Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%"

Esben Edvardsen
7 år siden
Visninger:

1 Sensurmal, eksamen sos 1000 h12 Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Bestått eksamen fordrer bestått karakter på oppgave 1 og på tre av oppgavene 2a-2e. Oppgave 1a. Vedlagt er utklipp fra en artikkel i Adresseavisen Ta utgangspunkt i relevante sosiologiske begreper og teorier, og drøft årsaker til de forskjellene som omtales i artikkelen. Sett som overskrift: Ulikhet i skoleprestasjoner. Hovedpoenget er sammenhengen mellom foreldres utdanning og barns skoleprestasjoner. Det pekes også på at disse forskjellene mellom ulike sosiale lag heller øker enn reduseres. Det er flere mulige utgangspunkt for drøftingen av dette. Teorier og begreper som kan være relevante er: Sosial mobilitet, der utdanningssystemet i noen grad kan sies å bidra til å opprettholde sosioøkonomiske ulikheter. Boudons skille mellom ulike teorier om utdanningsforskjeller: Verditeorien: utdanning tillegges ulik betydning i ulike sosiale lag, og dette avspeiles i sosialiseringen, i påvirkning fra oppvekstmiljøet og dermed også i motivasjon for skoleprestasjoner Kulturteorien: prestasjonsforskjeller mellom barn fra ulike sosiale lag, der kulturell deprivasjon gir lavere prestasjoner for barn fra lavstatusgrupper. Viktig her er at ulikheter i kulturell kapital gir ulike forutsetninger for å lykkes, jfr Bourdieu og hans påpekninger av dette. Habitusbegrepet er relevant her. Språklige forskjeller bør også trekkes inn, jfr Bernsteins teori om begrenset og utvidet kode. Sosial posisjons-teorien: utdanningsvalg og det å legge innsats i utdanning som rasjonelle beslutninger. Sentrale argumenter her er at det å satse på utdanning innebærer ulike kostnader og belønninger for ungdom fra ulike sosiale lag. Utdanning kan sees på som en økonomisk kostnad i forhold til å gå ut i arbeid. Utdanning ut over det som er vanlig i oppvekstmiljøet kan også innebære en form for «klassereise», der en statusmessig fjerner seg fra dette miljøet. Ulik kunnskap om arbeidsmarkedet og muligheter som følger med ulike typer utdanning kan også bidra til at valg om ikke å satse på skole og utdanning fremstår som rasjonelt I artikkelen pekes også på at «kunnskapsløftet» ser ut til å føre til økende forskjeller. En mulig forklaring er at når formell kunnskap vektlegges tyngre i skolen, fører det til at de sosiokulturelle forskjellene mellom elever med ulik bakgrunn slår sterkere ut. Både fordi elever fra familier med høyere utdanning «tar budskapet», og fordi de kan få støtte og hjelp i skolearbeidet hjemmefra.

2 Oppgave 1b. Vedlagt er et utklipp fra Forskning.no, som tar opp noen av de kulturelle utfordringene norske bedrifter møter når de etablerer seg i andre land. Kulturelle utfordringer av ulike typer kan bedrifter også møte når de skal samarbeide med virksomheter i utlandet. Gjør rede for sentrale teorier og funn om forskjeller mellom kulturer, og forklar hvordan slike forskjeller kan gjøre samarbeid over nasjonale grenser vanskelig. Sett som overskrift: Kulturforskjeller. Generelt kan en fremheve betydningen av kulturelle forskjeller som noe som vanskeliggjør kommunikasjon, og som også kan bidra til misforståelser og uenighet som bunner i ulike verdier, holdninger og normer. Særlig sentralt bidrag er Hofstedes undersøkelse av kulturelle hoveddimensjoner i 40 nasjoner, der han opprinnelig beskriver fire slike: (1)makt-distanse, (2)usikkerhets-unnvikelse, (3) individualisme kollektivisme, og (4) maskulinitetsorientering. Senere føyde han til en femte: langtids/fremtidsorientering (konfusiansk dynamisme). I besvarelsen bør alle disse dimensjonene forklares (jfr omtale i «Mennesker og samfunn» (s ). En bør også trekke inn utvidelsen og nyanseringen av Hofstede, slik dette gjøres i «Globe-prosjektet», der en finner frem til ni kulturdimensjoner: usikkerhetsunnvikelse, maktdistanse, institusjonell kollektivisme, gruppekollektivisme, individuell ytelsesorientering, pågåenhet (aggressivitet, konfronterende i sosiale relasjoner), kjønnsmessig likestilling, fremtidsorientering, humanorientering. Andre forhold som kan trekkes frem er Hall s beskrivelse av lavkontekst og høykontekstkulturer og hvordan en i ulike kulturer forholder seg til konteksten som rammer for kommunikasjon og som element i budskap. En annen kulturdimensjon (også fra Hall) er forskjellen mellom kulturer når det gjelder forholdet til tid, uttrykt som henholdsvis monokron og polykron tidsoppfatning. Oppgave 2a. Forklar hva som menes med sosial kapital. Forklar deretter hvordan sosial kapital kan komme til uttrykk på mikronivå, mesonivå og makronivå. Bourdieu sier at sosial kapital er summen av de faktiske eller potensielle ressurser som er knyttet til det å ha et varig nettverk av mer eller mindre institusjonaliserte relasjoner, preget av gjensidig kjennskap og anerkjennelse. Coleman sier at sosial kapital er: en ressurs som er forankret i en sosial struktur, som kan utnyttes av enkeltindividene, og som samtidig har en positiv effekt for den samme sosiale strukturen

3 Sosial kapital på individnivået: ressurser en får tilgang til gjennom ikke-formaliserte koblinger til andre mennesker. F.eks. i form av hjelp, støtte, informasjoner, anbefalinger o.a. Mye brukt eksempel: betydningen av sosial kapital på arbeidsmarkedet. Sosial kapital på systemnivå: kvaliteter som skapes i det uformelle nettet av relasjoner mellom individer, og som eksisterer på mesonivå (organisasjoner, bedrifter, lokalsamfunn), og på makronivå (samfunnet). Eksempler på virkninger på mesonivå: samhold, mobiliseringsevne, informasjonsutveksling, læring. Eksempler på samfunnsnivå: generalisert gjensidighet og tillit, som har betydning for evnen til samarbeid, konfliktnivå og som «smøremiddel» for økonomien. Oppgave 2b. Forklar disse begrepene fra klassisk sosiologi: anomi, fremmedgjøring, Gemeinschaft-Gesellschaft, legitim autoritet. Anomi (Durkheim): betegner en tilstand av opplevd rotløshet, normløshet og fremmedgjøring. Begrepet brukes også av Merton som forklaring på kriminalitet: manglende samsvar mellom samfunnsmessig verdsatte goder (f.eks. rikdom) og legale midler for å oppnå disse godene. Fremmedgjøring (Marx): Opplevelse av avstand og manglende identifikasjon med eget arbeid og resultatene av dette. Typisk for arbeidernes situasjon under kapitalismen. Begrepet kan også benyttes i en mer generell betydning. Gemeinschaft Gesellschaft (Tönnies). Gemeinschaft: en samfunnsform preget av tette bånd mellom mennesker. Gesellschaft: en samfunnsform preget av avgrensede og upersonlige relasjoner. Begrepene brukes gjerne som en beskrivelse på overgangen fra en rural til en urban livsform. Legitim autoritet (Weber): Legitimt herredømme, dvs at maktutøvelse aksepteres fordi den sees på som lovlig eller riktig. Weber skiller mellom tre typer: tradisjonell, karismatisk og rasjonell-legal. Oppgave 2c. Forklar først hva som menes med sosial kontroll. Forklar deretter hva som menes med en norm og gjør rede for ulike typer normer. Sosial kontroll: Menneskers kontroll av andres atferd, gjennom sosialisering, omgivelseskontroll (hvem en omgås), normer og sanksjoner. En kan skille mellom formell og uformell kontroll. Fire hovedtyper normer: Konvensjoner, skikk og bruk, påbud/forbud, formelle lover Oppgave 2d. Forklar hva som menes med en Gini-indeks og hva en slik indeks brukes til. Gjør deretter rede for ulike betydninger av begrepet fattigdom. Forklar til slutt hvordan en vanligvis måler fattigdom (lavinntekt) i Norge.

Gini-indeksen brukes som et samlemål for ulikhet i et samfunn, oftest i forhold til inntekt eller formue, Varierer mellom 0 (fullstendig likhet- alle har like mye ) og 1 (fullstendig ulikhet en har

4 Gini-indeksen brukes som et samlemål for ulikhet i et samfunn, oftest i forhold til inntekt eller formue, Varierer mellom 0 (fullstendig likhet- alle har like mye ) og 1 (fullstendig ulikhet en har alt). Ulike fattigdomsbegrep: absolutt fattigdom (objektiv fattigdom), subjektiv fattigdom, relativ fattigdom. I Norge benyttes vanligvis et relativt lavinntekts/fattigdomsbegrep = mindre enn 60 % av medianinntekten (regnet per forbruksenhet i husholdet). Dette er EU s definisjon. OECD bruker 50 %. Oppgave 2e. Forklar hva som menes med sekularisering. Gjør deretter rede for ulike utslag av sekulariseringen i det norske samfunnet. Sekularisering = verdsliggjøring, som innebærer at religionens stilling i samfunnet svekkes. Fire utslag av sekularisering: (1) synkende religiøsitet (færre troende, mindre oppslutning om sentrale troselementer), (2) privatisering av religion og religionsutøvelse (mindre synlig i det offentlige rom, «kompartmentalisering»), (3) institusjonell dekobling, dvs at kirkens innflytelse i andre deler av samfunnet og over samfunnsutviklingen blir svekket, (4) kirkeorganisasjonens alminneliggjøring, dvs at kirken blir mer lik resten av samfunnet, både mht organisering og synspunkter.

Like dokumenter

Svar på en av drøftingsoppgavene 1a - 1b, og på fire av de fem oppgavene 2a - 2e. Oppgave 1a-1b teller 50 %, hver av oppgavene 2a-2e teller 12,5 %.

Svar på en av drøftingsoppgavene 1a - 1b, og på fire av de fem oppgavene 2a - 2e. Oppgave 1a-1b teller 50 %, hver av oppgavene 2a-2e teller 12,5 %. Sensurveiledning SOS 1000 h 14 For å bestå eksamen må en ha bestått karakter (E eller bedre) på drøftingsoppgaven og på tre av kortoppgavene. Vektet gjennomsnittsverdi må også være minst E. Svar på en