Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her.

Transkript

1 Sensurveiledning sos 1000 h 15 Svar på tre av de fire oppgavene. Hver av oppgavene teller 1/3. Bestått eksamen forutsetter gjennomsnittskarakter på E eller bedre, og at minst to av oppgavene må være bestått. Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her. Oppgave 1: Ulikheter i utdanning Tabellen viser andel av barn født mellom 1975 og 1989 som har fullført høyere utdanning (lavere eller høyere grad) i 2010, sett i forhold til foreldres utdanning (målt som den høyeste utdanningen en av foreldrene har). Forklar først hva tabellen viser, og drøft eventuelle forhold som kan ha betydning for hvordan den kan tolkes. Drøft deretter mulige forklaringer på det sosiale fenomenet som tabellen belyser. Bruk relevante sosiologiske begreper og teori. Foreldres høyeste utdanning (en av dem) Andel barn født som har fullført høyere utdanning i 2010 Grunnskole 10 % Videregående allmennfag 24 % U&H-utdanning lav (BA eller tilsvarende) 35 % U&H-utdanning, høy (MA eller tilsvarende) 44 % Tabellen viser at sannsynligheten for å ta høyere utdanning øker med foreldres utdanning. To forhold kan bemerkes her. Det ene er at de absolutte tallene må sees i lys av at mange av de yngste (født i siste halvdel av 80-tallet) ikke har sluttført utdanningen i Noen kan ha kommet til BA-nivået, men mange vil fortsatt være i utdanning. Det andre er at effekten av foreldres utdanning kan være større dersom begge foreldrene har høyere utdanning. Dvs at de sosiale forskjellene kan være noe større enn det tabellen viser. Mest nærliggende teori er Boudons tre teorier om årsaker til at de som vokser opp i ulike sosiale lag vurderer utdanning ulikt: Verditeorien: Utdanning tillegges ulik betydning i ulike sosiale lag, og dette avspeiles i sosialiseringen, og dermed også i motivasjon for utdanning. Kulturteorien: Prestasjonsforskjeller mellom barn fra ulike sosiale lag pga kulturell deprivasjon som gir lavere prestasjonsmotivasjon i lavstatusgrupper. Ulikheter i kulturell kapital gir ulike forutsetninger for å lykkes. Sosial posisjons-teorien: utdanningsvalg som rasjonelle beslutninger. Utdanning medfører ulike kostnader og belønninger for ungdom fra ulike sosiale lag. Utdanning kan medføre økonomisk belastning. Ulikheter i kunnskap om arbeidsmarkedene og de mulighetene utdanning gir. Utfordringer ved at høyere utdanning kan gi opphav til status-skifter og klassereiser. 1

2 Det er rimelig å utdype om betydningen av kulturell kapital (Bourdieu) og hvordan kulturelle ulikheter gjør at barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn har ulik sjanse til å lykkes i skolesystemet. Her hører også med å peke på at utdanningssystemet ofte avspeiler den velutdannede middelklassens verdier og væremåter. Det er også relevant å trekke inn Bernsteins teori om utvidet og begrenset språkkode. En kan også nevne betydningen av sosial kapital, særlig i i form av rollemodeller og tilgang til informasjon. Dersom en tar et konfliktteoretisk utgangspunkt, kan en drøfte utdanningssystemet som en mekanisme (sosial institusjon) som reproduserer sosiale ulikheter. Oppgave 2: Fattigdom I boka «Det norske samfunn» finner vi følgende formulering: «Til tross for at fattigdom spiller en sentral rolle både i klassisk politisk teori og i empirisk levekårskartlegging, har forskningen ikke klart å enes om en felles, entydig definisjon av hva fattigdom er, og hvordan fenomenet best kan måles og forklares». Gjør rede for ulike måter å definere og måle fattigdom på, og drøft sterke og svake sider ved de ulike måtene. Fire hovedmåter å forstå fattigdom på: (1) Administrativt registrert fattigdom: Telle opp mottakere av velferdsordninger som er utformet for å hjelpe de fattige. (2) Absolutt fattigdom: De som har en uakseptabelt lav levestandard og mangler nødvendige midler til mat, klær, bolig, utdanning, helsestell mm. Her vil ulike land ofte definere en minsteinntekt. (3) Relativ fattigdom: Det at en har mindre inntekt enn det som er vanlig i det samfunnet der en bor og derfor ikke har råd til samme levestandard som de fleste andre. Dette er den vanligste tilnærmingen i vår del av verden. I Norge brukes vanligvis EU s lavinntektssgrense = 60 % av medianinntekten, regnet per forbruksenhet i husholdet. OECD s definisjon er 50 % av medianen. (4) Subjektivt opplevd fattigdom. Dvs at en person opplever seg selv som fattig. Her kan en også bruke meningsmålinger for å finne ut av hva som er den alminnelige oppfatningen av hva det vil si å være fattig, f.eks. å ikke ha råd til ferie. Mulige punkter å ta opp i drøfting: Administrative registreringer. Det kan tenkes at ikke alle som er fattige fanges opp av ordningene, f.eks. fordi de ikke kjenner til mulighetene for å få støtte, eller synes det er belastende å søke om hjelp. Det kan også være motsatt, at noen får støtte som egentlig ikke trenger det. Absolutt fattigdom: Grensene kan fastsettes ut fra politiske hensyn, f.eks. at de settes lavt for å forhindre at folk søker trygdesystemet fremfor å arbeide, eller for å skjule at et land har et fattigdomsproblem. Relativ fattigdom: Tallene påvirkes mye av den generelle velstanden i samfunnet, og også av inntektsfordelingen. Med en relativt jevn inntektsfordeling, kan små endringer i prosentdefinisjonen gi store utslag i antallet som faller under grensen. I land med høyt inntektsnivå blir også grensen liggende høyt. «Fattigdomsgrensen» i Norge ligger f.eks. betydelig over gjennomsnittsinntekten i de fleste europeiske land. En kan derfor drøfte om begrepet «fattig» er misvisende. Et annet moment er det ikke nødvendigvis er inntekt isolert, men forbruksmønster og utgiftsnivå som er avgjørende for 2

3 levestandarden. Offentlige ytelser som er gratis eller subsidierte, og som ikke registreres som inntekt, kan også bidra til at de økonomiske forskjellene er mindre enn det som fremkommer av inntektstallene. Subjektiv fattigdom: Hvordan mennesker opplever sin situasjon, er i vesentlig grad avhengig av erfaringer og forventninger. Noen er fornøyd med lite, mens andre er mer kravstore. Opplevelsen av egen situasjon er også avhengig av hvem en sammenligner seg med. Referansegruppeteori kan nevnes her. Oppgave 3: Kvinners og menns utdanningsvalg Forklar først hva figuren og tabellen (tall fra 2013) sier om kvinners og menns utdanningsvalg. Gjør deretter rede for mulige forklaringer på de sosiale fenomenene som figuren og tabellen belyser. Bruk relevante sosiologiske begreper og teori. Drøft til sist hvorvidt ulikheter i utdanningsvalg har betydning for likestillingen i samfunnet. 3

4 Figuren viser to ting: For det første at den generelle utdanningstilbøyeligheten har økt sterkt i de 40 årene som omfattes, fra at høyere utdanning var noe for relativt få, til at det er nå en langt større andel som studerer. For det andre at kvinnene nå er i klart flertall (hvis det hadde vært tall fra før 1973, ville de vist klar mannsovervekt). Tabellen viser at mange elever i vgs velger tradisjonelle manns- og kvinneutdanninger, særlig i yrkesfag, der kvinneandelen varierer fra 4,3 til 87,8 %. Merk også overvekt av kvinner i studiespesialisering (allmennfag). Det er to viktige diskusjonstemaer her. Det første er den sterke økningen i kvinners utdanningstilbøyelighet, det andre er at kvinner og menn i stor grad velger ulike utdanningsretninger. Et sentralt tema her vil være kjønnsroller og hvordan kvinnerollen er vesentlig endret, med hensyn til synet på kvinners plass i samfunn og arbeidsliv. Dette kan også sees på i et kulturelt perspektiv. Dersom tallene hadde gått lenger tilbake i tid, ville dette vært enda tydeligere: fra en kvinnerolle primært innrettet mot hjem og familie, til en kvinnerolle rettet mot utdanning og yrkesliv. Kvinners identitetskonstruksjon kan også være relevant å ta inn her. Samtidig viser tallene at de fremdeles er mye igjen av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, når det gjelder hva slags yrker kvinner og menn utdanner seg til. Mht likestilling illustrerer dette det som kalles det norske «likestillingsparadokset». Dvs at selv om kvinner har oppnådd stor grad av likestilling og er i flertall i høyere utdanning, velger fremdeles mange av dem tradisjonelle kvinneyrker (helse, omsorg, utdanning, service). Typisk er at lønnsnivået i slike typiske kvinneyrker er lavere enn i yrker med mannsovervekt. Kvinner er også overrepresentert i utdanninger som går mot offentlig sektor, og i yrker der det er relativt enkelt å jobbe deltid. Oppgave 4: Relasjoner og nettverk På Barne- ungdoms- og familiedirektoratets nettside finner vi oppslaget nedenfor, som bygger på tall fra omfattende undersøkelser av barn og ungdoms sosiale relasjoner. Disse undersøkelsene viser at det kan være store variasjoner når det gjelder sosial kontakt. Samme tendens finner en også blant voksne. Forklar først begrepene (sosiale) relasjoner og sosiale nettverk, Gjør deretter rede for hvordan sosiale relasjoner dannes, og drøft forhold som kan ha betydning for relasjonsdanning. Bruk relasjonsdanning blant studenter, eller i nabolaget, som eksempel. 4

5 Gjentatt interaksjon og kommunikasjon mellom to aktører kan gi grunnlag for en varig kobling, basert på felles situasjonsforståelse og gjensidige forventninger, dvs. en sosial relasjon. Relasjoner eksisterer når aktører betrakter hverandre som unike. Relasjoner beskrives ofte med dimensjonen primær sekundær. Relasjoner kan ha ulikt grunnlag; formelle, tilskrevne/sosialt definerte, og frivillige/spontane. Sosialt nettverk: et sett av relativt varige, uformelle relasjoner mellom mennesker, slik at det utgjør et sosialt system. Tre hovedformer for sosiale nettverk: personlige, kontekstuell og partielle. Relasjonsdanning kan beskrives som en prosess i flere faser: (1) Innledningsfase, når aktører møtes på arenaer, (2) Etableringsfase, som kan beskrives som søking, samhandling, prøving og feiling, gjensidige valg og erkjennelse av relasjonen som sosialt faktum, (3) Interaksjonsfase/vedlikeholdsfase, der partene bytter goder, og eventuelt (4) en nedbyggingsfase. Forhold som kan ha betydning for relasjonsdanning: Tilgang på arenaer og forhold ved arenaene, som sosiale føringer og forventninger (fokusteori kan være aktuelt her). Personlige forhold, som motivasjon, sosial og kulturell kompetanse og sosiabilitet. «Homophili», som er et uttrykk for tilbøyeligheten til å søke mot dem som ligner en selv kulturelt og sosioøkonomisk. Strategiske overveielser og nyttebetraktninger. 5