Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering.

Transkript

1 Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering Plankonferansen i Hordaland 1

2 Disposisjon: Levekår, helse og velferd. Prioritering av områder Konkrete plangrep Medvirkning Oppsummering 2

3 Levekårsrapportene: Levekårsrapporten 2008/ (under arbeid) Metode: Bergen kommune inndelt i 51 levekårssoner og viser hvordan befolkningen scorer i en rekke viktige levekårsvariabler. Bygger på statistikk fra SSB og innhentet kommunal statistikk. 3

4 Poenget med levekårsforskningen: Levekårsforskningen søker etter mønstre og systematikk i et mangold av menneskeliv. Er ulikhetene urettferdige eller bidrar de til et verdifullt mangfold? Dersom ulikhetene er uakseptable, hvem har i så fall ansvar for å gjøre noe med det? Er det mulig å gjøre noe? 4

5 Bakgrunn: Bystyret har i kommuneplanens samfunnsdel forutsatt at ulikheter i levekår skal motvirkes gjennom aktive tiltak. Lov om folkehelsearbeid gir kommunen i oppgave å holde oversikt over befolkningens helse, og faktorer som påvirker den. Kommunens Plan for folkehelse arbeid Aktiv by friske bergensere. Et av tiltakene er å Skaffe oversikt over helsetilstanden og de positive og negative faktorene som påvirker denne. Plan og bygningsloven. 1-1 Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 5

6 Levekår og velferd: Levekår definert gjennom objektive målbare indikatorer - Inntekt - Barnefattigdom - Sosialhjelp til unge - Barnevernstiltak - Barneflytting - Lav utdanning - Uførepensjon - Kommunalt tildelte boliger - Kriminalitet - Dødelighet Andre: Sykefravær Dødelighet Tannhelse Sosialt nettverk Språkvansker Leseferdigheter Frafall videregående skole BSBI 6

7 Velferd og livskvalitet forstått som: Å ha: Inntekter, bolig, arbeid, helse og utdanning Å være glad i: Gode naboer, familiekontakter, venner, nettverk, sosial kapital. Å være: Anseelse, politisk frihet og ressurser, kulturell identitet, tilhørighet og aktivitet (psykologiske, politiske og kulturelle behov og ønsker). Erik Allerdt /Maslows behovshierarki. Else Øyens velferdsteori. 7

8 I sum: Levekår, helse og velferd er et komplekst og sammensatt begrep og henger sammen med hverandre. Kommunen(det offentlige) er gjennom alle sine tjenester en viktig leverandør av goder og byrder til befolkningen. (Fremmer og hemmer velferd og helse) 8

9 Et område består av flere nærmiljø: Nærmiljøet kan sees som en ramme både for individuell og kollektiv atferd, og inneholder dermed et sett med muligheter og begrensninger. Nærmiljø som arena konstitueres av tre strukturer: - en materiell - en sosial - en organisatorisk Schifloe

10 Privat/offentlig samarbeid, etablert i 2004/2005 Avsluttes 2016/ sluttrapport 2017 Damsgård: Viktige grep: Broen, Markusplassen, Løvstien, Nygårdsparken, BSBI Tverrforbindelser 10

11 ekspertverksted: Ecocity-eksperter møter offentlige etater og lokalbefolkningen

12 Ny-Krohnborg oppvekst, kultur og idretts senter. 12

13 13

14 14

15 15

16 Småpudden! BSBI 16

17 Vi glemmer fort. BSBI 17

18 Nye horisonter! BSBI 18

19 Ytre Arna,- områdesatsing fra 2012

20 Ytre Arna 20

21 21

22

23 Samarbeid kommune / lokalbefolkning

24 Forbedret tilgjengelighet langs eksisterende traseer

25 Mulighetsanalyse (Asplan Viak)

26 Indre Laksevåg: Områdesatsing fra 2012 Strategisk planprogram( etter Oslomodellen) Fysiske retningslinjer med utbyggingstrinn Arealbruksformål Overordnet trafikksystem og teknisk infrastruktur Utnyttelsesgrad og etasjetall m.m. Om gjennomføring av utbygging med punkt økonomi, samhandling offentlig-privat og retningslinjer for saksbehandling. 26

27 Områdesatsingsområde er mindre enn planområdet, og det er etablert samarbeid med planmyndigheten i kommunen 27

28 Indre Laksevåg 28

29 Dugnad Ytre Arna

30 Etablering av Gnisten:

31 Ny parkour 31

32 Områdesatsing definert som: En helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område, der kommunen i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner vil arbeide for å styrke områdets fysiske standard og styrke beboeres og brukeres innflytelse på hverdagsliv og livsutfoldelse. Bomiljø, sosialt og fysisk opprustningsprogram vil være en sentral del av satsingen. 32

33 Medvirkning; S t o r Innsyn Informasj on G R A D A V I N N F Y T E L S E L i t e n Høring Dialog Deltakelse Medbestemmelse Selvstyrt L i t e n 33

34 Barnetråkkregistrering i områdene: 34

35 Arbeidsmetodikk: «Iterative prosesser»: Kommunens overordnede planer Tatt med til prosjektsøknad og kommunens videre planarbeid Presentert til befolkning/ beboere Diskutert i arbeidsgrupper Diskutert i sivilsamfunnet /dialog/verksteder

36 Organisering: 36

37 Verktøyene våre: Folkemøter Informasjonsmøter Planleggingsmøter Ulike former for verksted Befaringer Arbeidsgrupper Sosiale medier 37

38 Oppsummering: Levekårskartleggingen er et viktig premiss i byutviklingen/områdesatsingen I arbeidet er fokus på lokal befolkning og fysisk og sosialt miljø. Etablering av fellesarenaer. Brukermedvirkning også et pedagogisk prosjekt, motvirke frustrasjon og passivitet, fremme handlingskompetanse. Viktig spørsmål når vi evaluerer: Bidrar satsingen til mer velferd, bedre helse og økt livskvalitet? Får områdene nye fysiske kvaliteter og fornyet estetikk? Hva med omdømme? Takk for oppmerksomheten! 38