Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Transkript

1 Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO NODES Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation PhD-prosjekt: Konsekvenser av bokonsentrasjon for barn og unge i Place poverty and people poverty (Smith 1978) Individuelle ressurser Kollektive ressurser sterke svake sterke 1 2 svake Sosial ulikhet i by 1. Sosial ulikhet i by - hva vet vi? 2. Hva er problemet? 3. Hva kan gjøres? Hvordan forebygge og jevne ut? Størst sosial ulikhet i storbyene (mellom grupper) Størst romlig sosial ulikhet i storbyene (mellom områder) Hvorfor? Markeder har større innvirkning på fordeling og levekår i byene Befolkningssammensetningen 3 4 Segregasjon Fra det latinske segrare = (at)skille Anvendt på bosetting i by: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av byen Ulikhet mellom grupper Romlig atskillelse Begrepet brukes også på andre former for atskillelse, f.eks. kjønnssegregering i arbeidsmarkedet Segregasjon - hovedformer Sosio-økonomisk - etter gruppenes inntekt, yrke/klasse, utdanningsnivå mv.) Demografisk etter alder, husholdningstype, sivilstatus, kjønn Etnisk etter nasjonal bakgrunn, religion, språk (av og til fremdeles: rase : tvilsom) 5 6 1

2 Klassiske empiriske funn i segregasjonsforskningen. Etnisk segregasjon - klyngemønster Demografisk segregasjon - ringmønster Sosio-økonomisk segregasjon - sektormønster Kilde: Murdie 1969, i Kaplan m.fl. (2009) 7 Kilde: 8 Fattige barnefamilier Bydeler i Andel fattige barn 0-17 år. Vedvarende lavinntekt EU-skala. Gamle : 35,1 % Stovner: 20,5 % Vestre Aker: 3,6 % totalt: 14,4 % Kilde: speilet nr.2 juni Konsentrasjonsindeks for innvandrere etter opprinnelsesland, pr (Blom 2009). 12 2

3 Sosio-økonomisk segregasjon i Etnisk segregasjon i - den delte byen: historisk øst-vest-skille Moderat segregasjonsnivå Stabilt lite endring, tross økt sosial ulikhet Inntektsfordelingen: toppen drar ifra Unntak: indre øst hever seg, mens enkelte drabantbyer kommer svakere ut enn før Sosio-økonomisk segregasjon henger tett sammen med etnisk segregasjon Moderat etnisk segregasjon Relativt stabilt tross økt minoritetsandel Store variasjoner mellom minoritetsgruppene Områdene er flerkulturelle blanding av mange minoritetsgrupper Tydelig øst-vest dimensjon Flyttestrømmer fra indre by til ytre by øst/sør, og til omegnskommuner Sosial mobilitet blant minoritetene fører i relativt liten grad til geografisk mobilitet til høystatusområder (Wessel & Magnusson Turner 2013) Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? Har det noen betydning? Positivt: samhold, tilhørighet, lavere konfliktnivå, «like barn leker best» Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? (2) Negativt: avhenger av styrke, varighet, isolasjon, gruppe Nabolagseffekter bostedet påvirker individets muligheter (befolkning / institusjoner) Mangelfull integrasjon av minoriteter? På samfunnsnivå: truer samhold/social cohesion det å utsettes for «de andre» kan ha positiv verdi Nabolagseffekter sammenheng område og individ Hvilke mekanismer ligger bak sammenhengen? (The Black Box of neighbourhood effects) Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Utfall for individer = Avhengig variabel Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Mekanisme Prosesser som påvirker Black box Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Eks: arbeidsdeltakelse Eks: andel som ikke er i arbeid Eks: samhandling på lokale arenaer / utvikling av lokale normer Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individ- og husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse Kontrollert for individog husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse

4 Nabolagseffekter teorier Internt sosiale relasjoner i området: Sosialisering/læring Epidemisk/sosiale normer Sosiale nettverk Relativ deprivasjon Eksternt - relasjoner til omverdenen: Spatial mismatch Territoriell stigmatisering s vs oslobefolkningens vurdering av attraktivitet (Hansen og Brattbakk 2005) Lokale institusjonelle ressurser/omgivelser Fysiske omgivelser Majorstua Lamberts Trosterud Tøyen Holmlia Romsås 4 5 Svært attraktivt Medieskapt negativt omdømme? Aftenposten og Dagbladet om Romsås : 70 % negativt, 22 % positivt (Gakkestad Hovedoppgave) Andel av beboere som mener deres sted er positivt eller negativt omtalt i media: Holmlia: + 8 / - 41 Romsås: + 11 / - 56 Lambertseter: + 47 / - 3 Tøyen-Grønland: + 21 / - 18 Majorstua: + 58 / Hvordan forebygge og jevne ut? Motvirke segregasjon Markedene: Byplanlegging - lokalisering av institusjoner Boligpolitikk Social mix policies Individer og grupper: Den generelle velferdspolitikken Områdetiltak: Sørge for å gjøre de mest utsatte områdene så attraktive som mulig Hva betyr byplanlegging og boligutbygging? Faktorer som har dempet segregasjonen i : Blandede boligtyper og bygningstyper særlig i øst Gentrifisering i indre øst Fremover: Bygge tettere og mer blandet i vest Mer kommunale boliger i vest Mer enebolig/ høy kvalitet på leiligheter i øst Lokalisere «positive» institusjoner i øst kultur, utdanning, idrett osv

5 Boligpolitikk og -marked Bygge flere boliger Flere kommunale boliger Ikke-kommersielle utleieboliger Redusere finansielle forskjeller mellom disposisjonsformene eie/leie 25 Bøte på konsekvensene av segregasjon Universelle velferdsordninger Å ha jobb Områdebaserte tiltak/lokale tiltak - fysisk og sosialt gode oppvekstvilkår skole!! arbeidsmarked engasjement for nærmiljø (= trivsel) lokal mobilisering frivillige organisasjoner Suksesskriterier: både fysisk og sosialt - helhetlig, over tid, involvere beboerne, på sikt gå inn i ordinær virksomhet 26 Hvordan utjevne? Utjevne sosial ulikhet mellom grupper - Velferdsordninger generelle og selektive - Omfordeling via skattesystemet Utjevne romlig sosial ulikhet mellom områder - By- og arealplanlegging bypolitikk: bolig, samferdsel, lokalisering, næringsutvikling, stedsutvikling - «Social mix policies» - Områdeprogrammer (Handlingsprogrammet for indre øst og Groruddalen) 27 5