Årsberetning for 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning for 2011"

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e Vinteren 2011/2012 ble utvidelse av alpinsenteret tatt i bruk. Flere nye traséer, kunstsnø og lyssetting har hevet standarden på anlegget. Årsberetning for 2011

2 Organisasjonskart Kommunestyre Ordfører Bård Langsåvold Kontrollutvalg Leder Bjørn Madlangrud Revisjon KomRev IKS Arnt. R. Haugan Formannskap Ordfører Bård Langsåvold Sekreteriat KomSek IKS Liv Tronstad Komite for Skole, oppvekst og kultur Leder Tor Farstad Komite for Helse, pleie og omsorg Leder Kari Anita Furunes Komite for Kommunal utvikling Leder Torfinn Krogstad Sentraladministrasjonen Rådmann Henrik Vinje Sektor for skole, oppvekst og kultur Sektorsjef Gunhild Warø Sektor for helse, pleie og omsorg Kst. Sektorsjef IKT Elisabeth Johansen Sektor for kommunal utvikling Sektorsjef Arild Moen Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker 4. mai

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 18 Sektor helse, pleie og omsorg s. 28 Sektor kommunal utvikling s. 34 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært ekstra utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Økende lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En stadig større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke finanskostnader. Stigende rentenivå. Store svingninger i konsesjonskraftinntektene. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. Det klarte vi i 2011 også, og vel så det. Vi fikk et regnskapsmessig driftsoverskudd på i realiteten litt over 0,5 mill. kr. Det er man svært godt fornøyd med. Hovedårsaken er økte konsesjonskraftinntekter og lavere finanskostnader enn forventet. Kommuneøkonomien har svekket seg betydelig de senere årene. Årene 2009 og 2010 ga kommunen et reelt underskudd på til sammen over 20 mill. kr. Denne utviklingen kunne ikke fortsette lenger. Gjennom behandlingen av økonomiplanen for og budsjettet for 2011 ble det besluttet å ta ned drifta med ca. 10 mill. kr. Det er gjennomført hvor bl.a. bemanningen ble redusert med 13 årsverk. Meråker kommune klarer seg fortsatt likevel relativt bra og har fremdeles et godt tjenestetilbud. Det gjenstår å se hvordan langtidseffektene blir. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord-Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. I 2011 kom det inn til sammen 23,1 mill. kr i eiendomsskatt og salg av konsesjonskraft. Det utgjør 9,7 % av de totale driftsinntektene. Det er 3,5 mill. kr lavere enn i 2010, men 1,4 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjettert for Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Dette er svært uheldig. Fra og med 2011 ble det som nevnt tatt grep for å redusere driftsutgiftene. Etter 3 måneder i det nye året ser vi dessverre at det sannsynligvis er behov for å ta ned drifta ytterligere. Henrik Vinje (sign.) rådmann 3

4 Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i overskudd 44 Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,69. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt overskudd er kr, da er det funnet rom for avskrivning av eldre uerholdelige fordringer på 1,6 mill. kr. Sektorene har til sammen et netto overforbruk i med ca. 2,5 mill. kr. På den positive siden kommer 1,4 mill. kr. i høyere konsesjonskraftinntekter, kr, 2,8 mill. kr i lavere finansutgifter og 1,6 mill. kr i høyere skatteinntekter/ rammetilskudd enn forventet. I årsberetningen vil det ble redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2011 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 3,1 mill. kr. Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Diverse fin. trans Høyere konsesjonskraftinnt. enn budsj Høyere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Resultat Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,4 26,3 Skatt på innt. og formue ,8 20,8 Eiendomsskatt ,3 4,4 Konsesjonskraftinntekter ,4 7,0 Sum frie inntekter ,9 58,5 Brukerbetalinger ,4 4,6 Andre salgs- og leieinnt ,8 7,9 Overf. m/krav til motyt ,9 18,5 Andre statlige overf ,8 4,3 Andre overføringer ,0 4,6 And. dir. og indir. skatter ,2 1,5 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2010 til 2011 økte disse inntektene med 15,6 mill. kr (14,2 %) til ca 125,6 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det omlegging til rammefinansiering av barnehagene som utgjør den største økningen. Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene i 2011 utgjorde 23,1 mill. kr eller 9,7 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 3,5 mill. kr eller 13,1 % fra Konsesjonskraftinntektene står for så godt som hele nedgangen. For eiendomsskatten er det kun små endringer. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,4 51,7 Sosiale utgifter ,7 11,6 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,3 16,7 Kj. tj. som erst. kom. tj ,7 7,7 Overføringer ,1 7,5 Avskrivninger ,4 6,3 Fordelte utgifter ,7-1,5 Sum driftsutgifter ,0 100,0 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2011 gikk 145,6 mill. kr eller 64,1 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en nedgang på 1,3 mill. kr eller 0,9 % fra Nedgangen fordeler seg med 1,9 mill. kr. innenfor sektor skole, oppvekst og kultur, 0,6 mill. kr. i sektor helse, pleie og omsorg. Sektor kommunal utvikling har en økning på 0,6 mill. kr, mens det i sentraladministrasjonen ikke er noen endring. Resterende endring er en økning på 0,6 mill. kr. på premieavvik på pensjon. Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter. Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 142,7 mill. kr eller 63 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Brutto finansutgifter (renteutgifter og gjeldsavdrag) utgjør 18,6 mill. kr eller 8 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket 0 0 Sum finansiering Finansiering av investeringene I år 2011 ble det investert for 74,0 mill. kr. Det er ca 15,9 mill. kr mere enn i I denne summen ligger dekning/finansiering av tidligere års merforbruk i investeringsprosjekter med 10,8 mill kr. De største investeringene har skjedd ved utbygging av Bjørgbekktrekket, ferdigstilling av Egga barnehage, diverse brannforebyggende tiltak, arbeider med uteområdene ved skolene med tilhørende nærmiljøanlegg, vannbåren varme i Meråkerhallene, opprusting av flerbruksløype og tilhørende skyterigg, flytting til nye lokaler SFO, ny ventilasjon svømmehallen og forskjellige prosjekter innen vei, vann og avløp. Investeringene er finansiert med 57,1 % eksterne lån (42,3 mill. kr). Låneandelen i 2010 var på 80,3 %. Låneandelen for siste år er noe større enn ønskelig. Egenkapitalandelen som utgjør 17,9 % (13,3 mill. kr) er man fornøyd med. Andelen tilskudd og refusjoner var i ,9 % (18,5 mill. kr). For 2011 ble alle kommunens investeringer fullt ut finansiert i regnskapet, slik at andelen udekket er kr. 0,-. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5

6 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2011 økt en del. Økningen skyldes aktivering av investeringer og låneopptak. Langsiktig lånegjeld pr kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 191,1 mill. kr (blå strek), synkende til knapt 154 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonnomiplan for Dette er fremdeles et høyt tall. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 118,8 % 116,5 % 108,7 % 89,8 % 89,0 % Disp. fond 5,4 % 5,5 % 7,2 % 11,3 % 14,2 % Akk. resultat 0,8 % 0,0 % -0,3 % 0,0 % 2,3 % Ubn. kap. fond 0,6 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % 0,5 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene økte fra til med 2,3 prosentpoeng til 118,8%. Sammenligning av nøkkeltallene med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. Fond pr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 296,9 mill. kr (rød strek) inkl. 36,9 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 17,1 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil fortsette å øke i gjeldende planperiode, anslagsvis opp til ca 316 mill. kr ved utgangen av 2015, jfr. vedtatt økonomiplan. Økningen skyldes i sin helhet opptak av startlån. Etter som disse midlene lånes ut og tilbakebetales fører det ikke til en økning i netto finansutgifter. Økningen i lånegjelda i 2011 kommer av startlån og låneopptak for finansiering av tidligere investeringer samt årets (2011) vedtatte låneopptak. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 105,8 mill. kr og belaster som sådan ikke Fond Kommunen har betydelige fondsmidler som ved siste årsskiftet utgjorde 37,3 mill. kr. Beholdningen sank med 1,7 mill. kr i Det skyldes bl.a. reduksjon i bundne fond med ca 2,5 mill. kr og økning i disposisjonsfondene med 0,8 mill. kr. I tillegg kommer akkumulert resultat på 1,8 mill. kr. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 5,4 % av driftsinntektene eller 12,7 mill. kr med rentereguleringsfondet på 10,3 mill. kr som det største enkeltfondet. 6

7 Flyktningefondet var ved årets inngang på 0,5 mill. kr. Fondet har tidligere år i stor grad blitt rammet av strykningsbestemmelsene. For 2011 er dette ikke tilfellet. Integreringstilskuddet utgjør 8,5 mill. kr. i 2011 mens utgifter relatert til bosetting av flyktninger var på 6,2 mill. kr. Resterende beløp har finansiert tiltak i sektor skole, oppvekst og kultur, helsevern samt at regnskapet er saldert med kr. 0,6 mill. kr. jfr. budsjettvedtak. Kr ,- ble avsatt til fondet. Fondsbeholdninga var ved siste årsskifte 1,4 mill. kr. Reservefondet som ble opprettet i 2006 med driftsmidler fra driftsoverskuddet i årene 2005 og 2006 utgjorde 1,0 mill. kr ved siste årsskifte. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember ble det vedtatt brukt ca 7,5 mill. kr av flyktningefondet. Det siste betinger at den planlagte bosettingen går som planlagt. Finansutgifter/inntekter i kr Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet innlånsrentesats for 2011 utgjorde ca 3,36 % og er en økning fra 2010 på 0,76 prosentpoeng. Renteutgiftene økte med 1,6 mill. kr til 8,4 mill. kr i Økningen skyldes at lånegjelden økte mye fra 2010 til Rentenivået har vært lavt i starten av 2011, men med en tendens til høyning mot slutten av året. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 78,54% og andelen innlån til flytende rente 21,46%. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 4,03 år. Renteinntektene utgjorde siste året 3,8 mill. kr som er en økning fra 2010 med 1,2 mill. kr. Økningen skyldes en økning i rentenivået samt en bedre hovedbankavtale som ble virksom fra Gjeldsavdragene økte i 2011 med ca 1,15 mill. kr til 10,2 mill. kr. Budsjettet for 2012 viser at det vil øke til 11,1 mill. kr. 7

8 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 8,9 % 3,1 % 2,7 % 12,1 % 20,9 % Gjeldsbelastningen har økt betydelig de siste årene. Årsaken er investeringene som er gjennomført de senere årene, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. 1,4 % -2,8 % -2,8 % -4,2 % Brutto driftsres. 8,0 % 3,3 % 2,5 % 3,0 % Renter- og avdrag 6,6 % 6,1 % 5,3 % 7,2 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2011 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 3,1 mill. kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2011 på 1,4 %. Etter tre år på rad med negativt korrigert netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene er vi i 2011 inne på postitivt resultat. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2011 på 8,0 % som er en bedring fra 2010 (4,7 prosentpoeng). Bedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2011 var andelen 6,6 % som er en økning på 0,5 prosentpoeng fra Økningen skyldes høyere gjeldsnivå og høyere rente. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 8,9% av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en økning på 5,8 prosentpoeng fra Endringen skyldes i hovedsak reduksjon i ubrukte lånemidler og økning i kortsiktig gjeld. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2010 til 2011 viser en bedring. Arbeidskapitalens driftsdel er økt med ca. 13,4 mill. kr til rundt 20,1 mill.kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 5,8 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at etter to år med bedring (2005 og 2006), fire år hvor den økonomiske situasjonen forverret seg betydelig, da spesielt i 2009 og 2010, så er 2011 et år som viser at vi har stoppet den negative utviklingen. Omstrukturering av tjenestetilbudet og økt fokus på løpende økonomistyring har en stor medvirkende årsak til den positive økonomiske utviklingen. 8

9 Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at etter to år med bedring (2005 og 2006), fire år hvor den økonomiske situasjonen forverret seg betydelig, da spesielt i 2009 og 2010, så er 2011 et år som viser at vi har stoppet den negative utviklingen. Omstrukturering av tjenestetilbudet og økt fokus på løpende økonomistyring har en stor medvirkende årsak til den positive økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 1,4% og et korrigert brutto driftsresultat på 8,0 %. Regnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,69. Korrigert resultat er på kr ,-. Kommunen frigjorde dog ikke driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. På den positive siden kommer 1,4 mill. kr. i høyere konsesjonskraftinntekter, kr., 2,8 mill. kr i lavere finansutgifter og 1,6 mill. kr i høyere skatteinntekter/ rammetilskudd enn forventet. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2011 var folketallet pr Vi var da 2476 personer var vi 2501, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en forynging av befolkningen og det medfører en reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole. Det har en sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Den høye investeringstakten gjør at en stor andel av driftsinntektene går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. Den store investeringstakten fortsatte også i 2011 med fullføring av flere prosjekter. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. Den økonomiske utviklingen så langt i 2012 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2012 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2011 var det behov for å ta ned driftsnivået i alle sektorene med totalt ca. 10 millioner kr. Tilpasning av aktivitetsnivået medførte en reduksjon av kommunenes totale bemanning på rundt 13 årsverk samt redusering av andre driftsposter. Konsesjonskrafta for 2012 er solgt til markedspris hvilket innebærer at man ikke kjenner de totale inntektene før året er omme. I 1. kvartal har prisene vært langt lavere enn forventet og inntektene derfor godt under budsjett. Prisutsiktene for resten av året og inn i 2013 og 2014 er lave. Det er for tidlig å konkludere med hvor store konsesjonskraftinntektene blir for 2012, men det må påregnes vesentlig mindre inntekt enn forutsatt i budsjettet.. For 2011 ble det tatt grep for å redusere driftsutgiftene. De tiltak som ble iverksatt i 2011 var ikke tilstrekkelige for å skape en sunn kommuneøkonomi. Drifta burde ha vært tatt ned med ytterligere flere mill. kr. i 2012 og i årene framover. Det lå imidlertid ikke inne slike forslag i økonomiplanen. Det var ønskelig å først se helårseffektene av de tiltak som ble vedtatt for 2011 før ytterligere driftsreduksjoner ble vurdert. Nå kommer realitetene på oss, og det vil være nødvendig å redusere driftsnivået allerede i 2012 for å komme i balanse og ytterligere i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til pr Tallet pr er Dog blir det totale innbyggertilskuddet redusert med om lag 1,1 mill kr. på tross av økt antall innbyggere. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Tallet er et anslag ut i fra kjente tallstørrelser på innbygger-tall og sammensetning i dag og kjente faktorer i inntektssystemet for overføringer fra stat til kommune. Det forventes dog ikke store endringer. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Økningen i folkemengden er svært gledelig og det blir svært spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet siste år skyldes i stor grad bosetting av flyktninger. 9

10 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 71,36 % 74,54 % 88,14 % 90,32 % 75,00 % 78,06 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 13 % 11 % 11 % 7 % 50-99,99% 53 % 54 % 23 % 24 % 100 % 34 % 35 % 67 % 69 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2011 var i alt 272 personer tilsatt i 204 årsverk. I tillegg til disse kommer ekstrahjelper, vikarer, omsorgspersoner, tillitsvalgte og andre som på en eller annen måte har vært tilknyttet kommunal virksomhet. Til sammen har 673 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstilelgg (variable tilegg) er ikke inkl. i tallet. I 2011 gikk antallet årsverk ned med 13 årsverk. Det er i samsvar med de reduksjoner som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for De største reduksjonene i årsverk finner vi i sektorene skole, oppvekst og kultur og sektor helse, pleie og omsorg. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,4 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2002 med 6 % og 2008 med 6,5 %. I 2011 ble den på 4,26 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 146 mill. kr i 2011 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør nesten 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. 10

11 Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedom. yrker Pleie og omsorg 3,20 % 3,40 % Barnehager 7,40 % 7,10 % Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg 1 1 Administrasjonsutvalget 1 1 Kontrollutvalget 1 1 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 8 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg er 7 personer utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. 11 Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet og biblioteket. - Det er heis både i rådhuset og helsetunet. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Det er utarbeidet etiske retningslinjer for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret i Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte.

12 Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 135,1 108,8 0,3 % 0,2 % 15,1 24,5 0,1 % 0,1 % 150,2 133,3 0,3 % 0,2 % Egenm d 528,5 529,8 1,2 % 1,1 % 89,2 146,6 0,6 % 0,9 % 617,7 676,4 1,0 % 1,1 % Sykem d 1002,6 1162,8 2,3 % 2,5 % 151,4 233,5 1,0 % 1,4 % 1154,0 1396,3 1,9 % 2,2 % Sykem. > 17 d 1889,0 1994,4 4,2 % 4,2 % 569, ,7 % 2,8 % 2458,0 2447,4 4,2 % 3,8 % Sum fravær 3420, ,7 % 7,8 % 809,7 833,1 5,3 % 5,1 % 4229,8 4520,1 7,1 % 7,1 % 12 Det totale sykefraværet var i 2011 på dager som utgjør 7,1 %. Det er uforandret fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,8 % de siste seks årene. Det er et mål at sykefraværet skal ned mot 4 %. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2011 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette fraværet kan anslås til en kostnad på opp mot 5 mill. kr tilsvarende 8 10 årsverk. Langtidsfraværet ble på dager som utgjør 4,2 %. Det har ikke Det vært har registrert de siste 8 alvorlige årene vært arbeidsulykker jobbet mye Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt blant % kommunens med å ansatte redusere i sykefraværet. Størst Sektor sykefravær har det i en årrekke vært i Sentraladm.,lærlinger 3,5 % 1,1 % 1,6 % 1,0 % 2,5 % 1,1 % helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse Skole, oppv., kultur 8,3 % 8,4 % 5,6 % 7,3 % 7,7 % 8,1 % tjenestene har blitt redusert med 3,2 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 9,7 % i Helse, pleie, omsorg 9,1 % 8,4 % 15,4 % 9,7 % 9,7 % 8,5 % Kommunal utvikl. 7,3 % 4,7 % 3,0 % 2,3 % 4,5 % 3,2 % 2011 (opp 1,2 prosentpoeng fra 2010). I prosent utgjør reduksjonen i hele Sum fravær 7,7 % 7,8 % 5,3 % 5,1 % 7,1 % 7,1 % perioden 14,2 %. Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 7,7 %, sektor kommunal utvikling 3,2 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 2,5 %.

13 Sentraladministrasjonen Ordfører: Bård Langsåvold (AP) Rådmann: Henrik Vinje Ant. årsverk 2011: 8,4 Under selve konstitueringa av det nye kommunestyret ble det et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre som til sammen utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) som hadde vært sammenhengende ordfører siden 1995 ble gjenvalgt. Som varaordfører ble Bjørn Aasvold (SP) valgt. Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, sentraladministrasjonen herunder rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Kommunestyrets sammensetning Ressursbruk Sentraladm. samlede brutto/netto driftsutgifter Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 16,7 15,8 0,9 5,7 Inntekter -3,1-3,2 0,1-3,1 Netto utgifter 13,6 12,6 1,0 7,9 Netto utgifter viser et forbruk på 13,6 mill. kr i Det er et avvik på 1,0 mill kr. Avviket fremkommer med 0,2 mill. kr. høyere utgifter på folkevalgte organ og valg, 0,5 mill. kr. i høyere felleskostnader, herunder forsikringer på ansatte som er valgt å ikke fordele på sektorene og 0,3 mill. kr på bidrag til Værnesregionen IT. Det skyldes fordeling mellom investering og drift, det er samlet sett en innsparing på IT- kostnadene. Kommunevalget 2011 Kommunevalget i 2011 ble svært spennende. Tidenes triller som strakk seg over en måned. Arbeiderpartiet fikk kun 7 representanter og mistet sitt rene flertall (11 representanter) fra forrige kommunestyreperiode. Etter valget var det helt åpent hvem som skulle samarbeide med hvem. Det var svært mange møter hvor det meste dreide seg om fordeling av posisjoner. Posisjonene ble visstnok omfordelt mange ganger. Det var stor uro og harde tak. I media kunne man lese om at nå var samarbeidskonstellasjonen på borgerlig side spikret. Men det skulle etter hvert vise seg at spikrene nok ikke hadde festet seg særlig godt, kanskje var de ikke engang forsøkt slått inn ordentlig av alle. Kanskje var noen for rask, muligens for sen? Eller var det bare forhandlingsstrategi. Noen vet, men ikke så mange. Enkelte hadde forhandlingene i media mens andre jobbet mer i det skjulte. Til slutt skulle det vise seg at det siste lønte seg. Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret/formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har fem representanter fra arbeidsgiveren og fem fra arbeidstakerne. Fra og med representerer ordføreren, rådmannen og sektorsjefene arbeidsgiver. Antallet medlemmer i utvalget vil sannsynligvis bli redusert til 6 i løpet av

14 Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, EDB-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommune-samarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid må sees i sammenheng med omstillingsarbeidet som ivaretas av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT har ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og finansieres av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat består av både Rådgiver næringsutvikling (som tilhører sentraladministrasjonen) og MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som i tillegg til å være en inkubator for nyetableringer har ansvaret for Ungt Entreprenørskap og lærlingeordningen. I tillegg har vi hatt en prosjektleder for reiselivsnæringen. Kommunen har engasjert seg mht. arealer og lokaliteter for næringsaktivitet. Industrihallen på Merakernestrøa er finansiert av kommunen og kommunen eier Meråker Næringspark. Det er nå etabler en virksomhet der med 4 arbeidsplasser. Bistand til aktuelle leietakere og arbeid med etablering av nye selskaper utøves således både av Meråker Kommune og MERUT i nært samarbeid. I de sakene der bruk av omstillingsfondet er aktuelt er det siden MERUT som administrer. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum det regionale næringsfondet for Meråker og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler iht. fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 2 ganger pr. år. For 2011 ble det bevilget ca. 1,7 MNOK. Meråker kommune og MERUT skrev i 2010 under en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Meråker kommune/ MERUT er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Etter ett års funksjonstid på avtalen kan vi se resultatene av dette gjennom en større gjensidig forståelse og bedre uttelling for søkere fra Meråker. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til , men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare til Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå ferdig med sitt 5 år. Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune er å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En vil satse på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. 14

15 I Meråker vil vi spesielt være åpen for de nye næringene som vokser fram som en konsekvens av nasjonal og internasjonal miljøtenkning. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal styrke næringsgrunnlaget i kommunen, ved at det etableres lønnsomme arbeidsplasser. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen er at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal skape ca. 150 nye arbeidsplasser innen For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. Smeltedigelen i Kopperå har bistått flere nyetableringer i sin inkubatorvirksomhet. Det er da også gitt bistand i forbindelse med søknadsprosesser både til Innovasjon Norge og Omstillingsstyret. Det er stor tro på at dette arbeidet skal gi konkrete etableringer i For øvrig vises det til «Årsrapport 2011 for omstillingsprosjektet i Meråker» som ligger på kommunens hjemmesider. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Virksomheten i Værnesregionsamarbeidet dreide seg fram til 2006 om samarbeidsprosjekter innen tjenesteproduksjon. Det har vært lagt opp til et minst mulig byråkratisk apparat for administrering av samarbeidsprosjektene. Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. 15

16 Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg. Rådmennene har tale- og forsalgsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatsleder. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Personvernombud (fra våren 2012). Sekretariatet, 3 årsverk hvorav prosjektleder samhandlingsreformen 1 årsverk. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Kommunestyret besluttet i budsjettmøtet i desember 2010 at Meråker kommune på nytt skal vurdere å delta i samarbeidet innenfor lønn, regnskap og skatt. For tiden utredes følgende samarbeid: Portalløsning som omfatter internett (i drift), intranett og ekstranett. Elektronisk kvalitets- og avvikshåndteringssystem. Arealplanlegging og deling/oppmåling. Strategisk næringsplan. Personvernombud. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). I tillegg kommer samhandling innfor helse og omsorg hvor følgende samarbeidsområder utredes med hovedvekt på struktur: Distriktsmedisinsk senter (DMS). Kommuneoverlege, helsesøster og jordmor. Brukerkontor (tildeling av tjeneser). Felles IK-løsninger (også helseforetakene). Distriktspsykiatrisk senter for rus og psykiatri (DPS). Struktur for organisering og ledelse. Forebyggende helsearbeid (4 delprosjekter). Tjenestesenter for IT, 14,75 årsverk og 4 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 22,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 8 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionene også omfatter 9 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 8,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 1 årsverk. Tjenstesenter barnevern, 22,5 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 7,4 årsverk. Strategisk næringsplanen for Værnesregionen Strategisk næringsplanen for Værnesregionen ble vedtatt av kommunene i Næringsplanen inneholder mange mål og strategier samt tiltak. Overordnet mål: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd. kr. (fra 18 til 20,8 mrd. kr.). 16

17 Det er satt følgende målområder: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang til næringsareal. Infrastrukturen i regionen er et av våre konkurransefortrinn. Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet. Regionen har de mest næringsfremmede politikerne i Midt-Norge. Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen. Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye. Det har ikke vært mulig å oppnå konsensus i Værnesregionen om forslaget til nytt logistikknutepunkt i området Muruvik-Hell. Vurdering av virksomheten Etter at omstillingsprosessen startet i 2006 har den fortsatt med stor styrke også i Det har vært jobbet intenst både med utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter samt tilrettelegging av nødvendig infrastruktur og reguleringsarbeide. Arbeidet ledes av Meråker utvikling AS som er prosjektleder for omstillingsarbeidet. Ny stillingsinnehaver tiltrådte ved årsskiftet 2011/12. Det er meget viktig at man lykkes i dette arbeidet. De to siste årene har vært ekstra utfordrende for sektor skole, oppvekst og kultur. Stillingen som sektorsjef stod vakant fra september 2010 til høsten 2011 da den ble besatt. Man har nå en langt bedre oppfølging av sektoren enn tidligere. Det er nå ressurser til utviklingsoppgaver. Personal- og organisasjonsarbeide tar en stadig større del av arbeidet i alle sektorer. Det har nå snart i 10 sammenhengende år vært jobbet kontinuerlig med utvikling av organisasjonen, hvilket også har vært nødvendig. I dag organiseres tjenestene i 3 sektorer (linje) som hver ledes av en sektorsjef. Sektorsjefene er direkte underlagt rådmannen. Sektorene er igjen inndelt i avdelinger. Sektororganiseringen ble etablert for å samle tjenester som naturlig hører sammen for derigjennom å få bedre samordning og en mer rasjonell tjenesteproduksjon. Etter å ha prøvd en flatere modell i både sektor kommunal utvikling og sektor skole, oppvekst og kultur ser vi at det ikke var noen god løsning for Meråker kommune. Siden høsten 2009 har vi hatt stilling som økonomisjef. Stillingen har fått hovedansvaret for økonomiplanlegging- og styring. Økonomisjefen rapporterer direkte til rådmannen. De siste årene ivaretok rådmannen økonomiarbeidet personlig. Det var en lite tilfredsstillende løsning. Samtidig frigjør den tid for rådmannen til å gi andre overordnede forhold større oppmerksomhet. Den økte ressursinnsatsen fører til at økonomiarbeidet nå får betydelig mer nødvendig oppmerksomhet. Det to siste årene har det vært jobbet mye med utvikling av rapporteringsrutiner og generelt kvaliteten på økonomiarbeidet. Dette er en stor jobb som vi allerede ser effekter av, men det er fortsatt en del som kan bli enda bedre. Økonomistyringen i mange av avdelingene har de siste årene vært for dårlig. Når kommuneøkonomien strammer seg til blir dette veldig tydelig. Det siste året har vi med stor glede sett at økonomistyringen har blitt betydelig bedre. Økonomistyringen er en meget viktig del av jobben til alle lederne på alle nivå. 17

18 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Sektorsjef: Ant. årsverk 2011: 86,27 Tor Farstad (AP) Gunhild Warø Innledning Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, PPT for førskole, grunnskole og videregående skole, samarbeid med Fundaunet Miljøgård ANS, leirskolevirksomhet, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningadministrasjon, fritidsklubb, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskapet og kommunestyret som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sangog musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd (det er i skrivende stund ikke i gang), fellesstyre for Mekkeverkstedet og styre for Fritidsklubben. Kommunestyret (des.2011) vedtok å opprette et flyktningeråd, dette er ikke på plass enda. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Sektoren har også ansvaret for egne, månedlige møter med Nustadbo Asylmottak og flyktningetjenesten, hvor deltakelsen er tverrsektoriell og hvor lensmannskontoret også er en av partene. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinær grunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO og flere undervisningstilbud på Fundaunet, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, PP-tjenesten, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted, kinotilbud og fritidsklubb), voksenopplæring, og flyktningadministrasjonen. Logopedtjenesten (har vært vakant siden ), og PP-tjenesten (logopeden er vikar i PPT i skrivende stund), er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2011 til sammen 86,27 hele stillingshjemler hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. 18 Hovedoppgaver Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige avdelingene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for pleie, omsorg og sosial har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Målsettinger for 2011 Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Ferdigstillelse og innflytting av Egga barnehage Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av oppsatte mål Alle avdelinger har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. Det synes å være godt arbeidsmiljø i alle avdelinger som sorterer under sektor for skole, oppvekst og kultur. På spesielt skolen har det vært store utfordringer da den økonomiske situasjonen gjorde til at nedbemanning av personale måtte til, som et konkret sparetiltak. I skoleåret 2010/11 ble det ikke prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave.

19 Ansvaret for vedlikehold av lokaler ligger under sektor for kommunal utvikling. Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. De lovpålagte oppgaver blir forsøkt oppfylt, men de økonomiske rammene gir ikke rom for å øke virksomheten for f. eks. fornyet grunnskole og ordinær voksenopplæring. Øker aktiviteten her, må andre undervisningsoppgaver reduseres. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/Lillefjell. Det er etablert undervisningstilbud for elever som er beboere ved Aleris Ungplan AS i Myra, og det er etablert nye tilbud for fosterheimsplasserte barn. Nord-Trøndelag fylkeskommune refunderer utgiftene for den første gruppen mens heimkommunen er adressat for utgifter til den andre gruppen. KOSTRA-TALL Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOST- RA-tall innenfor de aktuelle områdene. Den etablerte ordningen med gratis frukt og grønt til alle elever ved Meråker skole videreføres. Men Meråker skole skal etter hvert håndtere denne ordningen selv. Arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for spillemiddelprosjektene tar mye tid. Sektorens samlede brutto/netto utgifter Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 63,6 60,0 3,6 6,0 Inntekter -20,6-17,5-3,1 17,7 Netto utgifter 43,0 42,5 0,5 1,2 Kommentarer til avvik Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 0,5 mill. Dette skyldes i hovedsak overforbruk på Meråker skole. Innsparingstiltak som ble iverksatt fra fikk kun 5/12 virkning. Skolen hadde et større avvik. Sektoren i sin helhet tok i hovedsak inn dette på besparelse lønn sektorkontoret, lavere utgifter til PPT, refusjoner Ungplan-Myra, turistinformasjon på biblioteket, logopedtjeneste satt vakant, administrasjonsutgifter barnehagedrift, god drift på Egga og Tollmoen barnehage, innsparinger på kulturtiltak, fritidsklubben stengt (4 mnd). Nøkkeltall Meråker 2010 Meråker 2011 Frosta 2011 Stjørdal 2011 Kostrag Fylket 2011 Landet 2011 Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse 12,2 11,8 13,3 13,5 10,0 12,5 13,6 Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. 6,9 7,0 12,5 11,1 11,5 10,6 8,6 Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. 16,5 20,6 24,4 25,1 20,4 20,8 18,1 Andel elever 6-9 år i SFO 54,4 34,9 24,2 54,3 51,0 44,9 62,2 Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år lokaler bhg Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m2 10,5 15,6 5,5 5,4 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år 44,3 43,6 28,8 20,1 25,1 23,5 14,9 Nto. dr.utg. til museer pr innb Tabellen viser nøkkeltall for år 2011 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). 19

20 Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser tilgjengelig i mange år, nå er det gjort betydelige nedskjæringer, både i 2010 og Ved å gå til Kostra-tall for 2011, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger under snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren. Men over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. Dette gjelder målt pr. skoleelev. Antall elever pr. gruppe viser at skolen ligger under de sammenlignbare kommunene i gr. 3. Her må man huske at skolen har elever fra asylmottak (ikke folkeregistrert), så lærertettheten er i realiteten lavere. Andel elever 6-9 år i Sfo, har gått ned. Dette har en sammenheng med at asylsøkerbarn har hatt tilbud om gratis Sfo-plass, barn med foreldre i introduksjonsprogram har også hatt tilbud om gratis Sfoplass. Det har de ikke lengre (innsparing 2010). Økt foreldrebetaling, samt bortfall av søskenmoderasjon, må også tas med i vurderinga på hvorfor redusert antall i Sfo. Barnehagene i Meråker driver meget kostnadseffektiv. De har langt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. (Sammenligningstall fra 2010 kan ikke benyttes, da systemet for rammeoverføring fra staten ble omgjort i 2011). Våre nabokommuner Stjørdal og Frosta har merkbart høyere ressursbruk. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner, men helt på nivå med Kostra gr. 3. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek. Dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: Planlegge og gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med de nye retningslinjene Kompetanse for kvalitet- Strategi for etter- og videreutdanning Innføring av nye valgfag på ungdomstrinnet, fra høsten Nye forhandlinger i den lokale arbeidstidsavtalen for lærere med virkning fra Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for videre bosetting av flyktninger basert på kommunens økte måltall for bosetting. Følge opp rammeplanen for barnehagene og de nye føringene fra statlig hold innen dette tilbudet. (NOU 2012:1) Oppfølging og ferdigstillelse av utbedringer av uteområdet på skolen. Overta og iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplanen og kompetansutviklingsplan. (Strategisk plan) Ny Kulturplan skal være ferdig i løpet av Et nytt flyktningeråd skal opprettes. Meråker skole Mål/visjon for skolen: Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative. Våren 2011 avsluttet skolen det 3-årige prosjektet Jeg vil, jeg vil.. når jeg får det til, der fokus for arbeidet var tidlig innsats, utjevne sosiale forskjeller og øke læringstrykket! De viktigste erfaringene og lærdommen fra dette utviklingsprosjektet er forsøkt implementert i det daglige arbeidet. På noen områder kom skolen ikke i mål, noe som i fortsettelsen vil bli ivaretatt i den nye utviklingsplanen. Økonomi/aktivitet 2011 fikk mye fokus knyttet til de kraftige kuttene skolen ble pålagt å gjennomføre, noe som har tatt noe fokus fra skoleutvikling og kontinuerlig forbedringsarbeid. Skolen ble pålagt å redusere budsjettet med 2,6 millioner i Dette kom i tillegg til et overforbruk i driften for Det er gjennom 2011 gjennomført et betydelig kutt i antall stillinger for å kunne nå målet som ble satt i budsjettet. En del av tiltakene var vanskelig å gjennomføre i vårhalvåret på grunn av oppsigelsesfrister med mer. Dette etterslepet greide skolen aldri å ta inn. Likevel kan det vises til et resultat for alle ansvar samlet på 1,2 mill. kr i overforbruk. Det er vanskelig å se hvor skolen kunne tatt inn mer under de forutsetningene som har ligget til grunn i Personalet har gjort en stor innsats for at resultatet kunne komme såpass nært målet. Personell/sykefravær Meråker skole har et personale som aldersmessig utmerker seg med langt færre lærere under 40 år enn de skolen kan sammenligne seg med. Skolen har kun 28,8 % lærere under 40 år, mens Nord-Trøndelag og landet ligger rundt 45 % tilsvarende. I aldersgruppen 50 + ligger vi omtrent på snitt med de andre. 20

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder www.meraker.kommune.no

Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder www.meraker.kommune.no M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder Årsberetning for 2014 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet

Detaljer

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no

I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. www.meraker.kommune.no M e r å k e r K o m m u n e I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. Årsberetning for 2013 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

M e r å k e r. K o m m u n e

M e r å k e r. K o m m u n e M e r å k e r K o m m u n e Egga barnehage åpnet 1. august 2011. Barnehagen har plass til 100 barn fordelt på 6 avdelinger. Barnehagen har lyse, store og trivelige lokaler og et supert uteområde samt naturen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 9.11.2015 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Værnesregionen - fra fjord til fjell -

Værnesregionen - fra fjord til fjell - Værnesregionen - fra fjord til fjell - Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møte 16.06.10 kl. 09.00 16.00 i Stjørdal rådhus SAKSLISTE Sak 34/10 Sak 35/10 Godkjenning

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien.

MERÅKER KOMMUNE. Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Ta kontroll over økonomien. MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2015-2018 2015 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 15.11.2014 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1 0.2 Økonomiplanens

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer