Innkomne forslag og uttalelser

Transkript

1 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2012 Sak 8 Innkomne forslag og uttalelser Sentralforvaltningen

2 1) Forslag 1 til LO-kongressen 2013 fra styret Dagens vedtekter for LOs lokalorganisasjoner 6. Styret Styret skal bestå av minst fem medlemmer og varamedlemmer. Antall medlemmer og varamedlemmer bestemmes av årsmøtet under hensyntaken til lokalorganisasjonens arbeidsområde, og bredde i forbundsbakgrunn. Styret skal ikke bestå av mer enn 11 medlemmer. Styret bør velges blant styremedlemmer/varamedlemmer i de tilsluttede fagforeninger/avdelinger, fortrinnsvis blant ledere eller nestledere fra disse organisasjonsleddene. Det skal så langt råd er tas hensyn til en kjønnsmessig og geografisk fordeling. Forslag til tillegg: Komma og ordet etnisk inn etter kjønnsmessig. Begrunnelse: LO i Oslo har innført dette med stort hell. Det går tregt med å inkludere tillitsvalgte med etnisk minoritetsbakgrunn. En vedtektsendring vil være et viktig signal om at vi ønsker at tillitsvalgte skal gjenspeile medlemsmassen. Forslaget vedtas. 2) Forslag 2 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens Faglige rettigheter inkludert retten til å organisere seg, forhandle kollektivt og streikerett, er helt grunnleggende for utviklingen av demokratier. Faglige rettigheter, slik de er definert i ILOs kjernekonvensjoner, må bli en del av det internasjonale handelsregimet slik at brudd vil medføre sanksjoner. Kampen for faglige rettigheter er også en kamp for menneskerettigheter. ILOs arbeidstakerstandarder må innarbeides i internasjonale handelsavtaler og regelverk. LO krever at norske bedrifter som etablerer seg i utlandet respekterer faglige rettigheter og sikrer reell medbestemmelse for de ansattes representanter. Forslaget vedtas. 3) Forslag 3 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens LO skal ta initiativ til at alternativer til EØS avtalen utredes. Forslaget vedtas. 4) Forslag 4 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens LO krever at den norske regjeringen tar til orde for en mer sosial tilnærming til gjeldsproblemene i Europa. Kutt i offentlig sektor gjør vondt verre. Man kan ikke spare seg ut av en jobbkrise. Tvert imot må det stimuleres til jobbskaping. Dette må blant annet finansieres gjennom et mer effektivt og rettferdig skattesystem hvor de rikeste må ta den største del av byrden. Side 2 av 13

3 Forslaget vedtas. 5) Forslag 5 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens LO vil jobbe for internasjonal Robin Hood-skatt som er en liten skatt på handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer, som kan skaffe til veie milliarder til å bekjempe global fattigdom, betale for klimakrisen og hindre velferdskutt. Ideen bak en Robin Hood-skatt er å få finanssektoren til å være med på å betale regningen for finanskrisen og den økte arbeidsløsheten, og bidra til en reell omfordeling. I tillegg kan en slik skatt bidra til økt stabilitet i finansmarkedene og dermed redusere behovet for fremtidige redningsaksjoner. Forslaget vedtas. 6) Forslag 6 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens Norske myndigheter må ta initiativ til en internasjonal konvensjon for å demme opp for den negative innvirkningen skatteparadiser har på nasjonal og internasjonal rettsorden og økonomi. Forslaget vedtas. 7) Forslag 7 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens LO stiller seg solidarisk bak iranske arbeideres kamp for faglige rettigheter og tar på det sterkeste avstand fra at arbeidere blir forfulgt, arrestert og torturert i Iran. Iranske arbeidere mangler grunnleggende rettigheter i arbeidslivet. Det politiske regimet i Iran hindrer arbeiderne i å fagorganisere seg. Aktivister som kjemper for retten til å fagorganisere seg blir straffet. Rettsaker blir ført bak lukkede dører. LO fordømmer undertrykkingen av iranske arbeidere. Forslaget vedtas. 8) Forslag 8 til LO-kongressen 2013 på handlingsplanens LO vil jobbe for at USAs blokade av Cuba oppheves. Blokaden har vært til hinder for økonomisk vekst og en mer demokratisk utvikling av Cuba. Forslaget vedtas. 9) Forslag 9 om fullmakt til å utarbeide forslag, fra styret Styret får fullmakt til å utforme ytterligere forslag til LO-kongressen Side 3 av 13

4 Forslaget vedtas. 10) Forslag 10 fra NTL Brønnøysundregistrene Studieutvalgets rolle må klargjøres. Det er viktig at studielederne brukes til å fange opp tema og andre ønsker om studieaktivitet. Setning en anses ivaretatt i styrets forslag til endring av særvedtektene. Setning to tas med som innspill til styrets behandling av utvalgsstrukturen i kommende periode. Side 4 av 13

5 Forslag U-1: Uttalelse om pensjon NTL Sentralforvaltningen slutter opp om dagens ordning for offentlig tjenestepensjon, som sikrer pensjonsutbetaling på minst 66 % av brutto sluttlønn, ved fylte 65 år og etter 30 års opptjening. Vi skal jobbe for alles rett til AFP. Vern om sluttlønnsprinsippet Bruttoordningen beregner pensjon ut fra sluttlønn, ikke ut fra alle år, slik som i den nye folketrygden. Bruttoordningen er tilpasset yrkesmønsteret i offentlig sektor. Mange har lang utdanning og begynner yrkesløpet senere enn i privat sektor. Opptjeningstida blir derfor kortere. Vi er glade for at vi har beholdt en trygg, solidarisk og forutsigbar pensjonsordning. Forskjellige tolkninger av mellomoppgjøret i 2009 I avtalen mellom partene ble det slått fast at brutto tjenestepensjon og AFP skal videreføres. Regjeringen har gjennomført tilpasningene av offentlig tjenestepensjon mot ny folketrygd til dels på tvers av forhandlingsresultatet. Dette har blant annet resultert i at en ikke tjener opp mer tjenestepensjon ved å stå i arbeid etter fylte 67 år. Å forsvare en feil er å feile igjen Regjeringens tolkning av hvordan levealdersjusteringen skal praktiseres, undergraver forhandlingsresultatet fra NTL Sentralforvaltningen finner dette uakseptabelt. Dersom dette er et ledd i å presse fram reforhandlinger før den avtalte gjennomgangen av pensjonsreformen i 2017, er svaret vårt «nei». Den ulempen som er påført offentlig ansatte som velger å jobbe etter fylte 67 år, er det regjeringen som har påført dem, og regjeringen selv har kompetanse til å endre sin tolkning. Levealdersjustering er innført både i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Levealdersjusteringen medfører at dersom ett årskull i snitt lever ett år lengre, må en enten jobbe 8 måneder lengre for å opprettholde samme pensjon eller fordele pensjonen på ytterligere ett år. Det betyr å ha dårligere råd i en lengre periode. NTL Sentralforvaltningen imøteser en evaluering i 2017, men mener det er grunn til å være på vakt dersom vi får en borgerlig regjering etter Stortingsvalget i Da er det sannsynlig at vi kan vente ytterligere svekkelser av pensjonsordningene. Fleksibel ordning og god tidligpensjonsavtale Forestillingen om at offentlig pensjon ikke er fleksibel og at en ikke kan kombinere arbeid og pensjon er gal. Partene i offentlig sektor har fått på plass en fleksibel AFPordning hvor man kan arbeide og ta ut delpensjon fra 62 år hvis en ønsker det. Dette er en god løsning for de som ønsker å trappe ned delvis. AFP ble opprettet for å gi mulighet for en verdig avgang for ansatte som ikke orket å arbeide til aldersgrensen. Vi er stolte av forhandlingsresultatet som viderefører dette prinsippet. Den offentlige AFP-ordningen stiller ikke de samme strenge kravene til ansiennitet og opptjening som de som ble innført i AFP-ordningen i privat sektor. AFP i offentlig sektor kommer derfor også lavtlønte og deltidsarbeidende til gode. Vi ser at arbeidslivet for mange oppleves som hardt og strevsomt, også i Har en ansatt i det offentlige ikke tjent opp nok når vedkommende skal gå av helt eller delvis med AFP, fyller folketrygden på med særtillegg opp til minstepensjonsnivået slik at Side 5 av 13

6 vedkommende har pensjon å leve av. De som ikke har nok opptjening eller ansiennitet i AFP i privat sektor får ikke ta ut AFP, og vil da ikke ha råd til å slutte i lønnet arbeid. NTL Sentralforvaltningen vil forsvare den norske modellen, i solidaritet med dem som har lave inntekter, og som trenger en mulighet for retrett fra arbeidslivet uten å måtte gå veien om uføretrygd. Lik pensjon, like muligheter? Dagens AFP i privat sektor fører til at mange, særlig kvinner som har hatt lav inntekt og/eller jobbet mye deltid, ikke kan gå av med AFP. De første tallene fra SSB og NAV viser at det er stor overvekt av menn blant dem som går av med tidligpensjon eller som tar ut Folketrygd mens de fortsetter i jobb. Forklaringen på dette er at en må ha tjent opp en ganske høy pensjon i folketrygden for å kunne ta ut tidlig alderspensjon. Det er det i størst grad menn som har. Muligheten for uttak av tidligpensjon er derfor et gode først og fremst for menn. Dermed virker ordningen kjønnsdiskriminerende. Pensjon på børs NTL Sentralforvaltningen er opptatt av å sikre pensjonsinnbetalingene mot finansspekulasjon. Forvaltning av pensjonskasser må ligge til partene i arbeidslivet. Vi ser i dag at det presses på også i offentlig sektor for å gjøre pensjonssparing til spekulasjonsobjekt. Ingen private forsikringsselskaper skal tjene på folks tjenestepensjon. Pensjon skal heller ikke være gjenstand for spekulasjon i aksjefond, på børs eller være et moment i anbudsutsettelse i offentlig sektor. Denne trenden vil neppe bli svakere dersom det skulle komme til regjeringsskifte etter valget i Hvem betaler regningen? Levealder varierer avhengig av yrke, inntekt og utdanning. I praksis betyr det at de med de tyngste jobbene, lavest inntekt og lavest utdanning betaler med livsvarige kutt i pensjonen fordi de med lette yrker, høy utdanning og høy inntekt lever lengre. Dette er usosialt og urettferdig. Levealdersjustering er uforenlig med fagbevegelsens verdier og må derfor avvikles. Uttalelsen vedtas og oversendes NTL Sentralforvaltningens avdelinger, NTL, LO stat, LO, regjeringen, LO i Oslo, For velferdsstaten, NTL Magasinet, LO-aktuelt og FriFagbevegelse. Styret får fullmakt til å vurdere mottakere utover disse. Side 6 av 13

7 Forslag U-2: Uttalelse om forvaltningspolitikk NTL Sentralforvaltningen mener at det norske samfunnet trenger en sterk offentlig sektor og NTL Sentralforvaltningen vil at viktige samfunnsoppgaver skal løses i offentlig regi. Offentlige midler skal brukes på innbyggerne og skal ikke bli til fortjeneste i private virksomheter. Offentlig sektor må styres i tråd med de folkevalgtes vedtak og på en slik måte at arbeidstakerne får reell medbestemmelse over egen arbeidssituasjon. Forvaltningen skal gjennomføre de politiske myndigheters beslutninger og samarbeidet mellom partene må utvikles slik at dette kan bidra til brukervennlig tjenesteyting med et godt arbeidsmiljø, god og ansvarlig ledelse, bedre resultatoppnåelse og et godt forhold til innbyggerne. Faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Markedsstyring NTL Sentralforvaltningen mener at en ensidig og ukritisk tro på markedskreftene og markedsstyring fører til løsninger som ikke er til beste for fellesskapet og som skaper uønskede forskjeller mellom folk. NTL Sentralforvaltningen mener at offentlig sektor alt for lenge har vært preget av nyliberalistiske og markedsorienterte styringsmodeller med utspring i New Public Management (NPM). I mange virksomheter innføres styringsprinsipper og modeller fra privat sektor uten at det tas nødvendige hensyn til at offentlig sektor er underlagt andre lover og regler som skal sikre offentlig innsyn, forutsigbarhet, rettssikkerhet, likebehandling og kontroll. Det er viktig at styringsmåtene for offentlig sektor ikke bidrar til å redusere de folkevalgtes prioriteringsmulighet, og at de ikke svekker de ansattes rettigheter. Medbestemmelse NTL Sentralforvaltningen mener at deltakelse, ansvar og medbestemmelse fra brukere og arbeidstakere og den norske arbeidslivsmodellen med partssamarbeid, demokrati og medbestemmelse er en umistelig verdi. Det dreier seg grunnleggende sett om forsvar av folkestyret og den norske velferdsstaten. Trepartssamarbeidet har vært sterkt medvirkende til at de nordiske landene topper FNs levekårs- og levestandardundersøkelser. Norge scorer også høyt på effektivitet i arbeidslivet, noe som bl.a. tilskrives arbeidstakernes omstillingsvilje og omstillingsevne. Dette er resultat av et relativt godt oppsigelsesvern og trygghet for arbeid og inntekt. Dette er ikke minst takket være fagbevegelsens innsats. Det er viktig at regjeringen ved Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren er tydelig på at partenes felles intensjoner i Hovedavtalen i staten skal følges. Tilsattes medvirkning og organisasjonenes medbestemmelse er viktige grunnprinsipper i Hovedavtalen. Og Hovedavtalen er et grunnleggende ledd i demokratisering av arbeidslivet i statlig sektor. Det er i alles interesse at offentlig sektor videreutvikles og at partene i fellesskap søker å finne bedre løsninger på utfordringer det offentlige står overfor. Men det er viktig at de ansatte gis mulighet til å delta aktivt i slike prosesser og at de sikres reell medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte. Dagens hovedavtale i staten tar ikke høyde for at presset på å sette oppgaver ut av virksomhetene, outsourcing, stadig øker. Presset skyldes flere faktorer, bl.a. ny teknologi og nye ledelsesformer som gjør sitt inntog i forvaltningen. NTL Sentralforvaltningen mener det ikke er riktig at ledelsen fritt kan avgjøre om en oppgave skal outsources. Vi mener det må Side 7 av 13

8 inn en bestemmelse i Hovedavtalen som gir organisasjonene forhandlingsrett på alle forslag om outsourcing av oppgaver fra virksomhetene. EU/EØS NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor slår fast at Norge på de 20 årene som har gått siden Norge undertegnet EØS-avtalen har «..blitt stadig tettere vevet sammen med EU. Samarbeidet er utvidet til stadig nye områder, og avtalene påvirker i dag på vesentlige måter norsk rett og politikk og hverdagen for den enkelte borger og bedrift», og at «..avtalene med EU påvirker også maktforholdene internt i Norge..». NTL Sentralforvaltningen ser det som et demokratisk problem at EØS-avtalen i praksis har bundet oss til å overta politikk og regler som vedtas i EU, når det samtidig ikke er politisk vilje til å bruke reservasjonsretten. Vi kan ikke godta at norsk arbeidslivslovgivning og tariffpolitikk skal dikteres fra Brussel eller at norske tariffkonflikter skal avgjøres av EFTA- og EU-domstolen. NTL Sentralforvaltningen krever: At lov- og avtaleverket følges på alle nivåene i forvaltningen slik at medbestemmelsen ivaretas og at partenes felles intensjoner i Hovedavtalen i staten etterleves. At fornying i offentlig forvaltning skjer innenfor rammene av avtaleverket og med henblikk på offentlig sektors egenart. At regjeringen klart og tydelig tar avstand fra styringssystemer som bidrar til markedstenkning i offentlig sektor og til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Regjeringen må forplikte seg til å reversere denne utviklingen. Uttalelsen vedtas og oversendes NTL Sentralforvaltningens avdelinger, NTL, LO stat, LO, regjeringen, Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, LO i Oslo, For velferdsstaten, NTL Magasinet, LO-aktuelt og FriFagbevegelse. Styret får fullmakt til å vurdere mottakere utover disse. Side 8 av 13

9 Forslag U-3: Klimaendringene stiller store krav til omstilling av samfunnet. Forbruks- og produksjonsmønstrene må legges om av hensyn til miljø- og klimautfordringene vi står overfor. Dette stiller krav til at Norge må være en pådriver både nasjonalt og internasjonalt. Vi må gjennomføre utslippsreduksjoner og andre miljøtiltak innenlands, og bidra til å finansiere miljø- og klimatiltak i fattige land. NTL Sentralforvaltningens slutter opp om klimaforliket, men mener at det på enkelte områder er nødvendig å gå lenger. Det er et mål å utvikle et næringsliv som skaper arbeidsplasser og verdier ved å bidra til å løse klimautfordringene. Norsk næringsliv og arbeidsliv har alle muligheter til å ligge i forkant av utviklingen mot et lavutslippssamfunn om det legges til rette for det. Norge må benytte seg av mulighetene vi nå har til å bli en ledende miljønasjon innen utvikling av fornybar energi og ny miljøteknologi. 1. Det er et mål at Norge er karbonnøytralt innen Det må formuleres en handlingsregel for karbonmålsettingen, og det må gjøres nødvendige tilpasninger av den kortsiktige politikken slik at de langsiktige målene nås. Politikkutformingen må understøttes av nødvendig lovgivning og forskrifter. Vi støtter forslaget om en egen klimalov. Den norske klimapolitikken blir også påvirket av EU-regelverk på området, blant annet EUs fornybarhetsdirektiv. 2. Statlig finansiering må sikre utbygging og vedlikehold av infrastruktur slik at minst 80 % av landets økte persontransportbehov dekkes med kollektivtrafikk. Det er særlig viktig at det investeres mye nok og fort nok der klimagevinsten er størst, det vil si i de største byene og deres omegnsområder samt på intercitystrekninger. Finansieringen må også benyttes til å holde billettprisene nede. Miljøvennlig og energieffektiv transport prioriteres både for personer og gods, dette medfører bl.a. overføring av transport fra vei til sjø og bane. Det må bygges høyhastighetsbane både innen Norge, og for eksempel mellom Oslo og København via Göteborg. Jernbanestrekninger som fortsatt er basert på dieseldrift må elektrifiseres. I tillegg må det også arbeides for at mest mulig av bilparken legges om slik at de kan nytte fornybare energikilder og skipsfarten til mer miljøvennlig drivstoff. 3. Det er et mål at størst mulig del av landets nye bygningsmasse både bolighus, offentlige bygg og næringsbygg skal være "plusshus", dvs. hus som over brukstida lager mer energi enn de bruker. Dette oppnås ved å redusere varmetapet, optimalisere intern energibruk og utnytte tilgjengelige fornybare energikilder, som for eksempel sol- og grunnvarme. Eksisterende bygningsmasse må oppgraderes til en høy energistandard, med betydelig forbedring i energieffektiviteten. 4. Norsk næringsliv og arbeidsliv har alle muligheter til å ligge i forkant i utviklingen mot et lavutslippssamfunn om det satses på det. Norge må disponere sine ressurser slik at vi griper mulighetene til å innta og forsvare Side 9 av 13

10 ledende posisjoner innen utvikling av fornybar energi, CO2-håndtering og miljøteknologi. I tillegg til utvikling av ny klimavennlig virksomhet er det nødvendig å omstille eksisterende næringsliv. Dette gir også muligheter, ved at omstillingene kan bidra til innovasjon som gir bedret effektivitet og lønnsomhet. Det er et stort potensial for utslippsreduksjoner i olje- og gassnæringen og i annen landbasert industri, samtidig som CO2-kostnadene for oljeindustrien har gått ned. Det bør opprettes et klimafond etter modell fra det eksisterende NOxfondet for næringslivet for å utløse utslippsreduksjonene. Omstillingen for tiden etter olje- og gassalderen i Norge må starte nå. Strenge miljøkrav og en offensiv politikk for omlegging av petroleumsnæringa vil gi norsk leverandørindustri et fortrinn internasjonalt. 5. Potensialet for norsk produksjon av fornybar energi er stort. Det må legges opp en strategi for at utbygging av fornybar energi skal komme til erstatning for fossil energi. Det store totalpotensialet av fornybar energi gjør at det er rom for en omfattende utbygging uten at det går på tvers av verne- og miljøhensyn. Norge kan med andre ord få tilgang til mer energi uten gasskraftutbygging eller revurdering av vernede vassdrag. Det bør legges sterke landskapsverns- og miljøføringer både på lokaliseringen av landbaserte og offshore vindparker, og på utviklingen av norsk bioenergi. 6. Kraftnettet må bygges ut slik at manglende nettkapasitet ikke gir lange utsettelser for ny fornybar energi. 7. På kort sikt brukes utbygging av vindkraft til å bedre Norges forsyningssituasjon: Vindkraft kommer inn hele året og vil dermed kunne stabilisere variasjonene i strømprisen. Offshore vindkraft kan etter hvert få en viktig rolle i norsk økonomi og sysselsetting. Spesielt bør det satses sterkt på å utnytte så stor del av Nord- Norges potensial for denne energikilden som praktisk og miljømessig mulig. En kombinasjon av miljømessig forsvarlige vannmagasiner med pumpekapasitet og lokal industri kan ta av for kraftoverskudd som vil oppstå og danne grunnlag for langsiktige, bærekraftige industrietableringer. For å påskynde utbyggingen av offshore vindkraft, må norske forsknings- og utviklingsmiljøer mobiliseres på så bred front som mulig, og aktørene må sikres langsiktig finansiering. 8. Det bør gjøres en storstilt modernisering og miljøtilpasning av norske vannkraftanlegg. Målet er at de skal spille en nøkkelrolle i reguleringen av europeisk fornybar kraftproduksjon, med økt genereringskapasitet og i den grad det er miljømessig forsvarlig pumpekapasitet. Det trengs i første omgang bare mindre oppgraderinger av magasinkapasiteten, og verneplanen for vassdrag står fast. Ny vannkraft fra oppgradert produksjon bør i størst mulig grad tilpasses behovet for regulering av norsk vindkraft, og samordningen av disse energikildene er en miljømessig svært viktig samfunnsoppgave. 9. En betydelig andel av overskuddet fra petroleumsvirksomheten bør investeres i forskning og utvikling innen ikke-etablerte teknologiske løsninger som kan bidra i Side 10 av 13

11 klimapolitikken. Eksempler på dette kan være neste generasjons biodrivstoff, bølgekraft, saltkraft, tidevannskraft og CO2-håndtering. Samtidig bør utvinningstakten justeres slik at petroleumsressursene kan vare i minst 200 år. Norges posisjon innen solceller må sikres gjennom utviklingsprogrammer og strategiske investeringer. Tilstrekkelig grad av nasjonalt eierskap er strategisk viktig for et lite land som Norge. 10. Offentlige virksomheter har ansvar for å gjennomføre omstillinger med sikte på lavere utslipp av klimagasser. Viktige tiltak er lavere energiforbruk, reduksjon av reiser generelt og flyreiser spesielt og tilrettelegging for at de tilsatte bruker kollektivtrafikk, sykkel eller beina til og fra jobb. Staten må som eier stille strenge krav til statlige eiendomsselskaper, blant annet Statsbygg SF og Entra eiendom, om å velge klima- og miljøvennlige løsninger. Uttalelsen vedtas og oversendes NTL Sentralforvaltningens avdelinger, NTL, LO stat, LO, regjeringen, LO i Oslo, For velferdsstaten, NTL Magasinet, LO-aktuelt og FriFagbevegelse. Styret får fullmakt til å vurdere mottakere utover disse. Side 11 av 13

12 Forslag U-4: uttalelse om arbeidslivskunnskap inn i grunnskolen Arbeidslivets organisering hviler på den nordiske modellen hvor bedriftsdemokratiet er et viktig element. Modellen forutsetter en sterk organisering med aktive og skolerte tillitsvalgte, og hvor også de ansatte er godt kjent med sine rettigheter og plikter. Et godt og trygt arbeidsmiljø er viktig for alle arbeidstakere, og er en forutsetning for en sunn økonomi og et næringsliv som er framtidsretta. For å oppnå dette mener NTL Sentralforvaltningen at det er behov for systematisk opplæring i rettigheter og plikter i arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Vi mener det vil være et viktig signal at dette tas inn som pensum i grunnskolen og sikres nødvendig plass på timeplanen. Dette vil sikre at både framtidige arbeidstakere og framtidige ledere får samme kunnskap. En forutsetning for å få til dette vil være et tett samarbeid mellom fagbevegelsen og skolene. Uttalelsen vedtas og oversendes NTL Sentralforvaltningens avdelinger, NTL, LO stat, LO, regjeringen, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, LO-aktuelt, NTL Magasinet og FriFagbevegelse, Klassekampen, Dagsavisen og Aftenposten. Styret får fullmakt til å vurdere mottakere utover disse. Side 12 av 13

13 Forslag U-5: uttalelse om alderspensjon for uføretrygdede LO-kongressen 2009 stilte tre krav til fremtidens uføretrygd: At uføre alderspensjonister skal skjermes fra levealdersjustering, at de uføre skal beholde dagens behovsprøvde barnetillegg, og at uførepensjonistene fortsatt skal skattlegges som pensjonister. Av disse tre er bare ett av kravene innfridd; det behovsprøvde barnetillegget videreføres. NTL Sentralforvaltningen står på LO-kongressens krav og protesterer på regjeringens innstramminger av uføreordningen i Folketrygden. Vi mener at uføre skal ha opptjening av alderspensjon fram til fylte 67 år, ikke til 62 år som i dag, at uføre skattes som tidligere og at uføres alderspensjon ikke skal levealdersjusteres. De som har blitt uføre er ikke i stand til å arbeide for å kompensere for levealdersjusteringen og blir dermed hardt og urettferdig rammet av levealdersjusteringen. Det er uklart hvilke ringvirkninger en eventuell ny uføretrygd i folketrygden får for uførepensjon i offentlig sektor. Folketrygden og offentlig sektor er tett knyttet sammen. Endringer i Folketrygden gjør at offentlig tjenestepensjon må tilpasses. Spørsmålet er hvordan og hvem som bestemmer tilpasningene. Det hevdes fra mange hold at uførepensjonene må levealdersjusteres, for å unngå at alderspensjonen til en som har mottatt uføretrygd blir høyere enn for en som har hatt arbeidsinntekt, forutsatt lik inntekt. Dette er uproblematisk, fordi eksempler med lik inntekt er fiktive. Arbeidsinntekt vil alltid være høyere enn uføretrygd. Konklusjonen er klar: Det vil aldri lønne seg å være ufør. Uttalelsen vedtas og oversendes NTL Sentralforvaltningens avdelinger, NTL, LO stat, LO, regjeringen, For velferdsstaten, NTL Magasinet, LO aktuelt og FriFagbevegelse. Styret får fullmakt til å vurdere mottakere utover disse. Side 13 av 13