Utkast til høringsnotat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til høringsnotat"

Transkript

1 Utkast til høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Forslaget gjelder endring av forurensingsforskriften. Forslaget innebærer at fyring med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i øvrige bygninger blir forbudt fra Fossil olje og parafin vil likevel kunne benyttes som spisslast i øvrige bygninger. De som benytter fossil olje eller parafin til bygningsoppvarming i dag må innrette seg med en annen oppvarmingsløsning innen For å ivareta hensynet til forsyningssikkerheten, foreslås det at Norges vassdrags- og energidirektorat gis myndighet til å fatte vedtak om at forbudet ikke skal gjelde i en tidsavgrenset periode innenfor et avgrenset geografisk område. Nettselskapene pålegges plikt til melde fra dersom planlagt utfasing av fossil olje til oppvarming vil gi konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten i deres område. Vedlagt er forslag til endringsforskrift samt konsekvensutredning. Bakgrunn Bakgrunnen for forskriftsforslaget er klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S ( )). I Stortingets anmodningsvedtak nr. 563 fra 11. juni 2012 ble følgende vedtatt:»stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.» Hensikten med vedtaket er å redusere norske klimagassutslipp. Miljødirektoratet viser til oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet fra 5. desember 2014 hvor vi fikk i oppdrag å utarbeide forslag til endringsforskrift og konsekvensutredning. Vedlagt forslag til forskrift og konsekvensutredning er svar på dette oppdraget. Miljødirektoratet har samarbeidet med, og mottatt innspill fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Enova i forbindelse med konsekvensutredning og forskriftsforslag. Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt spesifikke innspill på juridiske formuleringer i forskriftsforslaget på tema som berører deres fagområder. Enova har allerede innført støtteordninger for omlegging fra oljefyring til fornybar oppvarming. Det vises til Enova for mer informasjon om disse støtteordningene. I ettertid har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast. 12 Miljødirektoratet har i den forbindelse fått et eget oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å vurdere kostnader og utslippsreduksjoner dersom forbudet også skal omfatte 1 Det vises til Innst. 147 S ( ) og Stortingets vedtak 387 fra I dette notatet er spisslast videre brukt som synonym for topplast

2 topplast. Miljødirektoratet vil svare på dette oppdraget på et senere tidspunkt, og en slik vurdering er derfor ikke med i konsekvensutredningen vedlagt. Hovedinnholdet av reguleringen Nytt kapittel 8A i forurensningsforskriften Forskriftsendringen vil regulere bruk av fossil olje og parafin til bygningsoppvarming. Bestemmelsene foreslås tatt inn som et nytt kapittel 8A i forurensningsforskriften, som hjemles i både forurensningsloven og energiloven. Forurensingsforskriften inneholder i dag ikke en tilsvarende regulering av oljefyring i bygg. Men i dagens kapittel 8 er det fastsatt grenseverdier for svovelinnhold i fyringsolje av hensyn til å begrense forurensende utslipp. Kapittel 8 har også et særlig forbud mot forbrenning av tung fyringsolje i Oslo og Drammen. Installering av oljefyr i nybygg og bygg som gjennomgår større rehabiliteringer er regulert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Kapittel 14 i byggteknisk forskrift har et generelt forbud mot å installere oljekjel for fossil brensel til grunnlast. Energikravene i byggteknisk forskrift er under revidering (høringsfrist 18. mai 2015) 3. Det foreslåtte forbudet mot oljefyring i forurensingsforskriften vil omfatte faktisk bruk i eksisterende bygg. Dagens regelverk vil dermed bli styrket med hensyn til regulering av klimagassutslipp fra byggesektoren. Hvilke aktiviteter som reguleres Ut fra omtalen i Stortingets innstilling (Innst. 390 S ( )) legger Miljødirektoratet til grunn at Stortinget ønsker å avgrense forbudet til varmeproduksjon til oppvarmingsformål i bygninger. Vi legger til grunn at både oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann er en naturlig del av bygningsoppvarming. Se forslag til definisjon i 8A-3 bokstav c. Miljødirektoratet legger videre til grunn at oppvarming som skjer i bygninger, men som har andre formål enn menneskers opphold, ikke er omfattet. Slik oppvarming kan for eksempel være oppvarming med formål å drive en industriprosess, oppvarming av driftsbygninger i landbruket, oppvarming av veksthus, og oppvarming knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Forslaget til definisjon i 8A-3 bokstav c omfatter derfor ikke denne typen oppvarming. En slik avgrensing har en viss betydning for hvor store utslippsreduksjoner forbudet vil medføre. Utslippene knyttet til oppvarming med oljefyring i primæringene og bygg- og anleggsvirksomhet utgjorde henholdsvis om lag 2 % og 4 % av utslippene i byggsektoren i Se nærmere omtale om dette i konsekvensutredning kapittel 2. Det er mulig å legge til grunn andre avgrensinger av forbudets virkeområde enn det som er foreslått her. Miljødirektoratet ber om høringsinnspill på andre mulige avgrensinger og fordeler og ulemper knyttet til dette. Fjernvarmeanlegg er allerede underlagt flere andre reguleringer med hensyn til klimagassutslipp. Fjernvarmeanlegg over 20 MW er kvotepliktige og anlegg over 10 MW som forsyner eksterne forbrukere har etter energiloven konsesjonsplikt. I konsesjonene kan det legges inn vilkår om andelen fornybar energi i fjernvarmeproduksjonen. Det anses som lite hensiktsmessig å regulere fjernvarmeanlegg med konsesjon gjennom forbrukerne. I forståelse med KLD og OED foreslår derfor Miljødirektoratet at forbudet ikke inkluderer fjernvarmeanlegg. Det er foreslått en avgrensning i forskriften 8A-2, som unntar bygninger som får dekket sitt oppvarmingsbehov fra (konsesjonspliktige) fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven. For å ivareta hensikten om å redusere klimagassutslipp foreslår Miljødirektoratet at alle fossile brensler som kan brukes i en oljekjel eller parafinkamin omfattes av forbudet. Det vil si både tung og lett fyringsolje, fyringsparafin og andre fossile brensler som er flytende ved standard trykk og temperatur. Fossil gass (f.eks. LPG og naturgass) forutsettes ikke omfattet av Stortingets anmodningsvedtak. Det er foreslått en definisjon av «fossil olje» på bakgrunn av det, se 8A-3 bokstav a. 3 I høringsforslaget til byggteknisk forskrift foreslås det blant annet et generelt forbud mot «varmeinstallasjon for fossilt brensel» med et alternativt forslag som tillater gass som spisslast

3 Skille mellom «boliger» og «øvrige bygg» Forskriftsforslaget legger opp til at all bruk av fossil olje til oppvarming i boliger blir forbudt fra For øvrige bygg legger forskriftsforslaget opp til at fossil olje brukt som spisslast er tillatt i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Vi legger til grunn at Stortinget med «husholdninger» har ment å omfatte alle boliger. Begrepet husholdninger benyttes normalt om personer som bor i samme bolig, og begrepet brukes vanligvis ikke for å avgrense bygningskategorier. I tråd med anbefaling fra KMD foreslår vi derfor at begrepet «boliger» brukes framfor «husholdninger» i forskriften. For å harmonisere med energikravene i byggteknisk forskrift foreslår KMD at fritidsboliger tas med i forståelsen av bolig, men at de minste fritidsboligene unntas helt. I gjeldende byggteknisk forskrift er det åpnet for muligheten til å installere oljekjel for fossil brensel i fritidsboliger opptil 150 m 2 bruksareal. Grensen for generelt unntak fra energikravene i byggteknisk forskrift for fritidsboliger er på 50 m 2 bruksareal. 4 KMD har gitt innspill på at grensen for unntak fra energikravene er hensiktsmessig å legge til grunn ved unntak fra forbud mot oljefyring for fritidsboliger. Miljødirektoratet støtter vurderingen om at fritidsboliger tas med i forståelsen av boliger, og at de minste fritidsboligene unntas. Siden energikravene i byggteknisk forskrift er under revidering anbefaler Miljødirektoratet at de to regelverkene sees i sammenheng og at grensen for tillatt installering og tillatt bruk av oljekjel blir sammenfallende i de to forskriftene. Noen bygninger kan ikke entydig karakteriseres som boliger. For kombinasjonsbygg bør det skilles mellom tilfeller der enhetene har eget eller felles varmeanlegg. Der enheter har eget varmeanlegg bør forbudet rettes mot hver boenhet. Med andre ord vil hver leilighet anses som «bolig», mens bruksenheter til annet formål anses som «øvrige bygg». Dersom kombinasjonsbygg har felles oppvarmingssystem som dekker areal til ulike funksjoner er det derimot ikke hensiktsmessig å rette forbudet mot den enkelte enhet. Her må bygget vurderes som helhet. KMD foreslår at klassifisering som «bolig» eller «øvrige bygg» kan gjøres på bakgrunn av bygningens hovedfunksjon. KMD foreslår å legge til grunn den funksjon som opptar mer enn 50 % av det totale bruksarealet, og at det legges til grunn hvilket formål bygningen er godkjent for, ikke faktisk bruk. Miljødirektoratet har lagt vurderingene fra KMD til grunn ved definisjon av boliger i forskriftsforslaget, se 8A-2 og 8A-3 bokstav d. Hva menes med grunnlast og spisslast Stortingets anmodningsvedtak legger opp til at øvrige bygg kun får et forbud mot bruk av fossil olje til grunnlast. Grunnlast og spisslast er i utgangpunktet ikke entydige begrep, men må bestemmes for hvert enkelt bygg avhengig av flere faktorer. Som en praktisk tilnærming i forskriften er det foreslått en definisjon som innebærer at hoveddelen av bygningens varmebehov må dekkes av annet en fossil olje, og at fossil olje kun kan brukes i perioder hvor det er et reelt behov for spisslast. Slike perioder vil også sammenfalle med perioder med høy belastning i elektrisitetsnettet. Det er i tillegg angitt en maksimumsgrense på 30 % av bygningens varmebehov over året i et normalår for bruk av fossil olje som spisslast. Dette for å gi en tydelig skranke og sikre et bestemmelsen har en effekt, se forslagets 8A-3 bokstav f og g. Bygningens varmebehov i et normalår kan beregnes ved for eksempel å benytte metodikken beskrevet i NS 3031 "Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data". Hvem reguleringen er rettet mot Miljødirektoratet foreslår at ansvaret for å overholde forbudet pålegges både eier og bruker av fyringsanlegget, samt eier av bygningen. Eier og bruker av fyringsanlegget vil i mange tilfeller være synonymt med eier og bruker av bygget. For boliger, hvor all bruk vil bli forbudt, må de berørte tilpasse sitt oppvarmingsanlegg, eller installere nytt oppvarmingsanlegg for at det skal være mulig å overholde forbudet. Dette er et naturlig ansvar for eier av bygget eller eier av fyringsanlegget. For øvrige bygg, hvor oljekjelen fortsatt kan brukes som spisslast, vil det i større grad være opp til brukeren om forbudet overholdes. Det vil derfor være naturlig at også brukeren av fyringsanlegget holdes ansvarlig for at installasjonen ikke blir brukt i strid med forbudet. Men i den grad overholdelse av forbudet forutsetter at det gjøres endringer i byggets oppvarmingsanlegg er dette et naturlig ansvar for eier av bygget eller eier av fyringsanlegget. 4 I forslag til revidering av energikravene i byggteknisk forskrift (høringsfrist 18. mai 2015) er denne grensen foreslått hevet til 70 m 2 bruksareal

4 Behov for unntak av hensyn til forsyningssikkerhet for elkraft Det følger av Stortingets anmodningsvedtak (omtalt over) at forbudet skal utformes med nødvendige unntak slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Fyringsforbudet kan føre til økt forbruk av elektrisitet, som kan få konsekvenser for forsyningssikkerheten. NVE og OED har derfor pekt på behovet for en unntaks- eller overgangsordning innenfor områder hvor et forbud mot bruk av fossil olje utløser behov for å øke nettkapasiteten, men hvor dette ikke lar seg gjøre innen forbudet trer i kraft. Dette omfatter også områder hvor forsyningssikkerheten allerede er sårbar og hvor et forbud kan gjøre forsyningssikkerheten enda mer sårbar. Som ansvarlig myndighet for forsyningssikkerheten i kraftnettet anses det som nærliggende at NVE gis myndighet til å gjøre unntak fra forbudet. Behovet for planlegging av nødvendige investeringer og forutsigbare rammebetingelser for nettselskapene tilsier at unntak avklares så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette er det i forskriftsforslaget 8A-5 foreslått en unntaksbestemmelse som gir NVE myndighet til å vedta at forbudet ikke skal gjelde innenfor et avgrenset geografisk område innenfor en tidsavgrenset periode. Slikt vedtak skal som hovedregel fattes før I særlige tilfeller kan det gis unntak også etter Det er viktig at berørte innenfor de aktuelle områdene blir underrettet, slik at de kan innrette seg i god tid før forbudet trer i kraft. Forvaltningsloven krever at enkeltvedtak og forskrifter skal varsles til parter og andre som blir direkte berørt. NVE vil således ha plikt til å både forhåndsvarsle og kunngjøre de vedtakene som fattes, slik at berørte kan innrette seg i god tid. Meldeplikt for nettselskapene NVE vil være er avhengig av informasjon fra nettselskapene for å vurdere om det bør fattes vedtak om unntak. Nettselskapene er som netteier og ansvarlig for el-forsyningen innenfor sine områder ikke direkte omfattet av et forbud mot oljefyring i bygg. Men forbudet må ses i sammenheng med nettselskapenes leveringsplikt etter energiloven 3-3, som innebærer både en tilknytningsplikt og en plikt til å levere energi til abonnentene (dersom ikke annen leverandør er valgt). Leveringsplikten innebærer at netteier må foreta investeringer for utbedring av nettet for eksisterende kunder. Også energiloven 3-4 (tilknytningsplikt) innebærer en plikt for nettselskapet til å utrede, omsøke og eventuelt investere i nett dersom forbruksøkninger medfører behov for investeringer i nett. Pliktene må videre ses i sammenheng med kravene i leveringskvalitetsforskriften. På bakgrunn av dette er det foreslått at nettselskapene får en særskilt plikt til å melde fra til NVE dersom planlagt utfasing av fossil olje til oppvarming vil gi nettmessige konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten, se forslaget til 8A-6. Nettselskapenes meldeplikt foreslås hjemlet i energiloven Behov for unntak ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet Ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet kan den kapasiteten eksisterende oljefyrer er, utgjøre en reserve. Det kan være flere situasjoner der det i en periode ikke vil være mulig å bruke elektrisitet til oppvarming. Dette kan enten skje direkte ved et utfall i kraftnettet som gir avbrudd i forsyningen til området, eller ved en driftsforstyrrelse som fører til tvangsmessig utkobling av elektrisitetsforbruk. I tilfeller hvor elektrisitet ikke kan benyttes til oppvarming, bør det være tillatt for bygg å benytte fossil olje, også til grunnlast, for å sikre byggets varmebehov så fremt dette er mulig. Det er spesielt ved utfall som fører til behov for å redusere lasten i elnettet, som normal gjøres ved belastningsfrakobling, at det vil være behov for å benytte kapasiteten i eksisterende oljefyrer. Ofte er oppvarmingssystemet avhengig av elektrisitet for å fungere, men hvis elkjeler med oljekjel som reserve kan kobles ut ved en driftsforstyrrelse vil det kunne redusere omfanget av utkoblinger i el-forsyningen. I forskriftsforslaget er det tatt høyde for dette gjennom å presisere at forbudet ikke er til hinder for bruk av fossil olje som grunnlast ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet inntil normal drift er gjenopprettet, se forslag til 8A-7. Bestemmelsen vil i praksis primært få virkning for øvrige bygg som følge av at det for disse er foreslått å tillate bruk av fossil olje til spisslast. Det kan ikke forventes at gjenværende oljekjeler i boliger (som det er foreslått et totalt forbud mot fyring med fossil olje for) kan tas i bruk på kort varsel ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet

5 Behov for unntak ved driftsforstyrrelser i bygget oppvarmingsanlegg I situasjoner hvor det foreligger feil eller skade på byggets oppvarmingsanlegg bør det være tillatt for bygg å benytte fossil olje til grunnlast for å sikre byggets varmebehov så fremt dette er mulig. Det forslås derfor at forbudet ikke er til hinder for å bruke fossil olje til oppvarming, også som grunnlast, inntil normal drift er gjenopprettet, se forslag til 8A-7, tredje ledd. Forutsetningen er at utbedring foretas uten ugrunnet opphold. Denne bestemmelsen vil også i praksis primært få virkning for øvrige bygg. Behov for unntak av andre årsaker Miljødirektoratet har gjennom denne utredningen ikke avdekket andre vesentlige forhold som bør gi grunnlag for unntak fra et forbud mot bruk av fossil olje. Det finnes en rekke alternativer til fossil olje og etter vårt skjønn vil behovet for ytterligere unntak være begrenset. Et vesentlig moment er at forbudet retter seg mot bruken av fossil olje. De som blir berørt av forbudet vil kunne innrette seg etter dette ved å tilpasse sitt oppvarmingsanlegg til andre energiformer eller andre brensler. Se nærmere omtale av dette i vedlagt konsekvensutredning. Miljødirektoratet ber om høringsinnspill på eventuelle behov for unntak utover de som allerede er omtalt her samt en begrunnelse for slike behov. Tilsyn og klage Med unntak av bestemmelsen i 8A-6, er kommunen foreslått som ansvarlig forurensningsmyndighet. Kommunen gis i oppgave å føre tilsyn med at bestemmelsene i kapittelet overholdes, og kan i den forbindelse bruke de hjemler som følger av forurensningsforskriften kapittel 41, herunder fatte vedtak om tvangsmulkt. Miljødirektoratet antar at det blir lite aktuelt å føre omfattende tilsyn med alle bygningseiere rundt om i landets kommuner, men anbefaler i stedet at det gjennomføres lokale stikkprøver etter hvert. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen, jf. 8A-10 første ledd. NVE vil ha ansvaret for å påse at nettselskapene overholder sin meldeplikt etter 8A-6. Miljødirektoratet legger til grunn at NVE kan bruke eksisterende håndhevingshjemler i energiloven med forskrifter, og at det således ikke er aktuelt å delegere myndighet etter forurensningsloven. De enkeltvedtak som NVE fatter med hjemmel i 8A-5, kan påklages til Olje og energidepartementet av parter og andre med rettslig klageinteresse, jf. 8A-10 annet ledd jf. forvaltningsloven 28. Dersom unntaket gis i forskrifts form, er det imidlertid ikke adgang til å klage. Konsekvenser av reguleringen Det vises til konsekvensutredningen vedlagt. I det følgende gis en kort omtale av hovedpunktene i denne. Reduksjon av klimagassutslipp Et forbud mot fyring med fossil olje vil føre til reduserte utslipp av klimagasser. Utslippsreduksjonene som direkte følger av et forbud vil avhenge sterkt av hva man legger til grunn at utslippene vil være uten forbudet og det er vesentlig usikkerhet knyttet til den direkte effekten forbudet vil ha på utslippene. Utslippsreduksjonen som følger av forbudet er estimert til mellom tonn CO 2 og tonn CO 2 i årlig gjennomsnitt over analyseperioden ( ). Framskrivninger er i sin natur usikre, for eksempel vil endringer i energipriser kunne ha stor betydning for hva som velges av oppvarmingsløsninger i framtiden. Uavhengig av hva man legger til grunn at utslippene ville vært uten et forbud, vil et forbud gi en økt sikkerhet for at en lav utslippsbane følges. Det er relativt høy sikkerhet knyttet til estimatene av hvor store utslippene vil være med det foreslåtte forbudet. Utslippene fra fyring med fossil olje i boliger og yrkesbygg 5 er etter et forbud estimert til å være tonn CO 2 i 2020 og tonn CO 2 i Det vil si en reduksjon på om lag 85 % i forhold til 2012 da disse utslippene var på tonn CO 2. 5 I konsekvensutredningen er «yrkesbygg» brukt om gruppen bygg som forutsettes å bli berørt av bestemmelsene for «øvrige bygg» i forskriftsforslaget

6 Endringer i andre utslipp Forskriftsforslaget vil medføre at utslipp fra forbrenning av fossil olje vil gå ned, men også at utslipp fra forbrenning av biobrensler vil gå opp. Beregninger antyder at utslippene av komponenter som gir negative effekter på lokal luftkvalitet vil øke marginalt ved et forbud sammenlignet med framskrivningene. Unntaket er for NO x og SO 2 hvor beregningene viser en reduksjon. Som en følge av raskere utfasing av oljefyr forventer vi også at mange oljetanker enten vil bli gravd opp eller sikret mot utlekking, raskere enn uten et forbud. Dette kan bidra til å hindre lekkasjer i framtiden. Kostnader Samlet kostnad forbundet med forslaget er estimert til omkring 200 mill. kr årlig. Økte investeringskostnader utgjør den desidert største delen av kostnadene og er beregnet til en årlig kostnad på i underkant av 880 mill. kr. Mesteparten av disse kostnadene er investeringer i nye oppvarmingsløsninger hos boligeiere. Kostnadene for fjerning av oljetanker og oljefyr som ikke lenger er i bruk utgjør også en betydelig andel av investeringskostnadene og er estimert til 245 mill. kr årlig. Drifts- og vedlikeholdskostnader (eks. energikostnader) forventes å øke med omkring 180 mill. kr årlig. På plussiden er det estimert at de nye oppvarmingsløsningene samlet vil redusere energikostnadene med omkring 860 mill. kr årlig. Kostnadene vil i hovedsak falle på bygg som omfattes av forbudet og som fremdeles ville ha brukt oljefyr i 2020 uten et forbud. Stat og kommune vil gjennom støtteordningene til Enova og kommunale støtteordninger (Oslo kommunes klima og energifond) dekke deler av disse kostnadene. For leverandører av fossil fyringsolje og parafin kan forbudet medføre et inntektstap. For leverandører som tilbyr alternativer til fyring med fossil olje og parafin vil forbudet kunne gi inntektsøkninger. Forbudet forventes ikke å vri konkurransesituasjonen mellom leverandører som tilbyr alternativer til fossil olje og parafin. Kommunene, Fylkesmannen og NVE vil få noen administrative kostnader i forbindelse med oppfølging av regelverket, dersom man velger å følge vårt forslag om ansvarlig myndighet. Alternativer til fyring med fossil olje og parafin Det eksisterer mange alternativer til bruk av fyringsolje og fyringsparafin på markedet i dag. Hva som faktisk velges ved et forbud mot oljefyring vil være styrt av særlig energipriser, investeringskostnad for ny oppvarmingsløsning og støtteordninger fra Enova og andre. De som har mulighet til knytte seg til fjernvarme vil trolig i stor grad gjøre det. For boliger vil trolig varmepumper, el-kjel og biobrensel (pellets) være de meste aktuelle alternativene i tillegg til fjernvarme. For yrkesbygg viser informasjon fra Enova at de som faser ut oljekjel i stor grad går over til å bruke fliskjel og varmepumper (væske/væske- og luft/væske). Pelletskjel, fjernvarme, el-kjel og LPG kjel vil trolig også bli valgt av mange yrkesbygg. Det er mulig å bygge om en oljekjel slik at den kan benytte bioolje. Dette kan være en enkel løsning for de som ønsker å beholde sin oljefyr. Det påpekes at bioolje til bygningsoppvarming ikke er omfattet av bærekraftskriteriene som per i dag gjelder for bioolje brukt av kvotepliktige virksomheter og for biodrivstoff i transportsektoren. 6 For å fremme produksjon av bærekraftig bioolje, og sikre at bioolje som omsettes i Norge gir en reduksjon i klimagassutslipp, bør det vurderes å innføre ordninger som gjør at bioolje brukt til bygningsoppvarming også blir omfattet av bærekraftskriteriene. Forsyningssikkerhet NVE har gjort vurderinger av hvilken betydning et forbud mot oljefyring vil ha for forsyningssikkerheten. Deres vurderinger tyder på at en rask utfasing av fyringsolje og parafin i alle 6 Det vises til produktforskriften kapittel 3. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av økonomiske støtteordninger eller skal regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, er underlagt krav til at dette er produsert på en bærekraftig måte

7 bygg i Norge kan gi utfordringer for kraftsystemet dersom mange skifter til elektrisitet. Dersom utfasingen spres over tid og flere skifter til andre energivarer enn elektrisitet, som fjernvarme, pellets, ved, gass eller væske/væske varmepumper, kan konsekvensene for kraftsystemet bli mindre. Her spiller Enova en viktig rolle ved å stimulere bygningseierne til å velge andre oppvarmingsløsninger enn direkte elektrisitet. NVEs vurderinger tilsier at konsekvensene for kraftsystemet vil være størst i tettbebygde områder. Et forbud mot fyring med fossil olje og parafin i boligbygg kan ha mindre konsekvenser for forsyningssikkerheten enn et forbud for yrkesbygg. Dette skyldes i hovedsak at samlet installert effekt i boliger er lavere enn samlet installert effekt i yrkesbygg. Konsekvensene for yrkesbygg reduseres noe gitt at forslaget om forbud gjelder grunnlast, ikke spisslast. I tillegg kan konsekvensene for forsyningssikkerheten reduseres ved at visse områder får unntak fra forbudet som omtalt ovenfor. Nedgravde oljetanker Mange av de eldre oljetankene tilknyttet oljefyranlegg utgjør en miljørisiko og kan føre til store skader på eiendommer og lokalmiljøet. I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker skal nedgravde tanker som tas ut av bruk saneres og fjernes. Det er imidlertid ikke alle kommuner som har vedtatt denne forskriften. Når en oljefyr tas ut av bruk, bør det vurderes om dette også skal utløse et krav om å sanere og fjerne eventuelle nedgravde oljetanker, uavhengig av om den aktuelle kommunen har vedtatt kapittel 1 eller ikke. Erfaringene med dagens forskrift tilsier at det er et behov for å gjøre endringer i denne for å sikre at forskriftens formål oppnås. Miljødirektoratet skal, i henhold til tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet (KLD), revidere forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker innen utgangen av Revisjonsarbeidet er imidlertid ennå ikke satt i gang, i påvente av et oppdragsbrev fra departementet. Usikkerhet rundt antall nedgravde oljetanker som finnes, størrelsesfordelingen, bruksområde, materialkvalitet, levetid og liknende tilsier at det bør gjennomføres en nærmere kartlegging av dette. Dette vil være aktuelt å se på i forbindelse med revisjonen av forurensningsforskriften kapittel 1. Vedlegg: - Forslag til endringsforskrift - Konsekvensutredning

Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020

Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Konsekvensutredning forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Sammendrag I klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S (2011-2012)) ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus Nedgravde oljetanker Forurensingsforskriften Klimaforliket Rentbrennende ildsted Definisjon på nedgravd oljetank Tank under bakkenivå som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Og

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri HVA ER GALT MED OLJEFYRING? 1 liter fyringsolje gir 2,7 kg CO2 - Parafinkamin slipper

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fornybart Oslo. Hvordan bli kvitt oljefyringen i Oslo

Fornybart Oslo. Hvordan bli kvitt oljefyringen i Oslo Fornybart Oslo Hvordan bli kvitt oljefyringen i Oslo Notat utarbeidet av Norsk Bioenergiforening (NoBio) og miljøstiftelsen ZERO - september 2007 Dette arbeidsnotatet er laget av Norsk Bioenergiforening

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS Huntonit AS Postboks 21 4701 VENNESLA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2013/7626 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Bjørg Thon Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS c/o Union Eiendomsutvikling AS Postboks 2295 Strømsø 3003 DRAMMEN Innvalgstelefon:

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenvegen 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

1. Tillatelse til kvotepliktige CO 2 -utslipp. Bærum Fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 Sandvika

1. Tillatelse til kvotepliktige CO 2 -utslipp. Bærum Fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 Sandvika Bærum Fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 Sandvika Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29.6.2010 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats. Trondheim Energi Fjernvarme Sluppenveien 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Oljefyring i Vestfold Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Bakgrunn Klimaforliket på Stortinget (juni 2012) varsler utfasing av oljefyring i alle offentlige bygg innen 2018 og et forbud

Detaljer

Fjernvarmens rolle i energisystemet

Fjernvarmens rolle i energisystemet 12 2014 R A P P O R T Fjernvarmens rolle i det norske energisystemet Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr 12/2014 Analyse av energibruk i forretningsbygg Utgitt av: Forfattere: Norges

Detaljer

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO 7. oktober 2012 Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Rådhuset 0037 Oslo INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO Innledning Naturvernforbundet vil først takke for et godt

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND

PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND MÅLSETTING: Oljefri.no skal bidra til at klimagassutslippene fra oljefyring i Hordaland reduseres med 90 prosent innen 2014 og være pådriver for lavere klimagassutslipp

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer