Årstallet 2001 er historisk
|
|
- Philip Madsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt i Rt s. 1229, den såkalte Svartskogdommen. I artikkelen reises noen spørsmål ved kommisjonens vurderinger. Kommisjonen har kommet til at det er store likheter mellom sakene. Likevel har kommisjonen konkludert ulikt med Høyesterett. Årstallet 2001 er historisk sett med samerettslige øyne. Da ble de to sentrale Høyesterettsdommene Selbudommen (Rt s. 769) og Svartskogdommen (Rt s. 1229) avsagt. I Selbudommen anerkjente Høyesterett at reindriften hadde eksistert i de aktuelle områdene i Selbu i alders tid, og at reindriften dermed hadde etablert en bruksrett etter reglene om alders tids bruk. Deretter avsa Høyesterett Svartskogdommen, som gikk enda et hakk videre, ved at befolkningen i Manndalen fikk anerkjent eiendomsrett gjennom alders tids bruk. For første gang kom Høyesterett til at en gruppe samer hadde ervervet kollektiv eiendomsrett til sine lokalområder. En annen historisk hendelse i samerettslig sammenheng er vedtaket av lov 7. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). En viktig del av denne loven er reglene om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter. Finnmarkskommisjonen ble opprettet for å oppfylle kartleggingsdelen. Samtidig ble grunnen som Statskog SF sto som eier av, overført til det nyopprettede organet Finnmarkseiendommen (FeFo). Nå når Finnmarkskommisjonen har kommet et stykke på vei med sitt arbeid, er det på tide å analysere den nærmere. Jeg har valgt å se nærmere på den fastboende lokalbefolkningens rettigheter. Jeg tar derfor utgangspunkt i Svartskogdommen, og analyserer den i forhold til Finnmarkskommisjonens rapport felt 2 Nesseby. Svartskogdommen omhandler spørsmålet om hvem som er eier av et utmarksområde. Siden formålet med denne artikkelen er å gjøre en sammenligning, vil også jeg gjøre samme avgrensning. Spørsmålet om lokalbefolkningens bruksrettigheter vil dermed ikke bli behandlet. Før jeg starter med hovedtemaet, vil jeg redegjøre kort for bakgrunnen for Finnmarkskommisjonens arbeid. Deretter presenteres Svartskogdommen og Nessebyrapporten, før jeg sammenligner disse to sakene utfra vilkårene til alders tids brukinstituttet. Tilslutt gjøres det en avsluttende vurdering. Bakgrunn Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett» utrede hvilke bruks- og eierrettigheter samer og andre har opparbeidet, jf. finnmarksloven 29. At utredningen skjer på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett» betyr at kommisjonen skal ta stilling til rettighetsspørsmålene utfra relevante rettskilder, hvor den anvender alminnelig juridisk metode. 34 Ottar (5): 34 40
2 Det er med andre ord juridiske spørsmål og ikke politiske, som kommisjonen avgjør. Det dreier seg altså ikke om «privatisering av Finnmark», slik rettighetskartleggingen av enkelte er blitt betegnet som. Dette ble kommentert av Justiskomiteen (Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28). Flertallet presiserte at det ikke vil være snakk om å gi bort rettigheter til grunnen i Finnmark, og at «kommisjonen og domstolens oppgave er utelukkende å identifisere rettigheter som grupper og enkeltpersoner har opparbeidet, men som de til nå ikke har fått «papirer på»». Kartleggingsprosessen har i oppgave å identifisere de rettighetshaverne som allerede har ervervede rettigheter etter nasjonal rett. Disse rettighetshaverne ville med andre ord uansett kunne kreve sin rett ved de alminnelige domstolene. Resultatet skal med andre ord bli den samme uavhengig av om sakene går for Finnmarkskommisjonen eller domstolene fordi sakene skal løses etter gjeldende nasjonal rett (Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28). Det er særlig to årsaker til at det er et behov for en rettighetskartleggingsprosess i Finnmark. For det første har Finnmark stått i en juridisk særstilling sammenlignet med resten av landet. Læren om statens umatrikulerte grunn i Finnmark har trekk til Terra Nullius doktrinen som vokste frem på tallet gjennom kolonimaktenes oppdagelser. Terra nullius, som stammer fra romerretten, betyr eierløst land, og kolonimaktene hevdet, med grunnlag i terra nullius-doktrinen, at urfolks livsgrunnlag ikke kunne være rettsstiftende og at områder bebodd av urfolk dermed var eierløse og gjenstand for okkupasjon (Eriksen, 2012). Den norske stats offisielle samepolitikk er imidlertid endret, og samenes rettigheter til land og vann er gradvis blitt anerkjent, men omfanget av dette har vært mer usikker. Rettstilstanden har dermed vært høyst uklar. Staten har gjennom vedtakelsen av finnmarksloven erkjent et ansvar for å klargjøre denne usikkerheten. For det andre er Norge folkerettslig forpliktet etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) artikkel 14 nr. 2 til å identifisere de landområdene som urfolk tradisjonelt besitter, og sikre effektivt vern av deres eiendomsrett. For den norske stat har arbeidet med å fremme menneskerettigheter, inkludert urfolks menneskerettigheter, vært viktig både nasjonalt og internasjonalt. Politikk som er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter er derfor viktig både på grunn Som ellers i de sjøsamiske områder, er det ressursbruken på land og i sjøen som danner grunnlaget for all bosetting. Foto: Arvid Sveen. 35
3 av rettslige, politiske og moralske forpliktelser. Som sagt skal kommisjonen ta stilling til rettighetsspørsmålene utfra hva som er «gjeldende nasjonal rett». Relevante rettskilder vil særlig være Høyesteretts avgjørelse ang. Svartskogen i Kåfjord, ble en milepæl i samisk rettshistorie. Foto: Bjørm Bjerkli. norsk lov, blant annet finnmarksloven, dens forarbeider, folkerettslige forpliktelser, og relevant rettspraksis. I forarbeidene er det uttrykkelig uttalt at Selbu- og Svartskogdommen er viktige rettskilder for kommisjonen, og at disse dommene gir anvisning på hvordan samisk bruk skal anses som grunnlag for rettserverv (Innst. O. nr. 80 ( ) s. 36). Også samiske rettskilder, slik som sedvaner og rettsoppfatninger, er relevante rettskilder som skal hensyntas. Svartskogdommen Hovedspørsmålet i Svartskogdommen var om det var staten eller grunneierne i Manndalen som var eier av et utmarksområde på 116 km² i Manndalen i Kåfjord kommune. Saken kom inn til Høyesterett etter en anke over en dom fra Utmarkskommisjonen 36
4 av 5. mars 1999, hvor staten hadde vunnet frem i spørsmålet om hvem som var eier. Høyesterett gjorde først en historisk gjennomgang av hvilken bruk som var utøvd og hvor lenge den hadde foregått, samt hvordan disposisjoner knyttet til tvisteområdet som var blitt gjort fra staten sin side. Det er også grunn til å merke seg at Høyesterett tidlig i dommen gjennomgikk folketellingene lang tilbake i tid, og konstaterte at «Befolkningen har i det vesentlige vært samisk.», se s Dette har en klar innvirkning på Høyesteretts vurderinger (se mer om dette i Skogvang, 2009.) Høyesterett kom enstemmig til at grunneierne hadde oppfylt kravene for erverv av kollektiv eiendomsrett gjennom rettsgrunnlaget alders tids bruk. Nesseby I Finnmarkskommisjonens rapport felt 1 undersøkes blant annet spørsmålet om den fastboende befolkningen i Nesseby kommune med grunnlag i langvarig bruk kan ha ervervet en kollektiv eiendomsrett til hele eller deler av grunnen i kommunen. Spørsmålet er altså den samme som i Svartskogdommen. Det er spørsmål om en form for bygdelagsrett skal anerkjennes altså om en bygd i fellesskap har utnyttet områdene over så lang tid og i så stor omfang, at fellesskapet har ervervet rettigheter. Rettighetene vil i så fall ligge til denne gruppen, og de som er del av denne gruppen kan dermed ta del i denne så lenge man er en del av den. Se en mer utfyllende forklaring om dette på s i rapporten. Alders tids bruk Finnmarkskommisjonen tok utgangspunkt i rettsgrunnlaget alders tids bruk, slik også Svartskogdommen gjorde. Utgangspunktene for kommisjonens vurderinger i Nesseby, er dermed de samme som i Svartskogdommen. Alders tids bruk forutsetter at det har foregått en viss bruk, som har funnet sted i lang tid, og har skjedd i god tro. I det følgende gjennomgås disse vilkårene hvor Svartskogdommen og Nessebyrapporten sammenlignes fortløpende. Bruksutøvelsen I Svartskogdommen ble bruksutøvelsen vurdert etter en grundig gjennomgang av bevisene i saken. Høyesterett konkluderte med at befolkningen i Manndalen hadde utnyttet alle de bruksmåtene Svartskogen gav adgang til, og at dette var blitt gjort så langt tilbake i tid som til 1879, se dommens s Videre uttalte Høyesterett følgende om det kollektive aspektet i bruken: «Personer fra alle gårdsnumre har deltatt, selv om ikke alle har utnyttet området like intensivt. Og oppfatningen har vært at ingen enkeltbruk har større rett enn andre. Internt mellom befolkningen i dalen har det dessuten vært få konflikter om bruken, og ved uenighet har man lokalt funnet løsninger. Jeg understreker også at utnyttingen har skiftet karakter i samsvar med hva som har vært naturlig utnyttelse i de ulike periodene. I stikkords form preges bruken av kontinuitet, at den har vært altomfattende og intensiv, og av fleksibilitet.» Finnmarkskommisjonen kom også raskt til at vilkårene om langvarig og sammenhengende bruk i Nesseby var oppfylt, se fra side 60 i rapporten. Det ble lagt til grunn at de første menneskene slo seg ned ved Varangerfjorden for vel år siden, og at området kontinuerlig har vært bosatt etter dette. Folketallene ble også gjennomgått, og i 1951 var det så mange som 1512 innbyggere. Etter andre verdenskrig ble det ikke i folketellingene registrert etnisk tilhørighet lenger, men blant annet i 1864 var circa 70 % av innbyggerne samer, circa 20 % var nordmenn, circa 5 % var kvener, og circa 2 % av blandet herkomst. Deretter uttaler kommisjonen har de fastboende har brukt utmarka i Nesseby i meget lang tid og at den var godt etablert da staten i første halvdel av 1800-tallet begynte å disponere rettslig over grunnen. De to førstnevnte vilkårene om «bruk» og «lang tid» er således ansett å være oppfylt. 37
5 Videre legges det til grunn at bruken har et innhold som gjør at den er potensielt rettsstiftende, da «bruken har omfattet de bruksmåtene som det har vært aktuelt å utnytte», se s. 65. Jeg oppfatter kommisjonen slik at bruken har vært «altomfattende», slik Høyesterett uttalte i Svartskogdommen. Kommisjonen uttaler også at Svartskogdommens beskrivelser av bruken som ledet til eiendomsrett, «langt på vei også anses dekkende for lokalbefolkningens bruk av Nesseby om bruken vurderes isolert». Bruken i seg selv er altså sammenlignbar mellom henholdsvis Nesseby og Svartskogen, og det kan dermed konstateres at så langt er situasjonene forholdsvis like. For at man skal kunne erverve eiendomsrett, taler man gjerne om at bruken må ha vært eksklusiv eller dominerende. Det vil si at dersom andre enn rettighetspretendenten har brukt de aktuelle områdene må ikke denne bruken ha vært for omfattende. I Svartskogdommen blir ikke dette spørsmålet behandlet, slik at den vil ikke kunne være retningsgivende i så måte. Kommisjonen kommer til at andres bruk av områdene i Nesseby ikke har vært så omfattende at det vil hindre erverv av kollektiv eiendomsrett, se s. 66, men andre bruk blir likevel trukket frem som et moment i den avsluttende helhetsvurderingen på s. 68. Kravet om god tro Statens disposisjoner Det som synes å være avgjørende for kommisjonens vurderinger, er statens disposisjoner, og den innvirkningen disposisjonene har hatt på befolkningens gode tro. Spørsmålet er for det første om «statens disposisjoner over grunnen kan ha vært av en slik art og ha hatt et slikt omfang at disposisjonene har vært til hinder for etablering eller opprettholdelse av en slik rett [kollektiv eiendomsrett]», (s. 66). Det andre spørsmålet er om statens disposisjoner har rokket ved befolkningens gode tro. Disse to spørsmålene blir drøftet i de neste to avsnittene. Sjarkflåten i Nesseby. Foto: Arvid Sveen. 38
6 I vurderingen av betydningen av statens disposisjoner foretar kommisjonen selv en vurdering opp mot Svartskogdommen. Statens disposisjoner i Svartskogen bestod mer konkret i blant annet at staten hadde gått til innkjøp av området for å sikre reindriftens tilgang. Staten hadde også inngått flere forpaktningsavtaler, samt at det aktivt ble kommunisert til befolkningen at staten var eier av Svartskogen og at den derfor hadde myndighet til å regulere bruken. Likevel finner kommisjonen at statens disposisjoner har vært langt mer markante i Nesseby, se side 68. Konklusjonen blir følgende: «Samlet sett fremstår det imidlertid som klart at statens pretensjon om å være privatrettslig eier av grunnen Nesseby har kommet klart til uttrykk gjennom en periode som langt overstiger 100 år. I tillegg til at eierpretensjonen har vært uttrykt i den generelle lovgivningen om «statens» grunn i Finnmark, gjenspeiles den også i de disposisjonene staten faktisk har foretatt i området.», (s. 66). Dette standpunktet kan diskuteres, da det har vært usikkerhet knyttet til hvordan statens disposisjoner i Finnmark skal tolkes, blant annet uttrykkelig fremhevet i finnmarkslovens forarbeider. En grundig analyse av Finnmarkskommisjonens vurderinger på dette punktet er gjort i Øyvind Ravna, «Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter», (2013). Ravna konkluderer med at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at statens disposisjoner er mer omfattende i Nesseby enn i Svartskogen, se side 567. Befolkningens subjektive oppfatning Det er som nevnt et siste vilkår for å erverve rettigheter med grunnlag i alders tids bruk: nemlig kravet om god tro. Dette har sammenheng med statens disposisjoner, nettopp fordi statens eierpretensjoner kan ha svekket befolkningens gode tro. God tro-kravet betyr i utgangspunktet at for å erverve eiendomsrett, må brukeren selv ha oppfattet seg som eier. Dersom brukeren kun har ment å ha en bruksrett, vil vedkommende ikke kunne erverve eiendomsrett. Dette er imidlertid kun et utgangspunkt. I Svartskogdommen gjorde Høyesterett en svært grundig vurdering av god tro-kravet, blant annet ved en konkret beskrivelse av hvordan befolkningens oppfatninger har blitt styrket av de ulike disposisjonene gjort av statens side. Til tross for at staten svært tydelig hadde motsatt seg deler av befolkningens bruk, blant annet ved to politianmeldelser om ulovlig slått og ulovlig hogst, var ikke befolkningens gode tro svekket. I tillegg vektlegges at befolkningen i all hovedsak var samiske og at språklige og kulturelle forskjeller kan medføre at man oppfatter hverandre på en uriktig måte, se side Selv om brukerne av Svartskogen ikke hadde hatt en oppfatning om at de var eiere av utmarken, ble ikke dette vektlagt. Det var avgjørende for Høyesterett at befolkningen i all hovedsak var samer. På side 1252 uttales at: «Hadde en tilsvarende bruk vært utøvd av personer med annen bakgrunn, ville den ha avspeilt at de mente å eie området. Samene har derimot med sin kollektive ressursutnyttelse ikke samme tradisjon for å tenke på eiendomsrett.» Videre kan man si at Høyesterett trekker inn ikke-diskrimineringsprinsippet. Det uttales at dersom den samiske befolkningens bruksutøvelse, som i innhold tilsvarer utøvelse av eiendomsrett, ikke skal få ervervet eiendomsrett på grunn av ulik rettstradisjon hva gjelder eiendomsrettsbegrepet, vil de bli satt i en ugunstig særstilling i forhold til befolkningen for øvrig. Likevel synes Finnmarkskommisjonen å vektlegge det forholdet at det foreligger til dels sterke oppfatninger om at befolkningen har ervervet bruksrett, og ikke eiendomsrett. Blant annet fremkommer det at de fastboende i Nesseby skal ha vært svært skeptiske til en «privatisering» av utmarken. Disse uttalelsene synes å bære preg av uvitenhet og usikkerhet om hva kommisjonsarbeidet går 39
7 ut på, og kanskje redsel for å miste tilgang til områdene. Det er dermed ikke gitt at dette gir et riktig bilde av rettsoppfatningene. Det avgjørende i god tro-vurderingen synes imidlertid å være at kommisjonen finner forskjeller i bruksutøvelsen i Svartskogen og i Nesseby hva gjelder lokal styring over ressursbruken. I Svartskogdommen hadde lokalbefolkningen utøvd aktiv styring over ressursbruken, mens «Det er ikke noe i det materialet som er fremskaffet av eller er lagt frem for kommisjonen, som tyder på at befolkningen i hele eller deler av Nesseby kommune frem mot vår tid har utøvd en form for styring med den lokale ressursutnyttelsen som kan sammenliknes med dette.» Se s. 68. Ettersom dette er et av de avgjørende punktene i spørsmålet om de fastboende i Nesseby har ervervede rettigheter i grunnen, burde dette spørsmålet ha blitt undersøkt bedre, og i alle fall burde vurderingen ha blitt begrunnet bedre. Etter min mening er det også noe uheldig at kommisjonen i sin vurdering av god tro-vilkåret ikke gi uttrykk for hvilken tidsperiode vurderingene gjøres utfra. Det fremstår dermed som noe uklart om det er de siste årene som har blitt vurdert. Sammenlignet med Svartskogdommen kan dette få avgjørende betydning. Der kom Høyesterett til at befolkningen fra slutten av 1970-tallet har måtte forholde seg til staten i større grad enn tidligere, blant annet etter at Statskog overtok forvaltningen. Det ble imidlertid ikke ansett som nødvendig å vurdere om vilkåret om god tro ikke lenger var oppfylt, da befolkningen i circa 85 år tidligere har utøvd en altomfattende bruk i god tro. Avsluttende vurderinger Denne gjennomgangen viser at det er store likheter i fakta mellom Svartskogdommen og i Nesseby. Det er derfor både interessant og viktig å vurdere disse opp mot hverandre særlig fordi Høyesterettspraksis skal være retningsgivende for løsning av alle juridiske tvistesaker. Jeg har forsøkt å belyse at det er vurderinger i Finnmarkskommisjonens behandling av spørsmålet om Nessebybefolkningens eiendomsrett, som det kan stilles spørsmål ved. Særlig uheldig er det at der hvor kommisjonen fraviker vurderingene gjort i Svartskogdommen, gjøres dette uten henvisninger til relevante juridiske kilder. I tillegg er begrunnelsene korte der hvor det er ansett som viktigst. En medvirkende faktor til at resultatet blir som det blir i Nesseby, kan imidlertid være at kommisjonens utredningsfelt er et areal på hele 1436 km², sammenlignet med Svartskogen på 116 km². Dersom kommisjonen hadde valgt å kartlegge mindre områder av gangen, kunne kanskje resultatet blitt annerledes. Dette reiser imidlertid spørsmål om ressurser, som igjen leder til spørsmålet om ordningen som det er lagt opp til etter finnmarksloven, overhode er en hensiktsmessig ordning. Litteratur: Innst. O. nr. 80 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). Eriksen, Gunnar, «Okkupasjon», Juss i nord: Hav, fisk og urfolk, 2012 s Ravna, Øyvind, «Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter», Lov og Rett, 2013 s Skogvang, Susann Funderud, Samerett (Oslo 2009). Aila Biret Selfors, mastergrad i rettsvitenskap, ansatt som stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Samisk jurist, født og oppvokst i Tana. Forskningsområdet er samisk tingsrett. E-post: aila.b.selfors@uit.no. 40
Finnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFinnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført
DetaljerBakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerHøringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning saksomkostninger
Forskergruppe for same- og urfolksrett Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tromsø, 14. januar 2016 Høringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerBor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
DetaljerFinnmarkskommisjonen - en oversikt. Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - en oversikt Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet var det en
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerRettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169
Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand. reindriften i felt 4
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften i felt 4 For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerFinnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
LOV OG RETT, vol. 52, 8, 2013, s. 555 574 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerFørsteamanuensis Susann Funderud Skogvang
Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014
DetaljerRetten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram?
Retten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram? Øyvind Ravna Samenes kamp for retten til land og vann knyttes ofte til Altasaken. Etter et halvt århundre tautrekking, politisk
DetaljerSAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge
SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet
DetaljerNy høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon
Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett
DetaljerBetydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn
Betydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn Av Stine Celius Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok
SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk
DetaljerVITNET MOT STATEN - BLE KASTET UT SOM MEDDOMMER!
VITNET MOT STATEN - BLE KASTET UT SOM MEDDOMMER! Publisert 2016-05-01 17:59 NY DOM NEKTER ANTAKELIGVIS SAKKYNDIGE MEDDOMMERE Å HA LØPENDE OPPDRAG FOR BARNEVERNET! Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i. HR P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom, I. Finnmarkseiendommen Reinbeitedistrikt 6/5D (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag
DetaljerKlarhet i rettighetsforhold
Rettskartleggingen i Finnmark siste etappe i «de lange tidsaksers juss» Jussi Erik Pedersen Kartlegging av rettighetsforhold til grunn i høyfjell har i Norge skjedd etappevis utenom det alminnelige domstolssystemet.
DetaljerEr rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett?
LOV OG RETT, vol. 51, 10, 2012, s. 612 631 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? sett i lys av
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerHvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser?
Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Utdrag av et foredrag holdt under Tråante 2017, 8. februar 2017 1. Innledning
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerNoen planmessige utfordringer knyttet til reindriften
Asbjørn Krantz Assisterende reindriftssjef Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Plan for videre fremstilling Kort presentasjon Reindriften innhold og rettslige perspektiver Reindriftens
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerSAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert
SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST Datert 23.03.07 Innledende kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at vår tidligere oppfordring om
DetaljerSterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192)
Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Saken gjaldt spørsmålet om en vikar ved Universitetet i Tromsø (UIT) kunne sies opp etter å ha vært ansatt i mer enn fire år. Midlertidig
DetaljerInnhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35
Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerBle Stortinget gitt villedende opplysninger?
Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat
Detaljersærlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen i Finnmark
Tidsskrift for Rettsvitenskap, vol. 123, 3/2010, s. 464 504. ISSN 0040-7143 Alders tids bruk og hevd som ervervsgrunnlag i samiske områder 1 særlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerNIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen
NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson og Alma Elizabeth Thuestad Finnmarkskommisjonen skal avklare kollektive og private bruks- og eiendomsrettigheter til tidligere statsgrunn
DetaljerFolkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale
Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerProtokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell
Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.
Detaljer8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige
Innhold Kapittel 1: Tema og metode................................ 15 1.1 Tema............................................ 15 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse................. 17 1.3 Begrepsbruk
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerNorges Bondelag og reindrifta
Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO
Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
DetaljerSpørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.
Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom
DetaljerFakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger
Detaljer28. juni Nyhetsbrev. - Dom fra Høyesterett om plunder og heft
28. juni 2019 Nyhetsbrev - Dom fra Høyesterett om plunder og heft 1. INNLEDNING Høyesterett avsa den 26. juni 2019 dom i tvisten mellom Oppland fylkeskommune, dvs. Statens vegvesen, og HAB Construction
DetaljerFINNMÄRKOKOMIUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN
FINNMÄRKOKOMIUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN 5. Beskrivelse av del faktiske og historiske grunnlaget (omfang av bruken og sammenheng i tid). Dersom behov for mer plass, legg ved eget vedlegg. 6. Beskrivelsc
DetaljerDrammen kommune Isachsen entreprenør AS
Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens
Detaljerrettsavklaring og rettsutvikling.
1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen * Samerettslige spørsmål i Høyesteretts praksis Tråante 2017, Trondheim 8. februar 2017 1. De sakene Høyesterett avgjør er vanligvis allerede behandlet i
DetaljerOt.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid
Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...
DetaljerSAMENES 19. KONFERANSE
SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen
Detaljeralternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.
Grimsgaard dissens; Konfliktene mellom Spekter og Akademikerne helse omhandler to prinsipielle spørsmål; om arbeidstakere ved deres organisasjoner skal gis innflytelse på arbeidstidsordninger som ligger
Detaljer