Individ, samfunn og kultur

Transkript

1 [start del] Del 2 Individ, samfunn og kultur Ingunn Berling Fridheim :32 Komentarz [1]: Jeg ser for meg at hver del starter med et oppslag. Her presenteres læreplanmålene - samt en passende illustrasjon. Læreplan Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handlar òg om likestilling, urfolk, etniske og nasjonale minoritetar, korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast, og kven og kva som påverkar ungdom i dag. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 2.1 definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg 2.2 gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar 2.3 rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi 2.4 analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer 2.5 definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid 2.6 beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk 2.7 diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar 2.8 drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette Bilde 1

2 [start kap] Identitet Komentarz [2]: Nivå 1 Jan Erik Auen Læreplanmål 2.1 Å etablere en egen identitet er viktig. Kjønn, alder og kulturelle forhold spiller inn i vår identitetsforståelse. Gjennom ungdomskulturen skapes ofte nye uttrykk ved klær, holdninger og politiske standpunkt som grupper identifiserer seg med. Bilde 2 Det første identitetsmerke er kjønn. Foreldre fremhever ofte kjønnsforskjeller ved hjelp av klær. Hvem er jeg? Hvem er du? Du er et unikt individ med en rekke personlige egenskaper. Selv om vi likner på hverandre som mennesker, med ører, klær og skjeve tenner, føler vi oss som individer, forskjellig fra alle andre. Hva er det som former oss og gjør oss til den vi er? Er det de genene vi arver fra foreldrene og familien vår, eller er det forholdene vi vokser opp under, som hjemsted, familie, venner og skole? Det er summen av arv og miljø som sammen danner din identitet. Hva former din identitet? Vi er alle utstyrt med et sett gener som danner grunnlaget for vårt utseende, og spiller en rolle i utvikling av personlige egenskaper. Men vi har alle en egen «livshistorie», som gjør oss til den vi er i dag. Framtiden kan alltid formes av de mulighetene vi får, og de valgene vi gjør selv. Det første identitetsmerket er kjønn. Foreldre framhever kjønnsforskjellene ved hjelp av klær som gjør det tydelig om det er snakk om en jente- eller guttebaby. De fleste små barn er veldig bevisste sin egen kjønnstilhørighet. Et annet forhold som kan påvirke din identitet, er din egen alder. Et barn former sin identitet fram mot ungdomstiden. Gjennom tenårene frigjøres barnet fra sine foreldre og får mer ansvar. Samfunnets forventning til den aldersgruppa du befinner deg i, spiller en viktig rolle. Ofte identifiserer man seg med individer på samme alder. Likevel, du står alene med å ta de valgene som påvirker din egen identitetsforståelse. Vi former vår egen identitet gjennom å velge hvem vi skal være venner med, hvilke aktiviteter vi ønsker eller ikke ønsker å holde på med, gjennom utdanning og etter hvert jobb. Vi opplever oss selv som selvstendige og unike mennesker som har mulighet til å forme oss selv, til å etablere en egen identitet, gjennom klesvalg, frisyre, handlinger og holdninger. Oppgaver

3 s.19 Hva skal til for å skape og forme en identitet? Hvorfor er det viktig at ungdom frigjør seg fra foreldres synspunkter og meninger? I hvor stor grad tror du det er mulig helt å frigjøre seg fra de voksnes meninger? Forklar hensikten med sosialisering i sin alminnelighet.

4 [start kap] Normer og etikk Jan Erik Auen Læreplan 2.1 Normene fungerer som regler vi bør forsøke å leve etter, og knyttes til positive eller negative sanksjoner. Normer inngår i samfunnets etikk og danner grunnlaget for hvilke verdier fellesskapet bygger på. Er det fritt fram for deg å gjøre som du vil i samfunnet? Du har kanskje selv opplevd at andre rister på hodet over ting du sier eller har gjort, eller klapper deg inn når du lykkes med noe. Et samfunn bygger på visse normer og verdier som skal rettlede oss i sosialiseringsprosessen. Storsamfunnet bestemmer de formelle normene gjennom lovverket. Det finnes også mer uformelle normer, som kan defineres under skikk og bruk og god folkeskikk, eller som viser seg ved at samfunnet reagerer på uakseptabel atferd. Normene fungerer som regler vi bør forsøke å leve etter, og knyttes til positive eller negative sanksjoner. Du har sikkert selv opplevd å få belønning for ting du har gjort som har blitt oppfattet som positive, eller har fått skjenn for ting som oppfattes negative. Når de fleste av oss bestreber oss på å innlemme samfunnets normer i vårt eget verdigrunnlag og retter oss etter dem, oppstår det vi kaller «sosial kontroll». Bilde 3 Å håndhilse når man møter noen i jobbsammenheng eller for første gang, er ansett som god folkeskikk og er en av våre uformelle normer. Etikk Bilde 4 Normer inngår i samfunnets etikk og danner grunnlaget for hvilke verdier fellesskapet bygger på. Opp gjennom historien har det blitt utviklet ulike etiske retningslinjer. Mange bygger sitt verdigrunnlag på regeletikk, der ideen om at «ærlighet varer lengst» er gjennomgående. Andre igjen hengir seg mer til det vi kaller sinnelagsetikk, der det er hensikten bak våre handlinger og ord som er viktigst. Noen ser først og fremst på hvilke konsekvenser en handling kan få. De styrer så sine handlinger etter dette. Dette kaller vi for konsekvensetikk. De fleste mennesker handler til daglig ikke kun etter en etisk modell, men blander dem gjerne. Grunnen til det er ofte sammensatt. Våre handlinger utfører vi i en sosial sammenheng, det vil si i en «kontekst». Vi tar her hensyn til de ytre rammer som våre handlinger er en del av.

5 Oppgave Gi eksempler på positive sanksjoner. Hva er hensikten med sanksjoner? Hva menes det med å ha et verdigrunnlag? Reflekter: Hva er forskjellen mellom moral og etikk?

6 [start kap] Er du limet i samfunnet? Komentarz [3]: Nivå 2 Nils Naastad Læreplanmål 2.1 Egentlig er ordet samfunn et ganske vakkert ord, er det ikke? Sam-funn, noen har funnet sammen om noe. Vi har mange ulike slike samfunn: Et idrettslag hvor man kommer sammen for å trene eller konkurrere, er et samfunn. En lesegruppe hvor man diskuterer bøker man har lest, er et annet. En menighet hvor man kommer sammen for å be og høre Guds ord, er et tredje. I dag er de samfunnene som utvikler seg raskest, elektronisk organiserte samfunn, nettsamfunn. Også her møtes deltakerne fordi de har felles interesser. Mange av oss er deltakere i mange slike samfunn, både idrettslag og nettsamfunn, andre i færre. Bilde 5 Rettigheter Alle deltar vi imidlertid i minst ett samfunn: Samfunnet Norge. Også her er det snakk om et fellesskap som samfunnet gir deltakerne adgang til. Det at du har rett til skoleplass, er et uttrykk for dette fellesskapet. Som deltakere eller medlemmer i det norske samfunnet får vi en rekke rettigheter: skolegang, sykehusbehandling, politibeskyttelse osv. Men dersom samfunnet gir deg en rekke rettigheter, hvordan er det med motytelsene? Får du også plikter? Dersom samfunnet skal «betale ut» en rekke rettigheter eller ytelser til medlemmene sine, så må vel også noen betale noe inn? Et idrettslag har medlemsavgift eller medlemskontingent, har Norge også en form for medlemskontingent? I det store bildet kan vi snakke om en form for «nullsumspill»: Det som betales ut, må være likt det som betales inn. Eller sagt på en mer brutal måte: Skal samfunnet gi deg ytelser, må du yte noe tilbake. Skal du nyte, må du yte. Det å betale skatt er et eksempel på en slik plikt. Plikter Hvilke plikter har vi så overfor dette samfunnet? Noen er enkle å få øye på: Den som er i lønnet arbeid, får ikke hele lønnen utbetalt, en viss andel blir trukket i skatt. For en vanlig lønn blir om lag en tredjedel trukket. Dette er ikke et frivillig bidrag. Skatten blir trukket av lønnen din før du får den utbetalt, enten du liker det eller ikke. Vil du være medlem, er medlemsavgiften viktig. Det er ikke størrelsen det kommer an på. Det er ikke hvor mye du betaler eller ikke betaler i skatt som er det Komentarz [4]: En forventning til oss som borgere? Deltakelse i samfunnet? En moralsk forpliktelse til å være engasjert, ta ansvar? Vurdere om det som står er godt nok dekket under velferdsstaten. Ungdom har kanskje ikke det samme forholdet til å betale skatt som voksne. Noe som er mer relevant til ungdommens verden.

7 viktige. Det viktige er viljen til å bidra til samfunnet som holder oss sammen. Det er denne viljen som er samfunnets lim. Samfunnene har stort sett det til felles at de er skapte av mennesker. Da kan de også endres, omskapes eller til og med avskaffes av mennesker. Et samfunn, også det norske, må holdes ved like. Og her er vi alle vedlikeholdsarbeidere. Du kan også si at vi her står overfor en form for kontrakt som avtaler både hva du skal få, og hva du skal bidra med. En form for samfunnskontrakt altså. Et begrep ligger nært her: «solidaritet». Samfunnet er avhengig av medlemmenes solidaritet. Når de fleste medlemmene ikke lenger er solidariske, går samfunnet i oppløsning. Kjøreregler i samfunnet Det er lett å bli enige om at skal samfunnet fungere, må vi ha visse kjøreregler. Det er ikke utenkelig at det finnes visse kjøreregler i klassen eller elevgruppa di. Noen kan være skrevet ned, andre er uskrevne, men man vet de er der, og at de gjelder. Noen ganger er vi uenige om hvilke regler som gjelder, andre ganger ikke. Det er ikke frivillig om man vil kjøre på høyre eller venstre siden av veien. Som skoleelev har du også en rekke plikter: Du har oppmøteplikt og plikt til å delta på prøver. Dette er ikke plikter du har mot skolen din, deter plikter du har mot det store samfunnet. Eller er vi nå for raske? Når du ikke har plikt til å gå på videregående skole, hvordan kan du da ha oppmøteplikt når du først går der? Oppgave Reflekter: Det å ha rettigheter henger sammen med at man også har plikter. Drøft hvorfor det forholder seg slik. Komentarz [5]: EVY: GENERELL KOMMENTAR Jeg liker godt innledning 11 Når individ samfunn 16 begynner er det litt uoversiktelig for meg. Mener artikkelen om påvirkning bør flyttes. I artikkelen om påvirkning tenker jeg at man kanskje bør nevne de fire påvirkningskanalene, som kommer igjen i «del 3» for å skape en sammenheng. Under identitet savner jeg en mer aktuell tilnærming med tanke på blogging, «sykt perfekt» hvor lett er det å skape en egen identitet, med et slikt massivt mediepress, der idealet så tydelig er satt ord på? Skal man komme med en ny lærebok er det nettopp disse tema mange av lærerne mener mangler i de bøkene vi har. Savner også mer oppdaterte artikler om kultur og identitet. Hvordan er det å kommme til Norge og forstå våre normer, er vi selv klar over hvilke normforventning vi har til de som kommer. Tema normer, bør samles, det blir litt mye frem og tilbake med det tema. Se ellers kommentarer i selve teksten og korrekturboksene.