Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne

Transkript

1 FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1

2 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne gi grunnlag for erverv av rettigheter. I Finnmark var situasjonen en annen fra ca Dette gjaldt både reindriftens og fastboende befolknings bruk. Finmarken, er som bekjendt taget i uindskrenket Besiddelse og kolonisert af selve Kronen. Den fuldt organiserede Stat benyttede denne Eiendom ganske som en Privatmand, der ikke er bundet av andres Ret (Regjeringsadvokaten, 1864) Den bruksrett staten saaledes har git i Finmarken, er en ret som staten kan ta tilbake, naar den vil, uden at det er at gaa nogen privatmands ret for nær (Prof. Nicolaus Gjeldsvik, 1919) Staten var enerådende grunneier og behøvde ikke ta hensyn til andres rettigheter de eksisterte ikke.

3 Utviklingstrekk i nyere tid Jordsalgslovene av 1863, 1902 og 1965 var basert på at lokalbefolkningens bruk av utmarka var tålt bruk som kunne innskrenkes og oppheves når staten måtte ønske det. I juridiske kretser sto synet om at lokalbefolkningens bruk i Finnmark var tålt bruk uimotsagt frem til Sverre Tønnesens doktoravhandling, Retten til jorden i Finnmark, 1972 Alta-striden Samerettsutvalget oppnevnes i 1980, foreslår i NOU 1997: 4 ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark. Ingenting om kartlegging av eksisterende rettigheter. Ot. prp. nr. 53 ( ) om finnmarksloven. Viderefører deler av SRUs forslag. Ikke regler om rettighetskartlegging Ekstern (professorene Graver/Ulfstein) og intern folkerettslig vurdering (UDs rettsavdeling). ILOs ekspertkomité Konsultasjoner Justiskomiteen/Sametinget/Finnmark fylkesting.

4 Finnmarksloven 17. juni 2005 nr. 85 Justiskomiteens lovforslag i Innst. O. nr. 80 ( ) ble supplert med regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter Forslaget ble vedtatt våren 2005 etter tilslutning fra et enstemmig Sameting og et stort flertall i fylkestinget. Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok Statskogs grunn i Finnmark 1. juli 2006 (ikrafttredelsen av lovens kap 2). Finnmarkskommisjonen: etablert i 2008 for å kartlegge eksisterende, men ikke formelt anerkjente, bruks- og eierettigheter til den grunnen FeFo overtok 1. juli Utmarksdomstolen for Finnmark skal pådømme eventuell uenighet om kommisjonens konklusjoner. Utmarksdomstolens avgjørelser kan prøves av Høyesterett.

5 Hvorfor rettighetskartlegging? Statens folkerettslige forpliktelser Flertallet i Justiskomiteen: Loven må suppleres med regler om kartlegging av eksisterende rettigheter. Bygger på ILOs ekspertkomité (2004): FeFo oppfyller ikke ILO 169 art 14 om å etablere et apparat for å anerkjenne rettigheter. UDs rettsavdeling var enig i dette Internrettslige forhold Finnmarkslovens regler om rettighetskartlegging er også et oppgjør med synet om at lokalbefolkningens bruk av utmarka i Finnmark må anses som tålt bruk. Har vært gjennomført liknende prosesser ellers i landet: Høyfjellskommisjonen for Sør Norge, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, Ikke privatisering, men normalisering av rettstilstanden.

6 Kommisjonens mandat Finnmarksloven 5 tredje ledd: For å fastslå omfanget av de rettighetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark Finnmarksloven 29 første ledd: Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar

7 Kommisjonens mandat Utrede rettigheter på grunnlag av gjeldende nasjonal rett Alminnelige prinsipper for erverv av rettigheter ved langvarig bruk, slik de er utviklet av Høyesterett. Gjeldende nasjonal rett er brukt i 29 for å markere at også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s Folkeretten gir ikke selvstendig grunnlag for rettserverv, men kan få betydning når gjeldende nasjonal rett anvendes. Norsk rett antas å være i samsvar med folkeretten (presumsjonsprinsippet), jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19 Finnmarksl. 3: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO 169. Begrenset inkorporasjon av ILO 169, jf. Innst O nr 80 s 33. ILO art 8: Hensyntagen til urfolkssedvaner.

8 Grunnlag for erverv av rettigheter 5 (3): Hevd eller alders tids bruk eller annet grunnlag Mest aktuelle ervervsgrunnlag: hevd og alders tids bruk. Bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang (intensiv og sammenhengende bruk), og ha vært utøvd ut fra en oppfatning om bruken er rettmessig (god tro). For erverv av eiendomsrett til utmark må bruken ha vært dominerende i forhold til andres bruk og tilsvare den bruken en grunneier ville ha utøvd av området (mangesidig bruk). Dette er ikke vilkår for å få anerkjent bruksrett. Annet grunnlag Lokal sedvanerett (lokal bruk og rettsoppfatninger kan etablere særlige rettigheter som gjelder for alle i et område), parallelle vilkår som ved hevd/alders tids bruk (tid, omfang, god tro). Festnede forhold (variant av alders tids bruk).

9 Hevd og alders tids bruk Oversikt over vilkårene. Likheter og forskjeller Reglene har sitt utspring i en felleseuropeisk rettstradisjon (romerretten og dens gjenfødelse tallet) Vilkårene for hevd er inntatt i hevdsloven av Vilkårene for alders tids bruk er ulovfestede, og mer fleksible. Alders tids bruk krever vesentlig lengre brukstid enn hevd. Alders tids bruk: Henimot 100 år (ingen eksakt grense). Oppfyllelse forutsetter rettsovergang i flere ledd (arv, kjøp) Eiendomshevd og bruksrettshevd med fast innretning : 20 år Bruksrettshevd uten fast innretning, kollektiv hevd: 50 år. Motvekten mot det mindre strenge tidskravet ved hevd er at det kreves mer intensiv bruk enn ved alders tids bruk. Godtrokravet, at brukeren må ha hatt en oppfatning om at bruken er rettmessig, er felles for hevd og alders tids bruk.

10 Hevd og alders tids bruk Nærmere om kravet til god tro God tro må foreligge i hele brukstiden. Er brukeren en gruppe (bygdelag, reinbeitesiida), hindrer det ikke rettighetserverv at enkelte i gruppen ikke er i god tro. Brukeren må ha en beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er rettmessig. Alminnelig hederlig atferd. Statens eierpretensjon avskjærer ikke i seg selv god tro. Skillet mellom eierrådighet og myndighetsutøvelse er uklart. Rettsstiftende disposisjoner eller regulering av festnet bruk? Har en rettighet grunnlag i kontrakt (skjøte, utvisning), vil den ofte ikke gi grunnlag for erverv av selvstendige rettigheter. Men dette er bare et utgangspunkt (Rt s. 967 og Rt s. 583). Kommisjonen skal utrede slike rettighetsforhold i den grad det er naturlig, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) side

11 Hvem kan få anerkjent rettigheter? Finnmarksl 5 (3): samer og andre folk i Finnmark Kommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28. Men kartleggingen skal være etnisk og næringsmessig nøytral (omfatter foreløpig ikke kyst- og fjordfiske). Kartleggingen skal omfatte rettigheter som er opparbeidet av etniske nordmenn, kvener og andre grupper, på lik linje med rettigheter som er opparbeidet av samer. Det avgjørende for om rettigheter blir anerkjent, er den bruken som er utøvd (innhold, varighet) og de oppfatningene bruken er basert på ikke brukernes etnisitet.

12 Begrensninger i mandatet Spørsmål som er åpenbart uegnet for behandling ( 30) Spørsmål som ikke gjelder rettighetserverv med grunnlag i langvarig bruk (arealplanlegging, offentlig ressursforvaltning, områdevern; klager på FeFos vedtak; motorferdsel;) Slike spørsmål kan bringes inn for andre instanser (domstolene, FeFos kontrollkomité, departementet, sivilombudsmannen). Spørsmål der noen anfører å ha ervervet rettigheter med grunnlag i langvarig bruk, må derimot realitetsbehandles. Men at et krav tas til realitetsbehandling sier ingenting om utfallet av behandlingen. Andre unntak/begrensninger Rettigheter som gjelder privat grunn (finnml. 29) Rettigheter til kyst- og fjordfiske ( 2 og 49. NOU 2008: 5) Rettigheter til laksefiske i Tana- og Neidenelva (forskrift 6) Interne spørsmål i reindriften (beitegrenser) skal bare behandes om det kreves av noen som har behov for avklaring (forskr 5)

13 Virkninger av at en rettighet anerkjennes Bruksutøveren får anerkjent en rettighet som tilsvarer den bruken som er utøvd, men ikke mer. Det blir fastslått at rettigheten har et selvstendig grunnlag og den kan ikke uten videre oppheves eller inndras (grl 105). Anerkjennelse av eiendomsrett til et område vil medføre at området må fradeles fra FeFos grunn. Anerkjennelse av bruksrett vil ikke medføre fradeling eller ekskludere annen bruk, men vil begrense FeFos rådighet. FeFo skal sørge for at rettigheten blir tinglyst og eventuelt ta initiativ til grensegangssak, jf. finnmarksloven 34 og 45. Rettigheten (eierrett, bruksrett) vil ikke lenger være underlagt forvaltningsregimet i finnmarkslovens kapittel 2 og 3, jf. 5 (2) og 21 (1), og vil dermed bli unntatt fra FeFos rådighet. Anerkjennelse av rettigheter i utmark griper ikke inn i rettigheter regulert i friluftsloven (rett til ferdsel etc).

14 Mer informasjon: Takk for oppmerksomheten!