Utkast til høringsnotat

Transkript

1 Utkast til høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Forslaget gjelder endring av forurensingsforskriften. Forslaget innebærer at fyring med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i øvrige bygninger blir forbudt fra Fossil olje og parafin vil likevel kunne benyttes som spisslast i øvrige bygninger. De som benytter fossil olje eller parafin til bygningsoppvarming i dag må innrette seg med en annen oppvarmingsløsning innen For å ivareta hensynet til forsyningssikkerheten, foreslås det at Norges vassdrags- og energidirektorat gis myndighet til å fatte vedtak om at forbudet ikke skal gjelde i en tidsavgrenset periode innenfor et avgrenset geografisk område. Nettselskapene pålegges plikt til melde fra dersom planlagt utfasing av fossil olje til oppvarming vil gi konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten i deres område. Vedlagt er forslag til endringsforskrift samt konsekvensutredning. Bakgrunn Bakgrunnen for forskriftsforslaget er klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S ( )). I Stortingets anmodningsvedtak nr. 563 fra 11. juni 2012 ble følgende vedtatt:»stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.» Hensikten med vedtaket er å redusere norske klimagassutslipp. Miljødirektoratet viser til oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet fra 5. desember 2014 hvor vi fikk i oppdrag å utarbeide forslag til endringsforskrift og konsekvensutredning. Vedlagt forslag til forskrift og konsekvensutredning er svar på dette oppdraget. Miljødirektoratet har samarbeidet med, og mottatt innspill fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Enova i forbindelse med konsekvensutredning og forskriftsforslag. Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt spesifikke innspill på juridiske formuleringer i forskriftsforslaget på tema som berører deres fagområder. Enova har allerede innført støtteordninger for omlegging fra oljefyring til fornybar oppvarming. Det vises til Enova for mer informasjon om disse støtteordningene. I ettertid har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast. 12 Miljødirektoratet har i den forbindelse fått et eget oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å vurdere kostnader og utslippsreduksjoner dersom forbudet også skal omfatte 1 Det vises til Innst. 147 S ( ) og Stortingets vedtak 387 fra I dette notatet er spisslast videre brukt som synonym for topplast

2 topplast. Miljødirektoratet vil svare på dette oppdraget på et senere tidspunkt, og en slik vurdering er derfor ikke med i konsekvensutredningen vedlagt. Hovedinnholdet av reguleringen Nytt kapittel 8A i forurensningsforskriften Forskriftsendringen vil regulere bruk av fossil olje og parafin til bygningsoppvarming. Bestemmelsene foreslås tatt inn som et nytt kapittel 8A i forurensningsforskriften, som hjemles i både forurensningsloven og energiloven. Forurensingsforskriften inneholder i dag ikke en tilsvarende regulering av oljefyring i bygg. Men i dagens kapittel 8 er det fastsatt grenseverdier for svovelinnhold i fyringsolje av hensyn til å begrense forurensende utslipp. Kapittel 8 har også et særlig forbud mot forbrenning av tung fyringsolje i Oslo og Drammen. Installering av oljefyr i nybygg og bygg som gjennomgår større rehabiliteringer er regulert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Kapittel 14 i byggteknisk forskrift har et generelt forbud mot å installere oljekjel for fossil brensel til grunnlast. Energikravene i byggteknisk forskrift er under revidering (høringsfrist 18. mai 2015) 3. Det foreslåtte forbudet mot oljefyring i forurensingsforskriften vil omfatte faktisk bruk i eksisterende bygg. Dagens regelverk vil dermed bli styrket med hensyn til regulering av klimagassutslipp fra byggesektoren. Hvilke aktiviteter som reguleres Ut fra omtalen i Stortingets innstilling (Innst. 390 S ( )) legger Miljødirektoratet til grunn at Stortinget ønsker å avgrense forbudet til varmeproduksjon til oppvarmingsformål i bygninger. Vi legger til grunn at både oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann er en naturlig del av bygningsoppvarming. Se forslag til definisjon i 8A-3 bokstav c. Miljødirektoratet legger videre til grunn at oppvarming som skjer i bygninger, men som har andre formål enn menneskers opphold, ikke er omfattet. Slik oppvarming kan for eksempel være oppvarming med formål å drive en industriprosess, oppvarming av driftsbygninger i landbruket, oppvarming av veksthus, og oppvarming knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Forslaget til definisjon i 8A-3 bokstav c omfatter derfor ikke denne typen oppvarming. En slik avgrensing har en viss betydning for hvor store utslippsreduksjoner forbudet vil medføre. Utslippene knyttet til oppvarming med oljefyring i primæringene og bygg- og anleggsvirksomhet utgjorde henholdsvis om lag 2 % og 4 % av utslippene i byggsektoren i Se nærmere omtale om dette i konsekvensutredning kapittel 2. Det er mulig å legge til grunn andre avgrensinger av forbudets virkeområde enn det som er foreslått her. Miljødirektoratet ber om høringsinnspill på andre mulige avgrensinger og fordeler og ulemper knyttet til dette. Fjernvarmeanlegg er allerede underlagt flere andre reguleringer med hensyn til klimagassutslipp. Fjernvarmeanlegg over 20 MW er kvotepliktige og anlegg over 10 MW som forsyner eksterne forbrukere har etter energiloven konsesjonsplikt. I konsesjonene kan det legges inn vilkår om andelen fornybar energi i fjernvarmeproduksjonen. Det anses som lite hensiktsmessig å regulere fjernvarmeanlegg med konsesjon gjennom forbrukerne. I forståelse med KLD og OED foreslår derfor Miljødirektoratet at forbudet ikke inkluderer fjernvarmeanlegg. Det er foreslått en avgrensning i forskriften 8A-2, som unntar bygninger som får dekket sitt oppvarmingsbehov fra (konsesjonspliktige) fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven. For å ivareta hensikten om å redusere klimagassutslipp foreslår Miljødirektoratet at alle fossile brensler som kan brukes i en oljekjel eller parafinkamin omfattes av forbudet. Det vil si både tung og lett fyringsolje, fyringsparafin og andre fossile brensler som er flytende ved standard trykk og temperatur. Fossil gass (f.eks. LPG og naturgass) forutsettes ikke omfattet av Stortingets anmodningsvedtak. Det er foreslått en definisjon av «fossil olje» på bakgrunn av det, se 8A-3 bokstav a. 3 I høringsforslaget til byggteknisk forskrift foreslås det blant annet et generelt forbud mot «varmeinstallasjon for fossilt brensel» med et alternativt forslag som tillater gass som spisslast

3 Skille mellom «boliger» og «øvrige bygg» Forskriftsforslaget legger opp til at all bruk av fossil olje til oppvarming i boliger blir forbudt fra For øvrige bygg legger forskriftsforslaget opp til at fossil olje brukt som spisslast er tillatt i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Vi legger til grunn at Stortinget med «husholdninger» har ment å omfatte alle boliger. Begrepet husholdninger benyttes normalt om personer som bor i samme bolig, og begrepet brukes vanligvis ikke for å avgrense bygningskategorier. I tråd med anbefaling fra KMD foreslår vi derfor at begrepet «boliger» brukes framfor «husholdninger» i forskriften. For å harmonisere med energikravene i byggteknisk forskrift foreslår KMD at fritidsboliger tas med i forståelsen av bolig, men at de minste fritidsboligene unntas helt. I gjeldende byggteknisk forskrift er det åpnet for muligheten til å installere oljekjel for fossil brensel i fritidsboliger opptil 150 m 2 bruksareal. Grensen for generelt unntak fra energikravene i byggteknisk forskrift for fritidsboliger er på 50 m 2 bruksareal. 4 KMD har gitt innspill på at grensen for unntak fra energikravene er hensiktsmessig å legge til grunn ved unntak fra forbud mot oljefyring for fritidsboliger. Miljødirektoratet støtter vurderingen om at fritidsboliger tas med i forståelsen av boliger, og at de minste fritidsboligene unntas. Siden energikravene i byggteknisk forskrift er under revidering anbefaler Miljødirektoratet at de to regelverkene sees i sammenheng og at grensen for tillatt installering og tillatt bruk av oljekjel blir sammenfallende i de to forskriftene. Noen bygninger kan ikke entydig karakteriseres som boliger. For kombinasjonsbygg bør det skilles mellom tilfeller der enhetene har eget eller felles varmeanlegg. Der enheter har eget varmeanlegg bør forbudet rettes mot hver boenhet. Med andre ord vil hver leilighet anses som «bolig», mens bruksenheter til annet formål anses som «øvrige bygg». Dersom kombinasjonsbygg har felles oppvarmingssystem som dekker areal til ulike funksjoner er det derimot ikke hensiktsmessig å rette forbudet mot den enkelte enhet. Her må bygget vurderes som helhet. KMD foreslår at klassifisering som «bolig» eller «øvrige bygg» kan gjøres på bakgrunn av bygningens hovedfunksjon. KMD foreslår å legge til grunn den funksjon som opptar mer enn 50 % av det totale bruksarealet, og at det legges til grunn hvilket formål bygningen er godkjent for, ikke faktisk bruk. Miljødirektoratet har lagt vurderingene fra KMD til grunn ved definisjon av boliger i forskriftsforslaget, se 8A-2 og 8A-3 bokstav d. Hva menes med grunnlast og spisslast Stortingets anmodningsvedtak legger opp til at øvrige bygg kun får et forbud mot bruk av fossil olje til grunnlast. Grunnlast og spisslast er i utgangpunktet ikke entydige begrep, men må bestemmes for hvert enkelt bygg avhengig av flere faktorer. Som en praktisk tilnærming i forskriften er det foreslått en definisjon som innebærer at hoveddelen av bygningens varmebehov må dekkes av annet en fossil olje, og at fossil olje kun kan brukes i perioder hvor det er et reelt behov for spisslast. Slike perioder vil også sammenfalle med perioder med høy belastning i elektrisitetsnettet. Det er i tillegg angitt en maksimumsgrense på 30 % av bygningens varmebehov over året i et normalår for bruk av fossil olje som spisslast. Dette for å gi en tydelig skranke og sikre et bestemmelsen har en effekt, se forslagets 8A-3 bokstav f og g. Bygningens varmebehov i et normalår kan beregnes ved for eksempel å benytte metodikken beskrevet i NS 3031 "Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data". Hvem reguleringen er rettet mot Miljødirektoratet foreslår at ansvaret for å overholde forbudet pålegges både eier og bruker av fyringsanlegget, samt eier av bygningen. Eier og bruker av fyringsanlegget vil i mange tilfeller være synonymt med eier og bruker av bygget. For boliger, hvor all bruk vil bli forbudt, må de berørte tilpasse sitt oppvarmingsanlegg, eller installere nytt oppvarmingsanlegg for at det skal være mulig å overholde forbudet. Dette er et naturlig ansvar for eier av bygget eller eier av fyringsanlegget. For øvrige bygg, hvor oljekjelen fortsatt kan brukes som spisslast, vil det i større grad være opp til brukeren om forbudet overholdes. Det vil derfor være naturlig at også brukeren av fyringsanlegget holdes ansvarlig for at installasjonen ikke blir brukt i strid med forbudet. Men i den grad overholdelse av forbudet forutsetter at det gjøres endringer i byggets oppvarmingsanlegg er dette et naturlig ansvar for eier av bygget eller eier av fyringsanlegget. 4 I forslag til revidering av energikravene i byggteknisk forskrift (høringsfrist 18. mai 2015) er denne grensen foreslått hevet til 70 m 2 bruksareal

4 Behov for unntak av hensyn til forsyningssikkerhet for elkraft Det følger av Stortingets anmodningsvedtak (omtalt over) at forbudet skal utformes med nødvendige unntak slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Fyringsforbudet kan føre til økt forbruk av elektrisitet, som kan få konsekvenser for forsyningssikkerheten. NVE og OED har derfor pekt på behovet for en unntaks- eller overgangsordning innenfor områder hvor et forbud mot bruk av fossil olje utløser behov for å øke nettkapasiteten, men hvor dette ikke lar seg gjøre innen forbudet trer i kraft. Dette omfatter også områder hvor forsyningssikkerheten allerede er sårbar og hvor et forbud kan gjøre forsyningssikkerheten enda mer sårbar. Som ansvarlig myndighet for forsyningssikkerheten i kraftnettet anses det som nærliggende at NVE gis myndighet til å gjøre unntak fra forbudet. Behovet for planlegging av nødvendige investeringer og forutsigbare rammebetingelser for nettselskapene tilsier at unntak avklares så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette er det i forskriftsforslaget 8A-5 foreslått en unntaksbestemmelse som gir NVE myndighet til å vedta at forbudet ikke skal gjelde innenfor et avgrenset geografisk område innenfor en tidsavgrenset periode. Slikt vedtak skal som hovedregel fattes før I særlige tilfeller kan det gis unntak også etter Det er viktig at berørte innenfor de aktuelle områdene blir underrettet, slik at de kan innrette seg i god tid før forbudet trer i kraft. Forvaltningsloven krever at enkeltvedtak og forskrifter skal varsles til parter og andre som blir direkte berørt. NVE vil således ha plikt til å både forhåndsvarsle og kunngjøre de vedtakene som fattes, slik at berørte kan innrette seg i god tid. Meldeplikt for nettselskapene NVE vil være er avhengig av informasjon fra nettselskapene for å vurdere om det bør fattes vedtak om unntak. Nettselskapene er som netteier og ansvarlig for el-forsyningen innenfor sine områder ikke direkte omfattet av et forbud mot oljefyring i bygg. Men forbudet må ses i sammenheng med nettselskapenes leveringsplikt etter energiloven 3-3, som innebærer både en tilknytningsplikt og en plikt til å levere energi til abonnentene (dersom ikke annen leverandør er valgt). Leveringsplikten innebærer at netteier må foreta investeringer for utbedring av nettet for eksisterende kunder. Også energiloven 3-4 (tilknytningsplikt) innebærer en plikt for nettselskapet til å utrede, omsøke og eventuelt investere i nett dersom forbruksøkninger medfører behov for investeringer i nett. Pliktene må videre ses i sammenheng med kravene i leveringskvalitetsforskriften. På bakgrunn av dette er det foreslått at nettselskapene får en særskilt plikt til å melde fra til NVE dersom planlagt utfasing av fossil olje til oppvarming vil gi nettmessige konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten, se forslaget til 8A-6. Nettselskapenes meldeplikt foreslås hjemlet i energiloven Behov for unntak ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet Ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet kan den kapasiteten eksisterende oljefyrer er, utgjøre en reserve. Det kan være flere situasjoner der det i en periode ikke vil være mulig å bruke elektrisitet til oppvarming. Dette kan enten skje direkte ved et utfall i kraftnettet som gir avbrudd i forsyningen til området, eller ved en driftsforstyrrelse som fører til tvangsmessig utkobling av elektrisitetsforbruk. I tilfeller hvor elektrisitet ikke kan benyttes til oppvarming, bør det være tillatt for bygg å benytte fossil olje, også til grunnlast, for å sikre byggets varmebehov så fremt dette er mulig. Det er spesielt ved utfall som fører til behov for å redusere lasten i elnettet, som normal gjøres ved belastningsfrakobling, at det vil være behov for å benytte kapasiteten i eksisterende oljefyrer. Ofte er oppvarmingssystemet avhengig av elektrisitet for å fungere, men hvis elkjeler med oljekjel som reserve kan kobles ut ved en driftsforstyrrelse vil det kunne redusere omfanget av utkoblinger i el-forsyningen. I forskriftsforslaget er det tatt høyde for dette gjennom å presisere at forbudet ikke er til hinder for bruk av fossil olje som grunnlast ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet inntil normal drift er gjenopprettet, se forslag til 8A-7. Bestemmelsen vil i praksis primært få virkning for øvrige bygg som følge av at det for disse er foreslått å tillate bruk av fossil olje til spisslast. Det kan ikke forventes at gjenværende oljekjeler i boliger (som det er foreslått et totalt forbud mot fyring med fossil olje for) kan tas i bruk på kort varsel ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet

5 Behov for unntak ved driftsforstyrrelser i bygget oppvarmingsanlegg I situasjoner hvor det foreligger feil eller skade på byggets oppvarmingsanlegg bør det være tillatt for bygg å benytte fossil olje til grunnlast for å sikre byggets varmebehov så fremt dette er mulig. Det forslås derfor at forbudet ikke er til hinder for å bruke fossil olje til oppvarming, også som grunnlast, inntil normal drift er gjenopprettet, se forslag til 8A-7, tredje ledd. Forutsetningen er at utbedring foretas uten ugrunnet opphold. Denne bestemmelsen vil også i praksis primært få virkning for øvrige bygg. Behov for unntak av andre årsaker Miljødirektoratet har gjennom denne utredningen ikke avdekket andre vesentlige forhold som bør gi grunnlag for unntak fra et forbud mot bruk av fossil olje. Det finnes en rekke alternativer til fossil olje og etter vårt skjønn vil behovet for ytterligere unntak være begrenset. Et vesentlig moment er at forbudet retter seg mot bruken av fossil olje. De som blir berørt av forbudet vil kunne innrette seg etter dette ved å tilpasse sitt oppvarmingsanlegg til andre energiformer eller andre brensler. Se nærmere omtale av dette i vedlagt konsekvensutredning. Miljødirektoratet ber om høringsinnspill på eventuelle behov for unntak utover de som allerede er omtalt her samt en begrunnelse for slike behov. Tilsyn og klage Med unntak av bestemmelsen i 8A-6, er kommunen foreslått som ansvarlig forurensningsmyndighet. Kommunen gis i oppgave å føre tilsyn med at bestemmelsene i kapittelet overholdes, og kan i den forbindelse bruke de hjemler som følger av forurensningsforskriften kapittel 41, herunder fatte vedtak om tvangsmulkt. Miljødirektoratet antar at det blir lite aktuelt å føre omfattende tilsyn med alle bygningseiere rundt om i landets kommuner, men anbefaler i stedet at det gjennomføres lokale stikkprøver etter hvert. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen, jf. 8A-10 første ledd. NVE vil ha ansvaret for å påse at nettselskapene overholder sin meldeplikt etter 8A-6. Miljødirektoratet legger til grunn at NVE kan bruke eksisterende håndhevingshjemler i energiloven med forskrifter, og at det således ikke er aktuelt å delegere myndighet etter forurensningsloven. De enkeltvedtak som NVE fatter med hjemmel i 8A-5, kan påklages til Olje og energidepartementet av parter og andre med rettslig klageinteresse, jf. 8A-10 annet ledd jf. forvaltningsloven 28. Dersom unntaket gis i forskrifts form, er det imidlertid ikke adgang til å klage. Konsekvenser av reguleringen Det vises til konsekvensutredningen vedlagt. I det følgende gis en kort omtale av hovedpunktene i denne. Reduksjon av klimagassutslipp Et forbud mot fyring med fossil olje vil føre til reduserte utslipp av klimagasser. Utslippsreduksjonene som direkte følger av et forbud vil avhenge sterkt av hva man legger til grunn at utslippene vil være uten forbudet og det er vesentlig usikkerhet knyttet til den direkte effekten forbudet vil ha på utslippene. Utslippsreduksjonen som følger av forbudet er estimert til mellom tonn CO 2 og tonn CO 2 i årlig gjennomsnitt over analyseperioden ( ). Framskrivninger er i sin natur usikre, for eksempel vil endringer i energipriser kunne ha stor betydning for hva som velges av oppvarmingsløsninger i framtiden. Uavhengig av hva man legger til grunn at utslippene ville vært uten et forbud, vil et forbud gi en økt sikkerhet for at en lav utslippsbane følges. Det er relativt høy sikkerhet knyttet til estimatene av hvor store utslippene vil være med det foreslåtte forbudet. Utslippene fra fyring med fossil olje i boliger og yrkesbygg 5 er etter et forbud estimert til å være tonn CO 2 i 2020 og tonn CO 2 i Det vil si en reduksjon på om lag 85 % i forhold til 2012 da disse utslippene var på tonn CO 2. 5 I konsekvensutredningen er «yrkesbygg» brukt om gruppen bygg som forutsettes å bli berørt av bestemmelsene for «øvrige bygg» i forskriftsforslaget

6 Endringer i andre utslipp Forskriftsforslaget vil medføre at utslipp fra forbrenning av fossil olje vil gå ned, men også at utslipp fra forbrenning av biobrensler vil gå opp. Beregninger antyder at utslippene av komponenter som gir negative effekter på lokal luftkvalitet vil øke marginalt ved et forbud sammenlignet med framskrivningene. Unntaket er for NO x og SO 2 hvor beregningene viser en reduksjon. Som en følge av raskere utfasing av oljefyr forventer vi også at mange oljetanker enten vil bli gravd opp eller sikret mot utlekking, raskere enn uten et forbud. Dette kan bidra til å hindre lekkasjer i framtiden. Kostnader Samlet kostnad forbundet med forslaget er estimert til omkring 200 mill. kr årlig. Økte investeringskostnader utgjør den desidert største delen av kostnadene og er beregnet til en årlig kostnad på i underkant av 880 mill. kr. Mesteparten av disse kostnadene er investeringer i nye oppvarmingsløsninger hos boligeiere. Kostnadene for fjerning av oljetanker og oljefyr som ikke lenger er i bruk utgjør også en betydelig andel av investeringskostnadene og er estimert til 245 mill. kr årlig. Drifts- og vedlikeholdskostnader (eks. energikostnader) forventes å øke med omkring 180 mill. kr årlig. På plussiden er det estimert at de nye oppvarmingsløsningene samlet vil redusere energikostnadene med omkring 860 mill. kr årlig. Kostnadene vil i hovedsak falle på bygg som omfattes av forbudet og som fremdeles ville ha brukt oljefyr i 2020 uten et forbud. Stat og kommune vil gjennom støtteordningene til Enova og kommunale støtteordninger (Oslo kommunes klima og energifond) dekke deler av disse kostnadene. For leverandører av fossil fyringsolje og parafin kan forbudet medføre et inntektstap. For leverandører som tilbyr alternativer til fyring med fossil olje og parafin vil forbudet kunne gi inntektsøkninger. Forbudet forventes ikke å vri konkurransesituasjonen mellom leverandører som tilbyr alternativer til fossil olje og parafin. Kommunene, Fylkesmannen og NVE vil få noen administrative kostnader i forbindelse med oppfølging av regelverket, dersom man velger å følge vårt forslag om ansvarlig myndighet. Alternativer til fyring med fossil olje og parafin Det eksisterer mange alternativer til bruk av fyringsolje og fyringsparafin på markedet i dag. Hva som faktisk velges ved et forbud mot oljefyring vil være styrt av særlig energipriser, investeringskostnad for ny oppvarmingsløsning og støtteordninger fra Enova og andre. De som har mulighet til knytte seg til fjernvarme vil trolig i stor grad gjøre det. For boliger vil trolig varmepumper, el-kjel og biobrensel (pellets) være de meste aktuelle alternativene i tillegg til fjernvarme. For yrkesbygg viser informasjon fra Enova at de som faser ut oljekjel i stor grad går over til å bruke fliskjel og varmepumper (væske/væske- og luft/væske). Pelletskjel, fjernvarme, el-kjel og LPG kjel vil trolig også bli valgt av mange yrkesbygg. Det er mulig å bygge om en oljekjel slik at den kan benytte bioolje. Dette kan være en enkel løsning for de som ønsker å beholde sin oljefyr. Det påpekes at bioolje til bygningsoppvarming ikke er omfattet av bærekraftskriteriene som per i dag gjelder for bioolje brukt av kvotepliktige virksomheter og for biodrivstoff i transportsektoren. 6 For å fremme produksjon av bærekraftig bioolje, og sikre at bioolje som omsettes i Norge gir en reduksjon i klimagassutslipp, bør det vurderes å innføre ordninger som gjør at bioolje brukt til bygningsoppvarming også blir omfattet av bærekraftskriteriene. Forsyningssikkerhet NVE har gjort vurderinger av hvilken betydning et forbud mot oljefyring vil ha for forsyningssikkerheten. Deres vurderinger tyder på at en rask utfasing av fyringsolje og parafin i alle 6 Det vises til produktforskriften kapittel 3. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av økonomiske støtteordninger eller skal regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, er underlagt krav til at dette er produsert på en bærekraftig måte

7 bygg i Norge kan gi utfordringer for kraftsystemet dersom mange skifter til elektrisitet. Dersom utfasingen spres over tid og flere skifter til andre energivarer enn elektrisitet, som fjernvarme, pellets, ved, gass eller væske/væske varmepumper, kan konsekvensene for kraftsystemet bli mindre. Her spiller Enova en viktig rolle ved å stimulere bygningseierne til å velge andre oppvarmingsløsninger enn direkte elektrisitet. NVEs vurderinger tilsier at konsekvensene for kraftsystemet vil være størst i tettbebygde områder. Et forbud mot fyring med fossil olje og parafin i boligbygg kan ha mindre konsekvenser for forsyningssikkerheten enn et forbud for yrkesbygg. Dette skyldes i hovedsak at samlet installert effekt i boliger er lavere enn samlet installert effekt i yrkesbygg. Konsekvensene for yrkesbygg reduseres noe gitt at forslaget om forbud gjelder grunnlast, ikke spisslast. I tillegg kan konsekvensene for forsyningssikkerheten reduseres ved at visse områder får unntak fra forbudet som omtalt ovenfor. Nedgravde oljetanker Mange av de eldre oljetankene tilknyttet oljefyranlegg utgjør en miljørisiko og kan føre til store skader på eiendommer og lokalmiljøet. I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker skal nedgravde tanker som tas ut av bruk saneres og fjernes. Det er imidlertid ikke alle kommuner som har vedtatt denne forskriften. Når en oljefyr tas ut av bruk, bør det vurderes om dette også skal utløse et krav om å sanere og fjerne eventuelle nedgravde oljetanker, uavhengig av om den aktuelle kommunen har vedtatt kapittel 1 eller ikke. Erfaringene med dagens forskrift tilsier at det er et behov for å gjøre endringer i denne for å sikre at forskriftens formål oppnås. Miljødirektoratet skal, i henhold til tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet (KLD), revidere forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker innen utgangen av Revisjonsarbeidet er imidlertid ennå ikke satt i gang, i påvente av et oppdragsbrev fra departementet. Usikkerhet rundt antall nedgravde oljetanker som finnes, størrelsesfordelingen, bruksområde, materialkvalitet, levetid og liknende tilsier at det bør gjennomføres en nærmere kartlegging av dette. Dette vil være aktuelt å se på i forbindelse med revisjonen av forurensningsforskriften kapittel 1. Vedlegg: - Forslag til endringsforskrift - Konsekvensutredning