For å bestå eksamen må en ha bestått karakter på oppgave 1a/1b og på tre av oppgavene 2a-2e. Samtidig må gjennomsnittskarakteren være E eller bedre.

Transkript

1 Sensurmal sos 1000 h 13 For å bestå eksamen må en ha bestått karakter på oppgave 1a/1b og på tre av oppgavene 2a-2e. Samtidig må gjennomsnittskarakteren være E eller bedre. Oppgave 1a Forklaringer på kriminalitet. Les vedlagte reportasje om ran i Oslo. Gjør rede for sentrale teorier om årsaker til kriminalitet og drøft i hvilken grad ulike teorier kan være relevante for å forklare den kriminaliteten som beskrives i reportasjen. Relevante teorier kan være følgende: Generell fremmedgjøring, som kan oppstå når mennesker føler seg utstengt eller diskriminert og derfor heller ikke identifiserer seg med samfunnet eller de allmenne normene. Gjengdanning som utslag av sosial fremmedgjøring, og trekk ved kriminelle ungdomsgjenger. Mertons teori om anomi/stress, der anomi forårsakes av manglende samsvar mellom allmenne verdier (penger mm) og legale muligheter til å oppnå slike goder. Merton omtaler vinningskriminalitet som et mulig utfall av dette (omtales som «innovativ» atferd). Teori om situasjonell drift (fattigdom, oppvekstforhold) Teori om differensiell assosiering (kriminalitet som noe som læres og aksepteres gjennom tilkobling til kriminelle miljøer) Kriminalitet som kalkulert avvik (kontrollteori) der utøveren avveier mulighetene for vinning og tap. Forhold som spiller inn på avveiingen er utøverens sosiale integrasjon og hva som ellers kan gå tapt dersom kriminaliteten avsløres. Flere av disse teoriene kan være relevante for å forklare den kriminaliteten som beskrives i artikkelen. Aktuelle er Mertons teori om anomi, teori om situasjonell drift, om gjengdanning, om differensiell assosiering og om fremmedgjøring. En god besvarelse drøfter disse teoriene i forhold til det som sies i artikkelen om utøverne (unge menn av utenlandsk opprinnelse med svak tilknytning til skole og arbeidsliv) Et rimelig argument er at flere av de forholdene som trekkes frem i de ulike teoriene kan virke inn samtidig.

2 Oppgave 1b Nettverk og jobb. Undersøkelser fra Norge og andre land viser at personlige kontakter har stor betydning for individers muligheter på arbeidsmarkedet. Gjør rede for relevante sosiologiske begreper og benytt disse for å drøfte dette fenomenet. Drøft også i hvilken grad utnyttingen av personlige kontakter kan ha sammenheng med sosial ulikhet. Hovedpoenget er at personlige nettverk er viktige som kanaler inn i arbeidsmarkedet og også i forhold til karriere. Personlige nettverk gir tilgang til informasjon og fungerer også som kanal for formidling av kontakter mellom arbeidsgivere som søkere etter personer og personer som søker etter arbeid. Relevant begrep her er det som omtales som «svake bånd weak ties» der poenget er at en gjennom svake bånd kan få tilgang til kontakter som ikke er tilgjengelige gjennom sterke og nære relasjoner, fordi personer som ikke er tett koblet sammen ofte opptrer i ulike miljøer. Begrepene brobyggende (bridging) og meglende/formidlende (brokerage) relasjoner er også relevante her. Personlige kontakter er også viktige som referanser og som noen som kan gi anbefalinger. For de som skal ansette, er bruk av nettverk billige og pålitelige metoder for å få tak i folk som kan passe inn i aktuelle jobber.

3 Tilgangen til ressurser som den enkelte har gjennom sine nettverk omtales som sosial kapital = ressurser en får tilgang til gjennom ikke-formaliserte koblinger til andre mennesker. Tilgangen til sosial kapital varierer mye mellom folk, avhengig av hvem de har relasjoner til og hva slags ressurser disse personene rår over (kunnskap, penger, posisjon, kontakter mm). Den sosiale kapitalen er også avhengig av graden av opplevde forpliktelser. Utnytting av sosial kapital kan sees på som en form for bytte, som over tid styres av normer om gjensidighet og balanse. Folk som selv har mye ressurser i forhold til arbeidsmarkedet har ofte også relasjoner til andre som er ressurssterke. Dette kan føre til gjensidig forsterkende effekter. Tilsvarende vil folk som selv har lite ressurser oftest også ha få ressurser tilgjengelig gjennom sine nettverk. Dette innebærer at ulik tilgang på sosial kapital henger sammen med og i en del situasjoner kan befeste sosial ulikhet. Oppgave 2. a. Gjør rede for Webers teori om rasjonalitetens fremvekst og hvordan dette kommer til uttrykk på ulike områder. Weber så på fremveksten av rasjonaliteten som et hovedkjennetegn ved fremveksten av det moderne samfunnet. Rasjonalitet betyr her at logisk argumentasjon, formelle kalkyler og vitenskapelig tenkning blir grunnleggende premisser for handling. Han snakker her om målrasjonell handling som fortrenger mystisisme og tradisjon. Rasjonaliteten kommer også til syne i utviklingen av byråkratiske organisasjoner og i fremveksten av rasjonell-legal autoritet. b. Gjør rede for Boudons tre hovedteorier for forklaring av sosial ulikhet i utdanning. Verditeorien: utdanning tillegges ulik betydning i ulike sosiale lag, og dette avspeiles i sosialiseringen Kulturteorien: prestasjonsforskjeller mellom barn fra ulike sosiale lag o Kulturell deprivasjon gir lavere prestasjonsmotivasjon i lavstatusgrupper o Ulikheter i kulturell kapital (inkl språk) gir ulike forutsetninger for å lykkes, jfr Bourdieu Sosial posisjons-teorien: utdanningsvalg som rasjonelle beslutninger o Ulike kostnader og belønninger for ungdom fra ulike sosiale lag Økonomisk belastning Kunnskap om arbeidsmarkedene Status-skifter og klassereiser c. Gjør rede for Marx og Webers definisjoner av sosial klasse Weber: En klasse utgjøres av de som har en relativt lik økonomisk og markedsmessig posisjon i samfunnet. D.v.s at Webers klassebegrep kan forstås som empirisk, og teorien sier ikke noe om hvor mange og hva slags klasser det vil være i samfunnet. Marx: Klasseposisjon bestemmes av menneskers forhold til produksjons- og eiendomsforhold. Det viktige skillet går mellom de som selger sin arbeidskraft (proletariatet arbeiderklassen) og den eiendomsbesittende klassen (borgerskapet kapitalistene). Gjennom økende utbytting blir

4 arbeiderklassens kår stadig verre og klasseskillene tydeligere, samtidig som mellomlagene vil forsvinne. Marx klassebegrep er primært teoretisk og det vil etter hvert som samfunnet utvikles bli bare to klasser. d. I tilknytning til innvandring brukes begrepene integrasjon, assimilasjon og segregering. Forklar disse begrepene og gi en kort redegjørelse for forhold som kan bidra til segregering. Integrasjon: når innvandreres opprinnelige kultur (språk, religion, tradisjoner) lever videre i fredelig sameksistens med majoritetskulturen (offisielt norsk ideal). Assimilasjon: når innvandrere tas opp i majoritetskulturen og den opprinnelige kulturen etter hvert forsvinner eller får en beskjeden rolle (særlig blant innvandrernes etterkommere) Segregrasjon: når innvandrere etablerer parallellsamfunn der innbyggerne i stor grad lever i sin opprinnelige kultur og med liten eller ingen kontakt med majoritetssamfunnet. Forhold som bidrar til segregasjon: geografisk lokalisering i spesielle bydeler, kjedemigrasjon og henteekteskap, marginalisering i forhold til arbeidslivet e. Milgrams lydighetseksperimenter Er eksperimenter der forsøkspersoner instrueres til å gi en annen person elektrisk støt som straff dersom de svarer feil på prøver, og der det viser seg ta mange er villige til å påføre andre mennesker smerte i situasjoner der de får beskjed om det av en autoritetsperson. Poenget med eksperimentene er å vise at også mange vanlige, «normale» mennesker i gitte situasjoner er villige til å gjøre nesten hva som helst mot andre. Hensikten med eksperimentene var å finne mulige forklaringer på grusomheter som fant sted under andre verdenskrig (konsentrasjonsleire, tortur, massemord), og som en også har mange eksempler på i senere år.

5