Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
|
|
- Helle Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1
2 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge : Utmarkskommisjonen for Nordland Bare Finnmark som gjenstår Folkerettslige relasjoner ILO 169: Artikkel 14: Staten plikter å iverksette en kartlegging av rettigheter på grunnlag av gjeldende nasjonalt rett Forpliktelsen sier ikke noe om utfallet av kartleggingen, men det er et krav at kartleggingen er grundig og dyptpløyende. Stortingets Justiskomité; nødvendig å supplere finnmarksloven med regler om kartlegging av eksisterende rettigheter i Finnmark for å oppfylle dette. ILO-uttalelser 2004, UDs Rettsavdeling, 2004
3 Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag. Ytre rammer Finnmarksloven 5 tredje ledd For å fastslå omfanget og innholdet av de retthetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark Finnmarksloven 29 første ledd Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmmarkseiendommen overtar
4 Hva innebærer 5 (3) og 29 (1)? Kommisjonen skal kartlegge omfanget av og innholdet i gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter på den grunnen som FeFo fikk overskjøtt fra Statskog 1. juli 2006 Grunn som er overskjøtt til private før 1. juli 2006 faller utenfor, samt grunn i kommunalt eie og grunn som var eid av andre statsinstitusjoner enn Statskog. Kommisjonen skal ikke tildele nye rettigheter til noen, eksempelvis på grunnlag av rene rimelighetsvurderinger Hensikten er å avklare i hvilket omfang det med grunnlag i langvarig bruk er ervervet rettigheter som ikke tidligere har oppnådd formell rettslig anerkjennelse. Det som skal kartlegges er den utøvde bruken, og spørsmålet som skal besvares er om bruken har gitt grunnlag for rettsdannelser. Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett.
5 Det rettslige grunnlaget for kartleggingen Gjeldende nasjonal rett Kommisjonen skal bygge på alminnelige tingsrettslige prinsipper for rettserverv ved langvarig bruk, slik de er utviklet av norsk Høyesterett, jf. Rt s. 769 (Selbu) og s (Svartskogen) Gjeldende nasjonal rett er brukt i 29 (1) for å markere at også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s Folkeretten vil som hovedregel ikke gi selvstendig grunnlag for anerkjennelse av rettigheter, men kan få betydning ved anvendelsen av gjeldende nasjonal rett i konkrete tilfeller. Presumsjonsprinsippet, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19 Finnmarksl. 3: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO 169, og skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Hensyntagen til samiske sedvaner, jf. ILO art 8 (ILO-uttalelse, 2010).
6 Grunnlagene for rettserverv ved langvarig bruk hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag Praktisk viktigste ervervsgrunnlag: alders tids bruk og hevd. Begge grunnlagene krever at bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang (intensitet, kontinuitet), og ha vært utøvd i den tro at bruken har vært berettiget. For erverv av eiendomsrett, også et krav om eksklusiv/dominerende bruk. Er vilkårene oppfylt, vil bruksutøveren få anerkjent en rettighet som tilsvarer den utøvde bruken. Andre grunnlag: lokal sedvanerett (generelle rettsdannelser/ regeldannelse), festnede forhold (variant av alders tids bruk). Lovens formulering på annet grunnlag markerer at alders tids bruk og hevd ikke er de eneste aktuelle grunnlagene for å anerkjenne rettigheter. Andre mulige grunnlag: Lokal sedvanerett (mer generell rettsdannelse i et område enn individuelt rettighetserverv), festnede forhold
7 Alders tids bruk og hevd Kort om vilkårene. Likheter og forskjeller Alders tids bruk krever lengre tids bruk enn hevd. Alders tids bruk: Henimot 100 år (ingen eksakt grense) Hevd: 20 eller 50 år (eiendomshevd (20 år), brukshevd med og uten fast innretning (20 og 50 år), hevd for folket i ei bygd (50 år) Ved alders tids bruk stilles det mindre strenge krav til brukens innhold/omfang, kanskje særlig til dens intensitet. Dette oppveier det strengere kravet til brukes varighet. Kravet om at bruksutøveren har grunn til å tro at bruken er berettiget, er felles for alders tids bruk og hevd. Særlig hensyntagen til kulturelle særtrekk ved bruken og samiske sedvaner ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt (Selbu og Svartskogen).
8 Alders tids bruk og hevd Nærmere om godtrokravet Utgangspunkt: Må foreligge god tro i hele ervervsperioden. Er bruksutøveren en kollektiv enhet, hindrer det ikke rettighetserverv at enkelte innen kollektivet ikke er i god tro. Statens eierpretensjon avskjærer ikke i seg selv god tro. Utøvelse av eierrådighet (salg/bortfeste) eller offentlig myndighet (bruksregulering)? Hevdsloven 5: Har bruken grunnlag i kontrakt vil den ikke gi grunnlag for erverv av rettigheter ( ingen kan hevde mot sin egen atkomst ). Men dette er bare et utgangspunkt. Bruk med grunnlag i kontrakt kan ha utviklet seg til noe mer. Er kontrakten rettsstiftende eller regulerende? Kommisjonen skal også å utrede mulige rettighetsforhold som har grunnlag i kontrakt i den grad det er naturlig, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) side
9 Hvem kan få anerkjent rettigheter? Folk i Finnmark ( samer og andre, jf. finnml. 5, 3) Kommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28. Kartleggingen skal være etnisk nøytral og næringsmessig nøytral (omfatter foreløpig ikke kyst- og fjordfiske). Kartleggingen vil omfatte rettigheter som er opparbeidet av etniske nordmenn, kvener og andre grupper, på lik linje med rettigheter som er opparbeidet av samer. Avgjørende for om rettigheter vil bli anerkjent, vil være den utøvde bruken, og de rettsoppfatningene som ligger til grunn for bruken. Ikke brukernes etnisitet.
10 Begrensninger i kommisjonens mandat Kommisjonen skal ikke kartlegge rettigheter på grunn som er fradelt fra FeFo før 1. juli 2006 (privat grunn, annen offentlig eid grunn). Spørsmål som kommisjonen finner at er åpenbart uegnet for behandling i kommisjonen, jf. 30 tredje ledd (rettighetsspørsmål som gjelder andre forhold enn rettserverv med grunnlag i langvarig bruk, for eksempel arvetvister; klager på FeFos beslutninger; kommunal arealplanlegging, motorferdsel i utmark). Slike spørsmål må henvises til andre instanser (domstolene, kontrollkomiteen, departementet, ombudsmannen). Interne rettighetsspørsmål innen reindriften skal bare behandles dersom dette kreves av noen som har rettslig interesse i å få spørsmålet avklart (forskriftens 5). Rettigheter til fisket i Tana- og Neiden er unntatt (forskr. 6) Rettigheter til fiske i sjøen er unntatt, med unntak av laskefiske med faststående redskap (kan bli endret, jf. NOU 2008: 5)
11 Kommisjonens arbeidsmåte Avgrensning og kunngjøring av felt 30; Kommisjonen avgrenser felt, og fastlegger rekkefølgen feltene utredes i, ut fra antatt behov for rettighetsavklaring og hva som anses naturlig og hensiktsmessig. Felt kan innskrenkes og utvides underveis. 31; Kommisjonen kunngjør felt med oppfordring til rettighetshavere om å melde seg. Særskilt varsel til reindrift, brukerinteresser, Sametinget, fylkestinget, kommune, FeFo. Også varsel til en rekke andre grupper. Felt 1 (Stjernøya/Seiland) og i Nesseby (felt 2) kunngjort februar Stjernøya: behov for avklaring rettssak trukket fra Alta tingrett i påvente av kommisjonen. Seiland (naturlig å se i sammenheng med Stjernøya) Nesseby: utlikeartet bruk (jordbruk, kombinasjonsbruk, reindrift, laksefiske), begrenset areal og folketall. En har mottatt noe over 20 meldinger/krav i felt 1 og 2, samt en del utenom feltene. Se (oppdateres etter hvert kommisjonsmøte). Felt 3 (Sørøya) kunngjort mars 2010.
12 Kommisjonens arbeidsmåte Ansvaret for sakens opplysning, finnmarksl 32 Kommisjonen har selv ansvaret for sakens opplysning, og for å fremskaffe det faktiske og historiske grunnlaget for sine konklusjoner I en vanlig rettssak har sakens parter dette ansvaret. Kommisjonen skal kartlegge rettsforholdene enten det fremsettes krav eller ikke, og må også ta stilling til aktuelle rettsspørsmål som ikke er reist av en part. De som i dag har lovfestede (f. eks. i finnmarksloven) eller tinglyste rettigheter (grunneiere) trenger ikke fremme krav for kommisjonen. Kommisjonen kan innhente skriftlig materiale, muntlige forklaringer, og oppnevne sakkyndige (historie, antropologi, faktisk bruk). Sakkyndige oppnevnt for felt 1 og 2 høsten 2009 (bruk og rettsoppfatninger, historisk frem mot i dag), NIKU/UiTrø. Skal fullføre i løpet av desember Oppnevnt iht reglene for offentlige anskaffelser. Sakkyndige oppnevnt for felt 3 i juni Tematiske utredninger: sjølaksefiske (juni 2010), allmennhetens bruk (fullføres desember 2010). Rettshistorie (vår 2011), reindrift (ikke påbegynt)
13 Kommisjonens arbeidsmåte Ansvaret for sakens opplysning, finnmarksl 32 Partenes og andres rolle Partene kan gjøre rede for bevis mv. 32 tredje ledd: Interesserepresentanter (jordbruk, reindrift, lokale brukere, fritidsbrukere, sjølaksefiskere) kan oppnevnes for å følge arbeidet. Kommisjonen oppnevnte interesserepresentanter for felt 1 og 2 i august Bevisvurdering og kildekritikk Det skriftlige materialet forteller ikke nødvendigvis hele sannheten. Blant annet kan det være selektivt og påvirket av sin samtid. Muntlige kilder må vurderes i lys av deres nærhet til saken. Partsforklaringer ifht uhildede vitneforklaringer. Tidsfaktoren. Hovedutfordringen er å fremskaffe tilstrekkelig faktisk og historisk materiale til at en rimelig sikkert kan si at avgjørelsene er fattet på et korrekt grunnlag.
14 Kommisjonens rapport og videre behandling 33; kommisjonen avgir en rapport for hvert felt med sine konklusjoner om rettighetsforholdene i feltet Hvem er eier av grunnen (FeFo, andre), om noen har bruksrettigheter der ut over det som følger av lovgivningen, hvem dette er og hva slags bruksrettigheter (omfang, innhold, geografisk utstrekning) det dreier seg om. Det skal fremgå hvilke saksforhold kommisjonens konklusjoner bygger på (skriftlige og muntlige kilder, sakkyndige utredninger). Rapporten bli utformet omtrent på samme måte som en dom, men med en bredere redegjørelse for saksforholdet. 34 og 35: Om FeFos behandling og kommisjonens meklingsplikt. 36; kommisjonens konklusjoner kan bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark (foreløpig ikke oppnevnt), og dennes avgjørelser kan ankes til Høyesterett ( 42). Kommisjonen har dermed ikke det siste ordet.
15 Resultatet av kartleggingsarbeidet Ved lovvedtaket antok flertallet i Stortingets Justiskomité at kartleggingen i hovedsak ville lede til anerkjennelse av kollektive bruksrettigheter av ulike slag, for eksempel til hogst eller beite Det ble ansett lite sannsynlig at det ville være grunnlag for å anerkjenne individuelle eierrettigheter i nevneverdig omfang Kartlegging av eksisterende rettigheter, ikke utdeling av nye Skal noe få anerkjent eiendomsrett til et område må de ha utøvd langvarig bruk, med et eksklusivt preg, og hatt en beskyttelsesverdig oppfatning om at de er rette eiere av området. Strenge vilkår. Er disse vilkårene oppfylt, vil rettighetsanerkjennelse ikke endre den faktiske stillingen i området, bare de formelle eierforholdene. Anerkjennelse av bruksrettigheter vil for sin del ikke endre eierforholdene, men begrense grunneierens (FeFos) rådighet over grunnen.
16 Noen virkninger av rettighetsanerkjennelse Det blir fastslått at rettigheten har et selvstendig grunnlag og den vil få et vern mot inngrep (grunnloven 105). FeFo må sørge for at rettigheten blir tinglyst og eventuelt ta initiativ til grensegangssak, jf. finnmarksloven 34 og 45. Anerkjennelse av eiendomsrett til et område vil medføre at området må fradeles fra FeFos grunn. Rettigheten (eierrett/bruksrett) vil ikke lenger være underlagt forvaltningsregimet i finnmarkslovens kapittel 2 og 3, jf. 5 (2) og 21 (1), og vil dermed bli unntatt fra FeFos rådighet. Anerkjennelse av rettigheter i utmark griper ikke inn i rettigheter regulert i friluftsloven (rett til ferdsel etc). Anerkjennelse av bruksrett vil ikke ekskludere annen bruk, men kan begrense grunneierens (FeFos) eierrådighet.
17 Tidsperspektiv Kommisjonens oppgave er omfattende. Kommisjonen skal kartlegge et stort område ( km2), der en selv har ansvaret for å fremskaffe sakens opplysninger. Kommisjonen skal treffe avgjørelsene på grunnlag av gjeldende rett og ikke etter eget forgodtbefinnende eller ut fra rimelighet. Påkrevd med grundige og konkrete vurderinger fra område til område. Når kan konklusjoner ventes i de første feltene? I løpet av 2011? Hvor lang tid vil det tar før kommisjonen er i mål? Umulig å si, men liknende kartlegginger ellers i landet har tatt inntil 45 år (Høyfjells-kommisjonen for Sør Norge, ). 2025?
18 Mer innformasjon Takk for oppmerksomheten!
Finnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen - en oversikt. Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - en oversikt Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet var det en
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerBakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerÅrstallet 2001 er historisk
En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerForord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa
Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand. reindriften i felt 4
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften i felt 4 For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg,
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerInnhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35
Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerHOVEDUTSKRIFT Kommunestyret
MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie
DetaljerFørsteamanuensis Susann Funderud Skogvang
Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerRettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169
Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder
DetaljerEr rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett?
LOV OG RETT, vol. 51, 10, 2012, s. 612 631 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? sett i lys av
DetaljerRådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.
Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon
DetaljerHøringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning saksomkostninger
Forskergruppe for same- og urfolksrett Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tromsø, 14. januar 2016 Høringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
Detaljerhovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING
I. STATSKOGS STYRES OPPSUMMERING NYE STATSKOG Mandatet til samerettsutvalg II har vært å utrede den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til land og vann utenfor Finnmark. Videre
DetaljerRetten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram?
Retten til land og vann i Finnmark har et halvt århundres samisk kamp ført fram? Øyvind Ravna Samenes kamp for retten til land og vann knyttes ofte til Altasaken. Etter et halvt århundre tautrekking, politisk
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerBRØNN LR & CO DA VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGA V FINNMARKSLOVEN 43 OM DEKNING AV UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND FOR UTMARKSDOMSTOLEN
2 0 JAN2016 BRØNN LR & CO DA Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: Snr. 15/8242 Oslo, 19. januar 2016 Ansvarlig advokat: Geir Haugen VEDR. FORSLAG TIL
DetaljerMANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET
MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
DetaljerAvtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerRapport felt 2 Nesseby
Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 BAKGRUNN 7 1. INNLEDNING 8 1.1 Kommisjonens
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerHvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser?
Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Utdrag av et foredrag holdt under Tråante 2017, 8. februar 2017 1. Innledning
DetaljerKlarhet i rettighetsforhold
Rettskartleggingen i Finnmark siste etappe i «de lange tidsaksers juss» Jussi Erik Pedersen Kartlegging av rettighetsforhold til grunn i høyfjell har i Norge skjedd etappevis utenom det alminnelige domstolssystemet.
DetaljerFinnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
LOV OG RETT, vol. 52, 8, 2013, s. 555 574 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerJustis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25.
Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. november 2005 DELVIS IKRAFTTREDELSE AV FINNMARKSLOVEN OVER- GANGSBESTEMMELSER OM
DetaljerLOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark
LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). DATO: LOV-2005-06-17-85 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT:
DetaljerFULLDISTRIBUSJON. Finnmarksloven. en orientering
FULLDISTRIBUSJON Finnmarksloven en orientering Forord Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye finnmarksloven vedtatt av Stortinget i mai/juni 2005. Sametinget og Finnmark
DetaljerKapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.
Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO
Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.
DetaljerBor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
Detaljer3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV
DetaljerNIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen
NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson og Alma Elizabeth Thuestad Finnmarkskommisjonen skal avklare kollektive og private bruks- og eiendomsrettigheter til tidligere statsgrunn
DetaljerReglene for rettskartleggingen på Finnmarkseiendommens grunn og noen betraktninger om forutsigbarhet, partsdisposisjoner og ankeordning
[start kap] Reglene for rettskartleggingen på Finnmarkseiendommens grunn og noen betraktninger om forutsigbarhet, partsdisposisjoner og ankeordning Øyvind Ravna Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte 28.04.2005 (sendt pr. E-post 03.05.059 Referatsaker Ref.
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 19.05.2005 Klokkeslett: 0900-1100 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes
DetaljerRAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2016 avsa Høyesterett kjennelse og dom i
NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2016 avsa Høyesterett kjennelse og dom i HR-2016-02030-A 2015/2370, sivil sak, anke over kjennelse og 2015/2155, sivil sak, anke over dom, Stjernøy reinbeitedistrikt
DetaljerMøteinnkalling. Formannskapet
Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 04.01.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no
Detaljer3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn
Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen
DetaljerLandsmøte Plenum. Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven. v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28.
Landsmøte Plenum Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28. mars 2018 Statsallmenninger USS-kommuner 96 statsallmenninger ligger i en USS
DetaljerDen internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering
Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering Svar på komiteens avsluttende merknader (som er bedt besvart innen 25.09.2016) til Norges kombinerte 21. og 22. periodiske
Detaljerrettsavklaring og rettsutvikling.
1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen * Samerettslige spørsmål i Høyesteretts praksis Tråante 2017, Trondheim 8. februar 2017 1. De sakene Høyesterett avgjør er vanligvis allerede behandlet i
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerRegulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn. Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom
Regulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerFinnmarksloven. - og retten til jorden i Finnmark GYLDENDAL. Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - JURIDISK
Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - å GYLDENDAL JURIDISK Innhold Innledning 21 I Bakgrunn for valg av tema 21 II Tema, problemstillinger
DetaljerNoen planmessige utfordringer knyttet til reindriften
Asbjørn Krantz Assisterende reindriftssjef Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Plan for videre fremstilling Kort presentasjon Reindriften innhold og rettslige perspektiver Reindriftens
DetaljerForskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9
Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [DATO] med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
DetaljerStudiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad
Den nye sameretten Studiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad Sámi oahppolávdegoddi SOL Norgga sámiid riikkasearvi NSR 2008 1 Studieopplegg
DetaljerBetydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn
Betydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn Av Stine Celius Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet
DetaljerFinnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan
Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya- Sallan. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland og rapport
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.
DetaljerSAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge
SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok
SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
Detaljer1 2 i ii;v '2.009 HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) 1. Oversikt over forsla ene. 2. Halo alandsallmennin en.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO AKS\!C 1 2 i ii;v '2.009 >-'^? AVDAOMflDSH: p f DDICNR.2 ARKIVIICiDE HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) Tromsø 16.12,08 1. Oversikt
Detaljersærlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen i Finnmark
Tidsskrift for Rettsvitenskap, vol. 123, 3/2010, s. 464 504. ISSN 0040-7143 Alders tids bruk og hevd som ervervsgrunnlag i samiske områder 1 særlig med vekt på kravet til aktsom god tro ved rettsidentifiseringen
DetaljerKommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF
Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en
Detaljerat samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,
NORDISK SAMEKONVENSJON Regjeringene i Finland, Norge og Sverige, som konstaterer at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over
Detaljer