HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
|
|
- David Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
2 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt biltransportens logikk By- og tettstedspredning Klimagassutslipp økt med 13 % siden 1991 En svak tendens til kompakt byutvikling Et lite knekkpunkt : 3% tettere Bosatte økt med 7 % siste 5 år, i sentrumsomr 18 % Men stor forskjell Byer over økt tetthet, økt kollektivandel Mindre omdisponering av dyrket mark i store byer Tettsteder og rurale områder henger etter Riksrevisjonen 2007: Arealutviklingen er ikke bærekraftig
3 Kompakt by- og stedsutvikling Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til jordbruk, rekreasjon, naturmangfold Klar grense mot omland Funksjonsblanding: handel, bo, service, kultur Fortetting innenfor tettstedsgrense Knutepunktsutvikling, kollektiv, sykkel og gange Mangfoldig, levende by Mer inkluderende by Redusert tidsbruk på transport Redusert energibruk og utslippsreduksjon (Co2, NOX) 10-min byen (5min)
4 Men dette gir ikke automatisk bærekraftige byer og steder. Hva må til?
5 Bymessig kvalitet Byrom, arkitektur Funksjonsblanding, handel Alle bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer med aktiviserende, helsefremmende omgivelser Boligkvalitet (minimumsstandarder) Hverdagsreisene kan gjøres til fots og på sykkel Stimulerer til en aktiv og helsefremmende hverdag - bedre folkehelsen i befolkningen Utjevning av helseforskjeller. Hvordan kan nye prosjekter og planlegging bedre skjevfordelingen av helse? Gode og inkluderende by- og stedsmiljøer Sikrer sosiale møteplasser og inkluderende urbane offentlige rom som favner barn, unge, voksne, eldre Bygger opp rundt sosial interaksjon, sosiale nettverk, medvirkning Blågrønne og klimarobuste byer og steder Tilgang til natur Karbonfri Biomangfold Tilpasset et klima i endring
6 Livsløpsperspektiv
7 Omfordelingsperspektiv
8 Bymessig kvalitet Byrom, arkitektur Funksjonsblanding, handel ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer med aktiviserende, helsefremmende omgivelser Boligkvalitet (minimumsstandarder) Hverdagsreisene kan gjøres til fots og på sykkel Stimulerer til en aktiv og helsefremmende hverdag - bedre folkehelsen i befolkningen Utjevning av helseforskjeller. Hvordan kan nye prosjekter og planlegging bedre skjevfordelingen av helse? Gode og inkluderende by- og stedsmiljøer Sikrer sosiale møteplasser og inkluderende urbane offentlige rom som favner barn, unge, voksne, eldre Bygger opp rundt sosial interaksjon, sosiale nettverk, medvirkning Blågrønne og klimarobuste byer og steder Tilgang til natur Karbonfri Biomangfold Tilpasset et klima i endring
9 Hvordan sikre dette når dagens samfunns- og arealplanlegging er en hybriditet av styringslogikker? Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre Påvirker forholdet mellom politikk, administrasjon og private utbyggingsaktører Hva er betingelsene for samspill (og god maktbalanse)? Hva må til for at balansen mellom disse logikkene fremskaffer en kvalitativt god byutvikling?
10 Forutsetninger 1. Politikerne 2. Administrasjon 3. Utbyggeraktører
11 Politikerne a) Krever vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter
12 b) Krever at politikerne holder seg til egne overordnede planer, for å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging «Administrasjonens fokus på gode uteoppholdsarealer, grønne arealer og byggehøyde kan skape konflikt med utbyggere som da henvender seg direkte til politikerne. Politisk evne til å følge opp langsiktige planer er viktig for å få til gode prosesser hvor grunnlaget for en balansert utvikling kan legges. (Planansvarlig) «Transformasjon fra mindre tette omgivelsestyper..til andre og tettere omgivelsestyper krever tydelig langsiktig og strategisk arbeid på flere nivåer over tid. Dette er krevende. Om man ikke får til det, vil ofte fortettingen føre til tiltetting og nedbygging av kvaliteter ved den eksisterende omgivelsestypen (Planansvarlig)
13 c) Krever konkretisering av politiske mål til juridisk bindende planbestemmelser
14 d) Krever det også økt politisk styring av utformingen? I byer ser vi stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom hvordan sikre at de er tilgjengelige og inkluderende for alle? Sterkere politiske føringer nødvendig (Dagbladet 10.8)
15 Administrasjonen (planleggerne) Profesjonsmakt- med et stort oversettingsansvar Vise lokalpolitikere styringspotensialet i planverktøyene Oversette faglige argument til politisk språk Sørge for at politikerne får eierskap til de overordnede planene de vedtar Involvere politikerne Forplikte politikerne God kommunal forhandlingsevne overfor utbyggere Anerkjenne at forhandlingskompetanse er viktig og styrke denne Samtidig ha respekt for markedslogikken hvor mye kan et prosjekt bære? Modeller for fordeling av utgifter ved opparbeidelse av en del kvaliteter (anleggsbidrag fra utbyggere til teknisk og grønn struktur) gir forutsigbarhet for utbyggere Evne til å samarbeide på tvers Plan, folkehelse, VAV, bosetting etc. Sektorer må sees i sammenheng (helhetlig perspektiv)
16 Utbyggere Stor definisjonsmakt som initiativtaker og planutformer, men tar også finansiell risiko Kan i større grad kreves å forholde seg til overordnede planer og hvordan prosjektet forholder seg til omgivelsene RIPP i Oslo: krav om stedsanalyse før bestilling av oppstartsmøte Hva er behovet for kvaliteter i området, hvordan bidrar prosjektet med kvaliteter til området? Opererer med begrepet «myndighetsrisiko» Kommuner som ikke er tydelige i sin planrolle, og uforutsigbare Kommuner som har lite effektive planprosesser Paraplyorganisasjonene Norsk Eiendom og Boligprodusentene Tar begge til orde for sterkere overordnede kommunale planer For å sikre forutsigbarhet for utbyggere (og innbyggere)
17 Hvem har makta? Forholdet mellom politikk, administrasjon og utbyggingsaktører er både formelt og fleksibelt PBL 2008 gir svært stort handlingsrom
18 Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
19 Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
20 Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
21 Takk for oppmerksomheten!
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN
KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA GeoForum, Lillestrøm, 28.11 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerPolitikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse)
Politikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse) Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Skien, 29.11.2016 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden
DetaljerKAN LOVEN FORBEDRES? GRO SANDKJÆR HANSSEN, NIBR
KAN LOVEN FORBEDRES? GRO SANDKJÆR HANSSEN, NIBR EVAPLAN2008 Et 4-årig forskningsbasert evalueringsprosjekt (2014-2018) Finansiert av DEMOSREG-programmet i NFR Vi spør: Hvorvidt, og eventuelt i hvilken
DetaljerMEDVIRKNING OG EVAPLAN 2008 KAN LOVEN FORBEDRES? GRO SANDKJÆR HANSSEN, NIBR
MEDVIRKNING OG EVAPLAN 2008 KAN LOVEN FORBEDRES? GRO SANDKJÆR HANSSEN, NIBR EVAPLAN2008 Et 4-årig forskningsbasert evalueringsprosjekt (2014-2018) Finansiert av DEMOSREG-programmet i NFR Vi spør: Hvorvidt,
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap
KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA SAMPLAN, 8.mars 2017 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerSamfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning Spørsmål Hvordan kan regionalt folkevalgt nivå innta en mer strategisk
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerKAN PLANLOVEN FORBEDRES? INNSPILL TIL EVALUERING G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N O G N I L S A A R S Æ T H E R, 9.2.2015
KAN PLANLOVEN FORBEDRES? INNSPILL TIL EVALUERING G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N O G N I L S A A R S Æ T H E R, 9.2.2015 VI STILLER SPØRSMÅLET: Hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen
DetaljerPlanlegging i endring: klarer planleggingen å håndtere stadig mer komplekse samfunnsproblemer?
Planlegging i endring: klarer planleggingen å håndtere stadig mer komplekse samfunnsproblemer? Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning Grunnlag «Håndtering av motstridende hensyn
DetaljerArealplanlegging og samferdselsutvikling i Stavangerregionen Mobilitetskonferansen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU
BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Arealplanlegging og samferdselsutvikling i Stavangerregionen Mobilitetskonferansen 21.3.2019 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU Hvorfor se storbyregioner under
DetaljerHvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017
Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017 Noen smakebiter Ti BUD FOR LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING 1. Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel
DetaljerHvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling
Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen KS 26. sept 2016 Fokus 1. Hva er en sosialt bærekraftig
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerRegionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017
Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk
DetaljerDen regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerDeltakelse og demokrati i planleggingsprosesser i Norge. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Deltakelse og demokrati i planleggingsprosesser i Norge Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Grunnlag Planleggingens demokratiske legitimitet Hviler på: Indirekte demokrati (representativt) - folkevalgte representanter
DetaljerKulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune
Kulturminner i by- & stedsutvikling Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerPlaner i kommunen om planhierarki og planarbeid.
Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Innlegg på kurs i samfunnsmedisin Oslo, 23. oktober 2018 Terje Pettersen Kommuneplanlegger i Moss kommune Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerOmrådereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering
ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerBærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerArealstrategi og dispensasjoner
Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerSamarbeid mellom by og omland for å skape regional vekst. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by- og regionforskning
Samarbeid mellom by og omland for å skape regional vekst Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by- og regionforskning Regional vekst krever villet handling «Vi vet at bedre samspill
DetaljerHvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerViktige by- og transportpolitiske mål: Hvilke rammer har vi for å nå dem? Hvilke utfordringer gir flernivådemokrati. motstridende styringssignaler?
Viktige by- og transportpolitiske mål: Hvilke rammer har vi for å nå dem? Hvilke utfordringer gir flernivådemokrati og statens mange motstridende styringssignaler? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Byen
DetaljerImplikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen
Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad By og regionforskningsinstituttet, NIBR, HiOA Utgangspunktet: Behov for regional retningsgivning,
DetaljerHvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?
BY-OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging? Hege Hofstad Nettverk for regional og kommunal planlegging, Bristol, 5. desember 2018 Hvorfor helhetlig
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerUttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.
O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerFoto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen
Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen Marianne Millstein By- og regionsforskningsinstituttet NIBR 5. September 2018 Fortetting og folkehelse Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller?
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerBERGEN NÆRINGSRÅD OM KPA KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BERGEN NÆRINGSRÅD OM KPA 02.05.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT NÆRINGSRÅDET VISER VEI På stiftelsesdag 17. november lyste Næringsrådet opp Skansen og lager Bergens vakreste nattevandring
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerVedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart
DetaljerLOF arkitekter, eidsberg.kommune.no. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU,
Den Hvordan regionale kan Viken samfunnsutviklerrollen gjøre en forskjell? LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 28.2.2019 Hvorfor regionreform? Skal si noe om: Reformens
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerPilotområder og nettverk byomforming
Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger
DetaljerHvilke følger får regionenes nye oppgaver og myndighet for kommunene? Hvordan kan pbl (2008) bedre ivareta den regionale samfunnsutviklerrollen?
Hvilke følger får regionenes nye oppgaver og myndighet for kommunene? Hvordan kan pbl (2008) bedre ivareta den regionale samfunnsutviklerrollen? 05.12.2018 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 29.11.2018
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerEt attraktivt & bærekraftig Vestfold
Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,
DetaljerForeløpige tanker fra EVAPLAN om foreslåtte lovendringer. Gro Sandkjær Hanssen,
Foreløpige tanker fra EVAPLAN om foreslåtte lovendringer Gro Sandkjær Hanssen, 7.12.2016 Vi undersøker hvorvidt intensjonene ved loven ivaretas i dagens planlegging Systematisk innhenting av ulike aktørgruppers
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Holmestrand, Hof og Sande september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA
DetaljerSamhandling og utvikling av byen og omlandet
Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerFylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen
Fylkeskommunenes muligheter til å styre areal- og transportutviklingen Nettverk for regional og kommunal planlegging Hotell Bristol, 6. desember 2017 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerRegional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerNye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten
DetaljerBARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU Begrunnelser Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerPlanlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov
Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,
DetaljerInnspill til strategier for jordvernet
Innspill til strategier for jordvernet Regional plan for arealbruk i Trøndelag (RPA) Anne Caroline Haugan Avdeling for plan og næring RPA: EN PLAN FOR HELE FYLKET Den første regionale planen for arealbruk
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerHva trenger de? Avhenger av oppgaver og ansvar. Tjenester: *Helse *Barnevern
Hva trenger de? Avhenger av oppgaver og ansvar Tjenester: *Helse *Barnevern Utfordringsbilde er ikke vesentlig endret 1. Stort behov for kommuneoverskridende samspill for eksempel mellom byomlandskommuner
DetaljerEVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
EVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Pbl (2008) Prosesslov Sektornøytral Felles arena: kobler
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for
DetaljerFylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 14. Februar 2018 Lone A. Høgda
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 14. Februar 2018 Lone A. Høgda Litt fakta om Troms 166 251 innbyggere Ett av de største fylkene i areal: 25 862 km² 24
DetaljerEFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»
EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» Bakgrunn Arealutvikling i knutepunkter bidrar til å redusere klimagassutslipp Planprosessene er krevende
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerOverordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerBærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.
Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen
DetaljerStedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.
Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018. lysbilde Sitat fra Regjeringen.no Å satse på stedsutvikling er viktig for å skape attraktive og levende lokalsamfunn for innbyggere,
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerRegional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
Detaljer