Samspel og styring for sosialt og kulturelt mangfald

Transkript

1 Samspel og styring for sosialt og kulturelt mangfald Plankonferansen i Hordaland, Bergen 26.oktober 2016 Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no

2 1. Velferdsstaten og sosial likhet utjevning for gode levekår Den universelle velferdsstaten og sosial bærekraft (Hofstad 2015) Robust forestilling om det hittils homogene Norge? Boligpolitikken deregulering av boligmarkedet Aksepterer vi sosioøkonomisk segregasjon i Norge? Levekårsutviklingen

3 Levekår og det gode liv Dahl, Bergsli & van der Wel (2014): Sosiale påvirkningsfaktorer og ulikhet i helse Måling av levekår Indikatorer: materiell standard, helse, bomiljø, fritidsaktiviteter, arbeidsmarkedet, sosial kontakt, inntekt og arbeidsmiljø Politikken kan bidra til at flest mulig oppnår et godt liv Den universelle velferdsstaten Kommunen som samfunnsutvikler og planmyndighet

4 2. Kommunen som samfunnsutvikler og planmyndighet Nyliberalisme Hybridisering av styringssystemene (Sandkjær Hanssen m.fl. 2015): Hierarkisk styringslogikk Markedsorientert gjennomføringsmodell Nettverks og forhandlingslogikk Kommunen bestemmer i siste instans Det politiske handlingsrommet politisk vilje og verdier

5 Fimreite et al. 2005, s. 23

6 Konkurranse og attraktivitet sosiale distinksjoner heller enn mangfold (Bergsli 2015) Den nyliberale dreiningen i steds og byutvikling Mangfold som instrument Områdebasert utvikling og inkludering Livskvalitet knyttet til livsstil Mangfold som karaktertrekk men også et normativt mål?

7 Fjordbyplanen Oslo Mangfold Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv.

8 «Det er ikke sikkert vi kan si at det er her vi skal få bomessig og kontormessig det største mangfoldet. Jeg tror vi skal... det blir fort litt sånn halvrike, pene mennesker. Men hele landet er jo stappfullt av det likevel». Sentral utvikler i Fjordbyutviklingen, intervju Kilde: OSU Utvikling AS

9 For det første har vi jo solgt veldig godt, da... Det er veldig interessant, fordi vi har gjort en studie på forhånd...og det er hva vi trodde. Og det har stemt ganske bra... Det første er en gruppe med, skal vi si, middelaldrende, [som] heller mot eldre mennesker, som har relativt god økonomi, som kanskje har en hytte eller to. Kanskje de har et sted i utlandet, til og med. Som vil bo litt urbant og lettvint. Ta heisen rett opp. Parkere i kjelleren. Ta toget inn. Tog til flyplassen. Kunne bevege seg rundt i byen. Nødvendigvis ikke ha bil en gang. Og det har stemt. Og så har vi sett på en del yngre mennesker som er... kanskje par... som... som har... til dels høyere utdannelse, god inntekt. Relativt god inntekt. Og som ønsker å bo urbant. Som [heller] kanskje ikke trenger bil. Det har stemt og så homoseksuelle, som er urbane mennesker, glad i design, glad i kultur og sånne ting. Det har også stemt. Så vi er... vi er veldig på sporet her altså. Og synes det er utrolig morsomt med den miksen vi har fått. Men vi går ikke akkurat ut og forteller det, jeg kan fortelle deg det, da, vi gjør ikke det, men det har klaffet helt, altså. Sentral utvikler i Fjordbyen, intervju

10 Tjuvholmen

11 Looking away (Harsh Mander, 2015, p.xxiii) «This extraordinary ability to not see what is in plain sight is central to the new society s project of exclusion. If we actively shared spaces schools, parks, cinemas, public transport with people who are socially and economically different from us, it would construct grounds for the possible fostering of understanding, emphaty, and even friendships across caste and class, which have all but evaporated. As the old adage goes, what the eye cannot see, the heart cannot or rather, need notgrieve».

12 Hvilke kvaliteter kan steds- og byplanleggingen fremme for at flest mulig oppnår et godt liv? Den sosiale dimensjonen i bærekraft (Hofstad 2015) Lik tilgang til samfunnsmessige goder Styrking av deltakelse Lik tilgang til tjenester og ressurser Utformingen av lokalsamfunnet Sosial samhørighet Et normativt ideal om byliv/ hverdagsliv (Young 2011) Kvaliteter i steds og byplanleggingen plangrep rettet mot fysisk utforming, miljøhensyn og sosiale trivselsfaktorer (f.eks. blågrønn struktur og sosiale møteplasser) i nærmiljøet og på stedet/ i byen som helhet

13 Helhetlig steds- og byplanlegging Nye samfunnsutfordringer krever komplekse/ helhetlige løsninger Treffer et geografisk utgangspunkt? à la den brede folkehelsepolitikken Jamfør bypolitikk, eller stedsutvikling Tverrsektorielt samarbeid og et integrert syn på bærekraft

14 Faktorer i helhetlig boligplanlegging Kilde: Barlindhaug m.fl. 2015, tabell 2.1

15 «Rurbanitet» -noen spørsmål Hvordan kan statlige retningslinjer om samordnet areal og transportplanlegging (kompakt utvikling) «oversettes» til småbyene? Vet vi nok om befolkningens livsstilspreferanser for å få til en vellykket stedsutvikling? Hvordan kan medvirkning gjøres reell når kommunen har få ressurser (kompetanse og penger)? Kan medskaping være en mulighet, og kan dugnad utvides til å få betydning i planleggingen? Kan de tette båndene som er mer definerende for mindre steder gjøre inkludering og integrering enklere?

16 Kilder f.v.: Bergsli, China daily/ Reuters, Oslobilder.no, visitoslo.no lde

17 Offentlig rom en arena for mangfold (Bodvar 2015) Motsetninger/spenninger Urbanitet og toleranse Fysisk rom som åsted for sosial og politisk miks Medborgerskap og demokratisk praksis Den offentlige sfære Kjerneverdier i offentlige rom 1. Behovet og nødvendigheten av å gå ut av den private sfæren 2. Personlig vekst 3. Demokratisk praksis og politikk 4. Solidaritet og samfunnsutvikling

18 Kvalitet i offentlig rom Perspektiver Livsløpsperspektiv Universalisme og medborgerfokus Levekår og livskvalitet (komfort) Folkehelse Designverktøy Universell utforming Overvåking og sikkerhet versus uformell subtil kontroll Grasrot appropriering, mikrosalg osv. versus full kommersialisering Planverktøy Sosio kulturell stedsanalyse Barne og ungdomstråkk og folketråkk

19 Mangfold også materielt/funksjonelt Det bygde landskap Mangfold kan føre til kreativitet og fornying Muligheter for ulik bruk, opplevelse og lesing av stedet Grupper versus universalisme, livsløpet, kulturelle praksiser Om ulike innbyggere får være med og forme stedet gir det større sjanse for forankring, bruk og stedsfølelse i bred forstand Léva urban design (basert i Stavanger): redusere gapet mellom befolkningen og planleggere

20 Byromsseminar i Nordland arrangert for 7.år på rad kunnskap/formidling og casearbeid bred forankring og deltakelse lærende nettverk + kontekst sensitivitet nordland

21 Urbanitet ruralitet overskridende grenser? Kilder f.v: grønnere Nørrebro, the coffee universe, Anne på landet, Vinjerock.no, nfk.no, adcouncil.org

22 Referanser Bergsli, H. (2015). Urban attractiveness and competitive policies in Oslo and Marseille. The waterfront as object of restructuring, culture led redevelopment and negotiation processes. (PhD), University of Oslo, Oslo. Bodnar, J. (2015). Reclaiming public space. Urban Studies (Sage Publications), 52(12), doi: / Dahl, E., Bergsli, H., & Wel, K. A. v. d. (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Oslo and Akershus College of Applied Sciences. Fimreite, A. L., Medalen, T., & Aars, J. (2005). By governance. In T. Medalen & A. L. Fimreite (Red.), Governance inorskestorbyer: mellom offentlig styring og privat initiativ (pp. 269 s. : ill.). Oslo: Scandinavian Academic Press. Hanssen, G. S., Hofstad, H., & Saglie, I. L. (Red.). (2015). Kompakt byutvikling : muligheter og utfordringer. Oslo: Universitetsforl. Hofstad, H. (2015). Folkehelse vitalisering av sosial bærekraft i kompakt byutvikling? I G.S. Hanssen, H. Hofstad, & I. L. Saglie (Red.), Kompakt byutvikling : muligheter og utfordringer. Oslo: Universitetsforl. Young, I. M. (2011). Justice and the politics of difference. Princeton, N.J.: Princeton University Press.