HØRINGSSVAR FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE I BYGGSEKTOREN FRA 2020

Transkript

1 HØRINGSSVAR FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE I BYGGSEKTOREN FRA 2020 Energigass Norge (EGN) viser til utsendte høringsdokumenter og kommer herved med sitt høringssvar til gjennomføring av forbudet mot fyring med fossil olje i byggsektoren fra EGN går inn for alternativ 2 i høringen, det vil si at det åpnes opp for bruk av mineralolje til spisslast og reservelast. Vi mener at fritaket ikke bare kan gjelde til bruk som spisslast, men at det også må åpnes opp for bruk som reserveforsyning ved at anlegget for spisslast er så stort at det kan dekke hele varmebehovet ved utfall av annen energiforsyning. Dette gjelder også i fjernvarmeanlegg inntil 1 MW. EGN mener at det ikke kan være det lokale nettselskapet som skal avgjøre om oljefyringen skal bestå, ved at de vurderer om det er behov for å beholde oljefyringsanleggene i forhold til utbyggingen av elnettet. Siden oljefyringsanleggene skal kunne ha en funksjon som reserveforsyning, bør det gis en generell tillatelse til at anleggene beholdes. Det må også kreves at anleggene vedlikeholdes av byggeier slik at de er klare til bruk, og det må innføres en maksimal aldersgrense eller fornyingsplikt for anleggene som utgjør reserveforsyningen. Energigass Norge mener det må innføres bærekraftskriterier for bioolje som brukes til oppvarming, hvis ikke risikerer man at bioolje gir en global netto økning i utslippene av klimagasser. Bruk av gass som spisslast kunne ha gitt både reduserte utslipp av klimagasser og lokale miljøgifter, men myndighetenes politikk har gjort at det er bygget altfor få gassanlegg til å ha noen betydning i forsyningssammenheng, slik at en er nødt til å åpne opp for fortsatt bruk av mineralolje til spisslast i andre bygg enn boliger om en skal ta hensyn til forsyningssikkerheten. EGN mener derfor at denne forskriften må ses i forhold til det innførte forbudet mot installasjon av varmeanlegg for fossile brensler som i dette tilfeller betyr at det bare vil være bygg bygget eller byggemeldt før som i praksis vil ha reserveforsyning. I nye bygg vil det ikke være et slikt krav, og forsyningssikkerheten vil derfor bli svekket over tid. Vi ser ikke behov for å utrede forbud mot bruk av mineralolje som spisslast i fjernvarmeanlegg over 1 MW siden bruken av mineralolje utgjør kun en liten andel av klimagassutslippene fra disse anleggene. Ellers viser denne høringen igjen at det er et stort behov for å tenke mer helhetlig om energibruken i Norge, og at både Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat mangler den nødvendige oversikten på andre områder enn elektrisitet. For andre energianlegg (som denne høringen omtaler) kan en ikke gjøre rede for verken antall, installert effekt eller energibruk. Dette er derfor et svært dårlig grunnlag å basere et forbud på, noe som også bør føre til en ny, forvaltningsmessig evaluering før forbudet innføres. Nærmere gjennomgang av høringssvaret 1. Behovet for forsyningssikkerhet må gi åpning for bruk av spisslast Myndighetenes hensikt med et forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) er å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygninger, samtidig som hensynet til forsyningssikkerheten ivaretas Side 1 av 6

2 Energigass Norge mener at det er umulig å oppfylle hensynet til forsyningssikkerhet uten å åpne for bruk av mineralolje til spisslast. Og skal en øke bruken av bioolje, må en også stille krav til bærekraft/netto klimagevinst ved alternativene til mineralolje. Utredningen nevner flere oppvarmingskilder som det er mulig å gå over til ved innføring av forbud mot mineralolje, men erfaringen viser at i praksis vil de fleste gå over til 100 prosent elektrisk oppvarming enten ved bruk av elkjeler, varmepumper eller direkte elektrisk oppvarming. I boliger vil det bli brukt noe vedfyring som i dag, og i enkelte større bygg vil det bli installert flisfyring, men på grunn av de praktiske utfordringene dette gir blir det ikke mange slike anlegg. Noen anlegg vil også bli konvertert til gass slik det allerede er gjort. Men myndighetenes politikk har gjort at det er bygget altfor få gassanlegg til å ha noen betydning i forsyningssammenheng, slik at en er nødt til å åpne opp for fortsatt bruk av mineralolje til spisslast i andre bygg enn boliger om en skal ta tilstrekkelig hensyn til forsyningssikkerheten. Vi ser heller ikke noen stor fremtidig økning i bruken eller utbygging av fjernvarme, slik at det framtidige energisystemet for oppvarming av bygg og boliger i all hovedsak må baseres på elektrisitet som grunnlast og med mineralolje, eventuelt gass som spisslast. Over tid tror vi at flere av mineraloljeanleggene vil bli konvertert til ulike gassløsninger, noe som gir reduserte utslipp av både klimagasser og lokale miljøgifter ved at gass har et lavere karboninnhold enn mineralolje og at gassfyrte varmeanlegg er langt mer energieffektive enn oljefyringsanlegg. Gassanlegg er også enklere å vedlikeholde enn fyringsanlegg for mineralolje. Gass er lagringsbestandig over tid og gir ingen fare for lekkasje fra tank. Noen anlegg vil også bli fyrt med bioolje, men det er betenkelig at det ikke stilles bærekraftskriterier til bioolje som brukes til oppvarming. Energigass Norge mener dette må innføres. Her kan det nevnes at EU (Kommisjonen) i sitt forslag til oppdatering av Fornybardirektivet anbefaler en øvre grense for bruk av mengde biodrivstoff som ikke er bærekraftig (ikke avansert biodrivstoff). EU ønsker åpenbart reelle reduksjoner i klimagassutslippene, og det må også være et mål for Norge. Vi vil også henlede oppmerksomheten på at Stortinget har bedt regjeringen om å stille krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. Vi ser det som en selvfølge at det samme kravet stilles til stasjonær bruk av bioenergi. 2. Elektrisitetsforsyningen er godt utbygd, men også svært sårbar Elektrisitetsforsyningen er godt utbygd her i landet, men har likevel vist seg å være svært sårbar slik at det er et reelt behov for annen energiforsyning enn elektrisitet av flere grunner. Elsystemet vårt er basert på vannkraft der produksjonskapasiteten svinger i forhold til de årlige nedbørsmengdene som varierer mye. Det gjør at vi er avhengig av kraftoverføringer fra andre land der kraftforsyningen i stor grad er basert på atomkraft (Sverige, Finland, Russland) eller varmekraft (Danmark, Tyskland). Disse anleggene kan også falle ut, og i verste fall gi situasjoner der industrien må redusere produksjonen for at det skal være nok elektrisitet til oppvarming. Knapphet på elektrisitet gir også svært høye kraftpriser, noe som rammer både private og bedrifter. I perioden fra 1950 og fram til i dag har det også vært en enorm utvikling i både produksjonen og forbruket av elektrisitet her i landet, noe grafen på neste side viser. Det betyr også at vi blir mer og mer sårbare. Side 2 av 6

3 Forrige side: Utviklingen i produksjon og forbruk av kraft i Norge. I 2016 var både forbruk og produksjon rekordhøyt. Kilde: SSB/Statnett Tilsig av nedbør til magasinene til og med uke 52 i 2016 som viser stor forskjell fra i fjor til i år, og dokumenterer svingningene i tilsiget. Forskjellen mellom median og nivået i uke 52 i 2016 utgjør cirka 10 milliarder kilowattimer (TWh) eller 7-8 % av den årlige kraftproduksjonen. Kilde: NVE I tillegg har undersøkelser gjennomført av myndighetene vist at overføringsnettet for elektrisitet flere steder er underdimensjonert eller utdatert og dermed sårbart for at feil oppstår. I tillegg vil uvær gjøre at det oppstår feil på linjenettet som rammer tusener, noe som vi senest opplevde i juleog nyttårshøytiden. Rapport nr fra NVE: Status og prognoser for kraftsystemet 2016, viser at det forventes en sterk økning i bruken av elektrisitet innen allmenn forsyning fram til 2035 både når det gjelder Side 3 av 6

4 energibruken og effektbehovet. Så selv om det skal investeres mye penger i fornyelse av overføringsnettet, er det ingen ting som tyder på at behovet for reserveforsyning vil forsvinne. Nåværende og forventet elektrisitetsbruk i alminnelig forsyning innmeldt i RKSU (Regionale kraftsystemutredninger) i 2014 og I tillegg kommer blant annet kraftkrevende industri. Kilde NVE Nåværende og forventet, fremtidig effektbruk i alminnelig forsyning innmeldt i RKSU (Regionale kraftsystemutredninger) i 2014 og Kilde NVE 3. Må kunne være reserveforsyning, ikke bare spisslast Etter vår mening opererer høringen med en for smal definisjon av spisslast ved at spisslast defineres som den delen av varmebehovet som ikke dekkes av grunnlasten i et normalår. Dette vil ikke dekke varmebehovet ved utfall av grunnlasten, og spisslastbegrepet må derfor utvides til reserveforsyning som kan dekke hele varmebehovet ved behov. 4. Kan ikke avgjøres av lokale nettselskap, må være opp til hver enkelt byggeier I forskriften foreslås det etter vår mening en svært tungvint og i juridisk forstand tvilsom ordning, ved at nettselskapet skal kartlegge behovet for bruk av spisslast inntil forbudet trer i kraft og etter 2020 Side 4 av 6

5 søke NVE om å åpne for bruk i sitt område. Dette er en svært byråkratisk og tungvint ordning der en tillegger nettselskapene en rolle i henhold til Energiloven som det er vanskelig å se at de har. Energilovens formål er dekkende; «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt», men ikke noe av loven ellers tar for seg annen energiforsyning enn elektrisitet og fjernvarme. Det er derfor vanskelig å se for seg at et nettselskap som har ansvar for å ivareta forsyningsplikten for elektrisitet skal kunne ha ansvar for å kartlegge den lokale bruken av fyringsolje og avgjøre om den har noen plass i det lokale energisystemet. Vi tror ikke mange nettselskap vil melde inn et slikt behov, uansett hvor mange «huller» de har i energi- og effektdekningen. Det positive med et slikt tiltak er at nettselskapene (og NVE) får oversikt over den totale energiforsyningen i området, noe de ikke har i dag. Men å pålegge salgsselskapene for fyringsolje å oppgi kundelistene sine til kommunene er vel heller ikke en vanlig måte å gjøre det på. Vi mener derfor at dette må gjøres så enkelt at det er opp til den enkelte bygningseier å vurdere når det er behov for å ta i bruk mineralolje som spisslast/reserveforsyning. For å sikre at anleggene er effektive og driftssikre, må det også kreves at fyringsanleggene vedlikeholdes og etterses. Det bør også vurderes et krav om at anleggene skal ha en maksimal levetid, og at en da må skifte ut tanken for oljefyringsanlegg. For gassanlegg er ikke dette nødvendig. 5. Vanskelig å kontrollere Uansett hvordan forskriften utformes, blir det svært vanskelig å kontrollere om den etterleves. Hvem skal utføre kontrollen? Skal byggeierne sende inn en egenmelding om bruken? Og hva er straffen om den ikke etterleves? Her er mye uklart. 6. Ikke behov for utredning av forbud mot fossil spisslast i fjernvarme Energigass Norge mener det ikke er behov for å utrede et forbud mot bruk av fyringsolje til spisslast i fjernvarmeanlegg med effekt på over 1 MW siden det bare er mindre andeler av utslippene som skyldes forbrenning av fossile energivarer som gass, fyringsolje og kull. Produksjon av fjernvarme, inkludert avfallsforbrenning, stod for - i henhold til informasjon i høringsnotatet, utslipp av hele 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014, noe som tilsvarer 2,1 % av Norges totale klimagassutslipp. Hoveddelen av disse utslippene, om lag 80 % i 2014, kom fra avfallsforbrenning av fossile materialer. Fyringsolje utgjorde bare om lag 3 % av utslippene i 2014, og gass enda mindre. 7. Gass kunne ha erstattet fyringsolje Utslippet av klimagasser per kilowattime er prosent lavere for propan og prosent lavere for naturgass enn for fyringsolje. Men siden gassanlegg er langt mer effektive, er gevinsten i praksis mye større (25-50 %). Også utslippene av lokale miljøgifter som nitrogen er mye lavere for gassanlegg, og gassfyrte varmeanlegg har heller ikke utslipp av svovel eller partikler. Men de siste årenes energipolitikk med endring av energikravet i byggeteknisk forskrift, har gjort at det store antallet fyrkjeler for olje ikke er blitt skiftet ut med gassfyrte anlegg. 8. Avdekker mangel på helhetlig energipolitikk Energigass Norge mener derfor at innføringen av dette forbudet avdekker mangel på helhetlig energipolitikk i Norge. Verken involverte departement eller direktorat kan si eksakt hvor mange Side 5 av 6

6 anlegg som er omfattet, hvor stor energibruken er eller hvilket utslag dette vil gi i form av klimagassgevinst. En kan derfor heller ikke si noe om hvilke utslag dette vil gi for forsyningssikkerheten. Som ansvarlig energidirektorat burde NVE for lengst ha skaffet seg en slik oversikt. Vi mener derfor det er svært betenkelig å basere innføring av et forbud på et så tynt grunnlag. Her bør en derfor å ah en ny gjennomgang av faktagrunnlaget før forbudet innføres. Siden det fra er iverksatt et forbud mot installasjon av varmeanlegg for fossilt brensel, vil forsyningssikkerheten bli redusert i nye bygg. Bygg under 1000 kvadratmeter vil bli basert på direkte elektrisk oppvarming, mens bygg over 1000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer som er tilrettelagt for lavtemperatur varmeløsninger, noe som ikke er til hinder for at elektrisitet blir brukt som spisslast. Og da er vi like langt! Avaldsnes Tore Woll/s Daglig leder Energigass Norge Side 6 av 6