Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv?

Transkript

1 Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv? Folkehelsekonferansen i Buskerud, Storefjell, 4.mars 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO NODES Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation PhD-prosjekt: Konsekvenser av bokonsentrasjon for barn og unge i Oslo

2 Place poverty and people poverty Kollektive ressurser sterke svake Individuelle ressurser sterke 1 2 svake 3 4

3 1. Sosial ulikhet i by som eksempel - hva vet vi? 2. Hva er problemet? 3. Hva kan gjøres? Hvordan forebygge og jevne ut?

4 Sosial ulikhet i by Størst sosial ulikhet i storbyene (mellom grupper) Størst romlig sosial ulikhet i storbyene (mellom områder) Hvorfor? Markeder har større innvirkning på fordeling og levekår i byene Befolkningssammensetningen

5

6 Segregasjon Fra det latinske segrare = (at)skille Anvendt på bosetting i by: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av byen Ulikhet mellom grupper Romlig atskillelse Begrepet brukes også på andre former for atskillelse, f.eks. kjønnssegregering i arbeidsmarkedet

7 Segregasjon - hovedformer Sosio-økonomisk - etter gruppenes inntekt, yrke/klasse, utdanningsnivå mv.) Demografisk etter alder, husholdningstype, sivilstatus, kjønn Etnisk etter nasjonal bakgrunn, religion, språk (av og til fremdeles: rase : tvilsom)

8 Klassiske empiriske funn i segregasjonsforskningen. Etnisk segregasjon - klyngemønster Demografisk segregasjon - ringmønster Sosio-økonomisk segregasjon - sektormønster Kilde: Murdie 1969, i Kaplan m.fl. (2009)

9 Kilde:

10 Fattige barnefamilier Bydeler i Oslo Andel fattige barn 0-17 år. Vedvarende lavinntekt EU-skala. Gamle Oslo: 35,1 % Stovner: 20,5 % Vestre Aker: 3,6 % Oslo totalt: 14,4 % Kilde: Oslospeilet nr.2 juni 2012

11

12

13 Konsentrasjonsindeks for innvandrere etter opprinnelsesland, pr (Blom 2009).

14 Groruddalen Ammerud Rødtvedt-Kalbakken Romsås Vestli Stovner Hovseter Tonsenhagen Linderud-Veitvet Furuset Haugenstua Ellingsrud Lindeberg Trosterud-Haugerud Tveita Oppsal Manglerud Bøler-Bogerud Østensjøområdet Lambertseter Skullerud Mortensrud Holmlia Bjørndal Søndre Nordstrand

15 Økende differensiering drabantbyene imellom Noen få blir mer populære - gamle & nære Høye og sterkt økende boligpriser Gentrifiseringsprosesser Unge akademikere flytter inn Noen få utsettes for sterkere stigmatisering og svekket attraktivitet nye og fjerne Svakere økning i boligprisene Relativ nedgradering på sosioøkonomiske og sosiale indikatorer Økende andel etniske minoriteter

16 Sosio-økonomisk segregasjon i Oslo Oslo - den delte byen: historisk øst-vest-skille Moderat segregasjonsnivå Stabilt lite endring, tross økt sosial ulikhet Inntektsfordelingen: toppen drar ifra Unntak: indre øst hever seg, mens enkelte drabantbyer kommer svakere ut enn før Sosio-økonomisk segregasjon henger tett sammen med etnisk segregasjon

17 Etnisk segregasjon i Oslo Moderat etnisk segregasjon Relativt stabilt tross økt minoritetsandel Store variasjoner mellom minoritetsgruppene Områdene er flerkulturelle blanding av mange minoritetsgrupper Tydelig øst-vest dimensjon Flyttestrømmer fra indre by til ytre by øst/sør, og til omegnskommuner Sosial mobilitet blant minoritetene fører i relativt liten grad til geografisk mobilitet til høystatusområder

18 2. Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? Har det noen betydning? Positivt: samhold, tilhørighet, lavere konfliktnivå, «like barn leker best»

19 Hvor problematisk er romlig sosial ulikhet i byer (segregasjon)? (2) Negativt: avhenger av styrke, varighet, isolasjon, gruppe Nabolagseffekter bostedet påvirker individets muligheter (befolkning / institusjoner) Mangelfull integrasjon av minoriteter? På samfunnsnivå: truer samhold/social cohesion det å utsettes for «de andre» kan ha positiv verdi

20 Nabolagseffekter sammenheng område og individ Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individ- og husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse

21 Hvilke mekanismer ligger bak sammenhengen? (The Black Box of neighbourhood effects) Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Mekanisme Prosesser som påvirker Black box Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Eks: samhandling på lokale arenaer / utvikling av lokale normer Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individog husholdskjennetegn = Uavhengige variable Eks: sosial bakgrunn / foreldres arbeidsdeltakelse

22 Nabolagseffekter teorier Internt sosiale relasjoner i området: Sosialisering/læring Epidemisk/sosiale normer Sosiale nettverk Relativ deprivasjon Eksternt - relasjoner til omverdenen: Spatial mismatch Territoriell stigmatisering Lokale institusjonelle ressurser/omgivelser Fysiske omgivelser

23 Groruddalen Ammerud Rødtvedt-Kalbakken Romsås Vestli Stovner Hovseter Tonsenhagen Linderud-Veitvet Furuset Haugenstua Ellingsrud Lindeberg Trosterud-Haugerud Tveita Oppsal Manglerud Bøler-Bogerud Østensjøområdet Lambertseter Skullerud Mortensrud Holmlia Bjørndal Søndre Nordstrand

24 Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Oslo Beboerne Beboernes vs Oslobefolkningens vurdering av attraktivitet Majorstua Lamberts Trosterud Tøyen Holmlia Romsås 4 5 Svært attraktivt

25

26 Medieskapt negativt omdømme? Aftenposten og Dagbladet om Romsås : 70 % negativt, 22 % positivt (Gakkestad Hovedoppgave) Andel av beboere som mener deres sted er positivt eller negativt omtalt i media: Holmlia: + 8 / - 41 Romsås: + 11 / - 56 Lambertseter: + 47 / - 3 Tøyen-Grønland: + 21 / - 18 Majorstua: + 58 / - 0

27 3. Hvordan forebygge og jevne ut? Motvirke segregasjon Markedene: Byplanlegging - lokalisering av institusjoner Boligpolitikk Social mix policies Individer og grupper: Den generelle velferdspolitikken Områdetiltak: Sørge for å gjøre de mest utsatte områdene så attraktive som mulig

28 Hva betyr byplanlegging og boligutbygging? Faktorer som har dempet segregasjonen i Oslo: Blandede boligtyper og bygningstyper særlig i øst Gentrifisering i indre øst Fremover: Bygge tettere og mer blandet i vest Mer kommunale boliger i vest Mer enebolig/ høy kvalitet på leiligheter i øst Lokalisere «positive» institusjoner i øst kultur, utdanning, idrett osv

29 Boligpolitikk og -marked Bygge flere boliger Flere kommunale boliger Ikke-kommersielle utleieboliger Redusere finansielle forskjeller mellom disposisjonsformene eie/leie

30 Bøte på konsekvensene av segregasjon Universelle velferdsordninger Å ha jobb Områdebaserte tiltak/lokale tiltak - fysisk og sosialt gode oppvekstvilkår skole!! arbeidsmarked engasjement for nærmiljø (= trivsel) lokal mobilisering frivillige organisasjoner Suksesskriterier: både fysisk og sosialt - helhetlig, over tid, involvere beboerne, på sikt gå inn i ordinær virksomhet

31 Andre fysiske tiltak Bedre boligstandard Gang- og sykkelveier Idretts- og svømmehaller Tilrettelegging for utendørs aktiviteter og friluftsliv (lysløyper, turstier, merking/skilting av stier, etc)

32 Place poverty and people poverty Kollektive ressurser sterke svake Individuelle ressurser sterke 1 2 svake 3 4

33 Hvordan utjevne? Utjevne sosial ulikhet mellom grupper - Velferdsordninger generelle og selektive - Omfordeling via skattesystemet Utjevne romlig sosial ulikhet mellom områder - By- og arealplanlegging bypolitikk: bolig, samferdsel, lokalisering, næringsutvikling, stedsutvikling - «Social mix policies» - Områdeprogrammer (Handlingsprogrammet for Oslo indre øst og Groruddalen)

34 Stedsutvikling Å bygge helsefremmende lokalsamfunn Fremme tilhørighet, samhold og trivsel, fysisk aktivitet og godt tjenestetilbud Sosiokulturelle stedsanalyser et nyttig virkemiddel - Fange opp befolkningens ønsker og behov for sitt sted - Stedsbruk, stedsbilder og stedsinteresser - Mobilisere lokale krefter og engasjement

35 KONKLUSJONER Arenapolitikk i Oslo er berettiget: Utjevningsmålene er ikke oppfylt Oslo skiller seg fra andre steder gjennom sin konsentrasjon av fattigdom; gjennom sin avvikende husholdningsstruktur og gjennom sitt kostnadsnivå Det fleksible arbeidsmarkedet i Oslo skaper nye utfordringer i boligpolitikken. Utrygghet er et komplekst og viktig problemfelt Argumentene ovenfor relaterer seg til en sosial dimensjon Arenapolitikk kan også legitimeres på et mer funksjonelt, praktisk plan: Byen er avhengig av en rekke grupper med lav og middels inntekt

36 IMPLIKASJON Målet om sosial utjevning kan ikke realiseres i Oslo hvis man ikke foretar en omlegging i boligpolitikken, hvor arenapolitikk vektlegges på bekostning av gruppepolitikk Uten en slik omlegging vil man heller ikke klare å redusere/forebygge nye problemer, for eksempel utrygghet Dagens selektive innretning kan føre til at byen fungerer dårligere som økonomisk system: Mangelfull boligpolitikk kan bidra til å svekke den økonomiske utviklingen

37 HVA KAN MAN GJØRE? Kommunalt og statlig nivå: Støtte/etablere institusjonelle aktører i leiemarkedet Statlig nivå: Redusere finansielle forskjeller mellom disposisjonsformer, fremfor alt leie og eie, i boligmarkedet

38 DE NYE ARELSTRATEGIENE EFFEKTIVITETSHENSYN Man kan redusere lokal deprivering, som på grunn av sin relasjonelle og komplekse karakter ikke kan takles gjennom tradisjonell sektorpolitikk (jf. lysbilde 4-5) Man får økt effekt av offentlige ressurser ved å konsentrere innsatsen fremfor å spre ressursene tynt utover Man kan mobilisere lokale ressurser

39 Er strategiene effektive dersom det ikke eksisterer nabolagseffekter? Eksistensen av nabolagseffekter er den viktigste begrunnelsen for arealstrategier, men de kan være effektive selv om slike effekter ikke eksisterer: Man kan oppnå en kritisk masse i ressursinnsatsen, man kan takle relasjonelle problemer og man kan få flere hender i arbeid (jf. forrige lysbilde) Men: Vurderinger av effektivitet er svært komplekse (se neste lysbilde)

40 ERFARINGER FRA BRUK AV OMRÅDEPROGRAMMENE Varierer enormt mye: avhengig av tid, sted, omfang, variasjon mv. Men: 1.Tverrsektoriell organisering har vist seg å være et viktig grep 2.Visse problemer kan reduseres eller holdes i sjakk 3.Stigmatiseringen er noen steder blitt redusert 4.Beboerne har ofte fått en sterkere stedsidentitet

41 PROBLEMER MED OMRÅDEPROGRAMMENE 1. Fordelingsproblemet rettferdighetsproblematikk 2. Forskyvningsproblemet levekårsproblemer kan forskyves til andre områder 3. Strukturproblemet har ingen effekt på strukturelle fattigdomsproblemer

42 Etnisk segregasjon klassisk antakelse om minoritetenes tilpasninger Kulturell assimilering (språk, identitet, tradisjoner, normer) er en ubønnhørlig prosess Strukturell assimilering (deltakelse i arbeidsmarkedet, utdanningssystemet, boligmarkedet) er en like ubønnhørlig prosess

43 MER OM ETNISK SEGREGASJON HVA VISER FORSKNINGEN FRA EUROPEISKE BYER? Assimileringstesen holder ikke mønsteret er mye mer variert: Avhenger av etnisk gruppe Avhenger av om gruppen har tidligere erfaringer fra storby Avhenger av gruppens sosio-økonomiske nivå (mange innvandrere i dag har høy inntekt og utdanning) Avhenger av hvilken periode gruppen innvandret Avhenger av grunnlaget for innvandring (jf. arbeidsinnvandrere, flyktninger mv)

44 Årsaker til etnisk segregasjon? Minoritetene har lavt sosio-økonomisk nivå, og derved små materielle ressurser Minoritetene diskrimineres av individer og husholdninger av grupper (jf. teorien om tipping point og white flight og white avoidance ) = Fokus på majoritetens tilpasning og flytting!! Disse to faktorene kan betegnes som ufrivillig segregering

45 Forts. årsaker til etnisk segregasjon? Minoritetene har behov for beskyttelse/trygghet Minoritetene har behov for gjensidig støtte, både økonomisk og sosialt Minoritetene søker å bevare sin kulturarv, sitt språk og/eller sin religion Minoritetene søker å oppnå politisk innflytelse/makt Minoritetene har ofte høyere toleranse for dårlige boforhold, samt spesielle boligpreferanser ❽Minoritetenes bevissthetsrom og mentale kart Disse faktorene kan betegnes frivillig segregering, eller kongregering på engelsk: congregation Vanskelig å skille de ulike årsaksforholdene fra hverandre!

46 Fire minoriteter i London Kartene er opprinnelig publisert av Ceri Peach (1998), gjengitt i Pacione 2005: Urban Geography)

47 Viking village i New York: en norsk minoritetsenklave. Eksempel på varetakelse av kulturarven. Kilde: Jonassen 1949: Cultural values in the ecology of an ethnic group. American Sociological Review

48 Segregasjonsmål 1 D-indeks (dissimilaritetsindeks): sammenligner to grupper, og angir hvor stor prosentandel av den ene gruppen som må flytte for at man skal ha helt jevn romlig fordeling av gruppene. Verdiene varierer fra 0 til 100, hvor: 0 = helt jevn fordeling av de to gruppene i alle områder 100 = de to gruppene bor helt adskilt i hver sine områder Eks: New York i 1980 D-indeks for svarte/hvite=72,8 I amerikanske studier, D-indeks (Massey & Denton 1993) under 30 = lav = moderat over 60 = høy

49 Segregasjonsmål 2 Vær forsiktig med sammenligning mellom byer fordi målet avhenger av: Geografisk nivå Hvordan grensene trekkes Tar ikke hensyn til gruppenes størrelse (Isolasjonsindeks)

50 ETNISK SEGREGASJON I OSLO (BLOM 2001) Segregasjonen av ikke-vestlige innvandrere har økt siden slutten av 1980-tallet Variasjoner fra gruppe til gruppe Spredning til ytre øst Innvandrernes materielle ressurser betyr sannsynligvis mest

51 Segregasjon mellom ikke vestlige innvandrere og etnisk norske i Oslo. Grunnkretsnivå. (Blom 2009). Andel immigranter Isolasjonsindeks D - indeks ,5 13,0 38, ,2 20,1 41, ,0 25,7 43, ,7 29,0 43, ,9 30,4 43, ,2 32,3 43, ,9 33,2 43,0

52 D-indekser for utvalgte befolkningsgrupper i Oslo, (Blom 2009)