M e r å k e r. K o m m u n e

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Arenaer for aktiv lek og fritid er viktig. Meråker kommune oppgraderte standarden vesentlig på ei ballflate beliggende ved Meråker skole som stimulerer til aktivitet for barn og ungdom. Årsberetning for

2 Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@meraker.kommune.no Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Pliktig informasjon: Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 12 Øvrig informasjon: Sentraladministrasjonen s. 15 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 22 Sektor helse, pleie og omsorg s. 34 Sektor kommunal utvikling s. 40 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2016 lå det reelle driftsnivået ca. 20 mill. kr lavere enn i Bemanningen har blitt redusert med reelt ca. 22 årsverk i samme periode. Det siste året har bemanningen økt som en følge av asylmottakene og kommunens ansvar for undervisning. Kostnadene er finansiert med statstilskudd. Bakgrunnen for den forverrede økonomien er først og fremst inntektsnedgang som en følge stor reduksjon i antall barn i grunnskolealder og eldre i aldersgruppa år. Videre har det vært en meget stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har vært, og vil fortsatt være en krevende prosess å tilpasse seg det nye lavere inntektsnivået. Av spesielle utfordringer det siste året må arbeidet med kommunereformen nevnes. Etter en lang og grundig prosess omkring kommunereformen, som bl.a. innebar forhandlinger med nabokommuner, besluttet kommunestyret i juni 2016 at Meråker skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. Det ble videre vedtatt at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles. Bakgrunnen for det er at kommunen ser at det vil være utfordrende å løse alle oppgavene i egen regi. I etterkant av kommunereformarbeidet har utviklingen av samarbeidet i Værnesregionen bremset kraftig opp. Det er beklagelig. Det har vært gjennomført et prosjekt hvor evaluering av styring og ledelse i samarbeidet hvor det pekes på noen forhold som må finne sin løsning. Disse forholdene er ikke av en slik art at det er behov for å sette samarbeidet på vent. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2016 klarte vi det. Vi fikk til og et regnskapsmessig driftsoverskudd på 6,4 mill. kr. Det er man godt fornøyd med. Årsakene til det regnskapsmessig mindreforbruket i driftsregnskapet for 2016 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av kommunens langsiktige økonomiske status, men uansett er det svært positivt. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord-Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. For å unngå at konsekvensene av stor inntektsnedgang blir for store for tjenestetilbudet fattet kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2017 i desember 2016 vedtak om å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer samt bolig- og fritidseiendommer i Arbeidet med å utvidelsen har tatt mye tid, både i sentraladministrasjonen og i sektor kommunal utvikling. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 31. mars 2017 Henrik Vinje (sign.) Rådmann

4 Hovedtall fra regnskapet Positivt regnskapsresultat Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,54. Sektorene har til sammen et netto merforbruk med ca. 0,3 mill. kr. Pensjonskostnadene er ca. 1,6 mill. lavere enn budsjettert. Summen av skatter, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter og finansposter ble 3,6 mill. kr. bedre enn budsjett. I tillegg kommer utbetalt vertskommune- og integreringstilskudd med nesten 1,6 mill. kr. over budsjett. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2016 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr ,-. Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Bto.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Bto.dr.innt. i sekt. høyere enn budsj Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. 319 Nto. lavere pensjonskostnad enn budsj Høyere skatteinnt. og rammetilskudd enn budsj Høyere vertskommune og integreringstilskudd enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Motpost kalk. Avskrivninger -510 Diverse fin. trans Resultat Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,0 37,0 Skatt på innt. og formue ,1 17,2 Eiendomsskatt ,5 4,6 Konsesjonskraftinntekter ,8 4,8 Sum frie inntekter ,4 63,6 Brukerbetalinger ,2 4,1 Andre salgs- og leieinnt ,8 14,7 Overf. m/krav til motyt ,9 13,1 Andre statlige overf ,9 5,5 Andre overføringer ,8-4,6 And. dir. og indir. skatter ,5 3,6 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,1 % av brutto driftsinntekter. Fra 2015 til 2016 økte disse inntektene med 7,0 mill. kr (4,93 %) til ca 148,4 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2016 utgjorde 16,6 mill. kr. eller 6,1 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 2,5 mill. kr eller 13,2 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på nesten 10,0 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 12,1 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,2 mill. kr. i samme periode. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,3 51,4 Sosiale utgifter ,9 12,6 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,3 16,3 Kj. tj. som erst. kom. tj ,8 7,7 Overføringer ,9 7,7 Avskrivninger ,5 6,0 Fordelte utgifter ,8-1,7 Sum driftsutgifter ,0 100,0 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2016 gikk 165,1 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 6,1 mill. kr eller 3,71 % fra Lønn uten sosiale kostnader er økt med 5,7 mill. kr. eller 4,46 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 0,4 mill. kr (1,36 %) til 31,6 mill. kr. i Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling.

5 Utgifter fordelt etter sektor FINANS 5% SKU 21% SHPO 37% SEN 8% SSOK 28% Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 170,0 mill. kr eller 65,5 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (netto rente- og avdragsutgifter) utgjør 14,1 mill. kr eller 5,4 % av brutto driftsutgifter. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett Kommunestyret vedtar budsjettet på overordnet nivå på budsjettskjema 1A og 1B for drift og 2A og 2B for investeringer. Det redegjøres under tabellene for vesentlige avvik over 10% mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett for de enkelte linjene i regnskapsskjemaene (markert grått i tabellene) for de avvik som ikke er kommentert eller forklart andre steder i denne delen av dokumentet. Regnskapsskjema 1A drift Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 Reg. budsj Avvik kr. Avvik % Skatt på inntekt og formue ,72 % Ordinært rammetilskudd ,41 % Skatt på eiendom ,08 % Andre direkte eller indirekte skatter ,56 % Andre generelle statstilskudd ,78 % Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte ,63 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm.) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg ,62 % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån ,46 % Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger ,00 % Til bundne avsetninger ,50 % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk ,00 % Bruk av ubundne avsetninger ,80 % Bruk av bundne avsetninger ,87 % Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet ,00 % Til fordeling drift ,42 % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) ,40 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Avvik når det gjelder skatt på inntekt og formue og andre indirekte skatter skyldes at naturressursskatten ikke er skilt ut i budsjettet, men er ført på korrekt kostraart i regnskapet. Netto er det små avvik. Avviket på andre generelle statstilskudd skyldes høyere vertskommune- og integreringstilskudd enn i revidert budsjett. Renteinntekter og utbytte er høyere enn budsjettert grunnet gjennomgående høyere renteavkastende beholdning enn forutsatt. Renteutgifter er lavere enn revidert budsjett da rentebanen ble noe lavere enn budsjettert samt at et fastrentelån gikk over til flytende rentevilkår. Avsetning og bruk av bundne avsetninger har fått avvik hovedsakelig grunnet større avsetning til selvkostfond og lavere kraftfondsbruk enn budsjettert.

6 Regnskapsskjema 2A investering Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 Reg. budsj Avvik i kr Avvik i % Investeringer i anleggsmidler ,44 % Utlån og forskutteringer ,17 % Kjøp av aksjer og andeler ,01 % Avdrag på lån ,69 % Dekning av tidligere års udekket ,00 % Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler ,12 % Inntekter fra salg av anleggsmidler ,00 % Tilskudd til investeringer ,05 % Kompensasjon for merverdiavgift ,75 % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ,58 % Andre inntekter Sum ekstern finansiering ,68 % Overført fra driftsregnskapet ,00 % Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Avviket på Utlån og forskutteringer kommer av at deler av innvilget ramme på startlån ikke var utbetalt ved årsskiftet. Når det gjelder avvik på linjen for Avdrag på lån fremkommer ved at enkelte startlån er innfridd av låntakere og etter regelverket innbetalt videre til husbanken. Samme årsak forårsaker avviket på linjene Mottatte avdrag på utlån og refusjoner og Bruk av lånemidler. Det framkommer at avvik på linjen Kompensasjon for merverdiavgift da vedtatt budsjett er satt opp uten merverdiavgift på både inntekts- og utgiftssiden. REGNSKAPSSKJEMA 1B Tall i hele 1000 kr Regnskap Rev. budsj. Avvik Avvik i kr i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt ,19 % Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt ,72 % Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt ,13 % Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt ,21 % Meråker sokn sektor 5 Netto utg./innt ,29 % Fellesområde sektor 6 Netto utg./innt ,29 % Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt ,00 % Korr. for avskrivn./kalk.renter med mer ,95 % Avviket på Fellesområde (sektor 6) fremkommer som et resultat av lavere pensjonskostnader enn budsjettert. For Selvkost VA (sektor 7) er avviket prosentvis stort, men ubetydelig i kronebeløp. Avviket på linjen avskrivninger/kalk. renter med mer framkommer hovedsakelig som summen av merinntekt på skatt, lavere finansutgifter og motpost kalkulatoriske kostnader i selkostområdet.

7 REGNSKAPSSKJEMA 2B Regnskap Rev. budsj. Avvik Avvik Tall i hele 1000 kr i kr i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt Finans m.m. sektor 9 Netto utg./innt Total For regnskapsskjema 2B er det ingen vesentlige avvik som kommenteres. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Finansiering av investeringene 60,0 50,0 Teveldalen, utbytting av anleggsmaskiner, asfaltering av veier, oppgradering av teknisk utstyr i auditoriet, oppussing av bolig kjøpt for bosetting samt kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen. Investeringene er finansiert med 55,3 % eksterne lån (20,1 mill. kr). Låneandelen i 2015 var på 69,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 24,8 % (7,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,8 % (7,2 mill. kr). For 2016 er investeringsregnskapet gjort opp i balanse. I regnskapet for 2016 ble det gjennomført inndekking av underskudd fra 2015 med kr ,35. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0, Lån Tilsk/ref. EK Udekket Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. I år 2016 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 36,4 mill. kr. Det er ca 9,8 mill. kr lavere enn i Av disse 36,4 mill. kr. er knappe 9,8 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av VA-anlegg på

8 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2016 økt. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og langsiktig gjeld på passivasiden. På aktivasiden har både omløpsmidler og anleggsmidler vokst. Langsiktig lånegjeld pr Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 154,5 mill. kr (blå strek), økende til omkring 208,1 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 84,7 % 88,2 % 97,0 % 100,2 % Netto lånegjeld (dr.b.) 56,9 % 59,4 % 65,4 % 71,6 % Disp. fond 5,0 % 1,4 % 3,5 % 3,9 % Akk. resultat 2,4 % 4,7 % 0,0 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 3,5 prosentpoeng til 84,7 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 2,5 prosentpoeng fra 2015 til Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Mill. kr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 309,9 mill. kr (rød strek) inkl. 79,9 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 10,3 mill. kr. Store investeringer gjorde at gjelda ble doblet i perioden fra 2005 til 2011, men har de senere år vært stabil. Lånegjelda vil øke kraftig i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 391,7 mill. kr ved utgangen av 2020, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån og veier og anlegg (omsorgsbygg). Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 155,4 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. År Fond pr Mill. 20 kr Disp. fond Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 34,9 mill. kr. Dette er en økning på 9,5 mill. kr. i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) og År Akk. res.

9 resultat for 2016 utgjorde ved utgangen av året 7,3 % av driftsinntektene eller 20,0 mill. kr. Integreringstilskuddet utgjorde netto 12,2 mill. kr. i Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Tidspunkt for utbetaling av tilskuddene sammenfaller ikke med perioden vi pådrar oss tilhørende utgifter til integreringsarbeidet. Derfor er det viktig å ha oversikt over svingningene slik at en ikke bruker opp de utbetalte tilskuddene i et budsjettår når en vet at kostnadene vil komme de påfølgende år. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Renteutg. Avdr. lån Renteutgiftene ble redusert med 0,9 mill. kr til 7,4 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere rentenivå, utsatt låneopptak samt utløp av fastrenteavtale.. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, aksepabelt lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 42,49 % og andelen innlån til flytende rente 57,51 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 0,87 år. Mill. kr Nto. gjeldsavdr. 6 Nto. 3 renteutg År Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,15 %, mens effektiv rente for året ble 2,41 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,5 mill. kr som er 0,1 mill kr mer enn i Selv om referanserenten (NIBOR) for våre bankinnskudd i 2016 var synkende, ble avkastningen lik forrige år grunnet gjennomgående høyere beholdning i bank gjennom året. Gjeldsavdragene i 2016 er 1,0 mill. kr. mindre enn 2015 og ble 9,8 mill. kr. Budsjettet for 2017 viser at det vil reduseres til 9,45 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,8 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 17,1 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 8,8 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gå noe ned i 2017 og 2018 for så å øke til 10,0 mill. kr. i 2020.

10 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer slik at den driftsbelastende gjelda vil øke da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 2,6 % 3,3 % 0,3 % -0,5 % Brutto driftsres. 8,0 % 10,0 % 7,3 % 7,0 % Renter- og avdrag 5,4 % 6,7 % 7,0 % 7,4 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -67,2 % -67,4 % -95,9 % -106,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2016 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2016 på 2,6 %, en reduksjon på 0,7 %-poeng fra Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2016 på 8,0 % som er en nedgang fra 2015 (2,0 prosentpoeng). Nedgangen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var større enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2016 var andelen 5,4 % som er en bedring på 1,3 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for de to siste årene, 2015 og 2016, både resultatene og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som har hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Likviditet Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 9,4 % 7,4 % 5,1 % 5,5 % Arbeidskapitalens driftsdel i % Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 9,4 % av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en bedring på 2,0 prosentpoeng fra Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2014 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel ble redusert med ca. 9,0 mill. kr til rundt 12,5 mill.kr. I 2015 og 2016 er den økt med 13,1 mill. kr. til 25,6 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 15,7 mill. kr. For å møte det framtidige investeringsbehovet i omsorgsbygg. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for de to siste årene, 2015 og 2016, både resultatene og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som har hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen.

11 Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 2,6 % og et korrigert brutto driftsresultat på 8,0 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,54. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 10,0 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,2 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2015 er netto reduksjon på 2,5 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2016 var folketallet pr Vi var da 2539 personer var vi 2518, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er utfordrende med reduksjon i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker vel så mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet i tillegg av redusert innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011 gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det i liten grad lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil reduseres gradvis da avdragene er større enn låneopptakene. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. rettet mot vedlikehold av eiendomsmassen. Det ble i budsjettmøtet i desember vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer og boliger og hytter fra og med For 2017 er det beregnet konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på til sammen ca 23,2 mill. kr. Disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne ha hatt. Vi vet nå at inntektene på eiendomsskatt vil bli ca. 1,3 mill kr lavere enn budsjettert, dette må det finnes dekning for i år. Tilpasningen av driftsnivået som er gjort de senere årene og vedtaket om utvidelse av eiendomsskatt har ført til at vi er i ferd med å gjenvinne vår økonomiske handlefrihet. Det er i budsjettet for 2017 frigjort driftsmidler slik at vi er i posisjon til å avsette fondsmidler til egenkapital til fremtidige påkrevde, større investeringer. En større andel av konsesjonskrafta selges nå til fastpris enn tidligere. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært gunstige og markedet forventer fortsatt greie priser i store deler av 2017, slik at budsjettmålet for inneværende år for konsesjonskraftinntektene vil oppnås og vel så det. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende høye priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettogevinsten blir marginal. Selv om kommunen leverer et godt resultat ett enkelt regnskapsår, endrer det lite på den langsiktige utviklingen vi har i våre økonomiske rammebetingelser. Det gode resultatet for 2016 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av vår langsiktige økonomiske status. Ingen av forutsetningene som lå til grunn i gjeldende økonomiplan er endret til det bedre, snarere tvert om. Vi ser at innbyggertallet er redusert, noe vi vet vil gi utslag i rammeoverføringene. Den nylige beskjeden om nedlegging av Nustadbo mottak vil gi oss utfordringer vi i skrivende stund ikke vet det økonomiske omfanget av. Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse driftsnivået for i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Den økonomiske utviklingen så langt i 2017 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2017 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. Budsjettet for 2017 inneholdt noe høyere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur. Sektor kommunal utvikling fikk økt sin nettoramme som et resultat av inntektsbortfall på utleie, nye oppgaver og spesielle enkeltvise driftstiltak, spesielt

12 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 75,09 % 77,13 % 83,93 % 83,61 % 77,02 % 78,52 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 13,7 % 11,0 % 13,8 % 14,0 % 50-99,99% 51,9 % 52,5 % 16,9 % 17,5 % 100 % 34,3 % 36,5 % 69,2 % 68,4 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2016 var i alt 298 personer tilsatt i 229 årsverk. Til sammen har 594 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. I 2016 økte antallet årsverk med ca 6,0 årsverk. Sektor skole, oppvekst og skole ble økt med bakgrunn i reetablering av Nustadbo mottak, mens det ble foretatt en reduksjon i sektor Helse, pleie og omsorg i forbindelse med nedlegging av bofellesskapet. Den økte stillingsressursen i SSOK finansieres ved statlige stilskudd for undervisning av denne gruppen. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 2,40 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2016 ble den på 2,40% Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen drøyt 165 mill. kr i 2016 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør over 1,6 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes.

13 Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en svak økning siste år. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorg 3,6 % 3,5 % 4,9 % 2,9 % 3,8 % Barnehager 8,3 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % 7,4 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører Varaordfører Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg Administrasjonsutv Kontrollutvalget I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. - Det er heis på rådhuset og helsetunet, skolen og Egga barnehage. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble vedtatt høsten Reglementet vil bli revidert i løpet av Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være

14 generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 150,5 141,7 0,3 % 0,3 % 29,9 23,8 0,2 % 0,2 % 180,4 144,2 0,3 % 0,3 % Egenm d 568,5 590,9 1,3 % 1,4 % 75,0 95,3 0,6 % 0,8 % 643,5 572,7 1,1 % 1,2 % Sykem d 980,4 1099,3 2,2 % 2,6 % 50,5 155,8 0,4 % 1,2 % 1030,9 948,5 1,8 % 2,3 % Sykem. > 17 d 2485,3 2263,2 5,7 % 5,2 % 23,2 164,7 0,2 % 1,3 % 2508,5 2131,7 4,5 % 4,4 % Sum fravær 4034,2 3953,4 9,2 % 9,2 % 148,7 415,8 1,2 % 3,3 % 4182,9 4369,2 7,4 % 7,9 % I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 20. juni 2016 vises det til det nasjonale målet for sykefravær i IA-bedrifter er på 5,6 %. Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 4,2 % 2,5 % 0,1 % 1,0 % 2,6 % 1,8 % SSOK 7,6 % 8,7 % 1,1 % 2,7 % 5,9 % 7,3 % SHPO 10,9 % 10,1 % 3,4 % 9,7 % 10,4 % 10,1 % SKU 7,6 % 7,7 % 0,7 % 1,4 % 3,5 % 4,1 % Sum fravær 9,2 % 9,2 % 1,2 % 3,3 % 7,4 % 7,9 % Det totale sykefraværet var i 2016 på dager som utgjør 7,4 %. Det er nedgang på 0,5 %-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,9 % de siste ni årene. Vi ser at korttidsfraværet har variert lite de 7 siste årene. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2016 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 6,0 mill. kr, tilsvarende 8-9 årsverk. Langtidsfraværet ut over 17 dager ble på dager som utgjør 4,5 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad nesten ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 40 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke i Meråker kommune som ellers i landet vært i helse- og omsorgstjenestene. Siste året hadde sektor helse, pleie og omsorg et sykefravær på 10,4 %, sektor skole, oppvekst og kultur 5,9 %, sektor kommunal utvikling 3,5 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 2,6 %.

15 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Kari Anita Furunes (SP) Henrik Vinje Ant. årsverk 2016: 7,0 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 21,0 19,4 1,6 8,2 Inntekter -3,6-1,5-2,1 140,0 Netto utgifter 17,4 18,0-0,6-3,2 Netto driftsutgifter viser et forbruk på 17,4 mill. kr i Det er et netto mindre forbruk i forhold til budsjett på 0,6 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene hvor de største avvikene er et netto merforbuk på 0,23 mill. kr. på Sentrale kommunale styringsorgan og et netto mindreforbruk på 0,4 mill. kr. på Taktsutvalget. Kommunestyrets sammensetning Krogstad (AP) valgt. Foruten at ordfører og varaordfører sitter i formannskapet ble det innvalgt to fra Bygdalista og en fra SV. Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Kommunestyret består av 21 representanter fra 6 forskjellige partier. Under konstitueringa av det nye kommunestyret etter valget høsten 2015 ble det et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Kari Anita Furunes fra Senterpartiet ble valgt til ordfører som både den første kvinnelige ordfører, men også som den første fra et annet parti enn arbeiderpartiet siden 1920-tallet når vi ser bort fra de som styrte under krigen. Som varaordfører ble Torfinn Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget.

16 IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid er regulert gjennom en rammeavtale med Meråker Utvikling AS (Merut). Den årlige rammen på kr ,- tilsvarer 75% stilling. I tillegg kjøpes turistinformasjonsfunksjon innenfor en ramme på kr ,-. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen omhandler forhold som førsteog andrelinjetjeneste for etablerere, utviklingsprosjekter for eksisterende bedrifter, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekter der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk. Merut må gjennom egne aktiviteter sørge for inntjening på de siste 25% av stillingen. Merut har siste år hatt en stor del av aktiviteten rettet mot reiselivet. Spesielt trekkes frem samarbeidet med Storlien gjennom et interregprosjekt, og derigjennom aktiviteter for utvikling av eksisterende næringliv. Det har også vært stort fokus mot Teveldal med Rypetoppen og Teveltunets egne prosjekter. Utviklingen hos Rypetoppen har gitt forhåpninger om en betydelig vekst innenfor bransjen lokalt. Infrastrukturprosjekter som skilting av turmål i Meråker og samarbeidet med Statens vegvesen er svært viktig i denne sammenheng. Det er forhåpning om at Meråker sammen med Storlien skal kunne utvikles til et reisemål mot dagens tydelige preg av dagsturisme. Gjennom det InnovasjonNorge-initierte prosjektet SMB Utvikling (Små og Mellomstore Bedrifter) har Merut arbeidet sammen med fem lokale bedrifter. Man ønsker gjennom dette prosjektet å få bedriftene til å jobbe utviklingsrettet i forhold til fremtiden. Resultatet så langt er positivt for enkelte bedrifter. Merut har etter ønske og samråd med den administrative og politiske ledelsen sørget for at snøproduksjon i Grova er velfungerende. De siste fire års mangel på snø før jul, ville satt landslinjetilbudet ved Meråker Videregående skole, og høgskoletilbudet på prøve om ikke kunstsnøproduksjon hadde fungert. Merut arbeider videre med utvikling av Grova i forhold til rulleskianlegg og snølagring. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets vedtekter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2016 ble det bevilget ca 1,5 MNOK. For 2017 er budsjettet på ca 1,2 MNOK. Arrangement er viktig for Meråker. Dette skaper muligheter for omsetning innenfor overnatting og handel i forbindelse med gjennomføringen, men like viktig er den langsiktige effekten. Økt attraktivitet for nye og eksisterende hytteeiere, og ikke minst for den videregående skolen/nord Universitet. Beskjeden om NM på ski del 1 i 2019 og World Cup i 2020 tas imot med stor glede. Meråker har igjen en mulighet for å komme i medias søkelys i forbindelse med idrett. Kommunens finansiering av tjenestetilbudet skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i ca. 2 år ( ). Fondet er da tomt og ny finansiering må på plass. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Resultatet av strategiprosessen viste den gang at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Strategidokumentet er førende for videre utvikling av samarbeidet i Værneseregionen. De senere årene har det kommet til mange nye samarbeidsområder. Den politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de 6 samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven

17 egen politisk nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Det er to nemnder, nemnd for barn og unge, og nemnd for helse og samfunn. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Kari Anita Furunes og Kjersti Kjenes. Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt rådgiver i sekretariatet i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,25 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 9 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 4,7 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 32,8 årsverk. Sekretariatet, 1 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 7,8 årsverk. Forvaltningskontor, 9,7 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) 26 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 20,9 årsverk. Tjenestesenter for NAV 19,5 årsverk på kommunal sektor og 33,7 årsverk på statlig sektor. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege, 4 årsverk. Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stort utbytte av å delta både når det gjelder redusert sårbarhet og økt kompetanse i tjenestene. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsområder. Her er noen av områdene det har vært arbeidet med: Felles løsninger for overvåkning og drift av IKT-løsninger mellom kommunene og helseforetakene. Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk og miljø. Samordning tjenester barn og unge. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. Næring. Brann- og redningstjeneste. Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Som en del av prosessen med kommunereformen har det blitt satt på dagsorden en gjennomgang av de interkommunale samarbeidene i Værnesregionen. I regionrådets møte ble det vedtatt forprosjektplan, konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon for prosjektet «Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen». Mål for forprosjektet er å evaluere dagens modell for styring og ledelse og foreslå ny modell dersom dagens modell ikke er den optimale. Mandatet er å evaluere dagens modell for styring og ledelse ut i fra prosjektets målsettinger: Gi rom for handlekraftig og effektiv ledelse sett fra vertskommunens side. Gi rom for tilstrekkelige påvirkningsmuligheter for samarbeidskommunene. Skape gode delegasjonsrutiner som ikke hindrer den fleksibilitet som skal ligge i bunn i interkommunale samarbeid. Sikre demokratisk styring i tråd med kommunelovens bestemmelser. Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført prosjektet og rapport er avlagt. Rapporten peker på at det er visse utfordringer som må løses i samarbeidet. Rapporten kan leses på kommunens hjemmeside. Etter at det ble besluttet at prosjektet skulle gjennomføres har det meste av utviklingsarbeidet med nye samarbeid stoppet opp. Det er svært uheldig og helt unødvendig. Vurdering av tiltredelse av samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving Den 27. februar 2017 behandlet kommunestyret sak om tiltredelse av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen på områdene tjenestesenter for kommuneregnskap og tjenestesenter for skatteoppkreving. Bakgrunnen for saken er at kommunens vedvarende sårbarhet gjennom få ansatte, lite fagmiljø og sterk avhengighet til enkeltansatte. Situasjonen er slik at fravær kan føre til at ikke alle tjenestene kan leveres i tråd med forskrifter, krav og forventninger. Samtidig stilles det stadig større krav til

18 kompetanse. I Meråker vil det mangle kompetanse på alle fagområdene som kommuneregnskap, innfordring, lønn, skatteregnskap og skatteinnkreving. Tidspunktet for å tiltre samarbeidet var gunstig da kommunekassereren skulle slutte i jobben samt at de andre to ansatte fikk være med over i enhet kommuneregnskap. I stedet for å tiltre samarbeidet fattet kommunestyret vedtak om at den ledige stilingen skulle lyses ut og besettes. Kommunestyrets vedtak innebærer at man aldri har vært så sårbar i disse støttetjenestene som nå. Kommunestyrets vedtak innebærer at den vedvarende store sårbarhet gjennom få ansatte, lite fagmiljø og sterk avhengighet til enkeltansatte vil fortsette. Selv om man skulle klare å rekruttere med rett kompetanse til den ledige stillingen vil situasjonen med stor sårbarhet gjennom få ansatte og lite fagmiljø uansett fortsette. Situasjonen er slik at fravær kan føre til at ikke alle tjenestene kan leveres i tråd med forskrifter, krav og forventninger. Situasjonen omkring disse tjenestene er bekymringsfull. Kommunereformen I tilknytning til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Sammenslåingene vil iverksettes fra 1. januar Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. I kommunestyrets møte den ble det fattet vedtak om at Meråker kommune møter kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen. Kommunens arbeid med kommunereformen ble ledet av rådmannen. Det er ikke avsatt ressurser til egen prosjektleder slik som mange andre kommuner. Kommunens arbeid med reformen krever svært mye tid og innsats og fører til at andre saker må nedprioriteres. Som en del av utredningsarbeidet er det utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Alle 6 kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. I grunnlagsdokumentet ser man på mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Den 20. april 2016 ble det enighet mellom kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal om en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Senere trakk Stjørdal kommune seg fra avtalen. Kommunestyret i Meråker vedtok i sitt møte den at intensjonsavtalen vedtas. Samtidig ble det vedtatt at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å danne ny kommune hvis det blir aktuelt. Som en del av kommunereformarbeidet har Meråker kommune fått utarbeidet en forskningsrapport av Trøndelag forskning og utvikling hvor temaet har vært om Meråker kan bestå som egen kommune i framtida. Rapporten gir ikke noe entydig svar på det, men peker på områder hvor kommunen sannsynligvis vil klare seg brukbart på egen hånd, men det pekes også få områder hvor det vil være utfordrende å bestå som egen kommune. Rapporten er et godt grunnlagsmateriale i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret vedtok at det skulle gjennomføres folkeavstemming den 23. mai hvis alle fire kommunene vedtok intensjonsavtalen. Det ble ingen folkeavstemming da Stjørdal kommune ikke vedtok intensjonsavtalen. Det var da altså ingen omforent intensjonsavtale å stemme over. Kommunestyret behandlet den 20. juni 2016 sak om retningsvalg for Meråker kommune i kommunereformen. Det innebar å ta stilling til om Meråker skal være med å etablere Værnes kommune eller å bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Kommunestyret vedtok enstemmig i sak 55/16 at Meråker kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. Videre ble det vedtatt at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles. Værnessamarbeidet skal fortsatt være hovedstrategien for å kunne løse de utfordringer som kommunene står ovenfor i dag, og i framtida, for derigjennom å kunne bestå som egen kommune. Vi har gjennom lang tid tydelig sett at Meråker kommune har til dels store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse dagens oppgaveportefølje. Enda større utfordringer vil det nok sannsynligvis bli når kommunesektoren blir tildelt nye oppgaver som en del av kommunereformen. Meråker kommune har så langt løst utfordringene ved interkommunale samarbeid i Værnesregionen. For å bestå som egen kommune er det av avgjørende betydning at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen styrkes og videreutvikles.

19 Fylkesmennene hadde frist til 1. oktober med å gi råd om framtidig kommunestruktur i fylket til kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmennene i både Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag ga sine oppsummeringer og tilrådninger om kommunereformen til departementet den Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine vurderinger og tilrådninger er interessant for Meråker kommune ettersom det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen omfatter kommuner i begge fylkene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ikke tilrådd kommunesammenslåing for Meråker, men Meråker er på listen over kommuner hvor målene for kommunereformen ikke er nådd fullt ut med den strukturen som kommunestyret har vedtatt. Det gjelder i hovedsak de tre målene 1) Gode og likeverdige tjenester, 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Fylkesmannen vurderer at det med utgangspunkt i målene kan det være grunnlag for en fremtidig kommunestruktur rundt den etablerte samarbeidsløsningene og regionsentra i Værnesregionen. Fylkesmannen mener videre at det har vært, og er utviklingstrekk, i samhandlingen mellom kommunene som på lengre sikt kan gi en kommunestruktur med Meråker, Stjørdal og eventuelt flere sør-trønderske kommuner i Værnesregionen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreslår endringer i to steg, sammenslåinger som tilrås på kort sikt, dvs og sammenslåinger som anbefales i løpet av de to neste stortingsperiodene, dvs Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anbefaler at kommunene i Værensregionen unntatt Malvik slår seg sammen til en ny kommune, altså innen Kommunene fikk utsatt frist til med kommunale vedtak om sammenslåing. Kommunestyret behandlet Fylkesmannens tilråding i sitt møte den og tok tilrådingen til orientering. Samtidig vedtok kommunestyret at kommunen ikke skulle benytte seg av den utsatte fristen til med kommunale vedtak om sammenslåing. Regjeringens stortingsmelding om kommunereformen legges fram før påske. Det er i skrivende stund allerede kjent at antall kommuner reduseres med 70 gjennom frivillige sammenslåinger. Så langt har 153 kommuner fattet vedtak om sammenslåing. Av disse har 94 funnet seg en «partner» og går sammen i 39 nye kommuner. Etter at reformen er gjennomført, vil Norge ha 358 kommuner. Nytt kommunestyrereglement I kommunestyrets møte den ble det vedtatt nytt reglement for kommunestyret. Kommunestyrets reglement skal sammen med kommunelovens bestemmelser angi og utdype reglene for hvordan kommunestyremøtene skal avholdes. Kommunelovens formål er å legge til rette for og sikre et levende og funksjonsdyktig lokaldemokrati. Lovens bestemmelser er derfor utformet for å ivareta disse hensynene. Det reviderte reglementet har ikke mange reelle endringer, men etter å ha hatt folkevalgtopplæring i regi og KS og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det inntatt noen endringer og presiseringer i reglementet. Det reviderte reglement vil på en bedre måte bidra til å ivareta kommunelovens formål. I tillegg har vi fått gode råd om hvordan bestemmelsene skal praktiseres. Endringene ble iverksatt fra kommunestyrets møte den Endringene går bl.a. ut på at ordførerens svar på forespørsler ikke tas inn i protokollen, men det skal fortsatt inntas at ordføreren besvarte interpellasjonen/spørsmålet slik som at det alltid protokolleres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett fremgangsmåte. Videre er det endring slik at det blir interpellanten/spørsmålsstilleren selv om fremfører interpellasjonen/spørsmålet og ikke som tidligere ordføreren. Ny personalleder Personaleder gjennom mange år, Grete Underhaug, fratrådte som pensjonist sist sommer. Ny personalleder, Elisabeth Johansen tiltrådte sist høst. Hun kommer fra stillingen som enhetsleder for sykehjemmet. Kommunekassereren har sluttet Kommunekassereren, Kjell Almåsbakk, fratrådte stillingen for å bli pensjonist ved utgangen av mars. Stillingen er utlyst med søknadsfrist Asylmottak Sommeren 2015 ble det etablert et asylmottak for enslige mindreårige i Meråker på inntil 40 plasser (19 personer bor der i skrivende stund). Denne etableringen kom i tillegg til Nustadbo asylmottak med ca. 80 beboere. Kommunestyret var positiv til den nye etableringen. Nustadbo ble utpå høsten imidlertid nedlagt. Den store tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2015 førte til at det ble etablert et såkalt akuttmottak for asylsøkere i Kopperå på inntil 70 plasser. Det medførte en god del støy i bygda selv om det til slutt ikke kom en eneste beboer på mottaket. Mottaket ble nedlagt i februar Vinteren 2016 leverte hele tre tilbydere tilbud til UDI om drift av ordinære asylmottak i Meråker på til sammen 490 plasser. Tallet utgjør utrolige 20 % av kommunens innbyggertall. Kommunestyret stilte seg negativ til ytterligere etableringer av asylmottak utover 80 beboere i tillegg til de enslige mindreårige. Det ble arbeidet svært hardt overfor både UDI, driftsoperatørene og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å unngå en stor overetablering. Kommunen var svært tydelig på at så stort omfang ville man ikke kunne klare å gi forsvarlige og verdige tilbud til. Det var en svært vanskelig dialog med både UDI og driftsoperatørene. Det hele endte med at UDI ga kontrakt til èn tilbyder (Norsk mottaksdrift) i lokaler i sentrum og boliger rundt omkring på inntil 210 beboere, langt utover det som kommunen mente var forsvarlig. Kommunen fikk i mars 2016 et møte med politisk ledelse i justisdepartementet hvor vi fikk lagt fram betenkelighetene med så mange asylsøkere i en liten kommune, og manglende finansieringsordninger for kommunens kostnader. Det kom dessverre ikke noe ut av møtet.

20 Kommunens ansvar som vertskommune for asylmottak omfatter helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon og undervisning. Kommunen mottar statstilskudd til finansiering av disse tjenestene, men tilskuddene dekker ikke kommunens kostnader. For å håndtere det store omfanget av asylsøkere ble bemanningen i sektor helse, pleie og omsorg økt på både helsestasjonen og psykiatri. For å kunne gjennomføre undervisninga for de voksne asylsøkere ble det leid inn lokaler i næringsbygget. Samtidig ble hele voksenopplæringa flyttet dit. Leiekontrakten løper til sommeren Det var en stor jobb å flytte voksenopplæringa samt å skaffe nødvendig kompetent bemanning. Så, den 21. mars fikk kommunen informasjon fra UDI om at Nustadbo asylmottak legges ned med siste driftsdag Bakgrunnen for det er den lave ankomsten av asylsøkere til Norge. Ikke før har vi fått bygget opp tjenestetilbudet så må det bygges ned. Det blir også en stor utfordring. Det er ennå usikkert om kommunen klarer å ta ned drifta like raskt som statstilskuddene faller bort. Arbeidet med asylmottakene har medført svært mye ekstraarbeid i store deler av organisasjonen og vil også fortsette å gjøre det fremover. Kanskje øker tilstrømmingen av asylsøkere til Norge igjen, og da blir det kanskje på nytt etablert asylmottak i Meråker. Da må Meråker igjen bygge opp tjenestetilbudene sine til denne gruppen. Overdragelse av aksjer i NTE holding AS I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ble det i april 2016, på nærmere bestemte vilkår, besluttet å overføre eierskapet til aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS vederlagsfritt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag. Meråker kommunestyre godkjente alle vilkår i sitt møte den Overføringen av aksjene innebærer at NTE går fra å ha én eier, Fylkeskommunen, til å ha mange mindre eiere, der ingen av eierne har en eierpost av en slik størrelse at det gir dem bestemmende innflytelse på selskapet. Eierskapet i NTE vil være ny virksomhet for kommunene. Kombinasjonen av at NTE er en av landets største produsenter og distributører av fornybar energi mv., og at energibransjen er en til dels komplisert bransje preget av en rivende utvikling, medfører at det å være eier i NTE vil være krevende både på kort, men ikke minst på lengre sikt. Det er viktig at kommunene er innforstått med at eierskapet til NTE innebærer et stort ansvar og forpliktelser. For å ivareta dagens profesjonelle eierstyring av NTE, er det etablert klare prinsipper for eierskapsutøvelsen. Eierstyringsmodellen som er valgt, er valgt ut ifra det perspektivet at kommunene skal gis mulighet til å videreføre NTE som et ledende selskap innen energibransjen. Samtidig må kommunene også gis mulighet til å håndtere og tilpasse seg endrede rammebetingelser for NTE og samfunnet for øvrig. Utvidelse av eiendomsskatten I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden ble det vedtatt at eiendomsskatten skulle utvides fra kun verk og bruk til å omfatte annen næringseiendom i hele kommunen. Samtidig ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt for alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med Det innebærer at det blir eiendomsskatt også for bolig- og fritidseiendommer. I april 2016 ble det vedtatt i kommunestyret at det ikke skulle utskrives eiendomsskatt på næringseiendommer i Bakgrunnen for vedtaket var at næringslivet mente at prosessen med utvidelsen av eiendomsskatten hadde gått for fort. Utvidelsen av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer etter eiendomsskatteloven må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 og økonomiplanen for ble det vedtatt at for eiendomsskatteåret 2017 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen (verk og bruk, næringseiendommer, boliger og hytter). Samtidig ble det vedtatt at den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille og skattesatsen for boliger og fritidsboliger for eiendomsskatteåret 2017 er 2 promille. Arbeidet med utvidelsen av eiendomsskatten har vært svært omfattende og tatt mye tid, både hos ansatte og sakkyndig nemnd. Takseringen av boliger og hytter er gjennomført av innleid takstfirma som har besiktiget alle eiendommer i kommunen med unntak av eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål og eiendommer av historisk verdi samt eiendommer eid av det offentlige. Kostnadene med arbeidet har gledelig vis blitt noe lavere enn forventet. Det er kjøpt noe færre tjenester enn forutsatt og gjort bruk av egne mannskapsressurser i større grad enn egentlig ønskelig. Det har fått den konsekvens at man er på etterskudd med andre oppgaver som skulle vært gjennomført. Denne situasjonen vil nok vedvare også gjennom Oppsummering Det siste året har vært det mest krevende året på mange år. Spesielt tre saker har krevd mye ekstra innsats. Det er arbeidet med asylmottakene, eiendomsskatten og i særdeleshet arbeidet med kommunereformen som har tatt veldig mye tid, vesentlig mer tid enn man hadde sett for seg. Det har ikke vært ekstra mannskap for å bistå rådmannen i arbeidet. Rådmannen har i det alt vesentligste gjort alt arbeidet med kommunereformen personlig og det har fått den konsekvens at andre oppgaver har måttet vente. Arbeidet med asylmottakene kommer som en følge av forhold langt utenfor Norges grenser, og er noe kommunen bare har vært helt nødt til å forholde seg til, og følge opp. Etter over et års stor innsats med å legge til rette for, og bygge opp tjenestetilbud til asylsøkerne, har nå tilstrømmingen av asylsøkere til Norge blitt redusert så mye

21 at Nustadbo asylmottak nedlegges med siste driftsdag Det innebærer at mye av det som er bygd opp det siste året nå skal bygges ned. Det vil også kreve tid og ressurser. Samtidig vil også kommunen miste mye god kompetanse. Arbeidet med utvidelsen av eiendomsskatten har også vært mer omfattende enn først antatt og tatt mye tid. Selv om kommunestyrets vedtak ikke er enstemmig er arbeidet med eiendomsskatten et svært viktig arbeid. Utskrivningen må være i orden for å kunne finansiere det kommunale tjenestetilbudet samt å kunne bidra til vekst og utvikling av kommunen. Gjennom de senere årene har det det vært en stor nedbemanning i administrasjonen. Bare i sentraladministrasjonen er det nedbemannet med 3,5 årsverk hvorav de siste 0,4 årsverk ble tatt bort fra Samme bildet har vi også i sektor helse, pleie og omsorg og delvis også sektor skole, oppvekst og kultur. Den lave ressurstilgangen fører til en meget streng prioritering av hvilke arbeidsoppgaver som kan vies oppmerksomhet. Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av ressurser for å kunne drive kommunen. Man er ytterst sårbar ved fravær eller ledighet i stillingene. Vi ser at den lave bemanningen i administrasjonen får følger som lengre saksbehandlingstid og at saker som skulle ha blitt behandlet dessverre ikke blir det. Spesielt gjelder det tyngre saker som krever mye tid. Det skjer til tross for at det dessverre har blitt normalt for mange ledere å arbeide utover normal arbeidstid for å holde tjenesteproduksjonen i gang. Noen yter en innsats langt utover det som kan forventes. Rådmannen anser det ikke som usannsynlig at nøkkelpersonale kan slutte den nærmeste tiden. Kommunen står i overhengende fare for å miste mye god kompetanse og kapasitet. Det vil være meget uheldig. Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Gjennom budsjettbehandlingen for 2017 fattet kommunestyret vedtak om at det skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang av kommunens totale organisering og økonomiske ressursbruk med mål å finne muligheter for effektivisering og innsparing. Avgrensning går i skillet mellom utfører og brukere som mottar tjenester. Her skal kostnaden på tjenesten være med, men en skal ikke måle brukernes tilfredshet. Forhold som den totale organisering, ledelsesstruktur, effektiv ledelse og fleksibilitet samt økonomisk ressursinnsats skal vurderes. Arbeidet med den eksterne gjennomgangen er organisert som et prosjekt hvor det skal leies inn ekstern prosjektleder. Styringsgruppa består av administrasjonsutvalgets medlemmer, Kjell Lundemo, Olav Gimse og hovedverneombudet. Oppstart av prosjektet skal være senest 15. mai 2017 og det skal være avsluttet 15. september Prosjektet skal munne ut i en rapport og forslag til eventuelle forandringer. Rapporten skal presenteres for kommunestyret den 25. september Arbeidet med den eksterne gjennomgangen skal være avsluttet innen 15. oktober Mandatet for prosjektet er slik, jfr. kommunestyrets vedtak og styringsgruppa behandling: Det skal gjennomføres en ekstern vurdering av kommunens totale organisering og økonomiske ressursbruk med mål å finne muligheter for effektivisering og innsparing. Det skal gjennomføres en økonomisk gjennomgang på tjenestenivå herunder en utvidet KOSTRA-analyse. Det skal foretas en gjennomgang av ledelsesstruktur og ulike organisatoriske virkemidler i kommunen med formål å utvikle kommunen til en mer robust organisasjon med en effektiv ledelse som har kapasitet og fleksibilitet til å ivareta vekst, utvikling og tjenestekvalitet. Det skal foretas en gjennomgang og analyse av ledelses- og organisasjonsstruktur, i en involverende prosess hvor alle parter får muligheten til å komme med innspill og oppleve seg hørt. Det ønskes forslag til tiltak som er tydelige og konkrete, både i forhold til realisme og konsekvensene av tiltakene, og som ivaretar de mål og forventninger kommunestyret har til organisasjonen og de framtidige utfordringene kommunen står ovenfor. Det vil samtidig gi Meråker kommune reelle valg på hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres. Det skal gjennomføres en vurdering av rammebetingelser for ledelse, vilkår for å utøve ledelse, oppgaver, ansvar, andre ledelsesfunksjoner på enhet, nærhet og tilstedeværelse, ressursbehov, samspill mellom ledelsesnivåer og støttefunksjoner/stab. Det skal foretas en vurdering av organisasjonsstruktur og styring, hensiktsmessig strukturering for å møte brukerbehov og tjenestekvalitet, fleksibilitet og utvikling, oppgavefordeling, plan- og utviklingsarbeid. Tjenesteproduksjonen skal ikke evalueres i dette prosjektet. Avgrensning går i skillet mellom utfører og brukere som mottar tjenester. Her skal kostnaden på tjenesten være med, men en skal ikke måle brukerens tilfredshet. Kvaliteten på tjenestene til brukerne skal ikke vurderes. Det skal ikke foreslås innsparinger som går ut over omfang og kvalitet i kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens næringsarbeid skal være med i gjennomgangen. Kommunesammenslåing skal ikke vurderes i dette prosjektet. Rådmannen ser fram til den eksterne gjennomgangen og håper den kan være et bidrag til å gjøre kommunen til en mer effektiv, robust og utviklingsorientert organisasjon.

22 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Oda Aurora Aune (AP) Sektorsjef: Gunhild Warø Antall årsverk 2015: ca. 82,30 (En økning med 2,5, fra 2014) Innledning Alle lederne i sektoren har planleggingstid/gjensidige oppdateringer/ samarbeid, i regi av sektorsjefen, minst to ganger i året. Samt ledersamlinger for alle lederne i kommunen. Deltakelse i Rådmannens ukentlige, sektorsjefsmøte, og Arbeidsmiljøutvalget. Stillingen som logoped er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2016 til sammen 91,0 % stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i samarbeid med bosetting av flyktningene i kommunen. Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Meråker Mottak avdeling Fossen og Nustadbo asylmottak. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Sektorsjefen deltar i ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Målsetting for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle Meråker skole til å bli «framtidas skole» med de tilpasninger det er behov for. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet, som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: Alle avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. I hele sektoren har det vært store utfordringer å holde seg innenfor de økonomiske rammene, da sektoren er i stadig endring, i forhold til å løse oppgaver som oppstår til enhver tid. Dette gjelder opprettelse av Nustadbo asylmottak (mars 2016). Løse utfordrende oppgaver ovenfor barn og unge, samt stadig løse utfordringer innenfor sektoren. I skoleåret 2016/17 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. (Jmf. kompetanseutviklingsplaner.)

23 Sektorsjefen har gjennomført videreutdanning i organisasjon og ledelse. (Finansiert av Organisasjonsutviklingsmidler fra KS). De lovpålagte oppgaver må bli utført. Sektoren har fått på plass et grunnskoletilbud for voksne. Retten til grunnskole for voksne er regulert i opplæringsloven kap 4A og i rundskriv Udir I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Sektoren har søkt og fått midler gjennom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, for å kunne tilby ekstra svømmeundervisning til barnehagebarn og til grunnskoleelever. Samt tilby gratis offentlig bading, og asylmottakene har fått låne svømmehallen kostnadsfritt. Sektoren har søkt og fått midler gjennom barne-ungdom-og familiedirektoratet, (BUFDIR). Regjeringens strategi, for å bekjempe barnefattigdom. Midlene er brukt til å støtte Røde kors cafe en, oppruste mekkeverkstedet, samt tilskudd til aktiviteter. Ressursinnsats: For 2016 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Sektorens samlede brutto/netto utgifter for SSOK samlede brutto/netto utgifter Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 73,0 70,1 2,9 4,1 Inntekter -18,5-17,0-1,5 8,8 Netto utgifter 54,5 53,1 1,4 2,7 Totalt kom sektoren ut med et merforbruk på 1,4 mil kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2016, vil bli forklart under hver enhet. Sykefravær i sektoren: Slik har fraværet i sektoren vært de siste årene: 2012: 8,0%, 2013: 7,7 %, 2014: 5,7%, 2015: 7,3%. Sykefraværet for 2016 er 5,9%. Det er sykefravær som vi er «rimelig» godt fornøyd med, men likevel for høyt. Sykefravær er meget kostbart, og det er et daglig fokus på å ha minst mulig sykefravær i hele sektoren. (Jmf. kommunens IAplan). Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser, i de siste årene har det blitt stilt krav til økonomisk innstramning. Ved å gå til Kostra-tall for 2016, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå litt under snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til vår nabokommune Stjørdal ligger vi betydelig over i ressursbruk, men lavere enn Frosta, som vi ofte sammenligner oss med. Meråker skole tok ned drifta fra 2014 til For året 2016 har det ikke vært noe krav om innsparing, men å holde drifta i balanse. Vi har nedgang i elevtall, dette vises ved at vi har færre elever, pr. undervisningsgruppe, enn sammenligningsbare kommuner.

24 Nøkkeltall Meråker Meråker Frosta 2015 Stjørdal Kostragr. 3 Fylket 2015 Landet u/ Oslo 2015 Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse 10,9 11,1 14,3 12,3 10,4 12,5 13,5 Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. 9,3 10,8 8,3 11,7 10,1 9,1 7,9 Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. 18,9 25,2 18,5 26,1 20,5 20,3 17,6 Andel elever 6-9 år i SFO 29,0 24,5 37,6 58,4 48,0 45,4 60,0 Gj.snitt grunnskolepoeng 40,3 45,8 44,3 40,0-40,2 40,7 Bto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Bto. dr.utg. pr. oppholdstime barnehage Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år lokaler bhg Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m 2 14,9 15,3 5,3 5,9 7,4 6,4 5,7 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk 7,4 8,4 11,4 8,0 7,3 8,3 8,1 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb Utlån fra bibliotek pr innb. 9,9 9,7 6,1 2,9 4,6 4,3 4,4 Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år 43,9 43,3 23,3 19,6 24,0 21,8 14,3 Nto. dr.utg. til museer pr innb Tabellen viser nøkkeltall for år 2015 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Andel elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5-1), har gått litt ned. Dette kan være en tilfeldig nedgang. Vi ser en dreining i at vi får flere vedtak om spesialundervisning tidlig i opplæringsløpet. Merk at Meråker kommune betaler for spesialundervisning og grunnskolesats til elever plassert i andre kommuner, (fosterhjemsplasserte.) Det er gledelig at elevene på Meråker skole skårer høyt på gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Det er for 2016 på 45,8 som ligger langt over fylket og landet for øvrig.andel elever 6-9 år i Sfo, har gått opp fra 24,5 %, til 47,1 %. Dette er meget gledelig. Det viser at SFO-tilbudet nå har blitt attraktivt. Kostra-tall for barnehagene i Meråker viser en kostnadseffektiv barnehagestruktur. Barnehagene har langt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. Vår nabokommune Stjørdal har merkbart høyere ressursbruk. Samtidig som antall barn pr. årsverk i barnehagene i Meråker er lavere enn sammenligningsbare kommuner. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner. Det satses godt på å utvikle kulturlivet i Meråker. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek. Dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: Fortsatt gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med retningslinjene «Kompetanse for kvalitet- felles satsing på videreutdanning», Redusere ressursbruken til spesialundervisning. Konkretisere bruk av tilpassa undervisning framfor vedtak om spesialundervisning. Forhandlinger i den lokale arbeidstidsavtalen (SFS2213) for lærere med virkning fra Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for eventuell videre bosetting av flyktninger i årene framover. Starte opp et grunnskoletilbud for voksne. Følge opp rammeplanen for barnehagene og de nye føringene fra statlig hold innen dette tilbudet. (NOU 2012:1) Revidering av ny rammeplan er satt på vent. Ferdigstillelse av uteområdet på skolen. Iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplaner og kompetanseutviklingsplaner. Høy fokus på god og stabil økonomikontroll. Utvikle Meråker bibliotek i tråd med nasjonale satsingsområder med direkte- formidling og være en aktiv møtearena. Fortsatt gi et godt og variert kulturskoletilbud.

25 Meråker skole Verdigrunnlag Meråker skole: Meråker skole utvikler elever som er; trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative = TAKK 1.1 Innledningsvis: Skolens rektor og ansatte er stolte over den skolen vi sammen skaper. De overordnede mål for våre priori-teringer er nedfelt i kommunens strategidokument for skolen: Alle elever skal oppleve mestring og bli inkludert i gode læringsmiljøer med null toleranse for mobbing Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha faglig kunnskap som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Gjennom årlige undersøkelser ser vi at de aller fleste av våre elever trives veldig godt på Meråker skole. Jevnt over skårer elevene også godt på faglige prøver, spesielt når de kommer over på ungdomsskolen og ved sluttvurderingen som danner grunnlaget for grunnskolepoengene. Nasjonalt snitt I tabellen nedenfor ser vi resultatene Nasjonalt, for Nord- Trøndelag, for Meråker skole og Stjørdal kommune, med fokus på grunnskolepoeng. Dette er ansett for å være et av de sikreste målene for kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Grunnskolepoeng Nord-Trøndelag ,9 40,0 40,1 40,4 40,8 41,2 39,5 39,4 39,5 39,5 40,3 40,6 Meråker skole 40,3 40,0 39,4 40,3 45,8 45,8 Stjørdal kommune 38,8 38,7 39,4 39,5 40,0 40,0 1.2 Ledelse ved Meråker skole Opplæringsloven 9-1: Lederteamet jobber godt og samlet for å utvikle og styrke skolen. Lederteamet har etablert en struktur hvor komplekse saker løses gjennom felles refleksjon med påfølgende beslutning. Lederteamet ved Meråker skole består av personer med variert fagkompetanse og lederkompetanse. Dette sikrer helhetlig ledelse og dybdeledelse. Stillingsprosentene som brukes på ledelse samsvarer med føringer fra skoleeier. Voksenopplæringen har hatt en kraftig økning av oppgaver i løpet av Her er ledelsen styrket inneværende skoleår. Spesielt oppgaven med å etablere et nytt tilbud, grunnskole for voksne, har krevd ekstra lederfokus. 1.3 Grunnskolen - Opplæringsloven 1-1 og 9a-1: Elevtallet var fortsatt nedadgående i grunnskolen gjennom 2016/17. Hovedgrunnen er at årskullene som starter på 1.trinnet er til dels betydelig mindre enn de årskullene som går ut fra 10. trinn. Gjennom GSI-registreringene pr. 1. oktober hvert år ser vi utviklingen av elevtallet. Fram til høsten 2010 lå elevtallet stabilt rundt 330. De 4 påfølgende år sank elevtallet til 314, 302, 300, 281 og 259. Ved registreringene i GSI høsten 2016 har skolen 281 elever. Vi ser altså en økning av elever høsten 2016, og antallet skolestartere høsten 2017 ser også ut til å opprettholde elevtallet. Skolen har vært med, og viderefører deltakelse, i de nasjonale satsingene; Vurdering for læring og Kompetanse for mangfold i Skolen får tilgang til og støtte fra fagmiljø som fremmer kompetanse og gir mulighet for samarbeid og læring via nettverk. Utviklingsarbeid er viktig ved Meråker skole. Satsingsområdene de foregående årene har vært Klasseledelse og Ungdomstrinn i utvikling, grunnleggende ferdigheter, regning i alle fag. De utviklingsområdene vi har satset på, har det til felles at de setter fokus på å øke elevenes læringsutbytte. Fellestid og planleggingsdager har vært brukt til å utvikle en felles forståelse for utviklingsområdene, og hvordan de kan bidra til å øke kvaliteten på arbeidet med elevene. Ansatte oppleves inspirert og motivert for dette arbeidet, da det retter seg direkte inn mot den jobben som gjøres hver dag i klasserommet, sammen med elevene. Samtidig er dette med på å utfordre den enkelte lærer og skolens praksis. Arbeidet med opplæring knyttet til praktiske arenaer har fortsatt også i år, med utgangpunkt i skolen og i samarbeid med det lokale næringsliv. Det er fokus på å skape forståelse for fagene gjennom praktisk arbeid. Dette medfører større mestring og dermed økt motivasjon for skolearbeidet og fagene, noe som er i tråd med Udir`s storsatsing Ungdomstrinn i utvikling. Skolen har samarbeidet med flere lokale bedrifter, blant annet; Meråker kurbad, Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Coop Prix, Helsetunet/dagsenter, Meråker kjøtt, Meråker næringspark, Meraker Bruk, Hårstussen frisør, Meråker skole - barnetrinnet (4. klasse), SFO, Grustaket i Meråker kommune, NTE, Meråker kraftverk, Meråker videregående skole, kantine, Brannstasjonen, Vaktmestertjenesten, Tverås Maskin og Transport (Stjørdal). Enkelte elever har ved disse bedriftene vært utplassert korte perioder for mer praktisk og variert tilnærming til fagene. Skolen er takknemlig for at disse bedriftene stiller opp til samarbeid. Meråker skole har i tillegg et tett og godt samarbeid med aktuelle videregående skoler; Aglo, Ole Vig, og Meråker videregående skole. Skolen gjennomfører hvert år nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Vi har fokus på å bruke resultatene i forhold til faglig utvikling hos den enkelte elev og elevenes læringsmiljø.

26 Skolen har tilbudt leksehjelp fra 3.- tom 7.trinn i Dette er lagt opp etter de nye bestemmelsene i opplæringsloven, som legger til rette for at skolen selv definerer der det er behov. I januar 2016 ble det igangsatt et skolefrokosttilbud for trinn, hvor det samarbeides med Pensjonistforbundet lokalt, Coop Meråker og Frivilligsentralen. Samarbeidet har vært meget godt og glir over fra prosjekt og utprøving til et fast tilbud innen skolens drift. Meråker kommune søkte og fikk midler fra Helsedirektoratet, og fikk prosjektmidler for videreutvikling av skolemåltidet. Skolen tilbyr nå skolefrokost til alle trinn Ansatte i Grunnskolen Opplæringsloven 10-1, 10-8 og 3-1 og 5.1; Ansatte ved Meråker skole innehar høy kompetanse og lang erfaring. Dette gir gode forutsetninger for kvaliteten på læringsprosessene til elevene. Likevel er det viktig å legge til rette for kompetanseheving på et arbeidssted som jobber med elever, læring og kunnskapsutvikling. For skoleåret 16/17 er det lagt til rette for videreutdanning av tre lærere. Finansieringen av dette er godt støttet opp av statlige midler fra satsingen Kompetanse for kvalitet, samt at det er lagt inn en kommunal andel, for å kunne gi videreutdanning til lærere. I tillegg er det lagt til rette for at en fra ledelsen gjennomfører siste del av mastergrad i skoleledelse. Skolen har en ansatt i funksjon som spesialpedagogisk koordinator i ca. 35% stilling, som arbeider med området spesialundervisning. Vedkommende gir også råd i spørsmål som omhandler tilpasset opplæring. I tillegg bistår denne funksjonen ansatte og skolen med rapporteringer og henvisninger til PPT. Spesialpedagogisk koordinator er bindeledd opp mot PPT Rådgiverfunksjonen og skolebiblioteket Opplæringsloven 9-2; Alle elever i 10. klasse har tilbud om minst en veiledningssamtale om framtidig yrkesvalg og valg av utdanningsprogram på videregående skole. Rådgiver bistår alle elevene i søkeprosessen. Avgangselever og deres foresatte har tilbud om å delta på storforeldremøte ved Ole Vig videregående skole og på eget informasjonsmøte ved skolen i Meråker. Elevene har minst en hospiteringsdag på en av de aktuelle videregående skolene i løpet av 10. klasse. Elever i 9. klasse deltar på Åpen skole ved Ole Vig videregående, og har i tillegg hospiteringsdag på Ole Vig, samt arbeidsuke på vårparten. Rådgiver deltar i rådgivernettverk for ungdomsskolene og de videregående skolene i sørdelen av fylket. Elevene har tilgang på skolebibliotek på Meråker VGS Det tverrfaglige samarbeidet Opplæringsloven 9a-1 og 9a-2; Ved Meråker skole er det et Tverrfaglig skoleforum (TSF), der foresatte og lærere kan be om å få drøfte elevrelaterte saker de opplever som utfordrende og hvor man ser behov for tverrfaglig refleksjon og delt ansvar. I forumet deltar PP-tjenesten, helsesøster, barneverntjenesten og representanter fra skolen. Forumet har møter 4-6 ganger i året, evt. oftere ved behov. Skolen har en fast representant fra ledelsen med på disse møtene Organ for brukermedvirkning i skolen Opplæringsloven Kapittel 11; Samarbeidsutvalget bestående av ansatte i skolen, elever, foreldreutvalget og en lokalpolitiker, skal holde jevnlige møter i løpet av året. Spesielt er det saker som går inn under kategorien Elevene sitt skolemiljø opplæringsloven kapittel 9a som står på agendaen. Det var flere møter på vårparten. På høsten har det ikke vært møter av ulike årsaker. Rektor er sekretær i SU, og har ansvar for å kalle inn til møter. Elevene har elevråd både på mellomtrinn og ungdomstrinn som fremmer saker på vegne av elevene ved Meråker skole Medbestemmelse - Hovedavtalen; Skolen har på plass ett godt system for medbestemmelse hvor det legges opp til informasjon, drøfting og beslutningstaking. Skolens ansatte representeres av tre forbund; Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet. 1.4 SFO Opplæringsloven 13-7; I ordinær SFO har vi hatt ca. 45 barn fra høsten De fleste er elever på 1.- og 2. trinn. Største andelen brukere på SFO benytter seg av ordningen med inntil 10 timer i uken. Ansatte ved SFO, etterlyser kompetanseheving. Det er ikke tilsvarende ordninger for denne gruppen slik etterog videreutdanningstilbudet er for lærere. Det er et ønske om at skoleeier legger til rette for mer formell kompetanseheving. 1.5 Voksenopplæringen Opplæringsloven Kap. 4A og Kap. 11 Kommunal voksenopplæring; I løpet av 2016 har voksenopplæringen hatt ca. 300 elever innom. Mange tilhører målgruppen med rett og plikt, men vi har også hatt en stor gruppe asylsøkere, samt noen arbeidsinnvandrere. Det har vært et svært hektisk år for voksenopplæringen. Det har vært behov for å omorganisere store deler av tilbudet og undervisningen, sett i lys av en kraftig økning i elevtallet. I tillegg har det vært en god del jobb med å få på plass samarbeidsrutiner med mottakssenter, blant annet rutiner opp mot særkontakter som ivaretar det nærmeste omsorgsansvaret for elevene (15-18 år). En tilnærming til grunnskole, rettet mot enslige mindreårige, sammen med grunnskole for voksne er i 2016 kommet på plass. Det jobbes med å videreutvikle dette tilbudet framover. I tråd med en stor økning i elevtallet på voksenopplæringen, samt at lokalene i «Murbygget» ikke er godt egnet

27 til undervisningsformål, ble det bestemt å flytte voksenopplæringen til i Fonnfjell hotell. Dette er et leieforhold på 2 år. Det tverrfaglige samarbeidet, som inkluderer sektor helse, kom i gang på seinhøsten. Skolen og helsesøstrene samarbeider godt. Dette er viktig for en helhetlig tilnærming mot elevene. Totalt har voksenopplæringen brukt ca. 7,8 årsverk i PERSONELL/SYKEFRAVÆR Skolen har gjennom flere år arbeidet aktivt for å øke tilstedeværelsen i arbeidsstokken. Det er spesielt reduksjon i langtidsfravær som har gitt positive utslag. Korttidsfraværet har vært relativt stabilt, og ikke spesielt høyt. For 2016 leverer skolen et rekordlavt sykefravær på 4,4 %, dette må vi glede oss over. Skolen har et system for årlige medarbeidersamtaler, og arbeidsplassen er godt tilrettelagt for medbestemmelse og medvirkning på alle nivå. Skolen jobber bevisst for et godt arbeidsmiljø, og har i samarbeid med de tillitsvalgte og lokalt verneombud hatt sterkt fokus på dette. Et godt arbeidsmiljø er med på å sette positivt preg på elevenes læringsmiljø. 3 ØKONOMI Skolen har samlet sett et stort merforbruk på i overkant av 1.9 mil. Merforbruket er i på ansvar grunnskolen, og er brukt til å sette inn ressurser. Dette er knyttet opp mot enkeltelever eller grupper, for å ivareta: opplæringsloven 1-3 (Tilpassa opplæring og tidlig innsats), 2-16 (Opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon), og/eller 5-1(Rett til spesialundervisning). som i stor grad ivaretar den øvrige elevmassen. Her kan nevnes ivaretakelse av 9a (Elevene sitt skolemiljø) hvor skolen tidvis har måttet styrke både undervisningstimer, friminutt og tilsyn på buss; til og fra skolen. Flere ansatte har gått på kortere kontrakter ved skolen for å ivareta tidlig innsats og styrking ut fra nevnte hensyn. Disse har også tidvis vært brukt som vikarer. Skolen har slitt veldig med å rekruttere vikarer inneværende skoleår, noe spesielt går utover de sårbare elevene. For å sikre oppgavene, og ivareta nødvendige elevrelasjoner, har grunnskolen satt inn betydelige ekstra ressurser. Staten økte rammene med en øremerket stilling i Meråker til småtrinnet (1.-4.trinn) inneværende skoleår. Dette har vært positivt og nødvendig. Denne ekstra ressursen har imidlertid ikke kommet mellomtrinn og/eller ungdomstrinn til gode hvor behovet også er stort. For øvrig så er det et merforbruk på de aller fleste kontorer. Dette forklares i korte trekk: Fylkeskommunen satte opp egenandelen på skyss, her ble det et merforbruk på 130. Høyere kostnader til fosterhjemsplasserte elever 150`, samt ekstra kostnad på 200 for elever som går på skole i annen kommune. Skolen har hatt et merforbruk knyttet til sikkerhetsutstyr i svømmehallen, samt skolens sløydsal har hatt behov for nødvendige utskiftinger og investering av IKT-utstyr i form av lisensavtaler. 4. UTFORDRINGER FREMOVER Kompetanse og rekruttering Opplæringsloven 10-1 og 10-8; Som det går fram av årsmeldingen for Meråker skole, Skolefritidsordningen og Voksenopplæringa, er det mye positivt som skjer i utviklinga av Meråker skole som en god arbeidsplass med høy fokus på kvaliteten i læringsarbeidet for elevene og arbeidsmiljøet for de ansatte. Likevel vil vi peke på en stor utfordring vi fortsatt står framfor. Alderssammensetningen blant lærerpersonalet tilsier behov for å starte prosessen med å rekruttere kompetanse for årene fremover. Signal fra sentralt hold tilsier økte kompetansekrav for ansatte i skolen i årene som kommer. Dette innebærer også at allerede tilsatte lærere må fordype seg i sine undervisningsfag. Meråker kommune har de siste årene lagt til rette for videreutdanning av to lærere ved skolen. Det er svært positivt at Meråker kommune aktivt benytter denne ordningen, slik at skolen videreutvikler og øker kompetansen på personalet som allerede arbeider ved skolen. Dette er et samarbeid mellom stat, kommune og arbeidstaker - lagt til rette som et spleiselag hvor kommune og stat tar de økonomiske utgiftene knyttet til ordningen. Det har vært nødvendig å styrke arbeidet rundt enkeltelever. Dette av hensyn til de aktuelle elever som mottar spesialundervisningen eller som tidlig innsats. Dette er tiltak Andre utfordringer Flere familier ønsker åpningstider i feriene. Rektor foreslår samarbeid mellom skolen og barnehagene for å kunne gi et godt tilbud også i ferieperiodene.

28 Egga barnehage: Målsettinger og arbeidsoppgaver. Vi har pr. dags dato 81 barn i barnehagen. Barnehagens målsetting og arbeidsoppgaver er knyttet opp mot barnehageloven, rammeplan for Barnehagen og barnehagens årsplan. Hovedmålsettingen vår er at barna skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen som fører til vekst og utvikling. Vi har fokus på å styrke enkeltbarnets gode egenskaper og utvikle barnas toleranse og respekt i samspill med andre. Vi har arbeidet mye med å gi barna gode opplevelser, både de små og de større opplevelsene. Vi prøver hver dag å ta vare på alle hverdagsopplevelsene våre, opp mot vår visjon «med sekken full av gode opplevelser». Vi har engasjerte arbeidstakere som er aktive i fht de mål som barnehagen arbeider etter. Vi har barnas beste i fokus og stiller store krav til oss selv og det arbeidet som gjøres. Vi arbeider hele tiden ut fra at vi skal se hva barn og foreldre trenger og prøver hele tiden å være fleksibel slik at vi skal få til ett best mulig barnehagetilbud, i tillegg til det vi skal gjøre i fht rammeplan for barnehagen og årsplanen vår. Viktige hendelser Hovedtema i årsplanen var språk og språkstimulering og realfag. Avslutning på friluftslivsprosjektet «å være naturvoktere» våren Foreldre ga mye tilbakemeldinger på at dette var noe som barna var svært opptatt av. Avslutning på prosjektet «gode vaner starter tidlig» Felles kursdag for alle ansatte med tema «Matematikk i barnehagen- undring, lek og eksperimentering» med Gerd Bones fra Matematikkbølgen. Vi har hatt en stor og flott kunstutstilling og sommeravslutning med godt oppmøte av foreldre og familie. Skolestarterne har arrangert fotballkamp på Vardetun mot Tollmoen bhg, vært på bowling på Stjørdal og hatt overnatting i barnehagen. Alle ansatte i barnehagen startet høsten 2016 med kompetanseutviklingsprogrammet «Språkløyper». Målet er å styrke barnehagens daglige arbeid med språklæring gjennom ulike leseaktiviteter. Nustadbo startet opp igjen, og vi har siden august hatt stort sett mellom 3 og 5 barn her i barnehagen. Gunn Belsvik Havdal, fra «Enhet barn og unge» på Stjørdal hadde foredrag på foreldremøtet om «Livet i familien, - om livet med barn på godt og vondt». Vi har vært med i prosjektet «svømmeopplæring i barnehagen», der skolestarterne våre har vært i bassenget på skolen en gang i uka etter høstferien. Ressursinnsats/ budsjettavvik På resultatbudsjettet for Egga barnehage står det at vi har ett merforbruk på kr ,-. Vi har ett «tap» på foreldrebetaling på i overkant kr pga. redusert foreldrebetaling/ gratis kjernetid. Barnehagen har hatt behov for å sette inn mer voksenressurs, over budsjett, pga. stor økning i barnetallet. Vurdering av virksomheten. Det er 17,22 årsverk i barnehagen, det er en økning på 1,85 årsverk fra Vi har engasjerte arbeidstakere som er aktive i fht de mål som barnehagen arbeider etter. Det er alltid barnas beste som er i fokus og vi stiller store krav til oss selv og det arbeidet som skal gjøres. Vi arbeider kontinuerlig med forebygging av sykefravær. Vi hadde i 2016 ett sykefravær på 11,2 %. Flere langtidssykmeldinger etter operasjoner skyter prosenten i været. Egenmeldingsprosenten er lav 1,6%. Fortsatt arbeid og fokus på å få ned sykefraværet er ett satsningsområde i Tollmoen barnehage: Virksomhetsområde: Tollmoen barnehage har det siste året hatt 50 barn i alderen 0-6 år fordelt på fire avdelinger. Antall barnehagedager pr. barn varierer, men de aller fleste har 4 eller 5 dagers plass. Vi har hatt grupper med max 13 barn på alle avdelinger. Tollmoen barnehage er en flerkulturell barnehage med barn fra mange forskjellige land og kulturer. Barnehagen har åpent 50 t/u med 10,3 årsverk, i tillegg til lærling/lærekandidat. Vi er heldige å ha et barnehagelokale som er godt tilrettelagt for å skape ro og trygghet i form av avdelingsvis inndeling, noe vi mener er en fin forutsetning for trygghet, lek og læring. Barnehagens uteområde innbyr til varierte aktiviteter. For de største barna er også «hytta» i Svedalen et attraktivt sted å være. Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling er en viktig rettesnor for oss hverdagen. Å jobbe med dette målet er ikke noe vi gjør i tillegg til eller i stedet for, men det bestemmer den generelle måten vi jobber på. For alle barna er det å oppleve mestring (ut fra sine forutsetninger) av stor betydning for trivsel og læring. Dette preger også måten vi planlegger vår virksomhet på, der fokuset er hva vi kan bidra med for å fremme barnets utvikling. Viktige hendelser 2016: Erfaringene med å jobbe med åpent tema er gode, hver avdeling bestemmer sjøl hvordan de vil jobbe med tema/prosjekt i fht barnas innspill og interesse. Eksempel på prosjektarbeid er skolestarterne som var opptatt av jakt en periode, da fikk de som ønsket det lage seg et gevær i tre. Vi har ukentlig hatt ulike former for språkgrupper på alle avdelinger, og for de største barna har vi bl.a. tatt

29 i bruk «Grep om begrep». De barna som har hatt ekstra utfordring knyttet til språk, har fått ekstra oppfølging. Dette er dels gjort i samarbeid med logoped, og dels som en del av det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen. I arbeidet med barns sosiale kompetanse har det blant annet vært fokus på å «ta hverandre i å gjøre gode ting» i stedet for å snakke negativt om hverandre. Vi har også hatt fokus på problemløsning, og har arbeidet med dette både i rollespill, samlinger, samtaler og ved hjelp av bøker/litteratur. Markering av Samefolkets dag i Egga barnehage. Samarbeid/turer for skolestarterne i Egga- og Tollmoen barnehage (eks. på det er treff i barnehagene, fotballturnering og Stjørdals tur). Avslutningsball for skolestarterne. Spennende sommeruker i barnehagen med bl.a. maling og sansene våre som tema. Sommerstengt barnehage 3 uker i juli. Barnehagen har hatt FORUT sin barneaksjon som tema (barn i andre land), hvor vi avsluttet det hele med basar/utsalg. Fortløpende arbeid med HMS og endring/oppdatering av planer. Kompetanseheving: o o o o o o o o En assistent tar utdanning som barne- og ungdomsarbeider i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. En av ped.lederne er i gang med videreutdanning innenfor psykisk helse i barnehagen i regi av Utdanningsprogrammet Nord-Trøndelag. Styrer tar lederutdanning i regi av UDIR. Planleggingsdag for alle ansatte sammen med Egga barnehage 13/4-16 hvor matematikk i barnehagen undring, lek og eksperimentering, glede og mestring var tema. Ute-lek/fysisk aktivitet hovedtema på planleggingsdagen 15. aug Førstehjelpskurs for alle ansatte. 2 ansatte har tatt livredningskurs. Felles planleggingsdag 25/11-16 for ansatte i hele Værnesregionen med tema: «Sammen skal vi få det til». Vurdering av virksomheten Sykefraværet i 2016 er på 8,2%. Budsjettmessig går vi i pluss, som i fjor står det 98% på bunnlinja i budsjettet for Noe som skulle tilsi at vi har god kontroll på økonomien. Vi har heldigvis fleksible og løsningsfokuserte ansatte som ser muligheter istedenfor begrensinger, uten dem hadde det ikke vært mulig å oppnå et slikt resultat. Hvor skal vi? I begynnelsen av januar 2017 gjennomførte alle ansatte i barnehagen «Ståstedsanalysen for barnehager», denne er utviklet av UDIR og er et hjelpemiddel for å vurdere barnehagens praksis. Konklusjonene i Ståstedsanalysen er et uttrykk for hvordan vi ansatte vurderer praksis i egen barnehage, hva som er barnehagens sterke sider og hva som er barnehagens utfordringer. Med utgangspunkt i analysen har vi gjort følgende oppsummering, og satt følgende mål for arbeidet i personalgruppen neste barnehageår, styrker og utfordringer: Vi er bevisst på hvordan vi møter det enkelt barns behov for omsorg og trygghet, vi støtter barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Vi planlegger vår virksomhet og planene våre gir informasjon om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme den enkeltes utvikling. Alle ansatte opplever at egen kompetanse blir verdsatt. Vi reflekterer jevnlig over vårt pedagogiske arbeid, men vi må sette av mer tid slik at vi kan reflektere enda mer. Vi skal ha økt fokus på pedagogisk dokumentasjon. Vi ønsker å sette av mer tid til høytlesning på alle avdelinger. Vi skal «gjøre opp status» for arbeid med digitale verktøy i barnehagen, dette for å finne ut hvordan vi skal arbeide videre med det i vår barnehage. I 2017 vil implementering av «Mitt valg» også få mye plass. «Mitt valg» gir barn og unge trygghet og kompetanse til å ta selvstendige valg og til å samhandle med andre. Noe som går «hånd i hånd» med barnehagens arbeid med resiliens, (god psykososial tilpasning). Videre vil vi i løpet av høsten 2017 få ny Rammeplan for barnehagen, nytt forslag har vært ute på høring og vi ser frem til å ta planen i bruk når den blir vedtatt av Stortinget. Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten i 2016 har bestått av 80 % flyktningkonsulent, 50 % programrådgiver (Startet i februar 2016) og 2 miljøarbeidere i henholdsvis 20 og 40 % stilling. Flyktningetjenesten har mange oppgaver rundt bosetting, programrådgivning, veiledning, administrasjon og koordinering av tjenester. Bosetting: Det politiske vedtaket i 2016 var å bosette 14 flyktninger, samt familiegjenforente i tillegg. Det ble bosatt 15 flyktninger, samt 2 flyktninger kom til kommunen som familiegjenforente. Januar: 2 enslige damer fra Eritrea

30 Februar: Juni: September: Oktober: November: 4 enslige menn, 3 fra Eritrea og 1 fra Sudan, som ble selvbosatt i en privat leilighet. 1 kvinne og ett barn. Og 1 enslig mann fra Eritrea Familiegjenforening av en eritreisk kvinne. Familiegjenforening av en kvinne fra Sudan. Familie på 5 fra Syria, mor, far og 3 barn. Enslig mann fra Eritrea, ble selvbosatt i en privat leilighet. Det ble ikke bosatt noen i mars, april og mai, pga. flyktningesituasjonen i Europa, og forsinkelser fra IMDI. Pr er det 57 bosatte flyktninger i Meråker kommune. Etter 5 år regnes de som Meråkerbygg med innvandrerbakgrunn. Vurdering av virksomheten: For å lykkes med bosettingen er det viktig at hele Meråker kommune og innbyggerne deltar aktivt. Alle enheter og sektorer i kommunen må ha gode prosesser når det gjelder bosetting og inkludering av de bosatte flyktningene. I februar 2016 fikk flyktningetjenesten en 50 % programrådgiver på plass. Dette er et viktig arbeid, som inngår i introduksjonsprogrammet, og er en avgjørende faktor for å hjelpe de bosatte til å kvalifisere seg til videre utdanning eller jobb. I 2016 er det 2 personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet, og de er i tiltak, jobb eller utdanning. Flere har tatt førerkortet i Grunnskole for voksne var på plass, fra skoleåret 2016/2017. Flyktningtjenesten favner bredt og har mange samarbeidspartnere både innad i kommunen og i andre kommuner; Voksenopplæringen er den viktigste samarbeidspartneren i forhold til introduksjonsprogrammet. Ellers samarbeider vi med helsesektoren med tanke på helseundersøkelse og oppfølging av helse, teknisk avdeling ang. boliger, Egga og Tollmoen barnehager, og Meråker skole, med tanke på barna, NAV Værnes Nord, utledningsenheten, på Steinkjer, Skatt Midt- Norge og Kommunekassen for å nevne noen. Meråker kommune har gode erfaringer med å ta imot flyktninger. Det er et klart mål at de bosatte flyktningene deltar på aktiviteter i kommunen, som: Husmortrim, fotballtrening, volleyball, mekkeverksted, ungdomscafe`n, Røde kors kafe`n (lørdager), håndballtrening, kulturskolen for barna og Grenseløse Meråkerdager. Sprek bosettingskommune: Sammen med Nord-Trøndelag Idrettskrets og Meråker videregående skole har vi blitt med i et prosjekt der vi skal ha fokus på fysisk aktivitet for flyktningene. Fysisk aktivitet og «god form» vet vi er en viktig faktor for å kunne ta til seg lærdom, takle arbeidslivet og for generelt å fungere i samfunnet. Vi har lagt det inn i introduksjonsprogrammet med 2 «gymtimer» i uka, der Meråker Videregående skole stiller med lærere. Det er lagt opp til foredrag, og det er testing av maksimalt oksygenopptak m.m. for å se hvordan den fysiske formen er når de starter i prosjektet, og utviklingen over tid. Jobbe videre med: Bosetting av flyktninger ut fra bestemmelsene, veiledning og rådgivning. Nytt fagsystem: Visma flyktning Jobbe videre sammen med Nav Værnes sitt nye flyktningeteam, overgang til arbeidslivet. Hvordan jobbe forebyggende opp mot barnefamilier. Samarbeid med de frivillige organisasjoner og andre enheter i kommunen. Oppfordre og oppmuntre til deltakelse i ordinære aktiviteter i kommunen. Helseundersøkelsen, glidende overganger og samarbeid med felles hovedmål: få flyktningene ut i jobb. Fortsette det gode samarbeidet med Voksenopplæringa. Delta i kommunen sin satsning på boligpolitisk handlingsplan Logopedtjenesten: Logopedtjenesten jobber ut fra «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» og «Lov om voksenopplæring». Her finnes det lovhjemmel for at både førskolebarn, skolebarn og voksne har rett på spesialpedagogisk hjelp (herunder logopedhjelp), dersom det etter sakkyndig vurdering viser seg at de har behov for det. Arbeidsområdet er Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole, samt voksne brukere bosatt heime eller innenfor kommunal omsorg. Personell Meråker kommune har 75% logopedstilling. Av denne ressursen har Meråker sanitetsforenings kurbad avtale om fast kjøp av logopedtjenester tilsvarende 25% stilling. Da blir det altså 50% stilling igjen til å betjene det kommunale tilbudet, med aldersspenn fra vugge til grav. Vurdering av virksomheten Når det gjelder barn og unge; har det i løpet av året vært både lærere, førskolelærere og foreldre som har tatt kontakt for henvisning. Årsaken til henvisningene har vært ulike: * vansker med å forstå språk * vansker med å uttrykke seg (herunder også stamming/småbarnsstotring) * vansker med å uttale språklydene. For de yngste barna har det vært flest henvisninger som går på vansker med å uttale språklydene. Det er da viktig å finne årsaken til uttalevanskene: Sliter barnet med å koordinere de munnmotoriske bevegelsene som kreves for å uttale den spesifikke språklyden, eller ligger proble-

31 met i manglende forståelse av /oversikt over språklydsystemet? For arbeidsmetodene blir ulike, selv om lydvanskene kan høres like ut. Noen av de sakene logopeden jobber med i barnehagen kan også avsluttes mens barnet går i barnehagen. Da er det fint at jobben kombineres med 25% lærerstilling. Slik at logopeden møter igjen de samme barna når de begynner på skolen. Da kan jeg, som styrkingslærer i 1. og 2. klasse, følge litt ekstra med disse barna når de starter lese- og skriveprosessen på skolen. For i noen tilfeller henger uttalevansker også sammen med lese- og skrivevansker, og da er det viktig å komme tidlig i gang med forebyggende arbeid. I de fleste kommuner er det slik at når et barn har behov for logopedhjelp må foreldrene komme til logopedkontoret med barnet. I Meråker er det logopeden som forflytter seg. Dette har både fordeler og ulemper. Fordelene består i at foreldrene slipper å ta seg fri fra jobb for å følge barnet, samt at det nok oppleves som mer «ufarlig» for barnet når logopeden kommer til barnehagen. Ulempene kan være at foreldrene ikke blir så involvert og deltakende i behandlingen, sånn at det kan ta lengre tid å få bukt med vanskene. Når det gjelder de voksne pasientene har det i løpet av året vært jobbet med dysartri etter hjerneslag, kommunikasjonstrening for parkinsonpasienter og lyttetrening i forbindelse med innsetting av cocleaimplantat. Det er til vanlig ikke venteliste for logopedbehandling i Meråker. Logopedtilbudet i Meråker er et lavterskeltilbud, hvor også forebyggende tiltak har vært prioritert, både i skole og barnehage. Dette er et mål det fortsatt er ønskelig å nå, men i forhold til forebygging er jeg nødt til å benytte veiledning i større utstrekning enn direkte arbeid med barnet. Samarbeidsnettet for den kommunale logopeden er stort, og det funger godt, både med barna/klientene, foreldrene, skolen, barnehagene, helsetunet, legekontoret, PPT og andre instanser. Utfordringer videre Det kommende året har jeg som mål å jobbe med å få foreldrene mer involvert i logopedbehandlinga, selv om jeg vil fortsette med å reise rundt på «oppsøkende virksomhet». Jeg prøver samtidig å få lagt planene slik at dagene blir minst mulig oppstykket. Den 25% lærerstillinga profiterer på at timene fordeles litt over hver dag på skolen. I tillegg forflytter jeg meg til Kurbadet, Egga, Tollmoen, Aldersheimen, Helsetunet og hjem til brukere opp til flere ganger i uka. Samtidig er det et mål å fortsatt være mest mulig fleksibel i stillinga, ettersom behovet på Kurbadet varierer. I enkelte perioder er det ingen eller kanskje bare en bruker med logopedbehov på Kurbadet, og da kan tiden benyttes til mer jobbing på kommunal sektor. I andre perioder er behovet vesentlig større ved Kurbadet, og da benyttes mer enn 25% stilling der. Jeg prioriterer da de faste oppgavene jeg har, mens de oppgavene som avtales etter hvert får vente. Dette har fungert greit fram til nå, og er et mål også framover, da det fungerer til det beste for alle instanser logopeden skal betjene. Meråker bibliotek: Målsetting og arbeidsoppgaver Bibliotekdrift er fortsatt en lovpålagt oppgave for alle norske kommuner. I Meråker har vi valgt å samarbeide om ett kombinasjonsbibliotek i stedet for å spre ressursene på 3 ulike enheter. Både grunnskole, den videregående skole og folkebibliotek-kunder, herunder institusjoner, skal få sine behov for litteratur, formidling, debattarena og samlingspunkt dekket av Meråker bibliotek. I den nye formålsparagrafen ( 1) heter det at Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig debatt. Vi søkte og fikk tildelt ,- i arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Lokale mål utover lovkravene er ikke definert. Måloppnåelse: 2016 ble et stabilt år med høyt utlån, mye besøk og andre aktiviteter. Pensumbok-ordningene til begge skoler fungerer fortsatt greit. Stor etterspørsel lokalt etter bøker på andre morsmål er vanskelig å innfri, da tilgangen er begrenset og stadig flere etterspør tilbud på arabisk og tigrinja. Vi kjøpte inn lydanlegg og stablestoler, og anskaffet en liten stablescene for 18 elever. Dette medførte at vi gjennomførte enda flere små arrangement i lokalene i samarbeid med skole, barnehage, kulturkonsulentene og lag/foreninger. Viktige hendinger: Arenautvikling. Jevn og god aktivitet i «Samarbeidsfora for Værnesbiblioteka». Økt besøk i forbindelse med «Ut i Meråker», bygdas trimturprosjekt som er gratis for alle. Flere studenter bruker lokalet og lånemuligheter. Vurdering av virksomheten Som i 2015; - høy aktivitet. Vi har lyse og egnede lokaler. Vi har kontroll på økonomien, det ble faktisk et lite budsjettoverskudd. De ansatte har god kompetanse, trives på arbeid og utviser stor grad av fleksibilitet og servicegrad, vi har minimalt fravær. Vi opplever at vi har tilstrekkelige ressurser til å yte gode tjenester til fornøyde innbyggere. Oppsummering Biblioteket var åpent drøyt 42 timer/uke med 2,30 årsverk. Samarbeidet med den videregående skolen oppleves positivt, og forholdet til de andre avdelingene i sektoren er godt. Meråker Bibliotek har utviklet seg til et populært

32 og mangfoldig kultursenter hvor kunnskap og sosial omgang er sentrale element, - akkurat slik sentrale myndigheter ønsker at et kombinasjonsbibliotek i distriktene skal være. Biblioteker arbeidet mot å etablere meråpent bibliotek, - det vil bety enda bedre tilgjengelighet for mange brukere. Kulturskolen Kulturskolen gir tilbud på gitar, bassgitar, piano, keyboard, klarinett, saxofon, fløyte, kornett, baryton, trommer, fiolin, sang, trekkspill, tegning og barnekor. Pr 31/ hadde vi 114 elever og 148 elevplasser. (Noen elever er med på flere tilbud). Vårsemesteret 2016 hadde vi 110 elever og 145 elevplasser. Kulturskolen har 7 ansatte. Kun kulturskolerektor har 100% stilling. Til sammen utgjorde stillingene 2,45 årsverk. I tillegg selges 25% dirigentstilling til Meråker skolekorps. Kulturskolen har et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året. Sammen med skolekorpset arrangerer vi hvert år vår og julekonsert på samfunnshuset. Her får også tegneelevene utstilt sine bilder. Tegneelevene har også hatt utstilling i kafé-avdelinga på Coop, Meråker. Vi har også arrangert to konserter for de yngste/nybegynner-elevene i auditoriet på Meråker skole. Vi er også hvert år med på UKM (ung kultur møtes), - både lokalt og fylkesnivå. For øvrig hadde vi mange opptredener på institusjoner, kommunestyremøter, kulturkvelder, 1. mai arrangement, etc. Kulturskolens trekkspillgruppe (Ælgligan) deltok på distriktsmesterskap i trekkspill. Her imponerte de juryen med å få Mengacini-prisen på kr 5000,-, for flott samspill, spilleglede og allsidighet. Kulturskolen har heldigvis svært få elever på venteliste. De få det gjelder, skyldes hovedsakelig at de er for unge for instrumentet de ønsker å spille. Gledelig var det at vi fikk kr ,- av Sparebank1 Midt-Norge. Beløpet gikk til innkjøp av trekkspill. Kulturskolens regnskap for 2016 viser god økonomikontroll. Kultur Kulturadministrasjonen er fordelt på følgende stillinger: Kulturkonsulent, 40% stilling. Kultirkonsulent/folkehelsekoordinator, 50% stilling Kinoassistent, 8% stilling Tilsynsvakt Mekkeverkstedet Sentrale arbeidsoppgaver har vært: Saksbehandling av kultursaker til komite, formannskap og kommunestyre Bistand til private, næringsliv, lag og foreninger Opprusting og «nyåpning» av Mekkerverkstedet Spillemidler Kulturminneforvaltning Kulturmidlene Planlegging og gjennomføring av 63Nord og Superuka Planlegging og gjennomføring av Samefolkets dag Sekreteriat for Stadnamnutvalget Sekreteriat for Meråker idrettsråd Sekreteriat for Meråker sang- og musikkråd Tilskuddsbehandling Adressetilleggsnavn Økonomi Planlegging og gjennomføring av 17. Mai Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle skolesekken Veiadressering Gjennomføring og behandling Ungdata Folkeakademiet Folkehelsearbeid, herunder ferdigstillelse av oversiktsdokumentet for folkehelsa i Meråker Kulturprisen Vurdering av virksomheten Aktiviteten ved kulturadministrasjonen er høy. Det er god kontroll på økonomien. De ansatte har høy kompetanse, og viser stor grad av fleksibilitet og servicegrad. Innkomne saker blir behandlet kontinuerlig, og alle henvendelser blir behandlet på en saklig og profesjonell måte..

33 Meråker Frivilligsentral Meråker Frivilligsentral ble vedtatt etablert i Meråker kommunestyre Det ble søkt om etableringstilskudd fra Kultur og moderniseringsdepartementet. Sentralen drives med tilskudd fra KUD og Meråker Kommune. Konstituerende årsmøte ble holdt Sentralen har eget styre. Året 2016 har vært preget av mange aktiviteter og bedre informasjon om frivillig arbeid til bygdas befolkning. Det er blant annet blitt arrangert: trivselstiltak, bistått med ledsagertjeneste for eldre, tilberedelse og servering av skolefrokost, forvalte praksisfelt for humanetiske konfirmanter, arrangert bingo ved omsorgsboliger og Søgardsjalet bofellesskap, samarbeid med Nord-Trøndelag Turistforening og Skarven Turlag, leksehjelp til barna ved Meråker mottakssenter, turvenn, leseombud for eldre, arrangert opplevelsestur for eldre og andre innbyggere i bygda, sjåføroppgaver for Meråker Sanitetsforening, kjøpt EL Taxi sykkel og bidratt med sjåfører til den, søknad og støtte til tilskudd for idretten i bygda, merking av turløyper, bidratt med hjelp til innkjøp for eldre, skaffet frivillige til MER- ÅKER for innvandrere som får bosetting i bygda. Åsmund Øverkil er tilsatt i stillingen som daglig leder, og tiltrådte , med lokaliteter på Nedre Kløverstuggu ved Solfeng. Det vises til sentralens årsmelding for 2016, for nærmere informasjon. Værnesregionen PPT Budsjettansvaret på dette ansvaret er underlagt sektoren. Det vises til Værnesregionen PPT sin egen årsmelding for Oppsummering for hele sektoren: Sektoren drives godt, og det er fullt fokus på høyt trykk, aktivitet og utvikling. En av de største utfordringene i 2017 er å holde drifta innenfor de økonomiske rammer som er vedtatt av Kommunestyret, slik at de lovpålagte oppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte. I tillegg så er det viktig at politiske vedtak som skal iverksettes, gjennomføres på en ryddig måte.

34 Sektor helse, pleie og omsorg Komiteleder: Sektorsjef: Tor Farstad (AP) Inge Falstad Ant. årsverk 2016: 98,29 Organisering Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder/avdelingsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren. Tjenesteområdet omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap, omsorgsboliger, Kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektor for helse, pleie og omsorg er i korte trekk organisert etter en linje og stabsorganisering. De største enhetene er egne avdelinger, og de mindre som for eksempel psykiatri og fysioterapi er organisert i stab underlagt sektorsjefen. Kommunen er med i et samarbeid om Værnesregionen DMS, Frisklivssentral, interkommunal legevakt, barneverntjeneste og forvaltningskontor. Sosialtjenesten er underlagt NAV Værnes. Ved behandling av budsjettet for år 2016 vedtok kommunestyret å avvikle bofellesskapet i løpet av I løpet av året ble 10 av 12 beboere tilbudt annet tjenestetilbud, slik at det ved årets utgang var 2 beboere igjen ved bofellesskapet. Ressursinnsats For år 2016 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor for helse, pleie og omsorg. Budsjett og regnskap for sektor for helse, pleie og omsorg har følgende tall for år 2016: Avviksanalyse driftsregnskapet Målsetting og arbeidsoppgaver Sektor for helse, pleie og omsorg har som målsetting å yte tjenester av en høy kvalitet til innbyggerne ut ifra de enkeltes behov, statlige og kommunale retningslinjer, og innenfor de til enhver tid økonomiske rammer som sektoren er gitt. De fleste av arbeidsoppgavene til sektoren er lovpålagte tjenester. De mest sentrale lovene er forvaltningsloven og videre særlover som lov om psykisk helsevern, bruker og pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell samt helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg kommer en rekke forskrifter samt kommunale reglement og retningslinjer. Viktige hendelser i 2016 Det har vært stor aktivitet innenfor sektorens ansvarsområder i En har nedenfor satt opp noen viktige hendelser i Samhandlingsreformen og alle dens utfordringer. Sektoren begynner nå gradvis å merke gjennomføringen av samhandlingsreformen. Tidligere utskrivning av pasienter og mere avansert behandling av pasienter i hjemmet og ved sykehjemmet stiller større krav til sektorens avdelinger og dens ansatte. Spesielt gjelder dette sykehjemmet, hjemmetjenesten og legetjenesten. Tabellen viser avvik mellom revidert budsjettramme og avlagt regnskap for sektor helse, pleie og omsorg. Kommentarer til avvik Netto ressursinnsats for sektoren var i 2016 på kr 75,6 mill. kr mens budsjettrammen var på 75,5 mill. kr. Inntektene økte med kr 5,9 mill. Dette skyldes i hovedsak økt statlig tilskudd til ressurskrevende brukere, i tillegg til refusjon sykepenger og refusjon fødselspenger. Totalt kom sektoren ut med et merforbruk på 0,1 mill. kr noe som tilsvarer et avvik på ca. 0,1 %. Nettoavviket er sammensatt av bl.a. merkostnader til legetjenesten og mindreforbruk på sykehjemmet. KOSTRA tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor de samme områdene. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene.

35 Nøkkeltall Meråker Meråker Frosta 2016 Stjørdal Kostragr. 3 Fylket 2016 Landet u/ Oslo 2016 Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak 10,2 9,8 10,2 5,2-5,9 4,9 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barnevern Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Sos.hjelpsmottakere per 100 innb år 4,5 3,8 3,8 3, ,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45,5 39,3 53,2 49, ,0 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger år Legeårsverk per innb. 15,1 16,1 11,4 10,2 14,5 10,9 10,7 Fysioterapiårsverk pr innb. 15,9 12,0 9,2 6,8 10,6 9,1 9,1 Netto driftsutgifter pr innbygger kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i institusjoner, (i %) 100,0 100,0 100,0 82,7 94,4 96,3 95,0 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. 25,1 21,7 11,9 5,5 14,9 11,3 13,0 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger Andel av netto driftsutg. til pleie og omsorg til institusjon (%) 54,0 53,8 43,0 47,0 49,4 41,8 44,4 Tabellen viser nøkkeltall for år 2016 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). En kan ut fra tabellen se at Meråker kommune skiller seg litt ut på noen områder: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner for kommunehelsetjenesten er vesentlig høyere i Meråker enn i sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Dette kan skyldes at Meråker har flere lege og fysioterapiårsverk enn de andre kommunene. Andelen kommunale stillingsstørrelser blant leger vil også påvirke dette. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak er betraktelig høyere i Meråker enn i sammenlignbare kommuner og i landet for øvrig. Dette kan skyldes at barnevernet forsøker å igangsette tiltak for å forebygge omsorgsovertakelser, noe som også bekreftes av at netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år til barnevern er langt lavere enn andre kommuner i samme kostragruppe. Antall årsverk innenfor fysioterapi er høyere i Meråker kommune enn gjennomsnittet for kommunene i fylket og på landsbasis. Årsaken til dette avviket skyldes ulik rapportering fra kommunene, f.eks. innrapportering av turnusfysioterapeut og fysioterapeut med driftsavtale. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon er vesentlig høyere i Meråker kommune enn i andre kommuner i fylket og landet som helhet. Dette skyldes at Meråker kommune har få omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass er likevel betydelig lavere i Meråker kommune enn i andre kommuner i samme KOSTRA gruppe og i landet forøvrig. Sykefraværet: Sektor for helse, pleie og omsorg har fokus på høgt sykefraværet blant de ansatte. Dette fordi sykefraværet fører til et dårligere tilbud til pasientene, betydelig merarbeid for de ansatte som er på jobb, samtidig som det medfører betydelige merkostnader for sektoren. Tabellen under viser sykefraværet og hvordan dette fordeles innenfor sektor for helse, pleie og omsorg i 2016.

36 Tabellen viser at sykefraværet blant de ansatte i sektor for helse, pleie og omsorg i 2016 var på 10,4 %. Dette er en økning i forhold til 2015 da sykefraværet var på 10,1 %. Årsaken til økningen i sykefraværet skyldes i hovedsak økt langtidsfravær. Den langsiktige målsettingen for sektor for helse, pleie og omsorg er å redusere sykefraværet til 6,5 %. Sektor for helse, pleie og omsorg vil derfor ha fokus på utviklingen i sykefraværet utover i 2017, og en vil fortløpende vurdere tiltak for å begrense sykefraværet. Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar Reformen innebærer blant mye annet at kommunene må ta imot og gi mere avansert behandling til dårligere pasienter enn før. Dette fordi pasientene skrives ut tidligere fra sykehusene. En kan forvente at denne trenden vil fortsette i årene fremover. Pasienter innenfor rus og psykiatri som hittil ikke har vært omfattet av samhandlingsreformen vil bli omfattet av reformen fra 1.januar Hvilke konsekvenser dette vil få for det kommunale tjenestetilbudet er det for tidlig å si noe om. Vurdering av virksomheten Helsestasjon 3 årsverk Det er i 2016 født 27 barn i kommunen. Alle nyfødte i kommunen har fått tilbud om hjemmebesøk. Pga tidlig hjemkomst fra sykehus ser vi at antall konsultasjoner på helsestasjon er økt betraktelig i løpet av barnets 6 første uker. Det er gjennomført ca enkeltkonsultasjoner i jordmor og helsesøstertjenesten. Disse er fordelt med 991 ved helsestasjonen, 1132 ved skolehelsetjenesten,133 ved jordmortjenesten. I tillegg har helsesøstertjenesten deltatt i 1340 konsultasjoner knyttet til flyktninger. I skolehelsetjenesten har åpen kontortid vært et stabilt tilbud dette året. Kontortidene blir benyttet, og skolehelsetjenesten blir ofte besøkt på grunnskolen. Mye tid er brukt til oppfølging\samtaler med enkelt elever. Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak økt aktivitet ved flyktningmottakene. Psykiatritjenesten 1,5 årsverk I 2016 har psykiatritjenesten hatt 40 brukere, 9 av disse er menn og 31 er kvinner. Omfanget av tjenester varierer, noen kan ha behov for et par korte samtaler, mens andre følges opp over flere år. Psykiatritjenesten organiserer et treffsted med åpningstid en dag per uke. Problematikken varierer mye. Noen har kroniske og til dels alvorlige psykiske lidelser. Noen er innom en kort periode i forbindelse med livskriser, andre i samband med lettere og mer forbigående psykiske lidelser. Bosetting av flyktninger og mange beboere ved asylmottaket gjør at tjenesten ofte må bistå personer som har opplevd tortur, krig og traumatisk flukt. En ser også en del mennesker som sliter med problem grunnet rus, her er det alkohol som er den største utfordringen. Psykiatritjenesten samarbeider med barnevern, helsestasjon, hjemmesykepleie, asylmottak, NAV, fastleger og ikke minst spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har et svært godt samarbeid med DPS Stjørdal og psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger. Legekontoret - 5,3 årsverk Legekontoret har hatt store utfordringer i forhold til legedekning i Det har derfor vært nødvendig med bruk av vikarbyrå for å sikre innbyggerne tilgang til lege. Prosjekt: I august 2016 ble det politisk vedtatt at det skal igangsettes et prosjekt ved legekontoret. Hovedmålsettingen med prosjektet er å få til et moderne og framtidsrettet legekontor. Prosjektleder startet jobben ved legekontoret den , og prosjektet er finansiert frem til Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr i forhold til budsjettet. Årsakene til dette er flere, men økte kostnader til innleie av legevikar som følge av ferieavvikling, sykefravær, økt tillegg for øyeblikkelig hjelp beredskap og økte kostnader til medisinsk forbruksmateriell er hovedårsaken. Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten 1,5 årsverk 2016 har vært et travelt år med mye aktivitet både innenfor det kurative område og det forebyggende område, En merker også en økning av antall hjemmebesøk/ behandling i institusjon. Avdelingen har tredelt ansvar, en har hovedansvar for hjemmebasert rehabilitering, en har ansvar for barn og habilitering, en har ansvar for rehabilitering på helsetunet, turnuskandidatene er innom alle disse områdene. Alle fysioterapeutene har i tillegg kurative oppgaver. Avdelingen har flere forebyggende helseoppgaver: ukentlige grupper på Søgardsjalet 1, dagsenteret, bassengtrening samt at avdelingen er engasjert i prosjektet Vend Risk under ledelse fra DMS på Stjørdal. I tillegg har mange fått satt opp et eget treningsprogram.

37 Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr i forhold til budsjettet. Dette skyldes noe økte kostnader til dataprogram og noe redusert brukerbetaling. Barnevern Det vises til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen barneverntjeneste. Sosialtjenesten 1,5 årsverk Det vises til egen årsmelding lagt frem av NAV Værnes. Værnesregionen DMS Det vises til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen DMS. Sykehjemmet 40,75 årsverk Meråker sykehjem omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på12 plasser på langtidsavdelingen, 14 på korttidsavdelingen og 14 på aldersdementavdelingen. Sykehjemmet har 39 årsverk i turnus fordelt på 58 faste ansatte. I tillegg kommer 1,75 % stilling, fordelt på 100 % enhetsleder, 50 % spl.1 og 25 % fagutviklingssykepleier (for hele sektoren). Sentrale aktiviteter 2016 har vært: Nye rapporteringsrutiner som innebærer mer bruk av data og mindre tid på felles rapporteringsmøter. Elektronisk meldingsutveksling, Epikriser og prøvesvar fra sykehuset kommer elektronisk rett inn i pasientjournalen. HMS arbeid/prosedyreskriving. Arbeid med sykefraværsoppfølging og tilretteleggingstiltak. Avdelingen har siste halvår hatt en rekke forventede dødsfall. Dette krever mye av de ansatte som har gjort en grundig og god jobb. To av sykehjemmets ansatte er medlemmer av kommunens demensteam. De har vært på en rekke hjemmebesøk og utredninger i tillegg til at de skriver en demensplan for kommunen. Ytterligere tre ansatte fullførte demensomsorgens ABC. To ansatte har deltatt på Velferdsteknologiens ABC i regi av IT Værnesregionen. To ansatte har deltatt i prosjektet hverdagsrehabilitering. Sykehjemmet har i begynnelsen av året 1. års sykepleierstudenter i 11 ukers praksis. 3. åres sykepleierstudenter har 11 ukers praksis i slutten av året. Vi tar imot elever fra helsefagarbeid vg.2 som har veiledet praksis hver torsdag og fredag i store deler av skoleåret. I løpet av et to-årig lærlingeløp har lærlinger veiledet praksis i turnus. Varigheten til lærlingetiden kan variere, men gjennomsnittlig er d en 10 mnd. Per lærling. Dette betyr at det er viktig at ansatte på sykehjemmet har kunnskap om hva veiledning er å utføre dette i praksis for å gi kvalitet på praksistiden. Det krever både tid og ressurser, selv om bemanning ikke ser styrket med tanke på dette arbeidet. Ansatte får tilbud om og deltar på veilederkurs hvert år. Internundervisning i samarbeid med bl.a. Værnesregionen og leverandører av for eksempel medisins utstyr. Korttidsopphold med ulike problemstillinger i forhold til pasientens behov, diagnose og behandling. Året 2016 har vært preget av nedlegging av bofellesskap. Etter hvert som det har blitt ledig langtidsplasser er det flyttet over beboere fra bofellesskapet. På slutten av året ble dette særlig merkbar da flere pasienter ble overflyttet i løpet av kort tid. For ansatte innebar dette å bli kjent med nye pasienter. En slik omstillingsprosess oppleves ikke negativt, men kan likevel være krevende. Økt krav til kompetanse. Sykehjemmet har hatt en enorm økning de siste år i behandling som krever sykepleierkompetanse. Sykehjemmet har en rekke pasienter med intravenøs behandling, smertepumpe, CVK, stomi, O2 behandling og sondeernæring. Ser man bare få år tilbake så ble all slik behandling gitt ved sykehus. Dette krever økt kompetanse og ferdigheter av de ansatte. All slik behandling krever ikke tid bare for den tekniske gjennomføringen behandlingen tar. Dette krever også tid i form av måling av feber, blodsukkermålinger, blodtrykk, puls, crp osv. Ikke minst den kliniske observasjonen av pasienten. All denne behandling foregår i tillegg til ordinært stell og pleie. Bemanningen ved sykehjemmet er den samme. Fravær Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 7,1 12,2 5,1 Sykehjemmet jobber aktivt med sykefravær og oppfølging av de sykemeldte. På grunn av økt sykefravær, spesielt i slutten av året, har det vært viktig og nødvendig å samarbeide enda tettere med ledelsen, NAV og BHT for å komme fram til riktig og fornuftige tiltak. Budsjett / økonomi Sykehjemmet har et underforbruk på 1,984 mill kr. Årsaken til dette er i all hovedsak økt brukerbetaling (mindre som er minstepensjonister de senere år), ledig 25 % fagutviklerstilling hele året. Pga. flere langtidssykmeldinger er det større sum på refusjon av sykepenger. Innkjøp Supplering av arbeidstøy for ansatte Personalarmer til nattevaktene Avtrekkskap for blanding av antibiotika Noe nytt datautstyr. Det har vært flere elektriske maskiner (kjøleskap, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner) som har blitt skiftet ut. Holdbarheten på slik utstyr er kort og sykehjemmet har i dag over 39 slike installasjoner.

38 Kjøkkenutstyr Nye møbler til en av våre 8 stuer. Utfordringer i 2016 Samhandlingsreformen vil fremdeles føre til flere og nye utfordringer. Dette vil by på utfordringer hva gjelder fagkompetanse, fagutvikling og videreutdanning av eget personalet. Det vil også føre til økte utgifter hva gjelder forbruksmateriell og utstyr. Beholde og rekruttere ansatte. Skaffe nok fagkompetanse. Pasientene som er på sykehjem i dag er det på grunn av betydelig grad av skrøpelighet og funksjonssvikt som skyldes flere kroniske sykdommer både fysisk og mentalt. Flere studier av pasienter i langtidsplasser i sykehjem har vist at over 80 prosent har demens, og nær halvparten av disse har demens av alvorlig grad. Av disse hadde ca. 70 prosent betydelig grad av atferds- og psykiske symptomer. Også pasientene ved Meråker sykehjem har fem-seks kroniske sykdommer/diagnoser som krever behandling og tett oppfølging. Slik behandling og oppfølging må gis, ikke for at pasienten nødvendigvis skal leve lengre, men for å lindre plager og øke livskvaliteten de siste leveårene. Det er nærliggende i dag å betegne sykehjemmene som avanserte medisinske institusjoner. Dette er blitt forsterket etter samhandlingsreformen. Det er mange flere pasienter inne på kortidsopphold. Det er flere som kommer raskere til sykehjemmet etter kort behandlingstid på sykehuset og noen av de som legges inn er i livets siste fase hvor god omsorg og behandling er hovedfokus Nye forskrifter og retningslinjer for sykehjem vil bety at vi trenger å jobbe med tilpasning/evaluering av interne prosedyrer. Dette er for eksempel venteliste for langtidsplass, kriterier for korttidsopphold osv. Hjemmetjenesten 18,49 årsverk Omfatter følgende avdelinger: Hjemmesykepleien 12,5 årsverk fordelt på 24 personer i døgnturnus Hjemmehjelp 3,69 årsverk fordelt på 8 personer Dagsenter 1årsverk fordelt på 2 personer Kjøkken 1,3 årsverk fordelt på 3 personer i dagturnus med helg. Alle tjenesteområdene er underlagt enhetsleder for hjemmetjenesten i 100 % stilling. I tillegg er en 50 % stilling merkantil og 25 % kreftsykepleier underlagt tjenesten. Drift: Sentrale aktiviteter i 2016: Hjemmetjenesten har i 2016 hatt fokus på nedlegging av bofellesskapet. Dette innebar avvikling av 12 omsorgsplasser, og omplassering av 5 årsverk. Dette var en utfordrende oppgave for tjenesten på den måte at det hadde innvirkning på arbeidsmiljøet i så måte at det skapte usikkerhet for ansatte. Hvem måtte skifte arbeidssted etc. Man var også avhengig av å kunne tilby beboerne et like bra eller bedre bo og tjenestetilbud. Allikevel vil en si at det var en godt gjennomført prosess der både ansatte, tillitsvalgte og verneombud hadde medbestemmelse og innflytelse på prosessen sammen med bedriftshelsetjeneste og representanter fra administrasjonen. Bofellesskapet var ferdig avviklet En sykepleier på hjemmesykepleien har jobbet 20 % stilling innen velferdsteknologi, både med implementering og utprøving av ulike teknologier til brukere av hjemmesykepleien. Flere ansatte i hjemmesykepleien har deltatt på prosjekt om hverdagsrehabilitering, og dette er ment til å innføres som en arbeidsmetode i hjemmesykepleien fra Flere ansatte har gjennomført og bestått demensomsorgens ABC. En ansatt har gjennomført og bestått videreutdanning i rus og psykiatri. Fravær: Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 9,2 7,1-2,1 Sykefraværet ved enheten har gått ned sammenlignet med året før. Det kan være ulike årsaker til det. Forskning viser at det er vanlig at sykefravær går ned under omstilling, da mobiliserer ansatte krefter. Sykefraværet kan komme i etterkant av en omstilling. En annen årsak til lavt sykefravær kan være at enheten jobber kontinuerlig i forhold til sykefravær og sykefraværsoppfølging. Budsjett/økonomi: Netto budsjett Netto regn- Avvik i kr Forbruk i 2016 skap 2016 % Regnskapet for 2016 viser at avdelingen er i balanse. Det jobbes kontinuerlig igjennom året for å tilstrebe et budsjett i balanse. Innkjøp: Nye mobiltelefoner Utstyr i.f.t renhold. Diverse kjøkkenutstyr. Utfordringer i 2017: Beholde og rekruttere ansatte. Hjemmetjenesten har i likhet med andre deler av sektoren flere godt voksne ansatte over 60 år. Noen av dem har begynt å signalisere at de på sikt ønsker å gå over i pensjon. Det som vil være viktig for hjemmetjenesten i årene framover vil være å ta vare på den realkompetansen og kunnskapen ansatte innehar, for å føre den videre i tjenesten.

39 Samhandlingsreformen vil og har nå i større grad gitt nye og mer utfordrende oppgaver til hjemmesykepleien. Dette setter krav til at personalet har kompetansen til å utføre oppgavene. I utfordringsbildet framover ser man at man i større grad har behov for spesialkompetanse på ulike områder. Tjenesten er også i ferd med å utvikle seg fra og tidligere ha de fleste arbeidsoppgavene knyttet opp imot stell og pleie til eldre til å yte bistand til yngre personer gjerne med kombinerte utfordringer knyttet opp i mot rus og psykiatri. Der har vi behov for kompetanseøkning på flere ansatte. 5 ansatte i hjemmesykepleien er med i prosjekt om hverdagsrehabilitering, dette kan gi utfordringer i forhold til at man skal opprettholde daglig drift. En annen utfordring man opplever ved hjemmetjenesten er at man mangler sykepleie kompetanse. Avdelingen er bygd ned etter avvikling av bofellesskapet, og opplevelsen er at man får flere oppgaver knyttet til sykepleier kompetanse. Antall pasienter i hjemmesykepleien kan variere mye i perioder. Hjemmesykepleien hadde i 2016 ca. 96 brukere, hjemmehjelpen hadde 75 brukere. 65 personer hadde trygghetsalarm. Omsorg funksjonshemmede 18,6 årsverk/trygdeleilighet 3 årsverk Omsorg funksjonshemmet, med ansvar 3622, har per totalt 18,6 årsverk fordelt på 33 personer hvorav 7 vakante. Trygdeleilighet, med ansvar 3625, har per totalt 3 årsverk fordelt på 6 personer hvorav 1 vakant. I tillegg kommer 100 % stilling som enhetsleder fordelt på begge ansvarene. Sentrale aktiviteter i 2016 har vært: Faste driftsmøter med sektorsjef, enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud. 1 hjelpepleier tar vernepleierutdanning. 1 hjelpepleier tar videreutdanning i kreftomsorg. Ansvarsområde 3625 tilhørte avdeling Omsorg funksjonshemmet i hele Planlegging og gjennomføring av avlastning. Planlegging av arbeid med ny og mere tilpasset grunnturnus. Fokus på nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging Fravær: Fravær totalt Fravær totalt Endring i % poeng 16,8 11,6-5,2 Sykefraværet ved Omsorg funksjonshemmet er redusert med 5,2 % sammenlignet med Enhetsleder har vært i dialog med ansatte som var sykemeldt over lengre tid. Noe av årsaken til fraværet er ukjent for enhetsleder, men ut fra samtaler kan det være knyttet til kroniske diagnoser og lidelser. Omsorg funksjonshemmet jobber aktivt i forhold til tilrettelegging for å unngå/redusere sykefravær. Budsjett/økonomi: Netto budsjett Netto regn- Avvik i kr Forbruk i 2016 skap 2016 % Omsorg funksjonshemmet har et overforbruk knyttet til lønnsutgifter. Det gjelder i hovedsak utbetaling av overtidstillegg, ekstrahjelp i forbindelse med avlastning og sykefravær. Det er også økte lønnsutgifter i forhold til krav om økte stillingsstørrelser. Utfordringer i 2017: Beholde og rekruttere ansatte. Redusere sykefravær. Tiltak rettet mot arbeidsmiljø. Jobbe målrettet med kompetanseheving. Utarbeide gode grunnturnuser bedre tilpasset aktivitetene i Omsorg funksjonshemmet. Omstillingsprosess i forhold til flytting av pasient på ansvar 3625 til sykehjem. Oppsummering/Konklusjon 2016 har vært et meget arbeidskrevende år for alle avdelinger innen sektor for helse, pleie ogomsorg. Utfordringene i forbindelse med økt pågang etter enkelte tjenester har vært store. Sektoren hadde i 2016 et merforbruk på 0,1 mill. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til innleie av legevikarer i store deler av året, mindreforbruk på enkelte enheter på grunn av god innsats fra ansatte og ledere bidro til at merforbruket ikke ble større. Sykefraværet vil også i året som kommer være i fokus. Man må i samarbeid med tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten se på ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet. Tilgang på kompetanse er helt avgjørende for å videreutvikle og styrke kvaliteten på tjenestene som sektoren yter. Sektoren har ansatte med en masse fagkompetanse innen de fleste felt som: kreft, geriatri, psykiatri, intensiv/operasjon, demens, veiledning og ledelse. En av de viktigste utfordringene en står ovenfor vil derfor være å sikre tilgang på og beholde fagutdannet personell. Videre må man se på samhandlingsreformens utfordringer til kommunen og se på om man bør spisse ansattes kompetanse ytterligere da man vet at kommunene i tiden framover vil få økt og endret ansvar for mer kompliserte behandlinger og pasientgrupper.

40 Sektor kommunal utvikling Komitéleder: Anne Marken (SP) Sektorsjef: Marit Graftås Ant. årsverk pr : 33,80 Organisering Komite for kommunal utvikling (KKU) er overordnet politisk organ for sektoren. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder. Tjenesteområdet omfatter byggesak, plansak/kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, maskinavdeling/kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Målsetting og arbeidsoppgaver All planlegging i kommunen sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan, jfr. kommunelovens bestemmelser. Arbeidsoppgavene for sektor kommunal utvikling er mange, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Hovedmålsettingen er å yte befolkningen og næringslivet i kommunen gode tjenester innen rammen av de ressurser som en har til rådighet gjennom en fornuftig bruk av budsjettmidler og effektiv bruk av personalressurser. Inn under arbeidsoppgavene ligger mange forskjellige forvaltnings- og kontrolloppgaver. Sektoren har også ansvaret for planleggingen av investeringsoppgavene gjennom forprosjekt, prosjekt-ledelse, byggeledelse og økonomisk kontroll. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 4 Brutto driftsutgift for Sektor kommunal utvikling i 2016 er kr ,- over budsjett og kr ,-. høyere enn i Driftsinntektene er tilvarende kr ,- over budsjett, og kr høyere enn i Netto driftsutgift i 2016 viser et mindreforbruk i forhold til budsjettet på ca. kr ,- for kapittel 4. Dette utgjør - 3,2 %. Netto driftsutgift i 2016 er til sammenlikning ca. kr ,- over tilsvarende for foregående år. For Kapittel 4 sett under ett er lønnskostnadene i 2016 kr ,- høyere enn budsjettert. Stillingen som FDV-leder var vakant fra nyttår og fram til juni. Dette skulle i utgangspunktet gi innsparinger i størrelsesorden kr ,-. Brannsjefen ble engasjert midlertidig til ledelse av FDV-avdelingen i 40% stilling i tillegg til 60%-stillingen i brann- og redningsvesenet. Ettersom det måtte brukes mer enn 40% stilling til å administrere driften av kommunale bygg, gikk dette utover administrativt arbeid og planarbeid på ansvarsområdet brann. For å ta igjen arbeidsoppgaver på brann og for å få til overlapp mot ny FDV-leder, ble engasjementet videreført fram til oktober For å frigjøre ressurser ved sektorkontoret for å bistå i administrasjon av driften av kommunens bygningsmasse, ble det leid inn midlertidig hjelp til å serve sektorens andel av sentralbord- og skranketjeneste. For sektorkontoret ble derfor lønnskostnadene kr ,- høyere enn budsjettert. En stillingsressurs på 20% på avløpssektoren ble tatt i bruk på adresseringsprosjektet. Derav er lønnsutgiftene på ansvaret for kart og oppmåling ca høyere enn budsjettert. Arbeidet er finansiert med mindre eksternt kjøp av tjenester i adresseringsprosjektet. Det ble ryddet opp i forhold til bruk av midlertidig ansettelse til vedlikeholdsarbeid på Grønt Sentrum og kommunale bygg. Ny 100 %-stilling ble opprettet. Den er finansiert med mindre kjøp av vedlikeholdstjenester. Budsjetterte lønnskostnader ved Meråkerhallene er delvis erstattet med innkjøpte tjenester fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Bruk av ferievikarer er i hovedsak begrenset til renhold. Bruk av ekstrahjelp har gått til kortvarige oppdrag/prosjektarbeid som er finansiert ved eksternt i form av prosjektmidler /tilskudd /bundne driftsfond. Dette gjelder blant annet skranketjenester i 1. halvår 2016, Prosjekt Fjellandbruk og Rovviltforvaltning i Drifta av kommunens bygningsmasse kommer ut med en netto driftsutgift ca. kr ,- under budsjett, men denne nettoutgiften er samtidig ca. kr høyere enn forrige år. Kjøpte tjenester til vedlikehold av bygninger og anlegg er kr ,- lavere enn budsjettert. Bruk av egne mannskaper i stedet for innleide tjenester er kr ,- over det som var budsjettert for 2016 og kr høyere enn tilsvarende for 2015.

41 Av planlagte driftstiltak i 2016 er omgjøring av inngangsparti og utvendig maling av legekontoret, budsjettert kostnad kr ,-, ikke utført. Sluse for utbedring av kaldtrekk fra hovedinngangen til Helsetunet, budsjettert kostnad kr ,-, ble ikke gjennomført i det omfang som var planlagt, men er forsøkt løst med «varmeskjørt» og tilpassing av lukketiden på hoveddøra. Husleieinntektene og andre leieinntekter på kommunale bygg i 2016 var totalt i underkant av kr ,-. Dette er ca. kr ,- over budsjett. Inntektsbortfallet/tapte husleieinntekter ved avvikling av bofellesskapet var kr ,- i forhold til budsjett. I forhold til 2015 var dette inntektsbortfallet på ca. kr ,-. Energikostnadene i kommunale bygg er ca. kr ,- over budsjettet. Bygg som brukes til helserelatert virksomhet og omsorgsboliger har energiforbruk over det som er budsjettert. Feren og til reguleringsplan Tronsetbakken. Det var her budsjettert med innleie i størrelsesorden kr ,-. Planlagt bruk av kraftfond til kjøp av plantjenester ble derfor lavere enn budsjettert. Gebyrinntektene for plansaksbehandling og byggesaksbehandling er blitt høyere enn budsjettert, totalt kr ,- høyere enn budsjettet. For området kart og oppmåling er gebyrinntektene ca. kr ,- høyere enn budsjettet. Adresseringsprosjektet er blitt forsinket, det er brukt lønnsmidler tilsvarende 20% stilling til prosjektet. På forvaltningsområdene landbruk og miljø er det bare små avvik i netto driftsutgift i 2016 sammenliknet med budsjettet. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 7 Kommunale avgifter kommer ut med en driftsutgift på kr ,-. Dette er kr over budsjettet (+8,9 %). Overskridelsene er i hovedsak relatert til helse- og omsorgsbygg, men også til boliger til utleie. Serviceavtaler for kommunale bygg kommer ut med en driftskostnad på i underkant av kr ,-. Dette er ca. kr ,- over budsjettet (+7,9 %) og kr ,- (+ 34%) over foregående år. Deler at driftsutgiftene under denne kostnadsarten skulle kanskje ha vært ført under kostnadsart 1230 Vedlikehold/byggtjenester. Uteseksjonen/Maskinparken hadde ca. kr høgere brutto driftsutgifter i 2016 enn budsjettert, i hovedsak på grunn av vedlikeholdskostnadene for kjøretøy og teknisk utstyr. Drivstoffutgiftene er ca. kr ,- lavere enn budsjettert. Solgte tjenester eksternt er ca. kr ,- over budsjett. Regnskapet for 2016 viser at kommunale veier har en driftsutgift totalt på ca. kr ,-, noe som er ca. kr ,- over budsjettet og ca. kr over foregående år. Dette tilsvarer ca. kr ,- pr. km. vei. I denne kostnaden inngår også en del nytt autovern som måtte settes opp i 2016, et tiltak som ikke var inntatt i opprinnelig driftsbudsjettet. Drifta av kommunens grustak medførte en netto driftsinntekt på i underkant av kr ,-. Salgsinntektene internt og eksternt var til sammen ca. kr høyere enn budsjettert. Samtidig var også driftskostnadene ca. kr ,- høyere enn budsjettert. Brann- og redningsvesenet fikk en netto driftsutgift på vel kr ,-. Netto driftsutgift er kr over budsjettet og kr ,- høyere enn foregående år. Det ble en ekstra driftskostnad med vedlikehold av tankbilen og lisenser som følge av innføring av det nye nødnettet. Det er innleid plantjenester for ca kr ,- blant annet til rullering av 3 reguleringsplaner ved Funnsjøen og Brutto driftsutgifter 2016 er kr ,- høyere enn budsjettert og kr ,- høyere enn foregående år. Brutto driftsinntekter 2016 er kr ,- over budsjettet og kr ,- høgere enn foregående år. Resultatet viser en netto overskudd på kapitlet på kr ,-, noe som viser at selvkostområdene er i balanse. Økte driftsutgifter i forhold til budsjett er dekket inn med økte driftsinntekter. Forsinkelser i vann- og avløpsprosjektet i Teveldalen, førte til at tilknytningsgebyrer for vann og avløp, som etter planen skulle ha kommet inn i slutten av 2015, ikke kunne inntektsføres før i tilknytningsgebyrene for vann er således kr ,- over budsjettet. For avløp ble tilknytningsgebyrene ca. kr ,- høyere enn budsjettert. Dette ga som resultat høgere driftsinntekter enn budsjettert i 2016, og derav følgende betydelige avsetninger til selvkostfondene for vann og avløp. Det er i 2016 avsatt i underkant av kr ,- til bundet driftsfond på selvkostområdet for vann. For avløpssektoren er det avsatt i underkant av kr ,- til bundet driftsfond. I driftsregnskapet for feiervesenet er det brukt av bundet driftsfond i størrelsesorden kr ,- Størrelsen av de bundne driftsfondene framgår av regnskapet. Fra 2016 er det innleid kompetanse for budsjettering og gjennomføring av etterkalkulering på selvkostområdet. Eldre investeringer er gjennomgått og grunnlaget for kalkulatoriske renter og avskrivinger er korrigert. Det nye

42 kalkyleverktøyet gjør det enklere å ta med indirekte kostnader knyttet til administrasjon av selvkostområdet. Det har vært god kontroll med forbruket på selvkostområdet, Viktige hendelser siste år Kommunen som grunneier Kommunen er en betydelig eiendomsbesitter knyttet til offentlige bygg, utleieboliger, andre utleiebygg og teknisk infrastruktur. Kommunen eier også tomtearealer i regulerte felt, herunder er kommunen eier av festetomter i Kopperå. Dessuten er kommunen eier av friluftsområdet på Fersstranda og restarealer /skogarealer innenfor regulerte områder. Driften av vei og kommunale bygg har sine ansvarsområder, likeså tomteområdene. Men det er ikke avsatt egne ressurser til arbeid som er relatert til kommunen som grunneier og kommunens kjøp/salg av eiendommer og driften av arealene. Likevel må også disse oppgavene utføres. Som eiendomsbesitter må kommunen forholde seg til tomtekjøpere og naboer og foreta den nødvendige skjøtselen av friluftsarealer og restarealer i boligfelt. Det gikk i 2013 ut tilbud til tomtefesterne i Kopperå om kjøp av tomtene. Det er i 2016 innløst/solgt 1 tomt. Vedr. kommunens egne erverv av arealer kjenner man til flere eldre saker som ikke er gjort ferdig, herav noen svært gamle saker. I 2016 ble det formelle rundt kommunens kjøp av tilleggsareal til Tollmoen Barnehage ordnet. Det er solgt 2 tomter i kommunale boligfelt og gitt opsjon på kjøp av ytterligere to. Det er mottatt flere henvendelser om kjøp av tilleggstomter og makeskifter i områder der kommunen er nabo og grunneier. Det har ikke vært ressurser til å følge opp alle henvendelsene. Det er utført noe ungskogpleie på areal som skal være skogareal for framtida. Ellers har det også dette året vært mange henvendelser om vedhogst på kommunal grunn. Kommunale bygg FDV-avdelingen ledes av FDV-leder i 100% stilling. I tillegg kommer vaktmestere, bygningspersonell og renholdere. På kommunale bygg er de fleste budsjetterte driftstiltak gjennomført. Det årlige prosjektet med oppretting av 4 bad og renovering av rom på Helsetunet er gjennomført. Glassvegg mellom resepsjonen og korridor mot Torgkaféen er montert. Det er montert varmluftsgardin ved hovedinngangen for Helsetunet. Det vil vise seg om dette er nok for å hindre kald uteluft i å komme innover korridoren. Ellers er det gjort mindre tilpassinger av dører med samme formålet å hindre kaldluft. I forbindelse med ansettelse av ny personalleder, ble ett kontor i Rådhuset lydisolert og malt. Dette og renovering av toaletter i 2. etasje i Rådhuset må anses som en del av ordinært vedlikehold. Det er montert teleslynger i møterom Feren og møterom Fjergen. Teleslynga i Samfunnshuset er oppgradert/forsterket. Den planlagte omgjøringen av legekontoret og utvendig maling av dette bygget er ikke gjennomført. Lakkering av ballflata i håndballhallen er ikke utført i 2016 Materialene er innkjøpt i 2016, men arbeidet vil bli utført først i uke 26 i Den budsjetterte ballflata på grunnskolen ble bygd, men endret til ballbinge. Endringen er meldt inn til kulturkontoret og lagt inn i anleggsregisteret. Som ekstraordinær sak sommeren 2016 ble det bevilget midler til nytt prosjekt med asfaltering av deler av skolegården, herunder ny oppmerking av ballflater. Tiltaket ble gjennomført. I 2. etasje på murbygget er det utført oppgradering med noe reparasjon og malingsarbeider på rommet mot sørøst. Det er skiftet ut 1 stk. oppvaskmaskin på skolekjøkkenet. Styreenhet for olje- og elkjel i kjelleren på murbygget, er skiftet ut. Dette ble tatt av ordinært driftbudsjett. Vannlekkasje i garderobene i kjelleren på murbygget, har medført at garderober og WC ble avstengt. Gamma på leirskolen er renovert med utskifting og reparasjon av knottplast og torvtak. Meråker kommune inngikk 2- årig leieavtale med Meråker Næringsbygg AS om leie av 450 m 2 til lokaler for voksenopplæringen. Arbeidet med bygningsmessig tilpassing er utført av FDV-avdelingen og innleid fagarbeidere innenfor den bevilgede kostnadsrammen. Det ble gått til innkjøp av en leilighet i Bjørk II. Det ble gjennomført noe renovering før den ble videresolgt til ny beboer senere på året. Maskinavdeling / Vei: Avdeling for maskin/vei og vann/avløp ledes av avdelingsingeniør i til sammen 100% stilling. I tillegg kommer øvrig fagpersonell på disse ansvarsområdene har hatt sine utfordringer med hensyn til veivedlikeholdet, mest i forhold til klimaforandringer. Det at det er flere varme perioder i vinterhalvåret og teleløsning flere ganger, gir en stor slitasje på dekket til grusveiene. Dette fører til at vi må etterfylle store deler av toppdekket på veiene våre, noe som er kostnadskrevende. Det er gjennomført grøfterensk, utskifting av stikkrenner og kantslått langs kommunale veier. Det ble også feiet veier og plasser for grus og slam. Det ble i 2016 bevilget penger til asfaltering av kommunale veier. Veiene som ble asfaltert var Stortrøa boligfelt, Tømmermoen boligområde, Høfeltet boligområde, deler av Krogstad boligfelt og parkeringsplassen ved Rådhuset. På parkeringa ble det også gjort en del

43 arbeid med arrondering av plassen og setting av kantstein. Av andre prosjekter i 2016 nevnes legging av kommunal fiber til de fleste av kommunens bygg og installasjoner. Ellers ble det ytet bistand til FDV- avdelingen i forbindelse med etablering av ny ballbinge på Meråker skole. Det ble i 2016 foretatt investering i feiemaskin for bruk på hjullasteren, og tilhenger til bruk sammen med hjul-gravemaskina innkjøpt i Fra grustaket i Tømmeråsegga er det i 2016, utkjørt noe over tonn ( m 3 ) Det er også dette året tilbakeført arealer til landbruksformål etter grusuttak. Avdelinga har vært involvert i arbeidet med utvidelse av kommunens fibernett for å knytte til kommunens egne eksterne enheter så som grustaket, kirkekontoret, brannstasjonen, VOX-lokalene i Næringsbygget. Det ble inngått avtale med NTE breiband AS om bytte/leie av trekkerør på strekninger, likeså avtaler med berørte grunneiere. Vann: Det har vært utført en del planlagt arbeid med utskifting og renovering av gamle kummer på nettet. Vannforbruket i 2016 var på m 3 noe som er i overkant av 960 m 3 i døgnet. Dette er liten økning fra I 2016 er vannforbruket fordelt med, 95,9 % fra Litlåtjønna og 4,1 % fra Grunnvannstasjon Hernes. Målet er å ha et uttak fra grunnvannstasjonen Hernes på ca. 5 % av total forbruket. Dette for å holde utgiftene til pumping nede, men samtidig må vi bruke litt vann for å holde borehullene i drift. Renovering og utbygging av Hernes grunnvannstasjon er fullført og UV er satt i drift. Meråker kommune har også driftet vannforsyningsanlegget i Teveldalen i Her er det 86 abonnenter. Avløp: Det gjennomført en del renovasjonsarbeider på ledningsnettet. Grunnervervet av arealet ved Meråker Renseanlegg er gjennomført. Det arbeides videre med å redusere innlekk i det kommunale avløpsnettet. Det er registret at vannmengden som tilføres renseanlegget øker enormt i nedbørsperioder og når det er snøsmelting. Redusert vannmengde til behandling i renseanlegget vil gi bedre rensing og reduserte kostnader for framtida. Utbygginga av avløpsanlegget på Teveldalen ble ferdigstilt i løpet av 2016, det vi hadde i forsinkelser i prosjektet i 2015 er tatt inn igjen. Det ble påkoblet 54 abonnenter fra Steinfjellgrenda, Teveltunet og Tevellia, og senere på året ble hele Teveldalsflata med 32 abonnenter påkoblet. I alt er 6 pumpestasjoner satt i drift. Anleggsbidraget fra hytteeierne på Teveldalsflata ble ca. kr ,-, Dette er langt under det som var stipulert ved en samlet utbygging der også fritidsboligene i Tevellia var med. Det var bevilget penger til avløpssanering ved Turifoss og Krogstadåa i Disse tiltakene ble ikke gjennomført, men er tatt inn i investeringsbudsjettet for Brann og feiing: Beredskapsstyrken består av 17 personer inklusive utrykningsledere (4 stk) og brannsjef. Dette i tillegg til 1 stk feier (feiing/tilsyn) og 1 person forebyggende på 13 tilsyn (25% stilling). Det har vært 26 stk. utrykninger for brannvesenet i 2016, noe som er en nedgang på 15% fra 2015 (31 stk). Av utrykningene i 2016 er 5 stk relatert til trafikkulykker, 4 stk brann i bygning, 2 stk akutt forurensing, 2 stk RVR (restverdiredning) oppdrag, 1 oppdrag var helserelatert, 1 stk bistand til politi, 1 stk naturhendelse (jordskred) og 1 stk gressbrann. Resterende 9 stk utrykninger er definert som unødig / ABA. Kalkulert årskostnad for unødige utrykninger er på kr ,-. Avdelingen jobber hardt for å få redusert dette antallet, noe som også da vil redusere kostnadene. Langs vei var alle trafikkulykkene i 2016 hendelser i tilknytning til E 14, og flere av hendelsene hadde meget stort skadeomfang og høy alvorlighetsgrad. Heldigvis er det ikke registrert dødsulykker i år, dog har det vært nære på. Helseoppdrag oppleves også som utfordrende med en god del etterarbeid, spesielt om hendelsen(e) ender med dødsfall. Meråker kommune deltar i det flerårige ( ) interregprosjektet GSS 2 (grenseløst samarbeid for sikkerhet) med partnere i fagmiljøer på begge sider av grensen. Omfattende interne ressurser har blitt brukt på forberedelser / opplæring gjennom hele 2016 til Grenseredningsøvelsen (ISSI) i Meråker Øvelsen ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger, både på lederfunksjoner og hvordan oppdraget ble løst. Det har pågått utredningsarbeid om felles brann og redningstjeneste i Værnesregionen. Utredningen for en av arbeidsgruppene er gjort ferdig i løpet av Videre behandling / beslutning stoppet opp av årsaker utenfor vår kontroll, noe som førte til at forventningen om ferdigstillelse i 2016 dessverre ikke ble innfridd. Arbeidet forventes nå ferdigstilt i løpet av 2017, og har vært ressurskrevende for vår lille organisasjon. Det er viktig med en avklaring om brannsamarbeid da signaler fra DSB tyder på at det vil komme endringer i dimensjoneringsforskriften, muligens allerede fra Her signaliseres det lovpålegg om ledelse på heltid (minimum 3 hele stillinger) og lovpålagt beredskap på overflateredning, dog uten at kravet til innsatstid endres. Lovpålagte øvelser for mannskaper og befal er gjennomført i løpet av 2016 med ISSI øvelsen den som et desidert høydepunkt. En øvelse av slik størrelse har vi ikke deltatt i tidligere, og vi vil

44 mest sannsynlig aldri få en slik mulighet senere heller.tema for øvrige øvelser er bestemt ut i fra risiko og avdekt behov. Ny forskrift om brannforebygging trådte i kraft den Denne pålegger kommunen å feie alle byggverk med røykkanal i fyringsanlegg og ved behov føre tilsyn med disse fyringsanleggene. Endringen medfører altså behovsprøvd feiing og tilsyn både på eneboliger, fritidsboliger og setereiendommer. Her er kartleggingsarbeidet en kjempejobb, noe den praktiske gjennomføringen også må sies å være. Brannvesenet er i gang med å lage en langsiktig plan for det brannforebyggende arbeid og tilsyn med særskilte brannobjekter. Så langt har samtlige eiere av fritidsboliger og registrerte særskilte brannobjekter mottatt informasjon om forskriftsendringen gjennom tilsendt brev fra Meråker kommune. Forskriftsendringen har også konsekvenser for arbeidet med særskilte brannobjekter ( 13). Kommunen gjennom brannvesenet skal etter ny forskrift om brannforebygging, nå jobbe risikobasert. Risikobasert tilsyn vil si å bruke ressursene på de objektene der de trengs mest og virker å ha størst effekt etter en risikokartlegging. Gammel forskrift hadde fastsatt tilsynshyppighet som er borte i ny forskrift. Brannvesenet har nå fått større frihet til å gjennomføre mer målrettede tilsyn etter en risikovurdering, der det vurderes at risikoen og sårbarheten er størst. Dette for å unngå at ressurser blir brukt unødig på objekter med lav risiko. Også her vil kartleggingsarbeidet være en stor utfordring. Det forebyggende arbeidet forøvrig og arbeidet med tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13) har også i 2016 vært kraftig nedprioritert grunnet manglende ressurser (gjelder 25% stillingen). At forebyggende arbeide blir nedprioritert er svært alvorlig og problematisk da dette er lovpålagte oppgaver. Antall piper feiet + antall gjennomførte boligtilsyn på samme nivå som for året Åpen brannstasjon, med besøk av lift fra Stjørdal og flyplassbrannbil fra Værnes, ble gjennomført i tilknytning til Grenseløse Meråkerdager. Tradisjonen tro deltok vi sammen med Gjensidige og Det Lokale Eltilsynet på «røykvarslerens dag» først i desember. Det ble utført ca 30 boligtilsyn (frivillig) hos risikoutsatte grupper før jul. Her må det bemerkes at behovet er kjempestort, og vil sannsynligvis bli enda større i årene fremover. Det er svært gledelig at brannvesenet har fått synliggjort fremtidige investeringer i biler / utstyr / kompetanse i økonomiplanen for Dette gjelder investeringer i hele spekteret fra personlig verneutstyr til store brannbiler. Avdelingen mener at de beste investeringene for å levere best mulig tjenester til Meråkers innbyggere kan bli gjort med en felles brann - og redningstjeneste. Investeringene vil da kunne gjøres basert på synliggjort behov regionalt, og ikke bare lokalt. Slike løsninger gir mest igjen for pengene over tid. Planarbeid: Avdelingen for plan omfatter en 100% stilling som planleder. Andre planer: Jernbaneverket, nå Bane NOR har begynt arbeidet med elektrifiseringa av Meråkerbanen samt oversikt over bruer og planoverganger. Det har i året vært flere møter med Bane NOR og deres konsulenter. Det vil bety at 3 nye reguleringsplaner kommer til behandling i Det er arbeidet med tiltak for å redusere sannsynligheten for hendelser knyttet til kvikkleire i Meråker sentrum. Endelig tiltaksplan er utarbeidet av NVE. Planen ble sendt på høring i Det er i lagt opp til at prosjektet skal gjennomføres i Planstrategi Det har vært oppstart av arbeidet med ny planstrategi for Meråker kommune. Det er informert om de utfordringer det er naturlig å ta hensyn til og legge til grunn ved utarbeidelsen av planstrategien. Behandlingen er omfattende og tidkrevende, men det planlegges at saken vil bli vil ferdigstilt i løpet av Reguleringsplaner Reguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt planid ble vedtatt Reguleringsplan for Finskebukta planid ble vedtatt Reguleringsplan for Fersdalen planid ble vedtatt Reguleringsplan for Vargmyrfeltet planid ble vedtatt Reguleringsplan for Fagerlia felt 4.3 planid ble vedtatt Reguleringsplan Øyan masseuttak planid har vært på høring. Forslag til plandokument for Reguleringsplan Tronsetbakken planid ble ferdigstilt på slutten av året og er sendt på høring i Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia 4.3 planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Teveltunet planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Rypetoppen adventurepark planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia felt 10 planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia felt 6 planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Funnsjøen sør planid Det har vært oppstart av reguleringsplan Fagerlia felt 4.6 planid Dispensasjonssaker Det har vært løpende behandling av dispensasjonssaker, men det er her et etterslep.

45 Kart og oppmåling: Stillingen som oppmålingsingeniør har vært på 100%. Like før årskiftet 2016/2017 mottok kommunen oppsigelse fra innehaveren av stillingen, og det ble iverksatt utlysing. Kart- og oppmålingsavdelingen har ansvaret for registering av nye grunneiendommer, endring av eiendommer og oppmåling og matrikkelføring i den forbindelse, jfr. matrikkelloven. Avdelingen handterer også i den forbindelse et antall delingssaker i medhold av Plan- og bygningsloven og jordloven, for å avlaste byggesaksbehandler. Ressursene er begrenset, og arbeid som angår ajourhold av øvrige kartbaser er blitt skadelidende. Det er i 2016 gjennomført 45 stk større og mindre oppmålingsforretninger. Dette er 12 flere enn i forrige år (+36%). Hele kommunen ble omløpsfotografert i juli Denne omløpsfotograferingen danner også grunnlaget for det ajourholdet av areal- og ressurskartet (AR5). Arbeidet ble påbegynt i 2015 ble fulgt opp i Arbeidet skal utføres av Norsk institutt for bioøkonomi (Norsk institutt for skog og landskap) som en del av geovekst-avtalen. Kommunen er senere forpliktet til et årlig vedlikehold. Arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd kontrolleres opp mot gårdskartene og areal- og ressurskartet (AR5) Adresseringsprosjektet har foregått i samarbeid med sektor skole, oppvekst og kultur og med stadnamnutvalget som fagutvalg. I 2014 vedtok kommunestyret veinavnene i Meråker. To veinavn er ennå uavklart. Arbeidet med adresseringa langs de øvrige veiene kom godt i gang i løpet av Det har vært noen utfordringer rent datateknisk. Behandling av søknader om adressetilleggsnavn har vist seg å kreve mye ressurser. Det planlegges nye prosjekt innen Geovekstsamarbeidet i 2017 og Arbeidet ledes av Statens Kartverk. Byggesaksbehandling Byggesakskontoret har en ressurs på 75% stilling. Denne er kombinert med 25 % stilling som skal brukes til forebyggende brannvern. Byggesakskontoret har ansvar for fagområdene byggesak i henhold til plan- og bygningsloven og føring av bygninger i matrikkelen i henhold til matrikkelloven. Videre har byggesakskontoret ansvaret for søknadsbehandling av spredte utslipp av avløpsvann fra boliger, hytter og annen bebyggelse i henhold til "Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker." Byggesakskontoret har også tilsynet med særskilte brannobjekter, 13 bygg i henhold til brann og eksplosjonsvernloven. Byggeaktiviteten har vært noe økende sammenlignet med Det er i 2016 mottatt 118 byggesaker hvor 101 saker ferdig behandlet. Sakene er fordelt på rammesøknader, ett-trinns søknader og søknader uten ansvarsrett. I tillegg er det behandlet 4 igangsettingstillatelser og 29 ferdigattester. Det er behandlet 10 utslippssøknader for mindre avløpsanlegg i I utslippssøknader inngår også saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Av større saker innen boligbygging som byggesakskontoret har behandlet nevnes «Tollmoen» byggetrinn 2, med 10 stk leiligheter med tilhørende carporter. En vertikaldelt tomannsbolig i Stortrøa boligfelt. Videre har byggesakskontoret saksbehandlet og godkjent 5 eneboliger. Byggesakskontoret har hatt fokus på å overholde saksbehandlingsfrister, og fristene blir i hovedsak overholdt innenfor det som er fastsatt behandlingstid, når sakene er i samsvar med plangrunnlaget. Byggesakskontoret har liten stilling (75%), og det har i 2016 vært krevende å overholde den lovpålagte saksbehandlingstida slik at man unngår redusert gebyrinntekt. Behandling av byggesaker har nok gått på bekostning av arbeidet med forebyggende brannvern. Opplysninger om byggesak, veiledere, gjeldende regelverk og søknadsblanketter ligger på kommunens hjemmesider. Miljø: Kommunens miljøforvaltning dekkes av utmarkskonsulent i 80 % stilling, men der ca. 20% stilling brukes til skogforvaltning. Stillingen som utmarkskonsulent er tillagt oppgaver med lokal viltforvaltning, miljøsaker som vern, vannforvaltning, forurensing og fremmede skadelige arter, motorferdselsaker. Videre er sekretærfunksjon for trafikksikkerhetsutvalget tillagt denne stillingen. Av 166 tildelte elg ble det felt 157 elg, dette er en fellings- % på 94,6 %. Den % - vise fordelingen av felte dyr var på ca. 52,9 % kalv, 13,4 % ungdyr, 17,8 % eldre hanndyr og 15,9 % eldre hunndyr. For hjort ble det tildelt 14 fellingstillatelser, hvorav det ble felt 4 dyr. De felte dyrene var 2 kalver, ett hodyr 1 ½ og ett eldre hodyr. For rådyr er det kvotefri jakt på 3 vald og tildeling på 2 vald. Det ble felt totalt 37 dyr hvor den % - vise fordelingen var på 46 % kje, 32 % eldre hanndyr og 22 % eldre hunndyr. Gjennom kommuneavtalen ble det fornyet 148 jaktog fiskekort for sesongen 2015/2016 mot 244 for sesongen 2014/15. Denne nedgangen skyldes nok det dårlige rypeåret. Oppsummering for 2016/2017 er ikke utført ennå ( ) Det ble ikke gjennomført viltsikring langs vei fra kommunen sin side i Det ble omsøkt, men ikke utført, eller bedt om utbetaling. Planlagt arbeid for 2016, er omsøkt på nytt for 2017 Viltpåkjørsler og fallvilt blir registrert på jaktåret. I 2015/2016 ble det i Meråker gjort 44 registreringer i

46 fallviltregisteret. Påkjørt og drept, avlivet etter ettersøk, eller funnet døde totalt 19 elg. Av disse 19 ble 8 tatt av toget, 3 påkjørt av bil og 8 avlivet/funnet døde på grunn av sykdom/skade. Det ble påkjørt og drept, avlivet etter ettersøk, eller funnet døde totalt 15 rådyr. Av disse ble 10 påkjørt av bil, 4 påkjørt av tog og en død av andre årsaker. Videre er det påkjørt og gjort ettersøk på 1 bever og 1 rev. Resterende 8 registeringer er det gjort ettersøk med enten friskmelding, eller ukjent utfall. Det er ikke rapportert inn elg eller rådyr som er felt ulovlig for jaktåret 2015/2016. I mai/juni 2016 ble sykdommen CWD (Skrantesjuka) registrert i Norge (Selbu og Nordfjella). Dette er første gangen sykdommen er registrert i Europa. Dette er en prionsykdom som går på hjortevilt, og har dødelig utfall ved smitte. Kommunen og kommunens ettersøkspersonell ble engasjert for å få ut informasjon, ta prøver av fallvilt, samt hjelpe til med å organisere innlevering av hoder og prøvetaking av all elg 1 ½ år eller eldre som ble felt under elgjakten Arbeidet med kartlegging og prøvetaking med bakgrunn i fare for utbredelse av CWD vil fortsette i Meråker kommune er sammen med grunneiere og Meråker Jeger- og Fiskeforening med i prosjekt «Jakt i Værnesregionen». Dette prosjektet skal være med på å øke aktiviteten innenfor jakt på smårovvilt. Innherred Samkommune søkte i samarbeid med Meråker kommune om skadefelling av en jerv. Skadefellingen var gitt med bakgrunn i tap av beitedyr i grenseområdene Levanger, Verdal og Meråker. Skadefellingslag i Verdal med bistand fra Meråker felte en jerv våren 2016 som det var gitt tillatelse til. Meråker kommune og Innherred samkommune har søkt om deltakelse i prosjekt for mer effektiv lisensfelling av jerv. Prosjektet ble godkjent i desember 2016, og varer ut jaktsesongen på jerv i Prosjektet går ut på bruk av elektronisk overvåking av jervebås og bruk av lys på jervåte. Det ble felt 1 jerv (februar 2017) i Meråker av prosjektdeltakerne. Sommeren og høsten 2016 var det flere rovviltangrep på sau i Meråker. Det ble dokumentert sau drept av bjørn, jerv og ulv i Meråker. Det ble dokumentert sau drept på innmark helt ut i oktober. Det ble i løpet av sommeren søkt skadefelling av bjørn 3 ganger. Skadefellingsforsøkene ble utført av kommunens eget skadefellingslag, med noe bistand fra SNO sentralt. En bjørn ble påskutt, men friskmeldt etter 10 timers ettersøk neste dag. Prosjektet bekjempelse av fremmede skadelige arter ble videreført i ble et ordinært «driftsår» med registrering og bekjempelse, uten ekstra innsats. Prosjektet foregår i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og 2 delprosjekter er i samarbeid med Jernbaneverket. Meråker kommune er «pilotkommune» med tanke på å utvikle en helhetlig plan i kampen mot fremmede skadelige arter. Målet er å få ferdigstilt prosjekt helhetlig plan i Fokus vil fortsatt være langs vei, men i tillegg skal alt areal komme med. For å lykkes i dette arbeidet, er vi avhengig av å få med alle innbyggere og hytteeiere. Meråker kommune tilhører Vannregion Trøndelag, vannområde Stjørdalsvassdraget. I løpet av 2016 ble vannområdeutvalg for Stjørdalsvassdraget etablert. Det er mål om å få ansatt en sekretær vannområdet i løpet av I 2016 ble det behandlet ca. 110 søknader om motorferdsel i utmark. Av disse gjaldt 3 helikopter, ca10 søknader barmark, og ca. 95 søknader snøscooter. Det ble gitt totalt 13 avslag på søknader om motorferdsel i barmark. Fra tidligere år gjelder fortsatt ca. 56 løyver om motorferdsel i utmark (3-årige løyver for snøscooter, samt helikopter). I 2016 var det i Meråker 7 motorkjøretøyer med tillatelse til leiekjøring. Det er behandlet 3 klagesaker innen motorferdsel som ble oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Meråker kommune vedtok i 2014 kommunal forskrift om nedgravde oljetanker. Det antas at det ligger nedgravd flere oljetanker, enn det kommunen har fått melding på. Det bør i løpet av 2017 gjøres tiltak for å få registrert flere av de nedgravde oljetankene, og oppfordre til oppgraving av oljetanker som ikke er i bruk. Det ble avholdt 4 møter i Trafikksikkerhetsutvalget i Meråker kommune. I løpet av 2016 arbeidet trafikksikkerhetsutvalget med Handlingsplan for trafikksikkerhet i Meråker kommune Handlingsplanen ble lagt ut på høring høsten 2016 og vedtatt av kommunestyret i november Videre her trafikksikkerhetsutvalget tatt opp og diskutert trafikksikringstiltak og henvendelser fra innbyggere i Meråker. Meråker kommune har vært involvert i 2 forurensningssaker som forurensingsmyndighet i 2016, en med utslipp til vann og en med pålegg om opprydding av branntomt. Arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Meråker kommune ble påstartet i Kartleggingen ble sendt ut på høring i våren 2016, og senere behandlet og vedtatt av kommunestyret i mai Det ble i 2016 etablert en arbeidsgruppe for etablering av snøscooterløyper i Meråker kommune. Ansvar for dette arbeidet hos kommunen har ligget til planleder og utmarkskonsulent. Forslåtte snøscooterløyper med forskrift vil bli lagt ut på høring i løpet av april Oppgaver som ligger innunder miljø, som ikke har vært prioritert ut fra tilgjengelig kapasitet i 2016 er: Retningslinjer på motorferdsel i Meråker, og eventuell delegering for enklere saksbehandling. Skogdag med fokus på skogkultur og veibygging/opprusting, Snu og velteplasser og veivedlikehold Vannforvaltning i henhold til vanndirektivet. Dette er et stort arbeidsområde hvor det skulle vært fulgt opp bedre både med fysisk kontroll av vannkildene og kontroll av hva som er lagt inn i registrene. Vannområde Stjørdalsvassdraget er etablert, men ennå mangler «sekretærfunksjon». Denne stillingen som vil være i samarbeid med Stjørdal kommune, er det planer om å lyse ut i løpet av 1. halvår Tilsyn og oppfølging av forurensing. Faglig oppdatering. Flere høringer på forskrifter og lovverk innenfor jakt, fiske, utmark og miljø, motorferdsel er ikke blitt prioritert.

47 Landbruk: Forvaltningsområdet landbruk er dekket av en 100 % stilling som fagleder jordbruk og 20 % av stilling som utmarkskonsulent (skogsaker). Meråker kommune har i 2016 hatt en rekke forvaltningsoppgaver og kontrolloppgaver i knyttet til det å ha ansvaret for lokal landbruksforvaltning: I august 2016 var det 43 søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, 16 søknader til det regionale miljøtilskuddet. Det søkes nå i hovedsak elektronisk, og ordinær søknadsbehandling foregår på nettet. Dispensasjoner og klager behandles i kommunens saksbehandlerverktøy. Antallet brukere som søker om produksjonstilskudd har ikke gått ned dette året. Antallet sauebruk har stabilisert seg, det samme gjør dyretallet. Det er nå sauehold på 20 bruk. Medlemmene i Meråker Beitelag er med i Nord-Trøndelag Radiobjellelag. Andelen radiobjeller på søyer som slippes på beite, varierer i de ulike besetningene fra %. Teknologien gjør det mulig å følge dyra på egen PC over internett. Radiobjellene er et godt hjelpemiddel til målrettet tilsyn og sanking. Det blir lettere å finne både skadde og døde dyr og derav enklere å dokumentere tapsårsaker. Den praktiske anvendelsen begrenses av den dårlige mobildekningen i deler av beiteområdet i sør. En besetning i Stjørdal er også med i Meråker Beitelag. Det ble sluppet 1987 sau og 3185 lam på utmarksbeite i Meråker i Tapet var på 138 sau (6,9 %) og 344 lam (10,8 %). Sommeren 2016 var Meråker plaget av både bjørn og ulv. Tapsstatistikken som ajourføres hvert år pr viser at de prosentvise tapene av sau/lam på beite fremdeles er for høge. Tapet av lam er lavere enn 2015, men tapet av sau er langt høyere enn normalt. Tapet av dyr på utmarksbeite var størst i grenseområdene i sør og i norddelen av kommunen. Det sleppes også en del storfe på utmarksbeite 187 dyr. Det er ikke meldt tap av storfe i Det foregår mjølkeproduksjon i regi av 1 samdriftsfjøs med 4 bruk tilknyttet og 1 enkeltbruk. Driftsomfanget totalt er i størrelsesorden mjølkekyr. Omfanget av rein kjøttproduksjonen på storfe har økt fra forrige år og har nå et omfang i størrelsesorden 222 ammekyr og i tillegg noe oppfôring av innkjøpt kalv. Antall ungdyr av storfe har vært i størrelsesorden ca Det er registrert i underkant av 100 hest i Meråker. Grovfôrarealet er i størrelsesorden ca dekar. Kornproduksjonen er uendret i ca. 800 dekar fordelt på 6 produsenter. Potetproduksjonen er stabil, ca. 170 dekar fordelt på 2 produsenter. I 2016 ble det på forsommeren behandlet en interpellasjon og en klagesak på skogsbilvegen Røssåsvollveien, som ble omsøkt, godkjent og påbegynt i Klagen ble behandlet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Den ble ikke tatt til følge. Det ble behandlet flere meldinger (søknader) om hogst over vernskoggrensen. Det kom inn 2 klager på en av meldingene. Klagene er oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse. I 2016 ble det i Meråker avvirket m 3 tømmer, av dette ble 1027 m3 hentet fra mellomvanskelig terreng. Det er registrer 0 m 3 tynning i Det ble satt ned planter. Det ble utført ungskogpleie på 667 dekar i kommunen i løpet av Meråker kommune er med i prosjekt ledet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for registrering av barkbiller. Meråker ble med på dette i Fangsten i 2016 var noe høyere enn i Prosjektet vil fortsette i 2017, og det blir viktig å følge med om det blir økning eller nedgang i årene framover. Det ble i 2016 som tidligere år gjort oppfølging av foryngelsesplikten (skogeiere som har avviket, men ikke plantet inne 3 år etter avvirkning). Videre er det foretatt resultatkontroll hos 2 skogeiere. Resultatkontroll er en helhetlig kontroll av en avvirkning 3 år etter avvirkning hvor hogstutforming, planting, miljøforhold mm kontrolleres. Det ble behandlet 26 skogfondssøknader i Flere av disse er kontrollert i felt før utbetaling i henhold til krav fra fylkesmannen. Det ble i 2016 satt av kr ,- i skogfond i Meråker, og det ble brukt kr ,- av skogfondet. Skogbruket i Meråker mottok i 2016 kr ,- i tilskudd til investeringer i skogbruket som drift, veier, planting og ungskogpleie. Det er behandlet saker etter landbrukslovgivningen i mindre omfang enn tidligere år med 1 konsesjonssak og 1 delingssak etter jordloven. Arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd kontrolleres opp mot gårdskartene og areal- og ressurskartet (AR5). Fremdeles står det igjen arbeid med kvalitetssikring og ajourhold av opplysningene i gårdskartene. Dette er kommunens ansvar. Omløpsfotograferingen i 2014 (satellitt-fotografering) vil danne grunnlaget for ajourhold av AR5 i Arbeidet har blitt utført av Skog og Landskap som en del av geovekst-avtalen. Kartene og jordregisteret skulle blitt oppdatert i løpet av våren 2016, noe er delvis oppdatert, men det mangler et stykke arbeid. Kommunen mangler kompetanse på AR5 i kartsystemet. Manuskart ligger ferdig, men man må få disse inn i kartsystemet. Det har i 2016 blitt søkt om 5 bygdeutviklingssaker som ble innvilget. 5 saker om utbygging av ammekufjøs. En bygdeutviklingssak fra 2013 ble avsluttet og sluttutbetaling ble gjort. Mobiliseringsprosjektet «Fjellandbruk i Meråker» ble påstartet i Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Meråker kommune, Meråker Landbrukslag og Meråker Beitelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gitt tilskuddsmidler til gjennomføringen, både for 2014, 2015 og Hovedmålsettingen med prosjektet er økt volumproduksjon av melk og kjøtt basert på grovfôr, lønnsomme og robuste bedrifter innen melkog kjøttproduksjon med klimatilpasset og bærekraftige produksjoner. Det har i 2016 vært avholdt flere fagmøter. Prosjektet hadde mye aktivitet fram til høsten 2016, da landbruksplanen har tatt litt av tiden. Vi har fortsatt midler, og disse skal benyttes, men man har tenkt å dra siste del av prosjektet utover 2017 og

48 muligens 2018, grunnet det pågående arbeidet med landbruksplan. Det vil fortsatt bli fokusert på grovfôrproduksjon, driftsplanlegging, mentorordning og driftsbygninger, men det vil bli mer vektlegging på beitebruk fremover. Det ble avholdt oppstartsmøte av landbruksplan våren Siden har man hatt 1 idedugnad, og et folkemøte (2017) tilknyttet denne idedugnaden. Målet er å bli ferdig med planen i løpet av Stjørdal kommune har et melkeprosjekt, for å stimulere til videreføring og øking av melkeproduksjonen i området Stjørdal, Meråker og Frosta. Det har vært avholdt flere møter og blant annet noen fagturer. Landbrukskontoret har vært til stede på deler av dette, og minst 1 av melkeprodusentene i Meråker har vært med på disse samlingene. Kommunens rolle som lokal landbruksmyndighet omfatter forvaltning og kontroll knyttet til økonomiske virkemidler rettet mot jord- og skogbruk. Følgende er utbetalt i 2016: Produksjonstilskudd i jordbruket kr Regionalt miljøprogram kr Avløysertilskudd under ferie og fritid kr Avløsning ved sykdom kr Rovdyrerstatninger - sau kr Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL kr 0 Dreneringstilskudd kr Avlingsskadeerstatning kr Nærings- og miljøtiltak i skogbruket NMSK - Skogkultur kr LUF-tilskudd Skog - Drift kr LUF-tilskudd Skog - Vei kr Tilskudd - Innovasjon Norge kr Totalt kr Vurdering av virksomheten siste år 2016 har vært et utfordrende år for alle ansvarsområdene innen Sektor kommunal utvikling. Etterspørselen etter tjenester fra sektoren er økende, og det forventes rask og riktig saksbehandling. Foregående 2 år (2014 og 2015) var preget av flere vakanser i stillinger, noe som ga sektoren utfordringer i forhold til å oppfylle egne og andres forventinger for mengde utført arbeid og saksbehandlingstid. FDV-leder sluttet i stillingen ved utgangen av 2015, og sektoren måtte finne midlertidig løsning for å dekke denne funksjonen fram til at ny FDV-leder var på plass i juni Dette vil sannsynligvis også bli virkeligheten i det kommende året. Mot slutten av 2016 har også avdelingsleder for kart og oppmåling sagt opp stillingen, og det må forventes ny vakanse. Sektoren har ikke greidd å komme ajour etter de mange vakansene man hadde i 2014 og Det ble signalisert behov for stillingsressurs for å kunne intensivere kommunens arbeid for tilrettelegging/ samfunnsutvikling. Dette er også et område som det er pekt på i utredninger i forbindelse med kommunereformen. Ved budsjettbehandlingen i desember 2016, ble saken om en samfunnsutviklerfunksjon stilt i bero. Temaet er brakt på banene igjen i det nye året, der det da ble åpnet for utlysing av stilling på dette området. Utskifting i bemanningen og vakanser medfører at både publikum og ansatte opplever at ting tar for lang tid og føler på at det ikke ytes god nok service. Det er alltid en utfordring å foreta de prioriteringer av arbeidsoppgaver som må gjøres. Stress på grunn av kundenes krav og ansattes egne forventninger til seg selv gjør at arbeidssituasjonen ikke har vært god. Målsettingen om å få på plass den kommunale planstrategien i løpet av 2016, ble ikke oppnådd. Den vil bli lagt fram på vårparten med tanke på ferdigbehandling i Det har vært noen forsinkelser i investerings- og driftsprosjektene, Her nevnes at sanering av avløp i Turifoss og ved Krogstadåa ikke ble gjennomført som planlagt i 2016, men er utsatt til Adresseringsprosjektet ble ikke ferdigstilt i 2016, men skal fullføres i Fysisk skilting vil komme i etterkant som en del av veidriften. Det er usikkert om Statens vegvesen har ressurser for å skilte avkjørsler fra E14 og fra Fylkesveiene. Fravær Det er ikke foretatt noen egen arbeidsmiljøkartlegging i sektor kommunal utvikling i Tidligere års rapport fra Bedriftshelsetjenesten viste at det er noen utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet også i Sek-