Utklippet over dreier seg om en handlingsplan fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Transkript

1 SENSURVEILEDNING SOS 1000 Innføring i sosiologi, h17 Svar på en av de to drøftingsoppgavene i del I (1 a eller 1b) og på tre av de fire oppgavene i del II (2a- 2d). Oppgaven i del I teller 1/2, hver av oppgavene i del II teller 1/6. (Passelig lengde for hver av oppgavene i del II er 1-2 sider med normal skriftstørrelse) Del I Drøftingsoppgaver Oppgave 1a. Utklippet over dreier seg om en handlingsplan fra Justis- og beredskapsdepartementet. Sosial kontroll er et fenomen som i større eller mindre grad finnes overalt. Forklar hva sosial kontroll innebærer, årsaker til sosial kontroll, og hvordan sosial kontroll kan komme til uttrykk på ulike måter. Drøft deretter mulige årsaker til at den sosiale kontrollen varierer mellom ulike miljøer og folkegrupper. Benytt relevant sosiologisk teori og begreper. Sosial kontroll: Sosial kontroll utøves i interaksjonen mellom individer som aktørers bevisste forsøk på å kontrollere andre menneskers atferd, gjennom sosialisering, kontroll med omgivelsene/det sosiale livet, eller gjennom sanksjoner. Formell kontroll utøves av offisielle myndigheter, mens uformell kontroll utøves folk imellom. Det er den uformelle kontrollen som er mest omfattende og inngripende. Den formelle kontrollen dreier seg i hovedsak om forholdet til lover og bestemmelser, mens uformell kontroll kan dreie seg om «hele livet», Sosial kontroll har oftest kulturelt (verdimessig/normativt) opphav, dvs i synet på hva som er rett og galt, generelt, og for ulike kategorier av aktører. Det kan f.eks. være ulike normer for kvinner og menn. Sosial kontroll kan også ha opphav i maktrelasjoner, som mellom menn og kvinner, foreldre og barn, over- og underordnede, eller folk med høy og lav status. Sosial kontroll kan ha opphav i likhetsidealer (ikke skille seg ut/janteloven), eller i konkrete interesser på individ eller gruppenivå (f.eks. som beskrevet i Arbeiderkollektivet, der det å skille seg ut truer kollektivets fellesinteresser). Sosial kontroll på gruppenivå er særlig fremtredende i grupper som er i en minoritetsposisjon, eller opplever seg som truet av andre grupper eller av det omliggende samfunnet. 1

2 I noen grupper kan det oppleves som nødvendig å utøve sosial kontroll for å bevare egen posisjon, status eller ære, f.eks. når foreldre i noen etniske grupper opplever at de må kontrollere døtrenes atferd for ikke å miste ansikt. Sosial kontroll kan komme til uttrykk gjennom sanksjonering av ulike typer, som gjennom verbale utsagn (fra latterliggjøring til utskjelling), ikke-verbale signaler eller symbolbruk. Sosial kontroll kan også utøves i form av materielle sanksjoner, tvang eller bruk av vold. Utfrysing eller andre former for sosiale sanksjoner er også vanlig. Graden av sosial kontroll er avhengig av relasjonene mellom de som kontrollerer og den som kontrolleres. I en relasjon preget av ulikhet i makt kan kontrollen naturligvis ble mye sterkere enn i relasjoner preget av likhet. Sosial kontroll er også et meso-, eller gruppefenomen. Når det sosiale miljøet er tydelig avgrenset og tett, kan kontrollen bli svært sterk. Dette kan være tilfellet i et geografisk avgrenset samfunn («bygdedyret»), eller i en gruppering som på ulikt vis er skjermet fra samfunnet omkring. Eksempler er små religiøse grupper/sekter og etniske minoriteter. Typisk for slike avgrensede grupperinger er at «alle» er potensielle kontrollører og informanter. Her er det relevant å trekke inn begrep fra nettverksteori (åpne vs lukkede nettverk, tetthet, tilgjengelighet mm). Hvi en beveger seg opp på et makronivå, er det også tydelig at toleransen for annerledeshet varierer, og dermed også grobunnen for generell sosial kontroll. Typisk er at det kulturelle klimaet i store byer som regel er mer åpent for andre og uvante livsformer enn hva tilfellet er på mindre steder. Oppgave 1b Sammenlignet med andre land scorer Norge høyt i målinger av sosial kapital. Forklar hva sosial kapital er, hvordan sosial kapital kan måles, og hvorfor sosial kapital er en viktig ressurs både på mikro-, meso- og makronivå. Drøft også mulige sammenhenger mellom sosial kapital og sosioøkonomisk ulikhet. Bruk relevant sosiologisk teori og begreper. Sosial kapital kan defineres som ressurser som er tilgjengelige for enkeltindivider eller grupper gjennom relasjoner/nettverk. Eksempler er informasjonstilgang, hjelp og støtte, materielle goder osv. Et typisk område hvor dette er viktig, er i arbeidsmarkedet. Dette gjelder både når en søker jobber, og i utøvelsen av jobben. Hvor mye og hva slags sosial kapital den enkelte har tilgang til, er avhengig av hvem en har relasjoner til, hvor forpliktende disse relasjonene er, og hvor mye og hva slags ressurser relasjonspartnerne rår over. Sosial kapital kan også forstås som egenskaper/kvaliteter som skapes gjennom menneskers relasjoner til hverandre, og slik sett være en ressurs på systemnivå. Dette er relevant for organisasjoner, avdelinger, arbeidsgrupper, eller for lokalsamfunn, nærmiljøer o.a. Viktige kvaliteter kan være informasjonsspredning, samhold, kommunikasjon, kulturdanning, evne til mobilisering og innovasjon. 2

3 På samfunnsnivå kommer sosial kapital til uttrykk særlig gjennom det generelle tillitsnivået, som er viktig for økomomisk effektivitet og for integrasjon. Et viktig begrep er generalisert gjensidighet, som omtales bl.a. av Putnam. Samfunn med mye sosial kapital preges også av tillit til myndigheter og offentlige organisasjoner. Sammenlignet med mange andre land scorer de nordiske landene høyt i målinger av sosial kapital, og dette fremheves ofte som en forklaring på økonomisk effektivitet, vilje til økonomisk omfordeling og generell velstand. På samfunnsnivå måler en vanligvis sosial kapital gjennom spørreskjemaundersøkelser der en undersøker det generelle tillitsnivået. Sosial kapital kan ha betydning for økonomisk ulikhet fordi mennesker med mye sosial kapital i form av relasjoner til andre med innflytelse og penger har lettere tilgang til gode jobber. De får også lettere tilgang til kunnskap om investeringsmuligheter, finansiering mm. Med andre ord: når de som har mye ressurser støtter opp om hverandre, øker også ressursene i selvforsterkende spiraler. De som har få ressurser i sine nettverk (lite sosial kapital) får på sin side lite drahjelp og må i stor grad klare seg på egen hånd. Del II Kortoppgaver Oppgave 2a Tabellen nedenfor er hentet fra statsbudsjettet for 2018, og kan tolkes som et uttrykk for sekularisering. Forklar begrepet sekularisering og gjør rede for hvordan sekulariseringen på ulike måter kommer til uttrykk i det norske samfunnet. Sekularisering betyr verdsliggjøring og innebærer at religionen får en mindre betydningsfull plass i menneskers liv og i samfunnet. Fire sentrale uttrykk for sekularisering: Synkende religiøsitet: færre medlemmer i kirken og andre religiøse organisasjoner, mindre oppslutning om religiøse seremonier (dåp, konfirmasjon, giftemål), færre troende, færre kirkegjengere mm. Privatisering (kompartmentalisering): religion blir et privat anliggende og noe som er mindre synlig i det offentlige rom. Institusjonell dekobling: Redusert kirkelig innflytelse i samfunnet, både politisk og moralsk 3

4 Alminneliggjøring: Kirken (og andre religiøse organisasjoner) blir mer lik andre organisasjoner, blant annet som arbeidsplass og i synspunkter. Eksempel: kvinners plass i organisasjonen. Oppgave 2b Denne typen medieoppslag er ganske vanlige. Gjør rede for ulike metoder som brukes for å måle/kartlegge fattigdom, og gi en kort vurdering av hvor hensiktsmessige de ulike metodene er i dagens samfunn. Ulike forståelser/definisjoner av fattigdom: Absolutt fattigdom: at en mangler det som er nødvendig for å leve på en akseptabel måte: mat, klær, husly, utdanning, helsestell Subjektiv fattigdom: at en selv opplever seg som fattig. Typisk er at en da synes at en har mye mindre enn det andre har, eller det som en synes er rimelig. Relativ fattigdom: en måling av hvor mye en person/et hushold har av økonomiske midler i forhold til hva som er vanlig i samfunnet. I Norge brukes vanligvis Eus mål på 60% av medianinntekten (NB median, ikke gjennomsnitt) som lavinntektsgrense (fattigdomsgrense). Et annet mål er fra OECD som settes til 50% av medianen. I Norge er det vanlig å regne at folk har lavinntekt (er fattige) dersom de har inntekt under grensen i en sammenhengende periode på tre år eller mer. Et annet mål er mer statitisk eller administrativt: hvor mange som er mottakere av f.eks. sosialhjelp. Den viktigste diskusjonen her er hensiktsmessigheten/treffsikkerheten i det relative fattigdomsbegrepet, dels fordi nivået (50, 60%) kan diskuteres, dels fordi dette innebærer at lavinntektsgrensen stadig øker, etter hvert som det generelle inntektsnivået øker. Dvs at et inntektsnivå som var sett på som bra for noen år siden, i dag ligger under grensen. Et relevant alternativ er da å se på hvor stor inntekt som er nødvendig for å opprettholde et rimelig forbruksnivå, dvs mer av et absolutt fattigdomsbegrep. Statens institutt for forbruksforskning har utviklet et slikt minimumsbudsjett. Om en legger det til grunn, blir antallet «fattige» i Norge langt lavere enn om en bruker EU-grensen på 60 %. Oppgave 2c Utklippet nedenfor markerer at det er 500 år siden starten på den protestantiske kirkerevolusjonen. Max Weber viste hvordan protestantismen kom til å få stor betydning for den senere økonomiske utviklingen i Europa. Gjør rede for hovedlinjene i Webers resonnement. 4

5 Webers hovedverk om dette: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Webers problemstilling er hvorfor kapitalismen som økonomisk system oppstod i Europa for år siden. Hans hovedhypotese er at at dette kan forklares særlig ut fra den Calvinske varianten av protetstantismen og det som kalles predestinasjonslæren, dvs at den enkelte er forutbestemt til frelse eller fortapelse. Poenget er da at enkeltmenneskers søkte bekreftelse i sitt jordiske virke på at de var blant de utvalgte, og at et tegn på dette var at de lykkes i sin økonomiske virksomhet. Samtidig vektla protestantismen hardt arbeid og forsakelse, slik at rikdom ikke skulle brukes til privat luksus, men reinvesteres for ny vekst. På denne måten ble kaptalismen utviklet som et selvdrivende system, med ekspansjon og vekst som grunnleggende drivkrefter. Oppgave 2 d Gjør rede for en aktuell problemstilling fra selvvalgt pensum: Hva er det som tas opp, hva slags datagrunnlag er det som er benyttet, og hva er de viktigste konklusjonene? I denne oppgaven blir det lagt vekt på at en på en tydelig måte fremstiller den aktuelle problemstillingen: Hvilket tema er det som tas opp, og eventuelt hva som er begrunnelsen for at dette er interessant eller viktig. Videre må en få frem hvordan dette temaet er kartlagt/belyst gjennom data (empiri). Brukes spørreskjema, intervjuer, observasjoner eller foreliggende statistiske data? Til sist forventes også at en får frem de sentrale konklusjonene. 5