Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Transkript

1 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø i byer og tettsteder setter fokus på å utvikle byenes struktur, gode områder og møtesteder. Meldingen følges opp gjennom pilotprosjekter... Utfordring for store utbyggere og eiendomsutviklere: Mange miljø- og helseproblemer er konsentrert i byene og kan trolig løses med en annen politikk for byutvikling og bytransport. Dere kan bidra til mer miljøvennlige byer og gode lokalmiljøer. Hovedproblemet med vår tids byutvikling: stor byspredning og bilbasert arealbruk - som gir: stort areal- og energiforbruk, monotone bymiljøer samt: støy, luftforurensning og andre miljø- og helseproblemer Stor bilbruk hovedproblem - Mange tiltak må til for å redusere bilbruk i by, styring av arealbruken viktigst St.meld. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder (Stortinget våren 2002) Regjeringens mål og visjoner for byer og tettsteder: det gode livet i byer og tettsteder godt miljø, trygghet og helse for befolkningen gode forhold for næringsliv og verdiskaping Hovedbudskapet i meldingen kortversjonen: Fremtidens byer og tettsteder bør være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport Byen som møtested, sosial og kulturell arena parken, gaten og torget - byrommene St.meld. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Regjeringen trekker opp planprinsipper for den fysiske utvikling i byene, bl a: regional utvikling for hele byområdet, samt utvikling av delområder innenfor denne strukturen bedre utnytting av arealene; større tetthet og flere funksjoner mangfold kollektivtransport, sykkel og gange må prioriteres gode utemiljøer, byrom og møtesteder sikre blågrønne strukturer, grønne lunger og kulturmiljøer aktiviteter, gå og sykle som bidrag til bedre helse Grønn Byggallianse-sem okt

2 Det nye i meldingen og prinsippene er særlig: Kollektivtransporten som ryggrad i utbyggingsmønsteret Nye boliger og næring bør bygges innenfor byggesonen, framfor videre byspredning Samarbeid kommune - næringslivet om byutvikling St.meld. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Byene er allerede bygget, kan ny byutvikling bidra til å endre byen gradvis etter slike prinsipper og hvordan? Hovedutfordringer ved byutvikling og byomforming: å bruke endringskreftene til å utvikle miljøvennlige bystrukturer og områder i byen, (lokalisering av nye virksomheter, investering i bygg og infrastruktur) gradvis å endre byene til mer kollektivbasert arealbruk videreutvikle kvaliteter, tetthet og mangfold i byene; lokalmiljøer og steder med høy kvalitet å sikre at flere parter trekker sammen mot felles mål Pilotprosjekter kommuner, statlige myndigheter og næringslivet er invitert til pilotprosjekter og utprøving av virkemidler Byenes transformasjon må skje på to nivåer: Bystrukturnivå byområdet som helhet Metode: Samordnet ATP Prinsipiell bymodell Eksempler: - Kristiansand: bussmetro - Nord-Jæren: jern-/bybane - Oslo: banenett jern- T- trikk Områdenivå sentrum /bydel /knutepunkt lokalsamfunn Metode: Sentrums- og områdeutvikling i noder innenfor bystrukturen Eksempler: - Nedre Elvehavn, Trondheim - Bekkestua i Bærum Grønn Byggallianse-sem okt

3 Pilotprosjekter med miljøvennlig byutvikling Politisk forankring - St.meld. 23 Mål og utfordringer Utvikle gode eksempler på byutvikling - forbilder for kommuner, næringslivet og andre Utvikle nye og forpliktende samarbeidsformer på tvers av sektorer i offentlig forvaltning og spesielt med næringslivet Utvikle kunnskap, kompetanse og metoder Koordinere statlige interesser i byområder - flere departementer Utvikle statlige virkemidler og eventuelt overføre myndighet Fire temaer i pilotarbeidet 1 Miljøsoner 2 Utvikling og drift av bysentrum 3 Planlegging og organisering av byomforming 4 Næringsliv, miljøvennlig og helsebringende transport 1 Miljøsoner Med miljøsone menes et geografisk avgrenset område, for eksempel en miljøbelastet bydel eller område, der det er behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvaliteten. Miljøsoner kan være egnet i byområder som er spesielt belastet med miljøproblemer forårsaket av blant annet vegtrafikk. Miljøutfordringene må ses under ett, planer og tiltak må koordineres og gjennomføres i samarbeid mellom etater og næringsliv. Eksempel: Miljøsone i Groruddalen, Oslo - samarbeid kommune - staten Bedre miljø gjennom 8 hovedstrategier og 4 innsatsområder 2 Sentrumsutvikling Et mangfoldig, levende og trygt sentrum er kjernen og det viktigste møtestedet i en miljøvennlig by. Utfordringen er å få hele rekken av aktører; kommunen, gårdeiere og næringsliv, til å opptre samlet, innen planlegging og utvikling, drift og vedlikehold. Nye modeller for samordnet utvikling og forvaltning av sentrum skal drives fram i samarbeid mellom kommune, næringsliv og statlige etater der kommunen tar en ledende rolle. Eksempel: Sentrumsforvaltning i Drammen sentrum, forbedring og drift av byrom og tilrettelegge aktiviteter 3 Byomforming For å utvikle miljøvennlige byer trengs en mer effektiv arealutnytting, innenfor allerede utbygde byområder, samtidig som funksjonelt mangfold og fysiske kvaliteter må sikres i formingen av gode steder i byene. Planprosess og gjennomføring av byomforming, til dels på utbygget grunn innenfor bystrukturen, kan være tidkrevende og konfliktfylt. Pilotprosjekter skal bidra til å utvikle samordnet organisering, plan-legging og gjennomføring av byomforming og finne egnete planredskaper og organisasjonsformer. Kommunen må ha en ledende og koordinerende rolle i arbeidet. Grønn Byggallianse-sem okt

4 Eksempel: Urban Sjøfront daa tidligere havne- og industriområde, omforming til boliger, næring, service, kultur og rekreasjon Stavanger kommune Flere grunneiere og utbyggere 4 Næringsliv, miljøvennlig og helsebringende transport Næringslivet har et selvstendig ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger for sine produkter og tjenester, transport, bygninger og omgivelser. Næringslivet er en særlig viktig samarbeidspartner for å utvikle mer miljøvennlig transport i byene. Pilotprosjektene konsentreres om miljøvennlige arbeidsog tjenestereiser som alternativ til privatbilen. Samarbeid med Vegdirektoratet, prosjekt "Transport i by" Eksempel: SMART Kristiansand bedriftsidrettskretsen og fyrtårnsbedrifter, motivere til å sykle og gå til jobben og forebyggende helse ved daglige reiser Spesielt om byomforming Hovedmålet med pilotprosjekter er å få fram gode eksempler på byomforming, som tilfører byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer, funksjoner og kulturelle tilbud. Prosjektene skal vise hvordan god byplanlegging og effektive markeder kan bidra til bærekraftige løsninger. Delmål er å utvikle effektive organisasjonsmodeller, planredskaper og virkemidler for lettere å kunne gjennomføre omforming og fortetting på utbygget grunn innenfor bystrukturen. Flere hensyn må sikres ved omforming av byene: god kopling til kollektivtransport og knutepunkter høy fysisk kvalitet ved tett utbygging av bebyggelse og utemiljø, universell utforming og gode møtesteder mangfold av både boliger og tjenester, kulturelle og sosiale elementer effektiv gjennomføring og forutsigbarhet for både offentlige og private parter medvirkning og rettferdig fordeling av fordeler og ulemper blant utbyggere, grunneiere og naboer finansieringsmodeller for infrastruktur og fellestiltak Byer som deltar: Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø To eksempler på samarbeid kommune - næringsliv: Landmannstorget :tre kvartaler i Skien sentrum Samarbeidsavtale kommunen Byggholt Urban Sjøfront :fellesorganisasjon for flere grunneiere som Grønn Byggallianse-sem okt

5 samarbeider med Stavanger kommune om hele området Problemstillinger i arbeidet med byomforming 1. Hvordan drive prosesser som skaper felles forståelse for byutvikling og byomforming mellom kommunen (politikere og adm), næringsliv og publikum? - Visjon og hovedgrep for ønsket bystruktur og byutvikling - Hvor bør byomformingen, investeringene finne sted? - Konsensus om dette vil bidra til forutsigbarhet for utbyggere 2. Hvordan sikre gode områderettede planrammer? - Vi trenger helhet, kvalitet og mangfold i området - Vi trenger robuste fysiske løsninger, som legger til rette for generalitet og fleksibilitet i et skiftende marked 3. Hvordan utvikle gode samarbeidsformer mellom kommune og næringsliv i ulike faser av byomformingen? - Samarbeid med næringslivet utfordrer kommunen på nye arbeidsformer (pol og adm), en hovedkontakt i kommunen? - Samarbeid med kommunen utfordrer næringslivet på vilje til å se helhet og langsiktighet - Organisering, roller og ansvarsfordeling i ulike faser: overordnet plan, detaljplan, gjennomføring, drift 4. Hvordan kan statlig lokaliserings- og infrastruktur-politikk bidra til god lokal byutvikling og byomforming? - Dialog stat og kommune om kriterier for lokalisering og bruk av statlige eiendommer (arealer, bygninger, anlegg) - Investeringer i infrastruktur, nasjonale - lokale hensyn - Statlig vilje til å følge opp gode, lokale planer Hvordan kan store utbyggere bidra til miljøvennlige byer? A. Lokalisering og områdeplanlegging 1 Redusere areal- og energibruk 2 Stimulere miljøvennlig transport og mindre bilbruk 3 Stimulere mangfold, sosialt liv og god helse - Lokalisere seg mer sentralt og bygge konsentrert - Lokalisere nær kollektivtransport, stasjon/holdeplass - Høy kvalitet i fysiske omgivelser, universell utforming - Sikre grønnstruktur og kulturminner, lokal identitet - Tilrettelegge daglige servicetilbud, ulike funksjoner - Gode byrom og møtesteder i nærmiljøet Grønn Byggallianse-sem okt

6 - Gangveier, sykkelveier og sykkelparkering - Redusere antall parkeringsplasser for bil - Legge til rette for lokale bildeleordninger B. Utforming av bygg og valg av materialer Grønn Byggallianse-sem okt