Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv?"

Transkript

1 Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv? Folkehelsekonferansen i Buskerud, Storefjell, 4.mars 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO NODES Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation PhD-prosjekt: Konsekvenser av bokonsentrasjon for barn og unge i Oslo

2 Place poverty and people poverty Kollektive ressurser sterke svake Individuelle ressurser sterke 1 2 svake 3 4

3 1. Sosial ulikhet i by som eksempel - hva vet vi? 2. Hva er problemet? 3. Hva kan gjøres? Hvordan forebygge og jevne ut?

4 Sosial ulikhet i by Størst sosial ulikhet i storbyene (mellom grupper) Størst romlig sosial ulikhet i storbyene (mellom områder) Hvorfor? Markeder har større innvirkning på fordeling og levekår i byene Befolkningssammensetningen

5

6 Segregasjon Fra det latinske segrare = (at)skille Anvendt på bosetting i by: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av byen Ulikhet mellom grupper Romlig atskillelse Begrepet brukes også på andre former for atskillelse, f.eks. kjønnssegregering i arbeidsmarkedet

7 Segregasjon - hovedformer Sosio-økonomisk - etter gruppenes inntekt, yrke/klasse, utdanningsnivå mv.) Demografisk etter alder, husholdningstype, sivilstatus, kjønn Etnisk etter nasjonal bakgrunn, religion, språk (av og til fremdeles: rase : tvilsom)

8 Klassiske empiriske funn i segregasjonsforskningen. Etnisk segregasjon - klyngemønster Demografisk segregasjon - ringmønster Sosio-økonomisk segregasjon - sektormønster Kilde: Murdie 1969, i Kaplan m.fl. (2009)

9 Kilde:

10 Fattige barnefamilier Bydeler i Oslo Andel fattige barn 0-17 år. Vedvarende lavinntekt EU-skala. Gamle Oslo: 35,1 % Stovner: 20,5 % Vestre Aker: 3,6 % Oslo totalt: 14,4 % Kilde: Oslospeilet nr.2 juni 2012

11

12

13 Konsentrasjonsindeks for innvandrere etter opprinnelsesland, pr (Blom 2009).

14 Groruddalen Ammerud Rødtvedt-Kalbakken Romsås Vestli Stovner Hovseter Tonsenhagen Linderud-Veitvet Furuset Haugenstua Ellingsrud Lindeberg Trosterud-Haugerud Tveita Oppsal Manglerud Bøler-Bogerud Østensjøområdet Lambertseter Skullerud Mortensrud Holmlia Bjørndal Søndre Nordstrand

15 Økende differensiering drabantbyene imellom Noen få blir mer populære - gamle & nære Høye og sterkt økende boligpriser Gentrifiseringsprosesser Unge akademikere flytter inn Noen få utsettes for sterkere stigmatisering og svekket attraktivitet nye og fjerne Svakere økning i boligprisene Relativ nedgradering på sosioøkonomiske og sosiale indikatorer Økende andel etniske minoriteter

16 Sosio-økonomisk segregasjon i Oslo Oslo - den delte byen: historisk øst-vest-skille Moderat segregasjonsnivå Stabilt lite endring, tross økt sosial ulikhet Inntektsfordelingen: toppen drar ifra Unntak: indre øst hever seg, mens enkelte drabantbyer kommer svakere ut enn før Sosio-økonomisk segregasjon henger tett sammen med etnisk segregasjon

17 Etnisk segregasjon i Oslo Moderat etnisk segregasjon Relativt stabilt tross økt minoritetsandel Store variasjoner mellom minoritetsgruppene Områdene er flerkulturelle blanding av mange minoritetsgrupper Tydelig øst-vest dimensjon Flyttestrømmer fra indre by til ytre by øst/sør, og til omegnskommuner Sosial mobilitet blant minoritetene fører i relativt liten grad til geografisk mobilitet til høystatusområder

18 2. Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? Har det noen betydning? Positivt: samhold, tilhørighet, lavere konfliktnivå, «like barn leker best»

19 Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? (2) Negativt: avhenger av styrke, varighet, isolasjon, gruppe Nabolagseffekter bostedet påvirker individets muligheter (befolkning / institusjoner) Mangelfull integrasjon av minoriteter? På samfunnsnivå: truer samhold/social cohesion det å utsettes for «de andre» kan ha positiv verdi

20 Nabolagseffekter sammenheng område og individ Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individ- og husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse

21 Hvilke mekanismer ligger bak sammenhengen? (The Black Box of neighbourhood effects) Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Mekanisme Prosesser som påvirker Black box Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Eks: samhandling på lokale arenaer / utvikling av lokale normer Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individog husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse

22 Nabolagseffekter teorier Internt sosiale relasjoner i området: Sosialisering/læring Epidemisk/sosiale normer Sosiale nettverk Relativ deprivasjon Eksternt - relasjoner til omverdenen: Spatial mismatch Territoriell stigmatisering Lokale institusjonelle ressurser/omgivelser Fysiske omgivelser

23 Groruddalen Ammerud Rødtvedt-Kalbakken Romsås Vestli Stovner Hovseter Tonsenhagen Linderud-Veitvet Furuset Haugenstua Ellingsrud Lindeberg Trosterud-Haugerud Tveita Oppsal Manglerud Bøler-Bogerud Østensjøområdet Lambertseter Skullerud Mortensrud Holmlia Bjørndal Søndre Nordstrand

24 Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Beboernes vs Oslobefolkningens vurdering av attraktivitet Majorstua Lamberts Trosterud Tøyen Holmlia Romsås 4 5 Svært attraktivt

25

26 Medieskapt negativt omdømme? Aftenposten og Dagbladet om Romsås : 70 % negativt, 22 % positivt (Gakkestad Hovedoppgave) Andel av beboere som mener deres sted er positivt eller negativt omtalt i media: Holmlia: + 8 / - 41 Romsås: + 11 / - 56 Lambertseter: + 47 / - 3 Tøyen-Grønland: + 21 / - 18 Majorstua: + 58 / - 0

27 3. Hvordan forebygge og jevne ut? Motvirke segregasjon Markedene: Byplanlegging - lokalisering av institusjoner Boligpolitikk Social mix policies Individer og grupper: Den generelle velferdspolitikken Områdetiltak: Sørge for å gjøre de mest utsatte områdene så attraktive som mulig

28 Hva betyr byplanlegging og boligutbygging? Faktorer som har dempet segregasjonen i Oslo: Blandede boligtyper og bygningstyper særlig i øst Gentrifisering i indre øst Fremover: Bygge tettere og mer blandet i vest Mer kommunale boliger i vest Mer enebolig/ høy kvalitet på leiligheter i øst Lokalisere «positive» institusjoner i øst kultur, utdanning, idrett osv

29 Boligpolitikk og -marked Bygge flere boliger Flere kommunale boliger Ikke-kommersielle utleieboliger Redusere finansielle forskjeller mellom disposisjonsformene eie/leie

30 Bøte på konsekvensene av segregasjon Universelle velferdsordninger Å ha jobb Områdebaserte tiltak/lokale tiltak - fysisk og sosialt gode oppvekstvilkår skole!! arbeidsmarked engasjement for nærmiljø (= trivsel) lokal mobilisering frivillige organisasjoner Suksesskriterier: både fysisk og sosialt - helhetlig, over tid, involvere beboerne, på sikt gå inn i ordinær virksomhet

31 Andre fysiske tiltak Bedre boligstandard Gang- og sykkelveier Idretts- og svømmehaller Tilrettelegging for utendørs aktiviteter og friluftsliv (lysløyper, turstier, merking/skilting av stier, etc)

32 Place poverty and people poverty Kollektive ressurser sterke svake Individuelle ressurser sterke 1 2 svake 3 4

33 Hvordan utjevne? Utjevne sosial ulikhet mellom grupper - Velferdsordninger generelle og selektive - Omfordeling via skattesystemet Utjevne romlig sosial ulikhet mellom områder - By- og arealplanlegging bypolitikk: bolig, samferdsel, lokalisering, næringsutvikling, stedsutvikling - «Social mix policies» - Områdeprogrammer (Handlingsprogrammet for Oslo indre øst og Groruddalen)

34 Stedsutvikling Å bygge helsefremmende lokalsamfunn Fremme tilhørighet, samhold og trivsel, fysisk aktivitet og godt tjenestetilbud Sosiokulturelle stedsanalyser et nyttig virkemiddel - Fange opp befolkningens ønsker og behov for sitt sted - Stedsbruk, stedsbilder og stedsinteresser - Mobilisere lokale krefter og engasjement

35 KONKLUSJONER Arenapolitikk i Oslo er berettiget: Utjevningsmålene er ikke oppfylt Oslo skiller seg fra andre steder gjennom sin konsentrasjon av fattigdom; gjennom sin avvikende husholdningsstruktur og gjennom sitt kostnadsnivå Det fleksible arbeidsmarkedet i Oslo skaper nye utfordringer i boligpolitikken. Utrygghet er et komplekst og viktig problemfelt Argumentene ovenfor relaterer seg til en sosial dimensjon Arenapolitikk kan også legitimeres på et mer funksjonelt, praktisk plan: Byen er avhengig av en rekke grupper med lav og middels inntekt

36 IMPLIKASJON Målet om sosial utjevning kan ikke realiseres i Oslo hvis man ikke foretar en omlegging i boligpolitikken, hvor arenapolitikk vektlegges på bekostning av gruppepolitikk Uten en slik omlegging vil man heller ikke klare å redusere/forebygge nye problemer, for eksempel utrygghet Dagens selektive innretning kan føre til at byen fungerer dårligere som økonomisk system: Mangelfull boligpolitikk kan bidra til å svekke den økonomiske utviklingen

37 HVA KAN MAN GJØRE? Kommunalt og statlig nivå: Støtte/etablere institusjonelle aktører i leiemarkedet Statlig nivå: Redusere finansielle forskjeller mellom disposisjonsformer, fremfor alt leie og eie, i boligmarkedet

38 DE NYE ARELSTRATEGIENE EFFEKTIVITETSHENSYN Man kan redusere lokal deprivering, som på grunn av sin relasjonelle og komplekse karakter ikke kan takles gjennom tradisjonell sektorpolitikk (jf. lysbilde 4-5) Man får økt effekt av offentlige ressurser ved å konsentrere innsatsen fremfor å spre ressursene tynt utover Man kan mobilisere lokale ressurser

39 Er strategiene effektive dersom det ikke eksisterer nabolagseffekter? Eksistensen av nabolagseffekter er den viktigste begrunnelsen for arealstrategier, men de kan være effektive selv om slike effekter ikke eksisterer: Man kan oppnå en kritisk masse i ressursinnsatsen, man kan takle relasjonelle problemer og man kan få flere hender i arbeid (jf. forrige lysbilde) Men: Vurderinger av effektivitet er svært komplekse (se neste lysbilde)

40 ERFARINGER FRA BRUK AV OMRÅDEPROGRAMMENE Varierer enormt mye: avhengig av tid, sted, omfang, variasjon mv. Men: 1.Tverrsektoriell organisering har vist seg å være et viktig grep 2.Visse problemer kan reduseres eller holdes i sjakk 3.Stigmatiseringen er noen steder blitt redusert 4.Beboerne har ofte fått en sterkere stedsidentitet

41 PROBLEMER MED OMRÅDEPROGRAMMENE 1. Fordelingsproblemet rettferdighetsproblematikk 2. Forskyvningsproblemet levekårsproblemer kan forskyves til andre områder 3. Strukturproblemet har ingen effekt på strukturelle fattigdomsproblemer

42 Etnisk segregasjon klassisk antakelse om minoritetenes tilpasninger Kulturell assimilering (språk, identitet, tradisjoner, normer) er en ubønnhørlig prosess Strukturell assimilering (deltakelse i arbeidsmarkedet, utdanningssystemet, boligmarkedet) er en like ubønnhørlig prosess

43 MER OM ETNISK SEGREGASJON HVA VISER FORSKNINGEN FRA EUROPEISKE BYER? Assimileringstesen holder ikke mønsteret er mye mer variert: Avhenger av etnisk gruppe Avhenger av om gruppen har tidligere erfaringer fra storby Avhenger av gruppens sosio-økonomiske nivå (mange innvandrere i dag har høy inntekt og utdanning) Avhenger av hvilken periode gruppen innvandret Avhenger av grunnlaget for innvandring (jf. arbeidsinnvandrere, flyktninger mv)

44 Årsaker til etnisk segregasjon? Minoritetene har lavt sosio-økonomisk nivå, og derved små materielle ressurser Minoritetene diskrimineres av individer og husholdninger av grupper (jf. teorien om tipping point og white flight og white avoidance ) = Fokus på majoritetens tilpasning og flytting!! Disse to faktorene kan betegnes som ufrivillig segregering

45 Forts. årsaker til etnisk segregasjon? Minoritetene har behov for beskyttelse/trygghet Minoritetene har behov for gjensidig støtte, både økonomisk og sosialt Minoritetene søker å bevare sin kulturarv, sitt språk og/eller sin religion Minoritetene søker å oppnå politisk innflytelse/makt Minoritetene har ofte høyere toleranse for dårlige boforhold, samt spesielle boligpreferanser ❽Minoritetenes bevissthetsrom og mentale kart Disse faktorene kan betegnes frivillig segregering, eller kongregering på engelsk: congregation Vanskelig å skille de ulike årsaksforholdene fra hverandre!

46 Fire minoriteter i London Kartene er opprinnelig publisert av Ceri Peach (1998), gjengitt i Pacione 2005: Urban Geography)

47 Viking village i New York: en norsk minoritetsenklave. Eksempel på varetakelse av kulturarven. Kilde: Jonassen 1949: Cultural values in the ecology of an ethnic group. American Sociological Review

48 Segregasjonsmål 1 D-indeks (dissimilaritetsindeks): sammenligner to grupper, og angir hvor stor prosentandel av den ene gruppen som må flytte for at man skal ha helt jevn romlig fordeling av gruppene. Verdiene varierer fra 0 til 100, hvor: 0 = helt jevn fordeling av de to gruppene i alle områder 100 = de to gruppene bor helt adskilt i hver sine områder Eks: New York i 1980 D-indeks for svarte/hvite=72,8 I amerikanske studier, D-indeks (Massey & Denton 1993) under 30 = lav = moderat over 60 = høy

49 Segregasjonsmål 2 Vær forsiktig med sammenligning mellom byer fordi målet avhenger av: Geografisk nivå Hvordan grensene trekkes Tar ikke hensyn til gruppenes størrelse (Isolasjonsindeks)

50 ETNISK SEGREGASJON I OSLO (BLOM 2001) Segregasjonen av ikke-vestlige innvandrere har økt siden slutten av 1980-tallet Variasjoner fra gruppe til gruppe Spredning til ytre øst Innvandrernes materielle ressurser betyr sannsynligvis mest

51 Segregasjon mellom ikke vestlige innvandrere og etnisk norske i Oslo. Grunnkretsnivå. (Blom 2009). Andel immigranter Isolasjonsindeks D - indeks ,5 13,0 38, ,2 20,1 41, ,0 25,7 43, ,7 29,0 43, ,9 30,4 43, ,2 32,3 43, ,9 33,2 43,0

52 D-indekser for utvalgte befolkningsgrupper i Oslo, (Blom 2009)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Drabantbyene bedre enn sitt rykte?

Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sted og omdømme

Detaljer

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen Terje Wessel Innhold 1) Ulikhet og segregasjon: utviklingstrekk: o o o Næringsstruktur Innvandring Flytting 2) Boligpolitikk og planlegging Case: Oslo

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Innhold Segregasjon som offentlig anliggende Perspektiv på ulikhet og segregasjon

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Drabantbyene attraktivitet og muligheter

Drabantbyene attraktivitet og muligheter Drabantbyene attraktivitet og muligheter Thorbjørn Hansen, 1 22 drabantbyer i Oslo bygget 1955-1990 øst for sentrum 136 400 innbyggere, 27% av alle i Oslo Drabantbyene har lav og til dels synkende attraktivitet

Detaljer

Et godt liv i den kompakte byen?

Et godt liv i den kompakte byen? Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007

Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007 Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007 Utfordringer mål Norge skal bli verdens mest inkluderende land Ulempen med å innvandre skal ikke gå i

Detaljer

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 3. Desember 2013 Susanne Søholt Innvandringens bidrag til befolkningsveksten 2008

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Oppdraget: Hva er det som får innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til å bli boende i

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Boligens betydning i samfunnsutvikling og velferdspolitikk Tromsø 11.11.15., Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske

Detaljer

Segregering, mangfold og integrering. - med fokus på Oslos delbydeler og skolen

Segregering, mangfold og integrering. - med fokus på Oslos delbydeler og skolen Segregering, mangfold og integrering - med fokus på Oslos delbydeler og skolen Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-3-2014 Innhold 1 Innledning... 4 2 Segregering... 5 2.1 Innvandring og bosetting...

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Ledelsesutfordringer i områdeløft

Ledelsesutfordringer i områdeløft Ledelsesutfordringer i områdeløft Innovasjon Norges omstillingskonferanse 27.10.2010 Assisterende regiondirektør Tore Olsen Pran, Husbanken region øst 1. nov. 2010 1 Hvem er jeg? Bred erfaring fra offentlig

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Fagdag barnefattigdom Skien, 4.12.15, Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske samfunnet 2 Verdens beste boligstandard, men 130 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. 90

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Notater. Silje Vatne Pettersen. Bosettingsmønster og segregasjon i storbyregionene Ikke-vestlige innvandrere og grupper med høy og lav utdanning

Notater. Silje Vatne Pettersen. Bosettingsmønster og segregasjon i storbyregionene Ikke-vestlige innvandrere og grupper med høy og lav utdanning 2003/33 Notater 2003 Silje Vatne Pettersen Notater Bosettingsmønster og segregasjon i storbyregionene Ikke-vestlige innvandrere og grupper med høy og lav utdanning Utredninger til Storbymeldingen, del

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for

Detaljer

Han kjører E6.. Omdømme. Områdebasert bypolitikk utfordringer og muligheter. Norske drabantbyer i europeisk perspektiv 16.10.2014

Han kjører E6.. Omdømme. Områdebasert bypolitikk utfordringer og muligheter. Norske drabantbyer i europeisk perspektiv 16.10.2014 Områdeløft, Husbanken 16. okt 2014 Områdebasert bypolitikk utfordringer og muligheter Kan nabolaget styrkes og hvordan? Ingar Brattbakk, bygeograf /forsker Tidligere SINTEF Byggforsk, NIBR, UiO nå AFI/HIOA

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Ulik bakgrunn Felles framtid

Ulik bakgrunn Felles framtid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Ulik bakgrunn Felles framtid Uttalelse til Oslo SVs årsmøte 2010 om prinsipper

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Aadne Aasland Seniorforsker, NIBR Bygdesamling Fresvik, 10. mai 2012 Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og

Detaljer

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

ERFARINGER MED OMRÅDESATSING I EUROPA

ERFARINGER MED OMRÅDESATSING I EUROPA ERFARINGER MED OMRÅDESATSING I EUROPA I dette notatet vil vi trekke fram det vi mener er viktige europeiske erfaringene som er gjort, og se hva vi kan lære/dra nytte av i arbeidet med å lage HB sin strategi

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Levekår i Groruddalen

Levekår i Groruddalen Marjan Nadim Levekår i Groruddalen Marjan Nadim Levekår i Groruddalen Fafo-rapport 2008:27 Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-637-1 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Helena Ohlsson www.hel-o.com Omslag: Fafos Informasjonsavdeling

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.

Detaljer

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ Boligen i et folkehelse perspektiv - utviklingstrekk Alle skal bo godt og trygt Bolignød og sosial boligbygging Husbanken og boligkrav Universell utforming Eierlinjen Fra bolighygiene

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Kapasitets gruppe Bydel. Totalt Marienlyst B puh/m/a Marienlyst U 303 ferdig 2010 Marienlyst BU

Kapasitets gruppe Bydel. Totalt Marienlyst B puh/m/a Marienlyst U 303 ferdig 2010 Marienlyst BU økning knyttet til tidligere vedtatte prosjekter er lagt inn i tabellen. For er faktisk elevtall (GSI) angitt for hhv B og U spesifisert 2012 2016 2020 Bolteløkka B 1 4 16 448 358 348 12 midlertidig mottak

Detaljer

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om

Detaljer

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen?

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Folkehelsekonferansen 2014: Folkehelse i praktisk politikk 11. mars 2014 - Drammen Knut Vareide Regional utvikling Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

GUIDE FOR LIKEVERDIGE TJENESTER

GUIDE FOR LIKEVERDIGE TJENESTER GUIDE FOR LIKEVERDIGE TJENESTER INTRODUKSJON I SEKS MODULER Guiden skal bidra til at ledere og ansatte i kommunen kjenner til målene for arbeidet med likeverdige kommunale tjenester, 6 (+1) moduler om

Detaljer

INNHOLD. Hvem er vi? Hvordan arbeider vi? 5 Hva gjør vi i dag? 5 Hva gjør vi fremover? 8 Hvorfor gjør vi det?

INNHOLD. Hvem er vi? Hvordan arbeider vi? 5 Hva gjør vi i dag? 5 Hva gjør vi fremover? 8 Hvorfor gjør vi det? BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL DRIFTSPLAN 014 INNHOLD SAMMEN SKAPER VI ET TRYGT, AKTIVT OG ATTRAKTIVT NÆRMILJØ. Hvem er vi? Bakgrunn Vår visjon Hvordan arbeider vi? Samarbeidsplattform Våre verdier Våre fokusområder

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene?

Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene? Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene? 06.Mai 2014 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Programleder Mary

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Teorier og fortellinger om Oslo. Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt

Teorier og fortellinger om Oslo. Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Begreper vi tenker med Segregasjon, Ghetto «Hvit flukt» Segregasjon I betydningen «tvungen atskillelse av rasene», kjenner en fra

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Har jobbar, manglar folk og hus

Har jobbar, manglar folk og hus Har jobbar, manglar folk og hus - Om betydninga av å satse på bustadutvikling i distriktskommunar Trude Risnes - Kompetansesenter for distriktsutvikling Bustadmangel?? Her hjå oss??? Det har vore lite

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, 27.9.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Innhold Idealmodellen: Den kompakte,

Detaljer

Risiko blant unge boligeiere. En studie av utviklingen i gjeldsbelastning og boligkonsum blant unge eiere i storbyen

Risiko blant unge boligeiere. En studie av utviklingen i gjeldsbelastning og boligkonsum blant unge eiere i storbyen Risiko blant unge boligeiere En studie av utviklingen i gjeldsbelastning og boligkonsum blant unge eiere i storbyen Problemstilling: Har det skjedd store endringer i omfanget og fordelingen av risiko blant

Detaljer

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no Disposisjon Bakgrunn for «Boligen som integreringsarena for flyktninger» Boligen og nærmiljøets rolle for trivsel og integrering, eksemplet «Stolt beboer» (forløper til dette prosjektet) Bosetting: Politikk

Detaljer

Innledning. Målet med boka

Innledning. Målet med boka 0000 100670 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 11 Wednesday, September 22, 2010 12:21 PM Innledning Målet med boka Denne boka er først og fremst rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, men andre yrkesgrupper

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Kaféliv eller stor hage?

Kaféliv eller stor hage? Kaféliv eller stor hage? Et lite notat om boligpreferanser på 2000-tallet Anna Lindholm, 2013 Hvor og hvordan vil vi bo? Hvilke kvaliteter er avgjørende for hvor mennesker bor? Har befolkningen i Norge

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen)

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen) 1B 1 Frognerseteren () Mandag fredag Frognerseteren Skogen Holmenkollen Vettakollen Slemdal Vinderen Første 0547 0553 0558 0604 0608 0612 0618 0622 * 0630 avganger 0602 0608 0613 0619 0623 0627 0633 *

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer