Del godene reduserte forskjeller i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del godene reduserte forskjeller i Norge"

Transkript

1 Del godene reduserte forskjeller i Norge Stem SV 12. september!

2 Oppsummering: Slik har SV redusert forskjellene i Norge Et mer rettferdig Norge Den rødgrønne regjeringen har forandret Norge. Europas laveste arbeidsløshet gjennom finanskrisen, nå er vi under gjennomsnittlig arbeidsløshetsnivå i Norge de siste 20 år. Trenden mot stadig økende forskjeller er snudd. I motsetning til landene rundt oss blir forskjellene mellom rike og fattige redusert. Antall fattige er redusert fra 2008 til 2009, men kampen mot fattigdom er et langsiktig arbeid. Norge er det eneste landet i Vest-Europa som har klart å snu trenden og redusere ulikhetene siden Det er først gang siden 1989 vi har klart å snu denne trenden. Samtidig har inntektsulikhetene økt dramatisk under borgelige regjeringer i Danmark og Sverige. Dette heftet handler om regjeringens politikk for å nå viktige politiske mål for SV som arbeid til alle, rettferdig fordeling og kamp mot fattigdom og hva som er resultatet av denne politikken. Rødgrønn politikk for et mer rettferdig Norge har fire hovedelementer: Rettferdig skattepolitikk Mens Norge før 2006 hadde et skattesystem der de rikeste i praksis betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt, har innføring av utbytteskatt og omlegging av formueskatten ført til at de nå betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. De rike bidrar til fellesskapet som aldri før. Personer med over 3 millioner i inntekt har i gjennomsnitt fått en skatteskjerpelse på rundt kroner. De aller rikeste med over 100 millioner i formue har fått økt skatten med over 3 millioner kroner. De som ikke har så mye betaler mindre. I 2005 betalte over 1,2 millioner formueskatt. Nå betaler omtrent personer mindre formuesskatt enn i Fattigdom Etter EUs definisjon har andelen vedvarende fattige i Norge gått ned fra 8,2 prosent av befolkningen i til 8,1 prosent i Fra perioden har det vært en svak økning. Det har også vært en nedgang i andel barn som lever i fattigdom fra 9,6 til 9,1 pst. Antall barn som lever i familier med lav inntekt har allikevel økt til i den siste treårsperioden. I var tallet Det skyldes flere forhold, blant annet at sammensetningen av gruppen fattige er i endring. Innvandrerfamilier med barn utgjør en høyere andel av de fattige, mens økte inntekter for trygdede blant annet har ført til færre fattig eldre. Mens de fleste land i Vest-Europa har opplevd en økning i andelen med relativ lavinntekt fra ligger Norge på omtrent samme nivå og har hatt en liten nedgang de siste to årene. Arbeid Norge har hatt den laveste arbeidsløsheten i Europa under finanskrisen. Arbeidsløsheten i Norge er nå ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene Arbeid til alle. Opprustning av velferdsstaten for å sikre alle barnehage, skolegang, helsetilbud og omsorg etter det behovet den enkelte har. Et mer rettferdig skattesystem der skatt på rikdom i langt større grad legges på de som virkelig er rike, mens småsparere slipper billigere. Satsing på målrettede tiltak som hjelper de fattige. Til sammen har dette gitt et samfunn med mindre forskjeller mellom folk, der barn får komme i barnehage og skole, syke får behandling, og eldre får et godt omsorgstilbud uavhengig av den enkeltes lommebok. Vi har ikke brukt særlig plass på å kommentere andre partiers politikk. Vi kan imidlertid forsikre leserne om at dette heftet ville hatt et helt annet fokus dersom vi hadde hatt en regjering dominert av Fremskrittspartiet og Høyre i de seks siste årene. Kristin Halvorsen Leder 2 3

3 Hvorfor er økonomisk utjevning viktig? Det er en nær sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit og sosial kapital i et samfunn. SVs kamp for rettferdig fordeling handler ikke om å hindre folk i å bli rike. Det handler om å bevare et samfunn med høy tillit mellom mennesker som gjør det mulig å lykkes med omstilling og opprettholde en sjenerøs velferdsstat. Å øke forskjellene gjennom skattelette til de rike er skadelig for samfunnet, og undergraver den tilliten vi trenger for å bevare den nordiske velferdsmodellen. Denne har vært en suksess som leverer både økonomisk framgang og små økonomiske forskjeller i verdenstoppen. Ulikhetens pris Dødelige klasseforskjeller Forskeren Jon Iver Elstad har forsøkt å teste Wilkinsons teori om at relativ ulikhet fører til et dårligere samfunn på norske forhold. 1 «Kan Wilkinson-teorien gi oss en bedre forståelse av de sosiale og geografiske dødelighetsforskjellene i Norge?» spør Elstad. Likhetsmultiplikatoren At små økonomiske forskjeller og en godt utbygd velferdsstat skaper et samfunn preget av tillit og solidaritet stemmer også godt overens med likhetsstudien til økonomene Erling Barth og Kalle Moene (2010). Her demonstrerer de hvordan små forskjeller og en sterk velferdsstat henger sammen. Resonnementet er at økonomisk likhet mellom velgerne styrker viljen til å støtte en sterk velferdsstat fordi følelsen av felles interesser er sterkere. Dette kaller de likhetsmultiplikatoren. 4 Nye datasett har gjort det mulig å studere virkningene av inntektsulikhet i velstående land fra 1990-tallet og fremover. I boken «The Spirit Level: Why Equal Societies Almost Always do Better» av Richard Wilkinson og Kate Pickett samles omfattende statistikk fra et tjuetalls rike OECD-land. Statistikken omfatter graden av inntektsforskjeller, og en lang rekke indikatorer for folkehelse og sosiale forhold. På punkt etter punkt viser det seg at de samfunnene som har minst inntektsforskjeller de nordiske landene og Japan klarer seg best. De som har størst forskjeller blant andre USA og Storbritannia klarer seg dårligst. I landene der inntekt - s predningen er stor, stoler folk mindre på hverandre, narkotikamisbruk er mer utbredt, levealderen er kortere, barnedødeligheten er høyere, flere lider av fedme, voldskriminalitet er vanligere, flere sitter i fengsel og den sosiale mobiliteten, sjansen til å få en annen samfunnsposisjon enn sine foreldre, er mindre. Et helt sentralt poeng i studien er at det er de relative inntekts - forskjellene som er problemet, ikke nivået på absolutte fattigdommen. Det overraskende ved studiene er at relative forskjeller i inntekter ser ut til å påvirke samfunnet som helhet og ikke bare de fattiges situasjon. Økt ulikhet skaper er dårligere samfunn for oss alle. Svaret er ja. Elstad finner at høyere regional inntektsulikhet i seg selv virker i retning av høyere dødelighet. I Oslo var effekten særlig tydelig. Resultatene innebærer at Wilkinsons antakelser om at høyere inntektsulikhet vil bidra til et høyere dødelighetsnivå er relevante også i det norske samfunnet. Tillit og økonomisk ulikhet Den samlede norske responsen på terroren har vakt oppsikt internasjonalt. Mye av det skyldes at det norske samfunnet er preget av høy tillit mellom mennesker. En god illustrasjon er at ingen stjal fra gullsmedbutikken i kjøpesenteret Gunerius etter terrorangrepet til tross for at vinduet var knust, slik at man bare kunne ta med seg verdifulle smykker og klokker og gå. Forskerne omtaler gjerne graden av tillit mellom mennesker i et samfunn som sosial kapital. Det er en nær sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit. En bred litteraturgjennomgang slår fast at inntektsulikhet bidrar til å svekke den sosiale kapitalen i et samfunn. 2 Økonomiske kriser med arbeidsløshet og omfattende velferdskutt bidrar også til redusert sosial trygghet og lavere tillit mellom folk. Dette skjedde blant annet i Sverige og Finland under de økonomiske krisene der på 90-tallet. Derfor er det ikke tilfeldig at i de skandinaviske landene har man den høyeste graden av tillit mellom mennesker. En ny bok om sosial kapital i Norge slår fast den generaliserte tilliten i Norden har økt de siste 30 årene, mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA. 3 Høy tillit og en sterk stat er ikke motsetninger, men forsterker hverandre. I den vestlige verden ligger Norden på topp i sin deltakelse i organisasjoner og frivillig arbeid, mens USA ligger nær bunnen. Som Labour-lederen Ed Miliband har formulert det: «A small state will not produce a big society». Forskningen er tydelig på at et samfunn med små økonomiske forskjeller er et bedre samfunn å leve i for alle. Små økonomiske forskjeller gjør det også lettere å opprettholde en generøs velferdsstat fordi folk har tillit til systemet. Økonomisk framgang er avhengig av å kunne flytte arbeidskraft fra arbeidsplasser med lav til høy verdiskapning. Inntektssikring, støtte til omskolering og opplæring, og innflytelse til fagbevegelsen sikrer at omstillinger skjer raskt og smidig. Fører vi en politikk som øker ulikhetene, så er de negative effektene store. Derfor har SV brukt tiden i regjering på å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Resten av denne rapporten dokumenterer hvordan vi har gjort det. 1 Se Jon Ivar Elstad «Er inntektsforskjeller dødelige? Sosial struktur, inntektsulikhet og dødsrisiko i norske regioner», Tidsskrift for velferdsforskning, årgang 13, nr Jordahl, Henrik, Inequality and Trust, IFN Working Paper No. 715, Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard (red), Sosial kapital i Norge, Cappelen Damm Akademisk Barth, Erling and Kalle Moene. The Equality Multiplier. Serie: ESOP Working Paper, June

4 Mindre forskjeller Det tar tid å påvise effekten av endringer i regjeringens fordelingspolitikk. Det tar lang tid før vi ser effekten av for eksempel barnehagesatsingen på forskjellsutviklingen. Selv etter skatteendringer tar det noe tid før de får full effekt. I tillegg ligger statistikken på etterskudd fordi det tar tid å registrere de endringene som skjer. Når vi baserer vurderingen av effekten av regjeringens politikk på tall fra 2009, må vi derfor vite at effekten av mange av endringene vi har gjort ikke synes i de tallene. For å beskrive skjevhet i inntektsfordelingen benyttes ofte Gini-indeksen. Lavt tall indikerer jevn inntektsfordeling, mens høyt tall indikerer større inntektsforskjeller. Figur 1 på neste side viser utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-indeksen for perioden 200 til Figuren viser en sterk økning i forskjellene under forrige regjering. Siden 2005 har forskjellene blitt vesentlig redusert. Mye av dette skyldes at de rikeste har tilpasset seg endringer i utbytteskatten, men et mer omfordelende skattesystem er også en del av forklaringen. Tiltak som har økt inntektsnivået til de med lavest inntekt, bidrar også. Norge: Annerledeslandet i forskjellsutviklingen Dette bildet styrkes ytterligere når vi sammenligner forskjellsutviklingen i Norge med forskjellsutviklingen i landene rundt oss. Mens Norge har hatt et markant fall i forskjeller, opplever andre land økning eller en stabil utvikling. Dette viser at politiske valg har betydning for samfunnsutviklingen. Resten av kapitlene er en gjennomgang av hvilke politiske valg som har bidratt til at forskjellene i Norge har vist en annen utvikling enn andre europeiske land. Figur 1: Inntektsulikhet målt ved Gini-indeksen for perioden Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 2: Utvikling i inntektsforskjeller i nordiske land, Tyskland, Storbritannia og EU-15-landene, Gini-koeffisient. Kilde: Eurostat og SSB. 6 7

5 Kraftfull innsats mot arbeidsløshet Arbeid til alle har vært det viktigste målet for regjeringens økonomiske politikk. Å ha en jobb er viktig for den enkeltes økonomi og følelse av mening i livet, og det er et godt utgangspunkt for det sosiale livet utenom jobben. Bekjempelse av arbeidsløshet er også det viktigste for å bekjempe fattigdom. Flere arbeidsløse fører til mange problemer. Folk uten jobb vil få lavere inntekter. Spesielt utsatt er de langtidsarbeidsløse og de som ikke har rett på dagpenger. Vi vet også at risikoen for andre sosiale problemer og helseproblemer øker sterkt for dem som blir arbeidsløse. Fra regjeringsskiftet høsten 2005 og fram til 2007 ble antall arbeidsløse nesten halvert fra til rundt (SSBs arbeidskraftundersøkelse, AKU), og flere enn noensinne var i jobb. Særlig gledelig var det at mange med dårlig tilknytning til arbeidslivet i denne perioden kom i arbeid. Det gjaldt for eksempel mange innvandrere og yrkeshemmede. Utgiftene til sosialhjelp gikk sterkt ned i denne perioden, noe som viser hvor viktig arbeid er for å redusere fattigdom. Sterkt svekket etterspørsel etter norske eksportvarer og -tjenester i utlandet skapte store problemer for mange eksportbedrifter. Fallende eiendomspriser førte til at bygging av boliger og næringseiendom stoppet nesten helt opp. Arbeidsløsheten økte derfor betydelig til et nivå på drøyt tidlig i Siden har arbeidsløsheten falt igjen. (AKU) Arbeidsløsheten i Norge er nå ett prosentpoeng under gjennomsnittsnivået fra de siste 20 årene, og sammenlignet med andre land ligger vi svært lavt, jf. figur nedenfor. Dette viser hvor vellykket regjeringens politikk for å holde folk i arbeid, har vært. I tillegg bidrar den store offentlige sektoren i Norge til å dempe svingningene i økonomien. Gjennom å finansiere helt sentrale deler av folks liv gjennom fellesskapet, flytter vi risiko fra den enkelte til samfunnet. Mens de som mister jobben i enkelte andre land også mister retten til helsebehandling, ikke har råd til å la ungene fortsette på kostbare privatskoler, og opplever at store deler av pensjonen forsvinner i børsfall, har arbeidsløse i Norge samme rett på helsebehandling som andre, skolen er gratis og folketrygdens pensjoner påvirkes ikke av store svingninger på verdens børser. Dermed fikk ikke krisen like stor effekt hos oss. Figur 3: Harmonisert arbeidsløshetsrate, sesongjustert, mars Kilde: Eurostat Europas laveste ledighet gjennom finanskrisen Finanskrisen høsten 2008 snudde utviklingen. Krisen ble den alvorligste økonomiske krisen i verden siden 2. verdenskrig, med sterk økning i arbeidsløshet og stort fall i priser på eiendom og aksjer internasjonalt. Rask og kraftfull reaksjon på finanskrisen er en viktig del av forklaringen på dette. 55 milliarder kroner ekstra i krisepakken vinteren 2009 holdt hjulene i gang. Kjernen i tiltakspakken var målrettet innsats mot dem som var hardest rammet av krisen. Vi sørget for at bankene kunne fortsette å låne ut penger til privatpersoner og næringsliv. Det sørget for at høy arbeidsløshet aldri fikk sette seg fast. 8 9

6 Skatt etter evne et reelt omfordelende skattesystem Et rettferdig skattesystem sikrer at folk betaler skatt etter evne. Det betyr at personer med høy inntekt og formue betaler mer skatt, mens personer med lav inntekt og formue betaler mindre desil 2. desil 3. desil desil 5. desil 6. desil 7. desil 8. desil 9. desil 10. desil Siste 5 prosent Siste 1 prosent Siste 0,1 prosent Figur 4: Gjennomsnittlig utlignet skatt som andel av bruttoinntekt. Før SV kom i regjering var beskatningen av inntekt, formue og arv preget av smutthull som medførte at de virkelig rike i stor grad slapp å betale skatt. Vi har innført utbytteskatt, og sørget for at formueskatt og arveavgift i langt større grad betales av reell rikdom. Fra 80-tallet og fram til 2005 har forskjellene i Norge økt. Som følge av omfordelende skatteendringer er denne utviklingen snudd, og forskjellene er nå mindre. Selv om mye er gjort, finns fortsatt smutthull og tilpasningsmuligheter i skattesystemet som svekker den reelle progressiviteten i skattesystemet. Det er en viktig oppgave for SV å tette disse. Samlet fordelingseffekt I denne perioden har personer med over 3 millioner i inntekt i gjennomsnitt fått en skatteskjerpelse på rundt kroner, sammenliknet med 2005-reglene. Endringene i formuesskatten (utenom fjerningen av 80-pst.regelen 1 ) står for rundt kroner av dette, noe som viser hvor viktig formuesskatten er i fordelingspolitikken. I tillegg ble fjerningen av 80-prosentregelen alene anslått å øke skatten med over kroner for personer med over 100 millioner i formue. Sjøl om denne gruppa ikke er flere enn 900 personer, bidrar de altså med nesten 3,5 milliarder i økte skatteinntekter årlig. Tabell 1: Gjennomsnittlig endring endring i skatt fra 2005 til 2010 i ulike intervaller for nettoformue kroner. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser. Kroner Nettoformue 2010 Antall Gjennomsnittlig nettoformue i 2010 Skatt i referansesystemet 2010 Endring i skatt i forhold til 2005-regler Virkning av 80-prosentregelen Negativ nettoformue mill mill. 5 mill mill. 10 mill mill. 50 mill mill. 100 mill Over 100 mill I alt Mens Norge før vi fikk en finansminister fra SV i 2006 hadde et skattesystem der de rikeste i praksis betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt, har innføring av utbytteskatt og omlegging av formueskatten ført til at de nå betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. Det framgår av figuren ovenfor. Skatt på reell rikdom formueskatt Norge har vært et skjult skatteparadis for rike mennesker. På papiret har vi hatt tøff beskatning av formue og arv, men en rekke unntak har sørget for hull som har gitt tilnærmet nullskatt for dem som har ønsket å tilpasse seg. Fram til SV kom i regjering har det vært stor forskjell på beskatningen av rikdom, etter hvordan denne er plassert. Hadde du 100 millioner plassert i banken, måtte du betalt millionbeløp i formueskatt, men hadde du plassert det samme beløpet i aksjer, ville du sluppet flere hundre tusen. Hadde du investert i eiendom ville skatten vært enda lavere. Men de fleste med formue på dette nivået betalte ikke formueskatt i det hele tatt. Ved å kombinere bruk av aksjeselskap, eiendomsinvesteringer og låneopptak kunne man relativt enkelt få 100 millioner i reell formue til å bli til null i skattesammenheng. Det har også vært egne ordninger for å sikre at de aller rikeste ikke betaler for mye formueskatt. Den såkalte 80-prosentregelen skulle sikre at man ikke betalte for mye skatt i forhold til inntekt. I 2007 medførte denne regelen at 60 personer med skattemessig formue på over 500 millioner, fikk en samlet skattereduksjon på 440 millioner kroner. Samtidig kunne småsparere med eget hus og noen kroner i banken lett ende opp med å betale betydelige beløp i formueskatt, fordi skatten i utgangspunktet var tøff sjøl for relativt små formuer. Dette rammet særlig eldre mennesker med nedbetalte lån. Dette er det nå blitt store forandringer på. 80-prosentregelen er fjernet. Aksjerabatten er fjernet. Bolig og næringseiendom har fått nye verdsettingssystemer som sørger for en mye klarere sammenheng mellom markedsverdier og ligningsverdier. Parallelt med dette er bunnfradragene økt betydelig. Det meste av de økte inntektene fra dem som ikke lenger kunne komme seg unna beskatning av store formuer, ble brukt til å øke bunnfradragene. Bunnfradraget er mer enn firedoblet for enslige (fra til kroner) og mer enn nidoblet for ektepar, som fikk dobbelt bunnfradrag fra Resultatet av omleggingen er en betydelig mer rettferdig formueskatt. I 2005 betalte om lag 1,2 millioner personer formueskatt. I år vil trolig litt over halvparten så mange betale formueskatt, og om lag personer betaler mindre formuesskatt i år enn i I praksis er formueskatten opphevet for småsparere. 1 Virkningen av å fjerne 80-prosentregelen er beregnet på siden av LOTTE i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2009, og kommer i tillegg til skatteendringene som for øvrig er gjengitt i tabellen. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner. 11

7 I motsatt ende av skalaen er forskjellene også merkbare. De aller rikeste med formue over 100 millioner har fått en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på 3,9 mill. kroner fra 2005 til 2010, jf. tabell 4 nedenfor. Det vesentlige av økningen kommer som følge av endringene i formueskatten inkludert virkningen av 80-prosentregelen. Tabell 2 nedenfor viser hvordan formueskatten fordeles på personer med ulikt nivå på nettoformuen. Tabell 3 viser til sammenligning hvordan formuesskatten fordelte seg etter nettoformue i Siden vi har økt verdsettelsen av formue til mer reelle størrelser etter 2009, er ikke tallene direkte sammenlignbare, men gir allikevel en klar indikasjon på fordelingseffekten av endringene vi har gjort. Skatt på reell rikdom arveavgift Vår omlegging av arveavgiften står i sterk kontrast til den forrige regjeringens passivitet på dette området. Arveavgiften hadde mange av de samme svakhetene som formueskatten, og noen flere. I praksis bidro de gamle arveavgiftsreglene til et mer urettferdig skattesystem, der vanlige mennesker med ordinær arv måtte betale store beløp i arveavgift, mens personer som arvet store verdier betalte lite, og i enkelte tilfeller ingenting, i avgift. Den særskilte verdsettingsrabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler på 70 pst. og lave ligningsverdier på næringseiendommer gjorde det relativt enkelt å redusere arveavgiften ned mot null, til tross for betydelige verdier, ved å tilpasse gjeldsopptak Aksjerabatten i arveavgiften er nå redusert til 40 pst. og begrenset til et avgiftsgrunnlag knyttet til ikke-børsnoterte aksjer på maksimalt 10 mill. kroner pr. mottaker. Arveavgiftssatsene er redusert fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet i arveavgiften er økt fra kroner til kroner, og innslagspunktet for høy sats er økt fra kroner til kroner. Endringene i arveavgiften har hatt gode fordelingsvirkninger. Avgiften er blitt lavere for pst. av mottakerne som følge av sterkt reduserte avgiftssatser og økte innslagspunkt, mens et lite, velstående mindretall har fått økt arveavgift. Motstandere av innstrammingene i arveavgiften har hevdet at endringene ville gjøre det svært vanskelig for familiebedrifter. Lavere avgiftssatser og en mer sjenerøs rentefri avdragsordning gjør at dette neppe er et stort problem. Nettolettelsene i arveavgiften var 1,4 mrd. kroner i milliarder i rederiskatt Endringene i rederibeskatningen ble justert etter Høyesteretts avgjørelse om at lovendringen var i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Den justerte overgangsordningen innebærer likevel skatteinntekter fra rederinæringen på om lag 4 mrd. kroner, dersom alle velger den frivillige oppgjørsordningen. For selskaper som ikke benytter seg av overgangsordningen vil skattegjelden bestå. Den samlede skattegjelden utgjør om lag 21 mrd. kroner. Det er ikke vanlig å se på fordelingsmessig betydning av endringer i selskapsbeskatningen, blant annet fordi det er vanskelig å fastlå hvordan endringer i selskapsbeskatningen slår ut i inntektsfordelingen for personer. For rederinæringen er det likevel slik at mange år med skattefavorisering har medført en betydelig formuesoppbygging hos rederienes eiere, og som i gjennomsnitt befinner seg svært høyt i inntekts- og formuesfordelingen. Mange redere er blant Norges rikeste personer. Det er derfor rimelig å legge til grunn at en eventuell fullstendig ettergivelse av de skatteforpliktelsene som var opparbeidet fram til 2007 ville hatt svært uheldige fordelingsvirkninger. Av tekniske grunner er effekten av rederiskatten ikke tatt med i fordelingstabellen ovenfor. Dersom mange velger å innbetale i tråd med overgangsordningen kan det styrke fordelingsprofilen i tabellen ytterligere. Tabell 2: Anslåtte fordelingsvirkninger av formuesskatten i 2011 målt etter nettoformue Tabell 3: Anslåtte fordelingsvirkninger av formuesskatten i 2005 målt etter nettoformue Nettoformue Kroner Antall personer Formuesskatt. Mill. Kroner Gjennomsnittlig formuesskatt. Kroner Andel av samlet formuesskatt. Pst. Nettoformue Kroner Antall personer Formuesskatt. Mill. Kroner Gjennomsnittlig formuesskatt. Kroner Andel av samlet formuesskatt. Pst. Negativ nettoformue , , mill ,6 1 mill. 5 mill ,4 5 mill. 10 mill ,6 10 mill. 50 mill ,8 50 mill. 100 mill ,3 Over 100 mill ,7 I ALT Negativ nettoformue , , mill ,3 1 mill. 5 mill ,2 5 mill. 10 mill ,3 10 mill. 50 mill ,1 50 mill. 100 mill ,1 Over 100 mill ,5 I ALT ,0 Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt

8 Forsterket velferdsstat Bekjempelse av fattigdom handler om å gi barn og unge et utgangspunkt i livet som sikrer dem et godt liv sosialt og økonomisk. Deltakelse i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og de unges sosiale liv er sentrale elementer i dette. Også brede velferdstilbud som helsevesen og trygder bidrar til tryggheten som drar flere med i samfunnet. Sånn henger bekjempelse av fattigdom tett sammen med arbeidet for å redusere forskjeller. Dette er langsiktige tiltak som vi ikke ser resultater av før dagens barn og unge er blitt voksne. Skatt på reell rikdom arveavgift Vår omlegging av arveavgiften står i sterk kontrast til den forrige regjeringens passivitet på dette området. Arveavgiften hadde mange av de samme svakhetene som formueskatten, og noen flere. I praksis bidro de gamle arveavgiftsreglene til et mer urettferdig skattesystem, der vanlige mennesker med ordinær arv måtte betale store beløp i arveavgift, mens personer som arvet store verdier betalte lite, og i enkelte tilfeller ingenting, i avgift. Den særskilte verdsettingsrabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler på 70 pst. og lave ligningsverdier på næringseiendommer gjorde det relativt enkelt å redusere arveavgiften ned mot null, til tross for betydelige verdier, ved å tilpasse gjeldsopptak Aksjerabatten i arveavgiften er nå redusert til 40 pst. og begrenset til et avgiftsgrunnlag knyttet til ikke-børsnoterte aksjer på maksimalt 10 mill. kroner pr. mottaker. Arveavgiftssatsene er redusert fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet i arveavgiften er økt fra kroner til kroner, og innslagspunktet for høy sats er økt fra kroner til kroner. Endringene i arveavgiften har hatt gode fordelingsvirkninger. Avgiften er blitt lavere for pst. av mottakerne som følge av sterkt reduserte avgiftssatser og økte innslagspunkt, mens et lite, velstående mindretall har fått økt arveavgift. Motstandere av innstrammingene i arveavgiften har hevdet at endringene ville gjøre det svært vanskelig for familiebedrifter. Lavere avgiftssatser og en mer sjenerøs rentefri avdragsordning gjør at dette neppe er et stort problem. Nettolettelsene i arveavgiften var 1,4 mrd. kroner i milliarder i rederiskatt Endringene i rederibeskatningen ble justert etter Høyesteretts avgjørelse om at lovendringen var i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Den justerte overgangsordningen innebærer likevel skatteinntekter fra rederinæringen på om lag 4 mrd. kroner, dersom alle velger den frivillige oppgjørsordningen. For selskaper som ikke benytter seg av overgangsordningen vil skattegjelden bestå. Den samlede skattegjelden utgjør om lag 21 mrd. kroner. Det er ikke vanlig å se på fordelingsmessig betydning av endringer i selskapsbeskatningen, blant annet fordi det er vanskelig å fastlå hvordan endringer i selskapsbeskatningen slår ut i inntektsfordelingen for personer. For rederinæringen er det likevel slik at mange år med skattefavorisering har medført en betydelig formuesoppbygging hos rederienes eiere, og som i gjennomsnitt befinner seg svært høyt i inntekts- og formuesfordelingen. Mange redere er blant Norges rikeste personer. Det er derfor rimelig å legge til grunn at en eventuell fullstendig ettergivelse av de skatteforpliktelsene som var opparbeidet fram til 2007 ville hatt svært uheldige fordelingsvirkninger. Av tekniske grunner er effekten av rederiskatten ikke tatt med i fordelingstabellen ovenfor. Dersom mange velger å innbetale i tråd med overgangsordningen kan det styrke fordelingsprofilen i tabellen ytterligere. Velferdsstaten er en forsikringsordning der risiko knyttet til sykdom, arbeidsløshet og satsing på utdanning flyttes fra den enkelte til samfunnet. Ved å løse og finansiere sentrale velferdsoppgaver i fellesskap, blir utdanning, barneomsorg, helsevesen og eldreomsorg både bedre og billigere enn om hver enkelt skulle løst dette på egenhånd. Like viktig er det at det gir oss muligheten til å ta mer utdanning og mer risikable karrierevalg, enn vi ville gjort om vi sjøl måtte tatt all risiko. Det har gitt Norge en av verdens høyest utdannede arbeidskraft, og en svært fleksibel økonomi. Og det har gitt oss større sosial mobilitet, der foreldrenes posisjon betyr mindre for barnas muligheter, enn i de fleste andre land. Med SV i regjering er denne linjen forsterket. En voldsom satsing på barnehager har forandret Norge, og er særlig viktig for utsatte barn. Det vil redusere forskjeller og fattigdom på sikt. Satsing på en bedre skole for alle, med særlig fokus på arbeidet for å begrense frafallet i videregående skole inngår også i den helhetlige innsatsen mot fattigdom. Det gjør også et helsevesen som gir tilbud til alle som trenger det, med sterkere fokus på forebygging, en arbeidsmarkedspolitikk som får mange i jobb og en styrket kommuneøkonomi som gir kommunene handlefrihet når de skal hjelpe barn som er i en vanskelig situasjon. Barnehageløftet: Angrep på årsaken til fattigdom Fattigdom og sosiale problemer går i arv. Hver fjerde 20-åring som vokste opp i en familie som mottok sosialhjelp i 1994 endte selv opp som sosialhjelpsmottakere ti år etter (Kristoffersen og Clausen 2009). Mennesker som mottar sosialhjelp tidlig i livsløpet blir ofte gjengangere i systemet (Lorentzen og Nilsen 2008). Den langsiktige bekjempelsen av fattigdom handler derfor om å bryte dette mønsteret gjennom satsing på barnas humankapital. Dette er blant annet understreket av Fordelingsutvalget som peker på betydningen av ordninger som sikrer alle, uavhengig av inntekt, tilgang til grunnleggende velferdstilbud som helse, utdanning og trygder. Særlig legger de vekt på betydningen for barn med et vanskelig utgangspunkt i livet å få anledning til å delta i barnehage så tidlig som mulig. Det fører til at tar mer utdanning enn de ellers ville gjort. (NOU 2009:10) Dette er en av grunnene til at regjeringens satsing på barnehager er viktig. Siden 2005 har vi finansiert etableringen av nye barnehageplasser, samtidig som foreldrebetalingen er senket med om lag 1000 kroner pr måned. Disse nye plassene blir brukt av barn som ellers ikke ville vært i barnehage. Det er sannsynlig at mange av disse var barn som var i risikosonen for å gjøre livsvalg som kan gi et liv i fattigdom. Derfor er barnehagesatsingen noe av det viktigste regjeringen har gjort for å bekjempe fattigdom på lang sikt

9 Bekjempelse av fattigdom Målrettede tiltak for å øke inntekten til dem som har minst bidrar til å gjøre livet lettere i dag. I noen tilfeller er det strid mellom de kortsiktige og langsiktige målene, for eksempel når høye trygder gjør at man ikke tjener på å jobbe. SV arbeider for en helhetlig fattigdomspolitikk der vi unngår at tiltak som hjelper folk med dårlig råd i dag, hindrer langsiktig fattigdomsbekjempelse. Derfor trenger vi en økonomisk politikk som gir lav arbeidsløshet og en velferdsstat som sikrer alle tilgang til utdanning, helsetilbud og et trygdesystem som fanger opp dem som ikke kan jobbe. Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplanen mot fattigdom som ble etablert av Bondevik-regjeringen, består av målrettede tiltak for å hjelpe personer med lav inntekt. Den er videreført og styrket med kvalifiseringsprogram for utsatte grupper og styrking av bostøtten som sentrale elementer. Andre viktige tiltak er blant annet målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, en styrking av oppfølgingstjenester i bolig og andre tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, tiltak for rusmiddelavhengige, tiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for ungdom i risikosonen, tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, herunder tiltak for å forbedre kvaliteten på ungdomstrinnet, økning av satsene i sosialhjelpen og styrking av frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. I tillegg har minsteytelsene for arbeidsavklaringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere blitt betydelig økt under denne regjeringen, til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I 2011 tilsvarer dette i underkant av kroner. Også minstepensjonen til enslige pensjonister har blitt økt fra 1,79 til 2 G. Med dagens grunnbeløp betyr det at minste pensjonsnivå er kroner høyere enn den ellers ville vært. Dette kommer i tillegg til den ordinære økningen tilsvarende lønnsveksten som også har vært betydelig. Minstepensjonen for enslige er siden 2005 økt fra kroner til kroner. Regjeringen har i perioden lagt fram en pensjonsreform og en uførereform, som skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte. Sentrale mål for begge reformer er å stimulere til arbeid, ved å innføre fleksible ordninger som gjør det lettere å kombinere arbeid med pensjon og uføretrygd. Utvidelse av bostøtteordningen Bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft i Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte, med unntak av studenter og militært og sivilt tjenestepliktige som har egne ordninger. Utbetalingene av ordinær bostøtte har økt fra mill. kroner i 2005 til mill. kroner i 2011, tilsvarende en reell økning på 47 prosent nye husstander så langt har fått bostøtte som følge av utvidelsen, mange av disse aleneboende med lav inntekt. Det ventes at rundt nye husstander vil komme inn når endringene har fått full effekt. Alle undersøkelser viser at bostøtten svært målrettet gir økte inntekter til husstander med lav inntekt. Gjennomsnittlig utbetalt bostøtte har fra juni 2009 til juni 2011 økt med 7 prosent, og med 18 prosent for flerpersonshusholdninger (deriblant barnefamilier). I mars 2011 fikk alle mottakere av bostøtte en ekstra utbetaling som hjelp til å dekke høye energi utgifter til oppvarming av boligen etter den kalde vinteren. Det ble i alt utbetalt 319 mill. kroner til husstander. Fra 1. juli 2011 ble boutgiftstakene (maksimale godkjente boutgifter) økt for husstander med mer enn én person. Økningen er størst for store husstander. For eksempel økte taket for en familie på to med kroner, fra til kroner, og taket for en barnefamilie på fem med kroner, fra til kroner. For dem som bor i Oslo, ble taket økt med ytterligere kroner. Kvalifiseringsprogram og kvalifiserings Stønad Kvalifiseringsprogrammet er en ordning for personer med liten arbeidsevne og som ikke har vesentlige ytelser i folketrygden. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Siden starten har mer enn deltatt i kvalifiseringsprogrammet, og av disse har nærmere 5000 fullført. Av de som har fullført var 44 prosent i en arbeidsretta aktivitet, hvorav 31 pst. i fast arbeid (Langeng og Dehli 2011). Dette er i stor grad personer som uten et slikt program vil være avhengige av økonomisk sosialhjelp. Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til kvalifiseringsstønad. Stønadene er en standardisert ytelse på et nivå som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende minste pensjonsnivå, drøyt kroner pr måned. Personer under 25 år får 2/3 av stønadsbeløpet. Det gis i tillegg et barnetillegg. Kvalifiseringsstønaden innebærer forutsigbarhet og gir stønadsmottakerne mulighet for å planlegge sin økonomi over tid. Stønadsnivået vil i de fleste tilfeller ligger høyere enn for økonomisk sosialhjelp. Antall fattige De nyeste tallene for inntekt og levekår i Norge viser at andelen fattige er på vei nedover. Andelen fattige har gått ned fra 8,2 prosent av befolkningen i til 8,1 prosent i I perioden var andelen 7,9 prosent. Antall barn som lever i familier med lav inntekt over tid har likevel økt til i den siste treårsperioden. I var tallet Det skyldes flere forhold, blant annet at sammensetningen av gruppen fattige er i endring. Innvandrerfamilier med barn utgjør en høyere andel av de fattige, mens økte inntekter for trygdede blant annet har ført til færre fattig eldre. Men fra 2008 til 2009 har det vært en nedgang i andelen barn som lever i fattigdom fra 9,6 til 9,1 prosent

10 At-risk-of-poverty rate by gender (Source: SILC) % Total Regjeringens sterke fokus på rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom, har gitt en annen utvikling i vårt land enn i de fleste andre land Legend 8,6 11,7 11,7 13,3 13,3 15,5 8,6 11,7 18,4 26,5 N/A Kilde: Eurostat Figur 5: Andel av befolkningen som lever i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten i sitt land. Exceptions: CZ, MT, HR, FR, SE, CH, LT, NO, HU, BE, IE, RO, ES, BG, DE, SK, DK, GR, IT, PT, UK, CY, PL, EE, LU, SI, AT (2009), TR (2006) Minimum value 8,6 Maximum value 26,5 eu: Not available Figur 6: Andel av befolkningen som lever i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten i sitt land i perioden Kilde: Eurostat Denmark Germany France Netherlands Finland Sweden Iceland Norway Nedgangen i andelen fattige i 2009 skyldes at mange mennesker med lav inntekt har fått bedre økonomi og levestandard. Løftingen av minstepensjonen og de andre lave trygdene kombinert med utvidelse av bostøtteordningen har økt inntekten til store grupper med lave inntekter. Den lave arbeidsløsheten har gjort det mulig for flere å komme i arbeid. Det er den viktigste måten å forhindre fattigdom på. Måling av fattigdom vil alltid ha et element av usikkerhet, både fordi det finnes flere definisjoner på fattigdom og fordi det tar tid før vi ser virkningen av politiske tiltak. Tallene i denne rapporten er basert på EUs definisjon av vedvarende lavinntekt personer som lever i husholdninger med inntekt pr medlem som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i tre påfølgende år hvis ikke noe annet er oppgitt. Dette er den mest brukte definisjonen av fattigdom. Oversikten over andelen med vedvarende lavinntekt er et mål som har betydelig forsinkelse. De nyeste tallene er fra perioden Siden det også tar tid før flere av tiltakene får full effekt, gir dette bare begrenset informasjon om effekten av regjeringens politikk. Blant landene med færrest fattige Det er stor forskjell i fattigdomssituasjonen mellom land. Figur 5 viser at Norden og Sentral-Europa utpeker seg som områder med lav andel fattige, mens Sør-Europa, Øst-Europa og Storbritannia har høy fattigdomsandel. Ser vi nærmere på de landene det er mest naturlig å sammenligne oss med de nordiske landene, Tyskland, Nederland og Frankrike ser vi at utviklingen har vært forskjellig. Mens de fleste land har opplevd en økning i andelen med relativ lavinntekt fra , har Norge og Frankrike omtrent samme nivå. Vi skal være varsomme med å trekke for tydelige konklusjoner basert på dette, men dette er en indikasjon på at den rødgrønne regjeringens sterke fokus på rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom, har gitt en annen utvikling i vårt land enn i de fleste andre land

11 Layout: Grafisk Form Bli med i SVs turnebuss og hør hva Kristin sier om din kommune. Kristin Halvorsen, Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Inga Marte Thorkildsen har vært Norge rundt for å treffe deg og finne ut hva du mener. Bli med SV-laget til din kommune og bli deltager i din egen nettfilm: Foto: Paradox Innmelding Du kan sende en SMS med innmelding til 2090, da trekkes automatisk 108 kroner fra din telefonregning eller du kan fylle ut og sende dette kortet. Ja, jeg ønsker medlemskap i SV informasjon om SV informasjon om Sosialistisk Ungdom Navn:... Adresse:... Postnr/Sted:... Sosialistisk Venstreparti Svarsending Oslo E-post:...

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Opp som en løve og ned som en skinnfell? De superrike har ingenting å frykte! Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Oslo, 12. oktober

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Innst. 297 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2012 2013)

Innst. 297 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2012 2013) Innst. 297 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:74 S (2012 2013) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Hans

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013)

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013) Innst. 142 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:9 S (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten Barnefattigdom Fagforbundet 17/1 2013 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Hvordan definere barnefattigdom i rike land? 2. Hva kjennetegner den norske barnefattigdommen? 3. Hvilke konsekvenser kan det ha å vokse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi?

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/10 PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? 1. Beskjeden inntektspost, men det er på lang sikt 2. Bedrifter betaler

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Forskningsrådets bruk av bibliometri Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer