Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel

Transkript

1 Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen Terje Wessel

2 Innhold 1) Ulikhet og segregasjon: utviklingstrekk: o o o Næringsstruktur Innvandring Flytting 2) Boligpolitikk og planlegging Case: Oslo og Akershus, Oslo kommune og Bærum kommune

3 Statistiske mål Mål på ulikhet i inntektsfordelingen: Ginikoeffisient (0-100) Segregasjonsmål: Dissimilaritetsindeks (D-indeks) (0-100) Mean log deviation (MLD): mål på ulikhet og segregasjon som kan dekomponeres på grupper, slik at ulikheten i/mellom alle grupper utgjør ulikheten/segregasjonen i hele befolkningen

4 To sett med næringer : Industri og finans-/forretningstjenester. Andel sysselsatte, Oslo kommune Prosent Industri Finans- og forretningstjenester

5 Næringsstruktur og ulikhet: sysselsatte i finans- og forretningstjenester, samt ginikoeffisienten for husholdninger. Oslo kommune % i finans og forretn Ginikoeff. 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Interpoleringer: Ginikoeffisient 1990, næringer 1986 og 1996

6 Hvorfor fører vekst i finans- og forretningstjenester til økt ulikhet? Svar: Disse næringene har stor indre ulikhet: figuren viser intern ulikhet i 2004, målt ved markedsinntekter for Oslo/Akershus 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Giniekoeff. Theils indeks Finans- og forretningstjenester Resten av økonomien Wessel, 2013: Economic change and rising income inequality in the Oslo region. Regional Studies

7 Hvorfor er det indre ulikhet i finans- og forretningstjenester? Ulikheten skapes blant annet av organisatoriske trekk ved næringene og kobling til verdensøkonomien Organisering blant ansatte: % 53 Organisering blant arbeidsgivere: % maks 20 FORRETN.TJENESTER ANDRE NÆRINGER FORRETN.TJENESTER HELE PRIVAT SEKTOR Veldig usikkert anslag for organisasjonsgraden i forretningstjenester. Anslagene bygger på informasjon fra organisasjonene, samt tabell og i Statistikkbanken. Annen kilde: Nergård 2014, Fafo-notat: 14.

8 Hvordan påvirkes forretningstjenestene av kobling til verdensøkonomien? Oslos plassering i det europeiske hierarkiet Ansatte i finans OSLO STOCKHOLM Kilder: Taylor 2011: Global Urban Analysis, Taylor og Benrudder 2016: World City Network, GWAC data set 25.

9 Effekter på segregasjon Forretningstjenestene har en enda sterkere effekt på økonomisk segregasjon enn på inntektsfordelingen: Bedriftene søker seg mot områder med høyt utdanningsnivå, og fagfolk skaffer seg bosted i nærheten av bedriftene

10 Lokaliseringskvotient for ansatte i forretningstjenester Gruppen har en meget skjev fordeling: Røde områder har en overrepresentasjon på mer enn 50 prosent Overrepresentasjonen i hele vestområdet er 34 prosent

11 Prosentandel av de rikeste 20 prosent som bor i ulike områder i

12 Segreasjon av den rikeste prosenten (jf. «the one percent community») De aller rikeste er meget sterkt segregert, men det er ingen økning

13 Næringsstruktur og ulikhet Veksten i forretningstjenester har gitt større økonomisk ulikhet i Osloregionen Endringene har skjedd i en periode med utstrakt samarbeid mellom partene i arbeidslivet! Veksten i forretningstjenester har stagnert, og dette reflekteres i relativt stabil ulikhet i arbeidsmarkedet Ulikheten henger sammen med organisatoriske trekk, og det er ingen tegn til at «den nordiske modellen» vinner fram Koblingene til andre finans- og forretningssentra beror på den sterke norske økonomien

14 Næringsstruktur og ulikhet i årene fremover Ulikheten i arbeidsmarkedet vil være strukturelt stabil, men konjunkturer og ny arbeidsledighet kan gi større skjevheter

15 Innvandring og ulikhet Innvandring øker ulikheten betydelig NRK har bedt SSB regne på hvordan innvandring påvirker ulikheten i landets største byer. Forskerne beskriver utslagene som store. Kilde: NRK.NO

16 Ulikhet i Oslo, med og uten innvandrere Ginikoeffisient for husholdningsinntekt 2014, forbruksvektet Inntekt etter skatt, personer ,303 0,279 0,329 0,317 0,346 0, HELE BEFOLKNINGEN UTEN INNVANDRERE HELE BEFOLKNINGEN UTEN INNVANDRERE Beregnet av Rolf Åberge, SSB Kilde: innvandring-oker-ulikheten-betydelig Egne beregninger fra database

17 Økonomisk segregasjon blant etniske nordmenn og innvandrere, målt ved MLD 2011 for hele Osloregionen PROSENT INNVANDRERE I ALDEREN ØKONOMISK SEGREGASJON BLANT INNVANDRERE PROSENTANDEL ETNISKE NORDMENN ÅR ØKONOMISK SEGREGASJON BLANT NORDMENN

18 Innvandring og ulikhet i årene fremover Oslo vil i årene framover oppleve en svak tendens til økt ulikhet blant husholdninger Endringene vil komme i nedre del av inntektsfordelingen Innvandring kan også gi et press på lønnsnivået i deler av arbeidsmarkedet (i enkle konsumenttjenester)

19 Flytting 1) «Etniske nordmenn» flytter vekk fra områder med høy minoritetsandel: småbarnsfamilier flytter til småhus i eller utenfor regionen 2) Innvandrere som bor på samme sted blir mer segregert 3) Innvandrere opprettholder etnisk segregasjon gjennom flytting

20 Utvikling i boligmarkedet

21 Prisutvikling og boligbygging i Oslo (KPI-justerte priser) Fullførte boliger Boligpris Fullførte boliger Boligpris

22 Utvikling i boligpriser relatert til median bruttoinntekt. 100 kvm Oslo Norge Kilde: Wessel og Barstad 2016: Urbanisering og urbanisme i Norge. I Frønes og Kjølsrød: Det norske samfunn. Gyldendal

23 Sammenfatning og implikasjoner Ulikhet og segregasjon vil være en større utfordring i årene framover enn i dag Årsakene ligger i stor grad utenfor kommunenes kontroll Det er urealistisk å tro at segregasjonen kan motvirkes uten sterk styring Utfordringen med ulikhet og segregasjon må takles parallelt og samtidig med utviklingen av en mer klimavennlig og grønnere by

24 Utvikling på lavere nivå: Bærum Beregninger av ulikhet og segregasjon Aldersgruppen år Inntekt etter skatt for individer Geografiske enheter: o Bærum øst og vest o Grunnkretser i Bærum (D-indeks)

25 Budstikka : «Økende boligpris-gap mellom Bærum øst og vest» VEST ØST Beregning basert på Budstikkas prisbarometer Prosentvis endring i prisen på rekkehus. 1993= Bærum øst Bærum vest

26 Inntektsulikhet i Bærum: moderat økning 0,45 0,4 0,35 Ginikoeffisient for inntekt etter skatt. Personer år. (Egne beregninger fra database) 0,362 0,36 0,389 0,35 0,3 Ginikoeffisienten for inntekt etter skatt per forbruksenhet (Tabell i Statistikkbanken) 0,282 0,301 0,296 0,298 0,294 0,302 0,3 0,25 0,25 0,2 0,15 0, ,2 0,15 0,

27 Segregasjonsutvikling i Bærum Andel med inntekt i femte kvintil: blant de 20% rikeste i kommunen Segregasjon av de fattigste (kvintil 1) og rikeste (kvintil 5) 17,3 15,3 21,8 24,1 13,2 12,4 18,7 24,7 BÆRUM VEST BÆRUM ØST KVINTIL 1 KVINTIL 5 D-indeks 1993 D-indeks 2011

28 Befolkningsvekst og boligbygging, Bærum Antall boliger Boligbygging Andel småhus % vekst 140 Befolkningsvekst Fullførte boliger i alt Andel småhus Total vekst Vekst i gruppen år

29 Utviklingen i Bærum kan relateres til flere faktorer 1) Økt ulikhet o Vekst i finans og forretningstjenester i Oslo sentrum og vestkorridoren o Endringer i befolkningssammensetningen o Seleksjon fra Oslo se neste punkt 2) Boligpolitikk og planlegging o Segregert bosetting gjennom ensidig markedstilpasning o Sendrektig omlegging til kompakt utvikling

30 På lang sikt kan segregasjonen i Bærum dempes gjennom utilsiktede effekter, f.eks. knyttet til vekst i eldrebefolkningen PROSENT Fremskrivning av to aldersgrupper Under 10 Om år:

31 Påstand 1 Verken miljøutfordringen eller den sosiale utfordringen kan løses på en god måte med dagens forutsetninger: Sterk markedsstyring i bolig- og byutvikling Fragmentert styringsstruktur

32 Påstand 2 Den sosiale utfordringen stiller enda sterkere krav på offentlig styring og samordning enn miljøutfordringen: I Fjordbyen og andre sentrale områder kan man få til kompakt byutvikling for velstående grupper Ikke noe sted kan man motvirke segregasjonen uten styring og samordning, i hvert fall ikke på kort eller mellomlang sikt

33 Løsninger 1) Regulere utbyggingen sterkere 2) Slå sammen fylkene Oslo og Akershus 3) Etablere nye institusjoner i boligsektoren 4) Satse på mer variert boligstruktur i alle deler av byen, særlig i ytre øst