Barn, ungdom og sosial kapital. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Transkript

1 Barn, ungdom og sosial kapital Elisabeth Backe-Hansen NOVA

2 Bruken av begrepet er betinget av analyseformål: Statsvitere fokuserer på de sidene ved sosial kapitalbegrepet som kan anvendes til komparativ analyse av demokratiske politiske institusjoner, og av sosiale forutsetninger på mesonivå, for et velfungerende demokrati Forskere som er interessert i forbedring av levekår i lavinntektsland inkluderer sider ved kulturen og formelle organisasjoner på makronivå (jfr. Verdensbanken) Sosiologer har primært vært interessert i hvordan enkeltindivider på mikronivå har nytte av de nettverksrelasjonene de inngår i

3 Anvendelse i forhold til barn og unge: Tre perspektiver Barn og unge som medborgere: Tillitsdimensjonen, opplæring i demokrati og deltakelse i det sivile samfunn Barn og unge som velferdsagenter: Krefter som skaper sosial mobilitet eller som holder dem tilbake, i utviklingsland eller i rike land Barn og unge som aktører i sosiale nettverk: Relasjoner mellom foreldre og barn, barn og skole, foreldre og skole, barn og venner, deltakelse i fritidsaktiviteter osv.

4 Definisjon av sosial kapital Coleman (1988): Trekk ved aktørers tilknytning til sosial struktur som tjener som ressurser for deres målrettede atferd Vi tror det er nyttig å ta utgangspunkt i Colemans definisjon, fordi det er den mest nettverksrettede MEN Definisjonen trenger å utvikles fordi barn og unge som selvstendige aktører har liten eller ingen plass i hans tenkning

5 En mulig retning: Konkretisere bånd, bruer og linking (Woolcock, 2001) i forhold til barn og unges being og becoming, men også diskutere balansen mellom dem (Healy, 2004). Viktig i et etnisitetsperspektiv. Fokusere på kontekst for å ivareta barn og unges perspektiver, inklusive klassebetingede ulikheter (Bourdieu) Diskutere sosial kapital som normativt begrep (Field, 2003) eller heuristic device (Portes, 1988) i forhold til barn og unge som individer i utvikling

6 Eksempel på problematisering ut fra utdanningsforskning Hva slags sosiale ressurser er mest nødvendige for at unge i dagens norske samfunn skal mestre overgangen til voksenlivet på en god måte? Varierer behovet ut fra kjønn, klasse og etnisitet? Er det mulig å antyde en optimal balanse mellom relasjoner til voksne og relasjoner til jevnaldrende? Er det slik at sosiale relasjoner som gir utdanningsmessige fordeler på lang sikt samtidig går på bekostning av livsutfoldelse og sosial aksept fra jevnaldrende?

7 Eksempel på problematisering ut fra forskning ut fra generasjoner Forskningen så langt har i stor grad vektlagt relasjonen mellom foreldre og barn, og de som bygger på Colemans tenkning fokuserer vel ensidig på foreldrenes påvirkning av barna Det er lite fokus på søskens betydning for hverandre Det er lite fokus på besteforeldres betydning For tett kontakt med jevnaldrende har en tendens til å bli vurdert som noe negativt, for eksempel i forhold til skoleprestasjoner eller antisosial atferd

8 Videre forskningsbehov (1) Er nære relasjoner med foreldrene viktig for de unges skolegang? Er sterkt institusjonaliserte familier et utvetydig gode? Når drar sterke jevnaldringsrelasjoner unge bort fra skolen? Hva slags betydning har relasjonen skole-hjem? Hva betyr utdanning for samfunnsengasjement blant innvandrerungdom?

9 Videre forskningsbehov (2) På hvilke måter varierer innhold og betydning av sosial kapital med barn og unges klassemessige tilhørighet og etniske tilhørighet? Er det kjønnsforskjeller med hensyn innhold og betydning av sosial kapital? Finnes det forbindelseslinjer mellom sosial kapital og barn og unges well-being?

10 Konklusjon På tross av kritikken av begrepet, vil vi følge andre kritiske forfattere som likevel tror sosial kapital kan gi viktige bidrag til forskningen om barn og unge Det trengs imidlertid bedre måter å operasjonalisere og måle sosial kapital på, og det er nødvendig å ta utgangspunkt i innholdet i begrepet når dette skal gjøres Det er videre nødvendig å inkorporere barn og unges livsverden i tenkningen om sosial kapital, på en ikke-normativ måte