Finnmarkskommisjonen - en oversikt. Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
|
|
- Marthe Hagen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finnmarkskommisjonen - en oversikt Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
2 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet var det en for lengst etablert rettstilstand i Sør Norge at lokalbefolkningens bruk kunne gi grunnlag for erverv av rettigheter til utmarksressursene. I Finnmark var situasjonen en annen. Dette gjaldt både reindriftens og den fastboende befolkningens bruk. Grunnen i Finnmark ble ansett som Kongens/statens private eiendom. Kongen/staten hadde eksklusiv eierrådighet, og behøvde ikke ta hensyn til andres rettigheter. Slike ble ansett som ikke-eksisterende.
3 Historisk tilbakeblikk Eksponenter for synet om statens eksklusive eierrådighet i Finnmark: Finmarken har fra gammel Tid af været betragted som tilhørende Kongen eller Staten, fordi det oprindelig kun var beboet av et Nomadefolk, Lapperne uden faste Boliger. Lidt efter lidt blev dog en Deel deraf bebygget av Indvandrede, hvilke dog ei betragtedes som Eiere av Jorden. Finmarken har derfor fra de ældste Tider været benævnt og behandlet som en Colonie (Finansdepartementet i Ot. prop. 21/1848) Finmarken, er som bekjendt taget i uindskrenket Besiddelse og kolonisert af selve Kronen. Den fuldt organiserede Stat underlagde sig det herreløse af Nomader gjenemfarne Land som Eiendom, og benyttede denne Eiendom ganske som en Privatmand, der ikke er bundet av andres Ret (Regjeringsadvokaten i en sak om hugst i Alta-skogen, 1864). Den bruksrett staten saaledes har git i Finmarken, er en ret som staten kan ta tilbake, naar den vil, uden at det er at gaa nogen privatmands ret for nær (Prof. Nicolaus Gjeldsvik, Norsk tingsrett, 1919, gjentatt i senere utgaver).
4 Utviklingstrekk i nyere tid Finnmarkingenes bruk av utmarksressursene ble ansett tålt bruk som kunne innskrenkes og oppheves når staten måtte finne det for godt. Bruken kunne ikke gi grunnlag for selvstendige rettsdannelser. All lovgivning som særskilt gjaldt grunnen i Finnmark var basert på dette synet (jordsalgslovene av 1863, 1902 og 1965). Samiske organisasjoner begynte å trekke dette synet i tvil på og 1960-tallet (Nordisk Sameråd, NRL, NSR landsmøteresolusjon 1969: fremmer krav om kartlegging av samiske rettighetsområder). I juridiske kretser sto synet om at lokalbefolkningens bruk i Finnmark var tålt bruk som når som helst kunne oppheves uimotsagt frem til Sverre Tønnesens doktoravhandling, Retten til jorden i Finnmark, 1972 Tønnesen lanserte begrepet Finnmarksallmenningen og la til grunn at folk i Finnmark med grunnlag i alders tids bruk hadde ervervet allmenningsrettigheter til blant annet beite og hugst.
5 Utkastet til finnmarksloven NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur inneholdt forslag til ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark. Forslaget gjaldt forvaltningen av den grunnen som ligger under Statskogs rådighet. Styrking av regional, lokal og samisk innflytelse. Ingen forslag om kartlegging av rettigheter. Ot. prp. nr. 53 ( ) om finnmarksloven Viderefører SRUs forslag om regional/samisk styring av grunnen i Finnmark, men begrenser den lokale innflytelsen ifht forslaget. Oppfølging i form av åpne høringer (juni 2003), Justiskomiteen besøkte Finnmark høsten Ekstern (professorene Graver/Ulfstein) og intern folkerettslig vurdering (UDs rettsavdeling). ILOs ekspertkomité Konsultasjoner Justiskomiteen/Sametinget/Finnmark fylkesting.
6 Finnmarksloven (lov 17. juni 2005 nr. 85) Justiskomiteens lovforslag i Innst. O. nr. 80 ( ) ble supplert med regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter (lovens kapittel 5). Forslaget ble vedtatt etter at et enstemmig Sameting og et stort flertall i fylkestinget hadde sluttet seg til det. Odelstinget 24. mai, i Lagtinget 8. juni og sanksjonert av Kongen 17. juni Statskog SFs grunn ble overtatt av Finnmarkseiendommen (FeFo) 1. juli 2006 (ikrafttredelsen av lovens kapittel 2). Finnmarkskommisjonen ble etablert i 2008 for kartlegge bruks- og eierettigheter til den grunnen FeFo overtok 1. juli Utmarksdomstolen for Finnmark (ennå ikke opprettet) skal pådømme tvister som oppstår som følge av kartleggingen.
7 Bakgrunnen for reglene om rettighetskartlegging Statens folkerettslige forpliktelser Samstemthet om at Finnmarkseiendommen ikke er en oppfyllelse av ILO konvensjon nr. 169 om anerkjennelse av rettigheter. Eksterne eksperter (Graver/Ulfstein) Statens egne eksperter (Utenriksdepartementets rettsavdeling) ILOs ekspertkomité (observasjonsuttalelse 2004) Flertallet i Justiskomiteen mente derfor at det var et behov for å supplere finnmarksloven med regler om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter. Alternativet ville vært å overlate spørsmålet til alminnelige domstoler, men det ble ansett uhensiktsmessig (manglende systematikk, økonomiske begrensninger mv.)
8 Bakgrunnen for reglene om rettighetskartlegging Internrettslige forhold All lovgivning som særskilt gjaldt grunnen i Finnmark før 2005 (jordsalgslovene 1863, 1902, 1965) var basert på synet om lokalbefolkningens bruk av utmarka som tålt bruk. At finnmarksloven ble supplert med regler om kartlegging av eksisterende rettigheter er et oppgjør med dette synet, selv om reglene ikke sier noe om utfallet av kartleggingen. Det har vært gjennomført liknende kartlegging i andre deler av landet, Høyfjellskommisjonen for Sør Norge ( ), Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ( ).
9 Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29 til 35 Finnmarksloven 5 tredje ledd: For å fastslå omfanget av de rettighetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark Finnmarksloven 29 første ledd: Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar.
10 Det rettslige grunnlaget for kartleggingen - gjeldende nasjonal rett Kommisjonen skal bygge på alminnelige prinsipper for rettserverv ved langvarig bruk, slik de er utviklet av Høyesterett, jf. Rt s. 769 (Selbu) og s (Svartskogen) Gjeldende nasjonal rett er brukt i 29 (1) for å markere at også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s Folkeretten kan få betydning ved anvendelsen av gjeldende nasjonal rett. Presumsjonsprinsippet, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19 Finnmarksloven 3: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO 169, og skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
11 Hvilke føringer ligger i 5 (3) og 29 (1)? Kommisjonen skal kartlegge omfanget av og innholdet i gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter på den grunnen FeFo fikk overskjøtt fra Statskog 1. juli 2006 (finnmarkslovens ikrafttredelse) Kommisjonens kartlegging omfatter ikke privat grunn som er fradelt fra staten før denne datoen (og heller ikke kommunal grunn eller grunn eid av andre statsorganer, kun FeFos grunn per 1. juli 2006). Kommisjonen skal ikke tildele nye rettigheter, eksempelvis på grunnlag av rene rimelighetsvurderinger Hensikten er å avklare i hvilket omfang det med grunnlag i langvarig bruk er ervervet rettigheter som ikke tidligere har oppnådd formell rettslig anerkjennelse. Det som skal kartlegges er all utøvd bruk. Spørsmålet som skal besvares er: Har bruken gitt opphav til rettsdannelser?
12 Grunnlagene for rettserverv ved langvarig bruk hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag ( 5, 3) Praktisk viktigste ervervsgrunnlag: alders tids bruk og hevd. Begge grunnlagene krever at bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang (intensitet, kontinuitet), og ha vært utøvd i den tro (aktsom god tro) at bruken har vært berettiget. Er vilkårene oppfylt, vil bruksutøveren få anerkjent en rettighet som tilsvarer den utøvde bruken. Andre grunnlag: lokal sedvanerett (generelle rettsdannelser/ regeldannelse), festnede forhold (variant av alders tids bruk). Loven bruker formuleringen på annet grunnlag for å markere at alders tids bruk og hevd ikke er de eneste aktuelle grunnlagene for å anerkjenne rettigheter med grunnlag i langvarig bruk.
13 Alders tids bruk og hevd Kort om vilkårene. Likheter og forskjeller Alders tids bruk krever lengre bruksutøvelse enn hevd. Alders tids bruk: Henimot 100 år (ingen eksakt grense). Oppfyllelse forutsetter rettsovergang i flere ledd (arv, avtaleerverv) Hevd: 20 eller 50 år (eiendomshevd (20 år), brukshevd med og uten fast innretning (20 og 50 år), hevd for folket i ei bygd (50 år) Ved vedtaket av hevdsloven (1966) ble det antatt at alders tids bruk var på vei ut. Revitalisert ved Selbu-saken og Svartskog-saken (Rt s. 769 og Rt s. 1229). Ved alders tids bruk stilles det mindre strenge krav til brukens omfang, kanskje særlig til dens intensitet. Kravet om at bruksutøveren har grunn til å tro at bruken er berettiget, er felles for alders tids bruk og hevd.
14 Alders tids bruk og hevd Nærmere om godtrokravet. Forholdet til hevdsloven 5 Utgangspunkt: Må foreligge god tro i hele ervervsperioden. Den som vet eller burde vite at han ikke er berettiget vil ikke vinne rett. Er bruksutøveren en kollektiv enhet (for eksempel et bygdelag), hindrer det ikke rettighetserverv at enkelte innen kollektivet/gruppen ikke er i god tro. Innholdet i godtrokravet: Beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er berettiget. Alminnelig hederlig atferd et minstekrav. Statens uttrykte eierpretensjon i Finnmark vil ikke i seg selv avskjære god tro. Utøvelse av eierrådighet eller av offentlig myndighet? Hevdsloven 5: Har en rettighet grunnlag i kontrakt vil den som utgangspunkt ikke gi grunnlag for erverv av selvstendige rettigheter ved hevd ( ingen kan hevde mot sin egen atkomst ). Men dette er bare et utgangspunkt, jf. f. eks. Rt s. 237, Rt s. 967 og Rt s Kommisjonen forutsettes også å utrede slike rettighetsforhold i den grad det er naturlig, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) side
15 Hvem kan få anerkjent rettigheter? - samer og andre (jf. 5, 3 ledd) folk i Finnmark Kommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28. Kommisjonens kartlegging skal være etnisk og næringsmessig nøytral (men omfatter foreløpig ikke kyst- og fjordfiske). Kartleggingen vil derfor omfatte rettigheter som er opparbeidet av etniske nordmenn, kvener og andre grupper, på lik linje med rettigheter som er opparbeidet av samer. Avgjørende for om rettigheter vil bli anerkjent, vil være den utøvde bruken ikke brukernes etnisitet.
16 Begrensninger i kommisjonens mandat Spørsmål som kommisjonen finner at er åpenbart uegnet for behandling i kommisjonen, jf. 30 tredje ledd Andre rettighetsspørsmål enn de som gjelder rettserverv med grunnlag i langvarig bruk, for eksempel arvetvister; klager på FeFos beslutninger; kommunal arealplanlegging; motorferdsel i utmark; misnøye med offentlig forvaltning, herunder fiskeriforvaltning. Slike spørsmål må henvises til andre instanser (domstolene, FeFos kontrollkomité, vedkommende departement, ombudsmannen). Interne rettighetsspørsmål innen reindriften (siidagrenser mv.) skal bare behandles dersom dette kreves av noen som har rettslig interesse i å få spørsmålet avklart (forskr 5). Rettigheter til fisket i Tana og Neiden er unntatt (forskr. 6) Rettigheter til fiske i sjøen, med unntak av laskefiske med faststående redskap (kan bli endret, jf. NOU 2008: 5)
17 Kommisjonens arbeidsmåte avgrensning og kunngjøring av felt 30; Kommisjonen avgrenser utredningsfelt, og fastlegger rekkefølgen feltene utredes i, ut fra hva som anses naturlig og hensiktsmessig. Felt kan innskrenkes og utvides underveis. Starter på Stjernøya/Seiland (felt 1) og i Nesseby (felt 2). Stjernøya: behov for avklaring rettssak trukket fra Alta tingrett i påvente av kommisjonen. Seiland (naturlig å se i sammenheng med Stjernøya) Nesseby: utlikeartet bruk (jordbruk, kombinasjonsbruk, reindrift, laksefiske), begrenset areal og folketall. 31; Kommisjonen kunngjør felt med oppfordring til rettighetshavere om å melde seg. Særskilt varsel til reindrift, brukerinteresser, Sametinget, fylkestinget, kommune, FeFo. Kunngjøring og varsling i slutten av februar. Kommet inn noen krav. Foreløpig, ikke endelig frist:1. juni 2009.
18 Kommisjonens arbeidsmåte ansvaret for sakens opplysning 32; Kommisjonen har selv ansvaret for sakens opplysning, og for å fremskaffe det faktiske og historiske grunnlaget som den skal bygge sine avgjørelser på. I en vanlig rettssak har sakens parter dette ansvaret. En er ikke avhengig av at en part anlegger sak for å kartlegge rettighetsforholdene i et område. Pålagt å gjøre dette uansett. Kommisjonen må også ta stilling til aktuelle rettighetsspørsmål som ikke er fremmet av en part. Ingen forutsetning å fremsette krav. Kan innhente skriftlig materiale og muntlige forklaringer. Partene kan gjøre rede for bevis mv. Representanter for interessegrupper kan følge arbeidet, jf. 32 tredje ledd. Sakkyndige (historisk bruk, rettsoppfatninger, faktisk bruk). Interesserepresentanter. Oppnevnes når oversikt over krav.
19 32 Sakens opplysning metodiske utfordringer Bevisvurdering og kildekritikk Det skriftlige materialet forteller ikke nødvendigvis hele sannheten. Blant annet kan dette være selektivt og påvirket av sin samtid (jf. for eksempel innberetningene til lappekommisjonen). Muntlige kilder må vurderes i lys av deres nærhet til saken. Partsforklaringer ifht uhildede vitneforklaringer. Tidsfaktoren. Hovedutfordringen er i sum å fremskaffe tilstrekkelig faktisk og historisk materiale til at en med rimelig grad av sikkerhet kan si at avgjørelsene er fattet på et korrekt faktisk og historisk grunnlag. I de fleste rettsanvendelsesprosesser er det klarleggingen av faktum som er utfordringen, ikke lovanvendelsen. Dette gjelder også for kommisjonen. Den har selv ansvaret for å opplyse saken. Man vil ikke ha noen parter å gjemme seg bak.
20 Kommisjonens arbeidsmåte kommisjonens rapport og videre behandling 33; kommisjonen avgir en rapport for hvert felt med sine konklusjoner om rettighetsforholdene innenfor feltet Hvem som er eier av grunnen i området, om andre har bruksrettigheter der, hvem det er og hva slags bruksrettigheter. Skal fremgå hvilke saksforhold konklusjonen bygger på. 36; kommisjonens konklusjoner kan bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark (foreløpig ikke oppnevnt), og dennes avgjørelser kan ankes til Høyesterett ( 42). Kommisjonen har dermed ikke det siste ordet.
21 Tidsperspektiv Kommisjonens oppgave er meget omfattende. Kommisjonen skal kartlegge et stort geografisk område ( km2), der en selv har ansvaret for å fremskaffe sakens opplysninger. De to første feltene utgjør ca 700 km2, eller vel 1,5 % av det totale området. Kommisjonen skal treffe avgjørelsene på grunnlag av gjeldende rett og ikke etter eget forgodtbefinnende på fritt rimelighetsgrunnlag. Dette krever grundige og konkrete vurderinger fra område til område. Liknende kartleggingsordninger ellers i landet har tatt inntil 45 år (Høyfjellskommisjonen for Sør Norge, ). Kommisjonen bør arbeide betydelig raskere enn dette, bl.a. fordi en vil ha langt flere ressurser tilgjengelig. At arbeidet vil ta minst 10 år er imidlertid sannsynlig, og en vil da ikke ha arbeidet i sneglefart.
22 Hva vil rettighetskartleggingen lede til? Ved lovvedtaket antok flertallet i Stortinget at kartleggingen i hovedsak ville lede til anerkjennelse av kollektive rettigheter av ulike slag, for eksempel bruksrettigheter til hogst eller beite. Det ble ansett lite sannsynlig at det ville være grunnlag for å anerkjenne individuelle eierrettigheter i nevneverdig omfang Kartlegging av eksisterende rettigheter, ikke utdeling av nye Skal noe få anerkjent eierrett til et område må de ha utøvd langvarig bruk, med et eksklusivt preg. Er disse vilkårene oppfylt, vil rettighetsanerkjennelse ikke endre den faktiske stillingen i området, bare de formelle eierforholdene. Anerkjennelse av bruksrettigheter vil ikke endre eierforholdene (men begrense grunneierens (FeFos) rådighet over grunnen)
23 Noen virkninger av at en rettighet blir anerkjent Anerkjennelsen vil medføre at rettigheten får et vern mot inngrep (grunnloven 105, EMK TP 1 art 1). FeFo skal sørge for at rettigheten blir tinglyst og evt ta initiativ til grensegangssak, jf. finnmarksloven 34 og 45. Anerkjennelse av eiendomsrett til et område vil medføre at området må fradeles fra Finnmarkseiendommens grunn Rettigheten (eierrett/bruksrett) vil Ikke lenger være underlagt finnmarkslovens kapittel 2 og 3, jf. 5 (2) og 21 (1). Anerkjennelse av rettigheter i utmark griper ikke inn i rettigheter regulert i friluftsloven (rett til ferdsel etc).
24 Mer informasjon eller
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerFinnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerÅrstallet 2001 er historisk
En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerForord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa
Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner
DetaljerInnhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35
Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerRapport felt 2 Nesseby
Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 BAKGRUNN 7 1. INNLEDNING 8 1.1 Kommisjonens
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand. reindriften i felt 4
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften i felt 4 For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.
DetaljerBRØNN LR & CO DA VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGA V FINNMARKSLOVEN 43 OM DEKNING AV UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND FOR UTMARKSDOMSTOLEN
2 0 JAN2016 BRØNN LR & CO DA Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: Snr. 15/8242 Oslo, 19. januar 2016 Ansvarlig advokat: Geir Haugen VEDR. FORSLAG TIL
DetaljerHøringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning saksomkostninger
Forskergruppe for same- og urfolksrett Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tromsø, 14. januar 2016 Høringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg,
DetaljerRådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.
Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.
DetaljerFinnmarksloven. - og retten til jorden i Finnmark GYLDENDAL. Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - JURIDISK
Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - å GYLDENDAL JURIDISK Innhold Innledning 21 I Bakgrunn for valg av tema 21 II Tema, problemstillinger
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerHOVEDUTSKRIFT Kommunestyret
MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerEr rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett?
LOV OG RETT, vol. 51, 10, 2012, s. 612 631 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? sett i lys av
DetaljerBor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
DetaljerNorges Bondelag og reindrifta
Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning
DetaljerRettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169
Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder
DetaljerFørsteamanuensis Susann Funderud Skogvang
Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014
DetaljerJustis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25.
Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. november 2005 DELVIS IKRAFTTREDELSE AV FINNMARKSLOVEN OVER- GANGSBESTEMMELSER OM
DetaljerLandsmøte Plenum. Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven. v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28.
Landsmøte Plenum Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28. mars 2018 Statsallmenninger USS-kommuner 96 statsallmenninger ligger i en USS
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
DetaljerStudiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad
Den nye sameretten Studiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad Sámi oahppolávdegoddi SOL Norgga sámiid riikkasearvi NSR 2008 1 Studieopplegg
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerRetten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram?
Retten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram? Øyvind Ravna Samenes kamp for retten til land og vann knyttes ofte til Altasaken. Etter et halvt århundre tautrekking, politisk
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
Detaljerhovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING
I. STATSKOGS STYRES OPPSUMMERING NYE STATSKOG Mandatet til samerettsutvalg II har vært å utrede den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til land og vann utenfor Finnmark. Videre
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO
Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte 28.04.2005 (sendt pr. E-post 03.05.059 Referatsaker Ref.
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 19.05.2005 Klokkeslett: 0900-1100 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes
DetaljerAvtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte
DetaljerFULLDISTRIBUSJON. Finnmarksloven. en orientering
FULLDISTRIBUSJON Finnmarksloven en orientering Forord Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye finnmarksloven vedtatt av Stortinget i mai/juni 2005. Sametinget og Finnmark
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett
Detaljer1 2 i ii;v '2.009 HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) 1. Oversikt over forsla ene. 2. Halo alandsallmennin en.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO AKS\!C 1 2 i ii;v '2.009 >-'^? AVDAOMflDSH: p f DDICNR.2 ARKIVIICiDE HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) Tromsø 16.12,08 1. Oversikt
DetaljerOt.prp. nr. 38 (2005 2006)
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerLOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark
LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). DATO: LOV-2005-06-17-85 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT:
DetaljerDen nye sameretten: Hovedlinjene i NOU 2007: 13
Den nye sameretten: Hovedlinjene i NOU 2007: 13 Presentasjon på høringsseminar på Hell i regi av Sør Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner 3. november 2008 v/utvalgsleder Jon Gauslaa 23 år med samerettsutredninger
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerRegulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn. Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom
Regulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i. HR P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom, I. Finnmarkseiendommen Reinbeitedistrikt 6/5D (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.
DetaljerMANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET
MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
DetaljerNIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen
NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson og Alma Elizabeth Thuestad Finnmarkskommisjonen skal avklare kollektive og private bruks- og eiendomsrettigheter til tidligere statsgrunn
DetaljerLovgivning: fra utredning til kunngjort lov
Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum Hovedpunkter i lovgivningsprosessen Initiativ Regjeringen Anmodning fra Stortinget Private lovforslag
DetaljerHøringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:
Detaljer3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn
Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen
DetaljerInstruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)
Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
DetaljerKlarhet i rettighetsforhold
Rettskartleggingen i Finnmark siste etappe i «de lange tidsaksers juss» Jussi Erik Pedersen Kartlegging av rettighetsforhold til grunn i høyfjell har i Norge skjedd etappevis utenom det alminnelige domstolssystemet.
DetaljerKapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.
Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til
DetaljerForskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9
Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [DATO] med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
DetaljerFinnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
LOV OG RETT, vol. 52, 8, 2013, s. 555 574 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
DetaljerRapport felt 1 Stjernøya / Seiland
Rapport felt 1 Stjernøya / Seiland RAPPORT FELT 1 STJERNØYA / SEILAND Forsidefoto: Seiland av Kristoffer Fure Johansen 2 Rapport felt 1 Stjernøya / Seiland Finnmarkskommisjonen 20. mars 2012 RAPPORT FELT
DetaljerBetydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn
Betydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn Av Stine Celius Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet
DetaljerDen nye sameretten - høringsuttalelse fra Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 i Sør-Trøndelag Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Trine Gevingås
DetaljerRAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...
DetaljerSamerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn
Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal
DetaljerRAPPORT FELT 3 SØRØYA
RAPPORT FELT 3 SØRØYA RAPPORT FELT 3 SØRØYA Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2013 Forsidefoto: Anne Olsen-Ryum RAPPORT FELT 3 SØRØYA INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN........................... 7 1.
DetaljerSørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling
SørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Det Kongelige Norske justis og politidepartement, Postboks 8005 DEP 0030 Oslo Vår saksbehandler: Tove Gaupset Tlf. 73 86 64 31 E-post:
DetaljerNOU : 13, Den nye sameretten, høringsuttalelse fra Selbu kommune
Selbu kommune 11 Plan, bygg og landbruk \ 11 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo -lo oso \\O UJ V. Deres ref: Vår ref: (tnå oppgis ved svar) Dato: 2008/2200-12/K50/PAUUGL Dok:1695/2009 12.02.2009
DetaljerFinansdepartementet 10. april Høringsnotat
Finansdepartementet 10. april 2019 Høringsnotat 1 Innledning og bakgrunn Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til forskrift om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges
Detaljersærlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen i Finnmark
Tidsskrift for Rettsvitenskap, vol. 123, 3/2010, s. 464 504. ISSN 0040-7143 Alders tids bruk og hevd som ervervsgrunnlag i samiske områder 1 særlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen
DetaljerFolkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale
Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:
Detaljer