Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2009"

Transkript

1 Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2009 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på alle oppgavene. I den andre delen av oppgaven skal kandidatene besvare én av tre gitte oppgaver. Sensorene skal sette separate karakterer på hver av de to hoveddelene, som så skal slås sammen til en endelig karakter. De to hoveddelene teller i utgangspunktet tilnærmet like mye. Hvis det er usikkerhet om hva som burde bli den endelige karakteren skal sensor legge mest vekt på del II. Hvis en kandidat stryker på en av hoveddelene, så skal kandidaten også stryke på eksamen som helhet, uavhengig av hvor godt kandidaten gjør det på den andre delen. Begrunnelsen for dette er at kandidaten da viser manglende kjennskap til pensum som helhet. De tre oppgavene under del I teller like mye. Hvis en kandidat ikke tilfredsstiller minimumskravene på to av de tre kortsvarsoppgavene, stryker kandidaten på del I, og dermed også på eksamen som helhet. En kandidat kan imidlertid bestå del I selv om kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene på én av oppgavene. Dette fordrer imidlertid at svarene på de to andre kortsvarsoppgavene samlet vurderes til karakteren D, eller bedre. Pensum: Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004 Balsvik og Solli (red): Introduksjon til samfunnsvitenskapene, Universitetsforlaget 2009.

2 Del I a) Gi en forklaring på hvorfor familien kan forstås som en av samfunnets basisinstitusjoner. Pensumreferanse: Grimen kap. 5 Besvarelsen bør inneholde en definisjon eller noe i retning av en idealtypisk beskrivelse av viktige trekk ved en basisinstitusjon. Grimen vektlegger at institusjonene består av varige, stabile samhandlingsmønstre, de berører de fleste samfunnsmedlemmer, de representerer komplementære rollesystemer, og de er viktige i forhold til ulike former for sosialisering, - de former våre liv og preger våre verdier. - Det er innenfor disse institusjonene vi lever våre liv. De viser også hen til en verdibasert begrunnelse slik at de sier noe viktig om moderne samfunns oppbygning og selvforståelse, de er altså ikke rene praktiske arrangementer rettet inn mot løsning av instrumentelle oppgaver. (s ) Videre bør besvarelsen fokusere på trekk ved familien som er viktige i forhold til å forstå den som basisinstitusjon. Det kan for eksempel være relevant å se på familiens funksjoner eller oppgaver i forhold til reproduksjon, sosialisering, affektivitet, intimitet og partikularistiske relasjoner. Gode besvarelser (A og B) bør se sammenhengen mellom begrepet basisinstitusjon og familie, og la framstillingen av familien formes av dette. De gode besvarelsene bør også kunne gi en relativt god teoretisk avgrensning av en basisinstitusjon. Besvarelser på C-nivå vil være svakere på de teoretiske avgrensningene av begrepene, og fokusere mer på deskriptive framstillinger av familien. Rent deskriptive eller commonsensiske beskrivelser av familien kan ikke regnes som bestått. Svake besvarelser (D-E) må altså inneholde noen elementer som knytter dette til basisinstitusjoner. Dette siste punktet må sensor forholde seg relativt strengt til fordi de fleste vil kunne si noe om familien.

3 b) Gi noen grunner for at det kan være svært vanskelig å oppnå begrunnet enighet om normative problemstillinger. Pensumreferanse: Grimen s Thorsen, i Balsvik/Solli s Grimen foreslår tre ulike typer forklaring for hvorfor det er vanskelig å komme til enighet om normative problemstillinger. Den første forklaringen er at normative standpunkter kun er uttrykk for subjektive følelser. Den andre forklaringen går ut på at normative argumenter kun brukes for å fremme personlige interesser. Begge disse forklaringene blir problematisert i pensum og i undervisning. Habermas sin diskursetikk blir blant annet brukt som svar på den andre typen forklaring. Den tredje forklaringen peker til Rawls, og hans tanke om dømmekraftens grenser. Man kan også svare på dette spørsmålet ved å vise til problemer med norm- og konsekvensargumentasjon. Thorsens diskusjon om hvordan verdiene frihet, likhet, og brorskap, må slipes opp mot hverandre, kan også brukes som utgangspunkt for å svare på problemstillingen. Det er et minimumskrav at kandidatene makter å gi en type forklaring for hvorfor det er vanskelig å oppnå enighet om normative problemstillinger, for eksempel ved å peke til egoisme- eller subjektivisme forklaringen. Gode besvarelser (C eller bedre) bør i tillegg enten problematisere disse forklaringene, eller gi en mer sofistikert forklaring som utviser dypere forståelse for normativargumentasjon og problemet med å komme til enighet.

4 c) Hva er vitenskapens etos? Forklar de normene Merton hevder utgjør kjernen i vitenskapens etos. Pensumreferanse: Grimen, s Merton, s Det er et minimumskrav kandidatene viser forståelse for at vitenskapens etos er et sett etiske retningslinjer som gjelder innad i forskerkollektivet, som fremmer samarbeid, effektiv kunnskapsproduksjon, og sikrer kvaliteten på forskningen. Gode besvarelser ( C ) bør kunne karakterisere Metons fire normer noenlunde korrekt. Sterke besvarelser (A og B) bør kunne gjøre grundigere rede for normsettet, kanskje ved å gi eksempler på hva som vil regnes som brudd på disse, eller ved å forklare hvordan den enkelte normen bidrar til å fremme samarbeid, effektiv kunnskapsproduksjon og kvalitetssikringsmekanismer. Hvis man gjør rede for Mitroffs kritikk av Merton, og betydningen av ambivalente normer, bør man belønnes for dette, selv om dette strengt tatt er utenfor det vi spør etter. Her er en kort oppsummering av de fire normene: Normen om universalisme: Vitenskapelige hypoteser, uansett hva deres opprinnelse måtte være, skal underkastes allerede etablerte upersonlige kriterier som er felles for alle forskere. Normen om kommunisme: Vitenskapelige kunnskaper er produkter av sosialt samspill og må gjøres tilgjengelige for forskersamfunnet, slik at metoder og resultater blir felleseie. Normen om desinteresse (uegennyttighet/upartiskhet): Forskeren skal bare la seg lede av en interesse for å finne fram til det som er vitenskapelig holdbart, og ikke fremme sin egen karriere, sitt eget fag, sine egne politiske oppfatninger, eller sin egen nasjon. Normen om organisert skeptisisme: Forskerkollektivet skal være et tvilskollektiv. Forskere har plikt til å kritisere hverandre offentlig hvis de mener det er grunn til det, og man har også plikt til å svare på begrunnede spørsmål og begrunnet kritikk.

5 Del II: Svar på én av disse oppgavene: a) Noen problemstillinger i samfunnsvitenskapelig forskning egner seg best til å bli belyst gjennom kvalitativ metode, og andre gjennom kvantitativ metode. Diskuter hvilke typer av problemstillinger som egner seg best innenfor de to ulike metodologiske tilnærmingene. Trekk inn eksempler fra pensum. Pensumreferanser: Grimen kap. 8, Christie: Serberleirene i Nord-Norge. Hellevik: Ungdommens verdisyn, Milgram: En atferdsstudie av lydighet. Wikan: Fattigdom som opplevelse og livskontekst En innfallsvinkel som kan være naturlig å velge her er en oversikt over viktige forskjeller mellom kvalitative og kvantitative forskningsopplegg. (Denne oversikten tar utgangspunkt i Grimens framstilling, og har vært presentert i forelesningen): Kvalitative opplegg Intensive Sikter mot forståelse i dybden Stor fleksibilitet Fortolkning (samtidig) Overførbarhet Kvantitative opplegg Ekstensive Sikter mot forståelse i bredden Liten fleksibilitet Opptelling (etter) Generalisering Med dette som utgangspunkt kan man vise at kvalitative og kvantitative undersøkelser vil ha ulike siktemål for forskningen. Dette bør så relateres til noen av de eksemplene som kommer til uttrykk i artiklene. Det er også mulig å formulere egne eksempler på problemstillinger eller trekke inn noe fra Grimen (men de som kan relatere på en god måte til artiklene, bør få uttelling for dette). I tillegg er det naturlig å trekke inn de metodene som knyttes til de ulike oppleggene: Feltstudier, intervju, observasjon; deltagende - ikke-deltagende, skjult - åpen, kildestudier, spørreskjema, eksperiment. En god besvarelse (A-B) bør vise god forståelse av viktige trekke ved kvalitativ og kvantitativ forskning. I dette ligger at de bør kunne utdype punktene i listen over og vise

6 hva som ligger bak begrepene. For eksempel bør de kunne si noe fornuftig om hva som ligger i begrepet generalisering med tanke på utvalg og statistisk representativitet, og hvordan dette er prinsipielt forskjellig fra den overføringsverdi (Grimen benytter uttrykket sosiologisk representativitet s.249) en kvalitativ undersøkelse kan ha. De bør også kunne problematisere og diskutere skillet mellom det kvalitative og kvantitative noe, og eventuelt gjengi noe av debatten og kritikken omkring de to tilnærmingene. Videre bør de kunne trekke inn de relevante artiklene på en fornuftig måte. En middels besvarelse (C) bør ha med mange av de nevnte momentene, men presentere en mindre dyptgripende forståelse av punktene over, mindre grad av problematisering og kritikk, og mindre kunnskap om artiklene. En svak besvarelse (D-E) vil mer skjematisk forholde seg til noen hovedtrekk. b) Gi en framstilling av metodologisk individualisme og kollektivisme (holisme). Diskuter deretter hvorvidt det er mulig å overskride disse posisjonene. Pensumreferanse: Grimen, kap. 9 og Willy Guneriussen: Individualisme eller holisme. Hos Grimen sies det innledningsvis at denne diskusjonen dreier seg om hva man bør henvise til når man forklarer sosiale fenomener, -enkeltindivider eller sosiale fenomener. Videre pekes det på at i individualisme går forklaringsretningen fra individer til sosiale fenomener, og i kollektivisme fra sosiale fenomener til sosiale fenomener og individer. Det gis også ulike begrunnelser for de ulike posisjonene, og det diskuteres muligheter for å overskride posisjonene. Videre presenteres moderate versjoner av både kollektivisme og individualisme. De to teoretikerne som benyttes av Grimen for å illustrere posisjonene, er Émile Durkheim og James Coleman (noen vil også nevne Adam Smith som trekkes inn i repetisjonsheftet), og gode besvarelser bør kunne beskrive noen eksempler på hvordan de to perspektivene kommer til uttrykk i forskningen. Metodologisk individualisme og kollektivisme diskuteres også kort i forhold til forklaringstyper hvor det understrekes at det ikke er noen absolutt sammenheng mellom metodologisk individualisme og formålsforklaringer, selv om det er en vanlig kobling.

7 Gode besvarelser vil kanskje komme inn på dette, og eventuelt vise hvilke andre forklaringstyper det er mulig å koble til individualismen. Til slutt i kapitlet drøftes også kort en del nyere teorier som har ambisjoner om å overskride motsetningen, slik som Bourdieu, Habermas og Giddens. Giddens er den som behandles mest utførlig. Gode besvarelser vil også få med at det her dreier seg om metodologisk individualisme og kollektivisme, og ikke en diskusjon av hva som eksisterer (ontologisk individualisme og kollektivisme). Samtidig er det klart at det i argumentene for og i mot de ulike posisjonene kommer til uttrykk påstander om hva som faktisk eksisterer, slik at dette glir noe over i hverandre. Artikkelen til Guneriussen legger hovedvekten på å diskutere hvordan begrepsskillet kommer til uttrykk hos sentrale teoretikere. Den egner seg dermed godt til å utdype den mer generelle, teoretiske behandlingen av samme problematikk hos Grimen. Her tas følgende temaer og teoretikere opp: Metodologisk individualisme og psykologiske forklaringer Karl Marx kritikk av individualisme og utilitarisme. Rasjonell handling og rasjonelle aktører. Emil Durkheim om aktører, strukturer og sosial tvang. Forholdet mellom individ og institusjon hos Talcott Parsons. Artikkelen avslutter med Giddens overskridende prosjekt. Muligheten av overskridelse trekkes også inn i behandlingen av de øvrige teoretikerne, men det er Giddens som gis den mest utførlige behandlingen som overskridelsesprosjekt. Her vektlegges struktur og handling som en dualitet. Han avviser dualismetenkernes behandling av handlings - og strukturdimensjonen som atskilte fenomener, og hevder at de må forstås som to sider av samme sak: Strukturer eksisterer kun gjennom handling, og handling er kun mulig gjennom strukturer. Men denne posisjonen problematiseres avslutningsvis i forhold til at strukturens reproduksjon blir avhengig av individenes fortolknings og meningsproduksjon og Giddens ender dermed opp i en individualistisk posisjon. Et minimumskrav til denne oppgaven må være at den kan gjengi på en noenlunde dekkende måte hva metodologisk individualisme og kollektivisme består i. En god

8 besvarelse (A og B) bør være i stand til å føre en diskusjon hvor mange av de punktene som nevnes over er med, og kunne relatere til Guneriussens artikkel på en relevant måte. En god besvarelse bør videre ha med noen viktige poenger angående forsøket på å overskride posisjonene, -gjerne med utgangspunkt i Giddens. Oppgaven kan jo besvares ved kun å ta utgangspunkt i Grimens behandling, men en god besvarelse som bare gjør dette, og ikke trekker inn Guneriussen, kan ikke få bedre enn C. c) Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene som er gjenstanden for forskningen. Drøft noen eksempler på forskning som er problematisk fra en forskningsetisk synsvinkel. Pensumreferanse: Grimen, s Fangen, i Balsvik/Solli, s Milgram, i Balsvik/Solli, s Oppgaven er formulert på en åpen måte, slik at en vurdering av studentens evne til å avgrense temaet (slik at det blir håndterbart) og studentens evne til å formulere interessante, presise problemstillinger, blir sentralt i forhold til hvordan man skal bruke karakterskalaen. Et minimumskrav innholdsmessig er at man makter å redegjøre for de normene og hensynene som er mest grunnleggende. I forelesningene ble de følgende normene fremhevet som grunnleggende: 1) Samfunnsforskeren må unngå å påføre personene som deltar i forskningen noen som helst form for skade. 2) Samfunnsforskeren må respektere forskningsobjektenes autonomi; deltakelsen i forskningen må være basert på fritt og informert samtykke. 3) Samfunnsforskeren må respektere forskningsobjektenes privatliv; som hovedregel må man unngå å offentliggjøre opplysninger som kan avsløre den personlige identiteten til dem man skriver om.

9 Gode besvarelser (C og bedre) må kunne drøfte og problematisere disse normene noe. I undervisningen ble dette gjort ved henvisning til artiklene til Fangen og Milgram. Milgrams lydighetseksperimenter kan for eksempel benyttes for å drøfte kravene om å unngå skade og å innhente informert samtykke. Fangens artikkel kan brukes for å problematisere kravene om informert samtykke og kravet om konfidensialitet. Sterke besvarelser (A-B) vil kanskje vise til ulike praktiske vanskeligheter med å innhente informert samtykke, enten i eksperimenter eller i kvalitativ forskning, og drøfte hvordan disse vanskelighetene best kan imøtekommes. Kravet om konfidensialitet kan for eksempel problematiseres og drøftes mer inngående ved å vise til forskningsetiske problemstillinger knyttet til forskning på kriminelle miljøer, og forskningsetiske problemstillinger knyttet til infiltrasjon som metode.

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2011 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen:

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2011 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen: Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2011 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2008 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2008 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2008 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på alle oppgavene. I den andre delen av oppgaven

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2010 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen:

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2010 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Overordnede instrukser for 6-timers eksamen: Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2010 Overordnede instrukser for 4-timers eksamen: Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på

Detaljer

Pensum: Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004

Pensum: Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004 Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2010 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på alle oppgavene. I den andre delen av oppgaven

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, V2014

Sensorveiledning SVEXFAC, V2014 Sensorveiledning SVEXFAC, V2014 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene

Detaljer

Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014

Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014 Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014 Plan for seminarundervisningen 1. Introduksjon til kurset/ faghistorie 1 2. Faghistorie 2 3. Menneskemodeller og rasjonalitet 4. Sosial orden

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 5 Forord... 13 DEL III FORSKNINGSOPPLEGG OG METODE... 15 Introduksjon... 17 Kvalitative vs. kvantitative metoder... 17 Kvalitative forskningsopplegg... 19 Kvantitative forskningsopplegg... 20 Eksemplene

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2011 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2011 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2011 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2013 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2013 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2013 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

ARBEIDSOPPGAVER, SVEXFAC VÅREN : Faghistorie

ARBEIDSOPPGAVER, SVEXFAC VÅREN : Faghistorie 1 ARBEIDSOPPGAVER, SVEXFAC VÅREN 2009 1: Faghistorie 1) Hva er et samfunnsfag? På hvilke måter skiller samfunnsvitenskapelige fag seg fra naturvitenskapelige og humanistiske fag? Diskuter ulike måter å

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC03, høsten 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC03, høsten 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Sensorveiledning SVEXFAC03, høsten 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen):

Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Sensorveiledning SVEXFAC, våren 2012 Overordnede instrukser for seminarvarianten (4-timers eksamen): Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av fire oppgaver, hvor kandidatene

Detaljer

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 01.12.17 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK 1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Regler for muntlig eksamen

Regler for muntlig eksamen Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Fagansvarlig: Eivind Grip Fjær (e.g.fjar@sosgeo.uio.no) Eksamen er i 3 deler. To er emneoppgaver som samlet skal telle 40% av endelig karakter, mens den siste delen

Detaljer

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn».

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn». SKRIFTLIG EKSAMEN SOS1001: SAMFUNNSTEORI SENSORVEILEDNING VÅREN 2014 BOKMÅL Oppgave 1, 2 og 3 teller likt (33,3 %) i karaktervurderingen. Merk at alle disse oppgavene kan besvares kort (ca. 3-4 sider per

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sensorveiledning SPED2020, vår 2019.

Sensorveiledning SPED2020, vår 2019. Sensorveiledning SPED2020, vår 2019. Kjære sensorer, Under finner dere sensorveiledning for eksamen på SPED2020 dette semesteret. Ved eventuelle spørsmål eller ønske om diskusjon relatert til sensur av

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19 5 Forord... 11 Innledning... 13 Bøkenes oppbygging... 13 Lesehjelp... 16 DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE......... 19 Introduksjon... 21 Samfunnsfilosofi: to klassikere og et tidløst tema...

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål.

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål. SOS1001 Sensurveiledning, høst 2018 Eksamensform: 5 dagers hjemmeeksamen. Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps-

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

Forslag til muntlige eksamensoppgaver Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes. Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for

Detaljer

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen. Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur

Detaljer

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen Sensorveiledning nasjonal deleksamen 10.05.2017 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

Tilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012.

Tilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012. 1 Tilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012. Rapporten er laget på grunnlag av følgende skriftlige informasjon fra ISS: 1. Pensumlister, eksamensoppgaver, emnebeskrivelser

Detaljer

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Sensurmal, eksamen sos 1000 h12 Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Bestått eksamen fordrer bestått karakter

Detaljer