Verdiorientert betydning: foredlet, opphøyet, uvanlig (kunst, finkultur ) Beskrivende betydning: væremåte, livsform, samfunnsmessig egenskap

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Verdiorientert betydning: foredlet, opphøyet, uvanlig (kunst, finkultur ) Beskrivende betydning: væremåte, livsform, samfunnsmessig egenskap"

Sigrun Økland
7 år siden
Visninger:

1 1 Kultur Verdiorientert betydning: foredlet, opphøyet, uvanlig (kunst, finkultur ) Beskrivende betydning: væremåte, livsform, samfunnsmessig egenskap 2 kultur Definisjon: Oppsamlet erfaring og etablerte verdier, som er allment utbredt og akseptert, og som overføres mellom generasjoner Dynamikk: Kultur er et fenomen i kontinuerlig forandring, men endringshastigheten varierer, mellom samfunn og over tid 3 Samfunn Samfunn: et territorielt forankret sosialt system Samfunn: en gruppe mennesker som lever sitt liv i et sosialt, økonomisk og kulturelt fellesskap innenfor et bestemt territorium, der de formerer seg og gjennom arbeidsdeling sørger for den produksjon som er nødvendig for å overleve. 4 Samfunn og kultur Alle samfunn har en kultur. Samfunnet er et sosiokulturelt system Én kultur: de væremåter, atferdsformer, tanker og verdier som kjennetegner et bestemt samfunn på et bestemt tidspunkt 5 Kultur: redskap, regler og mening 6 Samfunnsmedlemsskap Kulturen formidles til nye samfunnsmedlemmer gjennom sosialisering Kultur er nødvendig for at et samfunn skal fungere Kultur er nødvendig, fordi mennesker fødes nesten uten instinkter og derfor er helt avhengige av læring, for å overleve Kjennskap til og etterlevelse av hovedtrekkene i kulturen er obligatorisk, dersom en skal aksepteres som fullverdig og likestilt medlem i et samfunn Hvem er norske? 7 Kunnskap og påvirkning To typer obligatorisk kunnskap normativ kunnskap faktakunnskap konkret allmenn - abstrakt Kultur: sosial arv som preger menneskers verdier, vurderinger og væremåter. Påvirkningen er ofte ubevisst, fordi egen kultur fremstår som selvsagt.

2 8 Kulturens grunnelementer Kulturen preger og preges av samfunnets teknologi materielle struktur sosiale organisasjon 9 Språk Felles innenfor en kultur Forutsetning for kommunikasjon og erfaringsoverføring Språklige forskjeller kulturelle forskjeller Virker inn på og setter rammer for persepsjon, tanker og atferd Påvirker virkelighetsoppfatning (Sapir-Whorf-hypotesen) 10 Kunnskap Intellektuelt grunnlag for tilværelsen, forestillinger om verden og virkeligheten omgivelsene menneskene tid og rom grunnleggende institusjoner 11 Tro og verdier Svar på spørsmål om tilværelsens opprinnelse og mening religion filosofi myter og helteberetninger Standarder for vurdering det gode og riktige det vakre det sanne 12 Typisk... 1 Typiske grunnverdier i moderne, vestlige samfunn nasjonalisme rasjonalisme individualisme ( humanisme ) teknologisme 2 Typisk norsk pietisme likhetsideologi - rettferdsideologi 13 Likhetsbestrebelser Holdninger Disposisjon i retning av bestemt atferd i en bestemt situasjon («konkretisert verdi») Holdninger fungerer som handlings- eller meningsanvisninger for individene Tre elementer i holdninger kognitiv komponent (virkelighetsoppfatning) affektiv komponent retning (positiv - negativ) intensitet - styrke sentralitet atferdsmessig komponent

3 15 Normer og sanksjoner Norm «forskrift» om riktig/godtagbar atferd stabil forventning om bestemt type atferd Sanksjon positiv eller negativ reaksjon på normrett eller normstridig atferd De fleste normer er uformelle. Dvs. at de formidles og håndheves i den daglige omgang mellom folk Normer har varierende gyldighetsområde, med hensyn til når og for hvem normen gjelder universelle normer - gjelder overalt innenfor et samfunn generelle normer - regulerer «allmennatferd» spesielle normer - person- eller situasjonsdefinerte Ulike normer kan være i konflikt med hverandre Normene er ikke statiske, men endres over tid Graden av normativ kontroll varierer Trange, kontrollerende miljøer ( bygdedyret ) Åpne, tolerante miljøer Fire hovedtyper normer konvensjoner (f.eks. klesmoter) «skikk og bruk» (f.eks. omgangsformer) påbud - forbud (f.eks. seksualmoral) formelle lover (f.eks. straffelov) 18 Normer i forandring Straffeloven Konkubinatparagrafen: Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder. Forslag om opphevelse nedstemt i Stortinget i 1954 (med klart flertall) Paragrafen opphevet i Kjønnssosialisering sex = biologisk kjønn gender = samfunnsbestemt kjønn (oppfatninger av mannlighet - kvinnelighet) sosialpsykologisk (egenoppfatning identitetskonstruksjon)) sosialt (samfunnsrolle) kjønnssosialiseringen innebærer at menn og kvinner opplever og forholder seg til virkeligheten på ulike måter 20 gender Samfunnsmessig definisjon av mannlighet og kvinnelighet gir ulikheter mht.: rettigheter, plikter, forventninger kultur, atferd Graden av ulikhet varierer; mellom og innenfor samfunn og over tid Kjønnsosialisering er et samspill mellom: påvirkning og identitetssøking biologi og kultur

4 21 Materiell struktur og teknologi Uttrykk for samfunnets kunnskaps- og verdigrunnlag («enkle» - «avanserte» samfunn) Gir rammer for individuell og kollektiv atferd, i form av muligheter og begrensninger Fungerer som symbolske fenomener (markerer f.eks. avstand og status ) 22 Kulturelt etterslep Når handlingsmuligheter endres raskere enn kulturen (kunnskap, verdier, normer) knyttet til disse handlingsmulighetene. 23 Kulturell integrasjon grad av enhetlig oppfatning og oppslutning om sentrale kulturelementer kulturell integrasjon bygger på konsensus (enighet) understøttes av myter og heltehistorier underbygges av symboler, ritualer, seremonier 24 Kulturell oppløsning når oppslutningen om felles kulturelementer forvitrer moderne vs. tradisjonelle livsformer ekstern påvirkning økonomisk kulturelt 25 Forholdet mellom kulturer kultursjokk kulturkonflikt (kulturbetinget konflikt) etnosentrisme xenofobi etniske stereotypier kulturrelativisme 26 Etniske minoriteter Assimilasjon Integrasjon Segregasjon Marginalisering økonomisk Sosialt Kjedemigrasjon 27 Kulturell variasjon generelle kulturtrekk (allment utbredt) spesielle kulturtrekk (hos bestemte grupper eller kategorier) alternative kulturtrekk (aksepterte valgmuligheter) Kulturell kapital (Pierre Bourdieu - kultur som individuell ressurs) Kulturell dominans - kulturelt hegemoni (når en klasse er kulturelt normgivende) 28 Regional kultur? 29 Subkulturer

5 Tydelig avvikende kultur i en mindre, identifiserbar gruppe ofte knyttet til bestemte steder har ofte egen sjargong egne konvensjoner ortogonal subkultur: «annerledes» forsterkende subkultur: «positivt avvik» negativ subkultur: «negativt avvik» motkultur: opposisjonell subkultur 30 Culture s consequences (Geert Hofstede, 1980) Komparativ undersøkelse av kulturelle hoveddimensjoner i 40 nasjoner makt-distanse usikkerhets-unnvikelse individualisme - kollektivisme maskulinitetsorientering (konfusiansk dynamisme) Typisk norsk plassering i ytterkanten av alle dimensjoner 31 Lavkontekst og høykontekst (E.Hall, 1959) 1 Lavkontekst kulturer Mesteparten av informasjonen formuleres eksplisitt verbalt, med lite fokus på kontekst Tydelige uttrykk for preferanser og synspunkter. Vekt på å få gjennomslag for egne synspunkter Klar og tydelig tale verdsettes. Verbal uttrykksevne etterstrebes 2 Høykontekst kulturer Viktig informasjon fremføres implisitt i form av tegn, symboler og situasjon. Mindre vekt på verbale uttrykk Vektlegging av harmoni og konfliktunnvikelse. Indirekte formulering av synspunkter Kommuniserer ofte rundt grøten, lar flere bidra i argumentasjonen. Tvetydighet og stillhet viktige verdier.

Like dokumenter

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver