Kommunensektoren i en foranderlig verden

Transkript

1 Kommunensektoren i en foranderlig verden

2 absorbasjonsevne

3 Hva er dette?

4 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi Kommuneorganisering og regional organisering By- og tettstedsutvikling

5 Hva er egentlig forskjellen mellom kort og lang sikt?

6 Velkommen til CITY

7 Hva kan denne grafen lære oss? Befolkningsutviklingen i Oslo

8 Utfordringene kommunene har er de utfordringene Norge har

9 Bosnierne: suksesshistorien , kom, i dag Scorer høyt på alt, utdanning, inntekt, norskkunnskaper, arbeid og ikke minst: deltagelse i samfunnet ellers Bare 13 prosent av dem bor i Oslo

10 Finnes det en sammenheng mellom segregering og boligpolitikk? Markedsbasert boligpolitikk har løst mange problemer Men den løser ikke alle problemer Og en del av de problemene den ikke løser øker i omfang og alvor

11 Finnes det en sammenheng mellom segregering, boligpolitikk og arbeidsplasser? Bydel Groruds erfaring er at det er vanskelig å skape trygge og gode bomiljø når grupper som står utenfor arbeidslivet, med utfordringer knyttet til helse, bor i de samme boligmiljøene. I slike boligmiljø bor det både innvandrere og etnisk norske med levekårsutfordringer. Bydelen ser at det er utfordrende å få til en positiv utvikling i denne typen områder, ettersom de som har en positiv levekårsutvikling gjerne velger å flytte ut av området når de har mulighet for det. Grorud Bydel

12 Er boligprisene for lave eller er innbyggerne for fattige?

13 Hvis integrering er løsningen, hva er da verktøyene? Konsentrasjon spredning Segresjon Løs tilknytning i små enklaver Bounding Bridging selvhjulpne Avhengige

14 Hva er viktigst? Arbeid Bolig og et liv sammen med resten av samfunnet

15 Hvis sysselsetting en faller, hva skjer da? Arbeid

16 Næringsvekst?

17 Vekst i de seks største arbeidsmarkedsregionene Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner 1). Indeks. 1979= Stavanger Oslo Kristiansand Bergen Trondheim Sør-Østfold Resten av landet ) Inndeling etter Bhuller (2009) Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 kompetanse

19 Kunnskapsnæringene vokser mest i byene Årlig vekst i antall sysselsatte i kunnskapsnæringer 1) for de fem største byene 2). Indeks. 2008= De fem største byene Resten av landet ) Næringskode 62, 64, 66, 70, 71 og 72 2) Oslo, Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 kommuneøkonomi inntekter Utgifter Kommuneøkonomi

21 utgifter De man kan finansiere ved inntekter man selv kan dimensjonere De man ikke har kontroll over

22 pensjon Pensjonsreform trengs for å skape forutsigbare utgifter For å verne drift For å sikre kommuner som kan være kommuner med stort sett av oppgaver Drammen kommune

23 Kommuneorganisering og regional organisering Hva er hensikten med en kommunereform Flere oppgaver? Territoriell størrelse Verktøy for regionalisering Valgfrihet? Skal kommunene ha autonomi? Skal mer av planarbeidet gjennomføres av kommunene?

24 By- og tettstedsutvikling

25 Hva er en by? rom tid by

26 Hvordan kan vår byvekst innrettes slik at den bidrar til økt produktivitet? Nok funksjoner Nok folk

27 En by er en agglomerasjon En agglomerasjon er en term for å beskrive samlokalisering. Begrepet agglomerasjonseffekt er en beskrivelse på utbyttet av å være samlokalisert.

28 Noen vesentlige innsikter fra forskningen Forskningsfunn: Gjennomsnittslønnen er høyere i områder med høyt befolkning og høy befolkningstetthet. Årsaken er at arbeidsstyrken er mer produktiv i områder med høy befolkningstetthet og stor befolkning. Hvis det ikke fantes slike agglomerasjonseffekter ville det heller ikke eksistere byer (storbyer), sier Pierre-Philippe Combes. Combes et al. The identification of agglomeration economies. Journal of Economic Geography 11, (2011).

29 The identification of agglomeration economies. Combes et al average output per worker in the twenty most-productive metropolitan areas was two times larger than in the twenty leastproductive metropolitan areas, and more than one-half larger than the value for the median metropolitan area "

30 Men hvorfor og hvordan? Høyt utdannede søker til byer fordi byer gir dem av ulike årsaker det de vil ha Stort utvalg av relevante arbeidsplasser Rekreasjonstilbud, kultur etc Boligtilbud, varierte Sosiale og amorøse arenaer

31 Høyt utdannede utvikler mer kunnskap og kompetanse enn de allerede har i byer (etter at de er ankommet) spillovereffekter nettverkseffekter

32 Stort kjønnsmarked Kulturtilbud Kunsttilbud Likesinnede Anonymitet Valg av sosiale relasjoner Kvinner er vesentlig mer urbane enn menn

33 Konsumpsjon som drivkraft? Bysentrenes effekt på byvekst er primært gjennom lokalisering for næringseiendom offentlig og privat tjenesteyting Handel Service Kultur Opplevelsesøkonomi Internal turisme

34 Betyr skoler noe? Universiteter og høyskoler lager klynger og har mange spillovereffekter (se for eksempel Reve) Økte offentlige investeringer i skoler (offentlige) for barn og unge gir byvekst (Rappaport 1999) I Oslo registreres det på skoler som scorer godt at det endrer rekrutteringen til skolen ganske raskt.

35 Kan man måle effekten av en opera? Falck, Fritz, Heblich. The phantom of the opera: Cultural amenities, human capital, and regional economic growth. Labour economics. Vol 16. Issue Pages

36 En påstand: det er noe med byen som fysisk, kulturelt, sosialt og økonomisk rom som gir effekter Det betyr at måten vi utformer byen på må ta hensyn til a) At den blir attraktiv for de rette folka b) At den utformes slik at den blir en tilrettelegger for økt avkastning på humankapitalen a) Slik at spillovereffekter og nettverkseffekter lettere skapes

37 Den urbane kvalitetens effekt? Hvorfor drar ingen på ferie til Coventry?

38 Hva foreslo Faglig Råd for bærekraftig byutvikling? 1. Fortett eksisterende byer 2. sikre en varig byggegrense mot byenes viktigste natur- og friluftsområder 3. Belønne langsiktige strategier for bærekraftig trafikkavviklig 4. gjør byen gangbar 5. Byen må ha attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv 6. Fremme handel, kultur og næring i sentrum 7. samordne byplanlegging for klima, miljø og folkehelse 8. staten må ta mer ansvar og utøve mer styring av byregionene 9. Bedre offentlig tilrettelegging for boligbygging i by 10. stimulere boligprosjekter som bidrar til bærekraftig by

39 Et sentrum?

40

41 Lørenskog som mellomstor by Forutsetter: Koble sammen ulike områder til et bymessig felt. Men hva er et fornuftig bymessig felt?

42 Det store bildet

43 Det litt mindre bildet

44

45

46

47

48 I dag

49 I (overi)morgen?

50 Hvor mye betyr en hovedgate?

51 Landets beste stripe?

52 Et grunnleggende problem: vi blander for lite og vi passiviserer for mange arealer

53

54

55

56

57

58 Lørenskog som by Nok funksjoner Nok folk

59 Lørenskog i regionen?

60 Etter oljen? 166 kommuner

61 Byen/stedet 1960 utdanning bolig handel kultur industri

62 bolig Byen/stedet 2015 utdanning handel bolig bolig handel utdanning kultur industri handel bolig

63 Byen/stedet 2030? bolig utdanning handel bolig handel bolig utdanning handel Rekreasjon /idrett mm bolig kultur industri