Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020"

Transkript

1 Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Sammendrag I klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S ( )) ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdningene og som grunnlast i øvrige bygg i Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å gjennomføre en konsekvensutredning og utarbeide et forslag til forskrift med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak fra klimaforliket (anmodningsvedtak nr. 563, 2012):»Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.» Denne konsekvensutredningen inngår i svaret på dette oppdraget. Miljødirektoratet har samarbeidet med, og mottatt innspill fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Enova i forbindelse med konsekvensutredningen og forskriftsforslaget. Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt spesifikke innspill på juridiske formuleringer i forskriftsforslaget på tema som berører deres fagområder. I ettertid har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast. 12 Miljødirektoratet har i den forbindelse fått et eget oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å vurdere kostnader og utslippsreduksjoner ved en slik utvidelse av forbudet. Miljødirektoratet vil svare på dette oppdraget på et senere tidspunkt, og en slik vurdering er derfor ikke med i denne konsekvensutredningen. I denne konsekvensutredningen forutsettes det at bygningsoppvarming med fossil olje og parafin i boligbygninger og som grunnlast i yrkesbygninger 3 blir omfattet av et forbud. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene, og bygg- og anleggssektoren forutsettes ikke omfattet. Fjernvarmesektoren forutsettes heller ikke omfattet av det foreslåtte forbudet. Kostnader og utslipp som følge av endret bruk av fjernvarme til bygningsoppvarming er imidlertid tatt hensyn til. Dagens omfang av oljefyring Forbruket av fyringsolje til bygningsoppvarming har vært fallende de siste tiårene samtidig som det generelle energiforbruket i bygninger har steget. Det er en viss usikkerhet knyttet til statistikk for oljeforbruk bygninger. I følge SSB var forbruket av fyringsolje i yrkesbygg 2,3 TWh i Forbruket av fyringsolje og parafin i boliger var samme år 1,1 TWh. Det anslås at antallet aktive oljekjeler i boligbygg er i tillegg til om lag parafinkaminer. I 1 Det vises til Innst. 147 S ( ) og Stortingets vedtak 387 fra I denne konsekvensutredningen er spisslast videre brukt som synonym for topplast 3 «Yrkesbygg» brukes tilsvarende «tjenesteytende næringer» i SSBs utslippsstatistikk og energistatistikk. Yrkesbygg omfatter blant annet bygninger innenfor varehandel, hotelldrift, privat- og offentlig tjenesteyting, helsetjenester, undervisning og forsvar. Bygninger innenfor primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er holdt utenfor. Industribygg (produksjon) er også holdt utenfor, mens administrasjonsbygg og kontorbygg inngår i «yrkesbygg»

2 yrkesbygg anslås antallet aktive oljekjeler til mer enn Beholdningen av oljekjeler og parafinkaminer er synkende, og utfasingstakten er raskere i boliger enn i yrkesbygg. Oljekjeler som står i eneboliger og som går ut av drift, blir ofte stående ubrukt og ikke skrotet. Oljefyringsanlegg i yrkesbygg beholdes ofte, men bruken endres fra grunnlast til spisslast. Det finnes ingen komplett oversikt over oljekjeler og parafinkaminer i Norge, og det er knyttet usikkerhet til både faktisk beholdning av oljekjeler og parafinkaminer, installert effekt i kjelene og kaminene, samt i hvilken grad man skroter kjelene ved avsluttet bruk. Reduksjon av klimagassutslipp Et forbud mot fyring med fossil olje og parafin vil føre til reduserte utslipp av klimagasser. Utslippsreduksjonene som direkte følger av et forbud vil avhenge sterkt av hva man legger til grunn at utslippene vil være uten forbudet. Dette er krevende å beregne, blant annet fordi Stortingets nevnte vedtak fra 2012 trolig allerede har hatt en effekt på oppvarmingsmarkedet ved at mange utfaser sin olje og parafinfyring fordi de forventer at et forbud kommer. Det er i denne konsekvensvurderingen vist to ulike forløp (framskrivninger) for hvordan CO2- utslippene fra byggsektoren vil kunne utvikle seg uten et forbud. Den ene er basert på framskrivninger laget av Finansdepartementet i forbindelse med nasjonalbudsjett for 2015 (NB2015), den andre er basert på vurderinger gjort av Institutt for Energiteknikk (IFE). De anslåtte utslippene i 2020 er betydelig høyere i NB2015-framskrivningen enn i IFEs framskrivninger. Dette betyr at det er vesentlig usikkerhet knyttet til den direkte effekten forbudet vil ha på utslippene. Utslippsreduksjonen som følger av forbudet er estimert til mellom tonn CO 2 (IFE) og tonn CO 2 (NB2015) i årlig gjennomsnitt over analyseperioden ( ). Framskrivninger er i sin natur usikre, for eksempel vil endringer i energipriser kunne ha stor betydning for hva som velges av oppvarmingsløsninger i framtiden. Uavhengig av hva man legger til grunn at utslippene ville vært uten et forbud, vil et forbud gi en økt sikkerhet for at en lav utslippsbane følges. Det er relativt høy sikkerhet knyttet til estimatene av hvor store utslippene vil være med det foreslåtte forbudet. Utslippene fra fyring med fossil olje og parafin i boliger og yrkesbygg er etter et forbud estimert til å være tonn CO 2 i 2020 og tonn CO 2 i Det vil si en reduksjon på om lag 85 % i forhold til 2012 da disse utslippene var på tonn CO 2. Endringer i andre utslipp Forskriftsforslaget vil medføre at utslipp fra forbrenning av fossil olje og parafin vil gå ned, men også at utslipp fra forbrenning av biobrensler vil gå opp. Beregninger antyder at utslippene av komponenter som gir negative effekter på lokal luftkvalitet vil øke marginalt ved et forbud sammenlignet med framskrivningene. Unntaket er for NO x og SO 2 hvor beregningene viser en reduksjon. Som en følge av raskere utfasing av oljefyr forventer vi også at mange oljetanker enten vil bli gravd opp eller sikret mot utlekking, raskere enn uten et forbud. Dette kan bidra til å hindre lekkasjer i framtiden. Kostnader Samlet kostnad forbundet med forslaget er estimert til omkring 200 mill. kr årlig. Økte investeringskostnader utgjør den desidert største delen av kostnadene og er beregnet til en årlig kostnad på i underkant av 880 mill. kr. Mesteparten av disse kostnadene er investeringer i nye oppvarmingsløsninger hos boligeiere. Kostnadene for fjerning av oljetanker og oljefyr som ikke lenger er i bruk utgjør også en betydelig andel av investeringskostnadene og er estimert til 245 mill. kr årlig. Drifts- og vedlikeholdskostnader (eks. energikostnader) forventes å øke med omkring 180 mill. kr årlig. På plussiden er det estimert at de nye oppvarmingsløsningene samlet vil redusere energikostnadene med omkring 860 mill. kr årlig

3 Kostnadene vil i hovedsak falle på bygg som omfattes av forbudet og som fremdeles ville ha brukt oljefyr i 2020 uten et forbud. Stat og kommune vil gjennom støtteordningene til Enova og kommunale støtteordninger (Oslo kommunes klima og energifond) dekke deler av disse kostnadene. For leverandører av fossil fyringsolje og parafin kan forbudet medføre et inntektstap. For leverandører som tilbyr alternativer til fyring med fossil olje og parafin vil forbudet kunne gi inntektsøkninger. Forbudet forventes ikke å vri konkurransesituasjonen mellom leverandører som tilbyr alternativer til fossil olje og parafin. Kommunene, Fylkesmannen og NVE vil få noen administrative kostnader i forbindelse med oppfølging av regelverket, dersom man velger å følge vårt forslag om ansvarlig myndighet. Alternativer til fyring med fossil olje og parafin Det eksisterer mange alternativer til bruk av fyringsolje og parafin på markedet i dag. Hva som faktisk velges ved innføringen av et forbud vil være styrt av særlig energipriser, investeringskostnad for ny oppvarmingsløsning og støtteordninger fra Enova og andre. De som har mulighet til knytte seg til fjernvarme vil trolig i stor grad gjøre det. For boliger vil trolig varmepumper, el-kjel og biobrensel (pellets) være de meste aktuelle alternativene i tillegg til fjernvarme. For yrkesbygg viser informasjon fra Enova at de som faser ut oljekjel i stor grad går over til å bruke fliskjel og varmepumper (væske/væske- og luft/væske). Pelletskjel, fjernvarme, el-kjel og LPG kjel vil trolig også bli valgt av mange yrkesbygg. Det er mulig å bygge om en oljekjel slik at den kan benytte bioolje. Dette kan være en enkel løsning for de som ønsker å beholde sin oljefyr Det påpekes at bioolje til bygningsoppvarming ikke er omfattet av bærekraftskriteriene som per i dag gjelder for bioolje brukt av kvotepliktige virksomheter og for biodrivstoff i transportsektoren. 4 For å fremme produksjon av bærekraftig bioolje, og sikre at bioolje som omsettes i Norge gir en reduksjon i klimagassutslipp, bør det vurderes å innføre ordninger som gjør at bioolje brukt til bygningsoppvarming også blir omfattet av bærekraftskriteriene. Forsyningssikkerhet NVE har gjort vurderinger av hvilken betydning et forbud mot oljefyring vil ha for forsyningssikkerheten. Deres vurderinger tyder på at en rask utfasing av, eller forbud mot bruk av fyringsolje og parafin i alle bygg i Norge kan gi utfordringer for kraftsystemet dersom mange skifter til elektrisitet. Dersom utfasingen spres over tid og flere skifter til andre energivarer enn elektrisitet, som fjernvarme, pellets, ved, gass eller væske/væske varmepumper, kan konsekvensene for kraftsystemet bli mindre. Her spiller Enova en viktig rolle ved å stimulere bygningseierne til å velge andre oppvarmingsløsninger enn direkte elektrisitet (eks. panelovner, elkolber), luft/luft- og luft/væske-varmepumper. NVEs vurderinger tilsier at konsekvensene for kraftsystemet vil være størst i tettbebygde områder, som Oslo/Akershus, Bergensområdet, Stavangerområdet og Trondheimsområdet. Forbud mot fyring med fossil olje og parafin i boligbygg kan ha mindre konsekvenser for forsyningssikkerheten enn et forbud for yrkesbygg. Dette skyldes i hovedsak at samlet installert effekt i boliger er lavere enn samlet installert effekt i yrkesbygg. Konsekvensene for yrkesbygg reduseres noe gitt at forslaget om forbud gjelder grunnlast, ikke spisslast. I tillegg vil overgang til bioenergi, fjernvarme og væske/væske-varmepumper over tid kunne redusere konsekvensene for kraftnettet. I tillegg kan konsekvensene for forsyningssikkerheten reduseres ved at visse områder får unntak fra forbudet. Typiske områder kan være områder 4 Det vises til produktforskriften kapittel 3. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av økonomiske støtteordninger eller skal regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, er underlagt krav til at dette er produsert på en bærekraftig måte

4 med begrenset kapasitet i el-nettet, typisk N-0-områder. Det er i denne utredningen ikke gjort en nærmere vurdering av hvilke områder som bør vurderes unntas forbudet mot fyring med fossil olje og parafin. For å ivareta hensynet til forsyningssikkerhet er det i forskriftsforslaget lagt inn en unntaksordning som gir NVE myndighet til å vedta at forbudet ikke skal gjelde innenfor et avgrenset geografisk område innenfor en tidsavgrenset periode. Forslaget legger opp til at nettselskapene får en plikt til å melde fra til NVE dersom planlagt utfasing av fossil olje til oppvarming vil gi nettmessige konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten. Forskriftsforslaget har også med en unntaksbestemmelse som gjelder ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet og ved driftsforstyrrelser i bygningens oppvarmingsanlegg. Se nærmere omtale i høringsnotatet av disse bestemmelsene. Nedgravde oljetanker Mange av de eldre oljetankene tilknyttet oljefyranlegg utgjør en miljørisiko og kan føre til store skader på eiendommer og lokalmiljøet. I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker skal nedgravde tanker som tas ut av bruk saneres og fjernes. Det er imidlertid ikke alle kommuner som har vedtatt denne forskriften. Når en oljefyr tas ut av bruk, bør det vurderes om dette også skal utløse et krav om å sanere og fjerne eventuelle nedgravde oljetanker, uavhengig av om den aktuelle kommunen har vedtatt kapittel 1 eller ikke. Erfaringene med dagens forskrift tilsier at det er et behov for å gjøre endringer i denne for å sikre at forskriftens formål oppnås. Miljødirektoratet skal, i henhold til tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet (KLD), revidere forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker innen utgangen av Revisjonsarbeidet er imidlertid ennå ikke satt i gang, i påvente av et oppdragsbrev fra departementet. Usikkerhet rundt antall nedgravde oljetanker som finnes, størrelsesfordelingen, bruksområde, materialkvalitet, levetid og liknende tilsier at det bør gjennomføres en nærmere kartlegging av dette. Dette vil være aktuelt å se på i forbindelse med revisjonen av forurensningsforskriften kapittel

5 Innhold 1. Innledning Begrepsbruk Problembeskrivelse Historiske utslipp og framskrivninger Dagens omfang av oljefyring Eksisterende virkemidler Tiltak/virkemiddelanalyse Vurdering av aktuelle tiltak og virkemidler Valg av virkemiddel Basis for beregning av konsekvenser for utslipp og kostnader Modellering av forbud mot oljefyring Mulige endringer i oppvarmingsløsninger som følge av forbud Nytteeffekter forbundet med forslaget Reduksjon i klimagassutslippene Reduksjon av andre utslipp Redusert risiko for utlekking av nedgravde tanker Kostnader forbundet med forslaget Kostnader beregnet i modellen Administrative kostnader Oppsummering kostnader og fordelingsvirkninger Andre virkninger Innspill fra NVE om forsyningssikkerhet Behovet for oppgraving og fjerning av nedgravde oljetanker Referanser

6 1. Innledning I klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S ( )) ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdningene og som grunnlast i øvrige bygg i Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å gjennomføre en konsekvensutredning og utarbeide et forslag til forskrift med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak fra klimaforliket (anmodningsvedtak nr. 563, 2012):»Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.» Denne konsekvensutredningen inngår i svaret på dette oppdraget. Miljødirektoratet har samarbeidet med, og mottatt innspill fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Enova i forbindelse med konsekvensutredningen og forskriftsforslaget. Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt spesifikke innspill på juridiske formuleringer i forskriftsforslaget på tema som berører deres fagområder. I ettertid har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast. 56 Miljødirektoratet har i den forbindelse fått et eget oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å vurdere kostnader og utslippsreduksjoner ved en slik utvidelse av forbudet. Miljødirektoratet vil svare på dette oppdraget på et senere tidspunkt, og en slik vurdering er derfor ikke med i denne konsekvensutredningen. Institutt for energiteknikk (IFE) på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en modellberegning av det norske energisystemet mot Denne danner grunnlag for beregning av utslippsreduksjoner og kostnader i denne konsekvensutredningen. For å beregne utslippskonsekvenser og kostnader har det i denne konsekvensutredningen vært nødvendig å gjøre flere valg og avgrensinger. Det er i denne konsekvensutredningen lagt de samme avgrensninger til grunn for hva som blir omfattet av et forbud, som i forskriftsforslaget. Utover det som direkte framgår av Stortingets anmodningsvedtak er de viktigste avgrensningene og forutsetningene for denne konsekvensutredningen følgende: Bygningsoppvarming med fossil olje og parafin i boligbygninger og som grunnlast i yrkesbygninger forutsettes omfattet av et forbud. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene, og bygg- og anleggssektoren forutsettes ikke omfattet. Fjernvarmesektoren forutsettes ikke omfattet av det foreslåtte forbudet. Kostnader og utslipp som følge av endret bruk av fjernvarme til bygningsoppvarming er imidlertid med i beregningene. 1.1 Begrepsbruk Ulike kilder bruker ulike begrep for å kategorisere bygninger. I det følgende vil primært begrepene «boliger» og «yrkesbygg» bli brukt om de kategoriene som forutsettes omfattet av et forbud mot oljefyring. Boliger brukes tilsvarende som «husholdninger» i SSBs 5 Det vises til Innst. 147 S ( ) og Stortingets vedtak 387 fra I denne konsekvensutredningen er spisslast videre brukt som synonym for topplast

7 utslippsstatistikk og energistatistikk. Boliger omfatter eneboliger, rekkehus, boligblokker o.l. med mindre annet er spesifisert. «Yrkesbygg» brukes tilsvarende «tjenesteytende næringer» i SSBs utslippsstatistikk og energistatistikk. Yrkesbygg omfatter blant annet bygninger innenfor varehandel, hotelldrift, privat- og offentlig tjenesteyting, helsetjenester, undervisning og forsvar. Bygninger innenfor primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er holdt utenfor. Industribygg (produksjon) er også holdt utenfor, mens administrasjonsbygg og kontorbygg inngår i «yrkesbygg». 2. Problembeskrivelse Hensikten med Stortingets vedtak er å redusere klimagassutslippene fra byggsektoren i Norge. Byggsektorens utslipp av klimagasser var i 2012 på 1,45 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter og utgjorde 2,8 % av Norges totale klimagassutslipp. Oljefyring i yrkesbygg utgjorde om lag 40 % av utslippene i byggsektoren i 2012 mens olje- og parafinfyring i boliger utgjorde om lag 20 %. Oljefyring i primærnæringene og bygg- og anleggsvirksom utgjorde mindre andeler, henholdsvis om lag 2 % og 4 %. For nærmere beskrivelse av klimagassutslipp fra byggsektoren vises det til Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» (Miljødirektoratet, 2014). Det vises også til Miljødirektoratets (Klif) rapport fra 2013 «Utslipp av klimagasser Trender og drivkrefter» som gir en nærmere diskusjon av historiske utslipp og faktorene som forklarer disse. 2.1 Historiske utslipp og framskrivninger Figur 1 nedenfor viser historiske utslipp fra byggesektoren fram til 2012 og framskriving mot Utslippsframskrivningene er basert på framskrivninger laget av Finansdepartementet i forbindelse med nasjonalbudsjett for 2015, heretter kalt NB2015-framskrivningen 7. Framskrivingene av utslipp fra oppvarming i bygg er basert på historiske forbrukstrender, og nye virkemidler er ikke inkludert. Framskrivingene viser at de totale utslippene fra olje- og parafinfyring i bygg mot 2030 reduseres, men etter 2030 er denne trenden avtagende. Det har vært en relativt rask utfasing av olje- og parafinfyring i boliger de siste tiårene. I framskrivningen fortsetter denne trenden, og utslippene fra boliger er nærmest faset ut i Utslippene fra yrkesbygg er i framskrivingen tilnærmet stabile fra 2012 til Utslippene fra oljefyring i primærnæringene og bygg- og anleggssektoren er relativ små. Historiske utslipp er nærmest konstante og framskrivingene er en fortsettelse av den historiske trenden. I utslippsstatistikken er fyringsteknologiene kjeler og småovner. For primærnæringene vil blant annet oppvarming av driftsbygninger i landbruket, oppvarming av veksthus og oppvarming knyttet til fiske og akvakultur inngå. Det bemerkes at statistikken er beheftet med usikkerhet. For bygg- og anleggsvirksomhet er det usikkerhet knyttet til både faktisk forbruk av fyringsolje og parafin, fyringsteknologi og til hvilket formål oppvarmingen skjer. Miljødirektoratet antar at hoveddelen av oppvarmingen i primærnæringene og bygg- og anleggssektoren faller utenfor definisjonen av oppvarming i forskriftsforslaget. Utslipp og kostnader knyttet til dette forbruket er derfor ikke inkludert i vurderingene videre i denne konsekvensutredningen. 7 Framskrivingene for 2020 og 2030 bygger på de nasjonale framskrivingene av utslipp til luft som ble publisert i forbindelse med nasjonalbudsjettet for Fordelingen på utslippskilder og framskrivingen for 2050 som presenteres her er Miljødirektoratets ansvar

8 Figur 1: Utslippsutvikling ( ) og framskrivinger ( ) for byggsektoren. Utslippene knyttet til olje- og parafinfyring er estimert og fordelt på undergrupper. 2.2 Dagens omfang av oljefyring Forbruk av olje og parafin Forbruket av fyringsolje til bygningsoppvarming har vært fallene de siste tiårene. Figur 2 viser at bruken av fossile brensler til bygningsoppvarming har blitt kraftig redusert samtidig som det generelle energiforbruk i bygg har steget. Total energibruk i boliger og yrkesbygg var stigende fram mot år 2000 for deretter å flate noe ut (med unntak av 2010 hvor det var to svært kalde perioder). Veksten i etterspørsel har blitt dekket med elektrisitet, fjernvarme og bioenergi i tillegg til omgivelsesvarme via varmepumper. Det er en viss usikkerhet knyttet til statistikk for oljeforbruk bygninger. I følge SSB var forbruket av fyringsolje i yrkesbygg 2,3 TWh i Forbruket av fyringsolje og parafin i boliger var samme år 1,1 TWh (SSB, 2014)

9 Figur 2: Energibruk etter vare i boliger og yrkesbygg (NVE 2012) Installert kapasitet Innspill fra NVE (NVE, 2013) tilsier at beholdningen av oljekjeler og parafinkaminer er synkende, og at utfasingstakten er raskere i boliger enn i yrkesbygg 8. Oljekjeler som står i eneboliger og som går ut av drift, blir ofte stående ubrukt og ikke skrotet. Rundt halvparten av installerte oljekjeler og parafinkaminer i boliger står passive. Oljefyringsanlegg i yrkesbygg beholdes ofte, men bruken endres fra grunnlast til spisslast. Det er knyttet stor usikkerhet til både faktisk beholdning av oljekjeler og parafinkaminer, installert effekt i kjelene og kaminene, samt i hvilken grad man skroter kjelene ved avsluttet bruk. I det følgende omtales installert kapasitet i boliger og yrkesbygg basert på innspill fra NVE (NVE, 2013). Oljekjeler i boliger (småhus) I boligmarkedet har det vært en bevegelse fra ca aktive oljekjeler for ca. 10 år siden, til ca eller færre aktive i dag. Tallene er hentet fra ulike aktører i bransjen og det er knyttet usikkerhet til disse estimatene. Kjelene har typisk effekt fra kw, i gjennomsnitt ligger effekten i nedre del av dette intervallet. Det er svært få oljekjeler med mindre effekt enn 20 kw, da det er vanskelig å få til teknisk. I tillegg var det vanlig å overdimensjonere for å ta høyde for effekttopper. Majoriteten av kjelene er fra 50-, 60- og 70-tallet, med utskifting og vedlikehold i etterkant. Etter 1973 er det installert veldig få oljekjeler i småhus. Boligeiere med oljekjeler har i utgangspunktet et vannbasert oppvarmingssystem, der vannet blir varmet opp av oljekjelen og distribuert via radiatorer. De siste årene kan det se ut som om noen eneboligeiere har latt kjelene gå på elektrisitet, og kobler olje på bare når det er kaldest. Inntrykket er likevel at hovedtyngden av kjelene fortsatt bruker fyringsolje. Så mange som oljekjeler kan være tatt ut av drift siden Oljekjelene som ikke er i bruk er ikke nødvendigvis kassert, men står passive. En 8 NVE har inndelt i yrkesbygg og boliger med utgangspunkt i NS3031 og ikke utfra SSBs inndeling som er utgangspunktet for øvrig i denne utredningen. Dette har liten praktisk betydning da de hovedsakelig omfatter det samme

10 kartlegging i 2012 viste at rundt halvparten av oljekjeler og parafinkaminer i boliger står passive (Prognosesenteret, 2012). Hvorvidt disse utgjør en kald reserve og kan settes raskt i drift er usikkert. Det er ikke kjent hvor mange av de oljekjelene som fortsatt eksisterer, og hvor mange som er skrotet. Representanter fra bransjen mener de passive kjelene lett kan settes i drift. Det krever at en fyringstekniker går over kjelen og starter den, noe som forutsetter tilstrekkelig tilgang på fyringsteknikere, og at det ikke er store feil ved kjelen. Enkelte boligeiere kan også gjøre dette selv dersom det ikke er snakk om mye justeringer. Oljekjeler i yrkesbygg og boligblokker Kjelene i yrkesbygg er generelt større enn kjelene i boliger, og har et mye større spenn i installert effekt. De varierer fra små kjeler til store anlegg på flere MW. Anleggene i yrkesbygg er nyere og bedre vedlikeholdt enn anleggene i eneboliger. Ved kartleggingen utført av Multiconsult i 2004 (Multiconsult, 2004) ble det anslått at det var ca aktive oljekjeler i det profesjonelle markedet. Representanter fra bransjen mener det er grunn til å anta at dette nå er lavere, ca eller færre. Det er grunn til å anta at mange av oljekjelene som ikke lengre brukes, ikke er skrotet, men står passive. Det kan være store kostnader forbundet med å få kjelene fjernet, og dersom det er plass kastes ikke kjelen ut, men brukes gjerne som spisslast. Noen kunder har konvertert kjelen til bruk av andre brensler. De store kundene har vanligvis egen kompetanse slik at de passive oljekjelene raskt kan settes i drift, men dette avhenger av at ikke brenneren eller andre deler er defekte. Det er dermed grunn til å tro at en del av de kjelene som er tatt ut av bruk siden 2004 fortsatt eksisterer som passive kjeler. De som fortsatt eksisterer vil kunne utgjøre en kald reserve. Det er vanskelig å anslå det eksakte antallet, da en del av disse vil være skrotet i forbindelse med overgang til andre energivarer. Oljekjelene i yrkesbygg brukes både til grunnlast og spisslast, der det av bransjen anslås en fordeling på kanskje %. Eldre anlegg består gjerne av enten to oljekjeler og én elkjel, én oljekjel og én elkjel, eller to oljekjeler uten el-reserve. Det ble installert mye el-kjeler på 70-tallet og de fleste anlegg i dag har kombinasjon olje og elektrisitet. Tidligere var det vanlig med en kombinasjon av olje og elektrisitet, der elektrisitet utgjorde 60 % av installert effekt, noe som ville dekke % av oppvarmingsbehovet i et normalt år (grunnlast). Mange varierer bruken av elektrisitet og olje, avhengig av strømpris. Dette gjelder både kunder med avtale om uprioritert tariff og kunder med vanlige kraftavtaler. Det understrekes at tallene det refereres til over i hovedsak er anslag, og at det er svært vanskelig å angi nøyaktige tall. Tabell 1 nedenfor oppsummerer anslagene fra NVE på installert kapasitet i boliger og yrkesbygg

11 Tabell 1: Anslag på antall oljekjeler/kaminer og installert effekt basert på innspill fra NVE (2013). Småhus Boligblokker Yrkesbygg Aktive oljekjeler Ca > Aktive parafinkaminer Ca Installert effekt, aktive oljekjeler MW MW Installert effekt, aktive parafinkaminer 400 MW - 3. Eksisterende virkemidler Det finnes i dag en rekke nasjonale virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra byggsektoren. Nedenfor gjennomgås de som særlig berører oljefyring. Det vises for øvrig til Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» kapittel 4.7 for en beskrivelse av dagens virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra byggsektoren. Byggteknisk forskrift Installering av oljefyr er regulert i byggteknisk forskrift. Denne kommer til anvendelse for nybygg og bygg som gjennomgår større rehabiliteringer. TEK gir ikke føringer for installasjoner i eksisterende bygg eller hvordan installert utstyr faktisk brukes. Ifølge kapittel 14 i gjeldende TEK kan ikke oljekjel for fossilt brensel installeres som grunnlast. Videre skal bygning over 500 m² BRA prosjekteres og utføres slik at 60 % av netto varmebehov dekkes av fornybar energiforsyning. For bygning inntil 500 m² BRA er kravet til fornybarandel 40 %. Fritidsboliger under 150 m 2 BRA er unntatt forbudet mot å installere oljekjel, og fritidsboliger under 50 m 2 BRA er unntatt alle energikravene i kapittel 14. Energikravene i TEK er foreslått endret og et nytt forslag er på høring med høringsfrist 18. mai I høringsforslaget foreslås det blant annet et generelt forbud mot «varmeinstallasjon for fossilt brensel» med et alternativt forslag som tillater gass som spisslast. Det vil si et forbud mot å installere oljekjel også som spisslast. Grensen for unntak fra energikravene for fritidsboliger foreslås hevet fra 50 m 2 BRA til 70 m 2 BRA. Energimerkeforskriften Etter energimerkeforskriften fra 2010 er eier av kjel for fossilt brensel med effekt over 20 kw forpliktet til å gjennomføre en uavhengig energivurdering. Dette skal gjøres hvert fjerde år for anlegg over 20 kw, og hvert andre år for anlegg over 100 kw. For anlegg som er eldre en 15 år skal det gjøres en engangsvurdering. Hensikten med ordningen er å avdekke uheldige driftsforhold og sikre effektiv bruk av brenselet. Forbud mot fyring med tungolje og grenseverdier for svovelinnhold Forurensningsforskriften kapittel 8 fastsetter grenseverdier for svovelinnhold i fyringsolje av hensyn til å begrense forurensende utslipp, med et særlig forbud mot forbrenning av tung fyringsolje i Oslo og Drammen. Det er krav om utslippstillatelse etter forurensingsloven 11 for visse virksomheter, jf Videre kan det i tillatelse gis unntak fra forbudet mot å fyre med tung fyringsolje i Oslo og Drammen, jf Den ansvarlige for at bestemmelsene i kapittelet overholdes er eier av fyringsanlegg, jf Fylkesmannen og Miljødirektoratet er myndighet etter kapittelet

12 Enova Til husholdningene tilbyr Enova støtte til ulike oppvarmingsløsninger basert på ikke-fossil energi, og til fjerning av oljetank og kjel. Støtteordningene for fjerning av oljekjel eller oljekamin og tank forutsetter at det erstattes av et fornybart alternativ. Støttebeløpet er 25 % og oppad begrenset til kr for fjerning av oljekjel og tank og kr for fjerning av oljekamin og tank. Oppvarmingsløsningene som støttes er solfanger, luft/vann varmepumpe, væske/vann varmepumpe, pelletskamin og pelletskjel. For næringsbygg/offentlige bygg/borettslag og sameier har Enova ulike støtteordninger under programmene varmesentral forenklet og varmesentral utvidet. Virkemidler i regi av kommuner og andre Oslo kommune tilbyr via sitt klima- og energifond støtte for småhus og større bygg ved omlegging til fornybare oppvarmingsløsninger. Oljefri.no er en nettside som gir informasjon om klima- og energitiltak i bygg og boliger samt støtteordninger og en oversikt over leverandører. Nettsiden drives av Naturvernforbundet og støttes av en rekke kommuner og fylkeskommuner. 4. Tiltak/virkemiddelanalyse 4.1 Vurdering av aktuelle tiltak og virkemidler Stortinget har bedt regjeringen innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i På basis av dette har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utforme et forslag til forskrift med hjemmel i forurensningsloven. Oppdraget angir også at alternative virkemidler skal vurderes. Når man skal gjennomføre en tiltak- og virkemiddelanalyse er det helt sentralt å vurdere disse opp mot en konkret målsetting. Formålet med en slik analyse er å finne fram til hvordan den angitte målsettingen kan oppnås mest mulig effektivt og til lavest mulig kostnad. Det framgår ikke eksplisitt av oppdraget fra KLD hva målsettingen for arbeidet er, men Miljødirektoratet oppfatter det slik at målsettingen er å redusere klimagassutslippene som skyldes fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg mest mulig fra Oppdraget angir hvilket virkemiddel som skal benyttes, et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Et slikt forbud gir sterke føringer for hvilke tiltak som er aktuelle for aktørene. De vil måtte erstatte dagens energibærer med en annen. Dette vil kunne medføre større eller mindre behov for ombygging eller erstatning av det fyringsanlegget som har vært benyttet. I kapitlene under gir vi en kortfattet beskrivelse av de mest aktuelle tiltakene og en vurdering av hvordan virkemiddelet kan utformes Aktuelle tiltak Det eksisterer mange alternativer til bruk av fyringsolje og fyringsparafin på markedet i dag. Kostnader ved investering og drift av de ulike alternativene varierer sterkt. Alternative oppvarmingsløsninger basert på vannbårent system De fleste bygg som i dag har oljefyr har antakelig allerede installert et vannbårent system for varmedistribusjon. Dette vil i mange tilfeller fortsatt kunne brukes, og det vil trolig være mest aktuelt for de som skifter ut oljekjeler å skifte til et annet vannbårent system. Forskjellige slike alternativer er presentert under

13 Konvertering av oljekjel Dersom oljefyringsanlegget er gammelt og nedslitt, vil det som regel lønne seg å kjøpe et nytt anlegg, men konvertering til pellets, bioolje eller gass vil være et gunstig alternativ for nyere anlegg og anlegg som er i god stand. Ikke alle anlegg kan enkelt bygges om. Konvertering til biogass ble identifisert som det mest lønnsomme tiltaket for konvertering av oppvarmingsløsning i Klimakur 2020, men tiltaket begrenses trolig av tilgjengeligheten av biogass. Det samme gjelder til en viss grad bioolje, som i dag er lett tilgjengelig i de største byene. Bioolje De som har en fungerende oljekjel kan forholdsvis enkelt konvertere denne slik at den kan bruke bioolje. Dette krever normalt at en servicetekniker gjennomgår tank, rørsystem og brenner. Bioolje finnes i ulike kuldekvaliteter. Type bioolje som kan benyttes avhenger blant annet av om tanken er plassert innendørs eller utendørs og om den isolert eller oppvarmet. Bioolje til bygningsoppvarming er i dag ikke omfattet av bærekraftskriteriene (se faktaboks om bærekraftskriteriene). Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å innføre ordninger som gjøre at bioolje brukt til bygningsoppvarming også blir omfattet av bærekraftskriteriene. Bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel Krav om bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel trådte i kraft i Norge 1. januar Kravene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel, samt sikre at produksjonen og bruken gir reduksjon i klimagassutslipp. Reglene er tatt inn i produktforskriften kapittel 3. Hovedelementene i kriteriene er: Krav til reduksjon av klimagassutslipp: Klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal gi en reduksjon på minst 35 % sammenliknet med fossil drivstoff. Dette kravet økes til 50 % fra 2017 og deretter til 60 % fra Arealkriterier: Hovedinnholdet i disse er at områder som er viktige for biodiversitet og områder som lagrer mye karbon ikke kan brukes til produksjon av bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensel. Biodrivstoff og flytende biobrensel som regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, eller er omfattet av økonomiske støtteordninger skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene. De viktigste gruppene aktører som er omfattet av kravene i dag er: Selskap som omsetter biodrivstoff (flytende og gass) og som skal oppfylle omsetningskravet i forskriftens 3 3 Selskap som omsetter biodiesel og som betaler redusert veibruksavgift for biodiesel. Kvotepliktige virksomheter som benytter flytende biobrensler eller som benytter biodrivstoff til luftfart og som ønsker å nulltelle dette utslippet i sin rapportering

14 Biogass Biogasskjeler kan være aktuelt dersom man har tilgang på biogass. Kjelene fungerer i prinsippet likt som naturgasskjeler. Pellets og flis En fliskjel eller pelletskjel blir ofte brukt til å dekke grunnlast, siden anleggene har relativt høy investeringskostnad og en begrenset mulighet til å reguleres. Flis brukes lite i boliger, men i yrkesbygg særlig blant større anlegg er flis mye brukt. Pelletskjel er relativt vanlig i boliger. Fliskjel og pelletskjel krever mer oppfølging enn med varmepumper, olje-, gass- og elkjeler. Fliskjel og pelletskjel krever også en større lagringsplass for brenselet som er brannsikker. Forbrenning av flis og pellets vil bidra noe til lokal forurensning. Varmepumper Varmepumper for vannbårne anlegg egner seg hovedsakelig som grunnlast, og vil normalt være avhengig av en spisslastløsning i tillegg. Mange varmepumper har elektriske varmeelementer bygget inn til dette formålet. Et skifte fra oljefyring til varmepumpe vil gi økt belasting på elnettet. To typer varmepumper er aktuelle for vannbårne systemer; luft/vann-varmepumper og væske/vann-varmepumper. Væske/vann varmepumper kan være basert på for eksempel bergvarme eller sjøvann. Elkjel Elkjel er en enkel løsning som trolig vil velges av mange. Elkjeler er billige, tar lite plass og krever lite vedlikehold. Energikostnaden vil typisk være høyere enn for de fornybare løsningene. Elkjeler vil belaste nettet mer enn de andre alternativene. Gasskjel Gitt at fossil gass ikke blir omfattet av forbudet, vil trolig gasskjeler kunne være et alternativ for en del større energisentraler og næringsbygg. Gasskjeler kan ha vesentlig høyere virkningsgrad enn oljefyringsanlegg, og bidrar mindre til lokal forurensing. Rørgass er lite utbygd og det er trolig lite aktuelt at dette blir utbygd i stor skala. Fjernvarme Fjernvarme vil være et godt alternativ der dette er tilgjengelig. Mange av de meste attraktive områdene er allerede utbygd. Fjernvarme har lav investeringskostnad for kundene og krever lite vedlikehold. Solfanger Det finnes i hovedsak to typer solfangere som passer til boliger i Norge: Plane solfangere og vakuumrør. Tappevannsoppvarming, eventuelt i kombinasjon med romoppvarming, vil være mest aktuelt i Norge. Slike løsninger kan dekke opp til 50 % av det totale varmebehovet. Solfangere er relativt lite utbredt i Norge, og det kan være vanskelig å få tak i ekspertise til installasjon og reparasjon. Alternativer ved utskifting av parfinkamin (punktoppvarming) Punktoppvarmingskilder som er basert på fossilt brensel kan erstattes med luft/luftvarmepumpe, vedovn, pelletskamin, gasspeis, panelovner eller lignende

15 4.1.2 Aktuelle virkemidler De vanligste virkemidlene kan grovt deles inn i flg. kategorier: Juridiske virkemidler (forbud, påbud og lignende) Økonomiske virkemidler (avgifter, subsidier, kvoter og lignende) Annet (bl.a. informasjon) Gitt at målsettingen er å redusere utslippene så mye som mulig vil ikke bruk av informasjon til aktørene som virkemiddel være spesielt velegnet. Dette virkemiddelet vil i de aller fleste tilfeller ha relativt lav styringseffektivitet fordi det er basert på frivillighet fra aktørenes side. Myndighetene vil dermed ha liten kontroll på hvor stor effekt man vil få. Det er allerede i bruk økonomiske virkemidler på området, bl.a. i form av en CO 2 -avgift. På basis av det foreliggende oppdraget oppfatter vi det slik at dette ikke har gitt den ønskede effekten i form av utslippsreduksjoner (selv om utslippene har blitt kraftig redusert de senere årene). Et alternativ kunne da være å øke denne avgiften. Dette ville utvilsomt bidra til å redusere utslippene ytterligere. Hvor mye vil i stor grad avhenge av avgiftsøkningen og kostnadene knyttet til alternativene. Økonomiske virkemidler scorer høyt på kostnadseffektivitet mens styringseffektiviteten oftest er noe lavere. Dette innebærer at denne typen virkemidler gjerne benyttes når man er villig til å akseptere et visst restutslipp for å redusere kostnadene ved reguleringen. Gitt at målsettingen med innføringen av virkemiddelet er å redusere utslippene mest mulig fra de kildene som er omfattet vil derfor heller ikke de økonomiske virkemidlene være spesielt velegnet. Vi sitter da igjen med de juridiske virkemidlene. Dette valget styrkes av at både Stortinget og Klima- og miljødepartementet har angitt at de ønsker et juridisk virkemiddel. Miljødirektoratet anser det derfor ikke som formålstjenlig å gå dypere inn i drøfting av andre typer virkemidler enn det som er gjort over. Vi har derfor i det påfølgende valgt å ha hovedfokus på juridiske virkemidler og hvordan et eventuelt forbud kan innrettes. Disse er vurdert i forhold til kostnadseffektivitet, dvs. om virkemiddelet kan forventes å medføre høyere eller lavere kostnader enn de andre virkemidlene, og styringseffektivitet, dvs. om virkemiddelet vil gi høyere eller lavere sikkerhet for at målsettingen blir oppnådd enn de andre virkemidlene. Etter vår oppfatning vil de mest relevante utformingene av et forbud vil være: 1. Forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming 2. Forbud mot å installere eller erstatte anlegg som skal benyttes til oppvarming med fossil olje 3. Forbud mot omsetning av fossil olje til oppvarming Alle disse alternativene vil kunne modereres ved hjelp av unntak og avgrensninger. De mest aktuelle er forsøkt tatt hensyn til i drøftingen. Alternativ 1: Forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming Et forbud er i utgangspunktet styringseffektivt fordi det setter en klar grense for hvor fossil olje kan benyttes fra en gitt dato. Det vil være relativt greit for forvaltningen å håndheve og føre kontroll med et slikt absolutt forbud. Dersom forbudet ikke omfatter spisslast og det gis anledning til unntak for områder med dårlig utbygd strømnett vil dette redusere styringseffektiviteten, men vi antar at forbudet fremdeles vil være relativt enkelt å håndheve. Effekten av virkemiddelet vil imidlertid bli redusert. Hvor mye vil avhenge av omfanget av unntak

16 I forhold til kostnadseffektivitet så vil et slikt totalt forbud være relativt kostbart fordi det i utgangspunktet forbyr all bruk, uavhengig av hvor store kostnader den enkelte aktør blir påført. Et slikt forbud vil medføre at aktører som har investert i relativt nytt utstyr ikke lenger kan benytte dette. Aktørene kan derfor bli tvunget til å bygge om eller kassere relativt nye fyringsanlegg. Et absolutt forbud kan også medføre betydelige kostnader knyttet til opprusting av eksisterende strømnett i områder der det ikke har stor nok kapasitet til å dekke etterspørselen ved overgang fra fossil olje til strøm i perioder med stort strømforbruk. Unntaksordninger for slike områder vil redusere kostnadene knyttet til opprusting av strømnettet. Alternativ 2: Forbud mot å installere eller erstatte anlegg som skal benyttes til oppvarming med fossil olje Det finnes allerede et forbud mot å installere ny oljefyr for fossil brensel til grunnlast i byggteknisk forskrift (TEK). Denne forskriften regulerer prosjektering og utførelse av nye bygninger og bygninger der det blir gjennomført en omfattende rehabilitering. I praksis medfører dette at det kun er lovlig å installere eller erstatte eksisterende anlegg, som benytter fossil olje til grunnlast, hvis oppgraderingen av bygget er avgrenset til fyringsanlegget. Dette alternativet vil derfor kun medfører en mindre utvidelse av dagens regulering i TEK. Et slikt installasjonsforbud kunne skille mellom husholdninger og øvrige bygg på samme måte som et bruksforbud ved å tillate oljefyr installert som spisslast i øvrige bygg. Ved innføring av en slik regulering vil det være naturlig at det også blir tillatt å bygge om eksisterende anlegg til bruk av bioolje og lignende. En slik utforming av forbudet vil være mindre styringseffektivt enn et rent forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming. Dette skyldes at man i større grad overlater til aktørene selv å avgjøre når de skal ta eksisterende anlegg ut av bruk. Man vil også ved dette alternativet oppnå at fyringsanlegg basert på fossilt drivstoff blir utfaset men det må forventes at dette tar lengre tid enn ved et forbud fra en gitt dato. I forhold til håndheving kan det også oppstå problemer knyttet til å skille mellom hva som er vedlikehold og hva som er nyinstallering av anlegg. Vi antar imidlertid at dette i praksis ikke vil medføre et betydelig problem fordi det i de fleste tilfeller vil være lønnsomt for aktørene å fase ut fossil oppvarming når eksisterende anlegg uansett må byttes. Det vil også være nødvendig å unnta anlegg som benyttes til spisslast og anlegg i områder uten tilstrekkelig kapasitet i strømnettet fra et slikt forbud. Dette vil være et kompliserende moment, men vi antar at det ikke vil være mer komplisert å håndheve enn under alternativ 1. Samtidig vil dette alternativet være mer kostnadseffektivt enn alternativ 1 (og 3) fordi det overlater til aktørene selv å fase ut fyringsanlegget basert på fossil olje når dette er mest økonomisk fordelaktig for dem. Alternativ 3: Forbud mot omsetning av fyringsolje til oppvarming i bygg Dette alternativet vil ha mange fellestrekk med alternativ 1. En slik utforming av forbudet er i utgangspunktet styringseffektivt fordi det setter en klar grense for hvilke bruksområder det vil være tillatt å selge fossil olje til oppvarming av bygg til fra en gitt dato. Dersom forbudet ikke omfatter spisslast og det gis anledning til unntak for områder med dårlig utbygd strømnett vil det også i dette tilfellet redusere styringseffektiviteten. Hvis bruk til spisslast fortsatt skal være tillatt må det nødvendigvis være tillatt å omsette fyringsolje til dette formålet. En omsetter vil ha store vanskeligheter med å kontrollere hvordan fyringsoljen faktisk blir brukt. Dermed blir det også vanskelig å håndheve forbudet. Den samme problemstillingen gjelder ved unntakssituasjoner. Unntak for spisslast og områder med svakt strømnett vil føre til at effekten av virkemiddelet også her bli redusert. Hvor mye vil avhenge av omfanget av unntak. Kostnadseffektiviteten vil også bli den samme som for alternativ

17 Den store forskjellen mellom alternativ 1 og 3 er at i dette tilfellet vil omsetterne av fossilt drivstoff og ikke bare brukerne får ansvar for at forskriften etterleves. Dette alternativet vil innebære at myndighetene får betydelig færre aktører å forholde seg til ved kontroll av om reglene i forskriften blir fulgt enn i alternativ 1. Dette vil derfor kunne effektivisere arbeidet for myndighetene. Samtidig vil imidlertid omsetterne bli pålagt et ansvar de i praksis ikke har mulighet og heller ikke myndighet til å følge opp. Vår oppfatning er derfor at dette ikke er et realistisk alternativ. 4.2 Valg av virkemiddel Kort oppsummert kan vi si at alternativ 1 vil være mest styringseffektivt mens alternativ 2 vil ha de laveste samfunnsøkonomiske kostnadene. Hvilket av disse alternativene man velger avhenger da av hvor viktig det er å oppnå målsettingen fra en gitt dato (2020) og hvor store ekstrakostnader man er villig til å akseptere for å oppnå dette. På basis av Stortingets anmodningsvedtak velger Miljødirektoratet i den videre vurderingen å legge til grunn et forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming (alternativ 1). Dette virkemiddelet er mer utførlig beskrevet i høringsnotatet. 5. Basis for beregning av konsekvenser for utslipp og kostnader 5.1 Modellering av forbud mot oljefyring Institutt for energiteknikk (IFE, 2015) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført modellberegninger av energisystemet i Norge for vise konsekvensene av et forbud mot oljefyring. Disse beregningene ligger til grunn i den videre omtale av kostnader og nytteeffekter. IFE har benyttet energisystemmodellen TIMES-Norway for å analysere konsekvenser av et forbud mot oljefyring. Modellen dekker all landbasert energibruk i Norge, fra energiutvinning, omdanning, overføring og sluttbruk av energi. TIMES-Norway er en optimaliseringsmodell som benyttes for analyser av det norske energisystemet. Det at den er en optimaliseringsmodell vil si at modellen velger de løsningene som minimerer kostnadene. Dette gjelder også med hensyn til valg av oppvarmingsløsninger. Modellen er benyttet til å gjøre analyser innenfor perioden IFEs framskrivninger for utslipp 9 er basert på et arbeid i regi av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies) der det ble utviklet en energiframskrivning mot I arbeidet med utvikling av energiframskrivningen, er det først utarbeidet en fremtidig etterspørsel etter energibehov eller energitjenester. Dette energibehovet er benyttet som inndata til TIMES-Norway. CO 2 -utslippene som følger av denne energiframskrivningen danner IFEs referansebane for CO 2 -utslipp, heretter kalt IFE-framskrivningen. IFE-framskrivningen avviker en del fra NB2015-framskrivningen som er beskrevet nærmere i kapittel 2.1. Forskjellen er størst for yrkesbygg, der IFE-framskrivningen gir lavere utslipp fra denne sektoren. I tillegg til framskrivningen av utslipp uten et forbud har IFE gjort en modellering av konsekvenser for utslipp og kostnader dersom man innfører et forbud mot fyring med fossil olje i boliger og til grunnlast i yrkesbygg i 2020 (forbudsscenarioet). 9 Utslippene slik de forventes å være uten et forbud mot fyring med fossil olje

18 Differansen mellom framskrivningen og forbudsscenarioet gir et estimat på hva konsekvensene av forbudet er. Se nærmere beskrivelse av henholdsvis utslippsendringer og kostnader i kapittel 0 og 0. Energiprisene i modellen er basert på World Energy Outlook 2013, «Current Policy» scenario, med unntak av råoljeprisen som er basert på prisanslagene i nasjonalbudsjettet for Kalkulasjonsrenten i modellen er 4 %. TIMES-Norway er beskrevet mer detaljert i følgende IFE-rapport: TIMES-Norway Model Documentation, IFE/KR/E-2013/ Mulige endringer i oppvarmingsløsninger som følge av forbud For boliger er det i beregningen til IFE væske/væske-varmepumper, fjernvarme og el-kjel som i hovedsak kommer til erstatning for olje- og parafinfyring ved et forbud. Biobrensel (pellets) gir også et betydelige bidrag. Luft/luft-varmepumper, bioolje og vedfyring blir i liten grad valgt som erstatning for oljefyring i denne beregningen. For yrkesbygg er det som nevnt stor forskjell i IFE-framskrivingen sammenliknet med NB2015- framskrivningen. Hvis IFE-framskrivningen legges til grunn skjer det lite ekstra utfasing som følge av et forbud mot oljefyring. Hvis NB2015-framskrivningen legges til grunn har forbudet en betydelig effekt. Beregningene til IFE viser da at pelletskjeler, varmepumper, el-kjeler og fjernvarme i hovedsak kommer til erstatning for oljekjelene i tillegg til noe bidra fra LPGkjeler. Det understrekes at andre forutsetninger, f.eks. på energipriser, kan gi andre resultater med hensyn til hva som erstatter oljefyring. Lokale forhold som plassbegrensninger innendørs eller utendørs vil også ha betydning for den enkeltes valg av oppvarmingsløsning. Slik forhold er det vanskelig å fange opp i en modellering av det nasjonale energisystemet. Til sammenlikning har Enova (Enova, 2014) informasjon om hva som velges som alternativ av privatpersoner som søker tilskudd for fjerning av oljekjel for sin bolig. For perioden mai 2013 til desember 2014 viser denne informasjonen at søknader om overgang til varmepumper dominerer. Mer enn halvparten søker om støtte til overgang til luft/væske-varmepumpe og omlag 1/3 til væske/væske-varmepumpe. Overgang til biobrensel (ved og pellets) og fjernvarme utgjør mindre enn 10 % av søknadene. Søknadene til Enova gir ikke et fullstendig bilde av hvilke utskiftinger som kan ventes i oppvarmingsmarkedet, blant annet fordi overgang til direkte elektrisk oppvarming og bioolje ikke er omfattet av dette programmet. Tallene gir imidlertid en klar indikasjon på at varmepumper velges av mange ved utfasing av oljefyr i boligbygninger. Enova har også informasjon om hva som blir valgt i næringsbygg inkludert boligsameier og borettslag ved utfasing av oljefyring. Basert på søknader fra 2014 utgjør flisfyring 2/3 av energileveransen ved overgang fra oljefyring. Resterende andel er væske/væske- og luft/væske-varmepumper

19 6. Nytteeffekter forbundet med forslaget. 6.1 Reduksjon i klimagassutslippene For å beskrive hvilken effekt et forbud mot oljefyring har på utslipp av klimagasser må vi ha et anslag på hva framtidig utslipp ville blitt uten et forbud. I følge NB2015-framskrivningen 10 vil samlede utslipp fra boliger og yrkesbygg uten et forbud falle noe fram mot 2030 og 2050 (se tabell 2 og figur 1). Det er i hovedsak i boliger at det skjer en utfasing. Utslippsnivået fra yrkesbygg er i denne framskrivingen nærmest konstant fram mot Framskrivingen av utslipp i referansebanen er basert på en trendframskriving av historisk utvikling. Framskrivinger er i sin natur usikre og usikkerheten øker jo lenger fram mot 2050 vi kommer. Det bemerkes også at Stortingets anmodningsvedtak om forbud mot oljefyring fra 2012 trolig allerede har hatt en virkning på oppvarmingsmarkedet, og at noe av effekten knyttet til forbudet allerede kan ha blir «tatt ut». Tabell 2: NB2015-framskrivingen av CO 2 utslipp fra fyring med fossil olje og parafin i yrkesbygg og boliger. UTEN FORBUD NB2015-framskrivingen - utslipp fra oljeog parafinfyring (1000 tonn CO 2 ) Boliger Yrkesbygg Sum Som nevnt ovenfor har IFE på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert energisystemet mot 2050 med fokus på bygningsoppvarming. Framskrivingen til IFE (uten et forbud) viser at oljefyring til bygningsoppvarming fases ut betydelig raskere for yrkesbygg sammenliknet med NB2015- framskrivingen, se tabell 3 under. For boliger viser de to framskrivingene et mer sammenfallende forløp. Tabell 3: IFE/CenSES framskrivinger av CO 2 -utslipp fra fyring med fossil olje og parafin i yrkesbygg og boliger. UTEN FORBUD IFE--framskrivingen - utslipp fra olje- og parafinfyring (1000 tonn CO 2 ) Boliger Yrkesbygg Sum Framskrivingene for 2020 og 2030 bygger på de nasjonale framskrivingene av utslipp til luft som ble publisert i forbindelse med nasjonalbudsjettet for Fordelingen på utslippskilder og framskrivingen for 2050 som presenteres her er Miljødirektoratets ansvar

20 Framskrivingene bygger på ulike metoder og forskjellene mellom dem kan skyldes flere forhold. Nedenfor pekes det på noen momenter: IFEs TIMES modell forutsetter at alle aktører tar økonomisk optimale valg. Det vil si at den oppvarmingsløsningen som gir lavest kostnader (investering og drift) blir valgt. Med energiprisene som er lagt til grunn blir oppvarming med olje og parafin lite økonomisk attraktivt. Eventuelle andre barrierer som mangel på kunnskap og informasjon om kostnader hos aktørene vil ikke bli tatt hensyn til. NB2015-framskrivingen er en trendframskrivning basert på historisk utvikling over en lengre periode. For eksempel vil endringer i marked eller regelverk som har skjedd mot slutten eller etter denne perioden i liten grad bli fanget opp. Et eksempel er forbud mot installering av oljekjel til grunnlast som ble innført i TEK10. Videre har IFE modellert hva utslippene vil bli ved et total forbud i boliger og et forbud mot grunnlast i yrkesbygg. Tabell 4 nedenfor viser at utslippene i boliger forsvinner, mens de i yrkesbygg holdes på tilnærmet samme nivå som i IFE-framskrivningen uten forbud. Tabell 4: Forbudsscenario - framskrivinger av CO 2 -utslipp fra fyring med fossil olje og parafin i yrkesbygg og boliger. MED FORBUD Framskriving av utslipp fra olje- og parafinfyring (1000 tonn CO 2 ) Boliger Yrkesbygg Sum Effekten av forbudet er beregnet i tabell 5 nedenfor, både i forhold til NB2015-framskrivingen og i forhold til IFE- framskrivingen. Forskjellen blir betydelig. Det er verdt å merke seg at denne forskjellen handler om hvilken effekt et forbud vil få. Det faktiske utslippsnivået med et forbud vi bli det samme i begge tilfellene. Tabell 5: Differanse i utslipp i forbudsscenario sett i forhold til to ulike framskrivinger. Tallene beskriver endring i utslipp som følge av overgang til andre oppvarmingsformer i yrkesbygg og boliger. Reduksjon i utslipp som følge av forbud (1000 tonn CO 2 ) Akkumulert reduksjon over perioden 2016 til 2050 Gjennomsnittlig årlig reduksjon i perioden I forhold til NB2015-framskrivingen I forhold til IFE-framskrivingen Reduksjon av andre utslipp Forskriftsforslaget vil medføre at utslipp fra forbrenning av fossil olje og parafin vil gå ned, men også at utslipp fra forbrenning av biobrensler vil gå opp. Endringene i utslipp vil bli bestemt av hvilke alternative oppvarmingsløsninger som privatpersoner og virksomheter velger når de skal erstatte sin oljefyring. Ved et forbud viser IFE-framskrivingene at det i stor grad velges direkte elektrisk oppvarming, varmepumper og fjernvarme, mens det også er en økning i bruken av ved og pellets (se 5.2)

Utkast til høringsnotat

Utkast til høringsnotat Utkast til høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Forslaget gjelder endring av forurensingsforskriften. Forslaget innebærer at fyring med fossil

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND

PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND MÅLSETTING: Oljefri.no skal bidra til at klimagassutslippene fra oljefyring i Hordaland reduseres med 90 prosent innen 2014 og være pådriver for lavere klimagassutslipp

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Et samlet storting vedtok i Klimaforliket at bruk av fossil olje i husholdninger og som grunnlast i næringsbygg vil bli forbudt i 2020: [1]

Et samlet storting vedtok i Klimaforliket at bruk av fossil olje i husholdninger og som grunnlast i næringsbygg vil bli forbudt i 2020: [1] BAKGRUNN Et samlet storting vedtok i Klimaforliket at bruk av fossil olje i husholdninger og som grunnlast i næringsbygg vil bli forbudt i 2020: [1] det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje

Detaljer

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus Nedgravde oljetanker Forurensingsforskriften Klimaforliket Rentbrennende ildsted Definisjon på nedgravd oljetank Tank under bakkenivå som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Og

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Kjøpsveileder utfasing av oljekjel

Kjøpsveileder utfasing av oljekjel Kjøpsveileder utfasing av oljekjel Fortsatt varmes mange norske boliger opp ved hjelp av et sentralt anlegg som går på fyringsolje. Den norske regjeringen ønsker å fase ut bruken av oljekjeler hos husholdningene

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer