Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Transkript

1 Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016

2 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om den gode by? Byen som et felles, universelt gode og en felles arena Medborgerskap Byens grunnleggende mangfold Hverdagslivet og dets arenaer Et normativt ideal om byliv

3 Levekår og det gode liv Levekår er et viktig individuelt og samfunnsmessig mål for mulighetene til å ha det godt Indikatorer: materiell standard, helse, bomiljø, fritidsaktiviteter, arbeidsmarkedet, sosial kontakt, inntekt og arbeidsmiljø Politikken kan bidra til at flest mulig oppnår et godt liv - Hvordan kan byplanleggingen det? - Strukturelle og kontekstuelle virkemidler - Visjoner og bærekraftsmål - Samarbeid: offentlig-privat-sivilsamfunn, interkommunalt og flernivå

4 Kan «den gode by» være delt? Ulik tilgang til ressurser Segregasjon Gentrifisering Aldersmessig

5 Kan den gode by være privatisert?

6 Helhetlig by- og boligplanlegging Nye samfunnsutfordringer (komplekse utfordringer krever komplekse/helhetlige løsninger) Kvaliteter i byplanleggingen handler om byplangrep rettet mot fysisk utforming, miljøhensyn og sosiale trivselsfaktorer (f.eks. blågrønn struktur og sosiale møteplasser) i nærmiljøet og i byen som helhet Kommunens handlingsrom er knyttet til rollen som samfunnsutvikler og planmyndighet (og som grunneier)

7 Faktorer i helhetlig boligplanlegging Kilde: Barlindhaug m.fl. 2015, tabell 2.1

8 Byen og folkehelsefaktorer (WHO Europa 2012) Transport Trafikksikkerhet Bolig og byplanlegging Grønne lunger Nabolag og fasiliteter Luftforurensning Kriminalitet/ trygghet Miljø og klima: utsatthet for katastrofer

9 Kompakt byutvikling (Sandkjær Hanssen m.fl. 2015) Tett bebyggelse innenfor tettstedsgrensen (fortetting) Bevaring av «markagrense» Redusert energibruk og utslippsreduksjon fra transport, gjennom satsing på kollektivtransport, sykkel og gange Redusert energiforbruk fra bygg En mangfoldig, funksjonsblandet og levende by

10 Kompakt byutvikling: nasjonalt mål for regional og lokal utvikling Nasjonalt mål for byutvikling siden 1990-tallet Begrunnelse: kompakt = bærekraftig Nasjonale planinstrumenter har styrket målet: vekst ved fortetting rundt trafikk-knutepunkt Samfunns- og arealplanlegging er den viktigste metoden

11 Kompakt byutvikling for bærekraftige byer Hvordan kan kompakt byutvikling ivareta samtlige bærekraftdimensjoner? Kvalitet i bomiljøer Inkluderende bymiljøer Blågrønne byer Robusthet Aktiviserende og helsefremmende by- og bomiljø

12 Styringslogikker (Sandkjær Hanssen m.fl. 2015) Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, styring gjennom plan Folkevalgte bestemmer rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL av 1985 åpnet for innsending av private planer Utbygger-initiert utvikling: Flertallet av reguleringsplanene Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen som forhandling mellom kommune og utbygger

13 Betingelser for samspill mellom styringslogikker Vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring og mer bruk av planinstrumenter Politikere må sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging gjennom å stå fast ved overordnede planer Konkretisering av politiske mål i juridisk bindende planbestemmelser Politisk styring av utformingen kan være nødvendig

14 Medvirkning i byutvikling Lav grad av medvirkning utover lovens minstekrav Sentrale vedtak i planleggingen er ofte fattet før den offentlige høringen der sivilbefolkningen inviteres inn Manglende tilfredshet med muligheter til å påvirke i mange kommuner (Klaussen m.fl. 2013) - Fra passiv møtearrangering til proaktivitet for mangfoldig deltakelse Planverktøy (f.eks.) - Sosiokulturelle stedsanalyser - Barnetråkk og folketråkk

15 Medskaping i byutvikling

16 Kommunens handlingsrom Til tross for forhandling og utbygger-initiert byutvikling er det til sist kommunen som bestemmer Kommunens handlingsrom ligger i PBLs bestemmelser og i at kommunen kan vedta retningsgivende normer Samarbeid Overordnet helhetlig planlegging gjennom strategi- og planutvikling, planverktøy En viktig utfordring for helhetlig byutvikling er flernivåstyring

17 CIENS frokostseminar onsdag 11. mai, kl 08:30-10:00 Knutepunktutvikling i Østlandsregionen - lokal byutvikling, regional samordning eller statlig premissgiving? Sted: CIENS toppsenter, Forskningsparken. -

18 FNs barnekonvensjon og retten til byen FN-konvensjonen for barns rettigheter av 1989 portretterer barn som sosiale aktører som former sine identiteter, skaper og kommuniserer valide synspunkter om den sosiale verden, og har en rett til å delta i den Tre paragrafer er særlig viktig for barnevennlige byer: Handlinger til det beste for barnet, retten til å delta i den offentlige diskursen og retten til å delta i det offentlige rom Implementering på ulike beslutningsområder, men det lokale nivået er viktigst

19 UNICEF- En barnevennlig by garanterer retten til hver unge borger å: påvirke beslutninger som tas i byen sin uttrykke meningene de ønsker om byen sin delta i familie, lokalsamfunn og det sosiale livet motta grunnleggende tjenester slik som helsetjenester, utdanning og bolig trygt drikkevann og tilgang til sanitæranlegg bli beskyttet mot utnyttelse, vold og misbruk gå trygt i gatene på egenhånd møte venner og leke ha grønne steder der det er planter og dyr bo i et ikke-forurenset miljø delta i kulturelle og sosiale aktiviteter være en jevnbyrdig borger i byen sin med tilgang til alle tjenester uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, inntekt, kjønn eller funksjonsevne