HØRINGSSVAR FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE I BYGGSEKTOREN FRA 2020

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSSVAR FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE I BYGGSEKTOREN FRA 2020"

Transkript

1 HØRINGSSVAR FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE I BYGGSEKTOREN FRA 2020 Energigass Norge (EGN) viser til utsendte høringsdokumenter og kommer herved med sitt høringssvar til gjennomføring av forbudet mot fyring med fossil olje i byggsektoren fra EGN går inn for alternativ 2 i høringen, det vil si at det åpnes opp for bruk av mineralolje til spisslast og reservelast. Vi mener at fritaket ikke bare kan gjelde til bruk som spisslast, men at det også må åpnes opp for bruk som reserveforsyning ved at anlegget for spisslast er så stort at det kan dekke hele varmebehovet ved utfall av annen energiforsyning. Dette gjelder også i fjernvarmeanlegg inntil 1 MW. EGN mener at det ikke kan være det lokale nettselskapet som skal avgjøre om oljefyringen skal bestå, ved at de vurderer om det er behov for å beholde oljefyringsanleggene i forhold til utbyggingen av elnettet. Siden oljefyringsanleggene skal kunne ha en funksjon som reserveforsyning, bør det gis en generell tillatelse til at anleggene beholdes. Det må også kreves at anleggene vedlikeholdes av byggeier slik at de er klare til bruk, og det må innføres en maksimal aldersgrense eller fornyingsplikt for anleggene som utgjør reserveforsyningen. Energigass Norge mener det må innføres bærekraftskriterier for bioolje som brukes til oppvarming, hvis ikke risikerer man at bioolje gir en global netto økning i utslippene av klimagasser. Bruk av gass som spisslast kunne ha gitt både reduserte utslipp av klimagasser og lokale miljøgifter, men myndighetenes politikk har gjort at det er bygget altfor få gassanlegg til å ha noen betydning i forsyningssammenheng, slik at en er nødt til å åpne opp for fortsatt bruk av mineralolje til spisslast i andre bygg enn boliger om en skal ta hensyn til forsyningssikkerheten. EGN mener derfor at denne forskriften må ses i forhold til det innførte forbudet mot installasjon av varmeanlegg for fossile brensler som i dette tilfeller betyr at det bare vil være bygg bygget eller byggemeldt før som i praksis vil ha reserveforsyning. I nye bygg vil det ikke være et slikt krav, og forsyningssikkerheten vil derfor bli svekket over tid. Vi ser ikke behov for å utrede forbud mot bruk av mineralolje som spisslast i fjernvarmeanlegg over 1 MW siden bruken av mineralolje utgjør kun en liten andel av klimagassutslippene fra disse anleggene. Ellers viser denne høringen igjen at det er et stort behov for å tenke mer helhetlig om energibruken i Norge, og at både Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat mangler den nødvendige oversikten på andre områder enn elektrisitet. For andre energianlegg (som denne høringen omtaler) kan en ikke gjøre rede for verken antall, installert effekt eller energibruk. Dette er derfor et svært dårlig grunnlag å basere et forbud på, noe som også bør føre til en ny, forvaltningsmessig evaluering før forbudet innføres. Nærmere gjennomgang av høringssvaret 1. Behovet for forsyningssikkerhet må gi åpning for bruk av spisslast Myndighetenes hensikt med et forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) er å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygninger, samtidig som hensynet til forsyningssikkerheten ivaretas Side 1 av 6

2 Energigass Norge mener at det er umulig å oppfylle hensynet til forsyningssikkerhet uten å åpne for bruk av mineralolje til spisslast. Og skal en øke bruken av bioolje, må en også stille krav til bærekraft/netto klimagevinst ved alternativene til mineralolje. Utredningen nevner flere oppvarmingskilder som det er mulig å gå over til ved innføring av forbud mot mineralolje, men erfaringen viser at i praksis vil de fleste gå over til 100 prosent elektrisk oppvarming enten ved bruk av elkjeler, varmepumper eller direkte elektrisk oppvarming. I boliger vil det bli brukt noe vedfyring som i dag, og i enkelte større bygg vil det bli installert flisfyring, men på grunn av de praktiske utfordringene dette gir blir det ikke mange slike anlegg. Noen anlegg vil også bli konvertert til gass slik det allerede er gjort. Men myndighetenes politikk har gjort at det er bygget altfor få gassanlegg til å ha noen betydning i forsyningssammenheng, slik at en er nødt til å åpne opp for fortsatt bruk av mineralolje til spisslast i andre bygg enn boliger om en skal ta tilstrekkelig hensyn til forsyningssikkerheten. Vi ser heller ikke noen stor fremtidig økning i bruken eller utbygging av fjernvarme, slik at det framtidige energisystemet for oppvarming av bygg og boliger i all hovedsak må baseres på elektrisitet som grunnlast og med mineralolje, eventuelt gass som spisslast. Over tid tror vi at flere av mineraloljeanleggene vil bli konvertert til ulike gassløsninger, noe som gir reduserte utslipp av både klimagasser og lokale miljøgifter ved at gass har et lavere karboninnhold enn mineralolje og at gassfyrte varmeanlegg er langt mer energieffektive enn oljefyringsanlegg. Gassanlegg er også enklere å vedlikeholde enn fyringsanlegg for mineralolje. Gass er lagringsbestandig over tid og gir ingen fare for lekkasje fra tank. Noen anlegg vil også bli fyrt med bioolje, men det er betenkelig at det ikke stilles bærekraftskriterier til bioolje som brukes til oppvarming. Energigass Norge mener dette må innføres. Her kan det nevnes at EU (Kommisjonen) i sitt forslag til oppdatering av Fornybardirektivet anbefaler en øvre grense for bruk av mengde biodrivstoff som ikke er bærekraftig (ikke avansert biodrivstoff). EU ønsker åpenbart reelle reduksjoner i klimagassutslippene, og det må også være et mål for Norge. Vi vil også henlede oppmerksomheten på at Stortinget har bedt regjeringen om å stille krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. Vi ser det som en selvfølge at det samme kravet stilles til stasjonær bruk av bioenergi. 2. Elektrisitetsforsyningen er godt utbygd, men også svært sårbar Elektrisitetsforsyningen er godt utbygd her i landet, men har likevel vist seg å være svært sårbar slik at det er et reelt behov for annen energiforsyning enn elektrisitet av flere grunner. Elsystemet vårt er basert på vannkraft der produksjonskapasiteten svinger i forhold til de årlige nedbørsmengdene som varierer mye. Det gjør at vi er avhengig av kraftoverføringer fra andre land der kraftforsyningen i stor grad er basert på atomkraft (Sverige, Finland, Russland) eller varmekraft (Danmark, Tyskland). Disse anleggene kan også falle ut, og i verste fall gi situasjoner der industrien må redusere produksjonen for at det skal være nok elektrisitet til oppvarming. Knapphet på elektrisitet gir også svært høye kraftpriser, noe som rammer både private og bedrifter. I perioden fra 1950 og fram til i dag har det også vært en enorm utvikling i både produksjonen og forbruket av elektrisitet her i landet, noe grafen på neste side viser. Det betyr også at vi blir mer og mer sårbare. Side 2 av 6

3 Forrige side: Utviklingen i produksjon og forbruk av kraft i Norge. I 2016 var både forbruk og produksjon rekordhøyt. Kilde: SSB/Statnett Tilsig av nedbør til magasinene til og med uke 52 i 2016 som viser stor forskjell fra i fjor til i år, og dokumenterer svingningene i tilsiget. Forskjellen mellom median og nivået i uke 52 i 2016 utgjør cirka 10 milliarder kilowattimer (TWh) eller 7-8 % av den årlige kraftproduksjonen. Kilde: NVE I tillegg har undersøkelser gjennomført av myndighetene vist at overføringsnettet for elektrisitet flere steder er underdimensjonert eller utdatert og dermed sårbart for at feil oppstår. I tillegg vil uvær gjøre at det oppstår feil på linjenettet som rammer tusener, noe som vi senest opplevde i juleog nyttårshøytiden. Rapport nr fra NVE: Status og prognoser for kraftsystemet 2016, viser at det forventes en sterk økning i bruken av elektrisitet innen allmenn forsyning fram til 2035 både når det gjelder Side 3 av 6

4 energibruken og effektbehovet. Så selv om det skal investeres mye penger i fornyelse av overføringsnettet, er det ingen ting som tyder på at behovet for reserveforsyning vil forsvinne. Nåværende og forventet elektrisitetsbruk i alminnelig forsyning innmeldt i RKSU (Regionale kraftsystemutredninger) i 2014 og I tillegg kommer blant annet kraftkrevende industri. Kilde NVE Nåværende og forventet, fremtidig effektbruk i alminnelig forsyning innmeldt i RKSU (Regionale kraftsystemutredninger) i 2014 og Kilde NVE 3. Må kunne være reserveforsyning, ikke bare spisslast Etter vår mening opererer høringen med en for smal definisjon av spisslast ved at spisslast defineres som den delen av varmebehovet som ikke dekkes av grunnlasten i et normalår. Dette vil ikke dekke varmebehovet ved utfall av grunnlasten, og spisslastbegrepet må derfor utvides til reserveforsyning som kan dekke hele varmebehovet ved behov. 4. Kan ikke avgjøres av lokale nettselskap, må være opp til hver enkelt byggeier I forskriften foreslås det etter vår mening en svært tungvint og i juridisk forstand tvilsom ordning, ved at nettselskapet skal kartlegge behovet for bruk av spisslast inntil forbudet trer i kraft og etter 2020 Side 4 av 6

5 søke NVE om å åpne for bruk i sitt område. Dette er en svært byråkratisk og tungvint ordning der en tillegger nettselskapene en rolle i henhold til Energiloven som det er vanskelig å se at de har. Energilovens formål er dekkende; «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt», men ikke noe av loven ellers tar for seg annen energiforsyning enn elektrisitet og fjernvarme. Det er derfor vanskelig å se for seg at et nettselskap som har ansvar for å ivareta forsyningsplikten for elektrisitet skal kunne ha ansvar for å kartlegge den lokale bruken av fyringsolje og avgjøre om den har noen plass i det lokale energisystemet. Vi tror ikke mange nettselskap vil melde inn et slikt behov, uansett hvor mange «huller» de har i energi- og effektdekningen. Det positive med et slikt tiltak er at nettselskapene (og NVE) får oversikt over den totale energiforsyningen i området, noe de ikke har i dag. Men å pålegge salgsselskapene for fyringsolje å oppgi kundelistene sine til kommunene er vel heller ikke en vanlig måte å gjøre det på. Vi mener derfor at dette må gjøres så enkelt at det er opp til den enkelte bygningseier å vurdere når det er behov for å ta i bruk mineralolje som spisslast/reserveforsyning. For å sikre at anleggene er effektive og driftssikre, må det også kreves at fyringsanleggene vedlikeholdes og etterses. Det bør også vurderes et krav om at anleggene skal ha en maksimal levetid, og at en da må skifte ut tanken for oljefyringsanlegg. For gassanlegg er ikke dette nødvendig. 5. Vanskelig å kontrollere Uansett hvordan forskriften utformes, blir det svært vanskelig å kontrollere om den etterleves. Hvem skal utføre kontrollen? Skal byggeierne sende inn en egenmelding om bruken? Og hva er straffen om den ikke etterleves? Her er mye uklart. 6. Ikke behov for utredning av forbud mot fossil spisslast i fjernvarme Energigass Norge mener det ikke er behov for å utrede et forbud mot bruk av fyringsolje til spisslast i fjernvarmeanlegg med effekt på over 1 MW siden det bare er mindre andeler av utslippene som skyldes forbrenning av fossile energivarer som gass, fyringsolje og kull. Produksjon av fjernvarme, inkludert avfallsforbrenning, stod for - i henhold til informasjon i høringsnotatet, utslipp av hele 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014, noe som tilsvarer 2,1 % av Norges totale klimagassutslipp. Hoveddelen av disse utslippene, om lag 80 % i 2014, kom fra avfallsforbrenning av fossile materialer. Fyringsolje utgjorde bare om lag 3 % av utslippene i 2014, og gass enda mindre. 7. Gass kunne ha erstattet fyringsolje Utslippet av klimagasser per kilowattime er prosent lavere for propan og prosent lavere for naturgass enn for fyringsolje. Men siden gassanlegg er langt mer effektive, er gevinsten i praksis mye større (25-50 %). Også utslippene av lokale miljøgifter som nitrogen er mye lavere for gassanlegg, og gassfyrte varmeanlegg har heller ikke utslipp av svovel eller partikler. Men de siste årenes energipolitikk med endring av energikravet i byggeteknisk forskrift, har gjort at det store antallet fyrkjeler for olje ikke er blitt skiftet ut med gassfyrte anlegg. 8. Avdekker mangel på helhetlig energipolitikk Energigass Norge mener derfor at innføringen av dette forbudet avdekker mangel på helhetlig energipolitikk i Norge. Verken involverte departement eller direktorat kan si eksakt hvor mange Side 5 av 6

6 anlegg som er omfattet, hvor stor energibruken er eller hvilket utslag dette vil gi i form av klimagassgevinst. En kan derfor heller ikke si noe om hvilke utslag dette vil gi for forsyningssikkerheten. Som ansvarlig energidirektorat burde NVE for lengst ha skaffet seg en slik oversikt. Vi mener derfor det er svært betenkelig å basere innføring av et forbud på et så tynt grunnlag. Her bør en derfor å ah en ny gjennomgang av faktagrunnlaget før forbudet innføres. Siden det fra er iverksatt et forbud mot installasjon av varmeanlegg for fossilt brensel, vil forsyningssikkerheten bli redusert i nye bygg. Bygg under 1000 kvadratmeter vil bli basert på direkte elektrisk oppvarming, mens bygg over 1000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer som er tilrettelagt for lavtemperatur varmeløsninger, noe som ikke er til hinder for at elektrisitet blir brukt som spisslast. Og da er vi like langt! Avaldsnes Tore Woll/s Daglig leder Energigass Norge Side 6 av 6

SAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

SAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/03184-1 Arkivkode: 0, K20 Saksbehandler Guro Haug Saksgang Møtedato Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling 28.11.2016 HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE SAMMENDRAG:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16 VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Utkast til høringsnotat

Utkast til høringsnotat Utkast til høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Forslaget gjelder endring av forurensingsforskriften. Forslaget innebærer at fyring med fossil

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 0030 OSLO Dato: 16.01.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201605082-6

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Høring av forslag om forbud mot bruk av mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger fra oktober 2016 Høringsfrist: 11.

Høring av forslag om forbud mot bruk av mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger fra oktober 2016 Høringsfrist: 11. Høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger fra 2020 7. oktober 2016 Høringsfrist: 11. januar 2017 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Endringer i regulering av. fjernvarme

Endringer i regulering av. fjernvarme Endringer i regulering av fjernvarme Fjernvarmedagene 2016, 12. oktober v/ Heidi Juhler, Norsk fjernvarme etter notat fra Marco Lilli, adv. firma KLuge Hvorfor skal dagens regulering av fjernvarmen endres?

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Høringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje

Høringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 Fredrikstad KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Høringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM FORBUD MOT BRUK AV MINERALOLJE (FOSSIL OLJE) TIL OPPVARMING AV BYGNINGER FRA 2020

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM FORBUD MOT BRUK AV MINERALOLJE (FOSSIL OLJE) TIL OPPVARMING AV BYGNINGER FRA 2020 10. januar 2017 Deres ref.: 16/1760 Klima- og miljødepartementet HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM FORBUD MOT BRUK AV MINERALOLJE (FOSSIL OLJE) TIL OPPVARMING AV BYGNINGER FRA 2020 Overordnede bemerkninger

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Norsk Naturgassforening

Norsk Naturgassforening Trondheim 31. mai 2007 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att: Grethe H. Dahl Høring - forskrift om endring av forskrift om særavgifter - avgift på gass. Det vises til overnevnte høring, og

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Høringsnotat. Høring av forslag om Forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger fra 2020

Høringsnotat. Høring av forslag om Forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger fra 2020 Høringsnotat Høring av forslag om Forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger fra 2020 15. juni 2017 Høringsfrist: 15. september 2017 1 Innhold

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Høringssvar forbud mot fyring med fossil olje

Høringssvar forbud mot fyring med fossil olje Klima- og miljødepartementet Høringssvar forbud mot fyring med fossil olje Det vises til høringsbrev fra KLD av 12.10.2016 om forbud mot fyring med fossil olje. Nedenunder følger høringssvar i fra Norsk

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020

Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Sammendrag I klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S (2011-2012)) ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot

Detaljer

Figur 1.1 OEDs organisering

Figur 1.1 OEDs organisering Figur 1.1 OEDs organisering Statsråd Politisk rådgiver Statssekretær Departementsråd Informasjonsseksjonen Administrasjonsog økonomiavdelingen Energi- og vassdragsavdelingen Petroleumsavdelingen Utvinnings-

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Innledning og sammendrag

Innledning og sammendrag 1 Innledning og sammendrag Foto: Vassdragsmuseet LABRO Labro Træsliberi ca. 1920 1.1 Sammendrag Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere slik som forutsatt.

Detaljer

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål? Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål? EBLs Nettkonferanse 2008 Gardermoen 2.-3. desember Gunnar Martinsen, Thommessen www.thommessen.no I Rammene for forvaltningspraksis Stortinget

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 Saksframlegg KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar forskrift om krav om feiing av og service

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer