Finnmarksloven. - og retten til jorden i Finnmark GYLDENDAL. Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - JURIDISK

Transkript

1 Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - å GYLDENDAL JURIDISK

2 Innhold Innledning 21 I Bakgrunn for valg av tema 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger 25 III Målgrupper 26 IV Kilder og metode 27 V Presentasjon av kapitlene som inngår i antologien 28 Del I Rettshistorie og rettskultur 35 1 Samenes rett til land og vann, sett i lys av vekslende oppfatninger om samisk kultur i retts- og historievitenskapene Innledning Tema, problemstilling og kilder Noen oppfatninger om samer i historien Samenes «trolldomsvirksomhet er av en slik avskrekkende karakter at nordmenn [ikke] tør bosette seg i nærheten av dem» De er «ei alleene ligesaa god Søemand som en Nordmand, men oftest langt bedre» Samene har «ingen evne til på egen hånd å heve sig op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og kultur» Hvem kom først? «Lapperne [er] de oprindelige Beboere af Landet» «[...] de Fastboendes Rettigheder i de heromhandlede Trakter er ældre end Lappernes» Hvem er kvalifisert til å erverve bruks-og eiendomsrett? «Saa længe folkene lever som nomader [er] ikke jorden underkastet eiendomsret» 45 9

3 1.3.2 «Grænserne for,[flytlappernes] Krav [er] givne. Og disse Grænser maa efter Forholdets Natur blive vikende» «Samenes bruk kan ikke sidestilles med utøvelse av en uskyldig nyttesrett» Hvilken bruk er egnet til å skape bruks- og eiendomsrett? Samisk bruk er ikke tilstrekkelig regelmessig og intensiv Samisk bruk kan skape rett etter reglene om alders tids bruk Retten til kyst-og fjordfiske i sjøsamiske områder Avslutning Kom noen først? Alders tids bruk skaper rett, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn Nærmere den objektive sannheten? 58 2 Rettsvernet for samiske rettigheter fram til siste halvdel av 1700-tallet - og betydningen av dette i dag Innledning Metode og kort rettshistorisk introduksjon Målsetting og avgrensing Finnmark blir en del av Norge Noen former for rettsbeskyttelse samene nøt før Østsamenes rettigheter Rettigheter innen fellesområder som lå under svensk jurisdiksjon fram til Rettigheter nedskrevet ved grensedragningen i Var rettighetene eksklusive, samiske rettigheter? Rettsforholdenes betydning for dagens rettssituasjon Rettsutviklingen Samiske rettigheter vurdert ut fra internrettslige forhold Den seneste tidens rettsutvikling Noen folkerettslige betraktninger Oppsummering 78 3 Samisk rettskultur og dens plass i norsk rett - før og nå Innledning Samisk rettskultur og rettshistorie Norge og Sameland Kolonisasjonshistorien i korte trekk 82 10

4 tallet: En brytningstid hvor samisk kultur og rettsordninger dels nøt vern, og dels ble utsatt for brutal forfølgelse tallet: Opplysningstidens idealer preger statenes holdning til samisk kultur positivt tallet: Kulturstadietenkning, norsk nasjonalisme og «læren om statens grunn» Revitalisering En kultur i oppløsning? Vendepunkt og oppblomstring Trekk fra fastboende samers rettskultur i dag Innledning Laksefisket i Tana Snarefangst og innlandsfiske Rett til å føre opp gammer og andre bygg i tilknytning til naturbruk Samisk rettskultur i framtiden Hensynet til samisk språk og kultur ved organiseringen av domstolene Innledning Det rettslige grunnlaget for plikten til å sikre samisk språk og kultur Grunnloven 110 a og andre interne, norske rettsregler Det folkerettslige grunnlaget Reelle hensyn og faktiske behov Betydningen av forpliktelsen Noen betraktninger omkring organiseringen 123 Del II Prosessen fram mot loven Forslaget til «finnmarkslov» og bygdefolks rettigheter Innledning Et omstridt lovforslag Målsetting og avgrensning Forslaget til «finnmarkslov» Formål med loven Bakgrunn for de rettslige vurderingene Gjeldende rett Forhold til bestående rettigheter Gjennomgang av rettsutviklingen

5 5.3.1 Et oppgjør med læren om statens grunn Rettssituasjonen før Rettsutviklingen etter at hele Finnmark kom inn under norsk enejurisdiksjon Betydningen av befolkningens utøvelse av rådighet Noen betraktninger ut fra allmenningslovgivningen Allmenningenes opprinnelse Statsallmenning og Finnmarksallmenning En drøfting av deler av lovforslaget Sammenblanding av krav om å avklare bestående rettigheter og forpliktelser etter folkeretten Hensiktsmessige løsninger framfor erkjennelse av rettigheter Saksbehandling framfor rettsavklaring Ekspropriasjon uten erstatning Lovlig hjemmelsoverføring? Allemannsrett framfor allmenningsrett Erkjenner lovforslaget de rettigheter bygdefolk presumtivt har opparbeidet? Samerettsutvalgets forslag Tønnesens forslag Avslutning Sverre Tønnesens forslag til rettsavklaring og finnmarkslovgivning En undersøkelse med særlig sikte på samenes rettigheter «Avhandlinga lærer oss å tenke på ein ny måte om retten til jorda i Finnmark, og det må få konsekvenser» Tønnesen påvirket Høyesterett, rettsvitere og lovutredere Staten lot seg ikke påvirke Tønnesens forslag til forvaltning av grunnen i Finnmark Forslagene til finnmarkslover Hva foreslo Tønnesen? Hva Tønnesen mente man ville oppnå med forslaget Konkluderende bemerkning Finnmarksloven er vedtatt. Om de vesentligste endringene i loven i forhold til regjeringens lovforslag Bakgrunn Et flere hundre år gammelt eiendomsregime er over Betydelige endringer

6 7.2.2 De vesentligste endringene i den vedtatte loven sett i relasjon til Ot.prp. nr Finnmarkskommisjon og særdomstol Avslutning 176 Del III Noen rettsspørsmål av betydning når eksisterende bruks- og eierrettigheter skal avklares \n 8 Alders tids bruk og hevd som ervervsgrunnlag i samiske områder Innledning Tema og problemstilling Rettskildene Den videre framstillingen Reglene om hevd og alders tids bruk Innledning Intensiv og kontinuerlig bruk som rette rettshaver Hevdstiden Aktsom god tro Hva skiller reglene om alders tids bruk fra reglene om hevd? Hevd og alders tids bruk i samiske områder Kort om eierforhold og rettsoppfatninger Skifte i praksis Intensitet og kontinuitet i bruken Aktsom god tro Korrigering av eldre kilder som følge av samfunnsutviklingen Bruk av muntlige overleveringer og vekt på topografiske forhold Beiterettens omfang Egen karakteristikk av retten er ikke avgjørende for dens karakter Betydningen for annen samisk bruk enn reindrift Enkelte problemer når reglene alders tids bruk skal prøves i samiske områder Aktsom god tro Uhjemlet bruk Betydningen av adgangen til å nytte muntlige kilder Noen betraktninger de lege ferenda Problemet Analogi fra andre områder med uregistrerte eier- og rettsforhold Begrunnelsen for kravet om aktsom god tro i norsk rett

7 8.5.4 Særlig om behov for å beskytte statens allmenninger Ubestridt bruk og hederlig adferd, framfor aktsom god tro? Rett til beite for jordbrukseiendom på Finnmarkseiendommens grunn Bakgrunn og problemstilling Bygdefolks beiterett i et historisk perspektiv, herunder eldre lovgivning De eldste kildene om beitebruk og beiterett og 1700-talls lovgivning Er eiendommer utmålt etter 1863 uten allmenningsrett til beite? Gjeldende rett om beite på Finnmarkseiendommens grunn Finnmarksloven kapittel Samerettsutvalget: Jordbrukere har i samsvar med gammel bruk og rettsoppfatning rett til utmarksbeite Regjeringen Bondevik videreførte Samerettsutvalgets forslag I hvilken grad kan Finnmarkseiendommen regulere beiteretten? Rett til småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn - og adgangen til å regulere denne Bakgrunn og problemstilling Retten til småviltjakt i et historisk perspektiv Jakt og jaktretten i eldre tid Viltlovgivningen og sedvanerettsdannelse Gjeldende rett om adgangen til å regulere småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn Finnmarkslovens regler om adgang til å regulere småviltjakt Betydningen av at det kan foreligge rettigheter ervervet ved hevd og alders tids bruk I hvilken grad kan Finnmarkseiendommen begrense jaktadgangen ved ressursknapphet? Jaktadgangen til folk bosatt i og utenfor fylket Reguleringer av bygdefolks rett til småviltjakt Jordbrukeres rettslige stilling under finnmarksloven, sammenliknet med andre liknende forvaltningsordninger Innledning Bakgrunn og problemstilling Et historisk tilbakeblikk på jordbruket i Finnmark Lovgivningenes formål og reglene om jordutvisning

8 Finnmarksloven FeFos retningslinjer for jordutvisning Eldre finnmarkslovgivning Jordutvisningsresolusjonen fra Jordsalgsloven av Jordsalgsloven av Jordsalgsloven av Forslaget til «hålogalandslov» Oppsummering Kjøp av forpaktet jord Finnmarksloven og FeFos retningslinjer Eldre finnmarkslovgivning Forslaget til hålogalandslov Oppsummering Styring og forvaltningsoppgavene Finnmarkseiendommens styre; sammensetning og oppgaver Eldre finnmarkslovgivning: Statskog SF og Jordsalgsstyret Samerettsutvalgets forslag til forvaltningsmodell for Finnmark Forslag til forvaltningsmodell i hålogalandsloven Oppsummering Beiteretten i Finnmark Finnmarksloven Eldre finnmarkslovgivning Forslaget til hålogalandslov Avslutning I hvilken utstrekning er samenes rett til reindrift vernet av EMK Pl-1? Innledning Problemstillingen Et kort historisk tilbakeblikk Rettskilder og litteratur Om EMK protokoll 1 artikkel Bestemmelsens innhold Eiendomsbegrepet etter Pl-1 (hva nyter vern?) Vilkårene for eiendomsinngrep Virkningen av krenkelse Omfattes samenes rett til reindrift av vernet i P1-1? Om begrepet (samenes rett til reindrift)

9 Den eksklusive retten samene som folkegruppe har til å utøve reindrift Retten til å bruke bestemte beiteområder til reindrift Retten til å eie rein og til å drive reindrift som næring Hva innebærer vernet etter Pl-1 for samenes rett til reindrift? Retten til beite og bruk av arealer Retten til å drive reindrift som næring (rett til siidaandel) Retten til å eie rein Fastsetting av øvre reintall for den enkelte sommersiida og siidaandel Reduksjon av reintall i siidaandel (tvangsslakting) Kan rettskartleggingen lede til krenkelse av Pl-1? Avslutning og oppsummering Der eiendommen «går til høyeste fjell» - om fastlegging av eiendomsgrenser oppad i fjellheimen Innledning Tema og problemstilling Rettskilder og metodiske utfordringer Analyse av praksis En presumpsjon for at «høyeste fjell» er vannskillet? Faktisk bruk som tolkningsmoment Noen tolkningsmomenter Kan det dras opp normer? Topografi Faktisk bruk Områdets karakter og vegetasjon Har tolkningsmomentenes betydning for landets siste uavklarte allmenning? Avslutning 326 Del IV Prosessreglene om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn Finnmarkslovens regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter Innledning Forarbeidene til finnmarksloven

10 Samerettsutvalgets forslag til rettskartleggingsordning for Finnmark Regjeringen Bondeviks forslag Justiskomiteens forslag til rettskartleggingsordning Finnmarkskommisjonen Mandat og avgrensninger Kommisjonens sammensetning Igangsetting av sak og valg av utredningsfelt Ansvaret for sakens opplysning Finnmarkskommisjonens rapport og partenes respons Mekling, avtaleinngåelse og grensemerking Utmarksdomstolen for Finnmark Mandat, sammensetning og generelt om prosessreglene Saklig avgrensning og frister for saksanlegg Eksklusiv kompetanse og avvisning, forening og oppdeling av saker Ansvar for sakens opplysning og bevisbedømmelse Rettsmiddel Kostnadsreglene Kartlegging av bruks-og eierrettigheter i andre deler av landet Innledning Høyfjellskommisjonen Jordskifterettene Utvalget for statseiendom Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms Bakgrunn for kommisjonens opprettelse I strid med samiske interesser? Nærmere om utmarkskommisjonens prosessregler En rekke spesielle prosessregler Kommisjonens mandat, sammensetning og uavhengighet Saksanlegg og ansvar for sakens opplysning Rettsmiddelordningen Grunnlag for videre undersøkelse av prosessordningen? Rettsvirkningen av rettskartleggings- og anerkjennelsesprosessen i Finnmark Innledning Problemstillingen Bakgrunn for temavalg Kort om rettskraft og rettsvirkning

11 Der saken blir avgjort ved dom Der saken blir avgjort ved avtale eller ensidig erklæring Der saken blir avgjort ved rettsforlik Finnmarkskommisjonen og rettsvirkningen Finnmarkskommisjonens rapport og Finnmarkseiendommens rolle Resultatet av kommisjonens utredning kan deles i tre kategorier Enighet, tvist og rettsusikkerhet Der det foreligger enighet Der det verken foreligger uttalt enighet eller tvist Rettsvirkningen av jordskifterettsbehandling i medhold av finnml Oppsummering Noen forslag de lege ferenda Bør Finnmarkskommisjonen bli en domstol? Også uomtvistede rettsspørsmål bør oppnå materiell rettskraft Andre alternativer? Avslutning Rettergang innen rimelig tid Innledning Er Finnmarkskommisjonens utredning omfattet av EMK 1950 artikkel 6(1)? EMK artikkel 6 (1) og kravet om rettergang innen rimelig tid Er Finnmarkskommisjonen omfattet av EMK artikkel 6 (1)? Fra hvilket tidspunkt løper fristen for rettergang innen rimelig tid? Hvilke faktorer kan føre til at rettskartleggingsprosessen krenker EMK artikkel 6(1)? Faktorer som vektlegges av EMD Sakens kompleksitet Håndtering av saken hos kompetent myndighet Betydningen av hva som står på spill for saksøkeren, herunder rettsvernet for urfolks kulturer og næringer Oppsummering Noen forslag de lege ferenda Noen andre prosessuelle spørsmål Rettsmiddelordningen Kritikk av rettsmiddelordningen Alternativer til gjeldende ordning?

12 17.2 Disposisjonsprinsippet Om disposisjonsprinsippet Partenes krav vis å vis kommisjonens opplysning av saken Partenes herredømme over prosessen Bruk av lokal kunnskap Liten vekt på bruk av lokal kunnskap Et særlig behov for lokal kunnskap i forhold til spørsmål om samiske sedvaner, tradisjoner og sedvanerett Mandat og forutberegnelighet 423 Del V Finnmarksloven - oppsummering og avsluttende drøftinger Betraktninger om bruks- og eiendomsrett på Finnmarkseiendommens grunn, og om hensiktsmessighetskravet i ILO-konvensjon nr Etablerte rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn Rettskultur og rettsoppfatninger Bruksrettigheter generelt - og vurdert ut fra Finnmarkskommisjonens første rapport Eiendomsrett Egne regler for rettsanerkjennelse i samiske områder? Rettskartleggingsordningen i Finnmark - en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett for å avgjøre landrettighetskrav fra urfolk? Praksis fra ILO-organene Samerettsutvalget Ils vurdering av ILO-praksisen Andre grunner til å sette spørsmål ved hensiktsmessigheten? Hva med identifiseringen av kollektiv samisk eiendomsrett? Noen forslag de lege feren da Mer hensiktsmessige prosessregler Behov for endringer? Rettsvirkningen og rettergang innen rimelig tid Rettsmiddelordningen Mandatsavklaring Er regler for styring og forvaltning av Finnmarksallmenningene hensiktsmessige?

13 Moderne siidaordning med lokal forvaltning basert på lokal sedvanerett Regler for ordning av beitebruk Avslutning 459 Forkortelser 463 Kilderegister 465 Coahkkåigeassu 483 Summary 486 Sammendrag 489 Lovregister 499 Stikkord