Byform. Media City Bergen Reguleringsplan Lars Hillesgt. 30. Saksnr

Transkript

1 Byform Media City Bergen Reguleringsplan Lars Hillesgt. 30 Saksnr

2 Sammendrag Lars Hilles gate har vært del av en bydelsfornying og transformasjon siden tiden rundt andre verdenskrig. Gateløpet som planområdet ligger i er definert som høyhusakse, og planområdet grenser til næringsarealer, trafikknutepunkt og transformasjonsområder mot Store Lungegårdsvann (nordsiden). Bergen kommune har i sine overordnede planer satt flere krav til byutvikling når det gjelder høyder, utforming, symbol- og verneverdi, og byrommenes detaljer/kvalitet. Planforslaget utfordrer ikke de grunnleggende kravene her. Byrommene får ikke endret form eller innhold annet enn at fasaden kommer noe tettere på fortau og gateløpet i Lars Hilles gate. Gang- og sykkelmønstre vil stort sett forbli uendret. På en mindre strekning i nord vil fortauet på vestsiden bli noe bredere enn dagens situasjon. En foajé vil erstatte dagens gjennomganger fra østsiden og vestsiden av bygget. I fysisk form vil den være avgrenset i fasaden, men samtidig lettere å orientere seg mot enn dagens gjennomganger. Foajéen vil også være synligere og oppfylle kravene til universell utforming. Gjennom utfyllingen av bygningskroppens nederste etasjer får planområdet en form som samsvarer med tilgrensende bygg. Dette vil forsterkes av planforslagets medieskjerm som fyller byggets lengderetning fra etasje 3 til 6. Områdets verdivurdering er basert på analysetemaenes beskrivelse av planområdets byformfunksjon; som del av et større landskapsrom, gateløp, og byrom. Samlet sett vurderes verdiene i planområdet som middels, med begrunnelse i at planområdets bygning er et karakteristisk landemerke og orienteringspunkt, og symbolverdien er således sentral. Konsekvensvurderingen av planforslaget konkluderer med at Alternativ 0 ikke får noen konsekvens i forhold til analysetemaene. Alternativ 1 får ikke stor innvirkning på det overordnede landskapsbildet siden byggets høyeste tårn forblir 15 etasjer og utjevning i fasadelivet er mest tydelig i nærområdet. Totaleffekten konkluderes med å ha lite negativt omfang for det overordende by- og landskapsbildet, spesielt siden bygningsformen videreføres i tårnene. De viktigste, offentlig tilgjengelige grøntarealene i nærområdet påvirkes ikke av tiltaket. Byggets fotavtrykk og beliggenhet/orientering i bytopografien vil være den samme og tiltakets omfang vurderes å være lite negativt. Bygget får vertikalt fasadeliv mot gateløpene og en sterk, visuell komponent i mediaskjermen. Samtidig gis bygget en bygningsform som er mer lik tilgrensende bygg langs Lars Hilles gates østside. Alternativ 1 gir derfor ikke et stort bygningstypologisk eller -topologisk brudd, og omfanget vurderes derfor til å være lite negativt. Totalt vurderes tiltakene i alternativ 1 til å ha lite negativt omfang når det gjelder byform. Middels verdi og lite negativt omfang gir følgende konsekvens for planforslaget når det gjelder byform: Alternativ 0 Alternativ 1 Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens 2

3 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 INNLEDNING... 4 KAPITTEL 2 GJELDENDE PLANER FOR OMRÅDET... 5 KAPITTEL 3 PLANFORSLAGET KAPITTEL 4 ANALYSETEMA KAPITTEL 5 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING BYFORM

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING Figur 1. Planområdet ligger innenfor rød sirkel med trafikkmaskinen for søndre innfartsåre til høyre. I forbindelse med reguleringsarbeid for Lars Hillesgt. 30, gnr 164 bnr 949, Bergenhus bydel, skal det utarbeides konsekvensutredning for planområdet hvor byform inngår som eget tema. Kapittelet baseres på eksisterende planer, bilder og fotomontasjer. Metoden tar utgangspunkt i Miljøverndepartementet sin veileder om stedsanalyse, T-986, og Statens vegvesens håndbok 140. For vurdering av tiltaket i forhold til kulturminner/kulturmiljø og enkeltbygninger vises det til egen kulturdokumentasjon. Planområdet ligger på Nygård i Bergenhus bydel, og grenser til etablert nærings- og boligområde langs Nygårdshøyden i vest og næringsarealer og store parkeringsflater i øst. Eksisterende bebyggelse i planområdet består av et eldre kontorbygg med 3 tårn hvor det høyeste er 15. etasjer (se figur 9). Lars Hilles gate har et nord-sørgående gateløp som knytter bykjernen sammen med byen videre sørover. 4

5 KAPITTEL 2 GJELDENDE PLANER FOR OMRÅDET Planområdet og tilgrensende arealers videreutvikling er i stor grad gitt av overordnede planer og reguleringsplan for Lars Hillesgt Figur 2. Utsnitt av plankart for kommunedelplan sentrum. Planområdet har formål blandet sentrumsformål (markert med svart sirkel). 5

6 Figur 3. Utsnitt av plankart for kommunedelplan sentrum, byform og bebyggelse. Planområdet har ikke direkte tilgrensing til bebyggelse med høy antikvarisk verdi, verneverdi eller verneverdig kulturmiljø. 6

7 Figur 4. Oversikt over byform og byrom i KDP sentrum. Planområdet markert med svart sirkel. Følgende punkt er konkretisert i kommunedelplanen for sentrum om byform: Bygulvet: sammenhengende, forbindelser, krav til kvalitet og terrengtilpassing. Arealer bygget etter industriell tid: Krav om brostein som hovedmateriale og oppdeling av bygulv. Byrommenes detaljering / møblering Belysning: lyskvalitet, variasjon, lysbehov Planområdet ligger innenfor området hvor Bergen kommune ser for seg mulig etablering av høyhus. Bergen kommune har i sine bestemmelser for byggehøyder i det sentrale byområdet blant annet nevnt: Landskapsforsterkning og ekstraordinære symbolbygg: Som forsterkning av eksisterende landskapstrekk kan det vurderes høyere bebyggelse innenfor områder vist på kommuneplankartet med maksimalhøyder henholdvis 27 meter (gule) og 50 meter (røde). I tråd med Bergens historiske høyhustradisjon kan det innen hele planområdet vurderes større høyde for bygg med ekstraordinær symbolverdi eller med spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmennheten. Vurderingene skal dokumentere at byggets høyde vil bidra til høy kvalitet mht. fjernvirkning, kollektivtilgjengelighet, lokalklima, sol- og utsiktsforhold, og bør gjennomføres som arkitektkonkurranse. Utbyggingsforslag skal behandles som reguleringsplan. 7

8 Figur 5. Kartillustrasjonen til venstre viser områder hvor det kan vurderes høyere bebyggelse. Planområdet ligger i den røde sonen øst i kartet. Reguleringsplan fra 1979 for Lars Hilles gate er fortsatt gjeldende (figur 6). Her er planområdet gitt maks byggehøyde på 14 etasjer pluss tilbaketrukket etasje for teknisk anlegg. Utnyttingsgraden er satt til max kvadratmeter gulvareal. I tillegg er bygningsmassen nedtrappet mot vest. Reguleringsplanen åpner for kontor, forretning, undervisning, offentlig virksomhet og lager. Figur 6 a. Plankart for gjeldende reguleringsplan for planområdet. 8

9 Figur 6b. Plankart for områderegulering under arbeid, øst for planområdet. Det er igangsatt arbeid med områderegulering for Nygårdstangen øst for planområdet. Byggehøydene her er satt til max 29,5 meter i planens nord-sør lengderetning. Dette gir en akse av bygningsmasse som skaper en tydeligere byromssammenheng mot øst. Områdereguleringens planområde er definert som et av byens planlagte og nye byrom, jf. KDP sentrum. 9

10 KAPITTEL 3 PLANFORSLAGET Reguleringsplanen for Lars Hillesgt. 30 presenterer to utbyggingsalternativ: Alternativ 0: dagens situasjon. Dagens situasjon vil også inkludere bygningsmasse basert på godkjente byggesaker. Dette er volum som kan påvirke opplevelse av rom og byform i og rundt planområdet. Alternativ 1: utvikling av eiendommen til Mediacity Bergen. Arkitektkontoret MAD har utarbeidet forslag til ny utforming av bygg i Lars Hillesgt. 30, hvor større utnyttelse av tomten er hovedgrepet. Nedtrappingene i fasaden fjernes og bygningskroppen strekkes ut mot gaten slik at bygget vil ha en rett fasade mot gangfeltet i Lars Hilles gate. Det vil etableres en foajé som vil være døgnåpen og fungere som gjennomgang. Det laveste tårnet tillegges 2 etasjer. Figur 7 viser dagens bygningskropp og med økt utnytting. Langs en del av bygningens vestside etableres en medievegg fra etasje 3 til 6. Dette blir en levende skjerm til fronting av aktørene i Media City Bergen og deres aktivitet (figur 8). Figur 7. Prinsipp for økt utnyttelse, MAD Lysegrå felt markerer påbygg/tilbygg/nybygg. 10

11 Figur 8. Illustrasjon av medieskjerm, MAD

12 KAPITTEL 4 ANALYSETEMA Landskapstrekk, topografi, og grønnstruktur Det overordnede landskapsrommet rundt planområdet åpner seg nordover mot Byfjorden og er ellers avgrenset av Løvstakken i vest, Fløyfjellet i øst og Ulriken i sør. Lars Hillesgt. 30 ligger langs den ene årsyggen (Nygårdshøyden) i bunnen av dette landskapsrommet. Figur 9. Flyfoto (kilde: Bergen kommune, 2013). Planområdet er markert med rød sirkel. Nygårdshøyden markert gul. Planområdets sentrale plassering i landskapsrommet og bygningens høyde medfører en visuell influenssone som strekker seg opp mot byfjellene i nord/nordøst, samt mot områdene rundt Store Lungegårdsvann. Mot vest og nordvest er visuell influenssone begrenset til nærområdene (se figur 10). Tårnene i planområdet er, sammen med Fylkeshuset, de høyeste punktene i høyhusaksen langs Lars Hilles gate. Byggene er derfor landemerker og orienteringspunkt i influenssonen. 12

13 Figur 10. Utstrekningen til influensområdet markert mørkere grått. (Kartkilde: skogoglandskap.no, 2013). Planområdet er markert med rød sirkel. 13

14 Selve planområdet er fullt utbygd med en planert, skrånende grunnflate. De tilgrensende arealene er også planert og bebygd. Terrenget skråner nedover i en gradient fra Nygårdshøyden i vest til store, planerte flater ved Store Lungegårdsvann i øst. Høydeforskjellen fra planområdet til Nygårdshøyden er stor (se figur 12), men planområdets 15. etasjers bygg ligger på høyde med de øverste bygningsrekkene opp mot Nygårdshøyden. Høydepunkt i terrenget: Realfagbygget, UiB Havnivå: Store Lungegårdsvann Figur 11. Flyfoto (kilde: skogoglandskap.no, 2013). Planområdet er markert med rød sirkel. 14

15 Figur 12. Planområdet sett fra Nygårdshøyden (kartkilde: googlemaps.no, 2013). De brune tårnene i bakgrunnen er del av bygningsmassen i planområdet. Planområdet ligger i et gateløp hvor grønnstrukturen består av trerekker i fortau og bybanetrasé, samt plantekasser i bygningens avtrappinger. Litt sør for planområdet strekker det seg et belte med gressplen og trær opp mot Nygårdshøyden. St. Jacobsplass ligger litt nordvest for planområdet og er opparbeidet med plen, benker og vannkunst som støyskjerm mot kjøreveg. De to grøntarealene er de eneste grønne arealene til uteopphold langs Lars Hilles gate. Menneskers ferdsel er begrenset til fortau langs byggets øst- og vestside. Det er også to gjennomganger som knytter Lars Hilles gate sammen med byggets østside -Vestre Strømkaien og Bergen Maritime høyskole. Undergangen i nord er adkomst for utrykningskjøretøyer til legevakten. Undergangen kan brukes som gjennomgang, men ambulansekjøretøy hindrer ofte ferdsel. Gjennomgangen i sør er lite synlig og skjer via trapp langs byggets sørside. Planavgrensingen til områderegulering for Nygårdstangen stopper på østsiden av trafikkmaskinen. Det derfor ingen konkret plan for gang- og sykkelvegkobling mot planområdet, men det er uttalt ønske at disse byrommene knyttes sammen, eksempelvis via gangbro og shared space ved Vestre Strømkai. De planlagte gjennomgangene innenfor planområdet, samt gaterommet mot Vestre Strømkai åpner opp for gode eksisterende og fremtidige byromskoblinger. En utfylling av byggets fasade har en visuell betydning med tanke på opplevelse av byrommene, men gir ikke begrensninger i bevegelsesmuligheter og mønster i gateløpet. Vurdering av alternativene ut i fra landskapstrekk, topografi og grønnstruktur 15

16 Alternativ 0: Alternativet innebærer ingen endringer i selve planområdet og vil ikke ha konsekvenser for landskapstrekk, topografi og grønnstruktur. To byggesøknader er godkjent rett ved planområdet (se figur 13). Disse øker bygningshøyder og -volum på vestsiden av Lars Hillesgt, noe som gir mindre innsyn til planområdet fra gatene opp mot Nygårdshøyden. Figur 13. Reguleringsplaner under arbeid rundt planområdet (gule volum). Bygg med godkjent byggesøknad merket med rød sirkel. Alternativ 1: Alternativet innebærer ett høyere tårn og etablering av vertikalt fasadeliv, slik at fasadelivet flukter med eksisterende nabofasade nord og sør for Lars Hillesgate 30. Alternativ 1 øker ikke byggets fotavtrykk eller høyden på det høyeste tårnet, men ett tårn økes med 2 etasjer slik at de to laveste tårnene har symmetri mellom det høyeste tårnet. I tillegg fylles nedtrappingene ut, slik at bygget får samme rette vertikale fasadeliv mot gaten, som tilgrensende bygninger. Planområdet ligger eksponert i det overordnede landskapsrommet på grunn av sin høyde, men endringen i tårnene medfører ikke brudd i landskapssilhuetten i overordnet skala. Lars Hilles gate ligger i høyhusaksen, og det er både etablert og under planlegging høyhus i tilgrensende områder. Tilleggsetasjer i det laveste tårnet gjør bygget noe mer synlig, men den karakteristiske formen vil videreføres. Bygget er allerede etablert som et orienteringspunkt og 16

17 landemerke, og noe høyere tårn vil derfor ikke medføre særlig endring av landskapsbildet og byggets rolle i bytopografien. Opprettelsen av vertikalt fasadeliv vil medføre at eksisterende plantekasser fjernes. Dette er likevel ikke grønnstruktur av betydning på samme måte som St. Jacobs plass og grøntarealene mot Nygårdshøyden i sørvest. Fjerning av byggets plantekasser til fordel for mediaskjerm vil derfor ikke ha negativ virkning for grønnstrukturen i og rundt planområdet. Figur 14. Nytt bygg sett fra øst. Viser byggets endring i forhold til byrom/landskapsrom. Bebyggelsesstruktur Bergen kommunes kommunedelplan for Bergen sentrum definerer planområdet og tilgrensende byrom som 'Byrom anlagt i industriell tid, d.v.s. etter I samme plan er tilgrensende arealer i øst definert som 'Planlagte og mulige nye byrom' (se figur 4.) Nygård har siden andre verdenskrig vært en bydel med mye byggeaktivitet og eksperimentering med nye stilarter. I et par tiår har det vært en bydel i transformasjon, blant annet med bakgrunn i reguleringsplan for Nedre Nygård som ble vedtatt i Hvor det tidligere sto opprustningsklare leiegårder er det nå tilrettelagt for nye boliger, kontorlokaler, næring og tjenesteyting. Innenfor planområdet er det ikke foretatt fasademessige endringer siden bygget stod ferdig i Nybygging og transformasjon har medført at dagens bygningstopologi fremstår med stort spenn i flater, høyder og volum. Vest for Lars Hilles gate finner man bygninger i form av lavere leiegårder i mur fra rundt forrige århundreskifte, nybarokk arkitektur ved St. Jacobs plass, og St. Jacobs kirke (Kilde: Gåsemyr, 2002). 17

18 Bygningsmassen langs østsiden av Lars Hilles gt. følger gateløpet tett og skaper en ganske sammenhengende vegg i byrommet. Byggene er noe lavere, mer kompakte i form og fasade og utformet i stål og betong, etter inspirasjon fra funksjonalismen. Tårnet på Fylkeshuset er på samme høyde som det høyeste tårnet i planområdet (se figur 15). Planer for nye byrom på Nygårdstangen (KDP sentrum) vil sette planområdet i en enda mer kompakt byromssammenheng, slik figur 14 viser. Bygningsmassen langs gateløpene i vest og nord har flere brudd i bygningsrekkene i form av gatekryss, plasser og større variasjon i bygningshøydene. Denne variasjonen vil reduseres noe når bygningsvolumene i godkjente byggesøknader realiseres (figur 13). Lars Hilles gate har på denne måten en mer moderne, urban romlig sammenheng enn mange av de andre gateløpene på Nedre Nygård. Dette forsterkes med bybanetraseen som bevegelseslinje i byrommet langs planområdet. Fylkesbygget Planområdet Høgskolen i Bergen Figur 15. Planområdet midt i bildet. Foto mot nord/nordøst. Byrommet rundt planområdet har også et stort spenn når det gjelder bygningstypologi. Som nevnt, er bygningskroppene i og rundt planområdet noe ulike i kompakthet. Nabobyggene i gateløpet har firkantede/rektangulære former og detaljer. Bygget rett over gaten (SATS-bygget) har derimot en 3-kantet form og en buet avslutning mot veikrysset ved Lars Hilles gate. Denne bygningsformen understreker at den er tilpasset de nye bilveiene som ble tilrettelagt i etterkrigstiden. Bygningmassen i Lars Hilles gate har fargetoner både i det lyse og mørke spekteret. Sammen med variasjonen i høyder og materialbruk, får byrommet et svært sammensatt preg. At bygningsrekkene vender seg mot gaten, og hovedsaklig fyller mellomrommene mot 18

19 parallellgatene, er derimot et overordnet fellestrekk som skaper visuell balanse i byrommet. Dette understrekes av at vindusrekkene i gatens bygninger er lagt som tydelige tverrgående linjer i fasaden. Området har således en tydelig linjeføring både i byrommets gateplan og i vertikalplan. Vurdering av alternativene ut i fra bebyggelsesstruktur Alternativ 0: Alternativet innebærer ingen endringer i selve planområdet og vil ikke ha konsekvenser for landskapstrekk, topografi og grønnstruktur. Ved realisering av godkjente byggesøknader, vil Lars Hillesgates vestside lukkes noe mer og bli noe mer kompakt. Alternativ 1: Alternativet innebærer ett høyere tårn og etablering av vertikalt fasadeliv, slik at fasadelivet flukter med eksisterende nabofasade nord og sør for Lars Hillesgate 30. Alternativ 1 øker ikke byggets fotavtrykk eller høyden på det høyeste tårnet, men ett tårn økes med 2 etasjer slik at en får symmetri om det høyeste tårnet. I tillegg etableres det et vertikalt fasadeliv, slik at fasadelivet flukter med eksisterende nabofasade nord og sør for Lars Hillesgate 30. Nygård som bydel er et sammensatt område, rent bygningstypologisk og -topologisk. Lars Hilles gates østside er utviklet med høyere bygg og nyere, mer kompakte former. I tillegg er bygningsrekken som planområdet er en del av, definert som høyhusakse. Planforslaget får en noe dempet effekt av tilgrensende, høye bygg. Det vil således ikke være et tydelig bygningstypologisk brudd mellom to høyere tårn og bygningsmassen rundt. Endringen medfører at byggets nederste etasjer får samme fasade som tilgrensende bygg - det vil si en tilnærming i form. Planforslaget viderefører og forsterker bygget sin funksjon som avgrensende vegg inn mot transportåren Lars Hilles gate. Dette kan oppleves som mer markant på grunn av at fasaden kommer nærmere fortau/gate. Medieskjermen vil være et lyselement og blikkfang i bybildet som er svært dynamisk. De fleste vil likevel oppleve skjermen kun som del av en fasade i en transportetappe - i bil, på bybanen, syklende og gående. Tilgrensende kontorbygg og boliger vest for planområdet kan oppleve eventuell lysflimring som sjenerende, men aktiviteten på skjermen vil begrenses på natt- og kveldstid. Ny bygningsmasse på vestsiden (godkjent byggesøknad) vil skape en barriere mellom medieskjerm / deler av ny fasade og flere av gateløpene opp mot Nygårdshøyden. De overordnede planene legger stor vekt på allmenningenes kvaliteter i byrommet; bygulvet, materialbruk, møblering, lyskvalitet etc. Å fylle etasjene ut til fortau og øke høyden på det nordligste tårnet vil ikke endre hvert enkelt av disse elementene, men gir en annen opplevelsesverdi ved at man får bygget tettere på gateløpet og et sterkt fokuspunkt som kan virke litt mer dominerende enn dagens situasjon. Framkommeligheten langs gateløpene vil stort sett forbli uendret eller forbedret da fortauet på vestsiden vil bli noe bredere på deler av strekningen. Foajeen vil endre ferdselen fra utsiden av bygget til gjennom bygget. Sammenlignet med dagens gjennomganger vil den nye gjennomgangen oppleves som mer lukket da den er fysisk avgrenset av dører. Samtidig vil den være synligere og lettere å 19

20 orientere seg mot enn dagens gjennomganger. Gjennomgangen i nord er forbeholdt ambulansekjøretøy, og trappen i sør er lite synlig og kun for gående. Foajeen vil dermed forbedre den universelle tilgjengeligheten fra byggets øst- og vestside og samle ferdselen til ett sted. Fortauet på begge sider av den nye gjennomgangen er relativt flatt og det vil være enkelt å passere for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Figur 16. Byggets fremtoning sett fra sørvestsiden (MAD, 2013) 20

21 KAPITTEL 5 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING BYFORM Lars Hilles gate ligger i et område som i lang tid har vært del av en bydelsfornying og transformasjon. Gateløpet som planområdet ligger i er definert som høyhusakse, og endringene i planforslaget utfordrer ikke byggehøydene som ligger til grunn her. Byrommene får ikke endret form eller innhold annet enn at fasaden kommer noe tettere på fortau og gateløpet i Lars Hilles gate. Som følge av en lysgrop er det i dag et strekk av fortauet mot Lars Hilles gate som er noe smalere enn strekningen ellers langs byggets vestside. Denne vil fjernes og fortauet vil bli like bred som størsteparten av gangveien er i dag. Framkommeligheten vil dermed forbedres. Det vil bli lettere å orientere seg fra Lars Hilles gate til Vestre strømkaien via en godt synlig foajé, noe som vil bedre tilgjengeligheten fra dagens situasjon. Gjennom utfyllingen av bygningskroppens nederste etasjer får planområdet en form som samsvarer med tilgrensende bygg. Dette vil forsterkes av nybygg på vestsiden av Lars Hilles gate (godkjent byggesøknad jf. figur 13) og planforslagets medieskjerm som fyller byggets lengderetning fra etasje 3 til 6. Verdivurdering Verdivurderingen er basert på analysetemaenes beskrivelse av planområdets byformfunksjon; som del av et større landskapsrom, gateløp, og byrom. Det vil si hvordan planområdets bygg faller inn i bystrukturen, byens landskap, nærliggende grøntdrag, som transportåre (bevegelseslinjer) og arkitekturbildet. Samlet sett vurderes verdiene i planområdet som middels. Dette er begrunnet i at planområdets bygning er et karakteristisk landemerke og orienteringspunkt. Det er representativt for sin tid hvor det rådde optimisme rundt den nye oljeindustrien. Symbolverdien er således sentral. Planområdet har en sentral beliggenhet ved byens kollektivknutepunkt og langs bybanetraseen. Bygningsmassen viderefører og forsterker linjeføringen i bydelen, som allerede tidlig fokuserte på effektiv transport. Konsekvensvurdering Alternativ 0 får ingen konsekvens i forhold til analysetemaene i kapittel 4. Nytt bygg på vestsiden av Lars Hilles gate (jf. godkjent byggesøknad) forsterker den kompakte strukturen i gateløpet. Alternativ 1 får ikke stor innvirkning på planområdets synlighet i det overordnede landskapsrommet. Byggets høyeste tårn forblir på 15 etasjer, og selv om øverste etasje utnyttes mer vurderes det til å ha liten innvirkning på det totale landskapsbildet. Økningen i byggets laveste tårn vil være noe mer synlig i og ved planområdet. Totaleffekten vil likevel kunne sies å ha lite negativt omfang for det overordende by- og landskapsbildet, spesielt siden bygningsformen videreføres i tårnene. Alternativ 1 sin påvirkning på grønnstruktur og topografi vurderes som liten. Grøntelementer som plantekasser fjernes fra fasaden, men de viktigste, offentlig tilgjengelige grøntarealene i nærområdet påvirkes ikke av tiltaket. Byggets fotavtrykk og beliggenhet/orientering i bytopografien vil være den samme og tiltakets omfang vurderes å være lite negativt. 21

22 Bebyggelsesstrukturen i og ved planområdet vil endres i alternativ 1, ved at bygget får vertikalt fasadeliv mot gateløpene og mediaskjermen er en sterk visuell komponent i bybildet. Bygget vil få en bygningsform som er mer lik tilgrensende bygg langs Lars Hilles gates østside Alternativ 1 gir derfor ikke et stort bygningstypologisk eller -topologisk brudd, og omfanget vurderes derfor til å være lite negativt. Konklusjon Totalt vurderes tiltakene i alternativ 1 til å ha lite negativt omfang når det gjelder byform. Endelig verdi, omfang og konsekvens for byform blir følgende: 0-alternativ Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 16 Omfanget av tiltak for byform, uten utbygging Alternativ 1 Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 17 Omfanget av tiltak for byform, med foreslått økt utnyttelse av bygg 0 1 Figur 18 Samlet verdi, omfang og konsekvens for byform vist i konsekvensvifte 22

23 Oppsummering av konsekvens for byform: Alternativ 0 Alternativ 1 Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Kilder: Bergen kommune, 2010: Planbeskrivelse, forslag til kommuneplanens arealdel Bergen kommune, 2006: Planbeskrivelse og plankart kommunedelplan sentrum Bergen kommune, 1979: Planbestemmelser, reguleringsplan for Lars Hilles gate Miljøverndepartementet, 1993: Stedsanalyse innhold og gjennomføring. Veileder T 986. Gåsemyr, Inger Lena. 2002: Nedre Nygård i Bergen, Kunsthistorisk analyse av en bydels skiftende utseende. Nettsteder: