I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster.

Transkript

1 M e r å k e r K o m m u n e I 2013 ble tilbygget på renseanlegget ferdigstilt samt at det ble kjøpt en ny hjullaster. Årsberetning for

2 Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@meraker.kommune.no Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker 2

3 Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 18 Sektor helse, pleie og omsorg s. 30 Sektor kommunal utvikling s. 35 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En for stor andel av kommunens frie inntekter går til å dekke finanskostnader. Lavere konsesjonskraftinntekter. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2013 lå det reelle driftsnivået ca 16 mill. kr lavere enn i Bemanningen har blitt redusert med reelt ca 17 årsverk i samme periode. Budsjettet for 2014 inneholder nye reelle reduksjoner på ca 1,5 mill. kr. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2013 klarte vi dessverre ikke det og kommuneøkonomien svekket seg noe. Vi fikk riktignok ikke noe regnskapsmessig driftsunderskudd som må inndekkes, men det reelle driftsunderskuddet hensyntatt strykninger var likevel på nesten 2,9 mill. kr. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord- Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. Gledelig vis har folketallet økt svakt de siste årene og ved siste årsskifte var det innbyggere i kommunen. Økningen i folketallet vil kunne føre til økte driftsinntekter for kommunen. Kommunen har allerede infrastruktur innenfor de fleste tjenester til å ta i mot flere innbyggere. Det gode og svært viktige samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. Siste året ble det iverksatt samarbeid om pedagogisk psykologisk tjeneste. Samarbeidene i Værnesregionen er av vesentlig betydning og sikrer kontinuerlig tilgang til kompetente fagfolk. Det gjør at vi kan gi et godt tjenestetilbud også på de mindre fagområdene. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 28. mars 2014 Henrik Vinje (sign.) rådmann 3

4 Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i balanse Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2013 et underskudd på ,- kr. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,8 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,9 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, lønns- og pensjonsoppgjøret ble knapt 0,3 mill. kr. dyrere enn budsjettert, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,5 mill. kr. i netto merkostnad samt at skatter- og rammetilskudd ble 0,1 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer 0,5 mill. kr. mer i konsesjonskraftinntekt. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -1,1 mill. kr (underskudd). Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd 0 0 Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Rentekostnader selvkostområdene 895 Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader 272 Underskudd kraftlinje 513 Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 26 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Diverse fin. trans Resultat 0 0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,4 36,6 Skatt på innt. og formue ,9 16,8 Eiendomsskatt ,9 4,6 Konsesjonskraftinntekter ,2 2,6 Sum frie inntekter ,4 60,7 Brukerbetalinger ,1 4,3 Andre salgs- og leieinnt ,9 10,1 Overf. m/krav til motyt ,7 13,5 Andre statlige overf ,3 5,2 Andre overføringer ,7 2,8 And. dir. og indir. skatter ,9 3,4 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,3 % av brutto driftsinntekter. Fra 2012 til 2013 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,78 %) til ca 131,7 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene i 2013 utgjorde 20,2 mill. kr eller 8,2 % av driftsinntektene. Det er en økning på 3,2 mill. kr eller 18,8 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,4 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,4 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,0 mill. kr. i samme periode. Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,7 51,3 Sosiale utgifter ,8 11,6 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,1 16,9 Kj. tj. som erst. kom. tj. * ,4 8,2 Overføringer ,8 7,0 Avskrivninger ,8 6,4 Fordelte utgifter ,5-1,4 Sum driftsutgifter ,0 100,0 *I summen inngår kjøp av konsesjonskraft med 5,1 mill. kr etter endret regnskapsføringsprinsipp ift. tidligere år. 4

5 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2013 gikk 147,9 mill. kr eller 60,5 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en reduksjon på 1,5 mill. kr eller 1,02 % fra Lønn uten sosiale kostnader er redusert med 2,6 mill. kr. eller 2,16%. Det er de største sektorene som har størst reduksjon med henholdsvis 0,7 mill. kr. (1,6%) i sektor skole oppvekst og kultur og 2,0 mill. kr. (3,7%) i sektor helse, pleie og omsorg. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,1 mill. kr (4,0%) til 28,7 mill. kr. i Finansiering av investeringene 70,0 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 Lån Tilsk/ref. EK Udekket Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,3 mill. kr eller 64,5 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 20,3 mill. kr eller 8,5 % av brutto driftsutgifter. Investeringene FINANS 8% SKU 20% SHPO 38% SEN 7% SSOK 27% Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering ,0 0, I år 2013 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,4 mill. kr. Det er ca 3,2 mill. kr mindre enn i Av disse 31,4 mill. kr. er drøyt 11,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av tomteområde i Stortrøa, nødstrøm på helsetunet, tilbygg på renseanlegget, nytt grunntreningsrom ved MVS, kjøp av hjullaster, opprusting av vei på Teveldalen og ymse Enøk-tiltak i kommunale bygg. Investeringene er finansiert med 66,0 % eksterne lån (20,7 mill. kr). Låneandelen i 2012 var på 48,5 %. Egenkapitalandelen utgjør 13,1 % (4,1 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,9 % (6,6 mill. kr). For 2013 er investeringsregnskapet gjort opp i balanse. Regnskapet for 2012 ble oppgjort med et underskudd på kr ,81. Dette ble i K-sak 41/13 vedtatt dekket med frie kapitalinntekter for Resultatet i investeringsregnskapet for 2013 medfører at vi ikke får dekt inn mer enn knapt 0,5 mill. kr., slik at kr ,27 fremdeles er ufinansiert. Den ufinansierte delen av investeringene må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5

6 Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Gjeld og egenkap. i alt Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 171,6 mill. kr (blå strek), økende til omkring 182,2 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene Netto lånegjeld 100,2 % 111,2 % 118,8 % 116,5 % Disp. fond 3,9 % 4,6 % 5,4 % 5,5 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,2 % 0,6 % 0,7 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 11 prosentpoeng til 100,2 %. Sammenligning av nøkkeltallene med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2013 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak aktivering av investeringer og økning av pensjonsforpliktelsene. Fond pr Disp. fond Akk. res. Langsiktig lånegjeld pr Mill. kr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 286,8 mill. kr (rød strek) inkl. 45,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år ble den langsiktige gjelda redusert med netto 3,9 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 332 mill. kr ved utgangen av 2017, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og ny veiløsning Fossestupet Egga. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke noe i planperioden. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 115 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. År Mill. 20 kr Akk. res. Disp. fond Fond Kommunen har betydelige fondsmidler som ved siste årsskiftet utgjorde 27,6 mill. kr. Dette er uendret i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,9 % av driftsinntektene eller 9,5 mill. kr. Flyktningefondet var ved årets inngang på 0,2 mill. kr. Budsjettert avsetning til fondet har tidligere år i stor grad blitt rammet av strykningsbestemmelsene ifb. med regnskapsavslutningen, så er også tilfelle i År 6

7 Integreringstilskuddet utgjorde 10,1 mill. kr. i 2013 mens utgifter relatert til bosetting av flyktninger var på 4,25 mill. kr. 2,7 mill. kr. har finansiert tiltak i sektor skole, oppvekst og kultur, helsevern, økonomisk sosialhjelp og barnevernstiltak. Generelt netto merforbruk medførte strykninger av avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,2 mill. kr. ved regnskapsavslutningen. Dette medførte at flyktningefondet og reservefondet ble tømt samt at rentereguleringsfondet ble redusert med 0,8 mill. kr og det utgjør 9,5 mill. kr.pr Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember ble det vedtatt brukt ca. 8,8 mill. kr av flyktningefondet. Det siste betinger at den planlagte bosettingen går som planlagt. Finansutgifter/-inntekter i kr Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Renteutg. Avdr. lån Renteutgiftene ble redusert med 0,3 mill. kr til 9,26 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå. Rentenivået har vært stabilt i For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For noe av låneporteføljen som hadde fast rente utløp bindingstiden i 2013 og en har inntil videre valgt å følge flytende rente framfor rebinding. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,95 % og andelen innlån til flytende rente 39,05 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 28 mnd Nto. Mill. 9 gjeldsav kr dr. 6 3 Nto. renteutg År Gjennomsnittlig vektet innlånsrentesats for 2013 utgjorde 3,12 %, mens effektiv rente ble 3,20 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,5 mill. kr som er en reduksjon fra 2012 med 0,5 mill. kr. Reduksjonen skyldes reduksjon av kommunens beholdning i bank i perioder av året samt lavere referanserente. Beholdningen er ved utløpet av ,5 mill. kr. høyere enn ved utløpet av Gjeldsavdragene i 2013 er ufordrandet fra 2012 og er 11 mill. kr. Budsjettet for 2014 viser at det vil øke marginalt til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen øke til om lag 12,7 mill. kr. i

8 Av samlede finansutgifter på 20,3 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 12,0 mill. kr. I løpet av planperioden vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,7 mill. kr. i Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg og ny veiløsning til Egga. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. -0,5 % -1,1 % 1,4 % -2,8 % Brutto driftsres. 7,0 % 6,6 % 8,0 % 3,3 % Renter- og avdrag 7,4 % 7,7 % 6,6 % 6,1 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -1,1 mill. kr. (underskudd). Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2013 på -0,5 %. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2013 på 7,0 % som er en forbedring fra 2011 (0,4 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2013 var andelen 7,4 % som er en reduksjon på 0,3 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 5,5 % 6,0 % 8,9 % 3,1 % Arbeidskapitalens driftsdel i % Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,5% av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en reduksjon på 0,5 prosentpoeng fra Endringen skyldes i hovedsak en generell reduksjon av omløpsmidlene. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2012 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 7,4 mill. kr til rundt 14,1 mill.kr. I 2013 er den ytterligere redusert med 0,9 mill. kr. til 13,2 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 2,2 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. 8

9 Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et negativt korrigert netto driftsresultat på -0,5 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,0 %. Regnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr ,-. Kommunen frigjorde ikke driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,5 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,4 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,0 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2012 er netto økning på 3,2 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2013 var folketallet pr Vi var da 2534 personer var vi 2539, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en forynging av befolkningen og det medfører en reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole. Det har en sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Den økonomiske utviklingen så langt i 2014 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2014 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2014, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2013 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til pr Tallet pr var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr var Opptelling pr viste at vi var 2553 innbyggere, en økning på 43 fra forrige årsskifte. På tross av økning i folketall de tre siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres på tross av økt antall innbyggere. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes i stor grad bosetting av flyktninger. Investeringene som er gjort de senere år er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensa-sjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skole-anlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Den høye investeringstakten gjør at en stor andel av driftsinntektene går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. 9

10 Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Antall årsverk Gj.sn. stillingsprosent 75,12 % 74,88 % 85,71 % 89,09 % 77,39 % 77,91 % Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og ledergr Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % 0-49,99% 11,8 % 14,3 % 12,5 % 9,1 % 50-99,99% 45,6 % 52,2 % 17,9 % 20,0 % 100 % 42,6 % 33,5 % 69,6 % 70,9 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2013 var i alt 261 personer tilsatt i 202 årsverk. I tillegg til disse kommer ekstrahjelper, vikarer, omsorgspersoner, tillitsvalgte og andre som på en eller annen måte har vært tilknyttet kommunal virksomhet. Til sammen har 625 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,4 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2002 med 6 % og 2008 med 6,5 %. I 2013 ble den på 3,54 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 148 mill. kr i 2013 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør nesten 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr ,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. I 2013 gikk antallet årsverk ned med 4 årsverk. Det er i samsvar med de reduksjoner som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for Reduksjonene i årsverk finner vi i sektor for skole, oppvekst og kultur og sektor helse, pleie og omsorg. 7,00 5,00 3,00 1, Årslønnsvekst i % Netto lønnsutgifter i 1000 kr Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. 10

11 Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner viser en markant nedgang siste år. Dette er et resultat av målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: 1. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorg 2,9 % 3,8 % 3,2 % 3,4 % Barnehager 6,7 % 7,4 % 7,4 % 7,1 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Komiteledere Arbeidsmiljøutvalg 1 1 Administrasjonsutvalget 1 1 Kontrollutvalget 1 1 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. 2. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 9 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg er 10 personer utplassert på språkpraksisplasser. 3. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: - Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. - Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. - Det er heis på rådhuset og helsetunet. skolen og Egga barnehage. - Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. - Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. - Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. 4. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forut-setning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. 11

12 Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt Barns sykdom 119,3 118,1 0,3 % 0,3 % 18,3 21 0,1 % 0,2 % 137,6 139,1 0,3 % 0,2 % Egenm d 529,8 538,4 1,3 % 1,2 % 90,3 64 0,7 % 0,5 % 620,1 602,5 1,2 % 1,0 % Sykem d 874,1 1043,9 2,2 % 2,3 % 107,8 65,8 0,8 % 0,5 % 981,9 1109,7 1,9 % 1,9 % Sykem. > 17 d 1819,7 2281,2 4,7 % 5,1 % 242,4 350,7 1,9 % 2,5 % 2062,1 2631,9 4,0 % 4,5 % Sum fravær 3223,6 3863,5 8,2 % 8,6 % 440,5 480,5 3,4 % 3,5 % 3664, ,1 % 7,4 % 10 Totalt fravær % I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0 % Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor S.Adm. 10,2 % 10,1 % 0,7 % 0,0 % 5,9 % 5,6 % SSOK 9,1 % 8,5 % 3,2 % 6,2 % 7,7 % 8,0 % SHPO 7,3 % 8,6 % 8,9 % 3,5 % 7,4 % 8,2 % SKU 9,1 % 7,6 % 2,0 % 1,7 % 4,3 % 3,9 % Sum fravær 8,2 % 8,6 % 3,4 % 3,9 % 7,1 % 7,4 % Det totale sykefraværet var i 2013 på dager som utgjør 7,1 %. Det er reduksjon på 0,3 %-poeng fra Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,8 % de siste åtte årene. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2013 var det til sammen fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 3,1 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad på opp mot 5 mill. kr tilsvarende 8 10 årsverk. Langtidsfraværet ble på dager som utgjør 4,0 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. Av en arbeidstaker med årslønn på ,- koster kommunen ca ,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på ,- er tilsvarende kostnad over ,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 40 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke vært i helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse tjenestene har blitt redusert med 3,9 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 7,4 % i Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 7,7 %, sektor kommunal utvikling 4,3 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 5,9 %. 12

13 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Ant. årsverk 2013: 7,4 Bård Langsåvold (AP) Henrik Vinje Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, sentraladministrasjonen herunder rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik i kr i % Utgifter 17,2 17,4-0,2-1,1 Inntekter -2,5-2,0-0,5 25,0 Netto utgifter 14,7 15,4-0,7-4,5 Netto utgifter viser et forbruk på 14,7 mill. kr i Det er et netto mindreforbruk i forhold til budsjett på - 0,7 mill kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvar, størst avvik er det med 0,3 mill. kr. lavere utgifter på IKT-drift og 0,15 mill. kr. i lavere utgifter vedr. lærlingeordningen. Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret/formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har tidligere hatt fem representanter fra arbeidsgiveren og fem fra arbeidstakerne. Fra og med representerte ordføreren, rådmannen og sektorsjefene arbeidsgiver. Antallet medlemmer i utvalget ble i Arbeidsmiljøutvalgets sak 2/12 redusert til 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Hovedverneombud Ole-Jacob Lund-Tangen var ved årsskiftet leder av utvalget. Denne nye ordningen skal evalueres i starten av Kommunestyrets sammensetning Ant. 4 repr. 2 0 Parti DNA MTB SP Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) har vært sammenhengende ordfører siden Varaordfører etter siste valg er Bjørn Aasvold (SP). V FRP SV H Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, EDB-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. 13

14 IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid må sees i sammenheng med omstillingsarbeidet som ivaretas av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT har ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og finansieres av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat har bestått av MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som har ansvar for 1. linjetjeneste for Innovasjon Norge og arbeid med entreprenørskap i kommunen. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2013 ble det bevilget ca 2,5 MNOK. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Merut har gjennom Smeltedigelen bistått etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til , men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare ut Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå ferdig med sitt siste år. Sluttføring av omstillingsprogrammet vil bli gjennomført i løpet av inneværende år. Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune har vært å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En har satset på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal ha styrket næringsgrunnlaget i kommunen, ved at lønnsomme arbeidsplasser har blitt etablert. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen var at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal ha skapt ca. 150 nye arbeidsplasser innen For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. I forhold til målsettingen for omstillingsarbeidet har Meråker kommet et godt stykke på veg. På bakgrunn av rapportering fra bedriftene kan det rapporteres om at omstillingsprogrammet hittil har bidratt med 170 nye eller sikrede arbeidsplasser. Etter at Elkem i 2006 la ned sin virksomhet i Kopperå har andre deler av næringslivet vokst, spesielt innen helse og rehabilitering, men også her står utfordringene i kø i form av stadig endring i rammebetingelsene. Reiselivsbransjen har vært et satsningsområde i mer enn 40 år i Meråker. Potensialet for vekst innen bransjen er i høyeste grad til stede både gjennom utvikling av hytteturismen og tilrettelegging for andre typer turisme. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Det har vært lagt opp til et minst mulig byråkratisk apparat for administrering av samarbeidsprosjektene. 14

15 Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatsleder. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,25 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 22,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 8,5 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 2 årsverk. 15