Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet

Transkript

1 Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Anne Beate Tangen Trondheim 23. april

2 Bærekraftbegrepet 2

3 Bærekraft = attraksjonskraft 3

4 Byutvikling for mennesker 4

5 Vi trenger gode møteplasser 5

6 Legge til rette for fysisk aktivitet 6

7 Visjon: Norge universelt utformet i 2025 Visjon: Norge universelt utformet 2025

8 Friluftsliv - også i byer og tettsteder 8

9 Det verdifulle hverdagslandskapet 9

10 Bærekraftig byutvikling er bra for næringsutvikling 10

11 Klimautfordringen viktig i byutviklingen byutviklingen viktig for klima Framtidens byer: Hovedmål : å redusere klimagassutslipp og utvikle strategier for å møte klimaendringene. Delmål: bedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling 11

12 Innsatsområder Framtidens byer Bedre bymiljø framtidensbyer.no 12

13 Mål for arbeidet med bedre bymiljø Byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne Byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn Byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig 13

14 1. Sunn by Hva er Bedre bymiljø? 5 kriterier 2. Levende by 3. Gå-, sykkel og kollektivby 4. Byrom- og møteplassbyen 5. Blå-grønn by 14

15 2. Levende by Den tette attraktive byen å bo i og vokse opp i Den gode byen å oppholde seg i og bevege seg i og besøke Den pulserende byen for handel og kultur. God sammensetning av ulike typer arbeidsplasser og næringsvirksomhet Byutvikling fra historisk by til ny by. Opplevelsen av dynamikk, kompleksitet og det uforutsigbare 15 framtidensbyer.no

16 Arbeidet med areal- og transport i Framtidens byer Koblet opp mot større prosesser med belønningsordning, NTP, bypakker Enkeltprosjekter I klimasammenheng i byer: transport betydelig andel Utgangspunkt i kjente sammenhenger mht areal, transport og utslipp (faktagrunnlag) 16

17 Areal og transport Arealbruk er all transports mor Byspredning gir stort transportbehov Bredden Faget Debatt Illustrasjon: Skrible

18 Stadig mer bilbasert system Kø på veinettet Ny veikapasitet Overgang fra koll/g/s til bil Byspredning Bilavhengig lokalisering (bolig, næring, handel) Kø på veinettet Mer biltrafikk: - lengre reiser - høyere bilandel Transportøkonomisk institutt

19 Alternativ løsning finnes Kø på veinettet Styrking koll/g/s Restriksjoner på biltrafikk Styre arealutviklingen Overgang fra bil til koll/g/s Fortetting Koll/g/s-basert lokalisering (bolig, næring, handel) Mindre behov for vei Mer behov for koll/g/s Mindre biltrafikk - Kortere reiser - Lavere bilandel Transportøkonomisk institutt

20 Reisemåte etter lokalisering og kollektivtransporttilbud 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 7 % 13 % 23 % 22 % 18 % 17 % 17 % 24 % 33 % 22 % 42 % 58 % 54 % 60 % 69 % 85 % 61 % 68 % Kunders reise-måte til 49 kjøpesentre i Norge, Sverige og Danmark, vinteren 2006/7 30 % 20 % 10 % 0 % 45 % 35 % 29 % 24 % 22 % 15 % 8 % 9 % 22 % Koll. Bil G/S Sentralt Halvsentralt Eksternt All e Godt Middels Dårlig Godt Middels Dårlig Godt Dårlig Lokalisering Koll.tilbud

21 Føringer for arbeidet med areal og transport i byene Samordnet politikk for areal og transport (RPR): fortetting (forutsetning for kollektiv, gange, sykkel) Kjøpesenterpolitikk (unngå lokalisering store kjøpesentre utenfor sentrum) Boligpolitikk: Ja til å bygge tettere med kvalitet, ja til å bygge på gamle industritomter og ja til boligbygging langs kollektivknutepunkter rundt byene 21

22 Forslag til Nasjonal transportplan Trafikkveksten i byområdene må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på buss, bybane, trikk, metro, jernbane, gang- og sykkelveger Restriktive tiltak for biltrafikken Bypakker i de største byene

23 Transportetterspørselen er ikke konstant. Bilrestriktive tiltak som begrenset parkeringstilbud og køprising kan gi bilreiser som: Overføres til kollektiv Overføres til gange Overføres til sykkel Ikke foretas Kombineres med andre reiser Samkjøring Finner nye reisemål Trafikkveksten 23

24 Konsentrert arealbruk Arealbruken må bygge opp under miljøvennlige reisemidler og begrense behovet for transport med bil ved å lokalisere/fortette i: - Eksisterende bysentra - Kollektiv-akser og korridorer 24

25 Byregioner Jernbanen som ryggrad i kollektiv transport systemet

26 Restriktive tiltak for biltrafikken Køprising Parkeringsrestriksjoner Omgjøring til kollektivfelt 26

27 En ny generasjon bypakker Noen hovedelementer i en helhetlig avtalefestet bypakke kan være: Mål, virkemidler, investeringsbehov Organisering og avtaleverk mellom aktuelle parter En felles areal- og transportplan etter PBL for det funksjonelle byområdet basert på RPR for ATP Finansieringsløsninger bl.a. basert på bompenger/køprising. Både investering og drift av kollektiv- og sykkeltransporttilbudet må inngå Bilrestriktive tiltak

28 Parkering som virkemiddel Det pekes i flere sammenhenger på at: Det mest effektive tiltaket for å få folk til å ta buss fremfor bil til jobben er parkeringsrestriksjoner Ansatte tar bil om det er tilgjengelige parkeringsplasser Fjerning av gateparkering kan frigjøre store arealer Det mest effektive er kombinasjonen bilrestriktive tiltak og vesentlig heving av tilbudet for kollektivtrafikk, sykkel og gange Ikke mulig å oppnå vesentlige endringer uten å regulere biltrafikken

29 Parkeringspolitikk er komplekst Behov for en regional parkeringspolitikk i byområdene som tilpasses lokale forhold og forholdet mellom bysentrum og utenforliggende områder. Forholdet bysentrum - periferien. Forslag forrige NTP: hjemmel for kommunene å avgiftsbelegge privat parkering Må ta hensyn til kvaliteten på alternativt transporttilbud, eksisterende tilbudsvolum med mer Forholdet mellom langtids- og korttidsparkering (takster, tidsdifferensiering

30 Figur 5.15 Freiburg kombinerer parkeringshus og byboliger. Bygget fungerer samtidig som støyskjerm mot den stille sonen i sentrum. Utgangen fra parkeringshuset går direkte til gågate i det bilfrie sentrum. Terrasserte boliger på toppen av bygget og på bysiden gir høy arealutnytting. Foto: Gustav Nilsen

31 Sentrumsutvikling I Trondheim samarbeider næringslivet og kommunen sammen med Drammen for å utvikle en felles forståelse av dagens situasjon, utfordringer og aktuelle virkemidler. Det er nå politisk tilslutning for et organisert samarbeid. Norsk sentrumsutvikling og arbeidet med en BIDordning. Utprøving av BID for styrket næringsfellesskap i norske bysentra. Juridisk utredning og erfaringsinnhenting. 31

32 Shared Space blandet bruk GÅENDE, SYKLENDE, BIL- OG KOLLEKTRAFIKK DELER DET OFFENTLIGE BYROMMET Før Etter Illustrasjoner fra rapporten: Shared space. SVV/ Rambøll Nr

33 SHARED SPACE: Fra trafikkrom med regulering og trafikantadferd til oppholdsrom med øyekontakt og sosial adferd Høyere risiko gjør at alle tar hensyn til hverandre Forutsetter lav fart, maks 30km/t Få kanter, men andre visuelle markeringer Bykvalitet og estetisk oppgradering Før Framtidens byer Mulige nye prosjekter i Fredrikstad og Bærum Andre byer: Oslo, Asker, Horten, Bekkestua og Steinkjer (SVV) Nå Lyngby i Danmark - bygget om i 1996

34 De neste 30 årene Compact City, økt tetthet og kompleksitet setter høye krav til planprosesser og tilpassing av transportsystemet Helhetlige avtalefestede bypakker, pakkefinansiering Smart City Fortetting i grønne byer med korte avstander og god utnyttelse av infrastruktur, grønne vegger, grønne tak, kortreist