Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget

Transkript

1 Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1

2 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra ca 1850: "Finmarken har fra de ældste Tider været benævnt og behandlet som en Colonie (Finansdept., Oth. prop. 21/1848) "Den bruksrett staten har git i Finmarken, er en ret som staten kan ta tilbake, naar den vil, uden at det er at gaa nogen privatmands ret for nær" (Prof. Nicolaus Gjeldsvik, 1919). Finnmarksloven (2005) 5 (1) og (3): "Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark". "For å fastslå omfanget og innholdet av de rettigheter samer og andre har på grunnlag av hevd, alders tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon og en særdomstol". 2

3 Finnmarksloven 29 første ledd Kartlegging av eksisterende rettigheter Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar Grunn fradelt til privat eiendom før 1. juli 2006 faller utenfor. Kartleggingen gjelder eksisterende, men ikke formelt anerkjente bruks- og eierrettigheter. Nye rettigheter skal ikke tildeles. Utøvd bruk skal kartlegges. Har bruken hatt et innhold og omfang, og har den vært basert på rettsoppfatninger som har kunnet gi grunnlag for rettsdannelser? Kartlegging skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett I hvilken grad og i hvilket omfang er det med grunnlag i langvarig bruk (hevd, alders tids bruk, lokal sedvanerett, festnet bruk) ervervet rettigheter som ikke tidligere er formelt rettslig anerkjent? 3

4 Gjeldende nasjonal rett Kommisjonen skal bygge på alminnelige prinsipper for rettighetserverv ved langvarig bruk, slik de er utviklet av Høyesterett, bl.a. i Rt s. 769 og s Gjeldende nasjonal rett er brukt i 29 (1) for å markere at også samiske sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s Folkeretten får betydning ved den konkrete anvendelsen av gjeldende nasjonal rett. Presumsjonsprinsippet, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19. Finnmarksloven 3: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO 169, og skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. ILO art 8 og 14 setter en grense for hvor strenge krav som kan stilles når det gjelder rettsoppfatninger og brukens innhold/omfang. 4

5 Hvem kan få anerkjent rettigheter? Samer og andre (folk i Finnmark), jf. finnml. 5, 3 Reglene om rettighetskartleggingen i Finnmark er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28 Statene plikter etter art 14 å kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene av staten som urfolk tradisjonelt har brukt. Forpliktelsen sier lite om utfallet av kartleggingen (det vil bero den konkrete situasjonen), men den må være grundig. Kommisjonen skal ikke bare kartlegge samiske rettigheter Avgjørende for om rettigheter vil bli anerkjent, er den bruken som er utøvd, og de rettsoppfatningene som ligger til grunn for bruken. Ikke brukernes etnisitet. 5

6 Utlysning og kunngjøring av felt 30; Kommisjonen avgrenser utredningsfelt og fastlegger rekkefølgen feltene utredes i, ut fra behovet for rettsavklaring og hva som anses naturlig og hensiktsmessig. 31; Feltene skal kunngjøres med oppfordring til rettighetshavere om å melde seg; særskilt varsel til nærmere angitte grupper Seks felt er avgrenset og utlyst per 1. juni 2014: Felt 1: Stjernøya/Seiland, kunngjort feb. 2009, rapport utgitt mars 2012 Felt 2: Nesseby, kunngjort februar 2009, rapport utgitt februar 2013 Felt 3: Sørøya, kunngjort mars 2010, rapport utgitt oktober 2013 Felt 4: Karasjok, kunngjort mars 2011, avsluttes?? Felt 5: Varangerhalvøya øst, kunngjort mars 2011, rapport utg. juni 2014 Felt 6: Varangerhalvøya vest, kunngjort mai 2013, avsluttes vår 2015? Felt 7: Tana, kunngjøringstidspunkt ikke fastsatt. Høst 2014? 6

7 Grunnlaget for konklusjonene Den informasjonen som er lagt fram for og innhentet av kommisjonen har dannet grunnlaget for vurderingen av: hvilken bruk har vært utøvd i vedkommende felt (varighet, omfang, innhold, sammenheng, dominerende/eksklusiv)? hvilke rettsoppfatninger har bruken vært et utslag av, og hvilke rettsoppfatninger bruken har gitt opphav til? Konklusjonene bygger på gjeldende rettsprinsipper om rettserverv med grunnlag i langvarig bruk alders tids bruk, hevd, lokal sedvanerett, festnede forhold. Den nevnte ervervsgrunnlagene stiller krav om: langvarig og sammenhengende bruk av et visst omfang, og hvor bruken bygger på en beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er utslag av en selvstendig rettighet (god tro). Det går en grense mot tilfeldig og sporadisk bruk, og mot bruk som har grunnlag i en tillatelse, for eksempel avtale/kontrakt (mest aktuelt i saker som gjelder individuelle rettighetserverv). 7

8 Spørsmål som er behandlet oversikt Kommisjonen skal uttale seg om hvem som eier grunnen i feltet og hvilke bruksrettigheter som er etablert der uavhengig av fremsatte krav, jf. finnmarksloven 33 Hvordan er den generelle rettighetssituasjonen i feltet? Å ta stilling til dette er også viktig for å vurdere fremsatte krav Kommisjonen har følgelig også behandlet spørsmål om mulige kollektive rettigheter som det ikke er fremmet eksplisitte krav om (reindriftsrettigheter i feltet, kollektive rettigheter for fastboende). Spørsmål om individuelle rettighetserverv som ikke er reist for kommisjonen er ikke vurdert. Umulig å identifisere alle slike spørsmål. De kan uansett reises for de alminnelige domstolene. Kommisjonen har i de fire feltene der arbeidet per nå er avsluttet, behandlet 31 saker om mulige rettighetserverv 16 gjelder kollektive rettighetserverv (bygdebefolkning, reindrift) 15 gjelder erverv av individuelle rettigheter (enkeltpersoner, familier) Flere av sakene reiser både hovedspørsmål og underspørsmål 8

9 Spørsmål som ikke er behandlet - oversikt Kommisjonen har i felt 1 til 3 mottatt 26 meldinger om rettigheter som ikke er behandlet fordi sakene: i) faller utenfor kommisjonens mandat, jf. 29 (1) Sakene gjelder privateid eller kommunal grunn. ii) er ansett uegnet for behandling i kommisjonen, jf. 30 (3) Grensedragning mellom FeFo-grunn og tilstøtende privat grunn. iii) ikke trenger behandles ut over den generelle vurderingen av rettighetssituasjonen i feltet De kollektive rettighetene i feltet fanger opp den individuelle retten meldingen gjelder. I felt 4 til 6 har kommisjonen ikke mottatt meldinger som faller utenfor mandatet eller som er ansett uegnet for behandling 9

10 Felt 1 Stjernøya/Seiland Den generelle rettighetssituasjonen FeFo eier det meste av grunnen. Lokalbefolkningen har bruksrett til bl.a. bufebeite, hogst, jakt og fangst, ferskvannsfiske, laksefiske i sjø og multer. Rettighetene er i hovedsak eldre enn statens reguleringer Kollektive krav Reinbeitedistrikt 25. Eiendomsrett til all FeFo-grunn på Stjernøya Ikke medhold i eiendomsrett (ikke dominerende bruk). Bruksrett til reindrift er ervervet med grunnlag i alders tids bruk. Sara-gruppen. Eiendomsrett til deler av FeFo-grunnen på Stjernøya Ikke eiendomsrett. Andel i bruksrett til reindrift er i behold. Fjordfiskernes forening. Bruksrett for fastboende lokalbefolkning til bl.a. beite, hogst, jakt, fangst, ferskvannsfiske og multeplukking Medhold. Rettighetene har en opprinnelig karakter og et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av finnmarksloven, men går i innhold og omfang ikke ut over det som følger av loven. 10

11 Felt 1 Stjernøya/Seiland Individuelle krav Aslak Loso. Eiendomsrett til 20 dekar i Store Bekkarfjord på Seiland. Medhold. Grunnlag: erverv på skifteoppgjør i Subsidiært hevd. Rolf H. Pedersen. Eiendomsrett til 20 dekar på Stjernøya. Ikke medhold. Vilkårene for hevd er ikke oppfylt (ikke tilstrekkelig bruk). Knut Mørk. Bruksrett til garnfeste ved Bårdfjordnes på Seiland. Medhold. Vilkårene for hevd (bruk i over 50 år i god tro) er oppfylt. Tor Mikkola. Bruksrettigheter knyttet til eiendom på Stjernøya Dels fanget opp av kravet fra fjordfiskerforeningen, dels utenfor mandat. Jorunn/Sigrun Elden. Eiendomsrett til 10 dekar på Altneset, Seiland Ikke medhold. Vilkårene for hevd er ikke oppfylt (annen lovlig adkomst). 11

12 Felt 2 Nesseby Den generelle rettighetssituasjonen FeFo eier det meste av grunnen. Lokalbefolkningen har bruksrett til bl.a. bufebeite, hogst, jakt og fangst, ferskvannsfiske, laksefiske i sjø og multer og annen nødvendig ressursutnyttelse. Rettighetene er i hovedsak eldre enn statens reguleringer Kollektive krav Reinbeitedistrikt 6/Varangerssidaen. Eiendomsrett til grunnen i feltet Det er ikke ervervet eiendomsrett (ikke dominerende bruk), men bruksrett til reindrift med grunnlag i alders tids bruk. Tana og omegn sjølaksefiskerforening. Rett til laksefiske i sjø Det er i feltet ervervet en selvstendig rett til laksefiske på FeFos sjøgrunn. Krav om endring av fisketider faller utenfor kommisjonens mandat. 12

13 Felt 2 Nesseby Kollektive krav Nesseby bygdelag. Bruksrett for folk i Nesseby kirkested og nærliggende bygder i området fra Bergebybukt til Jakobselvkroken Vestre Jakobselv utmarkslag. Bruksrett for folk i Jakobselv-området til området vest for Jakobselva og noen kilometer inn i Nesseby Sørsiden bygdelag. Bruksrett på sørsiden av Varangerfjorden for den befolkningen som sogner til dette området. Kommisjonens konklusjon Den befolkningen de ulike bygdelagene representerer har ikke ervervet eksklusive bruksrettigheter i bygdenes respektive bruksområder Men befolkningen har andel i den kollektive bruksretten som eksisterer i feltet, og har innenfor de respektive bygdelagenes bruksområder en rettsbeskyttet posisjon, også mot konkurrerende bruk fra andre. Retten har karakter av en ikke-eksklusiv fortrinnsrett. 13

14 Felt 2 Nesseby Individuelle krav John Georg Dikkanen. Eiendomsrett eller særlig bruksrett til 40 dekar ved Lausklubben nær grensen mot Sør-Varanger Ikke eiendomsrett, men har ved hevd ervervet enn særlig bruksrett som gir rett til feste av vel 4 dekar mot avgift, men uten vilkår for øvrig. Ellen Marie Store Olsen. Eiendomsrett til et grunnstykke på vel 7 deker på vestsiden av Vesterelva Medhold. Vilkårene for hevdserverv er oppfylt (grensehevd) Asbjørg Store Jakola/Leif Jørgen Store. Eiendomsrett til festetomt og særlig bruksrett til et område ved Suolojávri Vilkårene for hevd av eiendomsrett (annen adkomst) eller særlig bruksrett (dominerende bruk) er ikke oppfylt. Har andel i alminnelig rett Vigdis Siri. Rett til å ha hytte i Čoskajeaggi Medhold. Vilkårene for hevdserverv er oppfylt. Retten er ikke bortfalt 14

15 Felt 3 Sørøya Den generelle rettighetssituasjonen Sørøya var i middelalderen et privatrettslig gods. "Sørøyretten" ble fra 1300-tallet til 1753 disponert 1/3 av Kongen og 2/3 av diverse adelsslekter. De som bodde på øya måtte betale jordleie. I 1753 overtok Kongen Sørøyretten. Sørøya ble et "krongods" ikke "Kongens allmenning" der lokalbefolkningen hadde bruksrettigheter Situasjonen i dag: FeFo eier den grunnen som ikke før 2006 var fradelt til private. Utstrekningen av FeFo-grunnen på øya er mindre enn det som fremgår av matrikkel og eiendomsregistre Lokalbefolkningen har med grunnlag i alders tids bruk ervervet rettigheter til aktuelle former for utmarksbruk. Rettighetssituasjonen er dermed sammenfallende med situasjonen på Stjernøya og Seiland, selv om det rettslige utgangspunktet er et annet. Det er etablert en alminnelig reindriftsrett på øya med grunnlag i alders tids bruk, jf. presumsjonen i reindriftsloven 4. 15

16 Felt 3 Sørøya Kollektive krav Akkarfjord bygdelag. Eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett for den befolkningen som sogner til Akkarfjord-området til FeFo-grunnen nord for linjen Oterbukta-Saksfjorden, nordøst på Sørøya. FeFo-grunnen i dette området er mindre enn det eiendomsregistre/ matrikkel viser, men kommisjonen har ikke funnet grunnlag for erverv av kollektiv eiendomsrett til det "restområdet" som ikke er fradelt til private. Den lokalbefolkningen som bygdelaget representerer, har på FeFogrunnen i området en ervervet en bruksrett til utmarksressursene. Denne bruksretten har karakter av en ikke-eksklusiv fortrinnsrett, som har en rettsbeskyttet posisjon, også mot andres konkurrerende bruk. Det er ikke ervervet eksklusive bruksrettigheter i området. 16

17 Felt 3 Sørøya Individuelle krav Larine Johnsen m/familie. Diverse krav om eiendomsrett/bruksrett Deler av kravet falt utenfor mandatet eller er ansett uegnet for behandling (kommunal grunn, avklaring av eiendomsgrenser mot høyfjellet). Reindriftsrett. Familien hadde i 2005 ervervet en rett til helårs reindrift på øya. Retten har ikke falt bort, selv om driftsenheten er avviklet. Eiendomsrett til festetomt. Vilkårene for hevd av eiendomsrett er ikke oppfylt (familien har hatt annen lovlig adkomst). Bruksrettigheter på den sørvestre delen av øya. Familien har andel i den lokale (ikke-eksklusive) fortrinnsretten for de som sogner til området. Johan Anders Bongo. Rett til helårs reindrift nordøst på Sørøya Det er med grunnlag i alders bruk ervervet en slik rett. I dag ligger retten til den siidaandelen som driver i området. Bongo har andel i retten. 17

18 Spørsmål i felt 5 Varangerhalvøya øst Den generelle rettighetssituasjonen i feltet Kollektive krav Reinbeitedistrikt 6/Varangersiidaen. Eiendomsrett, hele eller deler av feltet Team Jakobselv. Eiendomsrett eller bruksrett, vestre del av Vadsø kommune Vestre Jakobselv utmarkslag. Bruksrett vestre del av Vadsø kommune Nesseby bygdelag. Bruksrett nord for Jakobselvkroken til Ordovann Nord-Varanger kvenforening. Bruksrett hele feltet, særlige rettigheter til beite og hogst i visse bygdenære områder Skallelv bygdelag. Bruksrett til grustak ved Komagnes Tana og omegn sjølaksefiskerforening. Bruksrett sjølaksefiske. Spørsmål om lakseplasser inndratt rundt

19 Spøsmål i felt 5 Varangerhalvøya øst Individuelle krav Ole Volte. Eiendomsrett til festetomt ved Gjeldhaugene nord for Vestre Jakobselv, bruksrett til to lakseplasser ved Vestre Jakobselv. Eiendommen Sjaabuselven. Diverse rettigheter med grunnlag i utmålsforretning fra 1876 på nærliggende FeFo-grunn ved Kiby. Magnhild Reisænen. Eiendomsrett/bruksrett til festetomt og særlig rett til multeplukking på Tønnevannsmyra. Rett til motorferdsel i multesesongen. Helge Huru. Rett til laksefiske i Skallelv på linje med bygdefolket. Rapport og konklusjoner offentliggjøres i slutten av juni 19

20 Nærmere om konklusjonene - eiendomsrett Den grunnen i felt 1 til 3 som i 2006 (finnmarkslovens ikrafttreden) ble overdratt til FeFo fra Statskog er i hovedsak eid av FeFo To krav om individuell eiendomserverv har ført frem. FeFo er ikke enig i dette. Eiendomsrett må eventuelt stadfestes av Utmarksdomstolen Reindriftsutøvere har fremmet krav om eiendomsrett til Stjernøya og Nesseby, men ikke til Sørøya og Seiland. Det er ervervet en alminnelig reindriftsrett med grunnlag i alders tids bruk i alle feltene. Retten må utøves innenfor reindriftslovens rammer. Siidaandelshaverne i de aktuelle reinbeitedistriktene har andel i retten, men den ligger ikke eksklusivt til de aktuelle familiegruppene. Ikke grunnlag for eiendomsrett. Vilkåret om dominerende bruk er ikke oppfylt. Fastboende bruk har vært vel så omfattende som reindriftens. Det har ikke over tid vært en rettsoppfatning blant reineierne om at de er grunneiere. Også usikkert om dette er en rådende oppfatning i dag. 20

21 Nærmere om konklusjonene - eiendomsrett Med unntak av kravet fra Akkarfjord bygdelag, er det i de tre første feltene ikke fremmet krav om eiendomsrett fra foreninger som representerer den fastboende befolkningen Kommisjonen har likevel vurdert spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i feltene uavhengig av de kravene som er fremsatt, men har ikke funnet grunnlag for erverv av kollektive eierrettigheter. Den utøvde bruken kan vurdert isolert være tilstrekkelig til å gi grunnlag for erverv av en kollektiv eiendomsrett. Staten har disponert som eier i lang tid; på Sørøya siden middelalderen, på Stjernøya/Seiland fra 1770-tallet og i Nesseby fra 1820-tallet. Dette har påvirket de lokale rettsoppfatningene. I 1993 skrev Otto Jebens: "[det] må antas at statens oppfatning om eiendomsrett til den usolgte jord [i kystområdene i Finnmark] i dag har slått gjennom hos lokalbefolkningen i disse områder". De sakkyndige utredningene av bruk og rettsoppfatninger i feltene utført av NIKU/Universitetet i Tromsø, bekrefter Jebens' antakelse. Det samme gjør kommisjonens øvrige undersøkelser (høringsmøter mv.).. 21

22 Nærmere om konklusjonene - bruksrett Den retten som tidligere lå til staten, ble ved finnmarkslovens ikrafttreden overført til et regionalt felleseie (FeFo) Lokalbefolkningen i feltene har selvstendige kollektive bruksretter til beite, hogst, jakt, fangst og fiske og andre aktuelle bruksmåter (enten de er regulert i finnmarksloven eller ikke) På Stjernøya/Seiland og i Nesseby stadfester finnmarksloven rettigheter som for det meste var etablert før staten begynte å disponere over og regulere rettighetene på 17- og 1800-tallet På Sørøya har lokalbefolkningen på bakgrunn av bruk utøvd etter 1775 ervervet rettighetene med grunnlag i alders tids bruk Rettighetene må utøves innenfor de rammene som følger av finnmarksloven og annen relevant lovgivning. Bruksretten har i den grad den er regulert i finnmarksloven et dobbelt rettsgrunnlag (rettsdannelse med grunnlag i langvarig bruk og loven). 22

23 Nærmere om konklusjonene - bruksrett Rettstilstanden er allmenningsliknende (bruksrettigheter ligger til lokalbefolkningen, eiendomsretten til grunnen til andre; i statsallmenningene til staten; i Finnmark til FeFo). FeFo disponerer over rettighetene i medhold av finnmarksloven. Det er ikke opp til kommisjonen å vurdere om dette er hensiktsmessig. FeFos disposisjonsfrihet er begrenset av de lokalt ervervede rettighetene. FeFo kan ikke disponere på en måte som fortrenger lokale brukere fra deres tradisjonelle bruks- og høstingsområder. Deres rett har karakter av en ikke-eksklusiv fortrinnsrett som i hovedsak gjelder innenfor de respektive bygdenes tradisjonelle bruksområder. Rettighetene har et selvstendig rettsgrunnlag, og er følgelig beskyttet mot opphevelser og sterke innskrenkinger (Grl 105, EMK TP 1 art 1). Andres rettigheter i vedkommende felt (øvrige innbyggere i kommunen og fylket, andre) har grunnlag i loven. Bruk og rettigheter som har grunnlag i loven har svakere rettslig vern enn den lokale bruken, som har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven, og må vike for den lokale bruken blant annet ved ressursknapphet. 23

24 Litt mer om det rettslige grunnlaget Lokal sedvanerett/alders tids bruk når det gjelder kollektive rettigheter (grunnlagene glir noe over i hverandre) Hevd når det gjelder individuelle rettigheter ILO 169 har ikke gitt grunnlag for andre konklusjoner enn de som følger av "nasjonale" regler og prinsipper Vilkåret i artikkel 14 om "dominerende bruk" er ikke ulikt vilkåret om "eksklusiv" bruk for å erverve eiendomsrett ved alders tids bruk (det gjelder heller ikke ved alders tids bruk et krav om absolutt eksklusivitet) ILO artikkel 8 medfører at det ved anvendelsen av de interne reglene må stilles relativt lempelige krav til rettsoppfatning/god tro ILO artikkel 14 innebærer at det ved anvendelsen av de interne reglene også må stilles lempelige krav til brukens varighet, innhold og omfang Kommisjonen har anvendt de aktuelle reglene og prinsippene i samsvar med dette. Men lempelig praktisering er ikke det samme som at vilkårene for rettserverv settes ut av kraft. 24

25 Rettslig prøving Tvister om kommisjonens konklusjoner kan ved stevning reises for Utmarksdomstolen for Finnmark senest 18 måneder etter at kommisjonens rapport for feltet er avgitt, jf. finnmarksloven 38 Stevningsfrister: felt september 2013; felt august 2014: felt april 2015 Tvister om kommisjonens konklusjoner (og om spørsmål om mulige rettighetserverv som kommisjonen ikke har behandlet), kan også bringes inn for de alminnelige domstolene. Her gjelder det ingen frister. Utmarksdomstolen ble oppnevnt i mars Domstolen ventes etablert i løpet av høsten Indre Finnmark tingrett er midlertidig sekretariat for Utmarksdomstolen I felt 2 og 3 foreligger det så vidt vites ingen stevninger, men her løper ikke fristen for saksanlegg ut før i august 2014 og april 2015 I felt 1 forelå det ved fristens utløp fem stevninger. 25

26 Rettslig prøving Stevninger i felt 1 Reinbeitedistrikt 25 og Sara-gruppen fastholder sine krav om eiendomsrett til hele/deler av Stjernøya Anførsel: Kommisjonen har lagt for stor vekt på statens disposisjoner og for lite vekt på ILO art 14 Norges jeger og fiskerforbund mener det ikke foreligger selvstendige bruksrettigheter for befolkningen i feltet til jakt og fiske Anførsel: Kommisjonen har lagt for lite vekt på statens disposisjoner. Aslak Loso har anlagt stevning for å få stadfestet kommisjonens konklusjon om at han eier 20 dekar på Seiland. Dette er en følge av finnmarkslovens system. Parter som har fått medhold av kommisjonen, men hvor FeFo er uenige i kommisjonens konklusjon, må selv reise sak for å få stadfestet sin eventuelle rett. Staten dekker slike parters nødvendige saksomkostninger. 26

27 Arbeidet videre Konklusjonene i senere felt, vil bero på den faktiske situasjonen når det gjelder bruk og rettsoppfatninger Er denne ulik, vil ikke tidligere konklusjoner være retningsgivende Situasjonen i Karasjok er annerledes når det gjelder historiske forhold, statlig nærvær, utøvd bruk og rettsoppfatninger. Her møter kommisjonen også nye utfordringer. Langt flere enkeltsaker. Per i dag 43, hvorav vel 20 gjelder interne forhold i reindriften (beitegrenser). I felt 1, 2, 3 og 5 har kommisjonen behandlet til sammen 31 saker. Skulle Utmarksdomstolen eller Høyesterett komme til andre konklusjoner, vil kommisjonen rette seg etter dette dersom årsaken er annen forståelse av jussen Uenighet om konkret bevisvurdering (var NN i god tro, er hans bruk tilstrekkelig omfattende?) kan være retningsgivende for hvor terskelen for å oppfylle vilkårene ligger. 27

28 Mer informasjon Takk for oppmerksomheten!