M e r å k e r. K o m m u n e

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune foretak utskiftinger i maskinparken i En lastebil ble byttet samt at en beltegravemaskin ble erstattet av en hjulgående graver grunnet endrede behov. Årsberetning for

2 Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@meraker.kommune.no Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker 2

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 18 Sektor helse, pleie og omsorg s. 28 Sektor kommunal utvikling s. 34 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En for stor andel av kommunens frie inntekter går til å dekke finanskostnader. Lavere konsesjonskraftinntekter. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2015 lå det reelle driftsnivået ca. 18 mill. kr lavere enn i Bemanningen har blitt redusert med reelt ca. 17 årsverk i samme periode. Bakgrunnen for den forverrede økonomien er først og fremst inntektsnedgang som en følge stor reduksjon i antall barn i grunnskolealder og eldre i aldersgruppa år. Videre har det vært en meget stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har vært og vil fortsatt være en krevende prosess å tilpasse seg det nye lavere inntektsnivået. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2015 klarte vi det. Vi fikk til og et regnskapsmessig driftsoverskudd på i realiteten litt over 7 mill. kr. Det er man godt fornøyd med. Årsakene til det regnskapsmessig mindreforbruket i driftsregnskapet for 2015 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av kommunens langsiktige økonomiske status, men uansett er det svært positivt. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord-Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. For å unngå at konsekvensene av stor inntektsnedgang blir for store for tjenestetilbudet fattet kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 i desember 2015 vedtak om å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer i 2016 og bolig- og fritidseiendommer i Det gode og svært viktige samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. For tiden utredes bl.a. samarbeid innen brann- og redning, driftssenter for elektroniske meldinger og samarbeid innenfor plan, miljø og landbruk. Samarbeidene i Værnesregionen er av vesentlig betydning og sikrer kontinuerlig tilgang til kompetente fagfolk. Det gjør at vi kan gi et godt tjenestetilbud også på de mindre fagområdene. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 30. mars 2016 Henrik Vinje (sign.) rådman 3

4 Hovedtall fra regnskapet Positivt regnskapsresultat Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,16. Budsjettog regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er fortegnet. Reelt viser 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,16. Sektorene har til sammen et netto mindreforbruk med ca. 3,0 mill. kr. Pensjonskostnadene er ca. 2,1 mill. lavere enn budsjettert. Den kommunale kraftlinja kom ut med 0,5 mill. kr. i netto mindreforbruk samt at summen av skatter, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter og finansposter ble 4,3 mill. kr. bedre enn budsjett. I tillegg kommer utbetalt integreringstilskudd med nesten 2,2 mill. kr. over budsjett. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene og -utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2015 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr ,-. Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,0 38,3 Skatt på innt. og formue ,2 16,9 Eiendomsskatt ,6 5,0 Konsesjonskraftinntekter ,8 5,6 Sum frie inntekter ,6 65,7 Brukerbetalinger ,1 4,3 Andre salgs- og leieinnt ,7 15,4 Overf. m/krav til motyt ,1 11,0 Andre statlige overf ,5 5,8 Andre overføringer ,6-6,2 And. dir. og indir. skatter ,6 3,9 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,1 % av brutto driftsinntekter. Fra 2014 til 2015 økte disse inntektene med 5,0 mill. kr (3,68 %) til ca 141,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønnsog prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2015 utgjorde 19,2 mill. kr. eller 7,3 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 1,3 mill. kr eller 6,2 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 7,4 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 9,3 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 1,9 mill. kr. i samme periode. Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Bto.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Bto.dr.innt. i sekt. høyere enn budsj Nt.dr.utg. i sekt. lavere enn budsj Høyere nto. premieavvik enn. budsj Lavere reguleringspremie enn. budsj Nto. lavere pensjonskostnad enn budsj Merinntekt kraftlinje -490 Ubudsjetterte skjønnsmidler -774 Høyere rammetilskudd enn budsj Høyere integreringstilskudd enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Diverse fin. trans Resultat Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,4 49,9 Sosiale utgifter ,6 12,3 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,3 15,6 Kj. tj. som erst. kom. tj ,7 9,6 Overføringer ,7 7,9 Avskrivninger ,0 6,2 Fordelte utgifter ,7-1,5 Sum driftsutgifter ,0 100,0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2015 gikk 158,9 mill. kr eller 64,0 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 6,2 mill. kr eller 4,05 % fra Lønn uten sosiale kostnader er økt med 5,3 mill. kr. eller 4,31 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 0,9 mill. kr (3,0 %) til 31,2 mill. kr. i Finansiering av investeringene Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor I år 2015 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 46,2 mill. kr. Det er ca 14,9 mill. kr mere enn i Av disse 46,2 mill. kr. er knappe 16,6 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av VA-anlegg på Teveldalen, utbytting av anleggsmaskiner, omlegging av veier, utskifting av krøllgress i Meråkerhallen, kjøp av boliger for bosetting, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og kjøp av arealer. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 156,2 mill. kr eller 64,8 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (netto rente- og avdragsutgifter) utgjør 16,1 mill. kr eller 6,7 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Investeringene er finansiert med 69,1 % eksterne lån (31,9 mill. kr). Låneandelen i 2014 var på 65,3 %. Egenkapitalandelen utgjør 7,9 % (2,9 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,5 % (8,5 mill. kr). For 2015 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,35. I regnskapet for 2015 ble det gjennomført inndekking av underskudd fra 2014 med kr ,71. Den ufinansierte delen av investeringene for 2015 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5

6 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2015 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 153,6 mill. kr (blå strek), synkende til omkring 145,7 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 88,2 % 97,0 % 100,2 % 111,2 % Netto lånegjeld (dr.b.) 59,4 % 65,4 % 71,6 % 80,0 % Disp. fond 1,4 % 3,5 % 3,9 % 4,6 % Akk. resultat 4,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 8,8 prosentpoeng til 88,2 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,0 prosent-poeng fra 2014 til Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Langsiktig lånegjeld pr Fond pr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 299,6 mill. kr (rød strek) inkl. 71,7 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 1,5 mill. kr. Store investeringer gjorde at gjelda ble doblet i perioden fra 2005 til 2011, men har de senere år vært stabil. Lånegjelda vil øke noe i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 306 mill. kr ved utgangen av 2019, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån og veier og anlegg. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 146 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 25,4 mill. kr. Dette er en økning på 1,3 mill. kr. i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) og resultat for 2015 utgjorde ved utgangen av året 6,1 % av driftsinntektene eller 15,6 mill. kr. 6

7 Integreringstilskuddet utgjorde netto 11,1 mill. kr. i Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Tidspunkt for utbetaling av tilskuddene sammenfaller ikke med perioden vi pådrar oss tilhørende utgifter til integreringsarbeidet. Derfor er det viktig å ha oversikt over svingningene slik at en ikke bruker opp de utbetalte tilskuddene i et budsjettår når en vet at kostnadene vil komme de påfølgende år. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,28 %, mens effektiv rente for året ble 2,77 %. Renteutgiftene ble redusert med 0,5 mill. kr til 8,3 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere rentenivå. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, aksepabelt lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,22 % og andelen innlån til flytende rente 39,78 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 16 mnd. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er uforandret i forhold til Selv om referanserenten (NIBOR) for våre bankinnskudd i 2015 var synkende, ble avkastningen lik forrige år grunnet gjennomgående høyere beholdning i bank gjennom året. Gjeldsavdragene i 2015 er 0,2 mill. kr. større enn 2014 og ble 10,8 mill. kr. Budsjettet for 2016 viser at det vil reduseres til 10,2 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 8,0 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 19,1 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 9,9 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis reduseres og utgjøre omtrent 8,5 mill. kr. i

8 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det ikke planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer slik at den driftsbelastende gjelda vil bli redusert da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Likviditet Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 7,4 % 5,1 % 5,5 % 6,0 % Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 3,3 % 0,3 % -0,5 % -1,1 % Brutto driftsres. 10,0 % 7,3 % 7,0 % 6,6 % Renter- og avdrag 6,7 % 7,0 % 7,4 % 7,7 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -67,4 % -95,9 % -106,6 % -117,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2015 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2015 på 3,3 %, en bedring på 3,0 %-poeng fra Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2015 på 10,0 % som er en forbedring fra 2014 (2,7 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2015 var andelen 6,7 % som er en bedring på 0,3 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for 2015, både årets resultat og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 7,4 % av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en bedring på 2,3 prosentpoeng fra Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2014 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 9,0 mill. kr til rundt 12,5 mill.kr. I 2015 er den økt med 6,7 mill. kr. til 19,2 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 10,3 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for 2015, både årets resultat og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. 8

9 Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 3,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 10,0 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr ,18. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er fortegnet. Reelt viser 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,16. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 9,3 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 1,9 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2014 er netto reduksjon på 1,3 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2015 var folketallet pr Vi var da 2543 personer var vi 2539, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste åra har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011 gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det i liten grad lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil reduseres gradvis da avdragene er større enn låneopptakene. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. Den økonomiske utviklingen så langt i 2016 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2016 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. Budsjettet for 2016 inneholdt noe lavere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg, mens sektor skole, oppvekst og kultur fikk en noe høyere ramme. Sektor kommunal utvikling fikk noe budsjettmidler til vedlikehold. Det ble i budsjettmøtet i desember vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer i 2016 og boliger og hytter fra og med For 2016 er det beregnet konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på til sammen ca 16 mill. kr. Alle disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne ha hatt. På tross av dette er budsjettet saldert med bruk av rentefondet på nesten 3 mill. kr. Kommunens driftsbudsjett for 2016 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. En større andel av konsesjonskrafta selges nå til fastpris enn tidligere. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2016, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Selv om kommunen leverer et godt resultat ett enkelt regnskapsår, endrer det lite på den langsiktige utviklingen vi har i våre økonomiske rammebetingelser. Det gode resultatet for 2015 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av vår langsiktige økonomiske status. Ingen av forutsetningene som lå til grunn i gjeldende økonomiplan er endret til det bedre, snarere tvert om. Konsesjonskraften har aldri vært mindre verdt, hadde vi solgt kraften for 2017 i dag, ville det gitt oss en inntekt på ca 1,8 mill. kr. Det er nesten 3 mill. lavere enn anslaget som ligger i økonomiplanperioden og som vil bli utfordrende å håndtere. Vi ser og at innbyggertallet er redusert, noe vi vet vil gi utslag i rammeoverføringene. Effektene ev nytt inntektssystem er heller ikke avklart, men vil ha virkning fra og med Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse driftsnivået for i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. Tallene for årene (årlig endring i parentes) er hhv , (+10), (-3), (+43) og (+5) viste tallene fra SSB en nedgang fra forrige årsskifte på 35 til På tross av økning i folketall fram til og med 2014 har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig. Om nedgangen ved siste årsskifte er starten på en ny negativ trend er det for tidlig å si noe om. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. 9

10 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 77,13 % 76,13 % 83,61 % 86,67 % 78,52 % 78,37 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 11,0 % 10,4 % 14,0 % 13,3 % 50-99,99% 52,5 % 50,9 % 17,5 % 15,0 % 100 % 36,5 % 38,7 % 68,4 % 71,7 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2015 var i alt 284 personer tilsatt i 223 årsverk. Til sammen har 644 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. I 2015 økte antallet årsverk med ca 2,5 årsverk. Budsjettet for 2015 var lagt fram uten endring i årsverk, men bemanningen ble økt fra høsten som følge av etablering av asylmottak for enslige mindreårige. Den økte stillingsressursen finansieres ved statlige stilskudd for undervisning av denne gruppen. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,10 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2015 ble den på 3,10 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 159 mill. kr i 2015 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør nesten 1,6 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en svak økning siste år. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. 10

11 Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorg 3,5 % 4,9 % 2,9 % 3,8 % 3,2 % Barnehager 6,7 % 6,7 % 6,7 % 7,4 % 7,4 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører Varaordfører Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg Administrasjonsutv Kontrollutvalget I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. - Det er heis på rådhuset og helsetunet, skolen og Egga barnehage. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje 11

12 fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 141,7 124,0 0,3 % 0,3 % 23,8 20,2 0,2 % 0,2 % 165,5 144,2 0,3 % 0,3 % Egenm d 590,9 507,2 1,4 % 1,3 % 95,3 65,5 0,8 % 0,5 % 686,2 572,7 1,2 % 1,1 % Sykem d 1099,3 867,9 2,6 % 2,1 % 155,8 80,6 1,2 % 0,6 % 1255,1 948,5 2,3 % 1,8 % Sykem. > 17 d 2263,2 1905,7 5,2 % 4,7 % 164, ,3 % 1,8 % 2427,9 2131,7 4,4 % 4,0 % Sum fravær 3953,4 3280,8 9,2 % 8,1 % 415,8 372,1 3,3 % 2,9 % 4369,2 3652,9 7,9 % 6,9 % I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0 %. Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 2,5 % 1,9 % 1,0 % 0,4 % 1,8 % 1,2 % SSOK 8,7 % 6,9 % 2,7 % 2,1 % 7,3 % 5,7 % SHPO 10,1 % 9,3 % 9,7 % 2,2 % 10,1 % 8,7 % SKU 7,7 % 7,9 % 1,4 % 4,5 % 4,1 % 5,9 % Sum fravær 9,2 % 8,1 % 3,3 % 2,9 % 7,9 % 6,9 % Det totale sykefraværet var i 2015 på dager som utgjør 7,9 %. Det er økning på 1,0 %-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,9 % de siste ni årene. Vi ser at korttidsfraværet har variert lite de 6 siste årene. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2015 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 3,5 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 6,0 mill. kr, tilsvarende 8-9 årsverk. Langtidsfraværet ut over 17 dager ble på dager som utgjør 4,4 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad nesten ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 40 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke i Meråker kommune som ellers i landet vært i helse- og omsorgstjenestene. Siste året hadde sektor helse, pleie og omsorg et sykefravær på 10,1 %, sektor skole, oppvekst og kultur 7,3 %, sektor kommunal utvikling 4,1 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 1,8 %. 12

13 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Kari Anita Furunes (SP) Henrik Vinje Ant. årsverk 2015: 7,0 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 17,2 18,1-0,9-4,8 Inntekter -2,5-2,2-0,3 14,2 Netto utgifter 14,7 15,9-1,2-7,4 Netto driftsutgifter viser et forbruk på 14,7 mill. kr i Det er et netto mindre forbruk i forhold til budsjett på 1,2 mill. kr. I tallet inngår 0,8 mill. kr i pliktige regnskapsføringer til finansiering av arbeidet med innføring av eiendomsskatt selv om kommunens kostnader kun beløp seg til ca. kr ,- i Det reelle avviket er på ca. 0,4 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene hvor det største er 0,15 mill. kr. lavere fellesutgifter. Kommunestyrets sammensetning tilbake og fikk 3. SV og FRP fortsatte med 1 hver, mens Høyre mistet sine to representanter. 6 partier er nå representert i kommunestyret. Under selve konstitueringa av det nye kommunestyret ble det et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Kari Anita Furunes fra Senterpartiet ble valgt til ordfører som både den første kvinnelige ordfører, men også som den første fra et annet parti enn arbeiderpartiet siden 1920-tallet når vi ser bort de som styrte under krigen. Som varaordfører ble Torfinn Krogstad (AP) valgt. Foruten at ordfører og varaordfører sitter i formannskapet ble det innvalgt to fra Bygdalista og en fra SV. Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Kommunevalget 2015 Kommunevalget i 2015 var som ventet mer åpent enn noen gang. Kommunens ordfører gjennom 20 år, Bård Langsåvold (AP), hadde besluttet at 20 år som ordfører var nok, og stod heller ikke på valglista til arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet endte med 6 representanter, en nedgang på 1. Bygdalista økte antallet representanter fra 3 til 6, mens Senterpartiet gikk fram med 1 til 4. Venstre gikk 1 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. 13

14 Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid er regulert gjennom en rammeavtale med Meråker Utvikling AS (Merut). Den årlige rammen på kr ,- tilsvarer 75% stilling. I tillegg kjøpes turistinformasjonsfunksjon innenfor en ramme på kr ,-. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen omhandler forhold som førsteog andrelinjetjeneste for etablerere, utviklingsprosjekter for eksisterende bedrifter, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekter der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk. Merut må gjennom egne aktiviteter sørge for inntjening på de siste 25% av stillingen. Merut har siste år har en stor del av aktiviteten rettet mot reiselivet. Spesielt trekkes frem samarbeidet med Storlien gjennom et interregprosjekt, og derigjennom aktiviteter for utvikling av eksisterende næringliv. Det har også vært stort fokus mot Teveldal med Rypetoppen og Teveltunets egne prosjekter. Utviklingen hos Rypetoppen har gitt forhåpninger om en betydelig vekst innenfor bransjen lokalt. Infrastrukturprosjekter som skilting av turmål i Meråker og samarbeidet med Statens vegvesen er svært viktig i denne sammenheng. Det er forhåpning om at Meråker sammen med Storlien skal kunne utvikles til et reisemål mot dagens tydelige preg av dagsturisme. Gjennom det InnovasjonNorge initierte prosjektet SMB Utvikling (Små og Mellomstore Bedrifter) har Merut arbeidet sammen med fem lokale bedrifter. Man ønsker gjennom dette prosjektet å få bedriftene til å jobbe utviklingsrettet i forhold til fremtiden. Resultatet så langt er positivt for enkelte bedrifter. Merut har etter ønske og samråd med den administrative og politiske ledelsen sørget for at snøproduksjon i Grova er velfungerende. De siste tre års mangel på snø før jul, ville satt landslinjetilbudet ved Meråker Videregående skole, og høgskoletilbudet på prøve om ikke kunstsnøproduksjon hadde fungert. Merut arbeider videre med utvikling av Grova i forhold til rulleskianlegg og snølagring. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2015 ble det bevilget ca 2,1 MNOK. For 2016 er budsjettet på ca 1,9 MNOK. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker som bistår etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. I mangel av egne fondsmidler til næringsutvikling, er det viktig at man lokalt har kjennskap til og kunnskap om virkemiddelapparatet for øvrig. Kommunens finansiering av tjenestetilbudet skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i ca. 3 år ( ). Fondet er da tomt og ny finansiering må på plass. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. 14

15 Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Strategidokumentet er førende for videre utvikling av samarbeidet i Værneseregionen. De senere årene har det kommet til mange nye samarbeidsområder. Den politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Kari Anita Furunes og Kjersti Kjenes. Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,25 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 9 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 4,7 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 30,8 årsverk. Sekretariatet, 2 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 7,2 årsverk. Forvaltningskontor, 9,5 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) inkl. frisklivssentralen, 27,4 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 19,9 årsverk. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege, 4 årsverk. Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte å ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar ved fravær og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsområder. Her er noen av områdene det har vært arbeidet med: Felles løsninger for overvåkning og drift av IKT-løsninger mellom kommunene og helseforetakene. Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk og miljø. Samordning tjenester barn og unge. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. Næring. Brann- og redningstjeneste. Strategi og etiske retningslinjer for anskaffelser i Værnesregionen ble vedtatt av kommunestyret i desember 2014 med overordnet målsetting om at «Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø.» Værensregionens etiske retningslinjer for anskaffelser inneholder etiske retningslinjer, korrupsjonsforebyggende samt etiske krav til aktører i markedet. Innføring av nytt regelverk de senere år har ført til at offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende, kompetansekrevende og ressurskrevende prosesser. Offentlige anskaffelser utgjør store verdier i den totale økonomien. Konsekvensene av ressursbruken har ført til økende oppmerksomhet rundt hvordan anskaffelsene gjennomføres og styres. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre anskaffelser og å sikre tillit til at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig god måte. Ulike former for samfunnsansvar skal realiseres gjennom at det settes krav til de offentlige anskaffelsene. Samtidig er gode anskaffelser på flere måter en forutsetning for at de kommunale virksomhetenes driftsituasjon og fastsatte mål kan oppnås. Anskaffelsesstrategi i Værnesregionen skal legge føringer for overordnet tenking og adferd, slik at kommunenes anskaffelser av varer og tjenester effektivt bidrar til at kommunene når sine mål. Anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit som innkjøper og forvalter av offentlige midler. Kommunereformen I tilknytning til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. 15

16 Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Sammenslåingene vil iverksettes fra 1. januar Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. I kommunestyrets møte den ble det fattet vedtak om at Meråker kommune møter kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen. Kommunens arbeid med kommunereformen ledes av rådmannen. Det er ikke avsatt ressurser til egen prosjektleder slik som mange andre kommuner. Kommunens arbeid med reformen krever svært mye tid og innsats og fører til at andre saker må nedprioriteres. Som en del av utredningsarbeidet er det utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Alle 6 kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. I grunnlagsdokumentet ser man på mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Den 20. april 2016 ble det enighet mellom kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal om en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Senere trakk Stjørdal kommune seg fra avtalen. Vi er kjent med at Stjørdal på nytt skal vurdere å tiltre avtalen. Kommunestyret i Meråker vedtok i sitt møte den at intensjonsavtalen vedtas. Samtidig ble det vedtatt at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å danne ny kommune hvis det blir aktuelt. Som en del av kommunereformarbeidet har Meråker kommune fått utarbeidet en forskningsrapport av Trøndelag forskning og utvikling hvor temaet har vært om Meråker kan bestå som egen kommune i framtida. Rapporten gir ikke noe entydig svar på det, men peker på områder hvor kommunen sannsynligvis vil klare seg brukbart på egen hånd, men det pekes også få områder hvor det vil være utfordrende å bestå som egen kommune. Rapporten er et godt grunnlagsmateriale i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret har vedtatt at det skal gjennomføres folkeavstemming den 23. mai hvis alle fire kommunene vedtar intensjonsavtalen. Kommunestyret skal fatte vedtak om retningsvalg den 20. juni Det innebærer å ta stilling til om Meråker skal være med å etablere Værnes kommune eller å bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Fylkesmannen skal deretter oppsummere vedtakene i fylket, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen, og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. Fylkesmannens oppsummering og tilråding vil også peke på gjenstående utfordringer i fylket basert på kommunens vedtak, samt beskrivelse av gjenstående utfordringer basert på Fylkesmannens tilrådning dersom denne avviker i forhold til de lokale vedtakene. Administrativt rapporteringsarbeid Kommunestyret behandlet i sitt møte den sak om administrativt rapporteringsarbeid. Arbeidet er omtalt i notat av fra rådmannen. Notat gir en oversikt over rapporteringsarbeidet. Arbeidet har et stort omfang og krever mye ressurser i administrasjonen og Asylmottak Året som har gått har vært meget hektisk. Det arbeides med flere store saker av ekstraordinær karakter som bl.a. kommunereformen som er omtalt ovenfor og asylmottak. Sist sommer ble det etablert et asylmottak for enslige mindreårige i Meråker på 40 plasser. Denne etableringen kom i tillegg til Nustadbo asylmottak med ca. 80 beboere. Kommunestyret var positiv til den nye etableringen. Nustadbo ble utpå høsten imidlertid nedlagt. Den store tilstrømningen av asylsøkere til Norge førte til at det ble etablert et såkalt akuttmottak for asylsøkere i Kopperå på inntil 70 plasser. Det medførte en god del støy i bygda selv om det til slutt ikke kom en eneste beboer på mottaket. Mottaket ble nedlagt i februar. I vinter leverte hele tre tilbydere tilbud til UDI om drift av ordinære asylmottak i Meråker på til sammen 490 plasser. Tallet utgjør utrolige 20 % av kommunens innbyggertall. Kommunestyret stilte seg negativ til ytterligere etableringer av asylmottak utover 80 beboere i tillegg til de enslige mindreårige. Det ble arbeidet svært hardt overfor både UDI, driftsoperatørene og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for å unngå en stor overetablering. Kommunen var svært tydelig på at så stort omgang ville man ikke kunne klare å gi forsvarlige og verdige tilbud til. Det var en svært vanskelig dialog med både UDI og driftsoperatørene. Det hele endte med at UDI ga kontrakt til èn tilbyder (Norsk mottaksdrift) i lokaler i sentrum på inntil 210 beboere, langt utover det som kommunen mente var forsvarlig. Over 100 beboerne har nå kommet til mottaket og flere vil komme i nær fremtid. Kommunen fikk i mars i år et møte med politisk ledelse i justisdepartementet hvor vi fikk lagt fram betenkelighetene med så mange asylsøkere 16

17 i en liten kommune, og manglende finansieringsordninger for kommunens kostnader. Kommunens ansvar som vertskommune for asylmottak omfatter helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon og undervisning. Kommunen mottar statstilskudd til finansiering av disse tjenestene, men tilskuddene dekker ikke kommunens kostnader. Arbeidet med asylmottakene har medført svært mye ekstraarbeid i store deler av organisasjonen og vil også fortsette å gjøre det i lang tid fremover. Organisasjon Det har gjennom mange år vært jobbet kontinuerlig med utvikling av organisasjonen. Meråker kommune er organisert gjennom en linjestabsorganisering med tre sektorer i linjen som til sammen har 12 enheter. Kommunen ledes av rådmannen og tre sektorsjefer som hver har ansvar for en sektor. Enhetene ledes av en enhetsleder. For at kommunen skal være mest mulig effektiv har samtlige ledere omfattende delegasjoner på fag, personal og økonomi. Det bidrar også til eierforhold og ansvarsfølelse til enheten. Meråker kommune er en liten kommune og har ingen ledere på noe nivå som kun jobber med administrasjon og ledelse slik som i større kommuner. Alle kommunens enheter er av en slik størrelse at lederen i stor grad må jobbe med faget i tillegg til styring av enheten. Sektororganiseringen ble etablert for å samle tjenester som naturlig hører sammen for derigjennom å få bedre samordning og en mer rasjonell tjenesteproduksjon. For noen år siden prøvde man ut en flatere struktur i både sektor kommunal utvikling og sektor skole, oppvekst og kultur uten å ha sektorsjef. Mangelen på det koordinerende og samordnede leddet samt generelt for lite ressurser gjorde at det fungerte for dårlig. Ved ledighet i den ene sektorsjefstillingen for ikke så lenge siden ble det besluttet at sektorene skulle bestå og det ble foretatt tilsetting. Gjennom de senere årene har det det vært en stor nedmanning i administrasjonen. Bare i sentraladministrasjonen er det nedbemannet med 3,5 årsverk hvorav de siste 0,4 årsverk ble tatt bort fra Samme bildet har vi også i sektor helse, pleie og omsorg og delvis også sektor skole, oppvekst og kultur. Den lave ressurstilgangen fører til en meget streng prioritering av hvilke arbeidsoppgaver som kan vies oppmerksomhet. Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av ressurser for å kunne drive kommunen. Man er ytterst sårbar ved fravær eller ledighet i stillingene. Vi ser at den lave bemanningen i administrasjonen får følger som lengre saksbehandlingstid og at saker som skulle ha blitt behandlet dessverre ikke blir det. Spesielt gjelder det tyngre saker som krever mye tid. Det skjer til tross for at det dessverre har blitt normalt for mange ledere å arbeide utover normal arbeidstid for å holde tjenesteproduksjonen i gang. Noen yter en innsats langt utover det som kan forventes. Rådmannen anser det ikke som usannsynlig at nøkkelpersonale kan slutte den nærmeste tiden. Kommunen står i overhengende fare for å miste mye god kompetanse og kapasitet. Det vil være meget uheldig. Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Hvis disse forutsetningene ikke er til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen gjennom kommunereformarbeidet bør arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter gjennom å ta del i stordriftsfordeler. 17

18 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Oda Aurora Aune (AP) Sektorsjef: Gunhild Warø Antall årsverk 2015: ca. 82,30 Innledning Alle lederne i sektoren har planleggingstid/gjensidige oppdateringer/ samarbeid, i regi av sektorsjefen, minst to ganger i året. Samt ledersamlinger for alle lederne i kommunen. Deltakelse i Rådmannens ukentlige, sektorsjefsmøte, og Arbeidsmiljøutvalget. Stillingen som logoped er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2015 til sammen 82,30 stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Meråker Mottak avdeling Fossen. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinærgrunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted og kinotilbud), voksenopplæring, og flyktningeadministrasjonen. Sektorsjefen deltar i ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Målsetting for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: Alle avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. I hele sektoren har det vært store utfordringer å holde seg innenfor de økonomiske rammene, da sektoren er 18

19 i stadig endring, i forhold til å løse oppgaver som oppstår til enhver tid. Dette gjelder opprettelse av EMmottak, løse utfordrende oppgaver ovenfor barn og unge, samt stadig løse utfordringer innenfor sektoren. I skoleåret 2015/16 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. (Jmf. Strategisk kompetanseutviklingsplan.) De lovpålagte oppgaver må bli utført. Sektoren har ikke på plass et grunnskoletilbud for de voksne. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Ressursinnsats: For 2015 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Sektorens samlede brutto/netto utgifter for SSOK samlede brutto/netto utgifter Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 64,7 62,0 2,7 4,3 Inntekter -15,9-12,0-3,9 32,2 Netto utgifter 48,8 50,0-1,2-2,4 Totalt kom sektoren ut med et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,2 mill kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2015, vil bli forklart under hver enhet. Sykefravær i sektoren: Slik har fraværet i sektoren vært de siste årene: 2012: 8,0 %, 2013: 7,7 %, 2014: 5,7 %. Sykefraværet for 2015 er 7,3%. Det har beklageligvis gått en del opp, og det forklares ved at det har vært økning av sykemeldinger (både kort- og langtidssykemeldinger), i sektoren. De ansatte i sektoren sier at de har et godt arbeidsmiljø. (Jmf. medarbeidersamtaler). Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 64,6 76,9 0,4 % 0,5 % 19,6 15,4 0,4 % 0,3 % 84,2 92,3 0,4 % 0,5 % Egenm d 227,5 204,5 1,5 % 1,3 % 42,9 20,4 0,9 % 0,4 % 270,4 224,9 1,3 % 1,2 % Sykem d 405,4 242,6 2,6 % 1,6 % 41,9 26,6 0,9 % 0,5 % 447,3 269,2 2,2 % 1,3 % Sykem. > 17 d 712,9 607,7 4,6 % 4,0 % 45,2 62,5 0,9 % 1,2 % 758,1 670,2 3,8 % 3,2 % Sum fravær 1345,8 1054,8 8,7 % 6,9 % 130,0 109,5 2,7 % 2,1 % 1475,8 1164,3 7,3 % 5,7 % Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser, i de siste årene har det blitt stilt krav til økonomisk innstramning. Ved å gå til Kostra-tall for 2015, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå under snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. Det er viktig å registrere at ressursbruk pr. elev har gått ned fra 2014 til Det viser at Meråker skole har tatt ned drifta, men har fortsatt en ressurskrevende situasjon. Dette fordi vi har fått færre elever, og færre elever pr. undervisningsgruppe, enn sammenligningsbare kommuner. Men vi ser at gruppestørrelsen er større enn den har vært i årene før, det viser at skolen har tatt grep i forhold til ressursbruk. Det er viktig å huske at selv om vi har trinn med få elever, så må timetallet holdes. Det vil si at elevene må deles i grupper i enkelte undervisningstimer, det er eksempelvis: mat og helse, kunst- og håndtverk, fordypningsfag, og valgfag. 19

20 Nøkkeltall Meråker Meråker Frosta 2015 Stjørdal Kostragr. 3 Fylket 2015 Landet u/ Oslo 2015 Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse 10,9 11,1 14,3 12,3 10,4 12,5 13,5 Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. 9,3 10,8 8,3 11,7 10,1 9,1 7,9 Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. 18,9 25,2 18,5 26,1 20,5 20,3 17,6 Andel elever 6-9 år i SFO 29,0 24,5 37,6 58,4 48,0 45,4 60,0 Gj.snitt grunnskolepoeng 40,3 45,8 44,3 40,0-40,2 40,7 Bto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Bto. dr.utg. pr. oppholdstime barnehage Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år lokaler bhg Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m 2 14,9 15,3 5,3 5,9 7,4 6,4 5,7 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk 7,4 8,4 11,4 8,0 7,3 8,3 8,1 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb Utlån fra bibliotek pr innb. 9,9 9,7 6,1 2,9 4,6 4,3 4,4 Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år 43,9 43,3 23,3 19,6 24,0 21,8 14,3 Nto. dr.utg. til museer pr innb Tabellen viser nøkkeltall for år 2015 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Andel elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5-1), har gått opp. Dette kan være en tilfeldig økning. Men vi ser en dreining i at vi får flere vedtak om spesialundervisning tidlig i opplæringsløpet, og at vi har fått en økning i antallet ressurskrevende vedtak. (Noen av vedtakene er refusjonsberettiget). Merk at Meråker kommune betaler for spesialundervisning og grunnskolesats til elever plassert i andre kommuner. (fosterhjemsplasserte) Det er gledelig at elevene på Meråker skole skårer høyt på gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Det er for 2015 på 45,8 som ligger langt over fylket og landet for øvrig. Andel elever 6-9 år i Sfo, har gått ned fra 29 % til nå 24,5 %, dette er ikke en ønskelig nedgang. Tiltak for å få flere elever til å benytte seg av SFO-tilbudet, er blitt iverksatt. (Blant annet redusert foreldrebetaling). Så langt, har vi ikke sett noe effekt av dette. Det er mulig tilbudet ikke er attraktivt nok. (Jmf. stengt i skolens ferier). Kostra-tall for barnehagene i Meråker viser en kostnadseffektiv barnehagestruktur. Barnehagene har langt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. Vår nabokommune Stjørdal har merkbart høyere ressursbruk. Det vi merker oss er at antall barn pr. årsverk i barnehagene i Meråker er høyere enn sammenligningsbare kommuner. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner, men nesten helt på det jevne med Kostra gr. 3. Det satses godt på å utvikle kulturlivet i Meråker. Det som savnes er et lavterskel/fritidstilbud til våre ungdommer mellom år. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek. Dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Det er hyggelig å se at utlånsprosenten er mye høyere enn sammenligningsbare kommuner. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: Fortsatt gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med retningslinjene «Kompetanse for kvalitet- felles satsing på videreutdanning», Redusere ressursbruken til spesialundervisning. Konkretisere bruk av tilpassa undervisning framfor vedtak om spesialundervisning. Forhandlinger i den lokale arbeidstidsavtalen (SFS2213) for lærere med virkning fra Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for eventuell videre bosetting av flyktninger i årene framover. Starte opp et grunnskoletilbud for voksne. Følge opp rammeplanen for barnehagene og de nye føringene fra statlig hold innen dette tilbudet. (NOU 2012:1) Revidering av ny rammeplan er satt på vent. Ferdigstillelse av uteområdet på skolen. Iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplaner og kompetanseutviklingsplaner. Høy fokus på god og stabil økonomikontroll. Utvikle Meråker bibliotek i tråd med nasjonale satsingsområder med direkteformidling og være en aktiv møtearena. Fortsatt gi et godt og variert kulturskoletilbud. 20

21 Meråker skole Grunnskolen, Skolefritidsordningen (SFO) og voksenopplæringen (VOX). MÅL/VISJON FOR SKOLEN: Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative = TAKK 1.1 Innledningsvis: Skolens rektor og ansatte er stolte over den skolen vi sammen skaper. De overordnede mål for våre prioriteringer er nedfelt i kommunens strategidokument for skolen: Alle elever skal oppleve mestring og bli inkludert i gode læringsmiljøer med null toleranse for mobbing Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha faglig kunnskap som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Gjennom årlige undersøkelser ser vi at de aller fleste av våre elever trives veldig godt på Meråker skole. Jevnt over skårer elevene også godt på faglige prøver, spesielt når de kommer over på ungdomsskolen og ved sluttvurderingen som danner grunnlaget for grunnskolepoengene. 1.2 Ledelse ved Meråker skole Opplæringsloven 9-1: Lederteamet jobber godt og samlet for å utvikle og styrke skolen. Lederteamet har etablert en struktur hvor komplekse saker løses gjennom felles refleksjon med påfølgende beslutning. Lederteamet ved Meråker skole består av personer med variert fagkompetanse og lederkompetanse. Dette sikrer helhetlig ledelse og dybdeledelse. Stillingsprosentene som brukes på ledelse samsvarer med føringer fra skoleeier. Voksenopplæringen har hatt en kraftig økning av oppgaver i løpet av Her må ledelsen styrkes kommende år. 1.3 Grunnskolen - Opplæringsloven 1-1 og 9a-1: Elevtallet var fortsatt nedadgående i grunnskolen gjennom Hovedgrunnen er at årskullene som starter på 1.trinnet er til dels betydelig mindre enn de årskullene som går ut fra 10. trinn. Gjennom GSI-registreringene pr. 1. oktober hvert år ser vi utviklingen av elevtallet. Fram til høsten 2010 lå elevtallet stabilt rundt 330. De 4 påfølgende år sank elevtallet til 314, 302, 300 og 281. Ved registreringene i GSI høsten 2015 har skolen 259 elever. Totalt gir dette en nedgang på hele 70 elever i løpet av 6 år. Det virker nå som om elevtallet vil stige noe igjen til høsten, slik at vi kanskje har sett et historisk lavt tall skoleåret 2014/2015. Skolen har vært med, og viderefører deltakelse, i de nasjonale satsingene; «Vurdering for læring» og «Kompetanse for mangfold» i Skolen får gjennom satsingene økonomiske tilskudd, samt tilgang til og støtte fra fagmiljø som fremmer kompetanse og nettverk. Utbyttet fra deltakelsen legges det opp til å videreutvikle ved skolen og i nettverk med andre skoler. Utviklingsarbeid er viktig ved Meråker skole. Satsingsområdene de to foregående årene har vært «klasseledelse» og «grunnleggende ferdigheter, regning i alle fag». De utviklingsområdene vi har satset på har det til felles at de setter fokus på elevenes læring og måloppnåelse. Fellestid og planleggingsdager har vært brukt til å utvikle en felles forståelse for utviklingsområdene og hvordan de kan bidra til å øke kvaliteten på arbeidet med elevene. Ansatte oppleves inspirert og motivert for dette arbeidet, da det retter seg direkte inn mot den jobben som gjøres hver dag i klasserommet, sammen med elevene. Arbeidet med opplæring knyttet til praktiske arenaer har fortsatt også i år, med utgangpunkt i skolen og i samarbeid med det lokale næringsliv. Det er fokus på å skape forståelse for fagene gjennom praktisk arbeid. Dette medfører større mestring og dermed økt motivasjon for skolearbeidet og fagene, noe som er helt i tråd med Udir`s storsatsing «Ungdomstrinn i utvikling». Skolen har samarbeidet med flere lokale bedrifter, blant annet; Meråker kjøtt, Mekonomen, Meråker bruk, NTE (kraftstasjon), Kirkebyfjellet og kantinen på Meråker videregående skole. Enkelte elever har ved disse bedriftene vært utplassert korte perioder for en mer praktisk og variert tilnærming til fagene. Skolen er takknemlig for at disse bedriftene stiller opp til samarbeid. Skolen gjennomfører hvert år nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Vi har fokus på å bruke resultatene til å utvikle praksisen ved skolen, både i forhold til faglig utvikling og elevenes læringsmiljø. Skolen har tilbudt leksehjelp fra 4.- tom 7.trinn også i Dette er lagt opp etter de nye bestemmelsene i opplæringsloven som legger til rette for at skolene selv definerer behov og setter inn leksehjelp på hensiktsmessige trinn. Skolen evaluerer tiltaket etter hvert skoleår. Skoleeier innvilget i budsjett for 2015 midler til skole måltid. Dette ble av forskjellige årsaker ikke effektuert før ved starten av Det legges nå opp til et tilbud for trinn hvor det samarbeides med Pensjonistforbundet, Coop Meråker og Frivilligsentralen Ansatte i Grunnskolen Opplæringsloven 10-1, 10-8 og 3-1 og 5.1; Ansatte ved Meråker skole innehar høy kompetanse og lang erfaring. Dette gir gode forutsetninger for høy kvaliteten på elevenes læringsarbeid. Likevel er det viktig å legge til rette for kompetanseheving på et arbeidssted som jobber med elever, læring og kunnskap som hovedtema. Tre lærere tar etter-, og videreutdanning skoleåret 2015/16. Finansieringen av dette er godt støttet opp av statlige midler til kompetanseutvikling for lærere «kompetanse for kvalitet». I tillegg er det lagt til rette for at en fra ledelsen gjennomfører Mastergrad i skoleledelse. 21

22 Skolen har en ansatt som spesialpedagogisk koordinator i ca. 35% stilling, som arbeider spesielt med området spesialundervisning. Vedkommende gir også råd i spørsmål som omhandler tilpasset opplæring. I tillegg bistår denne funksjonen ansatte og skolen med rapporteringer og henvisninger til PPT. Spesialpedagogisk koordinator er bindeledd opp mot PPT. I tillegg representerer vedkommende i denne funksjonen skolen på flere møter, eks ansvarsgrupper og samhandlingsmøter Rådgiverfunksjonen og skolebiblioteket Opplæringsloven 9-2; Alle elever i 10. klasse har tilbud om minst en veiledningssamtale om framtidig yrkesvalg og valg av utdanningsprogram på videregående skole. Rådgiver bistår alle elevene i søkeprosessen. Avgangselever og deres foresatte har tilbud om å delta på storforeldremøte ved Ole Vig videregående skole og på eget informasjonsmøte ved skolen i Meråker. Elevene har minst en hospiteringsdag på en av de aktuelle videregående skolene i løpet av 10. klasse. Elever i 9. klasse deltar på Åpen skole ved Ole Vig videregående skole om høsten og har i tillegg hospiteringsdag på Ole Vig rundt påske, samt arbeidsuke på vårparten. Rådgiver deltar i rådgivernettverk for ungdomsskolene og de videregående skolene i sørdelen av fylket. Elevene har tilgang på skolebibliotek på Meråker bibliotek. Meråker skole er fornøyd med tilbudet biblioteket gir. Åpningstidene ble bedret før inneværende skoleår. Dette er positivt for skolen Det tverrfaglige samarbeidet Opplæringsloven 9a-1 og 9a-2; Ved Meråker skole er det et Tverrfaglig skoleforum (TSF), der foresatte og lærere kan be om å få drøfte elevrelaterte saker de opplever som utfordrende og hvor man ser behov for tverrfaglig refleksjon og delt ansvar. I forumet deltar PP-tjenesten, helsesøster, barneverntjenesten og representanter fra skolen. Forumet har møter 4-6 ganger i året, evt. oftere ved behov. Skolen har en fast representant fra ledelsen med på disse møtene Organ for brukermedvirkning i skolen Opplæringsloven Kapittel 11; Samarbeidsutvalget bestående av ansatte i skolen, elever, foreldreutvalget og en lokalpolitiker, har holdt jevnlige møter i løpet av året. Spesielt er det saker som går inn under kategorien «elevene sitt skolemiljø opplæringsloven kapittel 9a» som står på agendaen. Andre saker som er tatt opp: skolens budsjett, det fysiske miljø, det psykososiale miljø og uteområdet. Elevene har elevråd både på mellomtrinn og ungdomstrinn som fremmer saker på vegne av elevene ved Meråker skole Medbestemmelse - Hovedavtalen; Skolen har på plass ett godt system for medbestemmelse hvor det legges opp til informasjon, drøfting og beslutningstaking. Skolens ansatte representeres av tre forbund; Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet. 1.4 SFO Opplæringsloven 13-7; I ordinær SFO har vi i skrivende stund 28 barn. De fleste er elever på 1.- og 2. trinn. Største andelen brukere på SFO benytter seg av ordningen med inntil 10 timer i uken. Vi ser nå en gledelig oppgang av antall elever som benytter seg av tilbudet (Jmf Kostra). Kompetansehevinga for ansatte ved SFO har vært knyttet til arbeidet med grunnleggende ferdigheter og voksenledelse. 1.5 Voksenopplæringen Opplæringsloven Kap. 4A og Kap. 11 Kommunal voksenopplæring; I løpet av 2015 har voksenopplæringen hatt 150 elever innom. I snitt ligger deltakelsen hver dag/uke på ca. 70 elever. De fleste tilhører målgruppen med rett og plikt, (introelever), men vi har også hatt en stor gruppe asylsøkere, (som har en rettighet til å få undervisning, men de har ikke plikt til å møte opp), samt noen arbeidsinnvandrere (betaler for norskundervisning). I august startet 40 elever fra Meråker mottakssenter på skolen. Dette var elever i alder år Enslige mindreårige (EM). Det har vært en svært hektisk periode for ansatte ved voksenopplæringen. Nedleggelse av Nustadbo 1.oktober og opprettelse av Meråker mottakssenter 1.juli har medført at Meråker skole på svært kort tid har måttet omstille store deler av tilbudet og undervisningen som gis. I tillegg har det vært en god del jobb med å få på plass samarbeidsrutiner med Meråker mottakssenter, blant annet rutiner opp mot særkontakter som ivaretar det nærmeste omsorgsansvaret for elevene. En tilnærming til grunnskole for voksne, rettet mot enslige mindreårige, kom i gang fra høsten Det jobbes med å videreutvikle dette inn i det nye kalenderåret, da tilbudet ikke dekker fag og timetall som et grunnskoletilbud krever. Voksenopplæringen er for tiden svært presset hva angår undervisningslokaler. For 2015 benyttes fasiliteter som tidligere har vært del av grunnskolens bygg. Meråker skole håper skoleeier legger til rette for bedre mer langsiktige løsninger for voksenopplæringen. Det tverrfaglige samarbeidet, som inkluderer sektor helse, kom i gang på seinhøsten. Voksenopplæringen fikk på plass en rådgiver i ca. 25% stilling høsten Dette er en svært viktig funksjon i forhold til utdannings- og yrkesveiledningen som tilbys, og som skal sikre god deltakelse i det norske samfunnet. 1. ØKONOMI/AKTIVITET Skolen har totalt 46,84 årsverk, fordelt på alle ansvar. Vedtatt nedbemanning for budsjett 2015, med å redusere til 44 årsverk fra , ble iverksatt. En oppjustering pga. opprettelse av Enslige Mindreårige mottak, fra samme dato, utgjorde at bemanningen ble økt med ca. 2,9 årsverk. 22

23 Driften av grunnskolen, SFO og voksenopplæringen sett under ett kommer ut i regnskapsmessig balanse. Dette har vært mulig gjennom svært fleksibel bruk av ressursene, på tvers av ansvar. Vi opplever at dette kan komme til uttrykk som overforbruk innen ett ansvar, mens vi ser underforbruk på et annet ansvar. Tilskudd, spesielt på voksenopplæringen, som er variable ut fra elevtall og skoletid for den enkelte elev, påvirker budsjettet og gjør økonomioppfølgingen krevende. Alle som er berettiget skyss på 1-4 trinn har hatt ventetid fordelt på en time mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Denne utgiften har vært belastet grunnskolen. 3. PERSONELL/SYKEFRAVÆR Vi ser i statistikken for 2015 at vi har en økning til 6,4 % totalfravær (en økning fra 4,9 % for 2014). Erfaringstall fra skole, ikke bare i Meråker, men på landsbasis, viser at det er vanskelig å stabilisere et fravær særlig lavere enn 6 % i skoleverket. Vi ser at noe av økningen er på korttidsfraværet. Skolen har et system for årlige medarbeidersamtaler, og arbeidsplassen er godt tilrettelagt for medbestemmelse og medvirkning på alle nivå. Skolen jobber bevisst for et godt arbeidsmiljø, og har i samarbeid med de tillitsvalgte og lokalt verneombud hatt sterkt fokus på dette. Et godt arbeidsmiljø er med på å sette positivt preg på elevenes læringsmiljø. 4. UTFORDRINGER FREMOVER 4.1 Kompetanse og rekruttering Opplæringsloven 10-1 og 10-8; Som det går fram av årsmeldingen for Meråker skole, Skolefritidsordningen og Voksenopplæringa, er det mye positivt som skjer i utviklinga av Meråker skole som en god arbeidsplass med høy fokus på kvaliteten i læringsarbeidet for elevene og arbeidsmiljøet for de ansatte. Likevel vil vi peke på en stor utfordring vi fortsatt står framfor. Alderssammensetningen blant lærerpersonalet er i kraftig ubalanse, enten vi sammenligner med tall for hele landet eller kommunene i Nord-Trøndelag. Over 55 % av lærerne ved skolen er over 50 år, mens kun 25 % er under 40 år. Vi er bekymret for at vi ikke er i stand til å erstatte den høye kompetansen de besitter innen mange fag etter hvert som de går av med AFP eller alderspensjon. Signal fra sentralt hold tilsier økte kompetansekrav for ansatte i skolen i årene som kommer. 4.2 Andre utfordringer Planverket er i løpet av skoleåret revidert. Noen områder hvor skolen samhandler med teknisk og helse gjenstår. Voksenopplæringa: har en del utfordringer knyttet til å finne nok språkpraksisplasser til elevene. Skolefritidsordningen: Flere familier ønsker åpningstider i feriene. Egga barnehage: Målsettinger og arbeidsoppgaver. Barnehagens målsetting og arbeidsoppgaver er knyttet opp mot barnehageloven, rammeplan for Barnehagen og barnehagens årsplan. Hovedmålsettingen vår er at barna skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen som fører til vekst og utvikling. Vi har fokus på å styrke enkeltbarnets gode egenskaper og utvikle barnas toleranse og respekt i samspill med andre. Vi har arbeidet mye med å gi barna gode opplevelser, både de små og de større opplevelsene. Vi prøver hver dag å ta vare på alle hverdagsopplevelsene våre, opp mot vår visjon «med sekken full av gode opplevelser». Viktige hendelser Vi har hatt nærmiljøet vårt som tema i år, dette har vært ett vidt tema som avdelingene har jobbet videre med ut fra både alder og interesser til barna. Barna på storbarn har vært med i friluftslivsprosjektet «å være naturvoktere» høsten Kjempespennende med brev fra ugla, som ga oppgaver til barna Foreldre ga mye tilbakemeldinger på at dette var noe som barna var opptatt av. Barnehagen var også med på prosjektene «kompetanse for mangfold» og «Gode vaner starter tidlig». Jobbingen i forhold til disse prosjektene fortsetter også i 2016, gjennom årsplanen vår og inn i dagliglivet vårt i barnehagen. Vi har hatt en flott kunstutstilling med kjempestort oppmøte av foreldre og familie. Vi har arrangert fotballcup på Vardetun. Sommerstengt i 3 uker. Nustadbo ble nedlagt, og de fleste av barna som bodde der sluttet i barnehagen i løpet av september. Gode evalueringer og tilbakemeldinger fra foreldrene som er fornøyde med barnehagetilbudet og fleksibiliteten som vi gir. I august hadde vi felles oppvekstkonferanse i kommunen, som var spennende både i fht innhold, men også tverrfagligheten mellom barnehage og skole. Felles planleggingsdag for hele Værnesregionen med Vold i nære relasjoner som tema. Ressursinnsats/ budsjettavvik For Egga barnehage står det at vi har ett avvik i regnskapet som viser et merforbruk på ca. kr Utgifter til lønn, har vært større enn budsjettert. Dette fordi vi har fått noen krevende oppgaver i løpet av året. 23

24 Vurdering av virksomheten. Det er 15,37 årsverk på Egga barnehage, og vi har hadde 62 barn i barnehagen. (BASIL). Vi har engasjerte arbeidstakere som er aktive i fht de mål som barnehagen arbeider etter. Vi har barnas beste i fokus og stiller store krav til oss selv og det arbeidet som gjøres. Vi arbeider hele tiden ut fra at vi skal se hva barn og foreldre trenger og prøver hele tiden å være fleksibel slik at vi skal få til ett best mulig barnehagetilbud, i tillegg til det vi skal gjøre i fht rammeplan for barnehagen og årsplanen vår. Det har vært jobbet godt med de prosjektene vi har vært med i, og personalet tar det med ny kunnskap inn i den daglige driften av barnehagen. Vi arbeider kontinuerlig med forebygging av sykefravær. Vi hadde i 2015 ett sykefravær på 10.2 %. Dette er fortsatt for høyt, men vi har en liten nedgang fra 2014 da det var 11,6%. (KS sin statistikk viser at det i barnehagesektoren er et sykefravær på 12,5% i 2015 i Norge) Flere langtidsykemeldinger (7,9 %) skyter prosenten i været. Det gledelige er at korttidsfravær er lavt (2,3% i år, mens det var 3.7 % i 2014). Fortsatt arbeid og fokus på å få ned sykefraværet er ett satsningsområde i Tollmoen barnehage: Virksomhetsområde: Vi er en flerkulturell barnehage med barn fra forskjellige land og kulturer. Pr har 50 barn i alderen 0-6 år barnehageplass hos oss. Antall barnehagedager pr barn varierer, men de aller fleste har 4 eller 5 dagers plass. Barnehagen har åpent 50 t/u med 10 årsverk, i tillegg til lærling. Vi har et barnehagelokale som er godt lagt til rette for å skape ro og trygghet i form av avdelingsvis inndeling, noe vi mener er en forutsetning for trygghet, lek og læring. Barnehagens uteområde innbyr til varierte aktiviteter. For de største barna er også lavvoen i Svedalen et attraktivt sted å være. Viktige hendelser 2015: Prosjektarbeid: 1. Gode vaner starter tidlig (mat/søvn/fysisk aktivitet) i den forbindelse har Anders Bjøru holdt kurs for personalet, han hadde også innlegg om temaet på foreldremøte. Vi har utarbeidet en plan for kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen. 2. Kompetanse for mangfold et prosjekt for å styrke flerspråklige barn, unge og voksne i deres utdanningsløp. Tollmoen barnehage sitt hovedmål i prosjektarbeidet har vært: Hvordan sikre forståelsen i foreldresamarbeidet med flerspråklige foreldre. Gode erfaringer med å jobbe med åpent tema: hver avdeling bestemmer sjøl hvordan de vil jobbe med temaet (årstidene) i fht barnas innspill og interesse. Spennende sommeruker i barnehagen med bl.a. fysisk aktivitet og maling som tema. Sommerstengt barnehage 3 uker i juli. Oppvekstkonferanse i regi av sektorsjef Gunhild Warø med Mangfold som tema. Felles planleggingsdag for hele Værnesregionen med Vold i nære relasjoner som tema. Barnehagen har hatt FORUT sin barneaksjon som tema (barn i andre land), hvor vi avsluttet det hele med basar/utsalg. Fortløpende arbeid med HMS herunder endring/oppdatering av prosedyrer. Det jobbes fortløpende med endring/oppdatering av ulike planer sånn som likestillingsplan, mobbeplan, språkplan m.v. Vurdering av virksomheten Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling er en viktig rettesnor for oss hverdagen. For alle barna er det å oppleve mestring (ut fra sine forutsetninger) av stor betydning for trivsel og læring. Vi (personalet) må stadig være i utvikling til det beste for barna. Vi må justere oss inn på hverandre på den vi er sammen med, og prøve å få fram det beste i hverandre. En kjent fotballtrener (Eggen) la vekt på at spillerne skulle spille hverandre gode. Det var ikke nok at hver enkelt fotballspiller var dyktig. Skulle laget lykkes, måtte spillerne få fram det beste i hverandre. De måtte forstå og utnytte både hva de andre og de selv var dyktige til. Vår (personalets) oppgave er med andre ord å gjøre hverandre gode. Sykefraværet i 2015 er på 8,2 %. Regnskapet viser et mindreforbruk på kr ,-. Noe som skulle tilsi at vi har god kontroll på økonomien. Vi har heldigvis fleksible og løsningsfokuserte ansatte som ser muligheter istedenfor begrensinger, uten dem hadde det ikke vært mulig å oppnå et slikt resultat. Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten i 2015 har bestått av 80 % flyktningekonsulent og miljøarbeidere i henholdsvis 20% og 40 % stillinger. Flyktningetjenesten har mange oppgaver rundt bosetting, programrådgivning, veiledning, administrasjon og koordinering av tjenester. Flyktningene som blir bosatt i samarbeid med IMDI er pålagt å delta på introduksjonsprogrammet, som gjennomføres på voksenopplæringen og flyktningetjenesten har programrådgiverrollen. Det styres av introduksjonsloven, og målet med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Realismen må vurderes opp imot forutsetningene til flyktningene. Forutsetninger kan f.eks. være psykisk og fysisk 24

25 helse, familiesituasjon og antall år med skolegang fra hjemlandet. Bosetting: Vedtaket i 2015 var på 10 bosettinger og familiegjenforente av bosatte flyktninger ved siden. (Vi hadde kjennskap til en familie bestående av mor og 3 barn). Våren 2015 ble det vedtatt en ekstra anmodning, der det ble vedtatt totalt 17 bosettinger og familiegjenforente i tillegg. I 2015 ble det bosatt 13 personer etter avtale med IMDI og 3 personer etter avtale med UDI, alternativ mottaksplass. Og 4 familiegjenforente personer. Til sammen 20 personer. Februar: 3 enslige menn: 2 fra Eritrea og 1 fra Sudan. April: 1 enslig dame fra Eritrea. Juni: familie fra Syria ble «selvbosatt», 2 voksne og 3 barn. Juni: familiegjenforening kone og 3 barn. September: 3 enslige menn fra Eritrea. September: ett barn, resten av familien som alternativ mottaksplass. (2 voksne og 1 barn) Innen 5 årsperioden er det pr : 62 bosatte flyktninger i Meråker kommune. Etter 5 år omtales de ikke som flyktninger. Integrering og deltakelse i samfunnet: Målet er at bosatte flyktninger skal delta i aktiviteter som er etablert i Meråker kommune samtidig som de selv kan starte aktiviteter og invitere andre deltakere, både liten og store. Vurdering av virksomheten: Flyktningetjenesten favner bredt og har mange samarbeidspartnere både innad i kommunen og i andre kommuner. Voksenopplæringen er den viktigste samarbeidspartneren i forhold til introduksjonsprogrammet, helsesektoren med tanke på helseundersøkelse og oppfølging, teknisk avdeling ang. boliger, Egga og Tollmoen barnehage og Meråker skole med tanke på barna, Nav Værnes Nord, utledningsenheten på Steinkjer, Skatt Midt- Norge, Torvet tannhelsesenter på Stjørdal. Meråker kommune har gode erfaringer med å ta imot flyktninger, men vi har et forbedrings potensialet og må se på organiseringen av flyktningetjenesten med tanke på bosettingstallene og kvaliteten på oppfølgingen. Flyktningetjenesten og voksenopplæringa har deltatt i et prosjekt «Kompetanse for mangfold» der hovedmålet var og er å få flere ut i jobb ved å bedre utdanningsløpet. Vi har da sett på ulike metoder og verktøy og økt vår kunnskap og kompetanse. Vi fikk i 2015 startet opp en lærekandidat innen renhold. Dette i samarbeid med opplæringskontoret, Nav og sektor helse, pleie og omsorg. Her også ser vi at vi er avhengig av lokalsamfunnet, bedrifter og andre instanser for å få flere ut i jobb. Det å gi en stønad til førerkortopplæringen er en viktig del av å få flere ut i jobb, mange tar førerkortet og stiller da sterkere på arbeidsmarkedet. For arbeidsmarkedet er ikke bare i Meråker, men nabokommunene. Flyktningeansvaret leverer et regnskap i ubalanse. Dette fordi vi har hatt flere bosettinger enn opprinnelig budsjettert. Da får vi også økt integreringstilskudd, dette dekker opp avviket. Her er et bilde av situasjonen i 2015 der 14 personer har avsluttet introduksjonsprogrammet, her er hva de gjør etter programmet Eksempel på aktiviteter de deltar på: Husmortrim, fotballtrening, volleyball, språkkafe, handballtrening og kulturskolen for barna. Logopedtjenesten: Logopedtjenesten jobber ut fra «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» og «Lov om voksenopplæring». Her finnes det lovhjemmel for at både førskolebarn, skolebarn og voksne har rett på spesialpedagogisk hjelp (herunder logopedhjelp), dersom det etter sakkyndig vurdering viser seg at de har behov for det. Arbeidsområdet er Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole, samt voksne brukere bosatt heime eller innenfor kommunal omsorg. Personell Meråker kommune har 75% logopedstilling. Av denne ressursen har Meråker sanitetsforenings kurbad avtale om fast kjøp av logopedtjenester tilsvarende 25% stilling. Da En person mangler i oversikten. Denne mottar sosialstønad. (Lyseblått i figur). blir det altså 50% stilling igjen til å betjene det kommunale tilbudet, med aldersspenn fra vugge til grav. Vurdering av virksomheten Det har til vanlig ikke vært venteliste for logopedbehandling i Meråker. Logopedtilbudet i Meråker er et lavterskeltilbud, hvor også forebyggende tiltak har vært prioritert, både i skole og barnehage. Dette er et mål det fortsatt er ønskelig å nå, men jeg ser at jeg i forhold til forebygging er nødt til å benytte veiledning i større utstrekning enn før. Samarbeidsnettet for den kommunale logopeden er stort, og det funger godt, både med barna/klientene, foreldrene, skolen, barnehagene, helsetunet, PPT og andre instanser. 25