M e r å k e r. K o m m u n e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "M e r å k e r. K o m m u n e"

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Egga barnehage åpnet 1. august Barnehagen har plass til 100 barn fordelt på 6 avdelinger. Barnehagen har lyse, store og trivelige lokaler og et supert uteområde samt naturen rett utenfor gjerdet. Årsberetning for 2012

2 Organisasjonskart Kommunestyre Ordfører Bård Langsåvold Kontrollutvalg Leder Bjørn Madlangrud Revisjon KomRev IKS Arnt. R. Haugan Formannskap Ordfører Bård Langsåvold Sekreteriat KomSek IKS Liv Tronstad Komite for Skole, oppvekst og kultur Leder Tor Farstad Komite for Helse, pleie og omsorg Leder Kari Anita Furunes Komite for Kommunal utvikling Leder Torfinn Krogstad Sentraladministrasjonen Rådmann Henrik Vinje Sektor for Skole, oppvekst og kultur Sektorsjef Gunhild Warø Sektor for Helse, pleie og omsorg Sektorsjef Inge Falstad Sektor for Kommunal utvikling Sektorsjef Arild Moen Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker 2

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 18 Sektor helse, pleie og omsorg s. 28 Sektor kommunal utvikling s. 33 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En stadig større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke finanskostnader. Stigende rentenivå. Store svingninger i konsesjonskraftinntektene. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har svekket seg betydelig de senere årene. Årene 2009 og 2010 ga kommunen et reelt underskudd på til sammen over 20 mill. kr. Denne utviklingen kunne ikke fortsette lenger. Gjennom behandlingen av økonomiplanen for og budsjettet for 2011 ble det besluttet å ta ned drifta med ca. 10 mill. kr. Det er gjennomført hvor bl.a. bemanningen ble redusert med 13 årsverk og man fikk et regnskapsmessig driftsoverskudd på i realiteten litt over 0,5 mill. kr. Det var man svært godt fornøyd med. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2012 klarte vi dessverre ikke det og kommuneøkonomien svekket seg noe. Vi fikk riktignok ikke noe regnskapsmessig driftsunderskudd som må inndekkes, men det reelle driftsunderskuddet hensyntatt strykninger var likevel på 6,5 mill. kr. Mesteparten er overforbruk i de tre sektorene. Konsekvensene av strykningene i 2012 ble manglende avsetning av midler til flyktningefondet, reservefondet og momskompensasjon samt at overforbruk i investeringsregnskapet fører til større låneopptak enn forutsatt i budsjettet som igjen fører til økte finanskostnader i 40 år fremover. Meråker kommune klarer seg fortsatt likevel relativt bra og har fremdeles et godt tjenestetilbud. Det gjenstår å se hvordan langtidseffektene blir. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord-Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. I 2012 kom det inn til sammen 17 mill. kr i eiendomsskatt og salg av konsesjonskraft. Det er 4,8 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjettert og utgjorde 7,2 % av de totale driftsinntektene. Videre er det 6,1 mill. kr lavere enn i 2011 og hele 9,5 mill. kr lavere enn i Nedgangen kommer i sin helhet i reduserte inntekter fra salg av konsesjonskraft og er større enn disse tallene viser da eiendomsskattene har økt litt. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Det er svært uheldig. Fra og med 2013 er det vedtatt ytterligere tiltak for å redusere driftsutgiftene. Meråker, 22. mars 2013 Henrik Vinje (sign.) rådmann 3

4 Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i balanse 44 Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2012 et underskudd på ,- kr. I dette underskuddet inngår kr ,- vedr. utgifter som er periodisert på 2012 for å følge opp bestemmelsene i regnskapsforskriften. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 5,1 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 4,5 mill. kr. i konsesjonskraftinntektene. På den positive siden kommer 1,2 mill. kr. mer i skatt og rammetilskudd enn opprinnelig budsjettert. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2012 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -2,6 mill. kr (underskudd). Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,6 34,4 Skatt på innt. og formue ,8 18,8 Eiendomsskatt ,6 4,3 Konsesjonskraftinntekter ,6 5,4 Sum frie inntekter ,7 62,9 Brukerbetalinger ,3 4,4 Andre salgs- og leieinnt ,1 9,8 Overf. m/krav til motyt ,5 13,9 Andre statlige overf ,2 4,8 Andre overføringer ,8 3,0 And. dir. og indir. skatter ,4 1,2 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,4 % av brutto driftsinntekter. Fra 2011 til 2012 økte disse inntektene med 1,3 mill. kr (1,03 %) til ca 126,9 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene i 2012 utgjorde 17,0 mill. kr eller 7,2 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 6,1 mill. kr eller 26,3 % fra I forhold til 2010 er nedgangen på 9,6 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er på to år redusert med 10,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 0,6 mill. kr. i samme periode. Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Diverse fin. trans Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 26 Høyere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj. 345 Lavere fin.utg. enn budsjettert Resultat Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,3 52,4 Sosiale utgifter ,6 11,7 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,9 17,3 Kj. tj. som erst. kom. tj ,2 6,7 Overføringer ,0 8,1 Avskrivninger ,4 5,4 Fordelte utgifter ,4-1,7 Sum driftsutgifter ,0 100,0 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2012 gikk 149,4 mill. kr eller 62,9 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning på 3,9 mill. kr eller 2,65 % fra Lønn uten sosiale kostnader har økt med 2,8 mill. kr. eller 2,35%. Det er de største sektorene som utgjør økningen med henholdsvis 0,65 mill. kr. (1,5%) i sektor skole oppvekst og kultur og 2,1 mill. kr. (4,1%) i sektor helse, pleie og omsorg. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,1 mill. kr (4,0%) til 27,7 mill. kr. i Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter. Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 157 mill. kr eller 66,1 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Brutto finansutgifter (renteutgifter og gjeldsavdrag) utgjør 16,3 mill. kr eller 6,9 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Finansiering av investeringene I år 2012 ble det investert for 34,6 mill. kr. Det er ca 39,4 mill. kr mindre enn i De største investeringene har skjedd ved utbygging av Bjørgbekktrekket, diverse brannforebyggende tiltak, arbeider med uteområdene ved skolene med tilhørende nærmiljøanlegg, vannbåren varme i Meråkerhallene og forskjellige prosjekter innen vei, vann og avløp med legging av ny hovedvannledning som det største enkeltprosjektet. Investeringene er finansiert med 48,5 % eksterne lån (16,8 mill. kr). Låneandelen i 2011 var på 57,1 %. Egenkapitalandelen som utgjør 38,5 % (13,3 mill. kr) er man fornøyd med. Andelen tilskudd og refusjoner var i ,2 % (2,2 mill. kr). For 2012 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,81. Ufinansiert andel av utgiftene utgjør 6,8 % i Underskuddet er sammensatt av manglende finansiering fra driftsregnskapet og merforbruk. Den ufinansierte delen av investeringene må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5

6 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2012 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak aktivering av investeringer og økning av pensjonsforpliktelsene. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 186,2 mill. kr (blå strek), synkende til omkring 146 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonnomiplan for Dette er fremdeles et høyt tall. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 111,2 % 118,8 % 116,5 % 108,7 % Disp. fond 4,6 % 5,4 % 5,5 % 7,2 % Akk. resultat 0,0 % 0,8 % 0,0 % -0,3 % Ubn. kap. fond 0,2 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 7,6 prosentpoeng til 111,2%. Sammenligning av nøkkeltallene med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. Fond pr Langsiktig lånegjeld pr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 290,7 mill. kr (rød strek) inkl. 41,6 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år ble den langsiktige gjelda redusert med netto 6,2 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil være stabil i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 292 mill. kr ved utgangen av 2016, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak i planperioden er utelukkende stårtlån og lån til tiltak i selvkostområdene. De driftsbelastende finansutgiftene vil dermed reduseres i planperioden. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 104,5 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Fond Kommunen har betydelige fondsmidler som ved siste årsskiftet utgjorde 27,7 mill. kr. Beholdningen sank med 9,6 mill. kr i Det fremkom ved. reduksjon i bundne fond med ca 6,4 mill. kr og reduksjon i disposisjonsfondene med 3,2 mill. kr. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 4,6 % av driftsinntektene eller 10,5 mill. kr med rentereguleringsfondet på 10,3 mill. kr som det største enkeltfondet. Flyktningefondet var ved årets inngang på 1,4 mill. kr. Fondet har tidligere år i stor grad blitt rammet av 6

7 strykningsbestemmelsene ifb. med regnskapsavslutningen, så er også tilfelle i Integreringstilskuddet utgjorde 9,6 mill. kr. i 2012 mens utgifter relatert til bosetting av flyktninger var på 5,6 mill. kr. 0,8 mill. kr. har finansiert tiltak i sektor skole, oppvekst og kultur, helsevern samt at regnskapet er saldert med kr. 1,1 mill. kr. jfr. budsjettvedtak. Strykninger av avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 5,8 mill.kr. ved regnskapsavslutningen medførte at flyktningefondet ble tømt samt at reservefondet ble redusert med 0,8 mill. kr og det utgjør 0,2 mill. kr.pr Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember ble det vedtatt brukt ca. 8,9 mill. kr av flyktningefondet. Det siste betinger at den planlagte bosettingen går som planlagt. Finansutgifter/-inntekter i kr Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet innlånsrentesats for 2012 utgjorde ca 3,31 %. Renteutgiftene økte med 1,2 mill. kr til 9,6 mill. kr i Økningen følger av et noe høyere rentenivå på innlån. Rentenivået har vært lavt i starten av 2012, men med en tendens til høyning mot slutten av året. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 79,48% og andelen innlån til flytende rente 20,52%. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 37 mnd. Renteinntektene utgjorde siste året 2,9 mill. kr som er en reduksjon fra 2011 med 0,9 mill. kr. Reduksjonen skyldes reduksjon av kommunens beholdning i bank. Beholdningen er i løpet av 2012 redusert med 36,9 mill. kr. Gjeldsavdragene økte i 2012 med ca 0,8 mill. kr til 11 mill. kr. Budsjettet for 2013 viser at det vil øke marginalt til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen synke til knapt 10,3 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 19,6 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 12,7 mill. kr. I løpet av planperioden vil den driftsbelastende delen gradvis synke og utgjøre omtrent 9,6 mill. kr. i

8 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 6,0 % 8,9 % 3,1 % 2,7 % 12,1 % Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det ikke lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. -1,1 % 1,4 % -2,8 % -2,8 % Brutto driftsres. 6,6 % 8,0 % 3,3 % 2,5 % Renter- og avdrag 7,7 % 6,6 % 6,1 % 5,3 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -117,0 % -83,0 % -186,3 % -214,7 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2012 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -2,6 mill. kr. (underskudd). Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2012 på -1,1 %. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2012 på 6,6 % som er en forverring fra 2011 (2,4 prosentpoeng). Forverringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var høyere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2012 var andelen 7,7 % som er en økning på 1,1 prosentpoeng fra Økningen skyldes hovedsakelig lavere renteinntekter og høyere rente- og avdragsutgifter. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 6,0% av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en reduksjon på 2,9 prosentpoeng fra Endringen skyldes i hovedsak reduksjon av bankinnskudd, økning av kortsiktig gjeld samt reduksjon av ubrukte lånemidler og bundne fond. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2012 viser en forverring. Arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 7,4 mill. kr til rundt 14,1 mill.kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 1,1 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 ble nok et år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. 8

9 Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 ble nok et år med negativ økonomisk utvikling. Videre tilpasning av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et negativt korrigert netto driftsresultat på -1,1% og et korrigert brutto driftsresultat på 6,6 %. Regnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr ,-. Kommunen frigjorde ikke driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 6,5 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er på to år redusert med 10,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 0,6 mill. kr. i samme periode. På den positive siden 1,2 mill. kr i høyere skatteinntekter/rammetilskudd enn forventet. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2012 var folketallet pr Vi var da 2501 personer var vi 2534, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en forynging av befolkningen og det medfører en reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole. Det har en sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Den høye investeringstakten gjør at en stor andel av driftsinntektene går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det ikke lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag gradvis vil reduseres. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. Den økonomiske utviklingen så langt i 2013 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2013 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2013 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået i alle sektorene med totalt 4,2 mill. kr. I motsetning til tidligere år, hvor alt ble solgt til markedspris, er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal er omtrent som forventet så avvik er ikke til stede så langt i år. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2012 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til pr Tallet pr var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr var Dog har vi sett de to siste år at det totale innbyggertilskuddet reduseres på tross av økt antall innbyggere. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes i stor grad bosetting av flyktninger. 9

10 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 74,88 % 71,36 % 89,09 % 88,14 % 77,91 % 75,00 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 14,3 % 13,2 % 9,1 % 10,5 % 50-99,99% 52,2 % 52,7 % 20,0 % 22,8 % 100 % 33,5 % 34,1 % 70,9 % 66,7 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2012 var i alt 258 personer tilsatt i 201 årsverk. I tillegg til disse kommer ekstrahjelper, vikarer, omsorgspersoner, tillitsvalgte og andre som på en eller annen måte har vært tilknyttet kommunal virksomhet. Til sammen har 648 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstilelgg (variable tilegg) er ikke inkl. i tallet. I 2012 gikk antallet årsverk ned med 3 årsverk. Det er i samsvar med de reduksjoner som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for Reduksjonene i årsverk finner vi i sentraladministrasjonen og sektor for skole, oppvekst og kultur. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,4 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2002 med 6 % og 2008 med 6,5 %. I 2012 ble den på 4,07 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen over 149 mill. kr i 2012 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør nesten 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. 10

11 Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedom. yrker Pleie og omsorg 3,80 % 3,20 % 3,40 % Barnehager 7,40 % 7,40 % 7,10 % Personalp. tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg 1 1 Administrasjonsutvalget 1 1 Kontrollutvalget 1 1 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 9 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg er 10 personer utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet og biblioteket. - Det er heis både i rådhuset og helsetunet. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. 11

12 Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 118,1 135,1 0,3 % 0,3 % 21,0 15,1 0,2 % 0,1 % 139,1 150,2 0,2 % 0,3 % Egenm d 538,4 528,5 1,2 % 1,2 % 64,0 89,2 0,5 % 0,6 % 602,5 617,7 1,0 % 1,0 % Sykem d 1043,9 1002,6 2,3 % 2,3 % 65,8 151,4 0,5 % 1,0 % 1109, ,9 % 1,9 % Sykem. > 17 d 2281, ,1 % 4,2 % 350,7 569,1 2,5 % 3,7 % 2631, ,5 % 4,2 % Sum fravær 3863,5 3420,1 8,6 % 7,7 % 480,5 809,7 3,5 % 5,3 % 4344,0 4229,8 7,4 % 7,1 % Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 10,1 % 3,5 % 0,0 % 1,6 % 5,6 % 2,3 % SSOK 8,5 % 7,7 % 6,2 % 5,1 % 8,0 % 7,0 % SHPO 8,6 % 8,3 % 3,5 % 14,3 % 8,2 % 8,9 % SKU 7,6 % 6,6 % 1,7 % 2,7 % 3,9 % 4,1 % Sum fravær 8,6 % 7,7 % 3,9 % 5,3 % 7,4 % 7,1 % Det totale sykefraværet var i 2012 på dager som utgjør 7,4 %. Det er økning på 0,3%-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,8 % de siste sju årene. I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0%. 12 Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2012 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette kortidsfraværet kan anslås til en kostnad på opp mot 4,5 mill. kr tilsvarende 8 10 årsverk. Langtidsfraværet ble på dager som utgjør 4,5 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100% sykmelding i 4 mnd. Av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad over ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 40 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 9 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke vært i helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse tjenestene har blitt redusert med 3,1 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 8,2 % i 2012 (opp 1,2 prosentpoeng fra 2010). I prosent utgjør reduksjonen i hele perioden 14,2 %. Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 8,0 %, sektor kommunal utvikling 3,9 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 5,6 %.

13 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Ant. årsverk 2012: 7,4 Bård Langsåvold (AP) Henrik Vinje Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, sentraladministrasjonen herunder rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Sentraladm. samlede brutto/netto driftsutgifter Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 16,9 17,1-0,2-1,2 Inntekter -2,9-2,8-0,1 3,6 Netto utgifter 14,0 14,3-0,3-2,1 Netto utgifter viser et forbruk på 14,0 mill. kr i Det er et netto mindreforbruk i forhold til budsjett på -0,3 mill kr. Avviket fremkommer med 0,3 mill. kr. lavere utgifter på IKT-drift og 0,5 mill. kr. i lavere sentrale felleskostnader. Sentrale kommunale styringsorgan viser et merforbruk på 0,2 mill. kr. og omstillingsarbeid 0,3 mill. kr. Kommunestyrets sammensetning Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) har vært sammenhengende ordfører siden Varaordfører etter siste valg er Bjørn Aasvold (SP). 13 Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret/formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har tidligere hatt fem representanter fra arbeidsgiveren og fem fra arbeidstakerne. Fra og med representerte ordføreren, rådmannen og sektorsjefene arbeidsgiver. Antallet medlemmer i utvalget ble i Arbeidsmiljøutvalgets sak 2/12 redusert til 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Hovedverneombud Ole- Jacob Lund-Tangen er p.t. leder av utvalget. Denne nye ordningen skal evalueres i starten av Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommuneog skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, EDB-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget.

14 IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid må sees i sammenheng med omstillingsarbeidet som ivaretas av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT har ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og finansieres av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat har bestått av MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som har ansvar for 1. linjetjeneste for Innovasjon Norge og arbeid med entreprenørskap i kommunen. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Merut har gjennom Smeltedigelen bistått etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord- Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til , men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare ut Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå inne i sitt siste år (2013). Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune er å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En vil satse på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. I Meråker vil vi spesielt være åpen for de nye næringene som vokser fram som en konsekvens av nasjonal og internasjonal miljøtenking. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal styrke næringsgrunnlaget i kommunen, ved at det etableres lønnsomme arbeidsplasser. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen er at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal skape ca 150 nye arbeidsplasser innen For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. I forhold til målsettingen for omstillingsarbeidet har Meråker kommet et godt stykke på veg. På bakgrunn av rapportering fra bedriftene kan det rapporteres om at omstillingsprogrammet hittil har bidratt med 150 nye eller sikrede arbeidsplasser. Etter at Elkem i 2006 la ned sin virksomhet i Kopperå har andre deler av næringslivet vokst, spesielt innen helse og rehabilitering, men også her står utfordringene i kø i form av stadig endring i rammebetingelsene. Reiselivsbransjen har vært et satsningsområde i mer enn 40 år i Meråker. Potensialet for vekst innen bransjen er i høyeste grad til stede både gjennom utvikling av hytteturismen og tilrettelegging for andre typer turisme. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Virksomheten i Værnesregionsamarbeidet dreide seg fram til 2006 om samarbeidsprosjekter innen tjenesteproduksjon. Det har vært lagt opp til et minst mulig byråkratisk apparat for administrering av samarbeidsprosjektene. 14

15 Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg. Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatsleder. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 14,75 årsverk og 4 lærlinger. 15

16 Tjenestesenter for lønn og regnskap, 22,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 8,5 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 9 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 8,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 0,55 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 22,5 årsverk. Personvernombud, 1 årsverk. Sekretariatet, 1 årsverk (2 årsverk i løpet av 2013). Tjenestesenter legevakt, 7,2 årsverk. Forvaltningskontor, 10,25 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) inkl. frisklivssentralen, 25,1 årsverk. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering (lagt til personvernombud). Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Interkommunal pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) mellom Meråker, Frosta, Stjørdal og Tydal kommuner etableres i løpet av våren Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. For tiden utredes følgende samarbeid: Kommuneoverlege. Felles IK-løsninger helsesamarbeidet (også helseforetakene). Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, miljø og landbruk. Videre pågår det følgeevaluering av de folkevalgte nemndene i Værnesregionen. Det innebærer vurderinger av styringsmodell og fortløpende justeringer. Strategisk næringsplanen for Værnesregionen Strategisk næringsplanen for Værnesregionen ble vedtatt av kommunene i Næringsplanen inneholder mange mål og strategier samt tiltak. Overordnet mål: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd. kr. (fra 18 til 20,8 mrd. kr.). Det er satt følgende målområder: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang til næringsareal. Infrastrukturen i regionen er et av våre konkurransefortrinn. Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet. Regionen har de mest næringsfremmede politikerne i Midt-Norge. Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen. Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye. Det har ikke vært mulig å oppnå konsensus i Værnesregionen om forslaget til nytt logistikknutepunkt i området Muruvik-Hell. Oppdatering av reglementer og retningslinjer Siste året har vi fått oppdatert flere reglementer og retningslinjer. Nytt reglement for kommunestyret ble vedtatt i oktober. Reglementet er nå oppdatert etter de siste endringene i kommuneloven. I juni ble det vedtatt å ta i bruk nettbrett til erstatning for papirdokumenter til de politiske organene. Bakgrunnen er å effektivisere den administrative og politiske hverdagen da det brukes mye tid og ressurser på opptrykking og utsending av sakspapirer til de politiske organene. Samtlige kommuner i Værnesregionen har nå tatt i bruk nettbrett. I oktober ble det vedtatt reglement for folkevalgtes innsynsrett. Reglementet er i det store og hele likt KS normalreglement med noen få tilpasninger til lokale forhold. Reglementet gjelder for kommunestyret, formannskapet, komiteene og andre folkevalgte organer. Hva angår kontrollutvalget er det i tillegg i kommunelovens 77 nr 7 lovfestet en generell informasjon-, innsyns- og undersøkelsesrett, uten hensyn til om opplysningene er taushetspliktbelagte. Reglementet vil være et godt hjelpemiddel for både folkevalgte og administrasjonen. Nye etiske bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret i oktober. De nye bestemmelsene er mer utfyllende enn tidligere bestemmelser. Etikk handler om de normer og verdier som skal styre våre handlinger med sikte på rett og galt, godt og ondt. 16

17 Den er grunnlaget for å vurdere hva som er moralsk, sedelig og riktig handlemåte. Reglementet er uttrykk for den etiske standard som skal gjelde for folkevalgtes og ansattes atferd i Meråker kommune. Reglementet gjelder for alle ansatte (både faste og vikarer) og folkevalgte i Meråker kommune. Kommunestyret vedtok i oktober kommunens første eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen gir en totaloversikt over kommunen sine eierskap i selskaper, men også hvilket samarbeid kommunen er deltaker i, samt de ulike samarbeidsformene. En eierskapsmelding vil bidra til å gi oversikt over kommunens samlede virksomhet. Det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Det vil også bidra til økt åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnede styringsmuligheter til selskapsstyrene, f.eks. politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, etikk osv. Et aktivt eierskap og eierstyring er noe kommunen må utvikle over tid gjennom prosesser som involverer politikere og hvor erfaringene brukes til stadig å forbedre eierstyringen. Lovlighetskontroll og anmeldelse Det siste året har kommunestyret behandlet 3 forskjellige saker om lovlighetskontroll. Valg av formannskap, Meråker grønt AS og Muruvik havn. Partiene V, Frp og Bygdalista klaget på valget av formannskapet da de mente valget var lovstridig grunnet feil kjønnsrepresentasjon. Fylkesmannen fastslo i brev at gjennomføringen av valget, og resultatet av valget av formannskapet er lovlig, og stadfester kommunestyrets valg av formannskap. Etter forslag fra partiene V, FRP og Bygdalista ble saken om avtaler mellom kommunen og Meråker grønt AS sendt til fylkesmannen for lovlighetskontroll. Fylkesmannen avviser i brev av kravet om lovlighetskontroll da kravet om lovlighetskontroll kom flere år etter at vedtaket ble fattet. Fristen for å kreve lovlighetskontroll er 3 uker fra det tidspunktet avgjørelsen ble truffet. Fylkesmannen har heller ikke funnet grunnlag for å ta opp saken til lovlighetskontroll av eget tiltak. Fylkesmannen har heller ikke funnet grunnlag for å ta opp saken til lovlighetskontroll av eget tiltak. Partiene V, Frp og Bygdalista går høsten 2012 til anmeldelse med påstand om kameraderi og korrupsjon. Politiet henlegger som forventet saken som «intet straffbart forhold» våren Vurdering av virksomheten Etter at omstillingsprosessen startet i 2006 har den fortsatt med stor styrke også i Det har vært jobbet intenst både med utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter samt tilrettelegging av nødvendig infrastruktur og reguleringsarbeide. Arbeidet ledes av Meråker utvikling AS som er prosjektleder for omstillingsarbeidet. Ny stillingsinnehaver tiltrådte ved årsskiftet 2011/12. Det er meget viktig at man lykkes i dette arbeidet. Omstillingsperioden avsluttes ved utgangen av 2013 og man er i gang med å vurdere fortsettelsen. Siden høsten 2009 har vi hatt stilling som økonomisjef. Stillingen har fått hovedansvaret for økonomiplanlegging- og styring. Økonomisjefen rapporterer direkte til rådmannen. De siste årene ivaretok rådmannen økonomiarbeidet personlig. Det var en lite tilfredsstillende løsning. Samtidig frigjør den tid for rådmannen til å gi andre overordnede forhold større oppmerksomhet. Den økte ressursinnsatsen fører til at økonomiarbeidet nå får betydelig mer nødvendig oppmerksomhet. Det to siste årene har det vært jobbet mye med utvikling av rapporteringsrutiner og generelt kvaliteten på økonomiarbeidet. Dette er en stor jobb som vi ser gode effekter av, men det er fortsatt enkelte forhold som kan bli enda bedre. Avslutningsvis vil rådmannen si at det har vært et meget spesielt år med tre lovlighetsklager og en anmeldelse med påstand om kameraderi og korrupsjon. Ingen av lovlighetsklagene førte frem og anmeldelsen ble henlagt som «intet straffbart forhold». Arbeidet med dette har tatt mye tid og påvirket både ansatte og folkevalgte negativt. Det er nå stort behov for at alle politiske partier ser fremover og bruker ressursene på å videreutvikle kommunens tjenestetilbud. Bråket har dessverre skadet kommunens omdømme. Etter forslag fra Frp ble saken om salg av Muruvik havn oversendt fylkesmannen for lovlighetskontroll. Fylkesmannen avviser i brev av kravet om lovlighetskontroll da kravet om lovlighetskontroll kom flere år etter at vedtaket ble fattet. Fristen for å kreve lovlighetskontroll er 3 uker fra det tidspunktet avgjørelsen ble truffet. 17

18 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Sektorsjef: Ant. årsverk 2012: 85,00 Tor Farstad (AP) Gunhild Warø Innledning Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, PPT for førskole, grunnskole og videregående skole, samarbeid med Fundaunet Miljøgård ANS, leirskolevirksomhet, (som er overført til sektor kommunal utvikling fra ), logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, fritidsklubb, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet og styre for Fritidsklubben. Fritidsklubben ble lagt ned i sin nåværende form i kommunestyremøte Kommunestyret (des.2011) vedtok å opprette et innvandrerråd, politiske representanter er valgt, og representant for bosatte flyktninger og representant for Nustadbo er valgt. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Nustadbo Asylmottak og flyktningetjenesten. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinær grunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO og flere undervisningstilbud på Fundaunet, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, PP-tjenesten, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted, kinotilbud og fritidsklubb), voksenopplæring, og flyktningeadministrasjonen. Stillingen som logoped (har vært vakant siden ), og PP-tjenesten (logopeden er vikar i PPT i skrivende stund), er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministra- sjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2012 til sammen 85 hele stillingshjemler hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen.. Målsettinger for 2012 Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av oppsatte mål Alle avdelinger har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. Det synes å være godt arbeidsmiljø i alle avdelinger som sorterer under sektor for skole, oppvekst og kultur. 18

19 I hele sektoren har det vært store utfordringer da den økonomiske situasjonen gjorde til at konkrete sparetiltak måtte settes i verk i løpet av året. I skoleåret 2012/13 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Tilsyn på barnehage- og skoleeiersiden, er ikke utført i Dette vil ha høy prioritet i Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. De lovpålagte oppgaver blir oppfylt, men de økonomiske rammene gir ikke rom for å øke virksomheten for f. eks. fornyet grunnskole og ordinær voksenopplæring. Øker aktiviteten her, må andre undervisningsoppgaver reduseres. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/Lillefjell Den etablerte kantineordningen med gratis frukt/ grønt til alle elever ved Meråker skole skal fortsette. Samt at det tilbys gratis skolemat enkelte dager på u.trinnet. (midler fra Fylkeskommunen.) Arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for spillemiddelprosjektene tar mye tid. RESSURSINNSATS For 2012 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 66,0 61,2 4,8 7,8 Inntekter -21,0-17,4-3,6 20,7 Netto utgifter 45,0 43,8 1,2 2,7 Kommentarer til avvik Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 1,2 mil kr. Dette skyldes i hovedsak overforbruk på Meråker skole, ekstra utgifter til fosterhjemsplasseringer andre kommuner, og ekstra annonser til rektorutlysning. Innsparingstiltak sektoren i sin helhet på kr. 1.0 mil ble iverksatt fra Innsparinger ble i hovedsak gjennomført med vakanser i stillinger i sektoren, dessverre ble det ikke full effekt av dette, da det var overforbruk på andre ansvar! Sykefravær i sektoren: Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 96,8 99,2 0,5 % 0,6 % 12,1 5,6 0,2 % 0,1 % 108,9 104,8 0,5 % 0,4 % Egenm d 216,1 191,5 1,2 % 1,1 % 20,4 42,2 0,4 % 0,7 % 236,5 233,7 1,0 % 1,0 % Sykem d 307,2 314,5 1,7 % 1,8 % 43,6 55,5 0,8 % 0,8 % 350,8 370,0 1,5 % 1,6 % Sykem. > 17 d 1014,4 828,3 5,7 % 4,7 % 263,5 210,4 5,0 % 3,5 % 1277,9 1038,7 5,5 % 4,4 % Sum fravær 1537,7 1334,3 8,6 % 7,6 % 327,5 308,1 6,2 % 5,0 % 1865,2 1642,4 8,0 % 7,0 % Det totale sykefraværet i sektoren har økt fra 7% til 8 %. Dette skyldes i hovedsak økning i langtidsfravær. Å få ned sykefraværet til å nå måltallet 6,5 % er ikke nådd. (Jmf. IA-avtalen). Fokus på å redusere sykefraværet i sektoren har høyeste prioritet i alle avdelinger! KOSTRA-TALL Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA-tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser tilgjengelig i mange år, nå er det gjort betydelige nedskjæringer, både i 2010, 2011 og Ved å gå til Kostra-tall for 2012, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger under snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren. Men over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. Dette gjelder målt pr. skoleelev. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesiden, så ser vi at skolestrukturen i Meråker er meget ressurskrevende. Nedgang i elevtall fra 2011 til 2012, gir ikke utslag med redusert bruk at ressurser. Dette fordi elevene må ha sin undervisning, selv om gruppestørrelsene er redusert på mange trinn! 19

20 Nøkkeltall Meråker 2011 Meråker 2012 Frosta 2012 Stjørdal 2012 Kostrag Fylket 2012 Landet 2012 Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse 11,8 11,9 12,3 13,7 10,1 12,3 13,7 Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. 7,0 7,3 15,8 10,9 11,2 10,8 8,5 Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. 20,6 16,9 19,2 23,2 20,8 20,8 17,9 Andel elever 6-9 år i SFO 34,9 40,2 29,1 56,6 50,4 45,0 60,5 Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år lokaler bhg Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m2 15,6 17,0 5,3 5,1 7,0 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år 43,6 43,6 28,6 21,6 25,2 24,0 15,0 Nto. dr.utg. til museer pr innb Tabellen viser nøkkeltall for år 2012 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Antall elever pr. gruppe viser at skolen ligger over kommunene i Kostrag. 3. Her må man huske at skolen har elever fra asylmottak (ikke folkeregistrert), så lærertettheten er i realiteten høyere. Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning er lavere enn sammenligningsbare tall både i Kostra gr. 3 og fylket og landet for øvrig. Det er likevel en klar målsetting at andelen elever med spesialundervisning må reduseres i årene framover. Andel elever 6-9 år i Sfo, har gått opp til gledelige 40,2%, dette er høyere enn sammenligningsbare kommuner, men lavere enn i Kostra gr. 3 og landet for øvrig. Kostra-tall for barnehagene i Meråker viser en kostnadseffektiv barnehagestruktur. Tallene for 2012 er likevel litt høyere enn 2011-tall. Dette har en sammenheng med økt bemanning, pga. flere barn under 3 år, enn tidligere. (Jmf. Barnehagelovens forskrift 1). Barnehagene har langt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. Våre nabokommuner Stjørdal og Frosta har merkbart høyere ressursbruk. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner, men helt på nivå med Kostra gr. 3. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek, dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: Fortsatt gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med retningslinjene Kompetanse for kvalitet- Strategi for etter- og videreutdanning Redusere ressursbruken til spesialundervisning. Konkretisere bruk av tilpassa undervisning framfor vedtak om spesialundervisning. Innføring av nye valgfag på ungdomstrinnet, fra høsten 2013, for 9. trinn. Nye forhandlinger i den lokale arbeidstidsavtalen for lærere med virkning fra Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for videre bosetting av flyktninger basert på kommunens økte måltall for bosetting. Følge opp rammeplanen for barnehagene og de nye føringene fra statlig hold innen dette tilbudet. (NOU 2012:1) Ferdigstillelse av uteområdet på skolen. Overta og iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplanen og kompetanseutviklingsplan. (Strategisk plan). Ny Kulturplan skal være ferdig første halvdel av Et nytt innvandrerråd skal igangsettes. Høy fokus på god og stabil økonomikontroll. Utvikle Meråker bibliotek i tråd med nasjonale satsingsområder med direkteformidling og være en aktiv møtearena. 20

21 Meråker skole med vox. Mål/visjon for skolen: Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative. Et blikk på rammebetingelsene for meråker skole Fokus de siste årene har vært å redusere totalutgiftene til skoledrift i Meråker kommune, ut i fra at skolen har vært kostbar for kommunen. Hovedsakelig må dette tas ved reduksjon i lønnsbudsjettet. Økonomi/aktivitet Det ble gjennom 2011 gjennomført ytterligere kutt av 2,5 undervisningsstillinger for å kunne nå målet som ble satt i budsjettet. Fra 43,5 undervisningsstillinger skoleåret 10/11, til 41 stillinger skoleåret 11/12. Skolen ble i tillegg pålagt nye budsjettkutt i Dette ble bakt inn i driftsplanene utover våren 2012, og ytterligere forsterket fra høstsemesteret. En del av tiltakene er alltid vanskelig å gjennomføre midt i et skoleår på grunn av oppsigelsesfrister med mer. Dette etterslepet greide skolen aldri å ta helt inn. Regnskapsmessig kommer dette til uttrykk gjennom et samlet overforbruk for alle kapitler på 1,4 mill. kr. Skolens refleksjoner om grunnene til overforbruk Det kommer fram av regnskapstallene at kapitlene 2100 og 2102 kommer ut med nesten hele overforbruket. Resten av kapitlene ligger svært nær opp til budsjett-tallene. 1. Nedenfor er en del momenter som viser hvilke årsaker som kan forklare overforbruket, og hvilke tiltak skolen har vært nødt til å iverksette pga. store utfordringer med spesialundervisning og vanskelige mobbesaker. Assistenter er satt inn i forbindelse med 9A-tiltak. Dette utgjør til sammen 105 % stilling. I kroner tilsvarer dette ca. 420 for 2012, og er en type tiltak skolen måtte iverksette for å oppfylle opplæringsloven. 2. Særskilt grunnskoletilbud for nyankomne flyktninger, bosatt i Meråker kommune. Dette utgjør 75 % lærerstilling. Flere av de nyankomne var i slutten av sitt grunnskoleløp og behøvde relativt store tiltak for å være best mulig forberedt til videregående skole. Dette tiltaket ble i størrelsesorden 450 for hele Kjøp av grunnskoletjeneste i nabokommune for en elev. Høsten 2012 kom det en elev i tillegg på samme ordning. Regnskapet viser et merforbruk på 545 i forhold til budsjett. 4. Ekstraordinære tiltak ved oppfølging av sykmeldte arbeidstakere har gjort det nødvendig med noe «dobbelt-kjøring» for å dekke elevbehov. Dette var tidsavgrensede tiltak. Summert utgjør disse punktene i overkant av 1,4 million i merforbruk i forhold til budsjettet. Skolen har ikke vært i stand til å dekke opp disse tiltakene innen ordinære rammer. Personell/sykefravær Meråker skole har et personale som aldersmessig skiller seg ut med langt færre lærere under 40 år enn sammenlignbare skoler. Skolen hadde i 2012 kun 22 % lærere under 40 år, noe som var en nedgang fra 2011 med nesten 7 %. Nord-Trøndelag og landet ligger rundt 45 % til sammenligning. I aldersgruppen 50 + ser vi også en økning. Her ligger vi også klart over landssnittet. Sykefraværet i 2012 endte opp på 8,6 %, alle ansatte inkludert. Dette er en nedgang på 1,1 % i forhold til Fordeling på type fravær viser en dreining mot større andel langtidsfravær. Korttidsfraværet utgjør for året 2,6 %, mens langtidsfraværet er oppe i 6,0 %. Til tross for framgang innebærer dette at vi fortsatt er et stykke fra å nå vårt mål om en nærværsprosent på 93,5. Det er for øvrig naturlig at vi får mindre korttidsfravær og flere som må ha mer langsiktige tiltak for å kunne stå i jobb når snittalderen øker såpass kraftig ved Meråker skole. Gjennom IA-avtalen følges den enkelte arbeidstaker opp gjennom tilrettelegging og oppfølgingssamtaler. Skolen har et system for årlige medarbeidersamtaler, og arbeidsplassen er godt tilrettelagt for medbestemmelse og medvirkning på alle nivå. Skolen jobber bevisst for et godt arbeidsmiljø, og har i samarbeid med de tillitsvalgte og lokalt verneombud vektlagt dette også i Spesielle forhold som har hatt betydning i Hele 2012 har vært preget av en uavklart rektorsituasjon ved Meråker skole. Til tross for flere konstitueringer, har imidlertid skolen greid å skape en stabil situasjon i lederteamet. Lederteamet har fungert godt sammen. Elevtallet inneværende år har vært på 301 elever i grunnskolen. Det er en nedgang i forhold til forrige år. Et av trinnene våre har inneværende år hatt bare en klasse. Ellers varierer elevtallene på trinn mellom 29 - og 36 elever. Skolen har hatt et stort aktivitetsnivå også gjennom hele Det har ikke vært vanskelig å få personalet til å ta på seg ekstra oppgaver. Det har blitt utarbeidet en brosjyre for overgangen mellom barnehage og skole. Uteområdet er oppgradert og følger tidsplanen for ferdigstillelse. Samarbeidet med teknisk etat har vært veldig bra. Grunnskoleuka ble gjennomført i samarbeid med FAU. Meråker skole har også hatt tilsyn fra Fylkesmannen, 9a, ingen avvik ble avdekket. Når det gjelder IKT-satsinga er det noen utfordringer i forhold til mengden PC-er og smartboard. Målet er å utvide pc-parken og antallet smart-board. Sms-skole ble innført i høst og har vært vellykket. 21

22 Et annet prosjekt som har vært vellykket er kantine for u-trinnet. Elevene har fått servert brød og pålegg to dager pr. uke hver. Fordelt med 9.trinn mandager, 8.trinn onsdager og 10.trinn fredager. Alle jentene på tirsdager og alle guttene på torsdager. Inneværende skoleår har skoledagen vært delt opp på tradisjonelt vis med 6 timer a 45 min hver dag. På onsdager har elevene på 1-7 trinn avsluttet sin skoledag kl Det har da vært kjørt midtskyss på onsdager. Også i år har det vært gjennomført Gründercamp for 9.trinn i samarbeid med Smeltedigelen og ungt entreprenørskap. Skolen har utdannet to lærere i Ny-Giv og deltatt i Gnist-abeidet i Nord Trøndelag. Dette er to sentralt initierte satsinger som omhandler overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole, med tanke på økt motivasjon for skolen og redusere frafallet i videregående skole. Når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid har satsingsområdet inneværende år vært klasseledelse. Fellestid og planleggingsdager har vært brukt til å utvikle en felles forståelse for tegn på god klasseledelse. Ansatte har vært meget inspirerte og motiverte for dette arbeidet, da det retter seg rett inn mot den jobben som gjøres hver dag inne i klasserommet sammen med elevene. Ledelsen har hatt kurs i skolevandring som et ledd i utviklingsarbeidet. SFO I ordinær SFO har vi hatt ca. 40 barn gjennom året. De fleste er elever på 1. og 2. trinn. De eldste barna avslutter ofte SFO til 1. april. SFO var stengt i juli måned. SFO drifter Leksehjelp for trinn, med ca. 100 deltakere. Skolen har benyttet 42 % stilling med fagarbeider til dette tiltaket. Alle skyssberettigede på trinn har noe ventetid i løpet av uka, fordelt på en time mandag, torsdag og fredag. 40 elever deltar, og dette krever tilsyn. Utgiften har vært belastet SFO. SFO fikk egne lokaler knyttet til småskoletrinnet fra høsten 2011, noe som har vært vellykket og gitt nye muligheter til kvalitetsforbedringer for barn og voksne i SFO. SFO-leder har gjennom året vært konstituert som undervisningsinspektør ved skolen. Det er godt samsvar mellom budsjett og regnskap i SFO. Voksenopplæringa 2012 har vært et år med store utskiftninger på Voksenopplæringa. Mange elever avsluttet sitt introduksjonsprogram i løpet av skoleåret. Vi har fått en del nye elever i program, men den store forandringen har skjedd i asylsøkergruppen. Vi har denne høsten fått mange nye elever fra Nustadbo. Økonomisk er dette et stort pluss - per capitatilskuddene øker, mens det rent pedagogisk stiller store krav til lærerne. Antall elever er på linje med fjoråret; totalt har over 80 elever vært innom Vox, fordelt på 33 i introduksjonsprogram, 38 asylsøkere og 11 familiegjenforente med nordiske borgere. Vi har i 2012 hatt 4,85 stillinger. Vi har hatt noen langtidssykemeldinger, men har løst dette ved økning av stillinger, samt en ny lærer ansatt i vikariat. Voksenopplæringa har kjøpt inn smartboard og leaser et klassesett PC-er etter at digital kompetanse kom inn som et kompetansemål i den nye læreplanen av året. Voksenopplæringa drives fortsatt pedagogisk godt med god budsjettkontroll også i Utfordringene for 2013 blir som alltid å gi elevene tilpasset opplæring og finne nok språkpraksisplasser. Vi er på rett vei til å kunne oppfylle de nasjonale målene om kun 5 uker ferie for deltagere i program. Det vil komme et tillegg til arbeidstidsavtalen for lærere ved VOX som tilpasses dette målet. Vi gleder oss dessuten til at flyktningekonsulent igjen er på plass, våren 2013! Utfordringer 2012 for skolesektoren i meråker Den største utfordringen i 2012 ble å stabilisere drifta ut fra de økonomiske rammene, og samtidig flytte fokus fra nedskjæringer/nedbe-manning og over til pedagogisk utviklingsarbeid. Samhandlinga med sektornivået, med politisk nivå og med foreldrene har vært viktig for å kunne utnytte tilgjengelige ressurser best mulig, og få økt fokus på viktigheten av en grunnskole med topp kvalitet. Skolen har i samarbeid med sektornivået fått på plass Strategisk plan for Kompetanseutvikling og skoleutvikling ved Meråker skole Planen ble politisk vedtatt og har dannet grunnlaget for utarbeiding av skolens utviklingsplan for Det har vært vektlagt å bygge skolens egen utviklingsplan nært opp til den Strategiske planen. Rektor ved Meråker skole mener nå at tida har kommet for å utnytte de økonomiske ressursene man har, og øke fokus på pedagogisk nytenking og utvikling. 22

23 Egga barnehage Målsettinger og arbeidsoppgaver. Barnehagens målsetting og arbeidsoppgaver er knyttet opp mot barnehageloven, rammeplan for Barnehagen og barnehagens årsplan. Hovedmålsettingen vår er at barna skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen som fører til vekst og utvikling. Vi har i tillegg hatt fokus på å styrke enkeltbarnets gode egenskaper og utvikle barnas toleranse og respekt i samspill med andre. Vi har arbeidet mye med å gi barna gode opplevelser, både de små og de større opplevelsene. Vi har prøvd å ta vare på alle hverdagsopplevelsene våre, opp mot vår visjon «med sekken full av gode opplevelser». Viktige hendelser Vi har feiret 1 år på Egga barnehage, og fått til en god innkjøring i barnehagen. Vi åpnet i august enda en småbarnsavdeling, slik at vi nå har 3 småbarnsavdelinger og 2 storbarnsavdelinger. Vi er med i ett prosjekt sammen med 11 andre barnehager i Stjørdal/Trondheim og Åre/Östersund som heter BOINK, om å lage animasjonsfilm i barnehagen. Dette er vi nå godt i gang med og barna synes det er kjempegøy og vi har fått veldig god respons på det vi har laget/vist frem. Vi har hatt arbeidsmiljøkartlegging gjennom BHT som viser veldig fornøyde arbeidstakere. Vi har hatt kunstutstilling og vi har spilt fotballcup på Vardetun. Sommerstengt i 2 uker. Gode tilbakemeldinger fra foreldre som er fornøyde med barnehagetilbudet og fleksibiliteten som vi gir. Ressursinnsats/ budsjettavvik I 2012 så har vi ett merforbruk på lønn på kr. Dette merforbruket er fra august og ut året, da vi åpnet den nye småbarnsavdelingen. Småbarn koster mer enn større barn i fht at de skal ha tettere bemanning enn barn over 3 år skal ha. Dette ble ikke budsjettkorrigert da vi startet opp det nye barnehageåret. Vurdering av virksomheten. Vi har engasjerte arbeidstakere som er aktive i fht de mål som barnehagen arbeider etter. Vi har barnas beste i fokus og stiller store krav til oss selv og det arbeidet som gjøres. Vi arbeider hele tiden ut fra at vi skal se hva barn og foreldre trenger og prøver hele tiden å være fleksibel slik at vi skal få til ett best mulig barnehagetilbud. Vi arbeider kontinuerlig med forebygging av sykefravær, og hadde i 2012 ett sykefravær på 5.2 %. Dette er veldig lite sykefravær hvis en ser på barnehagesektoren i Norge, der snittet ligger på 10 %. Tollmoen barnehage gikk ca i «overskudd». Rådmannen ser begge barnehagene under ett, og ser at totalt sett er det budsjettbalanse for ansvarene, 2530 og Tollmoen barnehage Virksomhetsområder: I flg barnehagelovens 2 skal barnehagen være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Det har de siste årene vært fokus på at barnehagen sammen med skolen er en del av barnas utdanningsløp. Barnehageloven og rammeplanen for barnehagen fremhever læring som et viktig begrep. Vi mener lek og læring hører sammen. Vår viktigste oppgave er å tilrettelegge for inkludering av alle barn. Måloppnåelse: Alle som ønsker det, får tilbud om barnehageplass i Meråker, noe som betyr at det ikke eksisterer ventelister. Dette har bl.a. sammenheng med at vi i en årrekke har hatt fokus på å se mulige løsninger istedenfor begrensninger. For oss er det av stor betydning at foreldre/foresatte opplever at barna deres blir sett og tatt vare på når de er i barnehagen. Vårt hovedmål er: barna skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen som fører til vekst og utvikling Når vi ser barn som trives, viser trygghet og er i positiv utvikling i fht egen evne og modenhet, er dette for oss et godt tegn på måloppnåelse. Viktige hendelser 2012: Endringer i årsplanen som legger føringer for det barnehagetilbudet vi skal gi med bl.a. økt fokus på lek. Hvor vår tanke er at lek og læring hører sammen. Herlaug Hjelmbrekke seniorrådgiver ved Møller- Trøndelag kompetansesenter avsluttet sitt forskningsprosjekt i Tollmoen barnehage med artikkelen Vi har eit stort mangfold i barnehagen og aill ungan e like viktig som ble publisert i fagtidsskriftet Spesialpedagogikk Det var arti det! Kompetanseheving i fht toddlerne de minste barna i barnehagen, hvor en av våre barnepleiere har tatt videreutdanning i regi av fylkesmannen og HINT. Spennende sommeruker i barnehagen med bl.a. forskning som tema. Sommerstengt barnehage 2 uker i juli. Personalkurs med tema: Musikk-, lyd-, og improvisasjons- leker for barn. Samarbeid med BHT med fokus på: førstehjelp, fysisk aktivitet/helse og arbeidsmiljø. 23

24 Ulike foreldretilstelninger hvor de største barna i barnehagen har fremført sanger og dramatisert eventyr. Barnehagen har hatt FORUT sin barneaksjon som tema (barn i andre land), hvor vi avsluttet det hele med basar/utsalg. Vurdering av virksomheten Vi har et flott barnehagelokale og et uteområde som innbyr til varierte aktiviteter. Vi får tilbakemelding fra foreldre/foresatte som synes at barnehagen gir et godt pedagogisk tilbud samtidig som de opplever oss som fleksible og løsningsorienterte. Noe vi setter stor pris på! Alle som arbeider i barnehagen er fast ansatt med unntak av lærlingen/lærekandidaten. Vi har et relativt lavt sykefravær, særlig gjelder det korttidsfraværet. Personalmessig har fokusområdet vært løsningsfokuset innstillig og kreative løsninger, samt at den enkelte skal oppleve at det gjør en forskjell om man er på jobb eller ikke. Vi har god kontroll på økonomien, dette til tross for en stram økonomi. Oppsummering: Tollmoen barnehage er en flerkulturell barnehage med barn fra forskjellige land og kulturer. Pr har 45 barn i alderen 0-6 år barnehageplass hos oss. Antall barnehagedager pr. barn varierer, men de aller fleste har 4 eller 5 dagers plass. Barnehagen har åpent 50 t/u med 8,6 årsverk. Vi har eit stort mangfold i barnehagen og aill ungan e like viktig. Med det som utgangspunkt er det viktig å tenke alternativt - det finnes ikke sannheter om hvordan verden (barnehagen) er eller skal være, men det finnes mange muligheter! For alle barn er det å oppleve mestring (ut fra sine forutsetninger) av stor betydning for trivsel og læring. Det er fortsatt med disse tanker vi driver vår barnehage. Tollmoen barnehage gikk ca i «overskudd». Rådmannen ser begge barnehagene under ett, og ser at totalt sett er det budsjettbalanse for ansvarene, 2530 og Flyktningetjenesten Introduksjonsprogrammet: hovedmålet er at alle deltakerne etter 2 år i program skal ut i jobb eller videre utdanning. Realismen må vurderes opp imot forutsetningene til flyktningene som går i program. I Meråker er det i skrivende stund ca. 50 % som er ut i jobb etter introduksjonsprogrammet. I introduksjonsprogrammet ved Meråker skole har det i 2012 sluttet 17 deltakere etter endt introduksjonsprogram. (Noen av disse har gått et 3. år). Det er i denne forbindelse leid inn kompetanse fra NAV (i en periode), slik at overgangen mellom introduksjonsprogram og til ordinær jobbsøker skulle gå lettere. Det kan se ut som at dette tiltaket har vært meget positivt. På bladet.no ( ) refereres det til at Meråker er en av de beste i klassen, hvor tilnærmet 70% er ut i jobb eller utdanning etter 6-12 måneder etter endt introprogram. Flyktningetjenesten har mange oppgaver rundt bosetting, programrådgivning, veiledning, administrasjon og koordinering av tjenester. Bosetting: I 2012 er det bosatt 10 personer etter avtale med IM- DI+ familiegjenforening. Innen hadde vi bosatt 1 eritreisk familie bestående av mor og 3 barn, 1 serbisk familie, bestående av far og 3 barn, og 2 enslige eritreiske menn. Mai: familiegjenforening, 3 barn. (Eritrea). August: familiegjenforening: 1 dame og 2 barn. (Eritrea). Ekstraordinær bosetting av mor og 2 barn fra Nigeria. Tilleggsanmodning fra IMDI, med ønske om å bosette flere flyktninger. (Ikke mulig pga. manglende boliger og kapasitet i hjelpeapparatet.) Integrering og deltakelse i samfunnet: målet er at flyktningene skal delta i de aktivitetene som finnes i Meråker kommune samtidig som de selv kan starte aktiviteter og be inn andre til deltakelse. Det gjelder da både små og store, barn og voksne. Den internasjonale kvinnegruppe: møtested for kvinner der vi har ulike tema, matlaging og sosialt samvær. Aktiviteter for menn, der kommunen og Nustadbo leier fotballhallen 2 dager i uken. Noen deltar også sammen med IL Varden og Tambar IL. Styrkerommet på kommunen brukes av flere flyktninger. De bosatte flykningene arrangerer sosiale sammenkomster på eget initiativ. Vurdering av virksomheten: Meråker kommune er dyktige på å ta imot flyktninger, men vi har mye å forbedre ang. koordinering og samhandling innad mellom sektorene. En del avklaringer ang. økonomiske spørsmål og ansvarsfordeling, er saker som må tas opp videre. Deriblant det med boligspørsmålet, der vi ikke har nok kommunale boliger, Et hus med tre leiligheter (1 stor+ 2 små), ble kjøpt i Dette avhjelper boligsituasjonen noe. Noen private leiekontrakter er sagt opp. Kommunestyrevedtak 92/07 er revidert fra , priser/bidrag er justert. 24

25 Utfordringer: Boligsituasjon: for få kommunale boliger. Husleie: høyere bostøtte ved kommunal bolig, kontra privat, billigere internett/tv i kommunale kontra private. Mange barnefamilier: stor omstilling til det norske samfunnet. Krever ressurser og mye veiledning. Barnevernet har fagkompetansen og lovverket. Kommunestyre vedtak 92/07 er revidert og trådde i kraft , prisene er justert og utfordringer blir da å se de økonomisk utgiftene i Flytting av utlendingsforvaltningen som ennå er hos politiet på Stjørdal: vi har hatt opplæring og samtaler med kontaktperson på Stjørdal. Og samarbeidet har fungert bra. Flere arbeidsoppgaver har blitt lagt til flyktningetjenesten, der miljøarbeider har fått opplæring og ansvaret for søknad på nett og veiledning av flyktningene. Flyktningene må reise til Stjørdal, og da blir det høyere fravær på introduksjonsprogrammet og høyer utgifter til reiser. Skattekontor i Trondheim: flere arbeidsoppgaver til flyktningetjenesten. For flyktningene blir det fravær fra introduksjonsprogrammet pga. reisetid og høyere utgifter. Mange har i 2012 fått dekt ,- til førerkort i henhold til kommunestyrevedtak 92/07. Meråker kommune har sagt opp samarbeidsavtalen med UDI om alternativ mottaksplass, og hjalp familien med flytting til en annen kommune. Det har vært fravær på flyktningekontoret siden oktober. Meget sårbart. Jobbe videre med: Hvordan jobbe forebyggende opp mot barnefamiliene: samarbeid med barnevernet. Det må settes av tid og ressurser til å fortsette å jobbe med prosedyrer for jobben til flyktningekonsulenten. Ny flyktningekonsulent fra 01.mai 2013, (vikariat): opplæring. Flyktningeguide frivillighet i samfunnet. Overgangen til Nav. Psykisk helse: forebyggende. 1 helseundersøkelse: hvordan forebygge psykisk og fysiske helseplager i en gruppe mennesker som har med seg en forhistorie? Fortsette det gode samarbeidet med voksenopplæringa. Boligsituasjon hva gjør vi med mangel på boliger? PP-tjenesten Virksomhetsområde PP-tjenesten er hjemlet i Lov om grunnskolen og videregående opplæringa. Lovverket peker på 2 hovedoppgaver for tjenestens virksomhetsområde: 5-6 PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. 5-7 Barn under opplæringspliktig alder som har særskilte behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Hjelpen kan knyttes til barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner og liknende, eller organisert som eget tiltak. Hjelpen kan også gis av PPT eller annen sakkyndig instans. PP-tjenesten har totalt 100 % PP-lederstilling som besittes av 1 fagperson. Arbeidsområdet er Meråker kommune, hhv. Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole og voksenopplæringa. Som PPleder deltar en også i ulike samarbeidsfora. Personal Kommunal logoped ble beordret over i 75 % av PPlederstillingen , og har betjent denne stillingen hele Meråker kommune har en samarbeidsavtale med PPtjenesten i Stjørdal kommune om bruk av 15 % stilling. Denne har i løpet av 2012 hovedsakelig blitt benyttet til veiledning, samt bistand i saker som omhandler atferdsvansker. Resultatvurdering Det var lang ventetid på de sakene som ble videresendt til Stjørdal på slutten av 2011(9-10 måneder) Mot slutten av 2012 sendte vi en sak over til Stjørdal, og denne saken starter de opp innen 3 måneder. Så nå er vi innenfor det vi betegner som en rimelig ventetid. De sakene som blir utredet her i Meråker har også blitt tatt tak i innen 3 måneder. Fastavtalesystemet ved skolen, i form av torsdagsmøter, har fortsatt. Det samme har også Barnehageforum, selv om hyppigheten av disse møtene har variert. Utfordringer videre Fra 1.april 2013 går vi inn i et prøveprosjekt med Værnesregionen PPT. I løpet av den 2-årige prosjektperioden blir det viktig med en grundig evaluering av alle fordeler og ulemper, slik at man vet hva man får og hva man eventuelt går glipp av. 25

26 Logopedtjenesten Virksomhetsområde Logopedtjenesten jobber ut fra Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa og Lov om voksenopplæring. Her finnes det lovhjemmel for at både førskolebarn, skolebarn og voksne har rett på spesialpedagogisk hjelp, (herunder logopedhjelp), dersom det etter sakkyndig vurdering viser seg at de har behov for det. Arbeidsområdet er Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole, samt voksne brukere, bosatt heime eller innenfor kommunal omsorg. Personell Meråker kommune har i 2012 hatt logopedhjemmel for 100 % stilling. Av denne stillingen har Meråker sanitetsforenings kurbad avtale om fast kjøp av logopedtjenester tilsvarende 25 % stilling. Fra ble kommunal logoped beordret over i stillingen som leder/ped.psyk rådgiver i PPT, og den delen av stillingen som ikke omfatter Kurbadet, har stått ubesatt i hele Utfordringer videre Når vi nå blir en del av Værnesregionen PP-tjeneste fra , må vi finne gode samarbeidsrutiner for samarbeidet mellom kommunal logoped og PPtjenesten. Samarbeidet til nå har fungert godt, men det har vært personavhengig, og ikke nedfelt i klare samarbeidsavtaler. Fra ble den kommunale logopedstillingen skåret ned med 25 %, slik at det nå er 50 % stilling som skal betjene det kommunale området. Samtidig har stillingen stått ubesatt i nesten 1 ½ år, så ventelistene er lange. Meråker bibliotek Målsetting og arbeidsoppgaver Bibliotekdrift er en lovpålagt oppgave for alle norske kommuner. I Meråker har vi valgt å samarbeide om ett kombinasjonsbibliotek i stedet for å spre ressursene på 3 ulike enheter. 1 Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Måloppnåelse Både besøk og utlån økte i 2012, så målet om å opprettholde tallene fra 2011 er oppnådd og vel så det. Vi kan dog ikke forvente at denne positive utviklingen skal fortsette, såframt folketallet ikke økes betraktelig. Pen- sumbok-ordningene til begge skoler er fysisk arbeidskrevende, men fungerer greit. Tilbakemeldingene fra våre brukere er positive. Ved utgangen av 2012 hadde vi fortsatt ikke startet opp med Facebook som fylkesbiblioteket ønsket. Vi har fått tilbakemeldinger fra elever og pendlere om at de savner tilgjengelighet på mandag ettermiddag. Viktige hendinger Sektorsjefen fikk underskrevet 1-årig driftsavtale med fylkeskommunen i mai. Biblioteket hadde ansvaret for reiselivsnæringens hjemmeside samt alle telefonhenvendelser etter avtale med Merut. Biblioteket har deltatt i LitteraturHus NT sammen med 9 andre bibliotek i sørdelen av fylket, noe som medførte lederutvikling og rådgiving fra Roald Lysø, TFoU. Det er foretatt bedriftskartlegging via BHT. Alt er i hovedsak bra, kun belysning og støv må følges opp. Av arrangement kan nevnes boksalg, åpen dag i jul og påske, Samefolkets Dag, forfatterbesøk av Idar Lind og Oddgeir Bruaseth, lesestunder på klasserom, tegneserieforfatter på 9. trinn, samarbeid med historielaget og kurs for 10. trinn i fjellredning. Vurdering av virksomheten Vi får fortsatt gode tilbakemeldinger, besøket i fjor var på drøyt ! Biblioteksjefen har rensket unna mange oppgaver som ikke er relatert til bibliotekdriften, blant annet nasjonalpark-prosjektet og deltagelse i reiselivsnæringens frokostmøter og arrangement. KOSTRA krever kunnskap om bibliotekdrift. Meråker bibliotek kommer bra ut, sjøl om vi fortsatt sammenliknes tallmessig med folkebibliotek når vi i realiteten bærer kostnader for 3 bibliotek. Vi har gode og egnede lokaler. Vi har kontroll på økonomien. Oppsummering Biblioteket var åpent 44 timer/uke med 2,27 årsverk samt praksisplass fra NAV. Samarbeidet med de andre avdelingene i sektoren går fortsatt fint, og både ansatte og brukere trives hos oss. Meråker Bibliotek har utviklet seg til et populært og mangfoldig kultursenter hvor kunnskap og sosial omgang er sentrale element, - akkurat slik sentrale myndigheter ønsker et kombinasjonsbibliotek i distriktene. 26

27 Meråker kulturskole Kulturskolen omfatter undervisning på gitar, piano, keyboard, klarinett, saxofon, fløyte, kornett, trommer, fiolin, sang, trekkspill, tegning, barnekor og leik og dans. Pr. 31/12-12 hadde vi 137 elever og 177 elevplasser. (Noen elever er med på flere tilbud.) På grunn av at vi måtte redusere budsjettet med kr i fjor, har vi ikke hatt trombonetilbud i høst. Vi måtte også redusere tegnetilbudet fra 2 grupper til 1. Til tross for dette har vi heldigvis nesten ikke ventelister. Kulturskolen har 8 tilsatte. Kun kulturskolerektor har 100 % stilling. Til sammen utgjør stillingene 2,6 årsverk. I tillegg selges 20 % stilling til Meråker skolekorps. Sykefraværet var på 2,4 %. Kulturskolen har et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året. Høydepunktet i fjor var 25-årsjubileumskonserten i Meråkerhallen. Her fikk alle kulturskoleelevene som hadde lyst tilbud om å opptre. Det var svært flott publikumsoppmøte med 223 betalende tilskuere. Som vanlig har vi også (sammen med Meråker skolekorps) arrangert julekonsert på samfunnshuset. Vi har arrangert to mindre konserter for de yngste/nybegynner-elevene, i auditoriet på Meråker skole. Vi er med på ungdommens kulturmønstring - både lokalt og på fylkesnivå, og vi har mange opptredener på institusjoner, kommunestyremøter, kulturkvelder etc. DDE-konsert. Kultur Kulturadministrasjonen er fordelt på følgende stillinger: 2 kulturkonsulenter i til sammen 100% stilling. Fritidsklubbleder 37,5% stilling, kinoassistent 8% stilling og tilsynsvakt Mekkeverkstedet 9 000,- året. Stillingene 37,5% -fritidsklubbleder og 50% kulturkonsulent har stått vakant siden henholdsvis mai og juli. Målsetting for 2012 Ivareta kulturens plass og aktivitet er innenfor rammen som er gitt, samt stimulere til frivillig innsats i kommunen. Iverksette pålagte oppgaver fra kommunestyret, og arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg herunder arbeid med spillemiddelsøknader. Kulturadministrasjonens oppgave som folkehelsekoordinator har siden juli ikke blitt ivaretatt pga. den vakante stillingen. Likevel har kulturadministrasjonen et meget sterkt fokus på kultur og helse jf. tildelinger osv. Kulturadministrasjonen saksbehandler alle saker innen kultur, bistand til lag og foreninger, kulturminneforvaltning, Myra-prosjektet, tilskuddsfordeling, sommer i Meråker og aktiviteter for flyktninger, for å nevne noe. Viktige hendinger Samefolkets dag - UKM - Teaterforerstilling med Nord-Trøndelag teater - Kulturprisen - Spillemidlene - Aktiv SommerMeråker - 17.mai - Kulturmidlene - Fritidsklubben ble nedlagt i sin nåværende form Vurdering av virksomheten 2012 har vært preget av liten bemanning i likhet med de foregående år. Siden det ikke blir satt inn vikarer i de vakante stillingene har arbeidspresset økt betraktelig på de som arbeidet kontinuerlig, sykefraværet har på tross av dette vært minimum. Kulturadministrasjonen i Meråker kommune har et godt arbeidsmiljø, der fokus på åpenhet og trivsel settes høyt. Oppsummering Drifta på kulturkontoret har et høyt aktivitetsnivå, med travle dager for alle impliserte. Sakene blir behandlet kontinuerlig, og alle som henvender seg får behandlet sine forespørsler på en saklig og profesjonell måte. Oppsummering for hele sektoren I de siste årene har det vært full fokus på økonomistyring, men resultatet for 2012 viser at sektoren har et avvik på 1,2 mill. kr tilsvarende 2,7% En klar målsetting for neste år, er at budsjettet for 2013 holder. Et godt forarbeid er gjort, og så lenge ikke noe uforutsett oppstår, så skal det være mulig å ha full kontroll! Året 2013 byr på mange utfordringer, spesielt med å holde drifta innenfor de økonomiske rammer. Det viktigste er likevel å yte et godt tilbud til alle innbyggerne i Meråker. 27

28 Sektor helse, pleie og omsorg Komiteleder: Sektorsjef: Ant. årsverk 2012: 87,86 Kari Anita Furunes (SP) Inge Falstad Organisering Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder/avdelingsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren. Tjenesteområdet omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap, omsorgsboliger, Kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektor for helse, pleie og omsorg er i korte trekk organisert etter en linje og stabsorganisering. De største enhetene er egne avdelinger, og de mindre som for eksempel psykiatri og fysioterapi er organisert i stab underlagt sektorsjefen. Kommunen er med i et samarbeid om interkommunal legevakt, barneverntjeneste og forvaltningskontor. Sosialtjenesten er underlagt NAV. Målsetting og arbeidsoppgaver Sektor for helse, pleie og omsorg har som målsetting å yte tjenester av en høy kvalitet til innbyggerne ut ifra de enkeltes behov, statlige og kommunale retningslinjer, og innenfor de til enhver tid økonomiske rammer som sektoren er gitt. De fleste av arbeidsoppgavene til sektoren er lovpålagte tjenester. De mest sentrale lovene er forvaltningsloven og videre særlover som lov om psykisk helsevern, bruker og pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell samt helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg kommer en rekke forskrifter samt kommunale reglement og retningslinjer. Viktige hendelser i 2012 Det har vært stor aktivitet innenfor sektorens ansvarsområder i En har nedenfor satt opp noen viktige hendelser i Avtalene mellom Meråker kommune og helseforetakene St.Olav, Sykehuset Levanger og Rusbehandling Midt Norge, ble ferdig forhandlet og politisk vedtatt. Samhandlingsreformen med ny kommunal helseog omsorgslovgivning trådte i kraft fra januar Brukerkontoret ble etablert som en del av det interkommunale forvaltningskontoret i Værnesregionen. Interkommunal Frisklivssentral etablert i Værnesregionen for kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Sektorens største avdelinger har tatt i bruk nytt datasystem (NOTUS) for føring av turnus og timelister. Elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetakene og Meråker kommune sektor for helse, pleie og omsorg ble igangsatt. Dette vil bli videreutviklet til å omfatte de fleste av sektorens avdelinger i løpet av Ressursinnsats For 2012 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor for helse, pleie og omsorg. Budsjett og regnskap for sektor for helse, pleie og omsorg har følgende tall for 2012: Sektorens samlede brutto/netto utgifter Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 91,0 84,8 6,2 7,3 Inntekter -20,5-16,6-3,9 23,5 Netto utgifter 70,5 68,2 2,3 3,4 Tabellen viser avvik mellom revidert budsjettramme og avlagt regnskap for sektor helse, pleie og omsorg. Kommentarer til avvik Netto ressursinnsats for sektoren var i 2012 på kr 70,5 mill mens revidert budsjettramme var på 68,2 mill. Inntektene økte med kr 3,9 mill. Dette skyldes økt statlig tilskudd til ressurskrevende brukere, i tillegg til refusjon sykepenger og refusjon fødselspenger. Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 2,3 mill. Dette overforbruket skyldes i hovedsak kostnader til innleie av ekstra bemanning ved sykehjemmet (kr 1,2 mill), økte kostnader til barneverntjenesten (0,8 mill), Økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og økte personalkostnader ved hjemmesykepleien. I tillegg til dette er regnskapet belastet med kr 0.65 mill fordelt på alle avdelinger, som følge av endret prinsipp for regnskapsføringen. 28

29 Kostra-tall Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er vedå sammenligne KOSTRA-tall innenfor de aktuelle områdene. En kan fra tabellen se at Meråker kommune skiller seg litt ut på noen områder: Netto driftsutgifter pr innbygger til barnevern er høyere i Meråker kommune enn i resten av fylket. Dette kan skyldes at det ble foretatt flere omsorgsovertakelser i 2012 som medførte større kostnader knyttet til dette. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger i aldersgruppen er lavere i Meråker enn i fylket og også i resten av landet. Dette er meget positivt, og kan skyldes reduksjonen i årsverk ved sosialkontoret. Antall årsverk innenfor fysioterapi er noe høyere i Meråker kommune enn gjennomsnittet for kommunene i fylket og på landsbasis. Årsaken til dette avviket kan skyldes ulik rapportering fra kommunene, f.eks. innrapportering av turnusfysioterapeut og fysioterapeut med driftsavtale. Tabellen viser nøkkeltall for år 2012 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Meråker 2011 Meråker 2012 Kom.gr Fylket 2012 Landet 2012 Andel plasser i enerom i institusjoner ,9 93,9 93 ( prosent) Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak 7,5 8, ,8 Netto driftsutgifter pr innbygger år barnevern Sosialhjelpsmottakere per 100 innb. 3,2 4, , år Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger Legeårsverk per innb. 11,4 11,4 14,4 9,9 9,9 Fysioterapiårsverk pr innb. 15,9 15,9 10,5 8,9 8,5 Andel innb. 80 år og over som er 14,9 16,3 16,5 12,3 14,1 beboere på institusjon. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger Netto driftsutgifter, kommunehelsetj pr. innbygger Sykefraværet Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 20,5 35,0 0,1 % 0,2 % 1,0 3,0 0,1 % 0,1 % 21,5 38,0 0,1 % 0,2 % Egenm d 289,3 298,7 1,3 % 1,4 % 23,0 20,8 1,2 % 0,9 % 312,3 319,5 1,3 % 1,3 % Sykem d 587,1 637,9 2,6 % 2,9 % 22,2 59,0 1,1 % 2,6 % 609,3 696,9 2,5 % 2,9 % Sykem. > 17 d 1043,6 896,8 4,7 % 4,1 % 23, ,2 % 10,8 % 1066,8 1144,8 4,4 % 4,7 % Sum fravær 1920,0 1833,4 8,6 % 8,4 % 68,4 327,8 3,5 % 14,3 % 1988,4 2161,2 8,2 % 8,9 % Tabellen viser sykefraværet og hvordan dette fordeles innenfor sektor for helse, pleie og omsorg i

30 Sektor for helse, pleie og omsorg har fokus på sykefraværet blant de ansatte. Dette fordi sykefraværet fører til et betydelig mer arbeid for de ansatte som er på jobb, samtidig som det medfører betydelige merkostnader for sektoren. Tabellen viser at sykefraværet blant de ansatte i sektor for helse, pleie og omsorg i 2012 var på 8,2 %. Dette er en liten nedgang i forhold til 2011 da sykefraværet var på 8,9 %. Den langsiktige målsettingen for sektor for helse, pleie og omsorg er å redusere sykefraværet til 6,5 %. Sektor for helse, pleie og omsorg vil derfor ha fokus på utviklingen i sykefraværet utover i 2013, og en vil fortløpende vurdere tiltak for å begrense sykefraværet. Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1. januar Reformen innebærer blant mye annet at kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på innleggelser ved medisinske sykehusavdelinger. Kirurgisk behandling, nyfødte barn, fødsler og behandling med kostbare biologiske legemidler omfattes ikke av den kommunale medfinansieringen. Tabellen under viser de statlige tilskuddene kommunen har mottatt for å betale for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av pasientbehandling i sykehus samt de faktiske kostnadene kommunen har hatt i 2012 på de samme områdene. Statlig tilskudd Faktiske kostnader Differanse Medfinansiering , , ,- Utskrivningsklare pasienter ,- 0, ,- Sum , , ,- Som tabellen viser har Meråker kommune ikke betalt for utskrivningsklare pasienter i Meråker kommune har derimot betalt mere enn det statlige tilskuddet til medfinansiering. Sluttbeløpet her kan bli enda høyere da den endelige avregningen er i slutten av april Helsestasjon 1,5 årsverk Det er født 26 barn i kommunen i Helsesøstertjenesten yter tjenester til barn og unge ved helsestasjonen, i tillegg til elevene i grunnskolen og videregående skole. I tillegg til dette bruker helsesøstertjenesten betydelige ressurser til beboerne ved Nustadbo. Ved Nustadbo er det flere barn i alderen 0-18 år. Disse krever tid. Årsaken er at tolkesamtaler tar lengre tid og krever mer forberedelser enn en vanlig konsultasjon. I tillegg til barna følges også voksne opp i forhold til smittevernlov og tuberkulose forskriften. Både ved Meråker skole og Meråker vgs. bruker elevene helsesøster. Åpen kontortid blir ofte fylt opp med lovpålagte tjenester som vaksinering, oppfølging av samtaler, samarbeidsmøter og lignende. Dette gjør at ungdommen/eleven i perioder møter en stengt dør. Tjenesten har av grunner som dette gjennomført en endring i driften ved at helsesøster er flyttet ut fra helsestasjon og mer inn på skolen. Det er nå helsesøster ved grunnskolen 1.5 dag mer per uke. Dette for å få en mer balanse i forhold til arbeidsoppgaver og ressursbruk samt at det er i tråd med samhandlingsreformes intensjoner om mer fokus på forebyggende helsearbeid. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindre forbruk på Psykiatritjenesten 1,5 årsverk I 2012 har tjenesten hatt 25 brukere, 5 av disse er menn og 20 er kvinner. Omfanget av tjenester varierer, noen kan ha behov for et par korte samtaler, mens andre følges opp over flere år. Psykiatritjenesten organiserer et treffsted med åpningstid en dag per uke i tillegg har man en ukentlig turgruppe. Problematikken varierer mye. Noen har kroniske og til dels alvorlige psykiske lidelser. Noen er innom en kort periode i forbindelse med livskriser, andre i samband med lettere og mer forbigående psykiske lidelser. Bosetting av flyktninger og mange beboere ved asylmottaket gjør at tjenesten ofte må bistå personer som har opplevd tortur, krig og traumatisk flukt. En ser også en del mennesker som sliter med problem grunnet rus, her er det alkohol som er den største utfordringen innen rusbildet. Psykiatritjenesten samarbeider med barnevern, helsestasjon, hjemmesykepleie, asylmottak, NAV, fastleger og ikke minst spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har et svært godt samarbeid med DPS Stjørdal og psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger. 30

31 Regnskapsmessig hadde avdelingen et mindreforbruk på kr i forhold til budsjettet. Legekontoret - 5,3 årsverk 2012 har vært et utfordrende år for tjenesten ved legekontoret. Man har hatt ustabilitet i legedekningen med innleie av flere vikarer. Selv om vikarene har gjort en god jobb ved legekontoret vil ustabiliteten føre til ekstraarbeid for det faste personalet. Dette gjelder i form av opplæring av vikarene samt det å følge opp tiltak/prøver o.l som er forordnet av disse. Antall henvendelser ved kontoret er stabilt. Antall pasienter på listen for kommunelege 1 var i desember på 777 pasienter mens listen til kommunelege 2 var på ca Det vil si at det samlet sett er 1889 mennesker som har Meråker legekontor som sitt fastlegekontor. Regnskapet viser at avdelingen hadde et overforbruk på kr i forhold til budsjettet. Årsakene til dette er flere, men økte kostnader til vikarer og økt tillegg for øyeblikkelig hjelp beredskap er hovedårsaken. Fysioterapitjenesten 1,5 årsverk samt 1 årsverk turnusfysioterapeut Avdeling fortsetter og vise at de nye lokalene har ført til økt aktivitet i både forebyggende og kurativ behandling. Avdelingen har tredelt ansvar, en har hovedansvar for hjemmebasert rehabilitering, en har ansvar for barn og habilitering, en har ansvar for rehabilitering på helsetunet, turnuskandidatene er innom alle disse områdene. Alle fysioterapeutene har i tillegg kurative oppgaver. Avdelingen har flere forebyggende helseoppgaver: ukentlige grupper på Søgardsjalet 1, dagsenteret, bassengtrening samt at avdelingen er engasjert i prosjektet Vend Risk under ledelse fra DMS på Stjørdal. I tillegg har den nye avdelingen ført til at mange nå har fått satt opp et treningsprogram og kortsalget i 2012 lå på ca. 200 solgte kort. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindre forbruk på kr i forhold til budsjettet. Barnevern Her vises det til egen årsmelding som vil bli lagt fram av Værnesregionen barneverntjeneste. Regnskapet viser at avdelingen hadde et overforbruk på kr i forhold til budsjettet. Årsaken til dette er i hovedsak økt antall barn som er plassert i fosterhjem. Sosialtjenesten 1 årsverk Sosialtjenesten er en del av NAV kontoret. Det har i 2012 vært en stor aktivitet ved sosialtjenesten. Dette skyldes i hovedsak at antallet personer som trenger økonomisk sosialhjelp har økt. Spesielt gjelder dette personer som nylig har avsluttet introduksjonsprogrammet. Regnskapsmessig hadde avdelingen et overforbruk på kr i forhold til budsjettet. Årsaken til dette er økte kostnader knyttet til økonomisk sosialhjelp. Sykehjemmet - 34,72 årsverk Sentrale aktiviteter 2012 har vært: Kvalitetsia. Sektoren har fått lagt inn mange av sine prosedyrer på nett tilgjengelig for alle ansatte. Det er i tillegg gjennomført noe opplæring i bruk av kvalitetshåndboka og avvikssystemet. Det jobbes intenst med å gå over til og føre alle timelister i Notus turnusprogram. Golvbelegget på begge nyfløyene ble skiftet ut i Dette har ført til at renholdet går enklere på disse avdelingene. Takheiser ble montert på de siste rommene på kortidsavdelingen. Medisinrom og videokontreanserom/rapportrom ble utbedret. Arbeidsforholdene til sykepleierne i inngangen av 2013 skal derfor være mye bedre. Dette både med hensyn til prøvetaking, blanding av intravenøse væsker og ikke minst i forhold til opplegging av medisiner. Videokonferanse brukes både til møter slik at man unngår noe kjøring samt til internundervisning med de andre kommunene i Værnesregionen. Adersdementavdelingen hadde i første halvår 2012 store utfordringer. Disse utfordringene har vært skissert i tertialrapporter for Disse utfordringene har ført til store merkostnader for sykehjemmet samt og utfordringer på personalsiden. Sykefraværet er fortsatt for høyt selv om det er en reduksjon fra 9,5 % til 8,2 %. Regnskapsmessig hadde avdelingen et overforbruk på kr i forhold til budsjettet. Årsaken til dette er det ekstra innleie med bakgrunn i de utfordringene som var på aldersdementavdelingen. Regnskapet for øvrig viser ingen store avvik. Hjemmetjenesten 25,4 årsverk Hjemmesykepleien 16,7 årsverk fordelt på 31 personer i døgnturnus Hjemmehjelp 4,9 årsverk fordelt på 9 personer Dagsenter 1 årsverk fordelt på 2 personer Kjøkken 1,3 årsverk fordelt på 3 personer i dagturnus med helg. 31

32 Alle tjenesteområdene er underlagt enhetsleder for hjemmetjenesten i 100 % stilling. I tillegg er en 50 % stilling merkantil underlagt tjenesten. Antall pasienter i hjemmesykepleien kan variere mye i perioder. Hjemmesykepleien hadde i 2012 ca. 113 brukere, hjemmehjelpen hadde 87 brukere og dagsenteret hadde gjennomsnittlig 10 på vedtak (30 personer daglig med og uten vedtak). Regnskapet til avdelingene underlagt hjemmetjenesten viser et overforbruk på kr Årsakene til dette er flere, men hovedårsaken er overforbruk på posten for lønn og tillegg, som skyldes økt aktivitet i perioder av året. Omsorg funksjonshemmede 18 årsverk Avdeling omsorg funksjonshemmede har base i Søgardsjale 2. Den totale bemanning er på 18 årsverk fordelt på 34 personer i døgnturnus, samt 1 årsverk til enhetslederstilling. Søgardsjale 2 er et bofellesskap med totalt 9 leiligheter. To av disse er utleid til andre personer utenfor avdelingens ansvarsområde En av leilighetene fungerer som avlastningsleilighet for 3 ungdommer/voksne. Totalt har 11 personer fått bistand til bo veiledning, bistand til daglige gjøremål i boligen, på jobb samt til fritidsaktiviteter. Bistandsbehovet er av varierende grad. En beboer er totalt pleietrengende med 1/1- bemanning 24 timer i døgnet, mens andre har bistandsbehov i form av veiledning i dagliglivets gjøremål. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindre forbruk på kr Dette skyldes økte statlige tilskudd. Oppsummering/Konklusjon 2012 har vært et meget arbeidskrevende år for alle avdelinger innen sektor for helse, pleie og omsorg. Utfordringene i forbindelse med økt pågang etter enkelte tjenester i tillegg til innføring av en rekke tiltak for å få ned sektorens utgifter har vært store. Sektoren hadde i 2012 et overforbruk på 2,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak økte kostnader til innleie av ekstra bemanning ved sykehjemmet, økte kostnader til barneverntjenesten, Økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og økte personalkostnader ved hjemmesykepleien. ordinær drift. Opplæring til ansatte som går i turnus er tidkrevende, og datakunnskapen blant ansatte er veldig ulik. Men dette er et felt som må prioriteres slik at man får nyttiggjort seg de verktøyene som finnes. Sykefraværet vil også i året som kommer være i fokus. Man må i samarbeid med tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten se på ulike tiltak for å redusere sykefraværet ytterligere. Mange kortvakter og små stillingsprosenter er en utfordring i sektoren. Dette kan medføre at ansatte føler mindre ansvar for sin arbeidsplass samt at det fører til mindre stabilitet og kontinuitet i tjenesten. En annen stor utfordring er å få satt i gang utbyggingen av de nye omsorgsboligene og ikke minst finne ut hvor de mest hensiktsmessig bør plasseres for å få til en god løsning for beboerne samt en effektiv løsning for tjenesteytingen. Etter RO gjennomgangen på sektoren ble det satt ned en gruppe som skulle vurdere kommunens behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg. Denne gruppen har konkludert med at vedtaket med 16 nye omsorgsboliger bør opprettholdes. Det har ikke vært vesentlig framdrift i dette arbeidet i 2012, men en må tro at arbeidet med dette vil bli gjennomført i I begynnelsen av 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt. Meråker Kommune sektor for helse, pleie og omsorg har i samarbeid med kommunene Tydal, Selbu og Stjørdal etablert interkommunalt samarbeid om enkelte utsatte tjenester. Dette gjelder Forvaltningskontor, Legevakt, Distriktsmedisinsk senter og Frisklivssentral. Tilgang på spesialkompetanse er helt avgjørende for å videreutvikle og styrke kvaliteten på tjenestene som sektoren yter. Sektoren har ansatte med en masse fagkompetanse innen de fleste felt som: kreft, geriatri, psykiatri, intensiv/operasjon, demens, veiledning og ledelse. En av de viktigste utfordringene en står ovenfor vil derfor være å sikre tilgang på og beholde fagutdannet personell. Videre må man se på samhandlingsreformens utfordringer til kommunen og se på om man ikke bør spisse ansattes kompetanse ytterligere da man vet at kommunene i tiden framover vil få økt og endret ansvar for mer kompliserte behandlinger og pasientgrupper. Videreutvikling av dataprogramvare som på sikt skal kvalitetssikre tjenestene er fortsatt en stor utfordring, men nyttig. Utfordringen ligger i å få tilstrekkelig tid til å jobbe med å ta i bruk systemer i tillegg til 32

33 Sektor kommunal utvikling Komiteleder: Sektorsjef Torfinn Krogstad (AP) Arild Moen utført arbeid fra maskinavdelingen på kr 450 mer enn budsjettert. Ant. årsverk 2012: 32,35 Organisering Komite for kommunal utvikling (KKU) er overordnet politisk organ for sektoren. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder. Tjenesteområdet omfatter byggesak, plansak, kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygningsmasse. Målsetting og arbeidsoppgaver All planlegging i kommunen sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan, jfr. kommunelovens bestemmelser. Arbeidsoppgavene for sektoren er mange, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Hovedmålsettingen er å yte befolkningen og næringslivet i kommunen gode tjenester innen rammen av de ressurser som en har til rådighet, det være seg en fornuftig bruk av budsjettmidler samt effektiv bruk av personalressurser. Sektoren har også ansvaret for planleggingen av investeringsoppgavene gjennom forprosjekt, prosjektledelse, byggeledelse og økonomisk kontroll. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 4 Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 34,3 30,7 3,6 11,7 Inntekter -16,2-14,5-1,7 11,7 Netto utgifter 18,1 16,2 1,9 11,7 Netto utgifter i 2012 for sektor kommunal utvikling viser et overforbruk på 1,9 mill. kr. for kapittel 4. I hovedsak er overforbruket på drift av kommunale veier, kr 1,2 mill. Dette har sammenheng med at man ikke har klart å tilpasse aktiviteten og bruken av ressursene i forhold til kraftige innskrenkninger i prosjekter, som delvis har finansiert driften tidligere år. Det har derfor blitt brukt nesten kr 400 mer på vedlikehold av vei enn vedtatt budsjett, og kr 100 mer enn vedtatt budsjett på utskifting av en del stikkrenner etter vårflommene Det var også et overforbruk på ekstern snøbrøyting, som skyldes etterslep fra 2011 på kr 200. Samtidig ble det Ut over dette har man merforbruk på enkelte poster innen sektoren. Dette er i hovedsak annonser kr 100, kommunale avgifter kr 200, strøm kr 700, juridiske/konsulenttjenester kr 250, og kr 400 i mindreinntekt husleie. Deler av dette skyldes underbudsjettering, og oppfølging av politiske vedtak uten kostnadsdekning. Merforbruket på strøm kommer av innstramning av regnskapstekniske regler, som innebærer at strømforbruket for desember som tidligere ble belastet januar måned påfølgende år, nå må belastes desember måned inneværende år. Denne endringen i periodisering av strømkostnaden utgjør kr 600 for Reelt avvik er derfor kr 1,3 mill for SKU i Budsjett for 2012 inneholdt en svært liten buffer mot uforutsette hendelser, og slik vil det vedvare så lenge kommunens økonomi er anstrengt. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 7 Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik Utgifter Inntekter Netto utgifter i kr i % 12,9 10,9 2,0 18,3-13,0-10,9-2,1 19,3-0,1 0,0-0,1 Årsaken til avviket i kapittel 7 er regnskapstekniske føringer av kalkulatorisk rente og avskrivninger. Viktige hendelser siste år Kommunale bygg På kommunale bygg er budsjettert driftstiltak gjennomført, med unntak av ombygging inngangsparti ved murbygget Meråker skole i påvente av endelig utredning. Rådhuset, Tollmoen barnehage og Branngarasjen har fått brannvarslingsanlegg. Oppstart på rehabilitering/ombygging av grunntreningsrom er startet, med ferdigstilling mars 2013 Gjennomføring av Energikartlegging på samtlige større bygg er gjennomført, med analyse av innsparingstiltak, som ble vedtatt i budsjett for 2013 Kjøp av Skolegata 1 er gjennomført og rehabilitering med innflytting mars leilighet i Møllebakken, 1 leilighet i Trygdeboliger, 1 leilighet på Tømmermoen og 1 leilighet i Søgarsjalet er pusset opp 33

34 Montering av nye lekeapparater ved Meråker skole. Begge bygg i Søgarsjalet har fått ny utvendig maling. I 2012 har det blitt tid til å fokusere på driftsøkonomisk gjennomgang, etter flere år med mange større investeringstiltak. Maskinavdeling/vei 2012 har vært et krevende år på flere felt. Det ble en vinter/vår med mye ras og raseringer etter ekstremvær. Dette virker som blir mer og mer vanlig. Det er en del veier som er svært ressurskrevende, særlig når det gjelder vintervedlikehold, som for eksempel veien opp til Fagerlia. Maskinavdelinga har hatt noe mindre med eksterne oppdrag siste året, samt at mye av ressursene har blitt brukt til kommunale investeringsoppgaver de siste årene. Dette har medført til at vedlikeholds- og driftsaktivitetene på kommunale veier har vært nedprioritert på sommerstid ble det første året på lenge hvor maskinavdelingen ikke har gjennomført større kommunale investeringsoppgaver, og dette er en situasjon som trolig vil vedvare i årene fremover. Det vil derfor bli et sterkere fokus på samarbeid og utnytting av ressursene med andre avdelinger i perioder av året. Vann og avløp Ny råvannsledning fra Litjåtjønna til Dølan er ferdigstilt. Dette har blitt et stort løft for leveringssikkerheten av vann, samtidig som kapasiteten har økt betraktelig. Vannforbruket i 2012 var på m 3, som betyr ca 1000 m 3 i døgnet. Avløp Egga ble ferdigstilt i 2012, og de fleste er nå påkoblet anlegget. Sanitærtilbygg ved Meråker renseanlegg ble påstartet i 2012, med ferdigstillelse i sommer Dette blir nå bygd etter regelverket for ren og uren sone, som vil øke sikkerheten for vannkvaliteten, da mannskapet arbeider på både vann og avløp. Brann og feiing Det har vært 16 utrykninger for brannvesenet i 2012, mot 20 året før. Antallet er noe under gjennomsnittet de senere år. Av dette er 2 stk brann i bygning, 7 stk trafikkulykker og 4 stk helserelaterte oppdrag. Det er gjennomført kurs i utrykningskjøretøy for sjåfører. Samtlige ca 1200 skorsteiner er feiet. Det er gjennomført 16 stk tilsyn i særskilte brannobjekter. Arealplanlegging Arbeidet med forslag til ny reguleringsplan for Meråker sentrum ble tilnærmet sluttført i Vindkraftsaken. Betydelige arbeidsressurser er brukt Informasjonsmøter Kunnskapsinnhenting Behandling av disp-sak for vindmålemaster (Fsak: ) Kommunes uttalelse til utredningsprogram (Ksak: ) Reguleringsplan for Eiendommen Løvfall endelig bekreftet etter mekling hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Områdestyret for reindrift i Nord- Trøndelag trakk sin innsigelse etter meklingsmøtet. Reguleringsplan for Teveldalen høydepark ble meldt oppstart. Det er gjennomført omfattende samhandling med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om miljøhensyn. Disse forhold ble avklart og reguleringsplanen ble endelig vedtatt Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak er meldt oppstart og forhåndshøring er gjennomført. Det er meldt oppstart på kommunal planstrategi. Et utkast til kommunal planstrategi er utarbeidet og forslaget har vært til politisk diskusjon i de politiske utvalgene. Det er meldt oppstart på utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Et forslag til planprogram er utarbeidet. Det er også gjennomført et dialogmøte med regionale og statlige myndigheter og nabokommuner. Løpende behandling av dispensasjonssaker, men det er et etterslep. Oppmåling 31 oppmålingsforretninger i stk eldre midlertidige forretninger gjort ferdig. Byggesaksbehandling I en overgangsperiode siden ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven ble innført i 2010, er det gjennomført en gjennomgang av rutiner for å innarbeide ny lov med tilhørende forskrifter. Det vil i en lengere periode være saker som ikke er avsluttet etter gammel lov i henhold til overgangsbestemmelsene. Dette er saker hvor det det søkes om endringer i ansvarsforhold og der det søkes om midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Søknadsplikt for rehabilitering av bad og våtrom i egen boenhet/branncelle som ble innført i forskrift ble opphevet Grunnen til at søknadsplikten ble opphevet var at den førte til et omfattende byråkrati og skjemavelde for privatpersoner og kommunene. Det oppleves en noe økning i juridiske problemstillinger i byggesaker. Dette er saker av privatrettslig forhold hvor kommunen kommer opp i og skal ta stilling til. Byggesaker av denne type kan være resressurskrevende samt utfordrende og krever juridisk bistand. Det ble behandlet 98 byggesaker i

35 Miljø Stillingen som utmarkskonsulent var vakant helt og delvis i store deler av 2012 Det ble felt 154 dyr under årets elgjakt. Dette er det høyeste fellingstallet i Meråker. Den % -vis fordeling felte dyr var på ca: 51 % kalv, 17 % ungdyr, 20 % okse og 12 % ku. For hjort ble det tildelt fellingsløyve på 19 dyr, hvorav det ble felt ett dyr. For rådyr ble det i 2012 felt totalt 30 dyr i Meråker, 50 % kje, 30 % eldre handyr og 20 % geit. Det ble og i 2012 foretatt viltsikring langs vei. Områder som ble ryddet 2012 var E14 Teveldalen, Kopperåveien, Øverste del av Stordalsveien samt rundt Øyan, Torsbjørkdalveien fra Brennan og 1,5 km mot Mansæterbakken. Våren 2012 ble det utført elgbeitetakst i Meråker. Resultatet fra denne taksten viser at vinterbeiteuttaket på ROS-arter og furu ligger over bærekraftig nivå. Taksten viser også et skadebilde på gran og furu som er langt større enn det man har vært klar over. Ulike tiltak bør vurderes for å få et mer balansert forhold mellom beitetilgang og vinterstamme av elg. Høsten 2012 ble det startet prosjekt med kartlegging av fremmede skadelige arter i Meråker kommune. Artene som ble registrert i utvalgte områder var Lupin, Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme og Kjempespringfrø. Prosjektet vil bli søkt videreført i Prosjektet er samarbeid med Fylkesmann i Nord-Trøndelag og Statens Vegvesen, og er finansiert av disse. I 2012 ble det behandlet i alt 54 søknader om motorferdsel i utmark. Av disse 54 gjaldt 2 søknader motorfartøy, 4 søknader helikopter, 7 søknader for kjøring på barmark, og 41 søknader snøscooter. Fra tidligere år gjelder fortsatt ca 50 løyver om motorisert ferdsel i utmark (3-årige løyver snøscooter). I Meråker var det i 2012 ca 8 motorkjøretøy med tillatelse til leiekjøring. Landbruk I august 2012 var det 45 søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, 25 søknader til de regionale miljøvirkemidlene og 9 søknader om miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Antallet brukere som søker om produksjonstilskudd har ikke gått ytterligere noe ned dette året. Det er kommet til noen yngre krefter i næringa. Antallet sauebruk har stabilisert seg, det samme gjør dyretallet. Det er nå sauehold på 20 bruk. Meråker Beitelag har gjennom Nord-Trøndelag Radiobjellelag fortsatt utprøvingen av radiobjeller, med muligheter for å følge dyra på egen PC over internett. Dette kan vise seg å bli et godt hjelpemiddel til måltrettet tilsyn og sanking og gjøre det lettere å finne kadaver og dokumentere skader. Den praktiske anvendelsen begrenses av den dårlige mobildekningen i deler av beiteområdet i sør. En besetning i Stjørdal er også med i Meråker Beitelag. Det ble sleppt sau og lam på utmarksbeite i Tapet var på 53 sau (3,3%) og 305 lam (11,3%). Tapsstatistikken som ajourføres hvert år pr viser at de prosentvise tapene av sau/lam på beite fremdeles er for høge. Tapene i 2012 var høgere enn foregående år. Dette kan indikere at det på nytt går i retning av økende tap på grunn av rovdyr. Tapet av dyr på utmarksbeite var størst i grenseområdene i sør og nord. Det sleppes også en del storfe på utmarksbeite 106 dyr. Det er ikke meldt om tap av storfe i Det har foregått mjølkeproduksjon i regi av 2 samdrifter, med til sammen 7 bruk tilknyttet, og en enkeltprodusent og et totalt antall mjølkekyr på omlag 100. Omfanget av rein kjøttproduksjonen på storfe har økt noe, og har et omfang i størrelsesorden ammekyr og i tillegg noe oppforing innkjøpt kalv. Antall ungdyr av storfe har vært i størrelsesorden ca 500. Kornproduksjonen er redusert til ca 870 dekar fordelt på 7 produsenter. Potetproduksjonen er uendret, 150 dekar fordelt på 2 produsenter. Det er behandlet saker etter landbrukslovgivningen i samme omfang som tidligere år, noen flere konsesjonssaker enn tidligere, delvis knyttet til mindre arealer i forbindelse med tilleggsareal/grensejusteringer var første året at arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd ble kontrollert opp mot gårdskartene. Fremdeles står det igjen en del arbeid med kvalitetssikring av opplysningene i gårdskartene. Dette gjelder både eiendomsgrenser og markslagsgrenser. Økonomiske midler forvaltet gjennom Landbrukskontoret eller i samråd med Landbrukskontoret utbetalt i 2012: Produksjonstilskudd i jordbruket Kr Regionalt miljøprogram Kr Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Kr Avløsertilskudd under ferie og fritid Kr Avløsning ved sykdom Kr Radioaktivitet - tilskudd til nedfòring Kr Klimabetinget avlingsskade Kr. - Rovdyrerstatninger - sau Kr Tilskudd til skadeforebyggende tiltak Kr. - Spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL Kr Nærings- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK Kr Driftstilskudd - skog - tynning Kr Investeringstilskudd - skog - vei Kr Tilskudd til veterinærvakt utbetalt til vertskommunen (Stjørdal) f.o.m Kr. - Tilskudd - Innovasjon Norge Kr Totalt Kr

36 Vurdering av virksomheten siste år 2012 har vært et utfordrende år for alle ansvarsområdene i sektor for kommunal utvikling. Etterspørselen etter tjenester fra sektoren er sterkt økende, og flere ansvarsområder blir delegert fra sentralt hold til lokal forvaltning. Samtidig er handlingsrommene innenfor vedtatte budsjett betydelig strammere. Dette medfører at mange kanskje ikke opplever at alt er like enkelt å få gjennomført lenger. Mange av ansvarsområdene sektoren forvalter har i årene som kommer store utfordringer med hensyn på å sikre tilgang og beholde fagutdannet personell. Den største utfordringen ligger i å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet for stillinger som krever spesialkompetanse hvor man vet at arbeidsledigheten er svært lav. Samtidig vil man si at innenfor de stillinger som har vært utlyst gjennom året har fått et relativt stort antall søkere med veldig god kompetanse. Årsaken kan delvis tilskrives at Meråker er kanskje ev av de mest sentrale distriktskommunene i Norge. Alle investerings- og driftsprosjekter er gjennomført innenfor eller tilnærmet innenfor budsjett. Fravær Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 0,0 0,5 0,0 % 0,0 % 8,0 4,5 0,2 % 0,1 % 8,0 5,0 0,2 % 0,1 % Egenm d 20,3 27,4 0,6 % 0,9 % 20,6 19,5 0,4 % 0,4 % 40,9 46,9 0,5 % 0,5 % Sykem d 85,4 29,6 2,7 % 0,9 % 0,0 18,8 0,0 % 0,3 % 85,4 48,4 1,0 % 0,6 % Sykem. > 17 d 134,8 149,5 4,3 % 4,8 % 64,0 110,7 1,3 % 2,0 % 198,8 260,2 2,4 % 3,0 % Sum fravær 240,5 206,5 7,6 % 6,6 % 84,6 149,0 1,7 % 2,7 % 325,1 355,5 3,9 % 4,1 % Fraværet er lavt, og det er gledelig med et så lavt korttidsfravær. Dette gjenspeiler oppfatningen av at ansatte i sektoren trives på jobb og er godt motiverte for å gjøre en god innsats. Noen utvalgte kostratall: Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Enhet : Kroner Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Enhet : Kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Enhet : Kroner Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Enhet : Kroner Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Enhet : Kroner Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Enhet : Kroner Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (avløp) (innb/km) Enhet : Personer Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Enhet : Persone Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Enhet : Antall år Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Enhet : Antall år Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Enhet : Prosent Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Enhet : Prosent Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Enhet : Kroner Brutto driftsutg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innbygger for komm. veier og gater Enhet : Kroner Selbu 2012 Stjørdal 2012 Meråker 2011 Meråker 2012 Kost.gr Nord-Tr Landet uten Oslo ,1 4,7 10,2 9,8 7,8 5, ,5 73,2 73,3-78,5 81,5 95,7 60,4 82,8 82,9-66,1 81,

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no M e r å k e r K o m m u n e I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. Årsberetning for 2013 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles

Detaljer

Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder www.meraker.kommune.no

Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder www.meraker.kommune.no M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder Årsberetning for 2014 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Årsberetning for 2011

Årsberetning for 2011 M e r å k e r K o m m u n e Vinteren 2011/2012 ble utvidelse av alpinsenteret tatt i bruk. Flere nye traséer, kunstsnø og lyssetting har hevet standarden på anlegget. Årsberetning for 2011 www.meraker.kommune.no

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2015-2018 2015 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 15.11.2014 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1 0.2 Økonomiplanens

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 9.11.2015 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Værnesregionen - fra fjord til fjell -

Værnesregionen - fra fjord til fjell - Værnesregionen - fra fjord til fjell - Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møte 16.06.10 kl. 09.00 16.00 i Stjørdal rådhus SAKSLISTE Sak 34/10 Sak 35/10 Godkjenning

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer