FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
|
|
- Gisle Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1
2 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg, men ikke privat grunn. Feltet ble utlyst 10. mai
3 Kommisjonens oppgave Kommisjonen skal ta stilling til hvem som eier grunnen i feltet, og hvilke bruksrettigheter som er etablert der. Sentrale spørsmål: Hvilken bruk har vært utøvd? varighet, kontinuitet, omfang, innhold? Hvem har utøvd bruken? Hvilke rettsoppfatninger har bruken vært utslag av? Hvilke rettsoppfatninger har bruken gitt opphav til? I hvilken grad har andre forhold (statens disposisjoner, bruk utøvd av andre) påvirket de lokale rettsoppfatningene? 3
4 Grunnlaget for konklusjonene Faktisk grunnlag: arbeidet med saksopplysningen Kommisjonens undersøkelser Folkemøter, offentlige høringsmøter, befaringer, bevisopptak. Intervjuer med (eldre) lokalbefolkning. Fokus på bruk og rettsoppfatninger. Arkivundersøkelser (FeFo, statsarkivet, riksarkivet, fylkesmann, reindriftsforvaltningen). Litteraturgjennomgang (lokalhistorie, juridisk litteratur, rettspraksis). Partsmedvirkning og interesserepresentanter Sakkyndige utredninger (utført på oppdrag av kommisjonen) Oversikt over relevant litteratur og aktuelle kilder (desember 2013). Tematiske utredninger (allmennhetens bruk, sjølaksefiske, rettshistorie). 4
5 Grunnlaget for konklusjonene Rettslig grunnlag: Alminnelige rettsprinsipper om rettserverv med grunnlag i langvarig bruk, jf. finnmarksloven 5 og 29 Lokal sedvanerett, alders tids bruk, festnede forhold, hevd: Det må ha foregått langvarig og sammenhengende bruk. Bruken må ha hatt et innhold og omfang som går ut over det tilfeldige. Bruken må bygge på en beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er utslag av en underliggende selvstendig rettighet (god tro). Bruk som bygger på avtale vil ikke gi grunnlag for rettserverv med mindre det i god tro er utøvd bruk som går ut over avtalens rammer. Vilkårenes konkrete innhold varierer med rettsgrunnlaget (ved hevd stilles det for eksempel strengere krav til brukens omfang enn ved alders tids bruk). Folkeretten/ILO 169 medfører at vilkårene om utøvd bruk og god tro ikke kan praktiseres strengt. 5
6 Spørsmål behandlet uavhengig av krav Kommisjonen skal etter finnmarksloven 33 bokstav a), jf. 32 ta stilling til hvem eier grunnen i feltet, og hvilke bruksretter som gjelder der uavhengig av fremsatte krav. Kommisjonen har derfor i rapportens kapittel 7 generelt behandlet den rettighetssituasjonen i feltet. Dette er også nødvendig for å ta stilling til spørsmålet om erverv av eventuelle kollektive eller individuelle rettigheter ut over dette. Spørsmål om særlige kollektive eller individuelle rettighetserverv er bare vurdert dersom spørsmålene er reist for kommisjonen. Umulig å identifisere rettighetsspørsmål som ikke er reist. Manglende behandling i kommisjonen medfører ikke rettighetstap. Spørsmålene kan bringes inn for de alminnelige domstolene. Dette gjelder også andre spørsmål som kommisjonen ikke har behandlet. 6
7 De generelle rettighetsforholdene i feltet Lokalbefolkningens bruk av ulike områder og ressurser i feltet har hatt tilstrekkelig innhold og omfang til å gi grunnlag for eiendomsrett. Bruken har omfattet de ressursene det til enhver tid har vært aktuelt å utnytte, og er i hovedsak eldre enn statens eierdisposisjoner. Statens jordutvisninger før 1863 var fåtallige, og hadde utad i begrenset grad preg av å være privatrettslige disposisjoner. Etter 1863 har staten utmålt og fradelt mange private eiendommer i feltet. Disposisjonene hadde i større grad enn før et privatrettslig preg. Staten har også foretatt andre grunneierdisposisjoner (bortforpaktninger, bortfeste). Dette har bidratt til at oppfatningen om staten som eier av mesteparten av grunnen i feltet etter hvert har festnet seg hos lokalbefolkningen. Statens eiendomsrett (til det meste av feltet) var derfor etablert som et festnet forhold da finnmarksloven trådte i kraft i Denne retten ligger ikke lenger til staten, men er ved lov overført til regionalt felleseie (FeFo), der styringsretten innenfor lovens dels utøves av Sametinget og dels av Finnmark fylkesting gjennom deres medlemmer i FeFo-styret. 7
8 De generelle rettighetsforholdene i feltet Statens disposisjoner har i liten grad påvirket de lokale rettsoppfatningene om bruksrettigheter til utmarksressursene. Disposisjonene har hatt en arealmessig beskjeden utstrekning (vel 98 % av grunnen i feltet er fortsatt "usolgt grunn"). Hovedtyngden av disposisjonene over utmarka har hatt preg av offentligrettslig myndighetsutøvelse, og ikke privat eierrådighet. Andres bruk har ikke hindret etablering av lokale bruksrettigheter. Lokalbefolkningens bruksrettigheter, som i all hovedsak er eldre enn statens grunneierdisposisjoner, er derfor fortsatt i behold. Bruksrettighetene har et selvstendig rettsgrunnlag (lokal sedvanerett/alders tids bruk), og nyter godt av den samme rettsbeskyttelse som andre rettigheter av opprinnelig/selvstendig karakter. Rettighetene må utøves innenfor lovgivningens rammer, men kan ikke oppheves eller undergis omfattende innskrenkinger (Grl. 105). Rettighetenes eksistens begrenser også FeFos grunneierrådighet. 8
9 De generelle rettighetsforholdene i feltet De lokale bruksrettighetene er av kollektiv art. De omfatter innenfor lokalbefolkningens tradisjonelle bruksområder i feltet blant annet bufebeite i utmark, fiske i ferskvann, jakt på og fangst av småvilt, eggsanking og multeplukking. Rettighetene har karakter av ikke-eksklusive fortrinnsrettigheter innenfor lokalbefolkningens tradisjonelle bruksområder. Ved ressursknapphet må andres bruk vike for den lokale bruken. Finnmarksloven stadfester lokalbefolkningens bruksrettigheter, men er ikke grunnlaget for rettighetene. Lokalbefolkningen har også opparbeidet ulike rettigheter som ikke er regulert i finnmarksloven. Blant annet til sanking av rekved og visse mer begrensede rettigheter til byggverk i utmark og uttak av sand og grus. 9
10 De generelle rettighetsforholdene i feltet Rettstilstanden i feltet har en allmenningsrettslig karakter. Bruksrettighetene ligger til lokalbefolkningen. Grunnen er eid av andre (i statsallmenningene av staten, i Båtsfjord/Berlevåg av FeFo). FeFo kan disponere over rettighetene innenfor lovgivningens rammer. Men rettighetenes selvstendige karakter begrenser FeFos rådighet. FeFo kan ikke disponere på en måte som fortrenger lokale brukere fra deres tradisjonelle bruks- og høstingsområder. Dette gjelder lokal stedbunden bruk som utøves med utgangspunkt i lokale bygdesamfunn i de områdene hvor befolkningen i disse bygdene tradisjonelt har høstet av utmarksressursene. Andres rettigheter i feltet (kommunenes og fylkets øvrige innbyggere, tilreisende) har grunnlag i finnmarksloven, og har ikke samme rettslige beskyttelse som den lokale bruken. Det er ikke kommisjonens oppgave å vurdere hensiktsmessigheten av den forvaltningsordningen som er regulert i finnmarksloven, eller om forvaltningen av de lokale bruksrettighetene bør utøves av andre organer enn det organet som i dag er tillagt dette ansvaret. 10
11 Vurderte rettighetskrav Kommisjonen har vurdert sju 7 innmeldte krav om kollektive eier- og/eller bruksrettigheter (rapportens kapittel 8 10): Reinbeitedistrikt 6 (Varangersiidaen); Reinbeitedistrikt 7 (Rákkonjárga); Berlevåg jeger- og fiskeforening (fisket i Kongsfjordelva), Kongsfjord bygdelag, grunneiere og hytteeiere i Gulgofjord, hytteeiere i Store Molvik, Tana- og omegn sjølaksefiskerforening. Kravene bygger på den bruken som er utøvd av de ulike gruppene. De er fremmet på vegne av den personkretsen som har brukt de områdene kravene gjelder (ikke av foreningene/sammenslutningene som sådanne). Kommisjonen har vurdert ett 1 innmeldt krav om erverv av individuelle rettigheter (rapportens kapittel 11): Ole Tore Jensen lakseplass 216 og 218 i Berlevåg kommune Kravet bygger på langvarig og sammenhengende bruk av plassene. Et sentralt spørsmål ved vurderingen av flere av kravene er i hvilken grad det er utøvd bruk som kan gi grunnlag for rettighetserverv ut over den bruksretten som i sin alminnelighet er etablert i feltet. 11
12 Innmeldte og vurderte rettighetskrav 12
13 Reindriftsrett Reinbeitedistrikt 6 Kravet gjelder prinsipalt eiendomsrett til den delen av feltet som ligger innenfor dagens distriktsgrenser, og subsidiært bruksrett til dette området og eiendomsrett til tre mindre områder. Det er videre krevd bruksrett til Båtsfjordneset, som siden 1976 har ligget utenfor grensene for Rbd 6. 13
14 Reindriftsrett Reinbeitedistrikt 6 Kommisjonens konklusjon: Siidaandelshaverne i distrikt 6 har ikke eiendomsrett til hele eller deler av distriktets bruksområde i feltet. Vilkåret om eksklusiv/dominerende bruk er ikke oppfylt. Bruken har heller ikke gått ut over det den alminnelige reindriftsretten åpner for. De har bruksrett til reindrift i området. Retten har et selvstendig grunnlag i alders tids bruk, jf. presumsjonen i reindriftsloven 4. Retten har det innholdet som er angitt i reindriftsloven. Den må utøves innenfor lovens rammer. Retten er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger (grl. 105), og dens eksistens begrenser FeFos eierrådighet. Siidaandelshaverne i distrikt 6 har andel i bruksretten innenfor distriktsgrensene, men retten ligger ikke eksklusivt til disse. 14
15 Reindriftsrett Reinbeitedistrikt 7 Kravet er fremsatt på vegne av siidaandelshaverne i distriktet. Det gjelder bruksrett til siidaens tradisjonelle bruksområde i feltet. Kommisjonens konklusjon: Siidaandelshaverne i distrikt 7 har bruksrett til reindrift i området. Retten tilsvarer den som ligger til siidaandelshaverne i distrikt 6 i deres bruksområde, både når det gjelder innhold, rettsvern og begrensninger av andres rådighet. 15
16 Reindriftsrett Båtsfjordneset Kommisjonen har etter krav fra Rbd 6 vurdert retten til reindrift på Båtsfjordneset særskilt. Området lå tidligere en del av Varanger reinsogn (Rbd 6), men har etter et vedtak av fylkesmannens i 1976 ligget til Polmak reinsogn (Rbd 7). 16
17 Reindriftsrett Båtsfjordneset Reinbeitedistrikt 6 har krevd å få tilbakeført Båtsfjordneset, og at distriktsgrensen endres slik at området blir en del av distrikt 6. Reinbeitedistrikt 7 har anført at grensen fra 1976 opprettholdes. Kommisjonens konklusjon: Det er etablert en alminnelig bruksrett til reindrift på Båtsfjordneset. Retten kan i dag utnyttes av Rbd 7 i samsvar med grensen fra Den retten Rbd 6 har til Båtsfjordneset er for øyeblikket ikke virksom. Området var frem til 1970-tallet gjenstand for felles bruk. For å unngå sammenblanding av reinflokkene ble det, etter at spørsmålet hadde vært diskutert siden 1950-tallet, oppført et sperregjerde (fra Ordo til Båtsfjord). Distriktsgrensen ble formelt endret i 1976 slik at den fulgte gjerdetraseen. Partene har senere forholdt seg til og akseptert dette. For eksempel krevde Rbd 6 i 2000 at 1976-grensen måtte bli gjort permanent. 17
18 Kollektive krav Kongsfjordområdet Berlevåg jeger- og fiskerforening saken gjelder fortsatt forpaktningsrett til Kongsfjordelva i Berlevåg kommune. Foreningen har forpaktet elva siden 1942, og har med grunnlag i utøvd bruk og langvarig praksis rett til fortsatt forpaktning på liknende vilkår som hittil. Forpaktningsforholdet kan ikke avvikles uten saklig grunn. Befolkningen i Kongsfjord og Veidnes har med grunnlag i langvarig bruk opparbeidet rett til å fiske på samme vilkår som medlemmene i Berlevåg JFF. Kongsfjord bygdelag saken gjelder mulig erverv av kollektiv bruksrett til ulike former for utmarkshøsting i Kongsfjordområdet Kommisjonen har lagt til grunn at den befolkningen som sogner til dette området (Kongsfjord, Veidnes) har en kollektiv bruksrett i nærområdet som blant annet omfatter beite, hogst, fiske i ferskvann og jakt og fangst. Retten har karakter av en rettsbeskyttet fortrinnsrett som begrenser FeFos eierrådighet. Det må unngås at andres bruk fortrenger den lokale bruken. Det er ikke ervervet rettigheter ut over dette. Retten sammenfaller dermed der den gjelder med den alminnelige bruksretten som er etablert i feltet. 18
19 Kollektive krav Gulgofjord Grunneiere og hytteeiere i Gulgofjord saken gjelder mulig erverv av kollektiv eiendomsrett eller særlige bruksrettigheter til et område på vel dekar i Gulgofjord i Berlevåg kommune. 19
20 Kollektive krav Gulgofjord Kommisjonens konklusjoner: Vilkårene for erverv av kollektiv eiendomsrett (langvarig, altomfattende bruk i god tro) var oppfylt da stedet ble fraflyttet (tidlig på 1970-tallet). Retten har ikke falt bort, men den har karakter av en bygdelagsrett. Den kan derfor ikke utnyttes før stedet igjen får en fastboende bygdebefolkning. Inntil videre ligger eierbeføyelsene til FeFo, men FeFos rådighet er sterkt begrenset. Kommisjonens flertall (Gauslaa, Heggelund og Magga) anser tilknytningen mellom den tidligere fastboende befolkningen og dagens grunneiere og hytteeiere som tilstrekkelig til at de (innenfor lovgivningens rammer) kan utnytte den delen av bygdelagsretten som gjelder fisket i Trollfjordelva. Fiskeretten har grunnlag i et særlig rettsforhold, og er ikke underlagt FeFos forvaltning, jf. finnmarksloven 21 annet ledd. Mindretallet (Andersen) anser ikke tilknytningen som tilstrekkelig. En samlet kommisjon legger til grunn at de lokale grunneierne og hytteeierne på sedvanerettslig grunnlag har rett til båtlandingsplasser (båtstøer) i området. Det er også ervervet rett til nødvendig motorferdsel i utmark langs tradisjonelle ferdselsårer i forbindelse med næringsmessig utmarkshøsting. Retten omfatter ikke bruk av motorkjøretøy i forbindelse med atkomst til og fra Gulgofjord. 20
21 Kollektive krav Store Molvik Hytteeiere i Store Molvik saken gjelder mulig erverv av særlig fiskerett i Molvikvannet og Storelva og rett til båtstøer i Store Molvik. 21
22 Kollektive krav Store Molvik Kommisjonens konklusjoner: Vilkårene for erverv av en særrett til ulike utmarksressurser i området, som blant annet omfattet fisket i Molvikvannet og Storelva (langvarig bruk i god tro) var oppfylt da stedet ble fraflyttet (1960). Fordi kravet er begrenset til fiskerett, har kommisjonen ikke foretatt noen bred vurdering av hvilke bruksmåter som var omfattet av denne retten, eller av rettens nærmere karakter (eiendomsrett eller bruksrett). Dagens hytteeiere kan ikke anses som en naturlig rettsetterfølger etter den tidligere fastboende befolkningen. Det er ikke den samme slektsmessige og eiendomsmessige tilknytning mellom dagens hytteiere og den tidligere befolkningen, som i Gulgofjord. Hytteeierne har derfor ikke del i den gamle særretten til fisket, og har heller ikke med grunnlag i reglene om hevd ervervet en selvstendig særrett til fisket. Hytteeierne har imidlertid med grunnlag i lokal sedvanerett, jf. også reglene om bruksrettshevd, rett til båtlandingsplasser på FeFo-grunnen i området. 22
23 Sjølaksefiske rapportens kapittel 10 Tana- og omegn sjølaksefiskerforening saken gjelder mulig erverv av rett til sjølaksefiske med faststående redskap for befolkningen i feltet. Foreningen har fått medhold i at dette er en rettighet som har et selvstendig grunnlag i alders tids bruk. Rettighetservervet ble påbegynt i siste halvdel av 1800-tallet og har blitt fullført parallelt med statens reguleringer av fisket fra og med Statens reguleringer (utvisninger av lakseplasser) har utad hatt karakter av offentlig myndighetsutøvelse, og har ikke hindret rettsdannelsen. Retten er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger. FeFo må ved tildeling av lakseplasser unngå at lokale brukere fortrenges fra deres tradisjonelle fiskeområder. Inndragningen av statlige lakseplasser i feltet rundt 1980 må anses som et inngrep i en rett som i prinsippet hadde ekspropriasjonsrettslig vern. 23
24 Individuelle krav Ole Tore Jensen Ole Tore Jensen saken gjelder erverv av særlig bruksrett til to lakseplasser i Risfjorden i Berlevåg kommune (plass 216 og 218) 24
25 Individuelle krav Ole Tore Jensen Kommisjonens konklusjoner: Lakseplass 218: Ole Tore Jensen har med grunnlag i alders tids bruk og fast utvisningspraksis ervervet en særrett til plassen. Retten er underlagt FeFos utvisning, men han har rett til å få utvist plassen så lenge han søker om det. Jensens familien har hatt utvisning på plassen i alle fall siden 1932, og det er sannsynlig at familien har fisket på plassen også før dette. Lakseplass 216: Utvisnings- og brukshistorikken er før1987 den samme som for lakseplass 218. Etter 1987 har plassen vært utvist til fire ulike personer. Jensens familie hadde i 1987 med grunnlag i alders tids bruk også ervervet en særrett til fortsatt utvisning på denne plassen. At plassen i 1987 ble utvist til andre var derfor et inngrep i en ekspropriasjonsrettslig vernet rettighet. Kommisjonen har ikke vurdert hvilke rettslige konsekvenser dette har i dag, men slår fast at Jensens rett ikke har falt bort med grunnlag i passivitet, og heller ikke med grunnlag i reglene om mothevd eller frihevd. 25
26 Rapporten er med to unntak - enstemmig Den rettslige karakteren av retten til elgjakt: Gauslaa, Andersen og Heggelund: Storvilt har fra gammelt av vært et knapphetsgode i feltet og vært regulert annerledes enn småviltjakten. Derfor er det ikke rom for rettighetserverv ved siden av eller ut over lovgivningen. Magga: Retten er en del av en jaktrett av opprinnelig karakter, som omfatter alle viltarter det til enhver tid er tillatt å drive jakt på. Fisket i Trollfjordelva Gauslaa, Heggelund og Magga: Grunneiere og hytteeiere i Gulgofjord har særrett til fisket i Trollfjordelva og kan (innenfor lovgivningens rammer) utnytte den delen av bygdelagsretten den lokale som gjelder dette fisket. Andersen: Tilknytningen mellom dagens grunneiere og hytteeiere og den tidligere fastboende befolkningen er for svak til at de kan utnytte bygdelagsretten. Liten praktisk forskjell mellom synspunktene Elgjakten vil enten retten er lovbestemt eller har et selvstendig grunnlag måtte reguleres strengt. Fisket i Trollfjordelva må enten det utøves i kraft av en bygdelagsrett eller på annet grunnlag skje innenfor lovgivningens rammer. 26
27 Videre prosess FeFo skal etter finnmarksloven 34 uten ugrunnet opphold ta stilling til kommisjonens konklusjoner, og sørge for nødvendige tinglysninger om man er enig i konklusjonene. Tvister om kommisjonens konklusjoner kan bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark innen 16. april 2017, jf. finnmarksloven 38. Tvister om konklusjoner i rapporten (eller spørsmål som ikke er realitetsbehandlet), kan alternativt bringes inn for de alminnelige domstolene (Øst Finnmark tingrett). Initiativet til saksanlegg må komme fra vedkommende private part eller andre med rettslig interesse i saken. Dette gjelder enten FeFo har motsatt seg eller godtatt kommisjonens konklusjon. Partene kan som alternativ til rettslig prøving, anmode kommisjonen om å mekle, jf. finnmarksloven 35. Kommisjonens plikt til å mekle utløper samtidig med utløpet av fristen for å bringe saken inn for Utmarksdomstolen er utløpt. 27
28 Mer informasjon Takk for oppmerksomheten!
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerArbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest
Arbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 5-6. april 2016. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerINNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
INNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarksloven ble opprettet på bakgrunn av en langvarig prosess som startet med Samerettsutvalgets arbeid på 80-tallet med å avklare og sikre samenes rettsstilling
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan
Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya- Sallan. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland og rapport
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerFinnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført
DetaljerArbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst
Arbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 19.01.2015. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
Detaljer3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn
Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen
DetaljerFeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst
FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport for felt 5 Varangerhalvøya- øst. På
DetaljerArbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014
Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 24. februar 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerRAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta Møtested: Scandic Hotell Alta Møtetid: 10.juni 2015 kl. 14.30 20.00 Møteleder: Styreleder Raymond
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerProtokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell
Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerFramlagt på møte 9.april 2014 Styresak 17/2014 Saknr. 09/00254 Arknr FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens rapport 2 Nesseby.
FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens rapport 2 Nesseby Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport for felt 2 Nesseby. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland
DetaljerForord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa
Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerÅrstallet 2001 er historisk
En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerRetningslinjer for innlandsfiske
Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte
JournalpostID: 17/5527 Dato: 08.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte 26.06.2017 Småvilt - Evaluering jaktfeltmodell Innledning: Norges Jeger- og fiskerforbund klagde i 2011 inn
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerFELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT
Norges Høyesterett Postboks 8016 Dep 0030 Oslo Oslo, 1. desember 2017 FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT SAK NR. ANKENDE PART (ANKEMOTPART I AVLEDET ANKE) PROSESSFULLMEKTIG RETTSLIG MEDHJELPER PARTS
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerUTMARKSDOMSTOLEN FOR FINNMARK - FINNMÁRKKU MEAHCCEDUOPMOSTUOLLU
UTMARKSDOMSTOLEN FOR FINNMARK - FINNMÁRKKU MEAHCCEDUOPMOSTUOLLU DOM Avsagt: 10.10.2018 i Utmarksdomstolen for Finnmark - Finnmárkku meahcceduopmostuollu Saksnr.: 17-062459TVI-UTMA Dommer: Leder Nils Asbjørn
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerBakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerFinnmarkskommisjonen - en oversikt. Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - en oversikt Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet var det en
DetaljerHOVEDUTSKRIFT Kommunestyret
MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie
DetaljerInnhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...
Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) juni 2013, Lakselv hotell
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 19.- 20.juni 2013, Lakselv hotell Møtested: Lakselv hotell Møtetid: 19.juni. 18.00-20.juni kl. 11.00 Møteleder: Styreleder Harald
DetaljerHøringsdokument. Strategisk plan 2011-
Høringsdokument Strategisk plan 2011- INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 VISJON 3 3 FEFOS HOVEDMÅL 3 4 FEFOS KJERNEVERDIER 4 5 STRATEGI 4 5.1 Strategisk grunnprinsipp 4 5.2 Forvaltning av grunn og rettigheter 4
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok
SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk
DetaljerSaksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet
ARKIVKODE - 412.5, MATRIKKEL - 2003/19/1/1, Arkiv: KOMMUNE - 2003, GNR - 19, BNR - 1, FESTENR - 1 JournalpostID: 16/10846 Saksbehandler: Håvard Aagesen Dato: 10.11.2016 Saksframlegg Unntatt offentlighet
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO
Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.
DetaljerRettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169
Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerJakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere
Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne
DetaljerInnhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35
Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................
DetaljerNorges Bondelag og reindrifta
Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand. reindriften i felt 4
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften i felt 4 For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000
DetaljerRapport felt 2 Nesseby
Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 BAKGRUNN 7 1. INNLEDNING 8 1.1 Kommisjonens
DetaljerHøring innlandsfiske 2015
Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerErfaringer med grunn og rettighetserverv i reindriftsområder. Fremtiden er elektrisk
Erfaringer med grunn og rettighetserverv i reindriftsområder Tamreindriften i Norge Ca. 40 % av Norges landareal benyttes til reinbeite Samisk reindrift 534 siidaandeler Konsesjonsavhengig samisk reindrift
Detaljerhovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING
I. STATSKOGS STYRES OPPSUMMERING NYE STATSKOG Mandatet til samerettsutvalg II har vært å utrede den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til land og vann utenfor Finnmark. Videre
DetaljerNotat vedr. rettigheter i Syltefjordelva. Jeg representerer Båtsfjord Jeger- og fiskerforening (BJFF).
Finnmarkseiendommen Boks 133 9811 VADSØ Advokater MNA: Andreas Hegg Benny Solheim Anne Beldo Anne Marit Pedersen Tana bru, 6. november 2015 Notat vedr. rettigheter i Syltefjordelva Jeg representerer Båtsfjord
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
DetaljerVEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG
Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte
DetaljerForskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
DetaljerAVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]
AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]
Detaljer3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV
DetaljerSaksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring
Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring - 11.11.2015 Behandling Hartvik Hansen (Árja) ba utvalget vurdere hans habilitet da han vært med i prosessen med utarbeidelse av planen og
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i. HR P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom, I. Finnmarkseiendommen Reinbeitedistrikt 6/5D (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag
DetaljerRådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.
Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerLokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran
Sedvane i bruk av utmark i Verran Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning Sedvane i bruk av utmark i Verran CENTER FOR LAND TENURE STUDIES Utgangspunkt for masteroppgave:
DetaljerINFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV
27.6.2007 INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV Ny reindriftslov trer i kraft 1. juli 2007 Ny reindriftslov ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 15. juni 2007. Det
DetaljerLandbruk og Levende bygder NFR 23. februar 2012 Utmarksrett og samfunnsendring
Landbruk og Levende bygder NFR 23. februar 2012 Utmarksrett og samfunnsendring Kirsti Strøm Bull Forskergruppe i naturressursrett Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Rettigheter i utmark eiendomsrett
DetaljerFULLDISTRIBUSJON. Finnmarksloven. en orientering
FULLDISTRIBUSJON Finnmarksloven en orientering Forord Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye finnmarksloven vedtatt av Stortinget i mai/juni 2005. Sametinget og Finnmark
DetaljerVedtekter for Øststranda Jeger og Fiskeforening
Vedtekter for Øststranda Jeger og Fiskeforening 1. Øststranda Jeger og Fiskeforening har som formål å drive rasjonelt jakt/fiske-viltstell ved å påse at vilt- og innlandsfiskelovens bestemmelser blir overholdt,
DetaljerRAPPORT FELT 3 SØRØYA
RAPPORT FELT 3 SØRØYA RAPPORT FELT 3 SØRØYA Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2013 Forsidefoto: Anne Olsen-Ryum RAPPORT FELT 3 SØRØYA INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN........................... 7 1.
DetaljerForanledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at
Høring adgangsregulering innlandsfisk Bakgrunn Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har bedt direktøren om å høre på prinsipper for regulering av innlandsfiske i henhold til Finnmarkslovens
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerFremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0
Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0 Høring revisjon av retningslinjer forpaktning av laksevassdrag og forpaktningskontrakt 1. Innledning Finnmarksloven 26 - Lokal
DetaljerMØTEINNKALLING Utviklingsutvalget
Møte nr. 4/2008 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den 15.05.2008 kl. 15.15 på Skaidi hotel. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren
DetaljerFramlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938
Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet
DetaljerNIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen
NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson og Alma Elizabeth Thuestad Finnmarkskommisjonen skal avklare kollektive og private bruks- og eiendomsrettigheter til tidligere statsgrunn
Detaljer