Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
|
|
- Bjørnar Gundersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Sametinget, Karasjok, 26. mai 2010 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
2 Historisk tilbakeblikk På 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk kunne gi grunnlag for erverv av rettigheter til utmarksressursene. I Finnmark var situasjonen en annen fra ca Dette gjaldt både reindriftens og fastboende befolknings bruk. Finmarken har fra de ældste Tider været benævnt og behandlet som en Colonie (Finansdepartementet i Ot. prop. 21/1848) Finmarken, er som bekjendt taget i uindskrenket Besiddelse og kolonisert af selve Kronen. Den fuldt organiserede Stat benyttede denne Eiendom ganske som en Privatmand, der ikke er bundet av andres Ret (Regjeringsadvokaten i en sak om hugst i Alta-skogen, 1864). Den bruksrett staten saaledes har git i Finmarken, er en ret som staten kan ta tilbake, naar den vil, uden at det er at gaa nogen privatmands ret for nær (Prof. Nicolaus Gjeldsvik, Norsk tingsrett, 1919, gjentatt i senere utgaver). Staten hadde eksklusiv eierrådighet, og behøvde ikke ta hensyn til andres rettigheter fordi de ikke fantes.
3 Utviklingstrekk i nyere tid Jordsalgslovene av 1863, 1902 og 1965 var basert på at lokalbefolkningens bruk var tålt bruk som kunne innskrenkes og oppheves når staten måtte finne det for godt. Samiske organisasjoner trakk dette i tvil på og 60-tallet. I juridiske kretser sto synet om at lokalbefolkningens bruk i Finnmark var tålt bruk uimotsagt frem til Sverre Tønnesens doktoravhandling, Retten til jorden i Finnmark, 1972 Tønnesen lanserte begrepet Finnmarksallmenningen. Han stilte spørsmål ved statens uinnskrenkede eierrådighet og la til grunn at folk i Finnmark med grunnlag i alders tids bruk hadde ervervet allmenningsrettigheter til blant annet beite og hugst. Striden om utbyggingen av Alta-vassdraget. Samerettsutvalget oppnevnes i oktober Foreslår i NOU 1997: 4 en ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark.
4 Finnmarksloven (lov 17. juni 2005 nr. 85) Ot. prp. nr. 53 ( ) om finnmarksloven videreførte deler av SRUs forslag, men begrenset kommunenes innflytelse ifht forslaget. Forslaget ble møtt med til dels skarp kritikk (forholdet til folkeretten). 2004/2005: Konsultasjoner Justiskomiteen/Sametinget/Finnmark fylkesting. Flertallet i Stortingets Justiskomité supplerte i Innst. O. nr. 80 ( ) lovforslaget i Ot.prp.nr. 53 med regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter. Lovforslaget ble vedtatt i juni 2005 etter at et enstemmig Sameting og et stort flertall i fylkestinget hadde sluttet seg til det. Den grunnen Statskog SF hadde grunnbokshjemmel til i Finnmark ble overført til Finnmarkseiendommen (FeFo) 1. juli Finnmarkskommisjonen ble etablert i 2008 for å kartlegge eksisterende bruks- og eierettigheter til den grunnen FeFo overtok 1. juli Utmarksdomstolen for Finnmark (ennå ikke opprettet) skal pådømme tvister som oppstår i kjølvannet av kartleggingen.
5 Bakgrunnen for reglene om rettighetskartlegging Statens folkerettslige forpliktelser Graver/Ulfstein. Uttalelse fra ILOs ekspertorganer (2004): FeFo er intet virkemiddel for å oppfylle ILO 169 art 14 om anerkjennelse av rettigheter. UDs rettsavdeling var enig i dette. Flertallet i Justiskomiteen: Nødvendig å supplere loven med regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter. Internrettslige forhold At finnmarksloven ble supplert regler om rettighetskartlegging kan anses som et oppgjør med synet om at lokalbefolkningens bruk av utmarka i Finnmark må anses som tålt bruk. Det har vært gjennomført liknende prosesser ellers i landet: Høyfjellskommisjonen for Sør Norge, , Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, Ingen privatisering, men en normalisering av rettstilstanden.
6 Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29 til 35 Finnmarksloven 5 tredje ledd: For å fastslå omfanget av de rettighetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter i Finnmark Finnmarksloven 29 første ledd: Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar. Kommisjonen skal kartlegge rettigheter som har grunnlag i langvarig bruk av utmarka, og ikke ta stilling til arvetvister, generell avtaletolkning og liknende. Kartleggingen omfatter den grunnen som FeFo fikk overskjøtt fra Statskog 1. juli I praksis er det tale om utmarksgrunn. Privateid grunn faller utenfor.
7 Hva ligger i 5 (3) og 29 (1)? Kommisjonen skal kartlegge omfanget av og innholdet i gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter på den grunnen FeFo fikk overskjøtt fra Statskog 1. juli 2006 (finnmarkslovens ikrafttredelse) Kartleggingen omfatter ikke privat grunn fradelt fra staten før 1. juli 2006, eller annen offentlig eid grunn, bare FeFos grunn. En utfordring at det ofte er uklare grenser mellom FeFo-grunn og annen grunn. Kommisjonen skal ikke dele ut rettigheter ut fra rimelighet eller politiske overveielser. Ingen kan dele ut noe man ikke har. Hensikten er å avklare i hvilket omfang noen med grunnlag i langvarig bruk har ervervet rettigheter som ikke tidligere er rettslig anerkjent. Kommisjonen skal kartlegge all bruk (jordbruk, reindrift, fastboende lokalbefolkning, allmennhet). Den skal på grunnlag av dette ta stilling til om noen har utøvd bruk som kan ha gitt grunnlag for selvstendige rettighetsdannelser.
8 Det rettslige grunnlaget for kartleggingen - gjeldende nasjonal rett Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett. Kommisjonen skal bygge på prinsipper for rettserverv ved langvarig bruk som Høyesterett har utviklet (bl.a. i Selbu-saken og Svartskog-saken). Innst. O. nr. 80 ( ): Uttrykket gjeldende nasjonal rett markerer at også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder (ved siden av lov, forarbeider, domspraksis etc.) Folkerettens betydning ved anvendelsen av gjeldende nasjonal rett. Presumsjonsprinsippet: norsk rett skal så langt som mulig anvendes i samsvar med folkeretten, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19. Unntak hvis klar motstrid, jf. Rt s. 580 (OFS), 2000 s (Finnanger I). Finnmarksloven 3: begrenset inkorporering av ILO 169, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 33. ILO 169 art 8. Tilbørlig hensyntagen ( due regard ) til urfolks sedvaner ved nasjonal rettsanvendelse. Rt s (Svartskogen): HR bruker intern tingsrett som rettsgrunnlag, og uttaler at resultatet er i godt samsvar med ILO art 14.
9 Grunnlagene for rettserverv ved langvarig bruk hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag ( 5, 3) Praktisk viktigste ervervsgrunnlag: alders tids bruk og hevd. Bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang (intensitet, kontinuitet, eksklusivitet), og ha vært utøvd ut fra en beskyttelsesverdig oppfatning om at i bruken har vært og er rettmessig (aktsom god tro). For å få anerkjent eiendomsrett til utmark, kreves dominerende bruk (som omfatter de bruksmåtene det ville vært naturlig at eieren ville utøve i det aktuelle området). Dette er ikke vilkår for å få anerkjent bruksrett. Er vilkårene oppfylt, vil brukeren få anerkjent en rettighet som tilsvarer den utøvde bruken, men ikke mer. Annet grunnlag: lokal sedvanerett. Variant av alders tids bruk, men har mer preg av generell (lokal) rettsregel enn individuell rettsdannelse. 5 (3) bruker uttrykket på annet grunnlag for å markere at alders tids bruk og hevd ikke er de eneste aktuelle rettsgrunnlagene for å anerkjenne rettigheter med grunnlag i langvarig bruk.
10 Alders tids bruk og hevd Likheter og forskjeller Begge ervervsgrunnlagene har sitt utspring i romerretten og gjenfødelsen av denne i europeisk rett på tallet. Vilkårene for hevd er lovfestet i hevdsloven av Vilkårene for alders tids bruk er ulovfestede og mer fleksible. Alders tids bruk krever lenger bruksutøvelse enn hevd. Alders tids bruk: Henimot 100 år (ingen eksakt grense). Oppfyllelse forutsetter rettsovergang i flere ledd (arv, avtaleerverv) Eiendomshevd og bruksrettshevd med fast innretning : 20 år. Bruksrettshevd uten fast innretning, hevd for folket i ei bygd: 50 år Tidskravet er mindre strengt ved hevd enn ved alders tids bruk, men det kreves mer av brukens innhold (særlig mht intensitet). Kravet om at bruksutøveren har en beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er berettiget, er felles for alders tids bruk og hevd.
11 Alders tids bruk og hevd Nærmere om godtrokravet God tro må foreligge i hele brukstiden (20, 50 eller 100 år). Er brukeren en gruppe (f. eks. et bygdelag eller en reinbeitesiida), hindrer det ikke rettighetserverv at enkelte i gruppen ikke er i god tro. Innholdet i godtrokravet: Beskyttelsesverdig oppfatning om at bruken er berettiget. Alminnelig hederlig atferd et minstekrav. Statens eierpretensjon i Finnmark vil ikke i seg selv avskjære god tro. Hvor klart har eierpretensjonen kommet til uttrykk? Skillet mellom statlig eierrådighet og myndighetsutøvelse (salg av grunn, bruksreguleringer). Rettigheter med grunnlag i kontrakt, f. eks. skjøte eller utvisning, vil i utgangspunktet ikke gi grunnlag for erverv av selvstendige rettigheter. Kommisjonen skal utrede slike rettighetsforhold i den grad det er naturlig, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s Bruken kan ha utviklet seg til noe mer (Rt s. 967, Rt s. 583). Er kontrakten grunnlaget for bruken, eller regulerer kontrakten en allerede festnet bruk?
12 Hvem kan få anerkjent rettigheter? - samer og andre (jf. 5, 3 ledd) folk i Finnmark Kommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 28. Men kartleggingen skal være etnisk og næringsmessig nøytral (omfatter foreløpig ikke kyst- og fjordfiske). Kartleggingen vil omfatte rettigheter som er opparbeidet av etniske nordmenn, kvener og andre grupper, på lik linje med rettigheter som er opparbeidet av samer. Avgjørende for om rettigheter kommer til å bli anerkjent, vil være den bruken som er utøvd ikke brukernes etnisitet.
13 Finnmarkskommisjonens sammensetning Kommisjonens medlemmer er oppnevnt av Regjeringen, for å utføre det oppdraget som er nærmere regulert i finnmarksloven i 29 til 35. Finnmarksloven 29 tredje ledd: Finnmarkskommisjonen skal bestå av en leder og fire andre medlemmer, Lederen skal oppfylle de kravene som domstolloven stiller til høyesterettsdommere. To av de øvrige medlemmene skal oppfylle de kravene som stilles til tingrettsdommere. Minst to medlemmer skal være bosatt i eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finnmark fylke. Formodentlig var enkeltmedlemmenes bakgrunn og tidligere engasjementer godt kjent for oppnevningsmyndigheten. Domstollovens regler om habilitet gjelder tilsvarende så langt de passer, jf. finnmarksloven 46. Kan medføre at enkeltmedlemmer må tre til side i enkeltsaker, for eksempel pga slektsmessig eller annen nær tilknytning til rettighetspretendenter, eller andre særegne forhold som er egnet til å svekke tillitten til deres upartiskhet, jf. domstolloven 106 og 108. Må vurderes konkret.
14 Begrensninger i kommisjonens mandat 30: spørsmål kommisjonen finner åpenbart uegnet for behandling Spørsmål som ikke gjelder rettighetserverv med grunnlag i langvarig bruk (arvetvister; offentlig ressursforvaltning; områdevern; klager på FeFos vedtak; motorferdsel; kommunal arealplanlegging) Slike spørsmål kan eventuelt bringes inn for andre instanser (domstolene, FeFos kontrollkomité, departementet, sivilombudsmannen). Spørsmål der en part anfører å ha ervervet rettigheter med grunnlag i langvarig bruk, må derimot realitetsbehandles. At et rettighetskrav tas til realitetsbehandling sier dermed ingenting om utfallet av behandlingen. Andre unntak/begrensninger Rettigheter som gjelder privat grunn (lovens 29) Rettigheter til kyst- og fjordfiske (lovens 49, jf, 2. NOU 2008: 5) Rettigheter til laksefiske i Tana- og Neidenelva (forskrift 6) Interne rettighetsspørsmål i reindriften skal behandes, men bare om det kreves av noen som har reelt behov for å få spørsmålet avklart (forskr 5)
15 Avgrensning og kunngjøring av utredningsfelt 30; Kommisjonen avgrenser utredningsfelt og fastlegger rekkefølgen feltene utredes i ut fra hva som anses naturlig og hensiktsmessig. Felt kan innskrenkes og utvides underveis. 31; Kommisjonen plikter å kunngjøre felt med oppfordring til rettighetshavere om å melde seg. Særskilt varsel til reindrift, brukerinteresser, Sametinget, fylkestinget, kommune, FeFo. Felt 1/2009 (Stjernøya/Seiland) og felt 2/2009 (Nesseby) ble kunngjort/varslet i slutten av februar Felt 3/2010 (Sørøya) ble kunngjort/varslet i mars Kommet inn noe over 20 meldinger/krav i felt 1 og 2, samt en del meldinger utenom feltene. Se (oppdateres etter hvert kommisjonsmøte). I kunngjøringen for felt 1 og 2 var det satt en foreløpig, men ikke endelig frist for å melde seg. Det er ikke gjort i kunngjøringen for felt 3 (opplysningen om foreløpig frist var mer forvirrende enn klargjørende).
16 Ansvaret for sakens opplysning finnml. 32 Kommisjonen har selv ansvaret for sakens opplysning, og for å fremskaffe det faktiske og historiske grunnlaget for avgjørelsene I en vanlig rettssak har sakens parter dette ansvaret Kommisjonen plikter etter loven å kartlegge rettighetene i et felt enten det fremsettes krav eller ikke. Den må altså også ta stilling til aktuelle rettighetsspørsmål som ikke er fremmet av en part De som i dag har lovfestede (f. eks. i finnmarksloven) eller tinglyste rettigheter (grunneiere) trenger ikke fremme krav for kommisjonen. Kommisjonen har trolig ikke kommunisert dette godt nok. Det kommer inn en del meldinger av denne typen, og som det går med noe tid til å sile ut.
17 Ansvaret for sakens opplysning finnml bruk av sakkyndige Etter 32 kan kommisjonen oppnevne sakkyndige, f,eks. for å få belyst historisk utvikling, antropologi (rettsoppfatninger), faktisk bruk. Fordi kommisjonen selv har ansvaret for sakens opplysning, har den et langt større behov for å oppnevne sakkyndige enn hva en domstol har. I domstolene er det vanligere at partene stiller med (hver sine) sakkyndige ( partssakkyndige ) enn at domstolen selv oppnevner sakkyndige. Sakkyndige oppnevnes iht reglene om offentlige anskaffelser (utlysning av anbudskonkurranse, forhandlinger med tilbydere, avtaleinngåelse). Felt 1 og 2: Utredning av bruk og rettsoppfatninger (fastboende utmarksbrukere, jordbruk, reindrift, allmennhet) i historisk perspektiv og frem til i dag. Inngått avtale med NIKU/UiTrø, oktober 2009, fullføres des Generelle utredninger om sjølaksefiske (Samisk Høgskole, fullført mai 2010) og allmennhetens bruk (NINA, fullføres høst 2010). Utredninger om retthistorisk utvikling og intern beitebruk i reindriften er utsatt pga økonomi. De sakkyndige utredningene blir en del av grunnlagsmaterialet for kommisjonen. Den har ikke deltatt i utformingen av metode/opplegg.
18 Ansvaret for sakens opplysning finnml medvirkning fra parter og andre Partene i saker for kommisjonen har rett til å føre bevis (muntlig og skriftlig) om forhold av betydning for vurderingen av deres krav For å ivareta (private) parters interesser kan kommisjonen oppnevne og dekke utgiftene til representanter for interessegrupper (jordbruk, reindrift, lokale brukere, fritidsbrukere) som kan følge arbeidet Ordningen er i Innst. O. nr. 80 ( ) ansett som et bedre og billigere alternativ enn at partene opptrer for kommisjonen med advokat. Kommisjonen vedtok retningslinjer for interesserepresentantene (mandat, oppgaver, møter, godtgjøring) høsten På grunn av kommisjonens økonomi måtte videre oppfølging utsettes til mars Aktuelle organisasjoner, lag og foreninger er bedt om å forslå interesserepresentanter for felt 1 og 2 (frist 18. juni). Oppnevning: 3 kvartal Lovens system forutsetter at advokatmedvirkning/partsprosess i første rekke skal inntre hvis/når sakene behandles for utmarksdomstolen
19 Ansvaret for sakens opplysning finnml litt mer om prosessen En såkalt inkvisisjonsprosess (kommisjonen har selv ansvaret for saksopplysningen), med innslag av partsprosess. En partsprosess anses, i motsetning til en inkvisisjonsprosess, i seg selv å være et bidrag til rettens nøytralitet. Dette gjør det særlig viktig at kommisjonen etterstreber nøytralitet og kontradiksjon (parter/interessegrupper må bl.a. få vite hvilke krav som er fremmet, og kunne kommentere disse). Kommisjonen må ha kontakt med partene, men blir denne for tett og ensidig kan det gå ut over nøytraliteten. Likebehandling er viktig. Nærmere kontakt med parter/andre når de sakkyndige feltutredningene foreligger (befaringer, møter med parter og informanter). Kommisjonen etterstreber åpenhet: Folkemøter, dokumentinnsyn, interesserepresentanter. Gjennomføringen av dette er mer et spørsmål om kapasitet enn vilje.
20 Ansvaret for sakens opplysning finnml Noen metodiske utfordringer En hovedutfordring: Å fremskaffe tilstrekkelig faktisk og historisk materiale til at en med rimelig grad av sikkerhet kan si at avgjørelsene er fattet på et korrekt historisk og faktisk grunnlag. Bevisvurdering og kildekritikk Det skriftlige materialet forteller ikke nødvendigvis hele sannheten. Blant annet kan det være selektivt og påvirket av sin samtid. Muntlige kilder må vurderes i lys av deres nærhet til saken. Partsforklaringer ifht uhildede vitneforklaringer. Tidsfaktoren.
21 Finnml Kommisjonens rapport Når kommisjonen har fullført utredningen av et felt, skal den avgi en rapport. Rapporten skal inneholde kommisjonens konklusjon om rettighetsforholdene innenfor feltet, og angi: Hvem som er eier av grunnen i feltet (FeFo eller andre), om noen har bruksrettigheter der (ut over det som følger av lovgivningen), hvem dette er, og hva slags bruksrettigheter (omfang, innhold, geografisk utstrekning) det dreier seg om. Det skal fremgå hvilke saksforhold kommisjonens konklusjoner bygger på (skriftlige og muntlige kilder, sakkyndige utredninger). Rapporten vil bli utformet omtrent som en dom, men med en bredere redegjørelse for saksforholdet. Den vil også ta stilling til flere rettsspørsmål enn hva en dom vanligvis gjør, og kan derfor trolig bli nokså omfattende (sammendrag/kortversjoner).
22 Videre behandling av kommisjonens rapporter FeFo skal etter 34 uten ugrunnet opphold ta stilling til kommisjonens konklusjoner (en rapport vil inneholde mange konklusjoner). Kan være aktuelt at kommisjonen mekler, jf. 35. Partene kan senest 18 måneder etter at rapporten er offentliggjort, bringe uenigheten inn for Utmarksdomstolen for Finnmark Utmarksdomstolen avsier bindende dommer om rettigheter til Finnmarkseiendommens grunn ( 36) Utmarksdomstolens dommer kan ankes til Høyesterett ( 42) Dette gir sikkerhet for at sluttresultatet vil samsvare med gjeldende rett.
23 Hva vil rettighetskartleggingen lede til? Ved lovvedtaket antok flertallet i Stortinget at kartleggingen i hovedsak ville lede til anerkjennelse av kollektive bruksrettigheter av ulike slag, f. eks. til hogst eller beite. Det ble ansett lite sannsynlig at det ville være grunnlag for å anerkjenne individuelle eierrettigheter i nevneverdig omfang. Kartlegging av eksisterende rettigheter, ikke utdeling av nye Skal noen få anerkjent eiendomsrett til et område, må de ha utøvd langvarig og dominerende bruk, og ha ansett seg som eiere Er disse vilkårene oppfylt, vil rettighetsanerkjennelse ikke endre den faktiske stillingen i området, bare de formelle eierforholdene Anerkjennelse av bruksrettigheter vil ikke endre eierforholdene, men begrense FeFos rådighet over grunnen.
24 Noen virkninger av at en rettighet blir anerkjent Det blir fastslått at rettigheten har et selvstendig grunnlag og den vil få et vern mot inngrep (grunnloven 105) FeFo skal sørge for at rettigheten blir tinglyst og ved behov ta initiativ til grensegangssak, jf. finnmarksloven 34 og 45 Anerkjennelse av eiendomsrett til et område vil medføre at området må fradeles fra FeFos grunn Forvaltningsregimet i finnmarkslovens kapittel 2 og 3 vil ikke gjelde for anerkjente bruksrettigheter, jf. 5 (2) og 21 (1). Disse vil derfor bli unntatt fra FeFos rådighet Anerkjennelse av eier- eller bruksrettigheter i utmark vil ikke gripe inn i rettigheter regulert i friluftsloven (rett til ferdsel etc) Anerkjennelse av bruksrett vil ikke ekskludere annen bruk, men vil begrense grunneiers (FeFo) eierrådighet.
25 Tidsperspektiv Kommisjonen skal kartlegge rettighetene i et stort område ( km2), og har selv ansvaret for å fremskaffe sakens opplysninger Kommisjonen skal treffe avgjørelsene på grunnlag av gjeldende rett og ikke etter eget forgodtbefinnende på fritt rimelighetsgrunnlag Dette krever grundige og konkrete vurderinger fra område til område Når kan konklusjoner ventes i de første feltene? I løpet av Når vil kommisjonen har fullført oppdraget? Umulig å si. Dette vil dels bero på om kommisjonen organiserer arbeidet på en effektiv måte, og dels på ulike faktorer utenfor kommisjonens herredømme: 1) Kommisjonen må ha forutsigbare økonomiske rammer. 2) Kommisjonen må ikke utsettes for ekstern detaljstyring som begrenser dens muligheter til selv å organisere arbeidet på en effektiv måte.
26 Mer informasjon
Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerBakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerFinnmarkskommisjonen - en oversikt. Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - en oversikt Presentasjon på folkemøter, Nesseby Hammerfest - Alta, 11. til 13. mai 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet var det en
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerÅrstallet 2001 er historisk
En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt
DetaljerForord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa
Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand. reindriften i felt 4
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften i felt 4 For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand
Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg,
DetaljerInnhold. Del I Rettshistorie og rettskultur... 35
Innhold Innledning............................................................ 21 I Bakgrunn for valg av tema............................................ 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger................................
DetaljerRådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.
Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerBRØNN LR & CO DA VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGA V FINNMARKSLOVEN 43 OM DEKNING AV UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND FOR UTMARKSDOMSTOLEN
2 0 JAN2016 BRØNN LR & CO DA Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: Snr. 15/8242 Oslo, 19. januar 2016 Ansvarlig advokat: Geir Haugen VEDR. FORSLAG TIL
DetaljerHøringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning saksomkostninger
Forskergruppe for same- og urfolksrett Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tromsø, 14. januar 2016 Høringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning
DetaljerNorges Bondelag og reindrifta
Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerRapport felt 2 Nesseby
Rapport felt 2 Nesseby Rapport felt 2 NESSEBY Finnmarkskommisjonen 13. februar 2013 Forsidefoto: Bjarne Riesto RAPPORT FELT 2 NESSEBY INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I 7 BAKGRUNN 7 1. INNLEDNING 8 1.1 Kommisjonens
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
Detaljerhovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING
I. STATSKOGS STYRES OPPSUMMERING NYE STATSKOG Mandatet til samerettsutvalg II har vært å utrede den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til land og vann utenfor Finnmark. Videre
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerFinnmarksloven. - og retten til jorden i Finnmark GYLDENDAL. Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - JURIDISK
Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - å GYLDENDAL JURIDISK Innhold Innledning 21 I Bakgrunn for valg av tema 21 II Tema, problemstillinger
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerRettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169
Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder
DetaljerMANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET
MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
DetaljerHOVEDUTSKRIFT Kommunestyret
MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget /19
Arkivsak: 201900147-3 Arkivkode:---/X00/&13 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga Saksbehandler: Jostein Fløgstad Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget 2015-2019 13.03.2019 6/19 Høring - Tekniske endringer
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerStrategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO
Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.
DetaljerEr rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett?
LOV OG RETT, vol. 51, 10, 2012, s. 612 631 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Er rettskartleggingen i Finnmark en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett? sett i lys av
DetaljerBor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerFørsteamanuensis Susann Funderud Skogvang
Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte 28.04.2005 (sendt pr. E-post 03.05.059 Referatsaker Ref.
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 19.05.2005 Klokkeslett: 0900-1100 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerDen nye sameretten: Hovedlinjene i NOU 2007: 13
Den nye sameretten: Hovedlinjene i NOU 2007: 13 Presentasjon på høringsseminar på Hell i regi av Sør Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner 3. november 2008 v/utvalgsleder Jon Gauslaa 23 år med samerettsutredninger
Detaljer1 2 i ii;v '2.009 HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) 1. Oversikt over forsla ene. 2. Halo alandsallmennin en.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO AKS\!C 1 2 i ii;v '2.009 >-'^? AVDAOMflDSH: p f DDICNR.2 ARKIVIICiDE HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS TURLAG SAMERETTSUTVALGET II (SRU II) Tromsø 16.12,08 1. Oversikt
DetaljerLandsmøte Plenum. Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven. v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28.
Landsmøte Plenum Oppsummering av parallellsesjon Fjelloven v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Trondheim, 28. mars 2018 Statsallmenninger USS-kommuner 96 statsallmenninger ligger i en USS
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.
DetaljerStudiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad
Den nye sameretten Studiehefte om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover Forfatter Else Grethe Broderstad Sámi oahppolávdegoddi SOL Norgga sámiid riikkasearvi NSR 2008 1 Studieopplegg
DetaljerDen nye sameretten - høringsuttalelse fra Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 i Sør-Trøndelag Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Trine Gevingås
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerLOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark
LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). DATO: LOV-2005-06-17-85 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i. HR P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom, I. Finnmarkseiendommen Reinbeitedistrikt 6/5D (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag
DetaljerSaksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet
ARKIVKODE - 412.5, MATRIKKEL - 2003/19/1/1, Arkiv: KOMMUNE - 2003, GNR - 19, BNR - 1, FESTENR - 1 JournalpostID: 16/10846 Saksbehandler: Håvard Aagesen Dato: 10.11.2016 Saksframlegg Unntatt offentlighet
Detaljer2. Fjellstyret skal i henhold til fjellova 11 disponere en fjellkasse der de inntekter som følger av fjellova skal inngå.
Rådmannens innstilling 1. Hemnes kommune vedtar å iverksette fjelloven ved å oppnevne et fjellstyrestyre i henhold til fjellova 3 første ledd. Fjellstyret skal administrere bruken av allmenningsrettighetene
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
DetaljerPrivatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak
Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte
DetaljerProtokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell
Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.
DetaljerNIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen
NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen Einar Eythórsson og Alma Elizabeth Thuestad Finnmarkskommisjonen skal avklare kollektive og private bruks- og eiendomsrettigheter til tidligere statsgrunn
DetaljerFinnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
LOV OG RETT, vol. 52, 8, 2013, s. 555 574 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Finnmarkskommisjonens bevisvurderinger og rettsanvendelse drøftet ut fra dens to første rapporter
DetaljerForord. Oslo 12. februar 2010 Jon Gauslaa
ÅRSMELDING 2009 1 Forord Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd i mars 2008. Av ulike grunner tok det noe tid før kommisjonen kunne tre sammen, samtidig som 2008 var et år preget av at
DetaljerSørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling
SørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Det Kongelige Norske justis og politidepartement, Postboks 8005 DEP 0030 Oslo Vår saksbehandler: Tove Gaupset Tlf. 73 86 64 31 E-post:
Detaljer3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn
Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen
DetaljerJustis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25.
Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. november 2005 DELVIS IKRAFTTREDELSE AV FINNMARKSLOVEN OVER- GANGSBESTEMMELSER OM
DetaljerFULLDISTRIBUSJON. Finnmarksloven. en orientering
FULLDISTRIBUSJON Finnmarksloven en orientering Forord Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye finnmarksloven vedtatt av Stortinget i mai/juni 2005. Sametinget og Finnmark
DetaljerFinnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan
Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya- Sallan. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland og rapport
DetaljerFagkyndige meddommere når er de inhabile?
Fagkyndige meddommere når er de inhabile? Vil Høyesteretts avgjørelse i HR-2016-891-U innebære en praksisendring? Advokat Mikal Brøndmo Innledning Fagkyndige meddommere når er de inhabile? I Høyesteretts
DetaljerRAPPORT FELT 3 SØRØYA
RAPPORT FELT 3 SØRØYA RAPPORT FELT 3 SØRØYA Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2013 Forsidefoto: Anne Olsen-Ryum RAPPORT FELT 3 SØRØYA INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN........................... 7 1.
DetaljerSaksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd
Saksnr. 18/4402 07.12.2018 Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets
DetaljerSaksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:
Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerSamerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn
Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal
DetaljerForskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9
Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [DATO] med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok
SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016
Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS
DetaljerRAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
Detaljer