Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder www.meraker.kommune.no"

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder Årsberetning for 2014

2 Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: 2 Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 19 Sektor helse, pleie og omsorg s. 30 Sektor kommunal utvikling s. 36 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En for stor andel av kommunens frie inntekter går til å dekke finanskostnader. Lavere konsesjonskraftinntekter. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2014 lå det reelle driftsnivået ca. 17 mill. kr lavere enn i Bemanningen har blitt redusert med reelt ca. 17 årsverk i samme periode. Bakgrunnen for den forverrede økonomien er først og fremst inntektsnedgang som en følge stor reduksjon i antall barn i grunnskolealder og eldre i aldersgruppa år. Videre har det vært en meget stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har vært og vil fortsatt være en krevende prosess å tilpasse seg det nye lavere inntektsnivået. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2014 klarte vi dessverre ikke det og kommuneøkonomien svekket seg noe. Vi fikk riktignok ikke noe regnskapsmessig driftsunderskudd som må inndekkes, men det reelle driftsunderskuddet hensyntatt strykninger var likevel på nesten 2 mill. kr. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord- Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. For å unngå at konsekvensene av stor inntektsnedgang blir for store for tjenestetilbudet fattet kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2015 i desember 2014 vedtak om å utrede og innføre eiendomsskatt fra 2016 for alle faste eiendommer i hele kommunen. Det gode og svært viktige samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. For tiden utredes samarbeid om samfunnsmedisinsk enhet, driftssenter for elektroniske meldinger og samarbeid innenfor plan, miljø og landbruk. Samarbeidene i Værnesregionen er av vesentlig betydning og sikrer kontinuerlig tilgang til kompetente fagfolk. Det gjør at vi kan gi et godt tjenestetilbud også på de mindre fagområdene. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 27. mars 2015 Henrik Vinje (sign.) rådmann 3

4 Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i balanse Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2014 et underskudd på kr ,-. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,0 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,6 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,1 mill. kr. i netto merkostnad samt at summen av skatter-, rammetilskudd og konsesjonskraftinntekter ble 0,4 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer lavere finanskostnader enn budsjettert med 2,0 mill. kr. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2014 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd 0 0 Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Rente-/avskr.kostnader selvkostområdene Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader Underskudd kraftlinje Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 171 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Diverse fin. trans Resultat 0 0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,3 36,4 Skatt på innt. og formue ,9 16,9 Eiendomsskatt ,0 4,9 Konsesjonskraftinntekter ,6 3,2 Sum frie inntekter ,7 61,4 Brukerbetalinger ,3 4,1 Andre salgs- og leieinnt ,4 9,9 Overf. m/krav til motyt ,0 11,7 Andre statlige overf ,8 5,3 Andre overføringer ,2 3,7 And. dir. og indir. skatter ,9 3,9 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2013 til 2014 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,65 %) til ca 136,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2014 utgjorde 20,5 mill. kr. eller 8,3 % av driftsinntektene. Det er en økning på 0,3 mill. kr eller 1,3 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,2 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,9 49,3 Sosiale utgifter ,3 11,9 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,6 18,3 Kj. tj. som erst. kom. tj ,6 10,5 Overføringer ,9 5,9 Avskrivninger ,2 5,7 Fordelte utgifter ,5-1,5 Sum driftsutgifter ,0 100,0 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2014 gikk 152,8 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 4,8 mill. kr eller 3,27 % fra Lønn uten sosiale kostnader er økt med 3,3 mill. kr. eller 2,78 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,5 mill. kr (5,3 %) til 30,3 mill. kr. i Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Finansiering av investeringene 70,0 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0, Lån Tilsk/ref. EK Udekket Utgifter fordelt etter sektor I år 2014 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,3 mill. kr. Det er ca 0,1 mill. kr mindre enn i Av disse 31,3 mill. kr. er knappe 6,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved asfaltering på kommunale veier, rehabilitering av kommunale utleieleiligheter og formålsbygg, utbytting av transportmidler, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og fullføring av nærmiljøanlegg. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,6 mill. kr eller 64,7 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 18,2 mill. kr eller 7,6 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Investeringene er finansiert med 65,3 % eksterne lån (20,4 mill. kr). Låneandelen i 2013 var på 66,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 12,1 % (3,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,2 % (5,4 mill. kr). For 2014 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,71. I regnskapet for 2014 ble det gjennomført inndekking av resterende andel av udekket underskudd fra 2012 med kr ,27. Den ufinansierte delen av investeringene for 2014 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5

6 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2014 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Langsiktig lånegjeld pr Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 161,0 mill. kr (blå strek), økende til omkring 190,5 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 97,0 % 100,2 % 111,2 % 118,8 % Netto lånegjeld (dr.b.) 65,4 % 71,6 % 80,0 % 87,9 % Disp. fond 3,5 % 3,9 % 4,6 % 5,4 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 3,2 prosentpoeng til 97,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,2 prosentpoeng fra 2013 til Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Fond pr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 298,1 mill. kr (rød strek) inkl. 55,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 11,4 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 343 mill. kr ved utgangen av 2018, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og utvidelse av flerbruksløypa. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 137 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 24,1 mill. kr. Dette er en nedgang på 3,5 mill. kr. i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,5 % av driftsinntektene eller 8,6 mill. kr. 6

7 Integreringstilskuddet utgjorde netto 9,4 mill. kr. i Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,91 %, mens effektiv rente for året ble 3,02 %. Renteutgiftene ble redusert med 0,4 mill. kr til 8,87 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå samt noe lavere rentenivå. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut løpet av 2013 og Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,31 % og andelen innlån til flytende rente 39,69 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 21 mnd. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er en reduksjon fra 2013 med 0,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes en betydelig lavere referanserente (NIBOR) i 2014, men ble noe avdempet av litt høyere beholdning i bank. Beholdningen er ved utløpet av 2014 nesten 12 mill. kr. høyere enn ved utløpet av Gjeldsavdragene i 2014 er redusert med 0,4 mill. kr. fra 2013 og er 10,6 mill. kr. Budsjettet for 2015 viser at det vil øke til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,7 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 19,4 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 11,2 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,3 mill. kr. i

8 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 5,1 % 5,5 % 6,0 % 8,9 % Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg, ny veiløsning på Egga og utvidelse av flerbruksløypa. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 0,3 % -0,5 % -1,1 % 1,4 % Brutto driftsres. 7,3 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % Renter- og avdrag 7,0 % 7,4 % 7,7 % 6,6 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -95,9 % -106,6 % -117,0 % -83,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 744 kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 0,3 %, en bedring på 0,8 %-poeng fra Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 7,3 % som er en forbedring fra 2013 (0,3 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2014 var andelen 7,0 % som er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,1 % av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2013 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 8,3 mill. kr til rundt 13,2 mill.kr. I 2014 er den ytterligere redusert med 0,7 mill. kr. til 12,5 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 4,5 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. 8

9 Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 0,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,3 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr ,-. Kommunen frigjorde minimalt med driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,0 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2013 er netto økning på 0,3 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2014 var folketallet pr Vi var da 2539 personer var vi 2546, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. Den økonomiske utviklingen så langt i 2015 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2015 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Budsjettet for 2015 inneholder nye reelle reduksjoner fra og med De reduserte rammene kommer først og fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregistrerte elevtallet ved Meråker skole fortsetter å synke også i Kommunens driftsbudsjett for 2015 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2015, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2014 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til pr Tallet pr var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr var Pr var vi 2553 innbyggere, en økning på 43. Ved siste årsskifte var vi innbyggere, opp med 5 personer fra forrige årsskifte. På tross av økning i folketall de fire siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av 2013 og 2014 og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. 9

10 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 76,13 % 75,12 % 86,67 % 85,25 % 78,37 % 78,06 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 10,4 % 12,0 % 13,3 % 12,5 % 50-99,99% 50,9 % 47,9 % 15,0 % 17,9 % 100 % 38,7 % 40,1 % 71,7 % 69,6 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2014 var i alt 282 personer tilsatt i 221 årsverk. Til sammen har 591 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. I 2014 økte antallet årsverk ned med 4 årsverk. Det er i samsvar med de endringer som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for Økningen finner vi i sektor for helse, pleie og omsorg, avdeling sykehjemmet, hvor grunnbemanningen er økt. Dette finansieres ved redusert vikarinnleie. I tillegg vil denne økningen medføre at flere av de ansatte som jobber deltid vil ha mulighet for å få utvidet stilling. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,34 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2014 ble den på 3,34 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 153 mill. kr i 2014 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør over 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. 10

11 Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en nedgang siste år. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorg 4,9 % 2,9 % 3,8 % 3,2 % 3,4 % Barnehager 6,7 % 6,7 % 7,4 % 7,4 % 7,1 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører Varaordfører Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg Administrasjonsutv Kontrollutvalget I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. Det er heis på rådhuset og helsetunet. skolen og Egga barnehage. Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. 11

12 Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 124,0 119,3 0,3 % 0,3 % 20,2 18,3 0,2 % 0,1 % 144,2 137,6 0,3 % 0,3 % Egenm d 507,2 529,8 1,3 % 1,3 % 65,5 90,3 0,5 % 0,7 % 572,7 620,1 1,1 % 1,2 % Sykem d 867,9 874,1 2,1 % 2,2 % 80,6 107,8 0,6 % 0,8 % 948,5 981,9 1,8 % 1,9 % Sykem. > 17 d 1905,7 1819,7 4,7 % 4,7 % 226,0 242,4 1,8 % 1,9 % 2131,7 2062,1 4,0 % 4,0 % Sum fravær 3280,8 3223,6 8,1 % 8,2 % 372,1 440,5 2,9 % 3,4 % 3652,9 3664,1 6,9 % 7,1 % ,8 4,6 6,7 Totalt fravær % 7,3 7,1 7,1 7,4 7,1 6, Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 2,0 % 10,2 % 0,4 % 0,7 % 1,2 % 5,9 % SSOK 6,9 % 9,1 % 2,1 % 3,2 % 5,7 % 7,7 % SHPO 9,3 % 7,3 % 2,7 % 8,9 % 8,7 % 7,4 % SKU 7,9 % 9,1 % 4,5 % 2,0 % 5,9 % 4,3 % Sum fravær 8,1 % 8,2 % 2,9 % 3,4 % 6,9 % 7,1 % Det totale sykefraværet var i 2014 på dager som utgjør 6,9 %. Det er reduksjon på 0,2 %-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,8 % de siste ni årene. I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0 %. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2014 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 5,0 mill. kr, tilsvarende 8-9 årsverk. Langtidsfraværet ble på dager som utgjør 4,0 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. Av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad nesten ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 41 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke vært i helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse tjenestene har blitt redusert med 2,6 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 8,7 % i Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 5,7 %, sektor kommunal utvikling 5,9 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 1,2 %. 12

13 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Bård Langsåvold (AP) Henrik Vinje Ant. årsverk 2014: 7,4 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 15,9 17,3-1,4-8,1 Inntekter -2,1-1,9-0,2 10,5 Netto utgifter 13,8 15,4-1,6-10,4 Netto utgifter viser et forbruk på 13,8 mill. kr i Det er et netto mindre forbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene, størst avvik er det med 0,4 mill. kr. lavere fellesutgifter, 0,2 mill. kr lavere utgifter til IKT og 0,6 mill. kr. i lavere utgifter vedr. lærlingeordningen. Kommunestyrets sammensetning Ant. 4 repr. 2 0 Parti DNA MTB SP Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) har vært sammenhengende ordfører siden Varaordfører etter siste valg er Bjørn Aasvold (SP). Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan V FRP SV H opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. 13

14 Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid har vært sett i sammenheng med omstillingsarbeidet som har vært ivaretatt av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT hadde ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og ble finansiert av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat har bestått av MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som har ansvar for 1. linjetjeneste for Innovasjon Norge og arbeid med entreprenørskap i kommunen. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2014 ble det bevilget ca. 2,3 mill. kr. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Merut har gjennom Smeltedigelen bistått etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til , men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare ut Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå ferdig med sitt siste år. Sluttføring av omstillingsprogrammet ble forlenget og gjennomført innen Finansiering av dette arbeidet skjedde også ved bruk av omstillingsmidlene. Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune har vært å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En har satset på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal ha styrket næringsgrunnlaget i kommunen, ved at lønnsomme arbeidsplasser har blitt etablert. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen var at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal ha skapt ca. 150 nye arbeidsplasser innen For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. I forhold til målsettingen for omstillingsarbeidet har Meråker kommet et godt stykke på veg. På bakgrunn av rapportering fra bedriftene kan det rapporteres om at omstillingsprogrammet hittil har bidratt med 170 nye eller sikrede arbeidsplasser. Etter at Elkem i 2006 la ned sin virksomhet i Kopperå har andre deler av næringslivet vokst, spesielt innen helse og rehabilitering, men også her står utfordringene i kø i form av stadig endring i rammebetingelsene. Reiselivsbransjen har vært et satsningsområde i mer enn 40 år i Meråker. Potensialet for vekst innen bransjen er i høyeste grad til stede både gjennom utvikling av hytteturismen og tilrettelegging for andre typer turisme. Alle omstillingskommuner gjennomfører en evaluering av programmet ved avslutning av omstillingsperioden. Formålet med evalueringen er å vurdere resultater av satsingen, samt programmets organisering, innretting og måloppnåelse. Området er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Oxford Research skriver i evalueringen følgende: Hovedmålsettingen om etablering eller sikring av 200 arbeidsplasser er på det nærmeste innfridd. Programmet har dermed bidratt til å motvirke en negativ trend i antall arbeidsplasser i kommunen. Næringslivet i Meråker kan hevdes å være mer robust ved utgangen av 2013 enn da søknaden om 14

15 omstillingsstatus ble sendt i november Dette begrunnes med at næringsstrukturen er blitt mer differensiert, mens smelteverket tidligere var svært dominerende i kommunens næringsliv. Omstillingsprogrammet har medført en kompetanseheving når det gjelder kommunens utviklingsevne. Gjennom satsingen har kommunen fått erfaring med en bestemt arbeidsmetodikk for å støtte opp under sikring og skaping av arbeidsplasser, og den har også blitt bevisst at måten den arbeidet på tidligere ikke lenger er relevant. Meråker Utvikling AS er etablert som et verktøy i utviklingsarbeidet, men selskapets fremtid er usikker og i stor grad avhengig av finansiering av videre næringsutviklingsaktivitet. Organisering av næringsarbeidet og finansiering etter at omstillingsarbeidet er avsluttet Omstillingsperioden er nå som nevnt ovenfor avsluttet og næringsarbeidet går gradvis over i en ordinær driftsfase. I kommunestyrets sak 69/14 den ble det behandlet sak om organisering av næringsarbeidet og finansiering. I saken ble det fattet vedtak om at kommunen fra og med og inntil videre kjøper næringsutviklingstjenester fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr ,- tilsvarende 75 % stilling. Videre ble det fattet vedtak om at man fra og med og inntil videre kjøper turistinformasjonsfunksjon fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr ,-. Finansieringen skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler forhold som førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerer og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Avtalen har en varighet for perioden Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det 15

16 enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,75 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 7,5 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 2 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 26,7 årsverk. Personvernombud, 1 årsverk. Sekretariatet, 2 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 6,9 årsverk. Forvaltningskontor, 10,5 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) inkl. frisklivssentralen, 24,2 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 18,3 årsverk. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering (lagt til personvernombud). Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsområder. Her er noen av områdene det har vært arbeidet med: Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege. Felles løsninger for overvåkning og drift av IKTløsninger mellom kommunene og helseforetakene. Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk og miljø. Utvidelse av NAV Værnes nord til å omfatte Selbu og Tydal. Samordning tjenester barn og unge. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. Næring. Brann- og redningstjeneste. E-handel. Nødnett. Videre pågår det følgeevaluering av de folkevalgte nemndene i Værnesregionen. Det innebærer vurderinger av styringsmodell og fortløpende justeringer. Ut i fra det omfattende samarbeidet som er etablert i Værnesregionen med landets første politiske nemnd for styring av samarbeid har staten bevilget midler til å evaluere samarbeidet og styringsformen. Prosjektbeskrivelse og finansiering av følgeevalueringa ble gjort av den forrige regjeringen og før Stortinget fattet vedtak om arbeid med kommunereform. Hovedårsaken til at en følgeevaluering ble igangsatt var at daværende regjering ville se på hvilken overføringsverdi samarbeidet og styringsform i Værnesregionen ville ha overfor andre regioner. Arbeidet med følgeevaluering blir utført av Norsk institutt for bygdeforskning i samarbeid med Nordlandsforskning. Rapportene så langt viser en betydelig oppnåelse av de mål som ble satt da samarbeidet ble etablert. Det er redusert sårbarhet, økt robusthet og økt tjenestekvalitet. Samtidig pekes det på utfordringene knyttet til geografiske avstander og tjenesteproduksjon og den politiske styringsformen. Uansett utfordringer og forbedringspunkt som tas opp så er konklusjonen at samarbeidet i Værnesregionen har vært en suksess. 16

17 Oppdatering av reglementer og retningslinjer Siste året har vi fått oppdatert flere reglementer og retningslinjer. Strategi og etiske retningslinjer for anskaffelser i Værnesregionen ble vedtatt av kommunestyret i desember 2014 med overordnet målsetting om at «Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø.» Værensregionens etiske retningslinjer for anskaffelser inneholder etiske retningslinjer, korrupsjonsforebyggende samt etiske krav til aktører i markedet. Innføring av nytt regelverk de senere år har ført til at offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende, kompetansekrevende og ressurskrevende prosesser. Offentlige anskaffelser utgjør store verdier i den totale økonomien. Konsekvensene av ressursbruken har ført til økende oppmerksomhet rundt hvordan anskaffelsene gjennomføres og styres. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre anskaffelser og å sikre tillit til at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig god måte. Ulike former for samfunnsansvar skal realiseres gjennom at det settes krav til de offentlige anskaffelsene. Samtidig er gode anskaffelser på flere måter en forutsetning for at de kommunale virksomhetenes driftsituasjon og fastsatte mål kan oppnås. Anskaffelsesstrategi i Værnesregionen skal legge føringer for overordnet tenking og adferd, slik at kommunenes anskaffelser av varer og tjenester effektivt bidrar til at kommunene når sine mål. Anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit som innkjøper og forvalter av offentlige midler. Retningslinjer ved omstilling i Meråker kommune ble vedtatt av formannskapet Omstillinger skal gjennomføres i tråd med arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen og hovedavtalens bestemmelser. Retningslinjene skal bidra til å sikre at omstillinger i Meråker kommunes virksomheter foregår på en ryddig og systematisk måte, og at ansatte og arbeidsmiljøet ivaretas i løpet av slike prosesser. Hvorvidt ansatte mestrer og tilpasser seg omstillinger på en god måte avhenger av informasjon, kommunikasjon, planlegging og medvirkning. Retningslinjene vil beskrive hvordan disse forholdene skal håndteres av kommunens ledere. Reglementet behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Meråker kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike driftsenheter og personalgrupper som kan bli involvert i omstillinger. Her gis definisjoner og generelle retningslinjer og saksbehandlingsprinsipper. Retningslinjene erstatter ikke behovet for skjønnsmessige vurderinger av den aktuelle situasjon i konkrete saker. Kommunereformen I tilknytning til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. I kommunestyrets møte den ble det fattet vedtak om at Meråker kommune møter kommune reformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen. 17

18 Meråker følger tidsplanen for en prosess hvor det legges opp til at kommunen fatter vedtak innen sommeren Kommunens arbeid med kommunereformen ledes av rådmannen. Det er ikke avsatt ressurser til egen prosjektleder slik som mange andre kommuner. Kommunens arbeid med reformen krever mye tid og innsats og fører til at andre saker vil måtte nedprioriteres. Ny sektorsjef på sektor kommunal utvikling Rådmannen er glad for at det etter en periode på nesten 9 måneder med konstituering tiltrådte nye sektorsjef på sektor kommunal utvikling. Ny sektorsjef er Marit Graftås som kommer fra stillingen som jordbrukssjef i kommunen. Hun var også konstituert i sektorsjefstillingen. Sektoren har det siste året hatt vakanse i stillingshjemmel innenfor landbruks-området hvilket har ført til en vesentlig større belastning for sektoren og spesielt nytilsatt sektorsjef. Det ble nå i vår (2015) foretatt tilsetting i ledig stilling på landbruksområdet. Det vil gi et vesentlig bidrag til tjenesteproduksjonen i sektoren. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel har det siste året pågått for fullt hvor saken ble sluttbehandlet i kommunestyret i april Det var stort behov for å rullere planen da den gamle var helt tilbake fra Rådmannen har måttet involvere seg vesentlig mer i arbeidet enn planlagt da den ene sektorsjefen ble inhabil. Eons planer om vindkraftverk i Kopperå Meråker kommune var høringspart i Eons søknad om etablering av Kopperå vindkraftverk. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) evt. departementet som endelig avgjør saken. Det kan gis konsesjon selv om kommunestyret går i mot utbyggingen. Saken har skapt meget stort engasjement blant mange av kommunens innbyggere og folkevalgte. Kommunestyret behandlet saken den hvor det ble fattet vedtak med 12 mot 9 stemmer hvor Meråker kommune var positiv til konsesjonssøknaden. Begrunnelsen var at summen av de samlede inntekter som tilføres Meråker gjennom eiendomsskatt til kommunen og muligheter for det lokale næringsliv er så betydelige at konsesjon bør gis. De tilførte økonomiske midlene fra vindkraftutbyggingen og det løft dette gir Meråker kommune, vil være en klar forutsetning for at Meråker skal bestå som egen kommune også i fremtiden. En etablering av vindkraftverket vil føre til investeringer i anleggsperioden på ca 1,8 mia. kr. De eneste sikre inntektene til kommunen er eiendomsskatt på anlegget som i konsesjonssøknaden er anslått til årlig ca 8,8 mill. kr. Arbeidet med Eons planer om vindkraftverket har ført til et omfattende merarbeid i kommuneadministrasjonen, både på sektor kommunal utvikling og sentraladministrasjonen. Arbeidet var mer omfattende en først antatt. Det har ført til at andre saker har måttet vente og atter andre fått mindre oppmerksomhet enn ønskelig. NVE avslo Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå den NVE har lagt til grunn at virkningene for reindrift er usikre, og mener området tilsier at føre varprinsippet bør vektlegges i avgjørelsen om tillatelse. NVE har videre lagt vekt på at tiltaket kan gi virkninger for friluftsliv, reiselivsnæring og landskap i et stort område som i dag er mye brukt. Kvalitetene er hovedsakelig knyttet til urørt natur og fravær av menneskelige inngrep. NVE har også lagt vekt på at tiltaket gir grenseoverskridende virkninger og at svenske lokale, regionale og nasjonale myndigheter går imot prosjektet. Etter NVEs vurdering er ikke fordelene ved ny, fornybar kraftproduksjon og økonomiske virkninger lokalt store nok til å veie opp for disse ulempene. I skrivende stund ( fremgår) det av presseoppslag at Eon anker NVE sitt avslag. Eon uttaler at de tror det er mulig å tilpasse søknaden og redusere omfanget, slik at den tar hensyn til det som NVE har anført. Hvis Eon får konsesjon, og selskapet bestemmer seg for å realisere prosjektet, vil det bli en ny periode hvor kommunen må prioritere dette arbeidet. Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå har foruten sektor kommunal utvikling også involvert både ordføreren, økonomisjefen og rådmannen og tatt mye tid. Det har vært utallige forhandlingsmøter med Eon både om kostnadsdekningsavtale og vertskommuneavtale. Kostnadsdekningsavtalen innebærer at kommunen fikk dekket mesteparten av sine kostnader i forbindelse med høringen. Vertskommuneavtalen som ble vedtatt av kommunestyret har til hensikt å legge til rette for samarbeid, involvering og hensyntagen til lokale samfunnsinteresser som Meråker kommune forvalter i forbindelse med planlegging, bygging og drift av Vindkraftverket, og derigjennom sikre forutsigbarhet og positive ringvirkninger av vindkraftverket for både utbygger og lokalsamfunn. Den har videre et formål om å sikre rimelige og relevante avbøtende tiltak for eventuelle negative virkninger bygging og drift av vindkraftverket har på de interesser Meråker kommune forvalter. Kommunen fikk ikke gjennomslag for viktige krav i avtalen som sikring av eiendomsskatten i tilfelle lovendringer og er lite fornøyd med avtalen. 18

19 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Sektorsjef: Tor Farstad (AP) Gunhild Warø Antall årsverk 2014: ca. 80,8 Innledning Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Nustadbo Asylmottak og flyktningetjenesten. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinær grunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted og kinotilbud), voksenopplæring, og flyktningeadministrasjonen. Sektorsjefen deltar i ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Sektorsjefen sitter også i styret til Barnehage-og skoleeiernettverket i Nord-Trøndelag, i samarbeid med KS og Fylkeskommunen. Alle lederne i sektoren har planleggingstid/gjensidige oppdateringer/ samarbeid, i regi av sektorsjefen, minst to ganger i året. Samt ledersamlinger for alle lederne i kommunen. Deltakelse i Rådmannens ukentlige, sektorsjefsmøte, og Arbeidsmiljøutvalget. Stillingen som logoped er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2014 til sammen 80,8 % stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Målsettinger for 2014: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte Kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: De fleste avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. I hele sektoren har det vært store utfordringer da den økonomiske situasjonen gjorde til at 19

20 konkrete sparetiltak måtte settes i verk, og budsjettprosessen for året 2015, var krevende. I skoleåret 2014/15 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Tilsyn fra barnehageeier er utført, med tema «pedagogisk dokumentasjon.» Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. De lovpålagte oppgaver blir oppfylt, men de økonomiske rammene gir ikke rom for å øke virksomheten for f. eks. fornyet grunnskole og ordinær voksenopplæring. Øker aktiviteten her, må andre undervisningsoppgaver reduseres. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/ Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Ressursinnsats: For 2014 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 62,6 59,4 3,2 5,4 Inntekter -11,8-12,1 0,3-2,5 Netto utgifter 50,8 47,3 3,5 7,4 Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 3,5 mil kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2014, vil bli forklart under hver enhet. Sykefravær i sektoren: Sykefraværet, totalt for sektoren, har gått litt ned. Fra 8,0 % for 2012, til 7,7 % i I 2014 var sykefraværet på 5,7 %. Måltallet for sektoren med et sykefravær på 6,5 % er nådd. Det jobbes godt i sektoren, for å nå måltallet, om ytterligere redusert sykefravær. De ansatte i sektoren sier at de har et godt arbeidsmiljø. (Jmf. medarbeidersamtaler). Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 76,9 86,2 0,5 % 0,5 % 15,4 8,3 0,3 % 0,2 % 92,3 94,5 0,5 % 0,5 % Egenm d 204,5 176,0 1,3 % 1,1 % 20,4 39,3 0,4 % 0,8 % 224,9 215,3 1,2 % 1,1 % Sykem d 242,6 374,6 1,6 % 2,4 % 26,6 60,0 0,5 % 1,2 % 269,2 434,6 1,3 % 2,1 % Sykem. > 17 d 607,7 884,9 4,0 % 5,6 % 62,5 61,7 1,2 % 1,2 % 670,2 946,6 3,2 % 4,5 % Sum fravær 1054,8 1435,5 6,9 % 9,1 % 109, ,1 % 3,2 % 1164,3 1596,5 5,7 % 7,7 % Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser, de siste årene så har det blitt stilt krav til økonomisk innstraming. Ved å gå til Kostra-tall for 2014, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå over snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. På tross av at man skulle ta ned drift på skolen, så viser Kostra-tall, at utgiftene pr. elev i grunnskolen har økt fra Dette gjelder målt pr. skoleelev. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesiden, så ser vi at skolestrukturen i Meråker er meget ressurskrevende. Nedgang i elevtall fra 2013 til 2014, gir ikke utslag med redusert bruk at ressurser. Dette fordi elevene må ha sin undervisning, selv om gruppestørrelsene er redusert på mange trinn. Antall elever pr. gruppe viser at skolen ligger over kommunene i Kostragr. 3. Her må man huske at skolen har elever fra asylmottak (ikke folkeregistrert), så lærertettheten er i realiteten lavere. 20

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no M e r å k e r K o m m u n e I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. Årsberetning for 2013 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

M e r å k e r. K o m m u n e

M e r å k e r. K o m m u n e M e r å k e r K o m m u n e Egga barnehage åpnet 1. august 2011. Barnehagen har plass til 100 barn fordelt på 6 avdelinger. Barnehagen har lyse, store og trivelige lokaler og et supert uteområde samt naturen

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Årsberetning for 2011

Årsberetning for 2011 M e r å k e r K o m m u n e Vinteren 2011/2012 ble utvidelse av alpinsenteret tatt i bruk. Flere nye traséer, kunstsnø og lyssetting har hevet standarden på anlegget. Årsberetning for 2011 www.meraker.kommune.no

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 9.11.2015 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2015-2018 2015 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 15.11.2014 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1 0.2 Økonomiplanens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer