M e r å k e r. K o m m u n e

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune skiftet alle lyskilder på kommunale veier til intelligent LED-belysning i Sparte driftsutgifter gjør investeringen selvfinansierende Den miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinsten kommer i tillegg. Årsberetning for

2 Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@meraker.kommune.no Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Pliktig informasjon: Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 13 Øvrig informasjon: Sentraladministrasjonen s. 16 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 20 Sektor helse, pleie og omsorg s. 33 Sektor kommunal utvikling s. 40 En kan se tilbake på et år med stor aktivitet i Meråker kommune, både i den daglige tjenesteytingen og i ulike prosjekter. Likevel er det gledelig å kunne legge frem et godt regnskapsresultat, dvs. et netto driftsresultat på 9,7 mill.kr. Dette er svært positivt, men også nødvendig for det er mye som tyder på at økonomien blir trangere i årene fremover. Frivillige små kommuner, dvs. de som ikke frivillig slår seg sammen med andre blir straffet gjennom det statlige inntektsfordelingssystemet. De økonomiske virkningene blir ytterligere forsterket av nedgangen i folketallet. I 2017 ble det 33 færre innbyggere i Meråker. Nedgangen i innbyggertallet skyldes i hovedsak nedlegging av flyktningmottakene ved Fossen og Nustadbo. Beboere ved mottakene som var innvilget oppholdstillatelse i Norge ble regnet med i innbyggertallet frem til de flyttet til bostedskommune. Kommunestyret vedtok i begynnelsen av 2017 at det skulle foretas en gjennomgang av kommunens administrative organisasjon med målsetting om en enda mer effektiv organisasjon og ledelse. Eksterne rådgivere fra PWC som bisto i dette arbeidet la frem sin rapport høsten Denne rapporten peker på flere tiltak som bør iverksettes for å effektivisere driften og bedre den strategiske ledelsen. Arbeidet med å gjennomføre aktuelle tiltak må prioriteres utover i Det er imidlertid flere positive signaler. Ett av disse er boligmarkedet i Meråker som gjennom 2017 har holdt seg stabilt. De fleste boliger som legges ut for salg omsettes, og i perioder har det vært få boliger ute i markedet. I løpet av året har boligprosjektene Tollmoen II og III blitt ferdigstilt. Til sammen 18 leiligheter ligger i disse prosjektene. Alle disse leilighetene har blitt solgt. På slutten av året ble også prosjektet Tollmoen 4 lagt ut for salg. Dette er et prosjekt med 8 leiligheter. Blir dette prosjektet realisert er det til sammen bygget 36 nye leiligheter på Tollmoen. Et annet positivt signal er markedet for fritidsboliger. Stadig flere ser ut til å ville anskaffe seg fritidsbolig i Meråker. I 2017 er det registrert 1191 fritidsboliger i kommunen. Det er registrert 412 ledige tomter for bygging av fritidsboliger, slik at potensialet for videre utvikling er stort. Det er videre et stort engasjementet og vilje til å jobbe for nyetablering av arbeidsplasser i Meråker. I løpet av året er det blitt jobbet med mange slike prosjekter. Både i regi av Meråker utvikling og ikke minst på politisk nivå. En kan i denne sammenheng nevne hydrogenproduksjon og etablering av fengsel som eksempel. Det er i dag ikke avklart noe resultat av disse prosjektene, men så lenge det er engasjement og vilje til å jobbe med nye prosjekter, vil en på et eller annet tidspunkt lykkes med å skape resultater. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble igangsatt høsten Dette arbeidet vil bli sluttført slik at kommuneplanens samfunnsdel vil være klar i løpet av 1.halvår Denne planen er viktig da den vil beskrive langsiktige mål og strategier for videre utvikling i Meråker. Meråker går spennende tider i møte. Forvalter vi de mulighetene som ligger foran oss godt, har vi historiske muligheter til å skape vekst og utvikling i årene som kommer. Jeg vil takke politikere, næringsliv, lag og organisasjoner og alle som gjør en jobb for Meråkersamfunnet for godt samarbeid. Og ikke minst alle ansatte i Meråker kommune, som hver eneste dag gjør en stor innsats for at Meråker skal være et godt sted å bo og leve i. Meråker, 23. mars 2018 Inge Falstad (sign.) Kst. rådmann 3

4 Hovedtall fra regnskapet Positivt regnskapsresultat Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,88. Sektorene har til sammen et netto mindreforbruk med ca. 1,7 mill. kr. Pensjonskostnadene er ca. 1,0 mill. lavere enn budsjettert. Lønnsoppgjøret ble om lag 0,85 mill. kr. billigere enn forutsatt i budsjettet. Summen av skatter, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter og finansposter ble 2,8 mill. kr. bedre enn budsjett. I tillegg kommer utbetalt vertskommune- og integreringstilskudd med nesten 2,8 mill. kr. over budsjett. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2017 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr ,-, som gir en netto resultatgrad på 5,2%. Foreløpige KOSTRA-tall for 2017 viser et gjennomsnitt for kommuner i Norge på 3,8%. Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Nto. lavere pensjonskostnad enn budsj Lavere utg. lønnsoppgjør/avsetning tap på krav Høyere skatteinnt. og rammetilskudd enn budsj Høyere vertskommune og integreringstilsk. enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert -727 Motpost kalk. Avskrivninger 258 Kommunal kraftlinje -388 Resultat Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,5 37,0 Skatt på innt. og formue ,9 17,1 Eiendomsskatt ,0 4,6 Konsesjonskraftinntekter ,0 3,8 Sum frie inntekter ,5 62,4 Brukerbetalinger ,1 4,2 Andre salgs- og leieinnt ,4 13,8 Overf. m/krav til motyt ,0 12,9 Andre statlige overf ,1 5,9 Andre overføringer ,3-2,8 And. dir. og indir. skatter ,4 3,5 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,4 % av brutto driftsinntekter. Fra 2016 til 2017 økte disse inntektene med 5,5 mill. kr (3,72 %) til ca 154,0 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntekts-utjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten god nasjonal skatteinntekt og vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2017 utgjorde 22,0 mill. kr. eller 7,8 % av driftsinntektene. Det er en økning på 5,35 mill. kr eller 32,2 % fra Det vesentlige av økningen kom som en følge av at eiendomsskatten ble utvidet til å også omfatte boliger og fritidseiendommer. Denne utvidelsen utgjorde 4,7 mill. kr. i Konsesjonskraften økte med 0,8 mill. kr. til 5,0 mill. kr. i Eiendomsskatten for næringseiendommer samt verk og bruk ble redusert med 0,1 mill. kr. til 12,3 mill. kr. i Fra og med 2018 har kommunestyret vedtatt at eiendomsskatt kun skal skrives ut på kategorien verk og bruk. Dette, kombinert med vedtatte endringer i eiendomsskattelovgivningen, vil føre til at disse inntektene vil reduseres og utgjøre en mindre andel av inntektene til kommunen i årene som kommer. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,2 50,3 Sosiale utgifter ,0 11,9 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,4 16,3 Kj. tj. som erst. kom. tj ,8 7,7 Overføringer ,9 7,9 Avskrivninger ,4 5,5 Fordelte utg ,7-1,8 Sum driftsutgifter ,0 100,0 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2017 gikk 169,2 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 4,1 mill. kr eller 2,49 % fra Lønn uten sosiale kostnader er økt med 3,1 mill. kr. eller 2,36 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 0,95 mill. kr (3,02 %) til 32,6 mill. kr. i Den store lønnsandelen viser at Meråker kommune, som alle andre kommuner, er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Hovedformålet for kommuner er å yte tjenester og service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor SKU 19% DNK 1% SEN 8% SHPO 36% FIN./øvrig 7% SSOK 29% SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter, DNK = Kirke Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 169,3 mill. kr eller 65, % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (netto rente- og avdragsutgifter) utgjør 12,5 mill. kr eller 4,6 % av brutto driftsutgifter. Avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett Kommunestyret vedtar budsjettet på overordnet nivå på budsjettskjema 1A og 1B for drift og 2A og 2B for investeringer. Det redegjøres under tabellene for vesentlige avvik over 10% mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett for de enkelte linjene i regnskapsskjemaene (markert grått i tabellene) for de avvik som ikke er kommentert eller forklart andre steder i denne delen av dokumentet. Regnskapsskjema 1A drift Tall i hele 1000 kr Regnskap 2017 Reg. budsj Avvik kr. Avvik % Skatt på inntekt og formue ,18 % Ordinært rammetilskudd ,95 % Skatt på eiendom ,23 % Andre direkte eller indirekte skatter ,05 % Andre generelle statstilskudd ,87 % Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte ,72 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm.) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg ,83 % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån ,27 % Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger ,00 % Til bundne avsetninger ,21 % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk ,00 % Bruk av ubundne avsetninger ,00 % Bruk av bundne avsetninger ,72 % Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet ,00 % Til fordeling drift ,13 % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) ,53 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

6 Avvik når det gjelder skatt på inntekt og formue og andre indirekte skatter skyldes at naturressursskatten ikke er skilt ut i budsjettet, men er ført på korrekt kostraart i regnskapet. Naturressursskatten kommer som et avvik under Andre direkte eller indirekte skatter så netto er det små avvik. Avviket på andre generelle statstilskudd skyldes høyere vertskommuneog integreringstilskudd enn i revidert budsjett. Renteinntekter og utbytte er høyere enn budsjettert grunnet gjennomgående høyere renteavkastende beholdning enn forutsatt. Avsetning og bruk av bundne avsetninger har fått avvik hovedsakelig grunnet større avsetning til kraftfond og selvkostfond og lavere kraftfondsbruk enn budsjettert. Regnskapsskjema 2A investering Tall i hele 1000 kr Regnskap 2017 Reg. budsj Avvik i kr Avvik i % Investeringer i anleggsmidler ,79 % Utlån og forskutteringer ,06 % Kjøp av aksjer og andeler ,00 % Avdrag på lån ,35 % Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler ,73 % Inntekter fra salg av anleggsmidler ,85 % Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ,55 % Andre inntekter Sum ekstern finansiering ,59 % Overført fra driftsregnskapet ,00 % Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Avvik på linjene for Avsetninger og Mottatte avdrag på utlån og refusjoner fremkommer ved at enkelte startlån er innfridd av låntakere og etter regelverket skal dette innbetales videre til husbanken og derfor er avsatt til bundet fond. Det framkommer at avvik på linjen Kompensasjon for merverdiavgift da vedtatt budsjett er satt opp uten merverdiavgift på både inntektsog utgiftssiden. REGNSKAPSSKJEMA 1B Tall i hele 1000 kr Regnskap 2017 Rev. budsj Avvik i kr. Avvik i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt ,09 % Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt ,68 % Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt ,70 % Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt ,36 % Meråker sokn sektor 5 Netto utg./innt ,80 % Fellesområde sektor 6 Netto utg./innt ,99 % Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt ,24 % Korr. for avskrivn./kalk.renter m.m ,63 % 6

7 Avviket på Fellesområde (sektor 6) fremkommer som et resultat av lavere pensjonskostnader og mindre kostbart lønnsoppgjør enn budsjettert. For Selvkost VA (sektor 7) er avviket prosentvis sort, men ubetydelig i kronebeløp. Avviket på linjen avskrivninger/kalk. renter med mer framkommer hovedsakelig som summen av merinntekt på rammeoverføringer, lavere finansutgifter og høyere statstilskudd på flyktningeområdet. REGNSKAPSSKJEMA 2B Tall i hele 1000 kr Regnskap 2017 Rev. budsj Avvik i kr. Avvik i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt ,4 % Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt Finans m.m. sektor 9 Netto utg./innt Total For regnskapsskjema 2B er det et lite avvik i kr på Selvkost VA (sektor 6). På Finans m.m. (sektor 9) er det et avvik som skyldes mindre innbetalte ordinære avdrag fra låntakere på startlån enn budsjettert. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Finansiering av investeringene I år 2017 ble det finansieringsbehov i investerings-regnskapet på 58,5 mill. kr. Det er ca 22,1 mill. kr høyere enn i Av disse 58,5 mill. kr. er knappe 7,4 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utskifting av gatelys til LED-teknologi, sanering av avløp, utbytting av tjenestebiler, asfaltering av veier, oppgradering av kommunale anlegg samt kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen. Investeringene er finansiert med 76,6 % eksterne lån (44,8 mill. kr). Låneandelen i 2016 var på 55,3 %. Egenkapitalandelen utgjør 5,1 % (2,5 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,3 % (9,6 mill. kr). For 2017 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på knappe 1,2 mill. kr. Dette underskuddet må dekkes inn i investeringsregnskapet på et senere tidspunkt gjennom vedtak av kommunestyret. 100,0 80,0 60,0 % 40,0 20,0 0,0 Lån Tilsk/ref. EK Udekket 7 Innskjerping av regnskapsregler for investerings-regnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å

8 foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2017 økt. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og langsiktig gjeld på passivasiden. På aktivasiden har både omløpsmidler og anleggsmidler vokst. Langsiktig lånegjeld pr forbruk i planperioden er hovedsaklig startlån og veier og anlegg (skolebygg). Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene (selvkost) utgjør til sammen ca 187,5 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 159,7 mill. kr (rød strek), økende til omkring 179,0 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er dette tallet som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 84,0 % 84,7 % 88,2 % 97,0 % Netto lånegjeld (dr.b.) 57,1 % 56,9 % 59,4 % 65,4 % Disp. fond 7,6 % 5,0 % 1,4 % 3,5 % Akk. resultat 3,5 % 2,4 % 4,7 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 0,7 prosentpoeng til 84,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble økt med 0,2 prosentpoeng fra 2016 til Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlåns-ordningen. Sammenligning av den totale gjelds-belastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk Mill. 200 kr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 347,2 mill. kr (blå strek) inkl. 113,1 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 37,3 mill. kr. Store investeringer gjorde at gjeld ble doblet i perioden fra 2005 til 2011, men har de senere år vært stabil. Lånegjelda vil øke kraftig i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 408,0 mill. kr ved utgangen av 2021, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/- År Fond pr Mill. kr År Disp. fond Akk. res. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 50,7 mill. kr. Dette er en økning på 15,8 mill. kr. i forhold til

9 En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) og resultat for 2017 utgjorde ved utgangen av året 11,1 % av driftsinntektene eller 31,0 mill. kr. Integreringstilskuddet utgjorde netto 13,5 mill. kr. i Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integrerings-tilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Tidspunkt for utbetaling av tilskuddene sammenfaller ikke med perioden vi pådrar oss tilhørende utgifter til integreringsarbeidet. Derfor er det viktig å ha oversikt over svingningene slik at en ikke bruker opp de utbetalte tilskuddene i et budsjettår når en vet at kostnadene vil komme de påfølgende år. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Renteutg. Avdr. lån Renteutgiftene ble redusert med 0,7 mill. kr til 6,7 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere rentenivå, utsatt låneopptak samt utløp av fastrenteavtale med noe høyere rentesats. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporte-føljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, aksepabelt lavt nivå. Ved årsskiftet 9 er andelen innlån til fast rente 32,74 % og andelen innlån til flytende rente 67,26 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 0,41 år. Netto finansutgifter Mill. kr Nto. gjeldsavdr. 6 Nto. 3 renteutg År Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 1,96 %, mens effektiv rente for året ble 2,02 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,8 mill. kr som er 0,3 mill kr mer enn i Selv om referanserenten (NIBOR) for våre bankinnskudd i 2017 var stabil, ble avkastningen større enn forrige år grunnet gjennomgående høyere beholdning i bank gjennom året. Gjeldsavdragene i 2017 er 0,4 mill. kr. mindre enn 2016 og ble 9,3 mill. kr. Budsjettet for 2018 viser at det vil øke til 9,7 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 12,5 mill. kr. i 2021.

10 2,7 3,1 6,0 5,5 5,1 8,9 7,4 9,4 12,1 12,7 20,9 Av samlede finansutgifter på 16,0 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 7,3 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gå noe ned i 2018 og 2019 for så å øke til 10,3 mill. kr. i Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det ikke planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer før i planperiodens 2 siste år, slik at den driftsbelastende gjelda vil bli redusert i starten da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Dette endrer seg i plan-periodens 2 siste år med den planlagte skolebyggingen. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 5,2 % 2,6 % 3,3 % 0,3 % Brutto driftsres. 9,9 % 8,0 % 10,0 % 7,3 % Renter- og avdrag 4,7 % 5,4 % 6,5 % 7,0 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -47,8 % -67,2 % -67,4 % -95,9 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2015 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2017 på 5,2 %, en økning på 2,6 %-poeng fra Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2017 på 9,9 % som er en økning fra 2016 (1,9 prosentpoeng). Økningen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2017 var andelen 4,7 % som er en bedring på 0,7 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for de tre siste årene, 2015, 2016 og 2017, både resultatene og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Likviditet Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 12,7 % 9,4 % 7,4 % 5,1 % A R B EIDSKAPITALENS D R I F T S D EL I % A V D R I F T S I N N T EKTER Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 12,7 % av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en bedring på 3,3 prosentpoeng fra Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2014 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel ble redusert med ca. 9,0 mill. kr til rundt 12,5 mill.kr. I 2015, 2016 og 2017 er den økt med 22,9 mill. kr. til 35,5 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 10

11 Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den forverret i perioden mellom 2007 til Det er gledelig at tallene for de tre siste årene, både resultatene og nøkkeltallene, viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 5,2 % og et korrigert brutto driftsresultat på 9,9 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,88. Konsesjonskraftinntektene er i forhold til 2010 redusert med 11,4 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 6,8 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2016 er netto økning på 5,4 mill. kr. 4,7 mill. kr. av denne økningen utgjør eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer som ble innført i Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer er som kjent avviklet fra og med Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2017 var folketallet pr Vi var da 2518 personer var vi 2485, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er utfordrende med reduksjon i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker vel så mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet i tillegg av redusert innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste årene har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011 gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det ikke planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer før i planperiodens 2 siste år, slik at den driftsbelastende gjelda vil bli redusert i starten da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Dette endrer seg i planperiodens 2 siste år med den planlagte skolebyggingen. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. Den økonomiske utviklingen så langt i 2018 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2018 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. Budsjettet for 2018 inneholdt lavere ressurstilgang til sektor sektor skole, oppvekst og kultur. Dette har en sammenheng med nedlegging av asylmottakene og bortfall av undervisning til disse gruppene. Reduksjonen i inntektene ser vi er vel så store som utgiftsreduksjonen slik at nettorammen for sektoren øker med 5,1 mill.kr. Sektor helse, pleie og omsorg har fått noe redusert utgiftsramme, for det meste grunnet nedleggelse av 4 rom på sykehjemmet. Kombinert med høyere inntekt for salg av sykehjemsplasser gir det en redusert nettoramme på 3,1 mill. kr. Sektor kommunal utvikling fikk økt sin nettoramme med 0,9 mill. kr. Det ble i budsjettmøtet i desember vedtatt å avvikle eiendomsskatten på boliger og hytter fra og med For 2018 er det beregnet konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på til sammen 17,1 mill. kr. Dette er 4,9 mill. kr. lavere enn regnskap for Disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne ha hatt. En større andel av konsesjonskrafta selges nå til fastpris enn tidligere. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært gunstige og markedet forventer fortsatt greie priser i store deler av 2018, slik at budsjettmålet for inneværende år for konsesjonskraftinntektene vil oppnås. Dette vil dog motvirkes av tilsvarende høye priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettogevinsten blir marginal. Tilpasningen av driftsnivået som er gjort de senere årene og vedtaket om utvidelse av eiendomsskatt førte til at vi var i ferd med å gjenvinne vår økonomiske handlefrihet. Det var i budsjettet for 2017 frigjort driftsmidler slik at vi var i posisjon til å avsette fondsmidler til egenkapital til fremtidige påkrevde, større investeringer. Vedtaket om å avvikle eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer samt netto inntektsbortfall etter nedleggelse av asylmottakene ga vesentlige endrede forutsetninger for økonomiplanen. Budsjettet for 2018 er satt opp med netto bruk av disposisjonsfond på 1,5 mill. kr. Det er vedtatt mange tiltak for å tilpasse driftsnivået til de nye forutsetningene slik at det utover i planperioden vil igjen kunne frigjøres midler til avsetninger. Det må dog bemerkes at vi likevel er godt under sentrale anbefalinger på driftsmargin og 11

12 kommunestyrets egne vedtatte måltall for økonomisk utvikling slik at ytterligere tilpasninger må gjennomføres for at vi skal ha ønsket økonomisk status. Selv om kommunen leverer et godt resultat ett enkelt regnskapsår, endrer det lite på den langsiktige utviklingen vi har i våre økonomiske rammebetingelser. Det gode resultatet for 2017 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av vår langsiktige økonomiske status. Ingen av forutsetningene som lå til grunn i gjeldende økonomiplan er endret til det bedre, snarere tvert om. Vi ser at innbyggertallet er ytterligere redusert, noe vi vet vil gi utslag i rammeoverføringene. Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse driftsnivået for i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. 12

13 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 75,50 % 75,09 % 83,18 % 83,93 % 77,12 % 77,02 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 12,3 % 13,7 % 15,9 % 13,8 % 50-99,99% 51,9 % 51,9 % 17,5 % 16,9 % 100 % 35,7 % 34,3 % 66,7 % 69,2 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2017 var i alt 298 personer tilsatt i 230 årsverk. Til sammen har 653 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 2,40 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2017 ble den på 2,40% Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen drøyt 169 mill. kr i 2017 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør nesten 1,7 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. I 2017 økte antallet årsverk med ca 1,0 årsverk. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en svak reduksjon siste år med en tilsvarende økning av andelen hele stillinger. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 13

14 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorg 1,0 % 3,6 % 3,5 % 4,9 % 2,9 % Barnehager 8,6 % 8,3 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører Varaordfører Komiteledere Arbeidsmiljøutv Administrasjonsutv Kontrollutvalget I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. - Det er heis på rådhuset og helsetunet, skolen og Egga barnehage. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble revidert våren Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje 14

15 fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 128,3 150,5 0,3 % 0,3 % 34,8 29,9 0,3 % 0,2 % 163,1 180,4 0,3 % 0,3 % Egenm d 471,7 568,5 1,1 % 1,3 % 64,0 75,0 0,5 % 0,6 % 535,7 643,5 1,0 % 1,1 % Sykem d 477,9 980,4 1,1 % 2,2 % 39,4 50,5 0,3 % 0,4 % 517,3 1030,9 0,9 % 1,8 % Sykem. > 17 d 3252,6 2485,3 7,5 % 5,7 % 145,2 23,2 1,1 % 0,2 % 3397,8 2508,5 6,1 % 4,5 % Sum fravær 4202,2 4034,2 9,7 % 9,2 % 248,6 148,7 1,9 % 1,2 % 4450,8 4182,9 8,0 % 7,4 % som utgjør 1,9 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 3,0 mill. kr, tilsvarende 4-5 årsverk. Langtidsfraværet ut over 17 dager ble på dager som utgjør 6,1 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad nesten ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 40 %. Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 2,7 % 4,2 % 0,0 % 0,1 % 1,7 % 2,6 % SSOK 7,7 % 7,6 % 2,6 % 1,1 % 6,3 % 5,9 % SHPO 12,0 % 10,9 % 4,4 % 3,4 % 11,6 % 10,4 % SKU 7,8 % 7,6 % 0,8 % 0,7 % 3,7 % 3,5 % Sum fravær 9,2 % 9,2 % 1,2 % 1,2 % 8,0 % 7,4 % Det totale sykefraværet var i 2017 på dager som utgjør 8,4 %. Det er økning på 0,6 %-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 8,0 % de siste ni årene. Vi ser at korttidsfraværet har variert lite de 8 siste årene. I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 20. juni 2016 vises det til det nasjonale målet for sykefravær i IA-bedrifter er på 5,6 %. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2017 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke i Meråker kommune som ellers i landet vært i helse- og omsorgstjenestene. Siste året hadde sektor helse, pleie og omsorg et sykefravær på 11,6 %, sektor skole, oppvekst og kultur 6,3 %, sektor kommunal utvikling 3,7 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 1,7 %. Lærlinger/studenter. Meråker kommune jobber aktivt for å bidra til at flere får seg en utdanning. Dette ved at kommunen mottar både studenter, elever og tar inn lærlinger/lærekandidater. Dette er et viktig samfunnsansvar. I tillegg til at man bidrar til at den enkelte får seg en utdanning bidrar man også opp imot egen rekruttering. Meråker kommune hadde i lærlinger og 2 lærekandidater (helsefag, barne- og ungdomsarbeider samt renhold). 15

16 Sentraladministrasjonen Ordfører: Konst.Rådmann: Kari Anita Furunes (SP) Inge Falstad Ant. årsverk 2017: 7,5 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Sentraladm. samlede brutto/netto driftsutgifter Regnsk. Budsjett Avvik Avvik Tall i mill. kr i kr i % Utgifter 20,5 19,5 1,0 5,1 Inntekter -3,5-1,4-2,1 150,0 Netto utgifter 17,0 18,1-1,1-6,1 Netto driftsutgifter viser et forbruk på 17,0 mill. kr i Det er et netto mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,1 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene hvor de største avvikene er et netto merforbruk på 0,15 mill. kr. på Sentrale kommunale styringsorgan og et netto samlet mindreforbruk på nesten 1,2 mill. kr. på ansvarene for Kommunekassen, Fellesutgifter, Lærlingeordningen samt Takstutvalget. Kommunestyrets sammensetning enn arbeiderpartiet siden 1920-tallet når vi ser bort fra de som styrte under krigen. Som varaordfører ble Torfinn Krogstad (AP) valgt. Foruten at ordfører og varaordfører sitter i formannskapet ble det innvalgt to fra Bygdelista og en fra SV. Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at en kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Kommunestyret består av 21 representanter fra 6 forskjellige partier. Under konstitueringa av det nye kommunestyret etter valget høsten 2015 ble det et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Kari Anita Furunes fra Senterpartiet ble valgt til ordfører som både den første kvinnelige ordfører, men også som den første fra et annet parti Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine 16

17 underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Næringsarbeidet Kommunens næringsarbeid var i 2017 regulert gjennom en rammeavtale med Meråker Utvikling AS (Merut). Den årlige rammen på kr ,- tilsvarer 75% stilling. I tillegg kjøpes turistinformasjonsfunksjon innenfor en ramme på kr ,-. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen omhandler forhold som førsteog andrelinjetjeneste for etablerere, utviklingsprosjekter for eksisterende bedrifter, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekter der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk. Merut må gjennom egne aktiviteter sørge for inntjening på de siste 25% av stillingen. Merut har det siste året hatt en stor del av aktiviteten rettet mot reiselivet. Spesielt trekkes frem frokostmøter og oppfølging på booking løsninger gjennom destinasjonen Fjell. Magasinet Visit Meråker Storlien har blitt utgitt 2 ganger i løpet av De har også jobbet med å få større arrangementer til Meråker i tillegg til at de har jobbet med tilrettelegging av turstier og løyper. Merut har også jobbet med flere prosjekter rettet mot næringslivet generelt. En kan her nevne opprettelse av interesseforening innenfor Bygg og anlegg og gjennomføring av flere kurs rettet mot denne gruppen. De har videre vært involvert i arbeidet med utbygging i Grova i tillegg til utviklingsprosjekter knyttet til etablering av fengsel, hydrogenproduksjon, og etablering av Rema butikk mm. Merut har sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune forvaltet de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets vedtekter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2017 ble det bevilget ca. 1,2 MNOK. Daglig leder i Merut sa opp sin stilling våren I påvente av avklaring fra Meråker kommune på fremtidig organisering av næringsarbeidet, har de løpende oppgavene blitt håndtert av innleid næringskonsulent og styreleder. Kommunens finansiering av tjenestetilbudet skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i ca. 2 år ( ). Fondet er da tomt og ny finansiering må på plass. Arrangement Arrangement er viktig for Meråker. Dette skaper muligheter for omsetning innenfor overnatting og handel i forbindelse med gjennomføringen, men like viktig er den langsiktige effekten. Økt attraktivitet for nye og eksisterende hytteeiere, og ikke minst for den videregående skolen/nord Universitet. Beskjeden om NM på ski del 1 i 2019 og World Cup i 2020 tas imot med stor glede. Meråker har igjen en mulighet for å komme i medias søkelys i forbindelse med idrett. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet i Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og mål for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Resultatet av strategiprosessen viste den gang at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Strategidokumentet er førende for videre utvikling av samarbeidet i Værneseregionen. De senere årene har det kommet til mange nye samarbeidsområder. Den politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de 6 samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen politisk nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Det er to nemnder, nemnd for barn og unge, og nemnd for helse og samfunn. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Kari Anita Furunes og Kjersti Kjenes. Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt rådgiver i sekretariatet i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnesregionen er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,25 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 9 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 4,7 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 32,8 årsverk. Sekretariatet, 1 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 7,8 årsverk. 17

18 Forvaltningskontor, 9,7 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) 26 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 20,9 årsverk. Tjenestesenter for NAV 19,5 årsverk på kommunal sektor og 33,7 årsverk på statlig sektor. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege, 4 årsverk. Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stort utbytte av å delta både når det gjelder redusert sårbarhet og økt kompetanse i tjenestene. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Som en del av prosessen med kommunereformen ble det satt på dagsorden en gjennomgang av de interkommunale samarbeidene i Værnesregionen. I regionrådets møte ble det vedtatt forprosjektplan, konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon for prosjektet «Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen». Mål for forprosjektet er å evaluere dagens modell for styring og ledelse og foreslå ny modell dersom dagens modell ikke er den optimale. Mandatet er å evaluere dagens modell for styring og ledelse ut i fra prosjektets målsettinger: Gi rom for handlekraftig og effektiv ledelse sett fra vertskommunens side. Gi rom for tilstrekkelige påvirkningsmuligheter for samarbeidskommunene. Skape gode delegasjonsrutiner som ikke hindrer den fleksibilitet som skal ligge i bunn i interkommunale samarbeid. Sikre demokratisk styring i tråd med kommunelovens bestemmelser. Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført prosjektet og rapport er avlagt. Rapporten peker på at det er visse utfordringer som må løses i samarbeidet. Rapporten kan leses på kommunens hjemmeside. Etter at det ble besluttet at prosjektet skulle gjennomføres har det meste av utviklingsarbeidet med nye samarbeid stoppet opp. Vurdering av tiltredelse av samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving Den 27. februar 2017 behandlet kommunestyret sak om tiltredelse av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen på områdene tjenestesenter for kommuneregnskap og tjenestesenter for skatteoppkreving. Bakgrunnen for saken var at kommunekassereren hadde sagt opp sin stilling og kommunens vedvarende sårbarhet gjennom få ansatte, lite fagmiljø og sterk avhengighet til enkeltansatte. Kommunestyret besluttet da og ikke tiltre samarbeidet og at stillingen som kommunekasserer skulle kunngjøres. Ny kommunekasserer Kommunekasserer gjennom mange år, Kjell Almåsbakk fratrådte som pensjonist våren Per Magne Solhaug begynte i stillingen høsten Asylmottak Den store tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2015 førte til at det ble etablert et såkalt akuttmottak for asylsøkere i Kopperå på inntil 70 plasser. Det medførte en god del støy i bygda selv om det til slutt ikke kom en eneste beboer på mottaket. Mottaket ble nedlagt i februar Vinteren 2016 leverte hele tre tilbydere tilbud til UDI om drift av ordinære asylmottak i Meråker på til sammen 490 plasser. Tallet utgjør utrolige 20 % av kommunens innbyggertall. Det hele endte med at UDI ga kontrakt til en tilbyder (Norsk mottaksdrift) i lokaler i sentrum og boliger rundt omkring på inntil 210 beboere, Kommunens ansvar som vertskommune for asylmottak omfatter helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon og undervisning. Kommunen mottar statstilskudd til finansiering av disse tjenestene, men tilskuddene dekker ikke kommunens kostnader. For å håndtere det store omfanget av asylsøkere ble bemanningen i sektor helse, pleie og omsorg økt på både helsestasjonen og psykiatri. For å kunne gjennomføre undervisninga for de voksne asylsøkere ble det leid inn lokaler i næringsbygget. Samtidig ble hele voksenopplæringa flyttet dit. Leiekontrakten løper til sommeren Det var en stor jobb å flytte voksenopplæringa samt å skaffe nødvendig kompetent bemanning. I mars fikk kommunen informasjon fra UDI om at Nustadbo asylmottak legges ned med siste driftsdag Bakgrunnen for det var den lave ankomsten av asylsøkere til Norge. Ikke før hadde en fått bygget opp tjenestetilbudet så måtte det bygges ned. Utvidelse av eiendomsskatten I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden ble det vedtatt at eiendomsskatten skulle utvides fra kun verk og bruk til å omfatte annen næringseiendom i hele kommunen. Samtidig ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt for alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med Det in- 18

19 nebar at det ble eiendomsskatt også for bolig- og fritidseiendommer. I april 2016 ble det vedtatt i kommunestyret at det ikke skulle utskrives eiendomsskatt på næringseiendommer i Bakgrunnen for vedtaket var at næringslivet mente at prosessen med utvidelsen av eiendomsskatten hadde gått for fort. Utvidelsen av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer etter eiendomsskatteloven må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 og økonomiplanen for ble det vedtatt at for eiendomsskatteåret 2017 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen (verk og bruk, næringseiendommer, boliger og hytter). Samtidig ble det vedtatt at den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 var 7 promille og skattesatsen for boliger og fritidsboliger for eiendomsskatteåret 2017 var 2 promille. Arbeidet med utvidelsen av eiendomsskatten har vært svært omfattende og tatt mye tid, både hos ansatte og sakkyndig nemnd. Takseringen av boliger og hytter er gjennomført av innleid takstfirma som har besiktiget alle eiendommer i kommunen med unntak av eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål og eiendommer av historisk verdi samt eiendommer eid av det offentlige. Rapporten vil bli lagt til grunn for videre arbeid med utvikling og effektivisering av organisasjonen utover i Oppsummering Det siste året har vært det mest krevende året på mange år. Spesielt to saker har krevd mye ekstra innsats. Det er arbeidet med asylmottakene og spesielt eiendomsskatten som har tatt mye tid. Vesentlig mer tid enn man hadde sett for seg. Det har ikke vært ekstra mannskap for å bistå i dette arbeidet Arbeidet med asylmottakene kommer som en følge av forhold langt utenfor Norges grenser, og er noe kommunen bare har vært helt nødt til å forholde seg til, og følge opp. Etter over et års innsats med å legge til rette for, og bygge opp tjenestetilbud til asylsøkerne, ble tilstrømmingen av asylsøkere til Norge redusert så mye at Nustadbo asylmottak ble nedlagt Det medførte at mye av det som var bygd opp det siste året nå måtte bygges ned. Dette krevde mye tid og ressurser. Samtidig som kommunen mistet mye god kompetanse. Arbeidet med utvidelsen av eiendomsskatten har også vært mer omfattende enn først antatt og tatt mye tid. Utskrivningen må være i orden for å kunne finansiere det kommunale tjenestetilbudet samt å kunne bidra til vekst og utvikling av kommunen. Ekstern evaluering Ved budsjettbehandlingen for 2017 fattet kommunestyret vedtak om at det skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang av kommunens totale organisering og økonomiske ressursbruk med mål å finne muligheter for effektivisering og innsparing. Avgrensning skulle være i skillet mellom utfører og brukere som mottar tjenester. Her skal kostnaden på tjenesten være med, men en skulle ikke måle brukernes tilfredshet. Forhold som den totale organisering, ledelsesstruktur, effektiv ledelse og fleksibilitet samt økonomisk ressursinnsats skulle vurderes. Arbeidet med den eksterne gjennomgangen ble organisert som et prosjekt hvor det ble leid inn ekstern prosjektleder. Styringsgruppa bestod av administrasjonsutvalgets medlemmer, Kjell Lundemo, Olav Gimse og hovedverneombudet. Oppstart av prosjektet var i mai 2017 og det ble avsluttet i september Prosjektet munnet ut i en rapport med forslag til forbedringer. Rapporten ble presentert for kommunestyret høsten Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon og belyser områder for forbedring. I tillegg til dette inneholder rapporten flere konkrete forslag til effektivisering innenfor alle sektorene. 19

20 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Oda Aurora Aune (AP) Sektorsjef: Gunhild Warø Antall årsverk 2017: ca. 87,60 (En nedgang med 3,4 årsverk fra 2017, dette kommer av bemanningsnedgang på Meråker skole og Meråker voksenopplæring.) Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med Formannskap og Kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også hatt ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Meråker EM-Mottak avdeling Fossen og Nustadbo asylmottak. Stillingen som logoped, kulturadministrasjonen, voksenopplæringen og flyktningetjenesten er direkte underlagt sektorsjefen, som nærmeste overordnede. Bemanningen utgjorde i 2017 til sammen 87,60 stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere for lokalene sektorens avdelinger bruker hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i samarbeid med bosetting av flyktningene i kommunen. Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, Meråker voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Sektorsjefen deltar i Fagråd i Værnesregionen, samt ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. 20 Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Målsetting for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle Meråker skole til å bli «framtidas skole» med de tilpasninger det er behov for. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet, som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: Alle avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. I hele sektoren har det vært store utfordringer å holde seg innenfor de økonomiske rammene, da sektoren er i stadig endring, i forhold til å løse oppgaver som oppstår til enhver tid. I skoleåret 2016/17 har vi hatt 3 lærere som har tatt videreutdanning, og i skoleåret 2017/18 har vi 2 pedagoger som tar videreutdanning. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. (Jmf. kompetanseutviklingsplaner.) Oppstart av Værnesregionens kompetansenettverk. Jmf. St.meld 21. Sektorsjefen har gjennomført og bestått videreutdanning i organisasjon og ledelse. (Finansiert av Organisasjonsutviklingsmidler fra KS). En styrer har gjennomført og bestått (desember 2017), Styrerutdanningen. (Finansiert av Utdanningsdirektoratet). En skoleleder har fullført og bestått sin master i skoleledelse. (Finansiert av Utdanningsdirektoratet). Videreutvikle kommunens grunnskoletilbud for voksne.

21 I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Sektoren har søkt og fått midler gjennom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, for å kunne tilby ekstra svømmeundervisning til barnehagebarn og til grunnskoleelever. Samt tilby gratis offentlig bading, og asylmottakene har fått låne svømmehallen kostnadsfritt. Sektoren har søkt og fått midler gjennom barne-ungdom-og familiedirektoratet, (BUFDIR). Regjeringens strategi, for å bekjempe barnefattigdom. Midlene er brukt til å støtte Røde kors cafe en. Opprettelse av tverretatlig samordningsteam, bestående av politi, kommuneoverlege, leder barnevernstjenesten i VR, leder PP-tjenesten i VR, sektorsjef HPLO, sektorsjef SOK. Oppstart i arbeidet med kommunens omstillingsarbeid, hvor sektoren skal ned med ca. 5,5 årsverk. Ressursinnsats: For 2017 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Sektorens samlede brutto/netto utgifter for SSOK samlede brutto/netto utgifter Regnskap Budsjett Avvik Avvik Tall i mill. kr i kr i % Utgifter 76,2 72,8 3,4 4,7 Inntekter -18,9-18,0-0,9 5,0 Netto utgifter 57,3 54,8 2,5 4,7 Totalt kom sektoren ut med et merforbruk på 2,5 mil kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2017 vil bli forklart under hvert ansvar. Sykefravær i sektoren: Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 84,2 103,4 0,5 % 0,7 % 29,8 28,9 0,5 % 0,5 % 114,0 132,3 0,5 % 0,6 % Egenm d 207,1 192,6 1,3 % 1,3 % 40,3 47,1 0,7 % 0,8 % 247,4 239,7 1,1 % 1,1 % Sykem d 163,5 304,2 1,0 % 1,9 % 10,7 9,8 0,2 % 0,2 % 174,2 314,0 0,9 % 1,6 % Sykem. > 17 d 859,0 691,8 5,3 % 4,4 % 108,4 3,2 1,7 % 0,1 % 967,4 695,0 4,3 % 3,2 % Sum fravær 1229,6 1188,6 7,6 % 7,6 % 159,4 60,1 2,6 % 1,1 % 1389,0 1248,7 6,3 % 5,9 % Slik har fraværet i sektoren vært de siste årene: 2012: 8,0%, 2013: 7,7 %, 2014: 5,7%, 2015: 7,3%, 2016: 5,9%.. Sykefraværet for 2017 er 6,3%. Det er sykefravær som vi er «rimelig» godt fornøyd med, selv om det har gått litt opp siden Sykefravær er meget kostbart, og det er et daglig fokus på å ha minst mulig sykefravær i hele sektoren. (Jmf. kommunens IA-plan). Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRAtall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har i mange år hatt godt med ressurser, og det har blitt stilt krav til økonomisk innstramning, siden Ved å gå til Kostra-tall for 2017, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolen viser at ressursinnsatsen fortsatt er en god del høyere, sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå litt over snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til vår nabokommune Stjørdal ligger vi betydelig over i ressursbruk, og litt høyere enn Frosta, som vi ofte sammenligner oss med. Vi har nedgang i elevtall, dette vises ved at vi har færre elever, pr. undervisningsgruppe, enn sammenligningsbare kommuner. Andel elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5-1), har gått litt ned. Dette kan være en tilfeldig nedgang. Vi ser en dreining i at vi får flere vedtak om spesialundervisning tidlig i opplæringsløpet. 21

22 Nøkkeltall Meråker Meråker Frosta Stjørdal Kostragr. 3 Fylket Landet u/ Oslo 2017 Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler og skyss Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse, tr. 10,8 9,6 12,5 15,2 11,0 13,8 14,3 Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. 9,6 8,4 8,2 10,8 9,5 8,9 7,9 Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. 20,6 21,8 16,5 26,5 18,4 20,4 17,7 Andel elever 6-9 år i SFO 40,4 42,3 38,9 56,6 48,3 46,2 58,6 Gj.snitt grunnskolepoeng 45,8 40,8 39,6 40,2-40,9 41,4 Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Bto. dr.utg. pr. oppholdstime barnehage Utg. lokaler og skyss pr barn i barnehage Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m 2 14,3 15,1 5,5 5,8 7,5 6,5 5,8 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk 5,9 5,8 6,0 6,4 5,5 5,8 6,1 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år 39,7 41,5 22,6 18,2 24,1 20,3 13,9 Nto. dr.utg. til museer pr innb Tabellen viser nøkkeltall for år 2017 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Andel elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5-1), har gått litt ned. Dette kan være en tilfeldig nedgang. Vi ser en dreining i at vi får flere vedtak om spesialundervisning tidlig i opplæringsløpet. Merk at Meråker kommune betaler for spesialundervisning og grunnskolesats til elever plassert i andre kommuner, (fosterhjemsplasserte.) Elevene på Meråker skole skårer ca. gjennomsnittlig med resten av gamle Nord-Trøndelag, på grunnskolepoeng. Merk at her er det store svingninger fra år til år. Andel elever 6-9 år i Sfo, holder seg stabilt. Det viser at SFO-tilbudet er attraktivt. Kostra-tall for barnehagene i Meråker viser at vi har lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. Vår nabokommune Stjørdal har noe høyere ressursbruk. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner. Det satses godt på å utvikle kulturlivet i Meråker. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek. Dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: Fortsatt gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med retningslinjene «Kompetanse for kvalitet- felles satsing på videreutdanning», Redusere ressursbruken til spesialundervisning. Konkretisere bruk av tilpassa undervisning framfor vedtak om spesialundervisning. Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for eventuell videre bosetting av flyktninger i årene framover. Videreutvikle grunnskoletilbudet for voksne. Følge opp ny rammeplan for barnehagene som trådde i kraft fra 1. aug Ferdigstillelse av planene for framtidig skolebygg og romløsninger på Meråker skole. Iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplaner og kompetanseutviklingsplaner. Høy fokus på god og stabil økonomikontroll. Utvikle Meråker bibliotek i tråd med nasjonale satsingsområder med direkteformidling, «mer-åpent bibliotek,» og være en aktiv møtearena. Utvikle kvaliteten og læringstrykket for elevene på Meråker skole ved hjelp av veilederkorpset, i regi av Utdanningsdirektoratet. Få på plass et godt kompetansenettverk i Værnesregionen, jmf St.Meld. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Fortsatt gi et godt og variert kulturskoletilbud. 22

23 Meråker skole Verdigrunnlag Meråker skole: Meråker skole utvikler elever som er; trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative = TAKK Virksomheten Skolens rektor og ansatte er stolte over den skolen vi sammen skaper. De overordnede mål for våre priori-teringer er nedfelt i kommunens strategidokument for skolen: Alle elever skal oppleve mestring og bli inkludert i gode læringsmiljøer med null toleranse for mobbing Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha faglig kunnskap som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Gjennom årlige undersøkelser ser vi at de aller fleste av våre elever trives veldig godt på Meråker skole. Jevnt over skårer elevene også godt på kartleggingsprøver. Vi ser et potensiale i forhold til hvordan skolen tilnærmer seg kompetansen som etterspørres i nasjonale prøver. Her har vi et klart mål om at vi elevene skal prestere på høyer nivå. Nasjonalt snitt I tabellen nedenfor ser vi resultatene Nasjonalt, for Nord- Trøndelag, for Meråker skole og Stjørdal kommune, med fokus på grunnskolepoeng. Dette er ansett for å være et av de sikreste målene for kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Grunnskolepoeng Nord-Trøndelag ,0 40,1 40,4 40,8 41,2 41,4 39,4 39,5 39,5 40,3 40,6 40,9 Meråker skole 40,0 39,4 40,3 45,8 45,8 40,8 Stjørdal kommune 38,7 39,4 39,5 40,0 40,0 40,2 Lederteamet ved Meråker skole består av personer med bred fagkompetanse og lederkompetanse. Dette sikrer helhetlig ledelse og dybdeledelse. Stillingsprosentene som brukes på ledelse samsvarer med føringer fra skoleeier. I tråd med at skolen er inne i et endringsarbeid opp mot budsjett og rammer, tas det en gjennomgang av lederteamets organisering i løpet av vinter/vår Lederressursen skal fordeles: rektor 100%, undervisningsinspektør/assisterende rektor inntil 75%, undervisningsinspektør inntil 50%, undervisningsinspektør inntil 40 %, SFO-leder 35%. Totalt 300%. Elevtallet var fortsatt nedadgående i grunnskolen gjennom Hovedgrunnen er at årskullene som starter på 1.trinnet er til dels betydelig mindre enn de årskullene som går ut fra 10. trinn. Gjennom GSI-registreringene pr. 1. oktober, ser vi utviklingen av elevtallet. Fram til høsten 2010 lå elevtallet stabilt rundt 330. De 5 påfølgende årene sank elevtallet til 314, 302, 300, 281 og 259, før vi igjen hadde en liten økning til 281 elever ved tellingen i Ved registreringene i GSI høsten 2017 hadde skolen 261 elever. Utviklingsarbeid er viktig ved Meråker skole. Satsingsområdene de foregående årene har vært Klasseledelse og Ungdomstrinn i utvikling, grunnleggende ferdigheter/regning i alle fag, Vurdering for læring og Kompetanse for mangfold. De utviklingsområdene vi har satset på har det til felles at de setter fokus på elevenes læring og økt måloppnåelse. Satsingsområdene videreføres nå gjennom skolens utviklingsplaner og praktisk utprøving i klasserommene. Fellestid og planleggingsdager brukes til å utvikle en felles forståelse for utviklingsområdene og hvordan de kan bidra til å øke kvaliteten på arbeidet med elevene. Ansatte oppleves inspirert og motivert for dette arbeidet, da det retter seg direkte inn mot den jobben som gjøres hver dag i klasserommet, sammen med elevene. Samtidig er dette med på å utfordre den enkelte lærer og skolens praksis. Arbeidet med opplæring knyttet til praktiske arenaer har fortsatt også i år, med utgangpunkt i skolen og i samarbeid med det lokale næringsliv. Det er fokus på å skape forståelse for fagene gjennom praktisk arbeid. Dette medfører større mestring og dermed økt motivasjon for skolearbeidet og fagene, noe som er i tråd med Udir`s storsatsing Ungdomstrinn i utvikling. Skolen har samarbeidet internt og med flere lokale bedrifter i søken etter praktisk, variert og relevant undervisning samt tilpasninger til hver enkelt elev, blant annet; Meråker kurbad, Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Coop Prix, Helsetunet/dagsenter, Meråker kjøtt, Meråker næringspark, Meraker Brug, Hårstussen frisør, Meråker skole - barnetrinnet (4. klasse), SFO, Grustaket Meråker kommune, NTE, Meråker kraftverk, Meråker videregående skole, kantine, Brannstasjonen, Vaktmestertjenesten, Tverås Maskin og Transport (Stjørdal). Skolen er takknemlig for at disse bedriftene stiller opp til samarbeid. Meråker skole har i tillegg et tett og godt samarbeid med aktuelle videregående skoler; Aglo, Ole Vig og Meråker videregående skole. Skolen gjennomfører hvert år nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Vi har fokus på å bruke resultatene i forhold til faglig utvikling hos den enkelte elev og elevenes læringsmiljø. Her ser vi at vi har et potensiale som vi ønsker utvikle oss i forhold til. Inneværende skoleår har vi hatt tilsyn fra Fylkesmannen. Fokus var Elevenes læringsutbytte og særskilt norskopplæring. Her fikk vi påpekt 5 utviklingsområder. Dette har skolens ledelse og personalet jobbet godt med, noe som førte til at Fylkesmannen høsten 2017 lukket de 5 avvikene. Arbeidet med dette fortsetter i I tillegg har kommunen mottatt veiledning fra Udirs Veilederkorps. Hovedfokus for dette arbeidet er elevenes læringsutbytte generelt, med hovedfokus på Vurdering for læring. I den forbindelse får skolen og kommunen et utenforblikk på virksomheten som støtter utviklingsarbeidet. 23

24 Skolen har tilbudt leksehjelp fra 3.- tom 7.trinn i Dette er lagt opp etter de nye bestemmelsene i opplæringsloven som legger til rette for at skolene selv definerer behov og setter inn leksehjelp ut hensiktsmessighet og der vi tror gevinsten er størst. Skolen evaluerer tiltaket etter hvert skoleår. Skoleeier innvilget i budsjett for 2015 midler til skolemåltid. Dette ble av forskjellige årsaker ikke effektuert før ved starten av Det ble lagt opp til et tilbud for trinn hvor det samarbeides med Pensjonistforbundet lokalt, Coop Meråker og Frivilligsentralen. Samarbeidet har vært meget godt og glir over fra prosjekt og utprøving til et fast tilbud innen skolens drift. Meråker kommune søkte og fikk i 2016 prosjektmidler for videreutvikling av skolemåltid. Skolen startet utvidelsen av skolefrokost, dvs. tilbud til flere trinn, fom januar Skolen vil evaluere tiltaket i sin helhet ved endt skoleår 2017/18. Ansatte ved Meråker skole innehar høy kompetanse og lang erfaring. Dette gir gode forutsetninger for kvaliteten på læringsprosessene til elevene. Likevel er det viktig å legge til rette for kompetanseheving på et arbeidssted som jobber med elever, læring og kunnskapsutvikling. For skoleår 16/17 ble det lagt til rette for videreutdanning av tre lærere. Finansieringen av dette er godt støttet opp av statlige midler fra satsingen Kompetanse for kvalitet. I tillegg ble det lagt til rette for at en fra ledelsen gjennomfører siste del av mastergrad i skoleledelse. For skoleår 2018/19 legges det fra skoleeier opp til at en lærer kan delta på videreutdanning. Skolen har en ansatt i funksjon som spesialpedagogisk koordinator i ca 35% stilling, som arbeider med området spesialundervisning. Vedkommende gir også råd/veiledning i spørsmål som omhandler tilpasset opplæring. I tillegg bistår denne funksjonen ansatte og skolen med rapporteringer og henvisninger til PPT. Spesialpedagogisk koordinator er bindeledd opp mot PP-tjenesten. I tillegg representerer vedkommende i denne funksjonen skolen på flere møter, eks ansvarsgrupper og samhandlingsmøter. Alle elever i 10. klasse har tilbud om minst en veiledningssamtale om framtidig yrkesvalg og valg av utdanningsprogram på videregående skole. Rådgiver bistår alle elevene i søkeprosessen. Avgangselever og deres foresatte har tilbud om å delta på foreldremøte ved Ole Vig videregående skole og på eget informasjonsmøte ved skolen i Meråker. Elevene har minst en hospiteringsdag på en av de aktuelle videregående skolene i løpet av 10. klasse. Elever i 9. klasse deltar på Åpen skole ved Ole Vig videregående skole om høsten og har i tillegg hospiteringsdag på Ole Vig rundt påske, samt arbeidsuke på vårparten. Rådgiver deltar i rådgivernettverk for ungdomsskolene og de videregående skolene i fylket. Elevene har tilgang på skolebibliotek på Meråker VGS. Det samarbeides om kostnadene for å drifte biblioteket. Meråker skole er fornøyd med tilbudet biblioteket gir. Ved Meråker skole er det et Tverrfaglig skoleforum (TSF), der foresatte og lærere kan be om å få drøfte elevrelaterte saker de opplever som utfordrende og hvor man ser behov for tverrfaglig refleksjon og delt ansvar. I forumet deltar PP-tjenesten, helsesøster, barneverntjenesten og representanter fra skolen. Forumet har møter 4-6 ganger i året, evt. oftere ved behov. Skolen har en fast representant fra skoleledelsen med på disse møtene. Samarbeidsutvalget bestående av ansatte i skolen, elever, foreldreutvalget og en lokalpolitiker, skal holde jevnlige møter i løpet av året. Spesielt er det saker som går inn under kategorien Elevene sitt skolemiljø opplæringsloven kapittel 9a som står på agendaen. I høst har det ikke vært møter av ulike årsaker, noe som er beklagelig. Likevel har det vært flere større foreldremøter med god representasjon hvor foreldrestemmen har kommet godt frem, eks. foreldremøter i forbindelse med innføring av læringsbrett. Rektor vil kalle inn til SU på vårparten Et samarbeid med FAU legger til rette for nyvalg av representanter i SU. Elevene har elevråd både på mellomtrinn og ungdomstrinn som fremmer saker på vegne av elevene ved Meråker skole. Elevstemmen er viktig for oss. Skolen ønsker å videreutvikle gode arenaer hvor elevstemmen kommer frem. Skolen har på plass ett godt system for medbestemmelse hvor det legges opp til informasjon, drøfting og forhandlinger. Skolens ansatte representeres av to forbund; Utdanningsforbundet og Fagforbundet. I ordinær SFO har vi hatt ca. 45 barn fra høsten De fleste er elever på 1.- og 2. trinn.største andelen brukere på SFO benytter seg av ordningen med inntil 10 timer i uken. Ansatte ved SFO, dvs fagarbeidere og assistenter, etterlyser kompetanseheving. Det er ikke tilsvarende ordninger for denne gruppen slik etter- og videreutdanningstilbudet er for lærere. Det er et ønske om at skoleeier legger til rette for muligheter for formell kompetanseheving gjennom videreutdanning. I tillegg ønskes muligheter for målrettede kurs. Økonomi/ressursinnsats (Ansvar 2100, 2102 og 2015) Skolen har samlet sett et merforbruk på ca. kr. 2,7 mil. Overskridelsene i henhold til vedtatt budsjettrammeskyldes: A) Tiltak for å ivareta pålegg/hensyn ut fra opplæringsloven. Det vil si at skole har vært pliktig til å sette inn ekstra bemanningsressurser. Dette utgjør et merforbruk i forhold til budsjett på ca. 1.1 mil. Her kan nevnes tiltak opp mot enkeltelever og tiltak på systemnivå. Styrking som sikrer at skolen ivaretar sine forpliktelser opp mot opplæringsloven 9A og 1-3. B) IT-satsing med læringsbrett til alle elever, kursing av personalet, oppsigelsestid på gammelt utstyr, innfasing av nytt, merforbruk på ca. kr ,-. C) Mindreinntekter i øremerket statstilskudd på kr. 1,0 mil, forklares i hovedsak med nedleggelse av mottak. 24

25 D) Økte utgifter til kjøp av tjenester andre kommuner (fosterhjemsplasserte elever og elever som har gått på privat grunnskole). Ca. kr ,-. skoleverket. Selv om vi ser en økning i sykefraværet siste år, har vi tro på at dette stabiliserer seg i 2018 ned mot et mål om 6% og lavere. Skolen følger utviklingen tett. Skolen meldte i årsmelding 2015 og 2016 bekymring i forhold til at reduksjon i budsjettet var tatt fra potten som brukes til styrking og tilpasninger for elevene. Denne ressursen er svært viktig for å kunne forebygge lærevansker og sette inn tidlig innsats før behov for spesialundervisning oppstår. Alle som er berettiget skyss på 1-4 trinn har hatt ventetid fordelt på en time mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Denne utgiften har vært belastet grunnskolen. Skolen vil også bemerke at kommunen har svakheter i systemene for å ivareta helheten rundt elever og familier. I dette ligger både et forebyggende apparat og en koordinerende funksjon. Dette kan være en forklaring på utfordringer som skolen må håndtere. Vi ser svært positivt på at kommunen snart har en SLT-koordinator på plass, som kan bidra til å samkjøre arbeidet. Skolen er svært glad for styrking i skolehelsetjenesten. Behovet er stort. Skolen ser likevel et behov for styrking rundt oppgaver som krever spesialisthelsetjenesten på banen. Personell/sykefravær Skolen arbeider for å øke tilstedeværelsen og nærværsgraden blant personalet. Korttidsfraværet har vært relativt stabilt, og ikke spesielt høyt. Skolen har en liten økning på langtidsfraværet, og er på totalt 7 % for Skoleledelsen opplever kontroll på dette fraværet. Et par av disse bekymrer oss imidlertid da vi opplever disse som arbeidsrelaterte. Vi ser det litt i sammenheng med kompliserte oppgaver og saker skolen jobber med for tiden. Det blir avgjørende for skolen å finne en god organisering på bemanningskabalen opp mot nedtrekk på stillinger og nye rammer fra og med august Erfaringstall fra skole, ikke bare i Meråker, men på landsbasis, viser at det er vanskelig å stabilisere et fravær særlig lavere enn 6 % i Utfordringer fremover Som det går fram av årsmeldingen for Meråker skole inkludert SFO, er det mye positivt som skjer i utviklinga av Meråker skole som en god arbeidsplass med høyt fokus på kvaliteten i læringsarbeidet og læringsmiljøet for elevene, og arbeidsmiljøet for de ansatte. Likevel vil vi peke på en stor utfordring vi fortsatt står framfor: Alderssammensetningen blant lærerpersonalet tilsier behov for å rekruttere kompetanse for årene fremover. Signal fra sentralt hold tilsier økte kompetansekrav for ansatte i skolen i årene som kommer. Dette innebærer også at allerede tilsatte lærere må fordype seg i sine undervisningsfag. Skoleeier har de siste årene lagt til rette for videreutdanning av flere lærere ved skolen. Det er svært positivt at Meråker kommune aktivt benytter denne ordningen, slik at skolen videreutvikler og øker kompetansen på personalet som allerede arbeider ved skolen. Dette er et samarbeid mellom stat, kommune og arbeidstaker - lagt til rette som et spleiselag hvor kommune og stat tar de økonomiske utgiftene knyttet til ordningen. Skolen ser at flere av elevsakene krever et bredt tverrfaglig samarbeid. Skolen ønsker et fokus på å sette dette enda bedre i system slik at systemet samlet sett, med alle aktører, yter målrettede tiltak som virker sammen på tvers av enhetene som jobber med sakene. Det er vedtatt at skolens ramme skal ned med ca. 3 årsverk fra og med august Skolen har inneværende år hatt store oppgaver som har presset budsjettrammene betydelig. Det blir avgjørende å legge en god strategi for organiseringen av de ulike trinn til høsten for å kunne lykkes med vedtak om nedtrekk. Skolens ledelse er i gang med dette arbeidet. Egga barnehage: Egga barnehage har hatt mellom 65 og 70 barn i året I budsjettramma så ligger det 1740 % ressursinnsats. Viktige hendelser Hovedtema i årsplanen «Sosial kompetanse» Avslutning av prosjektet «Språkløyper» sommeren Målet med prosjektet var å styrke barnehagens daglige arbeid med språklæring gjennom ulike leseaktiviteter. Sammenkomster med foreldrene som vi har i barnehagen har ett veldig godt oppmøte. Dette er bl.a foreldremøte, lysfrokost, påskefrokost, kunstutstilling og sommerfest. Skolestarterne har hatt sin faste avslutning med fotballkamp, bowling på Stjørdal og overnatting i barnehagen. Gjennomføring av foreldreundersøkelse med gode tilbakemeldinger, foreldre/foresatte svarer at de er fornøyde. Nustadbo asylmottak ble avviklet fra , og for vår del var det 3 barn som sluttet da. Innføring av ny rammeplan fra Startet opp med «Det er mitt valg» som er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det var Kommunestyret som gjordet ett vedtak på at begge barnehagene og skolen i Meråker skulle gjennomføre dette programmet. Dette er et 3-årig prosjekt. Gjennomføring av Forut-aksjon, med godt oppmøte. 25

26 Vi har også i 2017 deltatt i prosjektet «svømmeopplæring i barnehagen». Det er skolestarterne våre som har vært i bassenget hver uke fra september og til vinterferien Ressursinnsats/ budsjettavvik På resultatbudsjettet for Egga barnehage står det at vi har et merforbruk på ca. kr ,-. Dette skyldes: Vi har en mindreinntekt pga. redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Dette blir refundert til kommunen. I tillegg har barnehagen flere barn med spesialpedagogiske ressurser som gjør at vi har økt noe på stillingsressursen etter samråd med sektorsjef. Dette er tilrådinger fra PP-tjenesten som kommer i gjennom året. Vurdering av virksomheten. Sykefraværet på Egga barnehage er høyt 10,3%, selv om det har gått noe ned fra 2016, der det lå på 11,2 %. Det er langtidssykmeldinger som utgjør det meste av sykefraværet vårt, for korttidsfraværet er på kun 2,5% Vi setter inn økt tiltak i fht langtidsfraværet vårt i Her blir NAV og kommunens HMS-rådgiver tatt med inn i arbeidet, sammen med barnehagen, tillitsvalgte og verneombud. Tollmoen barnehage: Virksomhetsområde: Tollmoen barnehage har det siste året hatt mellom 46 og 52 barn i alderen 0-6 år fordelt på fire avdelinger. Antall barnehagedager pr. barn varierer, men de aller fleste har 4 eller 5 dagers plass. Vi har hatt grupper med inntil 14 barn på alle avdelingene. Tollmoen barnehage er en flerkulturell barnehage med barn fra mange forskjellige land og kulturer. Barnehagen har åpent 50 t/u og vi har 10,60 % årsverk. Våre lokaler er godt tilrettelagt for avdelingsvis inndeling, noe som er med på å skape ro og trygghet i alle aldersgrupper fra de aller minste til de største. Barnehagens uteområde innbyr til varierte aktiviteter. For de største barna er også turplassen vår i Svedalen et attraktivt sted å være. Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling er en viktig rettesnor for oss hverdagen. Å jobbe med dette målet er ikke noe vi gjør i tillegg, til eller i stedet for, men dette er fokus til alle ansatte, igjennom barnehagehverdagen. For alle barna er det å oppleve mestring, (ut fra sine forutsetninger), av stor betydning for trivsel og læring. Dette preger også måten vi planlegger vår virksomhet på, der fokuset er hva vi kan bidra med for å fremme barnets utvikling. Viktige hendelser 2017: Vi har hatt fokus på relasjonsarbeid. Gode tilbakemeldinger i foreldreundersøkelsen våren Erfaringene med å jobbe med åpent tema er gode, hver avdeling bestemmer sjøl hvordan de vil jobbe med tema/prosjekt i fht barnas innspill og interesse. Eksempel på prosjektarbeid er at barna på avdelingen; Blåbæra, har vært opptatt av søppelsortering og gjenbruk. De hadde et prosjekt hvor de lagde kunst av andres søppel som de bl.a. fant på gjenbrukstorget. Jevnlig har vi hatt ulike former for språkgrupper på alle avdelinger. De barna som har hatt ekstra utfordring knyttet til språk, har fått ekstra oppfølging. Dette er dels gjort i samarbeid med logoped, og dels som en del av det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen. 26 I arbeidet med barns sosiale kompetanse har vi fokusert på: «ta hverandre i å gjøre gode ting». Vi har også hatt fokus på problemløsning, dette har vi arbeidet med både i rollespill, samlinger, samtaler og ved hjelp av bøker/litteratur. Mitt valg har kommet inn som en del av det pedagogiske arbeidet, det gjelder spesielt for de to største aldersgruppene. Vi har hatt økt fokus på pedagogisk dokumentasjon. I 2017 har implementering av «Mitt valg» fått en del plass. Vi hadde bl.a. felles opplæring med Egga barnehage på planleggingsdagen i august (2017). «Mitt valg» gir barn og unge trygghet og kompetanse til å ta selvstendige valg og til å samhandle med andre. Noe som går «hånd i hånd» med barnehagens arbeid med resiliens. Høsten 2017 fikk vi ny Rammeplan for barnehagen, her har vi brukt en god del tid på implementering av denne Markering av Samefolkets dag. Samarbeid/turer for skolestarterne i Egga- og Tollmoen barnehage (eks. på det er treff i barnehagene, fotballturnering og Stjørdals tur). Avslutningsball for skolestarterne. Spennende sommeruker i barnehagen med bl.a. indianeruke og sjørøveruke. Sommerstengt barnehage 3 uker i juli. Barnehagen har hatt FORUT sin barneaksjon som tema (barn i andre land), hvor vi avsluttet det hele med basar/utsalg. Fortløpende arbeid med HMS og endring/oppdatering av planer. Kompetanseheving: o En pedagogisk leder har fullført videreutdanning innenfor psykisk helse i regi av Utdanningsprogrammet i Nord-Trøndelag. o Styrer har fullført lederutdanning i regi av Utdanningsdirektoratet. o På planleggingsdagen var vi på besøk i 2 barnehager på Frosta. Her fikk vi omvisning og orientering om hvordan de jobber med bl.a. ute-lek og kosthold. o På planleggingsdagen , sammen med Egga barnehage, var temaet «Det er Mitt Valg». o Foredrag av Tore Petterson om mobbing på planleggingsdagen

27 o Førstehjelpskurs for alle ansatte. Vurdering av virksomheten Sykefraværet i 2017 er på 3,4 %, og det er svært lavt! I barnehagen har vi et personale som viser stor iver i arbeidet. De bruker fagligheten sin i arbeidet, og gir barna gode betingelser for trygghet, omsorg og læring. Personalet er i stadig utvikling, viser stort engasjement, er fleksible og løsningsorienterte. Foreldregruppa viser også stort engasjement og kommer med konstruktive tilbakemeldinger slik at vi stadig kan utvikle oss og gi et best mulig barnehagetilbud. Budsjettmessig går barnehagen med et merforbruk på ca. kr ,- Årsaken til dette overforbruket er: ekstra innleie av ferievikar, samt at flere enn forventet har fått innvilget redusert foreldrebetaling. Hvor skal vi? I januar 2017 gjennomførte alle ansatte i barnehagen «Ståstedsanalysen for barnehager», denne er utviklet av UDIR og er et hjelpemiddel for å vurdere barnehagens praksis. Konklusjonene i Ståstedsanalysen er et uttrykk for hvordan vi ansatte vurderer praksis i egen barnehage, hva som er barnehagens sterke sider og hva som er barnehagens utfordringer. Med utgangspunkt i analysen har vi gjort følgende oppsummering, og satt følgende mål for arbeidet i personalgruppen neste barnehageår, styrker og utfordringer: Vi er bevisst på hvordan vi møter det enkelt barns behov for omsorg og trygghet, vi støtter barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Vi planlegger vår virksomhet og planene våre gir informasjon om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme den enkeltes utvikling. Alle ansatte opplever at egen kompetanse blir verdsatt. Vi reflekterer jevnlig over vårt pedagogiske arbeid. Selv om vi i 2017 har hatt økt fokus på dette, må vi fortsatt sette av mer tid slik at vi kan reflektere enda mer. Digitale verktøy må få mer plass i hverdagen. I 2018 vil implementering av Rammeplanen og «Det er Mitt Valg» fortsatt få mye plass. Videre er vi i gang med å utarbeide ny virksomhetsplan for barnehagene i Meråker, samtidig vil barnehagens årsplan fra og med høsten 2018 følge barnehageåret 18/19. Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten har bestått av ca. 80 % flyktningkonsulent (snitt gjennom året), 50 % programrådgiver, og 2 miljøarbeidere i henholdsvis 20 og 40 % stilling. Tjenesten er direkte underlagt sektorsjefen. Mai: Juni: Familie: to voksne og to barn- overføringsflyktninger opprinnelig fra Syria. To enslige menn fra Syria. 1 par fra Eritrea Flyktningetjenesten har ansvar for alle oppgaver rundt bosetting, programrådgivning, veiledning, rådgivning, administrasjon og koordinering av ulike tjenester. Flyktningene som blir bosatt i samarbeid med IMDI er pålagt å delta på introduksjonsprogrammet, som gjennomføres på voksenopplæringa, og flyktningetjenesten har programrådgiverrollen. Dette styres av introduksjonsloven, og målet med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Realismen må vurderes opp imot forutsetningene til flyktningene. Forutsetninger kan f.eks. være psykisk og fysisk helse, familiesituasjon og antall år med skolegang fra hjemlandet. Etter anmodning fra IMDI, ble det vedtatt at kommunen skulle bosett 12 flyktninger, samt familiegjenforening i tillegg. I 2017 ble det bosatt 14 flyktninger og 1 familiegjenforening. Samt at 2 flyktninger ble sekundærbosatt. Disse ble bosatt i kommunen: Februar: En mann fra Syria Familien: tre voksne personer fra Syria Mars: To enslige menn fra Syria, selvbosetting. I samarbeid med IMDI og Nustadbo asylmottak, ble det bosatt 2 ekstra i Dette var flyktninger som ønsket å bosette seg i Meråker. Vi kunne gjøre dette, da vi hadde ledig kapasitet og bolig. Innen 5 årsperioden er det pr : 73 bosatte flyktninger i Meråker kommune. Etter 5 år er det meråkerbygg med innvandrerbakgrunn. Noen flytter herifra for å få muligheten til videre skolegang eller fordi de finner jobb. Viktige hendelser: I 2017 er det 10 personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet, 60 % er ut i jobb eller videre utdanning, eller annet tiltak. (1 i utdanning, 5 i arbeid, 4 i annet tiltak (NAV)). Flere har tatt førerkortet i 2017, som er viktig for integreringen og muligheten til å få seg jobb. Flyktningetjenesten har mange samarbeidspartnere som: -voksenopplæringa -sektor helse pleie og omsorg -sektor kommunal utvikling -kommunekassen -barnehagene 27

28 -grunnskolen -Nav Værnes Nord, -Utledningsenheten på Steinkjer -Skatt Midt- Norge Sprek bosettingskommune: samarbeid med Nord- Trøndelag Idrettskrets og Meråker videregående skole. Nå skal Nord-Universitetet inn å forske på dette prosjektet. Nytt felles fagsystem Visma. Målet var et enhetlig fagsystem som skulle håndtere alle oppgaver: voksenopplæring, timeplaner, arkiv, alle vedtak, lønn, etc. (Her er vi ikke i mål enda). Jobbsjansen i NAV. Kommunen må være med å dekke deler av utgiftene. Øvrige kommentarer Vi i Meråker kommune har de samme utfordringene som resten av landet ang sentralisering av tjenester, og nettbaserte tjenester som er en stor utfordring for gruppen. Samarbeidet med Nav sitt flyktningeteam: Her har det vært stor utfordringer i 2017, der Nav ikke har hatt ressurser til å følge opp. Oktober/november 2017 fikk vi ny kontaktperson og satte opp faste dager der NAV skal være i Meråker. Vi brukte litt tid på å bli kjent og avklare forventninger og roller. Håper på et godt samarbeid i Arbeid videre Bosette 10 flyktninger i løpet av 2018 i samarbeid med IMDI. Og følge opp de 25 introduksjonsdeltakerne med familiemedlemmer, til sammen 41 personer. Og familien på 4 som har Alternativ mottaksplass i kommunen. Organisering av tjenesten og faglig oppdateringer på feltet. Lage en plan på utvidet skoleår. Arrangere «Bra mat-kurs» ved bruk av interne ressurser, som en del av introduksjonsprogrammet i Meråker voksenopplæring Virksomhetsområde Voksenopplæringa er for tiden lokalisert på Næringsbygget. Avdelingen flyttet inn høsten Siden høsten 2017 har sektorsjefen hatt direkteansvar for fag, personal og økonomi, og avdelingen har hatt totalt 580% lærerårsverk, samt 50% avdelingsleder. Undervisning har bestått av: særskilt norskopplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, undervisning av enslige mindreårige (Meråker EM-mottak), asylnorsk for voksne elever fra Nustadbo, grunnskole for voksne, voksenopplæring med særlig vekt på norskopplæring med samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne. I løpet av 2017 har voksenopplæringen hatt ca. 120 elever innom. Mange tilhører målgruppen med rett og plikt, men vi har også hatt en stor gruppe asylsøkere, samt noen arbeidsinnvandrere. Hovedfokus er på de elevene som går i introduksjonsprogrammet (rett og plikt). Disse elevene skal ha 37 ½ timers uke, og helårlig program. (5 ukers ferie, i juli) Det har vært et svært hektisk år for voksenopplæringa. Det har vært behov for og kontinuerlig omorganisere store deler av tilbudet og undervisningen, da elevgruppene har vært i stor endring. Kommunen har opprettet og utviklet tilbudet om grunnskole for voksne. Dette er et meget ressurskrevende tilbud, da vi har hatt få elever som har hatt rett til dette tilbudet. Dette vil si at vi har små grupper fra 2 til 9 elever, som skal ha undervisning og eksamen i grunnskolefagene: norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Viktige hendelser i 2017 Opprettelse av undervisningstilbud til beboere på Meråker EM-mottak -praktisk arbeid, matematikk, engelsk, fysisk aktivitet og norsk. Det har vært store utfordringer med å få elevene til å møte på skolen. Meråker EM-mottak ble lagt ned Nustadbo asylmottak ble lagt ned Nedjustering i bemanning etter nedleggelse av asylmottak. Videreføring av «grunnskolen for voksne». 4A-1 i opplæringsloven. Totalt ni elever tar år 1, eller år 2. Disse elevene har undervisning i engelsk, matematikk, norsk, naturfag og samfunnsfag. Totalt har 35 elever gått på introduksjonsprogrammet i Det er utfordrende å få differensiert undervisninga slik at det er mulig å tilpasse på alle nivå og språk. Elevene blir delt inn i flere grupper. 10 elever har avsluttet sitt introduksjonsprogram i En elev har tilbud om spesialundervisning. 4A-2 i opplæringsloven. Kriterier for de elever som får innvilget er tredje år i introduksjonsprogrammet er under utarbeidelse. Personell/fravær Voksenopplæringa har et relativt lavt sykefravær. Sykefraværsprosenten inngår i det som registreres for Meråker skole. Tjenesteenheten ble underlagt sektorsjef fra Økonomi/resultat Enheten leverer et resultat på et mindreforbruk på knapt 1,2 mill. Dette forklares med at enheten har hatt gode statlige overføringer pga. mottaksdrift. 28

29 Viktig framover Det har skapt en del bekymring for hvor voksenopplæringa skal være lokalisert i de nærmeste årene. I skrivende stund er dette ikke avklart. Fokus på at de 25 deltakerne som går i introduksjonsprogrammet skal ha så gode kunnskaper i norsk og samfunnsfag, at de kan gå videre i utdanning, eller jobb. Ta imot nye elever i introduksjonsprogrammet, når kommunen begynner å bosette. Logopedtjenesten: Logopedtjenesten jobber ut fra «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» og «Lov om voksenopplæring». Her finnes det lovhjemmel for at både førskolebarn, skolebarn og voksne har rett på spesialpedagogisk hjelp (herunder logopedhjelp), dersom det etter sakkyndig vurdering viser seg at de har behov for det. Arbeidsområdet er Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole, samt voksne brukere bosatt heime eller innenfor kommunal omsorg. Virksomhetsområde Meråker kommune har 75% logopedstilling. Av denne ressursen har Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS, avtale om fast kjøp av logopedtjenester tilsvarende 25% stilling. Da blir det 50% stilling igjen til å betjene det kommunale tilbudet, med aldersspenn fra vugge til grav. Tjenesten er direkte underlagt sektorsjef. Vurdering av virksomheten Når det gjelder barn og unge har det i løpet av året vært både lærere, førskolelærere og foreldre som har tatt kontakt for henvisning. Årsaken til henvisningene har vært ulike: Vansker med å forstå språk. Vansker med å uttrykke seg (herunder også stamming/småbarnsstotring). Vansker med å uttale språklydene. For de yngste barna har det vært flest henvisninger som går på vansker med å uttale språklydene. Det er da viktig å finne årsaken til uttalevanskene: Sliter barnet med å koordinere de munnmotoriske bevegelsene som kreves for å uttale den spesifikke språklyden, eller ligger problemet i manglende forståelse av /oversikt over språklydsystemet? For arbeidsmetodene blir ulike, selv om lydvanskene kan høres like ut. Noen av de sakene logopeden jobber med i barnehagen kan avsluttes mens barnet går i barnehagen. Da er det fint at i jobben som lærer (logopedstillinga kombineres med 25% lærerstilling), møter igjen de samme barna når de begynner på skolen. Da kan logopeden, som styrkingslærer i 1. og 2. klasse, følge litt ekstra med disse barna når de starter lese- og skriveprosessen på skolen. For i noen tilfeller henger uttalevansker også sammen med lese- og skrivevansker, og da er det viktig å komme tidlig i gang med forebyggende arbeid (tidlig innsats). De fleste steder er det slik at når et barn skal få logopedhjelp må foreldrene komme til logopedkontoret med barnet. I Meråker er det logopeden som forflytter seg. Dette har både fordeler og ulemper. Fordelene består i at foreldrene slipper å ta seg fri fra jobb for å følge barnet, samt at det nok oppleves som mer «ufarlig» for barnet når logopeden kommer til barnehagen. Ulempene kan være at foreldrene ikke blir så involvert og deltakende i behandlingen, sånn at det kan ta lengre tid å få bukt med vanskene. Når det gjelder de voksne pasientene har det i løpet av året vært jobbet med afasi etter hjerneslag, kommunikasjonstrening for parkinsonpasienter og stemmevansker. Det er til vanlig ikke venteliste for logopedbehandling i Meråker. Logopedtilbudet i Meråker er et lavterskeltilbud, hvor også forebyggende tiltak har vært prioritert, både i skole og barnehage. Dette er et mål det fortsatt er ønskelig å nå, men i forhold til forebygging er jeg nødt til å benytte veiledning i større utstrekning enn direkte arbeid med barnet. Samarbeidsnettet for den kommunale logopeden er stort, og det funger godt, både med barna/klientene, foreldrene, skolen, barnehagene, helsetunet, legekontoret, PP-tjenesten og andre instanser. Utfordringer videre Det kommende året har logopeden som mål å fortsette å jobbe med å få foreldrene mer involvert i logopedbehandlinga.logopeden prøver samtidig å få lagt planene slik at dagene blir minst mulig oppstykket. Den 25% lærerstillinga profiterer på at timene fordeles litt over hver dag på skolen. I tillegg forflytter logopeden seg til Kurbadet, Egga, Tollmoen, Aldersheimen, Helsetunet og heim til brukere opptil flere ganger i uka. Samtidig er det et mål å fortsatt være mest mulig fleksibel i stillinga, ettersom behovet på Kurbadet varierer. I enkelte perioder er det ingen eller kanskje bare en bruker med logopedbehov på Kurbadet, og da kan tiden benyttes til mer jobbing i kommunal sektor. I andre perioder er behovet vesentlig større ved Kurbadet, og da benyttes mer enn 25% stilling der. Det prioriteres da de faste oppgavene, mens de oppgavene som avtales etter hvert får vente. Dette har fungert greit fram til nå, og er et mål også framover, da det fungerer til det beste for alle instanser som skal betjenes. Økonomi Regnskapet leveres i balanse. 29

30 Meråker bibliotek: Formål Bibliotekdrift er fortsatt en lovpålagt oppgave for alle norske kommuner. I Meråker valgte vi i 1995 å samarbeide om ett kombinasjonsbibliotek i stedet for å spre ressursene på 3 ulike enheter, og slik var det ennå i Både grunnskole, den videregående skole og folkebibliotek-kunder, herunder institusjoner, skal få sine behov for litteratur, formidling, debattarena og samlingspunkt dekket av Meråker bibliotek. I den nye formålsparagrafen ( 1) heter det at Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig debatt. Måloppnåelse: 2017 var nok et stabilt år med høyt utlån, mye besøk og andre aktiviteter. Pensumbok-ordningene til begge skoler fungerer fortsatt greit, og vi er spent på hvordan IPADløsningen ved grunnskolen vil påvirke ordningen. Etterspørsel lokalt etter bøker på andre morsmål er fortsatt populært, særlig bøker arabisk, thai og tigrinja. Målsettingen om at vi skal være en «åpen møteplass», oppleves som innfridd med tanke på alle arrangement samt aktivitet i regi av lag og foreninger. Målsettingen om «arena for offentlig debatt» har vi ikke effektuert, da det oppleves uryddig med tanke på at biblioteksjefen deltar i lokalpolitikken. Viktige hendinger: Igangsetting av «meråpent bibliotek» fra 1. januar Jevn og god aktivitet i «Samarbeidsfora for Værnesbiblioteka». Sommerles-aksjonen for trinn med deltagelse på foreldremøter osv. Jevn og god aktivitet i «Samarbeidsfora for Værnesbiblioteka». Stadig flere studenter bruker lokalet og fjernlånsmulighetene. Vurdering av virksomheten Vi har et flott bibliotek med lyse og egnede lokaler. Her er jevnt over stor aktivitet. Vi har kontroll på økonomien. De ansatte har god kompetanse, trives på arbeid og utviser stor grad av fleksibilitet og servicegrad, vi har minimalt fravær. Vi opplever at vi har tilstrekkelige ressurser til å yte gode tjenester til fornøyde innbyggere. Regnskapet leveres i balanse. Oppsummering Biblioteket var åpent drøyt 42 timer/uke med 2,30 årsverk. Samarbeidet med den videregående skolen oppleves positivt, og forholdet til de andre avdelingene i sektoren er godt. Meråker Bibliotek har utviklet seg til et populært og mangfoldig kultursenter hvor kunnskap og sosial omgang er sentrale element, - akkurat slik sentrale myndigheter ønsker at et kombinasjonsbibliotek i distriktene skal være. Kulturskolen Kulturskolen har 7 ansatte. Kun kulturskolerektor har 100% stilling. Øvrige stillinger utgjorde til sammen 1,3 årsverk. I tillegg selges 25 % dirigentstilling til Meråker skolekorps. (Meråker skolekorps betaler 60% av lønnskostnadene.) Virksomheten Kulturskolen gav tilbud på gitar, bassgitar, piano, keyboard/synth, klarinett, saxofon, fløyte, kornett, baryton, trommer, fiolin, sang, trekkspill, Meråkerklarinett, tegning og barnekor. Pr 31/ hadde vi 110 elever og 144 elevplasser. (Noen elever er med på flere tilbud.) Vårsemesteret 2017 hadde vi 109 elever og 142 elevplasser. Kulturskolen har et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året: -Arrangert to semesterkonserter (sammen med skolekorpset) -Jul og vårkonsert. Her stilte også tegneelevene ut sine bilder. -30-års jubileumet til kulturskolen ble arrangert i Meråkerhallen. Dette ble et flott arrangement. Tegneelevene hatt utstilling i kafé-kroken på Coopmix. Arrangert to mindre konserter for de yngste/nybegynner-elevene, i auditoriet på Meråker skole. I tillegg har som vanlig elevene også deltatt på mange andre arrangementer, i og utenfor bygda. Det kan nevnes opptredener på institusjoner, 1. og 17. mai, kommunestyremøter, Midtvinterfestival på Verdal, Selbufestival, Stjørdals-dager, UKM på lokalt/fylkesplan, etc. Gledeligvis ble også seks av elevene (bandet Attglatt) tatt ut til å representere Nord-Trøndelag på UKM-landsmønstring. Kulturskolen har heldigvis få elever på venteliste. De få det gjelder, skyldes hovedsakelig at de er for unge for instrumentet de ønsker å spille. Økonomi Kulturskolens regnskap for 2017 er i balanse. 30

31 Kultur Kultur omfatter kulturadministrasjonen fordelt på følgende stillinger: Kulturkonsulenter i til sammen 90% stilling, kinoassistent i 8 % stilling, samt tilsynsvakt Mekkeverkstedet. Avdelingen er organisert med en overordna sektorsjef. Virksomhetsområde Sentrale arbeidsoppgaver for 2017 har vært følgende: Saksbehandling av kultursaker til komite, formannskap og kommunestyre Bistand til private, næringsliv, lag og foreninger Spillemidler Kulturminneforvaltning Kulturmidlene Kulturprisen Planlegging og gjennomføring av 63Nord og Superuka Sekreteriat for Stadnamnutvalget Sekreteriat for Meråker idrettsråd Sekreteriat for Meråker sang- og musikkråd Tilskuddsbehandling Adressetilleggsnavn Økonomi Planlegging og gjennomføring av 17. Mai Planlegging og gjennomføring av Samefolkets dag Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle skolesekken Veiadressering Gjennomføring og behandling Ungdata Folkeakademiet Økonomi Avdelingen har en sunn og god økonomi. Meråker Frivilligsentral Virksomheten er ledet av styret som består av: Leder: Egil Haugbjørg Nestleder: Mette Iren Raaen Styremedlemmer: Gunn Aamo/Finn Røe Varamedlemmer: Solveig Madslangrud, Tove Gjemse og Lars Emil Haugen Revisorer: Kitty Krogstad og Bård Torvik Virksomhetens valgkomite består av: Leder: Gunleif Krogstad medlemmene :Sigmund Troøyen og Kari Johansen Daglig leder i 2017 har vært Åsmund Øverkil. Stillingens størrelse har vært 50%. Styret har avholdt 2 styremøter og behandlet 12 saker. Av aktiviteter har Meråker Frivilligsentral arbeidet med følgende oppgaver: Informert publikum om frivillig arbeid Formidlet frivillige til eldre som har behov for ledsagelse til sykehus Koordinert og vært behjelpelig med å skaffe frivillige til laging og servering av skolefrokost Arrangert tilstelninger ved omsorgsboliger ved Søgardsjalet bofellesskap Arrangert i samarbeid med LHL lokal lag stavgang to ganger hver uke Samarbeidet med Nord Trøndelag Turistforening, Skarven Tur lag om frivillig arbeide som bl.a bygging av bru. Bidratt med frivillige til leksehjelp ved Meråker mottak senter enslige Bidratt med frivillige ved behov for leseombud for eldre Arrangert opplevelses tur for pensjonister og andre innbyggere i bygda som blant annet snøscooter tur for pensjonister, båt tur til Øst- Fjergen og buss tur til Handøl. Tilbudt turer med EL Taxi sykkel for eldre og uføre i bygda Bidratt med søknad til støtte og til tilskudd til idretten i bygda Bidratt til å skaffe frivillige til merking av turløyper i bygda Bidratt til å skaffe frivillige til å hjelpe eldre med innkjøp Frivillige til MERÅKERVENN til innvandrere som får bosetting i bygda Arrangert samling for 25 frivillige med bespisning og refleksjoner om frivillig arbeide. Arrangert julelunsj for pensjonister på Søgardsjalet Bidratt til arrangement «Trivelig Jul i Meråker» for enslige og andre Økonomi. Meråker Frivilligsentral har eget regnskap under Meråker kommune. Dette viser et underforbruk i forhold til budsjett pr på kr Beløpet er foreslått bedt om å avsettes til disposisjonsfond for senere års drift. Videre har Meråker Frivilligsentral et aktivitetsregnskap for Søgardsjalet 1 som viser at det pr er kr som overføres til utflukter og aktiviteter i Regnskapet er revidert og funnet i orden. Meråker Frivilligsentral har en bankkonto i SpareBank1 som viser en saldo pr kr ,70. Av dette utgjør kr i UDI- tilskuddsmidler og kr i utestående gjeld som skal utbetales i januar Regnskapet er revidert og funnet i orden. 31

32 Værnesregionen PPT Budsjettansvaret på dette ansvaret er underlagt sektoren. Det vises til Værnesregionen PPT sin egen årsmelding for Merakermusea Tilskudd til stiftelsen ligger under sektoren, for øvrig så vises det til stiftelsens egen årsberetning. Oppsummering for hele sektoren: Sektoren drives godt, og det er fullt fokus på høyt trykk, aktivitet og utvikling. En av de største utfordringene for 2018 er å holde drifta innenfor de økonomiske rammer som er vedtatt av Kommunestyret, slik at de lovpålagte oppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt Meråker skole. I det kommende året vil Meråker skole levere månedlige økonomirapporter. Sektorsjefen vil i tillegg sørge for at når det skjer uforutsette hendelser, der det må settes inn ressurskrevende tiltak, fremme sak til politisk behandling. 32

33 Sektor helse, pleie og omsorg Komiteleder: Sektorsjef: Tor Farstad (AP) Anne Kirsten Buland Øien Ant. årsverk 2017: 95 årsverk Organisering Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder/avdelingsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren. Tjenesteområdet omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektor for helse, pleie og omsorg er i korte trekk organisert etter en linje og stabsorganisering. De største enhetene som sykehjemmet, hjemmetjenesten og omsorgs funksjonshemmede er egne avdelinger som ledes av enhetsledere direkte underlagt sektorsjef. De mindre tjenesteområdene som psykiatri, fysioterapi, legekontor, og helsestasjon er organisert i stab underlagt sektorsjefen. Kommunen er med i et interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS, Frisklivssentral, interkommunal legevakt, barneverntjeneste og forvaltningskontor. Sosialtjenesten er underlagt NAV Værnes. Målsetting og arbeidsoppgaver Sektor for helse, pleie og omsorg har som målsetting å yte tjenester av en høy kvalitet til innbyggerne ut ifra de enkeltes behov, statlige og kommunale retningslinjer, og innenfor de til enhver tid økonomiske rammer som sektoren er gitt. De fleste av arbeidsoppgavene til sektoren er lovpålagte tjenester. De mest sentrale lovene er forvaltningsloven og videre særlover som: Lov om psykisk helsevern, Bruker og pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell og Helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg kommer en rekke forskrifter samt kommunale reglement og retningslinjer. Viktige hendelser i 2017 Det har vært stor aktivitet innenfor sektorens ansvarsområder. En har nedenfor satt opp noen viktige hendelser i 2017: Samhandlingsreformen og alle dens utfordringer. Sektoren begynner nå gradvis å merke gjennomføringen av samhandlingsreformen. Tidligere utskrivning av pasienter og mere avansert behandling av pasienter i hjemmet og ved sykehjemmet stiller større krav til sektorens avdelinger og dens ansatte. Spesielt gjelder dette sykehjemmet, hjemmetjenesten og legetjenesten. 33 Boligpolitisk handlingsplan for Meråker kommune ble utarbeidet og vedtatt av kommunestyret. Denne legger langsiktige føringer for prioriteringer innenfor dette området. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Meråker kommune ble utarbeidet og vedtatt. Det ble i 2017 videreformidlet startlån på til sammen kr 40 mill. Dette er ny rekord og skyldes ferdigstillelsen av boligprosjektene Tollmoen II og Tollmoen III. På behandling av budsjettet for år 2018 vedtok kommunestyret å avvikle 4 plasser på Meråker sykehjem og selge to plasser til Stjørdal kommune. Denne prosessen startet på slutten av 2017 og vil bli sluttført i juni Ressursinnsats For år 2017 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor for helse, pleie og omsorg. Budsjett og regnskap for sektor for helse, pleie og omsorg har følgende tall for år 2017: Avviksanalyse driftsregnskapet SHPO samlede brutto/netto utgifter Regnskap Budsjett Avvik Avvik Tall i mill. kr i kr i % Utgifter 94,0 92,5 1,5 1,6 Inntekter -19,7-15,4-4,3 27,9 Netto utgifter 74,3 77,1-2,8-3,7 Tabellen viser avvik mellom revidert budsjettramme og avlagt regnskap for sektor helse, pleie og omsorg. Kommentarer til avvik Netto ressursinnsats for sektoren var i 2017 på kr 74,3 mill. kr mens budsjettrammen var på 77,1 mill. kr. Årsakene til det positive avviket er flere: Økt inntekt som følge av salg av sykehjemsplasser til Stjørdal kommune Økt refusjon sykepenger og refusjon fødselspenger ved flere avdelinger

34 Økte inntekter ved fysikalsk avdeling som følge av egenandelstak II. Mindre forbruk på helsestasjon. Legekontoret hadde i 2017 et overforbruk på 1 mill.kr som skylles en nedgang i brukerbetaling og kjøp av tjenester fra privat. Kjøkken drift og økonomisk sosialhjelp hadde også et overforbruk i forhold til sitt budsjettet. Totalt kom sektoren ut med et mindre forbruk på 2,8 mill. kr noe som tilsvarer et positivt avvik på ca.3,7 %. KOSTRA tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor de samme områdene. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Nøkkeltall Meråker Meråker Frosta Stjørdal Kostragr. 3 Fylket Landet u/ Oslo 2017 Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak 9,8 9,4 7,6 4,6 6,2 5,9 5,0 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barnevern Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Sos.hjelpsmottakere per 100 innb år 3,8 5,0 4,0 3,6 4,8 4,2 4,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 39,3 30,3 41,9 45, ,4 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger år Legeårsverk per innb. 16,1 18,3 11,7 10,3 15,5 11,5 11,1 Fysioterapiårsverk pr innb. 12,0 12,2 10,7 8,7 11,1 9,8 9,5 Netto driftsutgifter pr innbygger kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i institusjoner, (i %) 100,0 100,0 100,0 82,7 94,3 94,7 94,5 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. 21,7 19,7 8,0 5,1 14,4 10,3 12,6 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger Andel av netto driftsutg. til pleie og omsorg til institusjon (%) 54,0 56,0 46,0-139,0 48,0 45,0 44,0 Tabellen viser nøkkeltall for år 2017 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Tabellen viser nøkkeltall for år 2017 innenfor enkelte tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). En kan ut fra tabellen se at Meråker kommune skiller seg litt ut på noen områder: Antall årsverk innenfor fysioterapi er høyere i Meråker kommune enn gjennomsnittet for kommunene i fylket og på landsbasis. Årsaken til dette avviket kan skyldes ulik rapportering fra kommunene, f.eks. innrapportering av turnusfysioterapeut og fysioterapeut med driftsavtale. Andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg til institusjon er høyere i Meråker enn i sammenlignbare kommune og landet for øvrig. Dette kan skyldes at Meråker kommune har flere sykehjemsplasser enn de sammenlignbare kommunene. Sykefraværet: Sektor for helse, pleie og omsorg har fokus på høgt sykefraværet blant de ansatte. Dette fordi sykefraværet fører til et dårligere tilbud til pasientene, betydelig merarbeid for de ansatte som er på jobb, samtidig som det medfører betydelige merkostnader for sektoren. Tabellen under viser sykefraværet og hvordan dette fordeles innenfor sektor for helse, pleie og omsorg i

35 Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 44,1 46,1 0,2 % 0,2 % 0,0 1,0 0,0 % 0,1 % 44,1 47,1 0,2 % 0,2 % Egenm d 249,0 308,6 1,1 % 1,3 % 15,7 12,9 1,3 % 0,8 % 264,7 321,5 1,1 % 1,3 % Sykem d 284,1 597,2 1,3 % 2,6 % 12,7 22,7 1,0 % 1,4 % 296,8 619,9 1,3 % 2,4 % Sykem. > 17 d 2144,6 1625,5 9,6 % 7,0 % 25,6 20,0 2,1 % 1,2 % 2170,2 1645,5 9,2 % 6,7 % Sum fravær 2677,7 2531,3 12,0 % 10,9 % 54,0 55,6 4,4 % 3,4 % 2731,7 2586,9 11,6 % 10,4 % Tabellen viser at sykefraværet blant de ansatte i sektor for helse, pleie og omsorg i 2017 var på 11,6 %. Dette er en økning i forhold til 2016 da sykefraværet var på 10,4 %. Årsaken til økningen i sykefraværet skyldes i hovedsak økt langtidsfravær. Den langsiktige målsettingen for sektor for helse, pleie og omsorg er å redusere sykefraværet til 6,5 %. Sektor for helse, pleie og omsorg vil derfor ha fokus på utviklingen i sykefraværet utover i 2018, og en vil fortløpende vurdere tiltak for å begrense sykefraværet. Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar Reformen innebærer blant mye annet at kommunene må ta imot og gi mere avansert behandling til dårligere pasienter enn før. Dette fordi pasientene skrives ut tidligere fra sykehusene. En kan forvente at denne trenden vil fortsette i årene fremover. Det positive med dette kan være at ansatte får benyttet sin kompetanse og ved det kan gi et tilbud til pasienter i egen kommune. Pasienter innenfor rus og psykiatri som hittil ikke har vært omfattet av samhandlingsreformen ble omfattet av reformen fra 1.januar Hvordan dette vil virke inn på tjenestetilbudet til denne pasientgruppen er usikkert. Vurdering av virksomheten Helsestasjon 3,2 årsverk fram til august 2017, deretter 2,2 årsverk. I tillegg kommer jordmor med ca. 10% stilling Det er i 2017 født 21 barn i kommunen. Alle nyfødte i kommunen har fått tilbud om hjemmebesøk. Pga tidlig hjemkomst fra sykehus ser vi at antall konsultasjoner på helsestasjon er økt betraktelig i løpet av barnets 6 første uker. Det er gjennomført ca 3110 faste enkeltkonsultasjoner i jordmor og helsesøstertjenesten. Disse er fordelt med 1015 ved helsestasjonen, 1163 ved skolehelsetjenesten, 134 ved jordmortjenesten. I tillegg har helsesøstertjenesten deltatt i 615 konsultasjoner knyttet til flyktninger. 35 I skolehelsetjenesten har åpen kontortid og har vært et stabilt tilbud dette året. Kontortidene blir benyttet, og skolehelsetjenesten blir ofte besøkt på grunnskolen. Mye tid er brukt til oppfølging\samtaler med enkelt elever. I og med at begge flyktningmottakene i kommunen ble nedlagt i 2017 ble helsestasjon redusert med en stilling helsesøster høsten Denne stillingen ble finansiert av midler knyttet til flykninger, og det ble derfor en naturlig prosess i forbindelse med nedleggingen av mottakene. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindreforbruk på kr ,- Dette skyldes i hovedsak nedlegging av flyktningmottakene og refusjon sykepenger og fødselspenger. Psykiatritjenesten 1,5 årsverk I 2017 har psykiatritjenesten gitt tjenester til 35 brukere. Omfanget av tjenester varierer, noen kan ha behov for et par korte samtaler, mens andre følges opp over flere år. Psykiatritjenesten organiserer et treffsted med åpningstid en dag per uke. Problematikken varierer mye. Noen har kroniske og til dels alvorlige psykiske lidelser. Noen er innom en kort periode i forbindelse med livskriser, andre i samband med lettere og mer forbigående psykiske lidelser. Bosetting av flyktninger medfører at noen av disse trenger oppfølging. Mange beboere ved asylmottaket gjorde at tjenesten ofte måtte bistå personer som har opplevd tortur, krig og traumatisk flukt. Og man merker at den type konsultasjoner er redusert etter at begge mottakene ble lagt ned i siste halvdel av En ser også en del mennesker som sliter med problem grunnet rus, her er det alkoholmisbruk som er den største utfordringen. Psykiatritjenesten samarbeider med barnevern, helsestasjon, hjemmesykepleie, asylmottak, NAV, fastleger og ikke minst spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har et svært godt samarbeid med DPS Stjørdal og psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger. Legekontoret - 5,3 årsverk Legekontoret har hatt store utfordringer i forhold til legedekning i Det har derfor vært nødvendig å engasjere

36 vikarer via vikarbyrå for å sikre innbyggerne tilgang til lege. Prosjekt: I august 2016 ble det politisk vedtatt at det skal igangsettes et prosjekt ved legekontoret. Hovedmålsettingen med prosjektet var å få til et moderne og framtidsrettet legekontor. Prosjektleder startet jobben ved legekontoret den , og prosjektet ble finansiert frem til Evalueringsrapporten etter prosjektet er behandlet i komite for helse, pleie og omsorg. Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på ca kr 1 mill i forhold til budsjettet. Årsakene til dette er flere, men økte kostnader til innleie av legevikar og reduserte inntekter på brukerbetaling er hovedårsaken. Fysioterapitjenesten 2,0 årsverk Avdelingen har tredelt ansvar, en har hovedansvar for hjemmebasert rehabilitering, en har ansvar for barn og habilitering, en har ansvar for rehabilitering på helsetunet, turnuskandidatene er innom alle disse områdene. Alle fysioterapeutene har i tillegg kurative oppgaver har vært et travelt år med mye aktivitet både innenfor det kurative og det forebyggende område. Fra rapporteres konsultasjoner utført av fysioterapeut til Helfo. Dette innebærer at kommunen får refusjon av behandlingen etter bestemt satser. Ordningen er lik den legene har og gir brukerne av fysioterapitjenester frikort etter oppnådd egenandelbeløp. Avdelingen har flere forebyggende helseoppgaver: gruppetrening for eldre, gruppetrening for hjerteopererte, geriatrigruppe osv. I tillegg har mange fått satt opp et eget treningsprogram og som i tillegge benytter treningstimen som en sosial arena. I 2017 er det gjennomført et prosjekt på hverdagsrehabilitering i samarbeid med hjemmetjenesten og sykehjemmet. Prosjektet ble avsluttet den og evalueringsrapporten er behandlet i komite helse, pleie og omsorg. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindreforbruk på kr i forhold til budsjettet. Dette skylles økte inntekter på egenbetaling av kurative konsultasjoner. Barnevern Det vises til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen barneverntjeneste. Sosialtjenesten 1,5 årsverk Det vises til egen årsmelding lagt frem av NAV Værnes. Værnesregionen DMS Det vises til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen DMS. Forvaltningskontor 1 årsverk Det vises til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen forvaltningskontor. Sykehjemmet 40,5 årsverk Meråker sykehjem omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på12 plasser på langtidsavdelingen, 14 på korttidsavdelingen og 14 på aldersdementavdelingen. Sykehjemmet har 37,0 årsverk i turnus fordelt på 58 faste ansatte. I tillegg kommer 1,75 % stilling, fordelt på 100 % enhetsleder, 50 % spl.1 og 25 % fagutviklingssykepleier (for hele sektoren). Drift Sentrale aktiviteter 2017 har vært: Nye rapporteringsrutiner som innebærer mer bruk av data og mindre tid på felles rapporteringsmøter. Elektronisk meldingsutveksling, Epikriser og prøvesvar fra sykehuset kommer elektronisk rett inn i pasientjournalen. HMS arbeid/prosedyreskriving. Arbeid med sykefraværsoppfølging og tilretteleggingstiltak. Sykehjemmet har siste året hatt en rekke forventede dødsfall. Dette krever mye av de ansatte som har gjort en grundig og god jobb. To av sykehjemmets ansatte er medlemmer av kommunens demensteam. De har vært på en rekke hjemmebesøk og utredninger i tillegg til at de skriver en demensplan for kommunen. To ansatte er medlemmer i teamet Velferdsteknologiens ABC i regi av IT Værnesregionen. Ansatte har deltatt i prosjektet «hverdagsrehabilitering». Sykehjemmet har i begynnelsen av året 1. års sykepleierstudenter i 11 ukers praksis. 3. års sykepleierstudenter har 11 ukers praksis i slutten av året. Vi tar imot elever fra helsefagarbeid vg.2 som har veiledet praksis hver torsdag og fredag i store deler av skoleåret. I løpet av et to-årig lærlingeløp har lærlinger veiledet praksis i turnus. Varigheten til lærlingetiden kan variere, men gjennomsnittlig er det en 10 mnd. per lærling. Internundervisning i samarbeid med bl.a. Værnesregionen og leverandører av for eksempel medisins utstyr. Fagutviklingssykepleier ble ansatt i juni og har organisert internundervisning med ulike tema for ansatte på sykehjemmet. Korttidsopphold med ulike problemstillinger i forhold til pasientens behov, diagnose og behandling. Økt krav til kompetanse. Sykehjemmet har hatt en enorm økning de siste år i behandling som krever sykepleierkompetanse. Sykehjemmet har en rekke pasienter med intravenøs behandling, smertepumpe, CVK, stomi, O2 behandling og sondeernæring. Ser man bare få år tilbake så ble all slik behandling gitt ved sykehus. 36

37 Dette krever økt kompetanse og ferdigheter av de ansatte. All slik behandling krever ikke tid bare for den tekniske gjennomføringen behandlingen tar. Dette krever også tid i form av måling av feber, blodsukkermålinger, blodtrykk, puls, crp osv. Ikke minst den kliniske observasjonen av pasienten. All denne behandling foregår i tillegg til ordinært stell og pleie. Bemanningen ved sykehjemmet er den samme. Fravær Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 12,2 13,2 1,0 Sykehjemmet jobber aktivt med sykefravær og oppfølging av de sykemeldte. På grunn av økt sykefravær, spesielt i slutten av året, har det vært viktig og nødvendig å samarbeide med ledelsen, NAV og BHT for å komme fram til riktig og fornuftige tiltak. Vi startet «prosjekt nærvær» på våren i 2017 og prosjektet går videre i Der er fokusområde psykososialt arbeidsmiljø og vi samarbeider med NAV og BHT Coperio. Budsjett / økonomi Netto budsjett Netto regn- Avvik i kr Forbruk i 2017 skap 2016 % Sykehjemmet har et underforbruk på 2,483 mill kr. Årsaken til dette er i all hovedsak økt brukerbetaling (færre av pasientene som er minstepensjonister) og salg av plasser til Stjørdal kommune. Ellers har fagutviklerstilling på 25 % vært ledig halve året, og i tillegg har det vært ledige vakante stillinger deler av året. Refusjon av sykepenger var også større enn budsjettert med. Innkjøp Supplering av arbeidstøy for ansatte Personalarmer til nattevaktene Oppgradering og nytt datautstyr samt utbygging av trådløst nettverk. Det har vært flere elektriske maskiner (kjøleskap, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner) som har blitt skiftet ut. Holdbarheten på slik utstyr er kort og sykehjemmet har i dag over 39 slike installasjoner. Kjøkkenutstyr Nye møbler til en av våre 8 stuer. Utfordringer i 2017 Samhandlingsreformen vil fremdeles føre til flere og nye utfordringer. Dette vil by på utfordringer hva gjelder fagkompetanse, fagutvikling og videreutdanning av eget personalet. Det vil også kunne føre til økte utgifter hva gjelder forbruksmateriell og utstyr. Beholde og rekruttere ansatte. Skaffe nok fagkompetanse. Pasientene som er på sykehjem i dag er det på grunn av betydelig grad av skrøpelighet og funksjonssvikt som skyldes flere kroniske sykdommer både fysisk og mentalt. Flere studier av pasienter i langtidsplasser i sykehjem har vist at over 80 prosent har demens, og nær halvparten av disse har demens av alvorlig grad. Av disse hadde ca. 70 prosent betydelig grad av atferds- og psykiske symptomer. Pasientene ved Meråker sykehjem har fem-seks kroniske sykdommer/diagnoser som krever behandling og tett oppfølging for å lindre plager og øke livskvaliteten de siste leveårene. Det er nærliggende i dag å betegne sykehjemmene som avanserte medisinske institusjoner. Dette er blitt forsterket etter samhandlingsreformen. Det er mange flere pasienter inne på korttidsopphold. Det er flere som kommer raskere til sykehjemmet etter kort behandlingstid på sykehuset og noen av de som legges inn er i livets siste fase hvor god omsorg og behandling er hovedfokus Nye forskrifter og retningslinjer for sykehjem vil bety at vi trenger å jobbe med tilpasning/evaluering av interne prosedyrer. Dette er for eksempel venteliste for langtidsplass, kriterier for korttidsopphold osv. Hjemmetjenesten 18,44 årsverk med enhetsleder Omfatter følgende avdelinger: Hjemmesykepleien og hjemmehjelp 17,44 årsverk fordelt på 23 personer i døgnturnus Dagsenter 1årsverk fordelt på 2 personer Kjøkken 1,3 årsverk fordelt på 3 personer i dagturnus med helg. I tillegg er en 50 % stilling merkantil og 25 % kreftsykepleier underlagt tjenesten. Drift: Sentrale aktiviteter i 2017: Hjemmetjenesten har hatt fokus på at brukerne av tjenesten skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. 6 ansatte har vært delaktig i prosjekt hverdagsrehabilitering, og det er blant annet utprøvd ulike typer velferdsteknologi i forbindelse med prosjektet. En sykepleier på hjemmesykepleien har jobbet 20 % stilling innen velferdsteknologi, både med implementering og utprøving av ulike teknologier til brukere av hjemmesykepleien. En ansatt har starte med videreutdanning i rus/ psykiatri, og en ansatt har gjennomført bachelor i velferdsteknologi. Ellers har flere ansatte gjennomført velferdsteknologiens ABC. Fravær: Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 7,1 12,1 5,0 37

38 Sykefraværet ved enheten har gått opp sammenlignet med året før, og det kan være ulike årsaker til det. Hjemmetjenesten avsluttet en omstilling i starten på Og forskning viser at det er vanlig at sykefravær går ned under omstilling, men at det vil gå opp etter at omstillingsperioden er avsluttet. Ut i fra statistikken ser man at det er langtidsfraværet som er høyt ved enheten. Det jobbes kontinuerlig og systematisk for å prøve å redusere sykefraværet. Budsjett/økonomi: Netto budsjett Netto regn- Avvik i kr Forbruk i 2017 skap 2017 % Tallene i tabellen viser forbruket og budsjettet for hjemmetjenesten, dagsenter og kjøkken. Regnskapet viser et overforbruk ved avdelingen. Dette kan forklares med at enheten har blitt tvunget til å bruke overtid i perioder for å sikre nødvendig fagkompetanse. Ellers er det høye utgifter til vask av arbeidstøy, og brukerbetalingen har gått ned. Det jobbes kontinuerlig igjennom året for å tilstrebe et budsjett i balanse. Innkjøp: Utstyr i.f.t renhold Arbeidstøy Ny tjenestebil Nye kontorstoler på arbeidsstasjonene Utfordringer i 2017: Beholde og rekruttere ansatte. Hjemmetjenesten har i likhet med andre deler av sektoren flere godt voksne ansatte over 60 år. Noen av dem har begynt å signalisere at de på sikt ønsker å gå over i pensjon. Det som vil være viktig for hjemmetjenesten i årene framover vil være å ta vare på den realkompetansen og kunnskapen ansatte innehar, for å føre den videre i tjenesten. Samhandlingsreformen vil og har nå i større grad gitt nye og mer utfordrende oppgaver til hjemmesykepleien. Dette setter krav til at personalet har kompetansen til å utføre oppgavene. I utfordringsbildet framover ser man at man i større grad har behov for spesialkompetanse på ulike områder. Tjenesten er også i ferd med å utvikle seg fra og tidligere ha de fleste arbeidsoppgavene knyttet opp imot stell og pleie til eldre til å yte bistand til yngre personer gjerne med kombinerte utfordringer knyttet opp mot rus og psykiatri. Der har vi behov for kompetanseøkning på flere ansatte. En annen utfordring man opplever ved hjemmetjenesten er at man mangler sykepleie kompetanse. Avdelingen er bygd ned etter avvikling av bofellesskapet, og opplevelsen er at man får flere oppgaver knyttet til sykepleier kompetanse. Brukere av tjenesten i 2017: Hjemmesykepleie 110 brukere Hjemmehjelpen 84 brukere Trygghetsalarm 65 brukere Omsorg funksjonshemmede 18,4 årsverk inkludert enhetsleder Trygdeleilighet, med ansvar 3625 ble avviklet i mars Faste ansatte som var knyttet opp mot denne boligen ble overført til andre enheter innen sektoren. Drift Sentrale oppgaver i 2017 har vært: Opprettholdelse av daglig drift og faglig forsvarlig tjenester til brukerne i henhold til vedtak. Enheten hadde en ledig bolig fra mars til september. Faste driftsmøter med sektorsjef, enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud. Planlegging og gjennomføring av avlastning. Fokus på nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging Fravær: Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 11,6 12,2 0,6 Sykefraværet ved Omsorg funksjonshemmet er forholdsvis høyt. Fraværet følges opp systematisk av leder etter IA retningslinjer. I analyse av sykefraværet er ikke noe av langtidsfraværet arbeidsrelatert, men at flere av ansatte har kroniske lidelser. Det er heller ikke noe av egenmeldingene som er registret som arbeidsrelatert. Budsjett/økonomi: Netto budsjett Netto regn- Avvik i kr Forbruk i 2017 skap 2017 % Ved Omsorg funksjonshemmet har det vært god økonomistyring i henhold til budsjettet. Utfordringer i 2017: Beholde og rekruttere ansatte. Redusere sykefravær. Tiltak rettet mot arbeidsmiljø. Jobbe målrettet med kompetanseheving. Utarbeide gode grunnturnuser bedre tilpasset aktivitetene i Omsorg funksjonshemmet. Omstillingsprosess i forhold til flytting av pasient på ansvar 3625 til sykehjem. 38

39 Oppsummering/Konklusjon Sektoren hadde i 2017 et mindreforbruk på 2.8 mill. Dette skyldes at alle ledere og ansatte på avdelingene har jobbet godt, og at de har hatt god økonomistyring. I tillegg skylles mindreforbruket at sektoren har hatt økte inntekter som følge av salg av sykehjemsplasser til Stjørdal kommune. Sykefraværet vil også i året som kommer være i fokus. Man må i samarbeid med tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten se på ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet har vært et meget arbeidskrevende år for alle avdelinger innen sektor for helse, pleie og omsorg. Etterarbeid etter nedlegging av Bofellesskapet er en side av dette. Perioder der det skal gjennomføres omstillingsarbeid er arbeidskrevende for alle ansatte på alle nivå. Og etterarbeidet er også en del av det i forhold til utarbeidelse av nye rutiner og prosedyrer. Tilgang på kompetanse er helt avgjørende for å videreutvikle og styrke kvaliteten på tjenestene som sektoren yter. Sektoren har ansatte med masse fagkompetanse innen de fleste felt som: kreft, geriatri, psykiatri, intensiv/operasjon, demens, veiledning og ledelse. En av de viktigste utfordringene en står ovenfor vil derfor være å beholde denne kompetansen, men også rekruttere nødvendig fagkompetanse. Sektoren ser mange utfordringer i dette da mange ansatte er 55+. Videre må man se på samhandlingsreformens utfordringer til kommunen og se på om man bør spisse ansattes kompetanse ytterligere da man vet at kommunene i tiden framover vil få økt og endret ansvar for mer kompliserte behandlinger og pasientgrupper. 39

40 Sektor kommunal utvikling Komitéleder: Anne Marken (SP) Sektorsjef: Marit Graftås Ant. årsverk pr : 34,80 Organisering Komite for kommunal utvikling (KKU) er overordnet politisk organ for sektoren. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder. Tjenesteområdet omfatter byggesak, plansak/kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, maskinavdeling/kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse og arbeid med hjemmesida. Målsetting og arbeidsoppgaver All planlegging i kommunen sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan, jfr. kommunelovens bestemmelser. Arbeidsoppgavene for sektor kommunal utvikling er mange, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Hovedmålsettingen er å yte befolkningen og næringslivet i kommunen gode tjenester innen rammen av de ressurser som en har til rådighet gjennom en fornuftig bruk av budsjettmidler og effektiv bruk av personalressurser. Inn under arbeidsoppgavene ligger mange forskjellige forvaltnings- og kontrolloppgaver. Sektoren har også ansvaret for planleggingen av investeringsoppgavene gjennom forprosjekt, prosjekt-ledelse, byggeledelse og økonomisk kontroll. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 4 Brutto driftsutgift for Sektor kommunal utvikling er i 2017 kr ,- under budsjett, men kr ,-. Høyere enn i Driftsinntektene er tilvarende kr ,- lavere enn budsjett, og kr lavere enn i Netto driftsutgift i 2017 viser et mindreforbruk i forhold til budsjettet på ca. kr ,- for kapittel 4. Dette utgjør 2,4 %. Netto driftsutgift i 2017 er til sammenlikning ca. kr ,- over tilsvarende for foregående år. For Kapittel 4 sett under ett er lønnskostnadene i 2017 kr ,- høyere enn foregående år. Som forberedelse til digitalisering av eiendomsarkivet ble det fra høsten 2017 innleid ekstrahjelp til sektorkontoret for rydding og kategorisering av arkivmaterialet. Prosjektet vil bli videreført i 2018 gjennom avtaler om kjøp av scanningtjenester og deponering av gammelt arkivmateriale. En stillingsressurs på 20% på avløpssektoren er også dette året brukt på adresseringsprosjektet som er tillagt ansvaret for Kart og oppmåling. Stillingen som fagansvarlig for kart og oppmåling var vakant fra medio mars 2017 og ut året, og lønnsutgiftene på dette ansvaret var i 2017 bortimot ,- lavere enn foregående år. Vakanse i stillingen har samtidig medført ca. kr ,- økte utgifter til kjøp av tjenester og tapte gebyrinntekter på grunn av at man ikke greide å overholde tidsfrister i saksbehandlingen og oppmålingsarbeidene. Gebyrinntektene ble ca ,- lavere enn budsjettert. Totalt kom dette ansvarsområdet ut med en netto driftsutgift på ca. kr ,-. Netto driftsutgift er ,- høyere enn foregående år. Omstendighetene gjorde derfor at økte gebyrsatser fra 2017 således ikke fikk der forventede resultatet. Det ble vinteren 2017 vedtatt å opprette en ny stilling som samfunnsutvikler, og prosessen med rekruttering ble startet. Det ble foretatt ansettelse, men stillingen er ikke operativ før i Sektorsjef kommunal utvikling sendte i slutten av september 2017 oppsigelse av stillingen og informerte samtidig at hun ville være operativ i stillingen fram til utgangen av april Arbeidet med rekruttering av ny sektorsjef ble igangsatt på slutten av året. Utlysing av stillinger i sektoren og bistand til rekruttering har medførte økte utgifter til annonsering i Annonsekostnadene i sektoren var i 2017 på kr ,- Dette er kr ,- over budsjett. Bruk av konsulentfirma til rekruttering av ny sektorleder medførte en driftsutgift på ca ,- i Drifta av kommunens bygningsmasse kommer samlet ut med en netto driftsutgift som er ca. kr ,- under budsjett, men denne nettoutgiften er samtidig ca. kr høyere enn forrige år. 40

41 Lønnskostnader og vanlige driftskostnader knyttet til kommunal eiendomsforvaltning er samsvar med budsjettet for året. Det er i året vært benyttet ca. 1 årsverk ekstra arbeidskraft som har vært delfinansiert av NAV. Bruk av ferievikarer er i hovedsak begrenset til renhold. Vedlikeholdskostnadene er i størrelsesorden kr ,- over budsjett. Inn i dette tallet inngår det avvik både som økte kostander og reduserte kostnader på de enkelte ansvarene. Her nevnes at utvendig maling av grunnskoleanlegget ble billigere enn budsjettert. Det ble foretatt utvendig maling av legekontoret, og vedlikeholdskostnadene for dette bygget ble dermed ca. kr over budsjett. Det ble foretatt tilpassing og renovering av flere kontorer i Rådhuset. Dette førte til at vedlikeholdskostnadene på dette bygget kom ut ,- over budsjett. Helsetunet fikk vedlikeholdskostnader på over budsjettet På grunn av fuktskader i taket på handballhallen ble de nødvendig med akuttreparasjon. Arbeidet ble halvveis ferdigstilt i Her gikk fylkeskommunen inn med kr ,- som bidro til å redusere kommunens kostnader, men likevel ble vedlikeholdsutgiftene på bygget kr ,- over budsjett. Dette er et prosjekt som skal fullføres i 2018 og ligger i budsjettet for det nye året. Uforutsette vedlikeholdsbehov som måtte tas, gikk på bekostning av planlagte tiltak. Således ble det foretatt mindre vedlikehold enn planlagt boliger til utleie. Dessuten ble overskridelser på investeringsprosjekt på brannstasjonen belastet drifta i året, og vedlikeholdskostnadene der kom ut ca. kr over budsjett. Overskridelsen skyldes at det måtte foretas utbedringer av golvet i maskinhallen. Totalt er det brukt ca.kr til vedlikehold av kommunale bygg. Dette er ca. kr ,- over budsjett. Av vedlikeholdet har FDV-ansatte utført arbeid for kr ,- og maskinavdelingen for ca. kr ,-. Kjøpte tjenester til vedlikehold av bygninger og anlegg beløper seg således til kr ,- mot budsjettert kr Husleieinntektene og andre leieinntekter på kommunale bygg i 2017 var totalt på ca.kr ,-. Dette er ca. kr ,- under budsjett. Dette skyldes at det har vært noe mindre belegg og lengre opphold ved skifte av leietakere. Energikostnadene i kommunale bygg er på nivå med budsjettet, ca. kr ,-. Dette er ca. kr ,- lavere enn forrige år. Samfunnshuset hadde vesentlige høyere energikostnader enn budsjettert, totalt ca. kr ,-, noe som er kr ,- over budsjett. Kommunale avgifter kommer ut med en driftsutgift på ca kr ,-. Dette er kr over budsjettet (+11,7 %). Overskridelsene er i hovedsak relatert til helse- og omsorgsbygg, men også til boliger til utleie. 41 Serviceavtaler for kommunale bygg kommer ut med en driftskostnad på ca. kr ,-. Dette er ca. kr ,- over budsjettet (+21,5 %) og kr ,- (+ 11,1 %) over foregående år. Deler at driftsutgiftene under denne kostnadsarten skulle kanskje ha vært ført under kostnadsart 1230 Vedlikehold/byggtjenester. Kostnader med inngåtte avtaler i forhold til forekomsten av skjeggkre/sølvkre i helsetunet er den del av bildet. Uteseksjonen/Maskinparken hadde i 2017 brutto driftsutgifter på vel kr ,-. Dette er i samsvar med budsjettet for året, og ca. kr ,- lavere enn foregående år. Drivstoffkostnadene var lavere enn budsjettert og på nivå med foregående år. Solgte tjenester eksternt er ca. kr ,- over budsjett og kr over forrige år. Fordelte utgifter inntektsført på maskinavdelingen er ca. kr ,- lavere enn budsjettet og ca. kr ,- lavere enn forrige år. Regnskapet for 2017 viser at kommunale veier har en brutto driftsutgift totalt på ca. kr ,-, noe som er ca. kr ,- under budsjett og ca. kr under foregående år. I Meråker er det 69 km kommunal vei. Kostandene utgjør ca. kr ,- pr. km. vei. I denne kostnaden inngår også en del nytt autovern som måtte settes opp i 2017, et tiltak som ikke var inntatt i opprinnelig driftsbudsjettet. Det ble gitt tilleggsbevilgning på kr ,- øremerket til oppgrusing av Fagerliaveien og noe salg av materialer. Etter avtale mellom Meråker kommune og Coop Midt- Norge SA ble det etablert tømmestasjon for bobiler på Stornesset (tidligere Esso) Det ble bevilget midler fra kraftfondet til tiltaket med utgangspunkt i et kostnadsoverslag på kr ,-. De totale kostnadene kom seg på vel kr ,- dvs. en overskridelse på k ,- inklusive eget arbeid som måtte dekkes av den øvrige drifta. Avtalen åpner for bruk av bygningsmassen til lagerformål. Drifta av kommunens grustak medførte en brutto driftskostnad på kr Dette er kr over budsjett. Salgsinntektene internt og eksternt var tilsammen på i underkant av kr ,- mot budsjettert kr ,- Det netto driftsresultatet ble dermed kr lavere enn budsjettert. Brann- og redningsvesenet fikk i 2017 en brutto driftsutgift på ca. kr ,-. Netto driftsutgift er på kr.ca kr ,-, noe som er ca. kr lavere enn budsjettert. Netto driftsutgift er ca. kr høyere enn forrige år. Sammenliknet med forrige år, er det brukt mer til beredskapsgodtgjørelse, innkjøp av bekledning/utstyr og kurs. Gebyrinntektene for byggesaksbehandling er blitt høyere enn forventet. Det er behandlet et større antall saker, noe som har medført at stillingsandelen på 25 % som egentlig skulle ha vært brukt til oppgaver i forbindelse med fore-

42 byggende brann, også er blitt brukt til byggesaksbehandling. Det er regnskapsført gebyrinntekter med ca. kr ,- noe som er kr høyere enn budsjettert. Det er innleid plantjenester for vel kr ,-. Det var her budsjettert med innleie i størrelsesorden kr ,-. Planlagt bruk av kraftfond til kjøp av plantjenester ble derfor lavere enn budsjettert. Nettoutgiftene til plansaksbehandling er vel kr ,- lavere enn budsjettert. På forvaltningsområdene landbruk og miljø er det bare små avvik i netto driftsutgift i 2017 sammenliknet med budsjettet. Det ble brukt noen ekstra lønnsmidler siste halvdel av budsjettåret. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 7 Brutto driftsutgifter 2017 er på kr ,-. Dette er kr ,- høyere enn budsjettert, men kr ,- lavere enn foregående år. Brutto driftsinntekter 2017 er på kr ,-, noe som er kr ,- over budsjettet, men er kr ,- lavere enn foregående år. Økte driftsutgifter i forhold til budsjett er dekket inn med økte driftsinntekter. Resultatet viser en netto at selvkostområdene er i balanse. Det at både utgiftene og inntektene var lavere i 2017 enn foregående år har sammenheng med vann- og avløpsprosjektet i Teveldalen i 2016 med ekstra utgifter og inntekter dette året. Det er i 2017 avsatt ,- til bundet driftsfond på selvkostområdet for vann. For avløpssektoren er det avsatt i underkant av kr ,- til bundet driftsfond. I driftsregnskapet for feiervesenet er det brukt av bundet driftsfond i størrelsesorden ca. kr ,-. Fondet er brukt opp og overskytende er framførbart underskudd. Gebyrene for vann og avløp er vedtatt redusert for 2018, mens gebyret for feiing er vedtatt økt. Størrelsen av de bundne driftsfondene framgår av regnskapet. Fra 2016 er det innleid kompetanse for budsjettering og gjennomføring av etterkalkulering på selvkostområdet. Eldre investeringer ble da gjennomgått og grunnlaget for kalkulatoriske renter og avskrivinger korrigert. Det nye kalkyleverktøyet gjør det enklere å ta med indirekte kostnader knyttet til administrasjon av selvkostområdet. Det har vært god kontroll med forbruket på selvkostområdet. Viktige hendelser siste år Kommunen som grunneier Kommunen er en betydelig eiendomsbesitter knyttet til offentlige bygg, utleieboliger, andre utleiebygg og teknisk infrastruktur. Kommunen eier også tomtearealer i regulerte felt, herunder er kommunen eier av festetomter i Kopperå. Dessuten er kommunen eier av friluftsområdet på Fersstranda og restarealer /skogarealer innenfor regulerte områder. Driften av vei og kommunale bygg har sine ansvarsområder, likeså tomteområdene. Men det er ikke avsatt egne ressurser til arbeid som er relatert til kommunen som grunneier og kommunens kjøp/salg av eiendommer og driften av arealene. Likevel må også disse oppgavene utføres. Som eiendomsbesitter må kommunen forholde seg til tomtekjøpere og naboer og foreta den nødvendige skjøtselen av friluftsarealer og restarealer i boligfelt. Etter at det i 2013 gikk ut tilbud til tomtefesterne i Kopperå om kjøp av tomtene, er det solgt flere. I 2017 er det imidlertid ikke solgt noen Det er solgt 1 tomt i Stortrøa boligfelt og gitt opsjon på kjøp av ytterligere to. Det er mottatt flere henvendelser om kjøp av tilleggstomter og makeskifter i områder der kommunen er nabo og grunneier. Det har ikke vært ressurser til å følge opp alle disse henvendelsene. Det er foretatt oppmåling med tanke på salg av 2 garasjetomter og salg av boligen i Pulden. Likeså er det foretatt oppmåling for formalisering av kommunens erverv av tilleggsareal til museumsområdet i Pulden. Sakene fullføres i Det er utført noe ungskogpleie på areal som skal være skogareal for framtida. Ellers har det også dette året vært mange henvendelser om vedhogst på kommunal grunn. Kommunale bygg FDV-avdelingen ledes av FDV-leder i 100% stilling. I tillegg kommer 7 vaktmestere, en person med dekning av lønnsmidler fra NAV og 9 renholdere med fast ansettelse. Det er også avtale med 5 stk vikarer for renhold, som benyttes ved sykdom etc. Følgende prosjekt er gjennomført i 2017: Det ble gjennomført renovering av 2 bad på Helsetunet (av 4), i Resterende planlegges gjennomført, våren Det er utført renovering i 6 stk kontorer på Rådhuset. Maling i gangsone/ korridorer, lydisolering, og maling av vegger også tegl-stein. Maling av tegl-stein og andre veggflater har bidratt til en oppgradering av standard. Ved hjemmetjenestens møterom/ kontor (2 etg. trygdeboligene) er det fradelt areal for å skjerme og avgrense personalet. Glassvegger fra tidligere prosjekt er benyttet (gjenbruk) 42

43 Søppelrom i kjeller -1 stk er renovert og vegger-tak er påført maling. MVS: Lakkering av ballflata i håndballhallen er utført. Inspeksjon av utstyr og apparater er sjekket og noe reparasjon er utført, i håndballhallen. MVS: I flerbrukshallen/ fotballhallen er dekke over lengdegrop reparert med tilsvarende dekke som løpebane. Det er oppfylt med grusmasser, med påstøp av 5 cm tykt betonglag under dekke. MVS: I skytehallen er vegg bak skiver (50 m) skiftet ut, Dette utføres årlig pga. slitasje/ skyteøvelser med rifle, og særlig pistol. MVS: Råteskade på tak over gangsone i håndballhallen har medført behov for nødvendige akutte tiltak. 50% av taket er renovert i Prosjektet sluttføres i det er avsatt kr ,- i kommunens budsejtt for Fylkeskommunen skal også være med å dekke kostnadene i 2018 med kr ,-. MVS: Øvre standplass ved rulleskiløypa er oppgradert og ny skiverigg er montert. Standplass er asfaltert. Gjenstår merking av standplass som utføres i MGS (Meråker grunnskole): 4 stk klasserom for barnetrinnet er renovert, vegger er malt og fremstår «som standardheving» av klasserommene. Det planlegges å utføre tilsvarende i klasserommene for U-trinnet, sommeren Utvendige fasader for Formingsbygg og paviljongene er malt (2 strøk). Dette ble utført med egne ansatte og innleide sommervikarer. MGS: Det er komplettert med sitteplasser / benker i utearealene, alt bygd på plassen av trykkimpregnerte materialer. Det er dessuten satt opp 2 stk vegger av trykkimpregnert materiale som «skytevegger» for ballaktiviteter. MGS: I murbygget er det foretatt noe renovering av 2 stk toaletter i kjeller. Boliger til utleie: I forbindelsemed endringer og omrokkeringer av leieforhold, er det gjennomført renovering- innvendig maling i 2 stk leiligheter i Møllebakken. Boliger til utleie: Skolegata 25 A er noe renovert. Det er lagt nytt gulv, foretatt justering av plassering for kjøkkeninnredning og utført innvendig maling i stue og kjøkken i 1 etg. og soverom / bad i 2 etg. Boliger til utleie: Enebolig Pulden selges og det ble utført renovering av bad i kjeller og satt inn dusjkabinett og påført maling (murmaling) på gulvet. Dette ble gjort etter anbefaling fra Megler. Boliger til utleie: Ved enebolig Fredmo er det utført arbeider med en verandaløsning (5m x 4m) mot sørøst. Det er brukt trykkimpregnert materiale. Garasjeport er reparert og ny motorstyring montert. Tollmoen BH: Gapahuk i Svedalen er renovert innvendig og utvendig. Utvendig gjerde ved barnehagen er komplettert og reparert. Det er foretatt oppmerking av asfaltert område for parkering, dette ihht. brukers/ foreldrekontakters ønsker. Egga BH: Ny sklie er montert og etablert. Innvendige arbeider med legging av nytt gulvbelegg i gangsonen i 1 etg. er utført av vaktmester. Fløtningsdam Teveldal / Skurdalsvolldammen: Toalett og benker er reparert og det er utført utvendig beising av toalettet. Infotavle er reparert, og det er også utført beising av denne. Grønt sentrum: Årlige avtaler med grunneiere er utført og faktura er oversendt. Kommunens eiendommer i Nygården / Møllebakken er vedlikeholdt med plenklipping av eget FDV-personell. Maskinavdeling / Vei: Avdeling for maskin/vei og vann/avløp ledes av avdelingsingeniør i til sammen 100% stilling. I tillegg kommer øvrig fagpersonell på disse ansvarsområdene. Det er gjennomført grøfterensk, utskifting av stikkrenner og kantslått langs kommunale veier. Det ble også feiet veier og plasser for grus og slam. Det ble reparert og satt en del nytt autovern dette året også. Det ble i 2017 bevilget penger til asfaltering av kommunale veier. Veiene som ble asfaltert var Sagveien, Sykehjems veien og deler av Kyllofallet Av andre prosjekter i 2017 nevnes utskifting av alle gatelys til «smarte» LED-lys. Noe som var en stor investering som vi har store forventinger til, med reduserte kostnader. Fra grustaket i Tømmeråsegga er det i 2017, utkjørt noe over tonn ( m 3 ) Det er også dette året tilbakeført arealer til landbruksformål etter grusuttak. Andre investeringer i 2017 er bygging av 200 m 2 kaldtlager i grustaket. Dette ble i hovedsak satt opp av eget mannskap på vinterhalvåret. Det er også i ny mannskapsbil (lett lastebil) Etter vedtak i Komité kommunal utvikling ble denne finansiert ved omdisponering av ledige investeringsmidler, ettersom investeringen i de nye gatelysene ble rimeligere enn opprinnelig budsjettert Vann: Det har vært utført en del planlagt arbeid med utskifting og renovering av gamle kummer på nettet. Vannforbruket i 2017 var på m 3 noe som er 839 m 3 i døgnet. Dette er en reduksjon på 12% fra I 2017 er vannforbruket fordelt med, 95,4 % fra Litlåtjønna og 4,6 % fra Grunnvannstasjon Hernes. Målet er å ha et uttak fra grunnvannstasjonen Hernes på ca. 5 % av total forbruket. Dette for å holde utgiftene til pumping nede, men samtidig må vi bruke litt vann for å holde borehullene i drift. Meråker kommune har også driftet vannforsyningsanlegget i Teveldalen i Her er det 86 abonnenter, mest fritids abonnenter. Her er døgnforbruket 15,3 m 3. Etablering av ny vannkilde med tilknytningsledning i Teveldalen er blitt forsinket i påvente av klargjøring av ny reguleringsplan i Tevellia. En av medarbeiderne har vært på operatørkurs på vann i

44 Avløp: Det gjennomført en del renovasjonsarbeider på ledningsnettet. Det arbeides videre med å redusere innlekk i det kommunale avløpsnettet. Det er registret at vannmengden som tilføres renseanlegget øker enormt i nedbørsperioder og når det er snøsmelting. Redusert vannmengde til behandling i renseanlegget vil gi bedre rensing og reduserte kostnader for framtida. Det var bevilget penger til avløpssanering ved Turifoss og Krogstadåa i Disse tiltakene ble startet men ikke fullført, så de resterende arbeidene ligger i investeringsbudsjettet for Det er begynt forberedelser til forprosjekt for nytt renseanlegg. Brann og feiing: Beredskapsstyrken består av 17 personer inklusive utrykningsledere (4 stk) og brannsjef. Dette i tillegg til 1 stk feier (feiing/tilsyn i 100%) og 1 person forebyggende på 13 tilsyn (25% stilling). Brannvesenet har til sammen rykket ut 32 ganger i 2017, noe som er en økning på 23% fra 2016 (26 ganger). Lovpålagte øvelser for mannskaper og befal er gjennomført i løpet av året. Tema for øvelser bestemmes ut i fra risiko og avdekt behov. Deltakelse i det flerårige ( ) interregprosjektet GSS 2 (grenseløst samarbeid for sikkerhet) med partnere i fagmiljøer på begge sider av grensen. Rekruttering og ansettelse av 4 nye brannkonstabler. Den nye forskriften om brannforebygging pålegger kommunen å feie alle byggverk med røykkanal i fyringsanlegg og ved behov føre tilsyn med disse fyringsanleggene. Nødvendig kartleggingsarbeid ble påstartet like før jul 2017, det samme gjelder lovpålagt identifisering av mulige særskilte brannobjekter ( 13). Det forebyggende arbeidet for øvrig og arbeidet med tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13) har også i 2017 vært kraftig nedprioritert grunnet manglende ressurser (gjelder 25% stillingen). At forebyggende arbeide blir nedprioritert over flere år er svært alvorlig og utfordrende da dette er lovpålagte oppgaver. Antall piper feiet + antall gjennomførte boligtilsyn på samme nivå som for året Tradisjonen tro deltatt sammen med Gjensidige og Det Lokale Eltilsynet på «røykvarslerens dag» først i desember. Det ble utført ca 35 boligtilsyn (frivillig) hos risikoutsatte grupper før jul. Avslutningsvis vil det være svært viktig med en rask avklaring om retningen på brannsamarbeid i regionen grunnet kommende endringer i dimensjoneringsforskriften. Her signaliseres det blant annet krav om ledelse på heltid (minimum 3 hele stillinger), krav om overordnet vakt 24/7/365 og lovpålagt beredskap på overflateredning. Planarbeid: Avdelingen for plan omfatter en 100% stilling som planleder (fra 1 januar 2018 er det 200% med en ny stilling for samfunnsplanlegging). Andre planer: Det er arbeidet med tiltak for å redusere sannsynligheten for hendelser knyttet til kvikkleire i Meråker sentrum. Endelig tiltaksplan er utarbeidet av NVE. Planen ble sendt på høring i Det er i lagt opp til at prosjektet skal gjennomføres i Snøscooter, det er arbeidet med plan for snøscooterløyper. Det ble vedtatt snøscooterløyper Det vil arbeides videre med snøscooterløyper i 2018 og vedtatt løype skal evalueres. Planstrategi Det har vært oppstart av arbeidet med ny planstrategi for Meråker kommune. Det er informert om de utfordringer det er naturlig å ta hensyn til og legge til grunn ved utarbeidelsen av planstrategien. Behandlingen er omfattende og tidkrevende, planstrategien ble sendt på høring i november Reguleringsplaner Reguleringsplan Øyan masseuttak planid ble vedtatt Det er klaget på Reguleringsplanen, og saken er oversendt til Fylkesmannen. Reguleringsplan Tronsetbakken planid ble vedtatt Reguleringsplan Fagerlia felt 10 planid ble vedtatt Reguleringsplan Kopperå planid ble vedtatt Det har vært oppstart og vedtak av reguleringsplan Pulden planid Det pågår arbeid med reguleringsplan Rypetoppen adventurepark planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia felt 6 planid Det pågår arbeid med reguleringsplan Funnsjøen sør planid Det Det pågår arbeid med reguleringsplan Fagerlia felt 4.6 planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Veg Vardetun planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Kryssende vei Kvennmoen planid , og planen er sendt på høring. Det har vært oppstart av reguleringsplan Kryssende vei Kopperå planid , og planen er sendt på høring. Det har vært oppstart av reguleringsplan Planovergangstiltak ved Nustad planid

45 Det har vært oppstart av reguleringsplan Tevelia planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia 4.2 planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Steinfjellet II planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Nustadsenteret II planid Dispensasjonssaker Det har vært løpende behandling av dispensasjonssaker, men det er her et etterslep. Kart og oppmåling 2017: Stillingen som oppmålingsingeniør er på 100 %. Kart- og oppmålingsavdelingen har ansvaret for registering av nye grunneiendommer, endring av eiendommer og oppmåling og matrikkelføring i den forbindelse, jfr. matrikkelloven. Avdelingen håndterer også i den forbindelse et antall delingssaker i medhold av Plan- og bygningsloven og jordloven, for å avlaste byggesaksbehandler. Like før årskiftet 2016/2017 mottok kommunen oppsigelse fra innehaveren av stillingen, og det ble iverksatt utlysing. Fra og med mars 2017 og ut året har stillingen vært vakant. Det ble inngått avtale om ansettelse med ny fagansvarlig høsten 2017, med oppstart 2.januar Ressursene har vært begrenset, og arbeid som angår ajourhold av øvrige kartbaser er blitt skadelidende, noe som da forplanter seg fram til Med vakanse i stillingen har man måttet kjøpe tjenester eksternt for å kunne gjennomføre oppmåling/markarbeid. Stjørdal kommune og Nidaros oppmåling AS har blitt brukt til disse sakene. En del saker har, av disse grunner, gått ut over lovpålagt saksbehandlingstid og derav medført reduksjon i gebyrer. Det er også kjøpt matrikkeltjenester fra Statens Kartverk. Det er i 2017 gjennomført 30 stk større og mindre oppmålingsforretninger. Dette er 15 færre enn i forrige år (-33 %). Gj.snittlig saksbehandlingstid: 90 kalenderdager. 5 av 30 saker (16.7 %) er over lovpålagt frist. Deler av kommunen ble omløpsfotografert i juni 2017, som en del av Geovekstsamarbeidet. Denne omløpsfotograferingen danner også grunnlaget for videre ajourhold av areal- og ressurskartet (AR5). Kommunen er forpliktet til et årlig vedlikehold. Arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd kontrolleres opp mot gårdskartene og areal- og ressurskartet (AR5). Endelige flybilder legges ut gjennom nettløsningen norgeibilder.no ved utgangen av mars Adresseringsprosjektet har fortsatt i samarbeid med sektor skole, oppvekst og kultur og med stadnamnutvalget som fagutvalg. I 2014 vedtok kommunestyret veinavnene i Meråker. Arbeidet med adresseringa langs de øvrige veiene kom godt i gang i løpet av I 2017 er arbeidet videreført og ved utgangen av året er veiadresseringen omtrent fullført, med noen unntak. I starten av 2018 vil tildeling av områdeadresser påbegynnes. Det planlegges stadig nye hyttefelter med tilhørende veier, og adressering av slike vil være en kontinuerlig prosess som må pågå i kommunen. Det er viktig at det foreligger gode rutiner og kommunikasjon mellom SKU og sektor skole, oppvekst og kultur og fagutvalget (stadnamnutvalget). Dette for at navne- og adresseringsprosessen skal gå raskest mulig, og alle veier få egen veiadresse. Det er gitt signaler på at navnesaker med høringsrunder o.l. er såpass tidkrevende prosesser at mangel på ressurser og kapasitet gjør at de ikke kan prioriteres. Allerede i starten av 2018 signaliseres det at slike nye veinavn ikke vil bli prioritert før i I så måte må man kanskje se på løsninger som bedrer dette. Det planlegges å gjøre en jobb med oppdatering og komplettering av planregisteret i kommunen. Dette arbeidet innebærer i tillegg å få på plass en forvaltningsbase for vedtatte planer, planer under arbeid og planforslag. Arbeidet vil gjøres i samarbeid med Statens Kartverk. Resultatet skal være bedre tilgjengelighet for innbyggere og andre brukere gjennom innsynsløsninger, i tillegg til at en del saksbehandling blir mer effektiv og mindre sårbar for feil. I 2018 vil overgang til sentral lagring av FKB-data være et hovedpunkt i Geovekstsamarbeidet. Overgangen skal skje i september og vil kreve god koordinering mellom kommune, systemleverandør (Norkart) og Statens Kartverk. Her vil det påløpe noen kostnader mot systemleverandør (Norkart) ved overgang. Kartverket bidrar på sin side med et årlig tilskudd de tre første årene. Sentral lagring av FKB-data er et stort løft for geodatasamarbeidet lokalt og nasjonalt, og vil gi ferske data med høyere kvalitet. Dette gjør at oppdaterte data nå kan benyttes umiddelbart i saksbehandling, kartframstilling og prosjektering. I 2018 er også Meråker prioritert laserskannet. Dette som del av det nasjonale prosjektet NDH (nasjonal detaljert høydemodell). Dataene i prosjektet legges inn i forvaltningsløsningen hoydedata.no. Slike data kan brukes til analyser av skred, flom- og rasfare, og vil bli viktige i arealplanlegging i årene framover. Som ledd i fylkessammenslåingen ved overgangen 2017/2018 ble Meråker tildelt nytt kommunenummer, 5034 (gammelt 1711). Veldig mye data har tilknytning til dette nummeret og det er gjort en formidabel jobb her fra mange instanser. For kart- og oppmålingsavdelingens side ser det ut som om overgangen har resultert i få problemer, og systemene fungerer godt. Byggesaksbehandling Byggesakskontoret har en ressurs på 75% stilling. Denne er kombinert med 25 % stilling som skal brukes til forebyggende brannvern. 45

46 Byggesakskontoret har ansvar for fagområdene byggesak i henhold til plan- og bygningsloven og føring av bygninger i matrikkelen i henhold til matrikkelloven. Videre har byggesakskontoret ansvaret for søknadsbehandling av spredte utslipp av avløpsvann fra boliger, hytter og annen bebyggelse i henhold til "Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker." Byggesakskontoret har også tilsynet med særskilte brannobjekter, 13 bygg i henhold til brann og eksplosjonsvernloven. Byggeaktiviteten har vært stabil sammenlignet med Det er i 2017 mottatt 119 byggesaker hvor 111 saker ferdig behandlet. Sakene er fordelt på rammesøknader, etttrinns søknader og søknader uten ansvarsrett. I tillegg er det behandlet 8 igangsettingstillatelser og 47 ferdigattester. Det er behandlet 4 utslippssøknader for mindre avløpsanlegg i I utslippssøknader inngår også saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Av større saker innen byggesaksbehandling som byggesakskontoret har behandlet nevnes «Tollmoen» byggetrinn 3, med 8 stk leiligheter fordelt på 2 bygg. Utbygging av Kurbad i forbindelse med rehabiliteringstjenester. Det er videre godkjent 4 nye driftsbygninger hvorav 2 er med gjødselkummer. Det er dessuten behandlet byggesak vedrørende NVEs søknad om sikringstiltak i Kvernbekken. Byggesakskontoret har hatt fokus på å overholde saksbehandlingsfrister, og fristene blir i hovedsak overholdt innenfor det som er fastsatt behandlingstid, når sakene er i samsvar med plangrunnlaget. Byggesakskontoret har liten stilling (75%), og det har i 2017 vært krevende å overholde den lovpålagte saksbehandlingstida slik at man unngår redusert gebyrinntekt. Behandling av byggesaker har også i 2017 gått på bekostning av arbeidet med forebyggende brannvern. Opplysninger om byggesak, veiledere, gjeldende regelverk og søknadsblanketter ligger på kommunens hjemmesider. Miljø: Kommunens miljøforvaltning dekkes av utmarkskonsulent i 80 % stilling, men der ca. 20% stilling brukes til skogforvaltning. Stillingen som utmarkskonsulent er tillagt oppgaver med lokal viltforvaltning, miljøsaker som vern, vannforvaltning, forurensing og fremmede skadelige arter, motorferdselsaker. Videre er sekretærfunksjon for trafikksikkerhetsutvalget tillagt denne stillingen. Av 168 tildelte elg ble det felt 142 elg, dette er en fellings- % på 84,5 %. Den % -vise fordelingen av felte dyr var på ca. 47,3 % kalv, 16,9 % ungdyr, 19 % eldre hanndyr og 16,9 % eldre hunndyr. For hjort ble det tildelt 14 fellingstillatelser, hvorav det ble felt 1 spissbukk. For rådyr er det kvotefri jakt på 3 vald og tildeling på 2 vald. Det ble felt totalt 41 dyr hvor den % - vise fordelingen var på 49 % kje, 27 % eldre hanndyr og 24 % eldre hunndyr. Gjennom kommuneavtalen ble det fornyet 204 jaktog fiskekort for sesongen 2016/2017 mot 148 for sesongen 2015/16. jaktåret går fra Det ble ikke gjennomført viltsikring langs vei fra kommunen sin side i Viltpåkjørsler og fallvilt blir registrert på jaktåret. I 2016/2017 ble det i Meråker gjort 32 registreringer i fallviltregisteret. Påkjørt og drept, avlivet etter ettersøk, eller funnet døde totalt 16 elg. Av disse 16 ble 7 tatt av toget, 4 påkjørt av bil, 1 felt ulovlig og 4 avlivet/funnet døde på grunn av sykdom/skade. Det ble påkjørt og drept, avlivet etter ettersøk, eller funnet døde totalt 10 rådyr. Av disse ble 6 påkjørt av bil, 1 påkjørt av tog og 3 død av andre årsaker. Videre er det påkjørt og drept 1 bever med bil. Resterende 5 registeringer er det gjort ettersøk med enten friskmelding, eller ukjent utfall. Sykdommen CWD (Skrantesjuka), ble også i 2017 fulgt opp på hjortevilt. Alt fallvilt over ett år blir det tatt hjerneprøve av og sendt inn. Det samme gjaldt for hjorteviltjakten høsten 2017, hvor hver jeger tok hjerneprøve av alle felte elg, hjort eller rådyr som var ett år eller eldre. Det er radiomerket elg i Meråker og nabokommuner i forbindelse med oppfølging av CWD. Kartlegging og prøvetaking med bakgrunn i fare for utbredelse av CWD vil fortsette i Meråker kommune er sammen med grunneiere og Meråker Jeger- og Fiskeforening med i prosjekt «Jakt i Værnesregionen». Dette prosjektet skal være med på å øke aktiviteten innenfor jakt på smårovvilt. Meråker kommune og Innherred samkommune har deltatt i prosjekt for mer effektiv lisensfelling av jerv. Prosjektet ble godkjent i desember 2016, og varer ut jaktsesongen på jerv i Prosjektet går ut på bruk av elektronisk overvåking av jervebås og bruk av lys på jervåte. Det ble felt 1 jerv (februar 2017), 1 jerv i desember 2017 i Meråker av prosjektdeltakerne Sommeren og høsten 2017 var det flere rovviltangrep på sau i Meråker. Det ble dokumentert sau drept av bjørn og jerv i Meråker. Det ble i løpet av sommeren søkt flere skadefellinger på uten resultat. Det er vært avholdt 3 møter i Viltnemda, og det ble lagt fra forskrift om åpning for jakt på bever i Meråker kommune. Forskrift om adgang til å jakte bever i Meråker ble vedtatt av kommunestyret i august Prosjektet bekjempelse av fremmede skadelige arter ble videreført i ble et ordinært «driftsår» med registrering og bekjempelse, uten ekstra innsats. Prosjektet foregår i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og 3 delprosjekter er i samarbeid med Jernbaneverket. Meråker kommune er «pilotkommune» med tanke på å utvikle en helhetlig plan i kampen mot fremmede skadelige arter. Meråker kommune tilhører Vannregion Trøndelag, vannområde Stjørdalsvassdraget. Det ble høsten 2017 ansatt en vannområdesekretær hvor Stjørdal kommune har arbeidsgiveransvaret. Vannområdesekretæren starter i januar I 2017 ble det behandlet ca. 99 søknader om motorferdsel i utmark. Av disse gjaldt 2 helikopter, 7 søknader barmark, og ca. 90 søknader snøscooter. 46

47 Det ble gitt totalt 8 avslag på søknader om motorferdsel i barmark. Fra tidligere år gjelder fortsatt ca. 50 løyver om motorferdsel i utmark (3-årige løyver for snøscooter, samt helikopter). I 2017 var det i Meråker 5 motorkjøretøyer med tillatelse til leiekjøring. Det er behandlet 2 klagesaker innen motorferdsel. Det ble avholdt 4 møter i Trafikksikkerhetsutvalget i Meråker kommune. I løpet av 2017 er det i tillegg til faste og innkommende saker arbeidet med om Meråker skal søke om å bli Trafikksikker kommune. Det ble i 2017 vedtatt snøscooterløype for rekreasjonskjøring. Ansvar for dette arbeidet hos kommunen har ligget til planleder og utmarkskonsulent. Etter endt sesong vil det bli foretatt en evaluering, og arbeidet med muligheter for flere traseer. Oppgaver som ligger innunder miljø, som ikke har vært prioritert ut fra tilgjengelig kapasitet i 2017 er: Retningslinjer på motorferdsel i Meråker, og eventuell delegering for enklere saksbehandling. Skogdag med fokus på skogkultur og veibygging/opprusting, Snu og velteplasser og veivedlikehold Vannforvaltning i henhold til vanndirektivet. Dette er et stort arbeidsområde hvor det skulle vært fulgt opp bedre både med fysisk kontroll av vannkildene og kontroll av hva som er lagt inn i registrene. Oppfølging av kommunal forskrift om nedgravde oljetanker. Tilsyn og oppfølging av forurensing. Faglig oppdatering. Flere høringer på forskrifter og lovverk innenfor jakt, fiske, utmark og miljø, motorferdsel er ikke blitt prioritert. Landbruk: Forvaltningsområdet landbruk er dekket av en 100 % stilling som fagleder jordbruk og 20 % av stilling som utmarkskonsulent (skogsaker). Meråker kommune har i 2017 hatt en rekke forvaltningsoppgaver og kontrolloppgaver i knyttet til det å ha ansvaret for lokal landbruksforvaltning: I oktober 2017 var det 44 søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, 13 søknader til det regionale miljøtilskuddet. Det søkes nå kun elektronisk, og ordinær søknadsbehandling foregår på nettet. Dispensasjoner og klager behandles i kommunens saksbehandlerverktøy. Antallet brukere som søker om produksjonstilskudd har økt med en produsent dette året. Antallet sauebruk har økt, men det går signaler om at noen brukere gir seg i Det er nå sauehold på 24 bruk. Medlemmene i Meråker Beitelag er med i Nord- Trøndelag Radiobjellelag. Andelen radiobjeller på søyer som slippes på beite, varierer i de ulike besetningene fra %. Teknologien gjør det mulig å følge dyra på egen PC over internett. Radiobjellene er et godt hjelpemiddel til målrettet tilsyn og sanking. Det blir lettere å finne både skadde og døde dyr og derav enklere å dokumentere tapsårsaker. Den praktiske anvendelsen begrenses av den dårlige mobildekningen i deler av beiteområdet i sør. En besetning i Stjørdal er også med i Meråker Beitelag. Det ble sluppet 1945 sau og 3367 lam på utmarksbeite i Meråker i Tapet var på 126 sau (6,5%) og 3289 lam (8,6 %). Sommeren 2017 var Meråker plaget av både bjørn og jerv. Tapsstatistikken som ajourføres hvert år pr viser at de prosentvise tapene av sau/lam på beite fremdeles er for høge. Tapet av lam og sau er lavere enn Tapet av dyr på utmarksbeite var størst i grenseområdene i sør og i norddelen av kommunen. Det sleppes også en del storfe på utmarksbeite 218 dyr. Det er ikke meldt tap på 1 storfe i Det foregår mjølkeproduksjon i regi av 1 samdriftsfjøs med 4 bruk tilknyttet og 1 enkeltbruk. Driftsomfanget totalt er i størrelsesorden 80 mjølkekyr. Omfanget av rein kjøttproduksjonen på storfe er redusert fra forrige år og har nå et omfang i størrelsesorden 198 ammekyr. Antall ungdyr av storfe har vært i størrelsesorden ca Det er registrert i underkant av 100 hest i Meråker. Grovfôrarealet er i størrelsesorden ca dekar. Kornproduksjonen er stabil i ca. 850 dekar fordelt på 7 produsenter. Potetproduksjonen er stabil, ca. 170 dekar fordelt på 2 produsenter. I 2017 ble det behandlet flere saker på hogst i områder med meldeplikt (hogst over vernskoggrensa). Videre ble det behandlet søknader om midlertidige veier, velteplasser og opprusting av Krokveien. I 2017 ble det i Meråker avvirket m 3 tømmer, Det er registrer 0 m 3 tynning i Det ble satt ned planter. Det ble utbetalt lit over kr til tettere planting og det ble gjødslet dekar i hogstklasse 4 som klimatiltak. Det ble utført ungskogpleie på 1069 dekar i kommunen i løpet av Meråker kommune er med i prosjekt ledet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for registrering av barkbiller. Meråker ble med på dette i Fangsten i 2017 var noe høyere enn i Prosjektet vil fortsette i 2018, og det er viktig å følge med utviklingen, med tanke på tiltak. Det ble i 2017 som tidligere år gjort oppfølging av foryngelsesplikten (skogeiere som har avviket, men ikke plantet inne 3 år etter avvirkning). Videre er det foretatt resultatkontroll hos 2 skogeiere. Resultatkontroll er en helhetlig kontroll av en avvirkning 3 år etter avvirkning hvor hogstutforming, planting, miljøforhold mm kontrolleres. Det ble behandlet 27 saker gjennom skogfondsystemet i Noen av disse er kontrollert i felt før utbetaling i henhold til krav fra fylkesmannen. Det ble i 2017 satt av kr ,- i skogfond i Meråker, og det ble brukt kr ,- av skogfondet. Skogbruket i Meråker mottok i 201 kr ,- i tilskudd til investeringer i skogbruket som drift, veier, planting, ungskogpleie og klimatiltak. Det er behandlet saker etter landbrukslovgivningen i dette størrelsesomfanget: 3 konsesjonssaker (hvorav 2 gikk på vassdrag) og 2 omdisponeringssaker etter jordloven. 47

48 Arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd kontrolleres opp mot gårdskartene og areal- og ressurskartet (AR5). Våren 2017 ble det gjort et godt arbeid med ajourhold av AR5 basen for Meråker. Det er kommunens ansvar å holde dette ajourført. Nå gjenstår det å holde AR5 ajour fremover, og jobbe kontinuerlig med dette. Det er ingen som har søkt om bygdeutviklingsmidler i av de 5 prosjektene som ble innvilget i 2016 er godt i gang med sine prosjekter, og flere blir ferdigstilt i løpet av Mobiliseringsprosjektet «Fjellandbruk i Meråker» ble påstartet i Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Meråker kommune, Meråker Landbrukslag og Meråker Beitelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gitt tilskuddsmidler til gjennomføringen, både for 2014, 2015 og Hovedmålsettingen med prosjektet er økt volumproduksjon av melk og kjøtt basert på grovfôr, lønnsomme og robuste bedrifter innen melkog kjøttproduksjon med klimatilpasset og bærekraftige produksjoner. Det har i 2017 vært avholdt noen få fagmøter i starten av året. Prosjektet hadde en pause resten av året, da mye arbeid gikk med til ferdigstillelse av landbruksplan. Vi har fortsatt midler, og disse skal benyttes, men man har tenkt å dra siste del av prosjektet utover 2018 og muligens 2019, grunnet det pågående arbeidet med landbruksplan. Det vil fortsatt bli fokusert på grovfôrproduksjon, driftsplanlegging, mentorordning og driftsbygninger, men det vil bli mer vektlegging på beitebruk fremover. Det ble avholdt oppstartsmøte av landbruksplan våren Siden har man hatt 3 idedugnader, og to folkemøter (2017) tilknyttet denne idedugnaden. Landbruksplanen tok mye tid i 2017, og den ble lagt ut til høring i november Planen vedtas i 2018 Kommunens rolle som lokal landbruksmyndighet omfatter forvaltning og kontroll knyttet til økonomiske virkemidler rettet mot jord- og skogbruk. Følgende er utbetalt i 2017: Produksjonstilskudd i jordbruket kr Regionalt miljøprogram kr Avløysertilskudd under ferie og fritid kr Avløsning ved sykdom kr Rovdyrerstatninger - sau kr Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL kr Dreneringstilskudd kr Avlingsskadeerstatning kr 0 Stimuleringstilskudd veterinær Kr NMSK Skogkultur kr Tettere planting kr Gjødsling for klima kr LUF-tilskudd Skog - Vei kr Tilskudd - Innovasjon Norge kr Totalt kr Vurdering av virksomheten siste år 2017 har vært et utfordrende år for alle ansvarsområdene innen Sektor kommunal utvikling. Etterspørselen etter tjenester fra sektoren er økende, og det forventes rask og riktig saksbehandling. I flere år har det vært vakanser i stillinger. Stillingen som fagansvarlig for kart og oppmåling ble stående vakant fra medio mars 2017 og ut året. Det ble foretatt tilsetting i denne stillingen på ettersommeren, men ingen av stillingene ble tiltrådt før 1. januar Dette har gitt sektoren utfordringer i forhold til å oppfylle egne og andres forventinger for mengde utført arbeid og saksbehandlingstid. Kjøp av tjenester eksternt krever alltid lokal organisering. Vakansen på fagområdet kart og oppmåling førte til betydelige kostnader, oversittelse av frister og reduserte gebyrinntekter på grunn av dette. Det ble i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2016 signalisert behov for stillingsressurs for å kunne intensivere kommunens arbeid for tilrettelegging/samfunnsutvikling. Dette er også et område som det er pekt på i utredninger i forbindelse med kommunereformen. Ved budsjettbehandlingen i desember 2016, ble saken om en samfunnsutviklerfunksjon stilt i bero. Temaet er brakt på banene igjen i det nye året, der det da ble åpnet for utlysing av stilling på dette området. Det ble ansatt i stillingen på ettersommeren 2017, med tiltredelse fra 1. januar Utskifting i bemanningen og vakanser medfører at både publikum og ansatte opplever at ting tar for lang tid og føler på at det ikke ytes god nok service. Det er alltid en utfordring å foreta de prioriteringer av arbeidsoppgaver som må gjøres. Stress på grunn av kundenes krav og ansattes egne forventninger til seg selv gjør at arbeidssituasjonen ikke har vært god. Arbeidet med kommunens planstrategi ble videreført i 2017 med ferdigbehandling tidlig i Planstrategien legger føringer for kommunens videre planarbeid, der kommuneplanens samfunnsdel skal prioriteres i det nye året. Kommunens planarbeid er grunnleggende for utviklingen av bygda på alle områder. Prioritering av dette arbeidsområdet framover er av stor viktighet, både når det gjelder kompetanse og økonomi. Det har vært noen forsinkelser i investerings- og driftsprosjektene, Her nevnes at sanering av avløp i Turifoss og ved Krogstadåa ikke ble fullført som planlagt i Prosjektene ble påbegynt og vil bli ferdigstilt i det nye året. Adresseringsprosjektet ble ikke ferdigstilt i 2017, men vil i hovedsak bli gjort ferdig i Ettersom det har vært en del omkamper vedrørende veinavn, er det noen veier/områder som blir hengende igjen. Det kommer også til nye navnesaker etter hvert som det reguleres inn nye områder til fritidsformål og bygges veier i hytteområdene. Dette med adressering vil derfor bli en regelmessig arbeidsoppgave for kommunen. 48

49 Fysisk skilting vil komme i etterkant som en del av veidriften. Statens vegvesen har neppe ressurser for å skilte avkjørsler fra E14 og fra Fylkesveiene. Kommunen vil måtte ta denne oppgaven. Fravær Tidligere års rapport fra Bedriftshelsetjenesten viste at det er noen utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet også i Sektor kommunal utvikling, herunder belastningslidelser, innemiljø og stress. Det er også pekt på at informasjonsflyten internt kan bli bedre og at det avsettes for lite ressurser til kompetanseheving, faglig oppdatering og utvikling av organisasjonen. Den eksterne gjennomgangen som PwC har gjennomført i 2017 vedørende Meråker kommune som organisasjon, har pekt på muligheter for forbedringer når det gjelder organisering av arbeidet og samarbeid mellom sektorene. Det er også pekt på tiltak som kan redusere driftsutgiftene. Dette har politikerne delvis har fulgt opp ved budsjettbehandlingen høsten Det er lagt opp til omorganisering/omstilling og kostnadsreduksjoner i alle sektorer. Det er nødvendig å legge særlig vekt på arbeidsmiljøet i forbindelse med dette. Fraværstallene kan oppsummeres dithen at sektor kommunal utvikling har motiverte ansatte, som tar utfordringene og som alle står på for at Meråker kommune fortsatt skal yte gode tjenester internt og i forhold til bygdefolket. For de fleste faktorene på arbeidsmiljø er det mulig å oppnå forbedringer uten at det er behov for tilføring av ekstra ressurser, for eksempel. når det gjelder informasjon, intern kommunikasjon, planlegging, oppfølging og involvering. Mye kan forbedres gjennom endring av rutiner. Økt fokus på kompetanseutvikling, vil rimeligvis kreve ressurser. Vernerundene er gått i samsvar med rutiner for dette. En del avvik kan løses og er løst uten de store investeringene. Andre må fremmes/er fremmet gjennom økonomiplan og budsjett. Sykefraværet totalt for sektor kommunal utvikling er på 3,7% i Dette er en oppgang på 0,2 %-poeng fra foregående år. Sykefraværet ligger i den størrelsesorden som er satt som lokal målsetting i IA-avtalen. Langtidsfraværet utgjør 3,2 % totalt. Dette er 1,1 %-poeng høyere enn foregående år. Korttidsfraværet er fremdeles også gledelig lågt! Noen utvalgte kostratall: Nøkkeltall Meråker 2016 Meråker 2017 Frosta 2017 Stjørdal 2017 Kostragr Fylket 2017 Landet u/ Oslo 2017 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Enhet : Kroner Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Enhet : Kvadratmeter 10,0 10,2 5,0 5,2 7,4-4,8 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Netto dr.utg. til administrasjonslokaler pr innb