Bergenhus Møllendal øst, område O1,Gnr 163 Bnr 14 Mindre endring av reguleringsplan. Plan ID gangs behandling.

Transkript

1 Byrådssak 1354 /13 Bergenhus Møllendal øst, område O1,Gnr 163 Bnr 14 Mindre endring av reguleringsplan. Plan ID gangs behandling. ASRO ESARK Hva saken gjelder: Vedtatt reguleringsplan Forslag til endrede byggegrenser. Reguleringsplan for Møllendal øst ble vedtatt i bystyret den Planen regulerer blant annet et område for ny kunsthøgskole, område O1. Ved utarbeidelse av planen ble daværende utbyggingsløsning for skolen lagt til grunn, og planen var tilpasset dette prosjektet. I ettertid er byggeprosjektet for kunsthøgskolen endret, og dette gir behov for noen mindre endringer i reguleringsplanen. Endringene innebærer en reduksjon av byggets høyder og fotavtrykk, og en forskyvning av bygget på tomten. Det var tidligere planlagt et frittstående tak, men dette utgår nå. Det samlede volumet av byggeprosjektet blir mindre enn tidligere forslag, og bygget vil framstå som mindre dominerende. Reguleringsendringen var ute til offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 uttalelser i perioden, men ingen hadde vesentlige merknader til forslaget. Endringen anbefales vedtatt. 1 Planprosessen Reguleringsplanen for Møllendal øst ble utarbeidet som en offentlig plan, og reguleringsendringen fremmes også som en offentlig planendring. Forslag til endringer i reguleringsplanen har vært til høring blant berørte parter. Reguleringsplanen for Møllendal øst ble vedtatt etter tidligere plan- og bygningslov av 1985, og planendringen er derfor behandlet etter denne lovens 28-1, nr. 2. 1

2 Statsbygg holdt et nabomøte den , der de presenterte revidert skisseprosjekt for Kunsthøgskolen. Kommunen orienterte i møtet også om reguleringsendringen som det nye skisseprosjektet medførte. Høringsperioden for endringen var fra til Det kom inn 9 uttalelser i høringsperioden. Ingen av uttalelsene har ført til vesentlige endringer i planforslaget. 2 Beskrivelse av foreslåtte endringer Endringen av byggeprosjektet for ny kunsthøgskole innebærer en reduksjon av byggets høyder og fotavtrykk, og en forskyvning av bygget på tomten. Det var tidligere planlagt et frittstående tak, men dette utgår. Prosjektet deles i to byggetrinn, som samlet ligger innenfor den regulerte grensen på m². Første byggetrinn er på ca m². Tidligere konsept Utsnitt fra tidligere reguleringsplan ovenfor, med ny byggegrense tegnet oppå. Opprinnelig byggegrense for selve bygningen vises med blå stiplet strek, og byggegrense for taket med sort stiplet strek. Ny byggegrense vises med grønn stiplet strek. Forslag til nytt konsept Forslaget medfører følgende endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan: 1. Byggegrenser. Bygningen flyttes på tomten, og fotavtrykket er redusert, jfr. illustrasjon nedenfor. Tidligere lå skolebygningen helt mot øst på tomten og helt inntil gangvegen TG7 i sør, mens taket gikk ut til Møllendalsvegen i vest. Nå er hovedbygget trukket nordover og vestover, slik at avstanden til TG7 og bebyggelsen i område B5 (Møllendalsvegen 61B) blir større. Avstanden til B5 er nå på 7 25 m. Forslag til nytt konsept, Hovedfasade mot Kunstallmenningen og Byallmenningen. Byggetrinn Byggehøyde. Det frittstående taket i tidligere byggeprosjekt hadde en byggehøyde som varierte mellom kote 5 og 40 m.o.h. Under taket var det en hesteskoformet bygning med byggehøyde inntil kote 25,5 m. Det nye konseptets hovedbygg får en byggehøyde på inntil kote 27 m.o.h. I tillegg åpnes for tekniske oppbygg inntil kote 30,0. Byggetrinn 2 planlegges med to tverrstilte bygningskropper, som kan ha byggehøyde inntil kote 32 m.o.h. Det betyr at selve bygget blir noe høyere enn tidligere, men at fjerningen av det frittstående taket reduserer total byggehøyde vesentlig. Endringene i byggehøyde er lagt inn i nytt plankart og i bestemmelsenes pkt Gangveg langs Møllendalsvegen. Gangforbindelsen på nordøstsiden av Møllendalsvegen var ikke tegnet inn i plankartet, men var forutsatt løst ved utforming av utearealet rundt kunsthøgskolen. Dette 2

3 gjelder fortsatt, men med det nye bygget viser det seg vanskelig å få stigning som gir full universell utforming på gangvegen. Med bakgrunn i at det er fortau på den andre siden av vegen som tilfredsstiller kravet til universell utforming, og at dette også gir god tilgjengelighet til skoleområdet, aksepteres at denne gangvegen får en noe brattere stigning. Kravet om universell utforming av gangvegen er derfor tatt ut av bestemmelsenes pkt Handicap-parkering. Parkering for handicappede var forutsatt plassert ved inngang i tomtens sørvestre hjørne, men siden byggets hovedinngang nå ligger mot sjøsiden, flyttes HC-parkeringen nord for bygget. Dette gir endring i bestemmelsenes pkt Mengde parkering. Bestemmelsenes pkt var noe uklart formulert, og den foreslås derfor nå endret. Lokalisering av parkering framgår nå av pkt og 2.2.4, mens nå gjelder kun mengde parkering. Etter dialog med grunneier er antall permanente parkeringsplasser samtidig redusert noe, fra totalt 36 til 25 plasser. 6. Tekniske installasjoner i sør. Sør for bygget, mot gangveg TG7, planlegges tekniske anlegg for ventilasjon og trafo. I bestemmelsenes pkt er det satt krav om maks. høyde 13,6 m på installasjonene. Det tillates kjøring på TG 7 for nødvendig tilgang til tekniske anlegg og varelevering i området. 7. I bestemmelsenes pkt henvises til illustrasjonsplan for område O1. Det er nå laget en ny illustrasjonsplan tilpasset det nye bygget, og dato for planen er derfor endret i bestemmelsene. 3 Fagetatens vurdering Konsekvenser for reguleringsplanens intensjoner Både kommunedelplanen for søndre del av Store Lungegårdsvann og reguleringsplanen for Møllendal øst har vektlagt kunsthøgskolens sentrale betydning for hele planområdet. Planene er utformet med tanke på at skolen skal være en motor for utviklingen både visuelt og ved sitt innhold. Skolen ligger som fondbygg på den store offentlige plassen, Byalmenningen, (TT1 i gjeldende plan) som er lagt slik at den gir sikt fra skolebygget mot sentrum. Foran skolen skal det ligge en offentlig tilgjengelig plass, kalt Kunstallmenningen, som skal ligge i forlengelsen av Byalmenningen. Disse to allmenningene skal integreres, og der plassrommet krysser Møllendalsvegen skal vegen utformes som en miljøgate som også integreres med allmenningene. Kunsthøgskolens rolle og hovedgrepet med byrommene opprettholdes også med det nye byggeprosjektet for skolen, og intensjonen i planene er derfor ivaretatt. Tidligere var det en stor trapp og rampe foran skolebygget, med hovedinngang til skolen fra toppen av trappen. Med det nye prosjektet er byggets hovednivå senket, Kunstalmenningen ligger i omtrent samme nivå som Byalmenningen, og inngang til bygget er direkte fra plassen. Trapp og rampe opp mot byggets sørside er nå mer tilbaketrukket på byggets vestside. Dette gir direkte kontakt mellom Kunstalmenningen og Byalmenningen, og binder byrom og bygg sammen. Fagetaten anser at den nye løsningen gir skolen en minst like god rolle i det lokale byromsmiljøet Konkret om foreslåtte endringer Endringene medfører at bygget blir redusert i størrelse, og at det trekkes noe vekk fra naboene i sør, på Møllendalsvegen 61B. Ved gjennomføring av 2. byggetrinn kan selve bygget bli noe høyere enn i det opprinnelige prosjektet, men siden det frittstående taket er fjernet vil total byggehøyde gå vesentlig ned. Reduksjonen i prosjektets totale høyde og volum, samt økt avstand til de nærmeste naboene, gjør tiltaket mindre dominerende for tilgrensende bebyggelse, og dermed fordelaktig for naboene. Det har ikke 3

4 kommet inn høringsuttalelser fra naboene, men på nabomøtet høsten 2011 var det gjennomgående en positiv holdning til endringene. Gangvegen på østsiden av Møllendalsvegen vil utformes med både trapp og rampe, men rampen vil bli noe brattere enn 1:20, som er kravet for full universell utforming. Dette er på grunn av at tilgjengelig avstand og bredde er for liten for en slakere stigning. Det er imidlertid fortau på den andre siden av vegen som tilfredsstiller kravet. Fagetaten anser derfor at dette er en akseptabel løsning. Reguleringsendringen gjelder tilpasninger av planen til et revidert utbyggingsprosjekt. Den nye utformingen av skolen er mindre dominerende i bybildet, men gir en god løsning for sammenhengen rundt det sentrale byrommet, og gir en forbedring for naboene. Fagetaten anser at det nye prosjektet opprettholder intensjonen for kunsthøgskolen som et signalbygg, og anbefaler endringene. 4 Uttalelser og merknader innkommet ved offentlig ettersyn Høringsperioden for endringen var fra til Her kommenteres merknadene som ikke tas til følge: Trafikketaten mener at gangveg må vise oppstillingsplass og snuplass for større kjøretøy med hensyn til varelevering. Fagetaten påpeker at varelevering og snuplass for kjøretøy skal løses inne på tomten og ønsker ikke å binde løsningen nå. Byantikvaren påpeker en mur som bør bevares, Deler av denne må imidlertid fjernes for å få frisikt ved fotgjengerkryssing. Rådet for byforming og arkitektur Rådet behandlet saken i møte den , sak 32-13, og fattet følgende vedtak: Rådet viser til og opprettholder sin tidligere uttalelse til forprosjektet i saken. Planforslaget ivaretar ikke ambisjonene som lå i det opprinnelige vinnerutkastet fra Selve volumet i planforslaget fremstår som skjematisk og illustrasjonene bærer preg av en tidstypisk fasadeartikulasjon. Planforslaget vil, også etter endring, ikke ivareta de originale ambisjonene bak konkurransen. RBA fraråder planforslaget. Fagetatens kommentar: I uttalelsen til planen ved offentlig høring kommenterte ikke daværende TFBU utformingen av kunsthøgskolebygget. De var opptatt av at kunsthøgskolen måtte sikres en god visuell fjernvirkning, og at det må derfor måtte vises aktsomhet rundt bebyggelsen som kommer foran denne ned mot Store Lungegårdsvann. For øvrig kommenterte de grepet med grøntarealer og allmenning. Tidligere uttalelse det refereres til gjelder byggesaken. Reguleringsplanen gir rammer for bygningsmassen, men utforming og detaljering av bygg, fasadeuttrykk m.v. avklares gjennom byggesaken. Det samlede volumet av bygget blir noe redusert ved planendringen, ved at muligheten for det frittstående taket fjernes, men fagetaten anser at reguleringsplanens rammer ikke er til hinder for et signalbygg på eiendommen. Fagetatens oppsummering Fagetaten anbefaler at planendringen vedtas. Byrådens vurdering Byråden er innforstått med at det opprinnelige vinnerutkastet i arkitektkonkurransen ikke lar seg gjennomføre, og slutter seg til fagetatens anbefaling og vurdering når det gjelder det bearbeidede forslaget. Plassering og utforming i relasjon til byrommene og byen er godt ivaretatt. Det legges til rette for en etappevis utbygging. Byråden mener videre det bearbeidede forslaget viser et bygg med høye arkitektoniske kvaliteter. Hovedinngangen er senket og får dermed en bedre kontakt med 4

5 Kunstalmenningen og Byalmenningen. Hovedfasaden blir en tydelig fondvegg i denne byromsaksen som fortsetter ned mot vannet og byen. Ved å trekke bygningene lenger inn på tomten skapes større avstand til tilgrensende bebyggelse og dermed bedre tilpasning. Byråden ser gjerne at kunsthøgskolen i Bergen blir et godt forbilde for framtidig bebyggelse i Bergen både når det gjelder arkitektur, byform og miljøløsninger og at miljøambisjonene dokumenteres i forbindelse med byggesaken og ved ferdigstillelse. Statsbygg har i sin miljøstrategi som mål er å være i fronten og levere bygg med miljøstandard i det øvre sjikt i markedet. Statsbygg jobber etter egne miljøstandarder utviklet etter modell fra miljøklassifiseringsverktøyet til BREEAM NOR, men har besluttet at deres bygg ikke skal BREEAM sertifiseres, da byggene ikke skal omsettes på det private marked. Byråden vil anmode om å få fram framtidsrettede, gode energi- og miljøløsninger for bygninger, tilpasset forslag til kommende TEK 15. Spesielt bør mulighet for redusert energiforbruk og bruk av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler til oppvarming utredes nærmere, jfr. kravene i dagens TEK 10, Bergen har store nedbørsmengder og håndtering av overvann i urbane strøk kan til tider være krevende. Grønne tak har vist seg å ha mange positive effekter på fordrøyning og magasinering av overvann, og vil i framtiden bli et viktig bidrag til håndtering av overflatevann i urbane strøk. I tillegg gir grønne tak god effekt som isolasjon både mot varme, kulde og støy. Byråden anmoder om bruk av grønne tak for håndtering av overvann. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 149/09 av har byrådet myndighet til å vedta mindre reguleringsendringer etter plan og bygningslovens 12-14, 2. ledd. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-14, 2 ledd jf , vedtas følgende reguleringsendring: Bergenhus. Møllendal øst, område O1, gnr. 163, bnr. 14. Mindre endring av reguleringsplan. PlanID , vist på plankart sist datert med tilhørende planbeskrivelse datert og reguleringsbestemmelser, revidert Det anmodes om at kunsthøyskolens miljøprofil styrkes bl.a. med gode energi- og miljøløsninger tilpasset kommende TEK15 og bruk av grønne tak for håndtering av overvann. Dato: 06. aug 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat datert med vedlegg: A. Plankart datert , B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Illustrasjonsplan, datert , D. Volumstudier av nytt bygg, datert , E. Solstudier, datert , 5

6 F. Statsbyggs beskrivelse av reguleringsendringen, datert