2. Landskap og bystrukturer

Transkript

1 2. Landskap og bystrukturer Utredningen Utredningen gir en beskrivelse av landskapet og bydannelsen, viktige siktakser og innsyn mot området. Virkning av ny bebyggelse utredes og konkluderer med viktige hensyn som bør tas i plansaken. Kommuneplanen er 0- alternativ og samordnet forslag fra arkitektkonkurransen er Alternativ 1. - Nærvirkning viktige siktakser fra byen ut mot vannet. Drøfte samordna forslag fra arkitektkonkurransen opp mot kommuneplanens krav til siktlinjer. - Fjernvirkning fra viktige standpunkter, innkjøring fra vest og fra øst- bysiluetten og byens ansikt utad. - Høydevurderinger i området med hensyn på landskapsforhold og eksisterende bebyggelse. - Vurdering av utbygging på Snika. Alternativ 1 vurderes opp mot kommuneplanens løsning. Beskrivelse av landskapet. Planområdene ligger på det flate deltalandskapet i munningen av Tinnelva. Terrengmessig er området forholdsvis flatt. Store deler av planområdet er flomutsatt. Flomhøydene er premissgivende for bebyggelsen. Bysentrum ligger på elveterrasser overfor planområdet. Visuelle akser har stor betydning for sammenknytning mellom bydelene og kontakten mot vannet. Elva og Heddalvannet rammer inn planområdet. Vannkanten er i hovedsak kultivert i forbindelse med industribygging og elveforbygning. Dette bygde landskapet har historisk betydning. Elva og elveterrassene har vært styrende på plassering av bebyggelse og vegstrukturer i eksisterende bydeler. E 134 ligger delvis på en oppfylling forbi planområdet og utgjør en barriære i bylandskapet. Det er en utfordring å få god forbindelse for alle trafikkanter mot øvrig bystruktur nord for E134. 1

2 Virkninger av planforslaget Bylandskap og byrom. Bysentrum var avstengt fra vannet med høy industribebyggelse. Da industribebyggelsen ble fjernet ble det liggende store åpne utviklingsområder uten infrastruktur som en like stor barriære for å ta i bruk vannkanten. Dette bylandskapet endres om planen blir realisert. Bydelen skal fremstå som en utvidelse av eksisterende bystrukturer som videreføres fra eksisterende bysentrum ned mot vannet. En klar konsekvens er at sentrum knyttes sterkere til vannet. E 134 vil fremdeles virke inn som en sterk barriære, men den visuelle koblingen mellom byområdene vil styrkes med bebyggelse på Jernverkstomta. Dette kan få betydning også for handel I den gamle bydelen. Det er viktig å fortette langs den sentrale nerva, Storgata ned mot vannet for å skape denne tilknytning mellom bykjernen vannet og koble sammen bydelene. Alternativ 1 er i tråd med 0-alternativet. Siktakse og høyder - virkning fra Storgata og Telegata. Storgataaksen: Bildene illustrerer høyde som tilsvarer ICA-bygget på motsatt side av Storgataaksen. Landskapsrommet blir definert og ryddig ned mot vannet. Hellingen på Storgata gjør at landskapet likevel beholdes som en viktig del av byrommet i Storgata. Det er viktig at aksen ut til innsjøen beholdes åpen. På vestre side av gata bør man arbeide for å etablere en byvegg ned mot sjøen for å videreføre den strukturen som allerede ligger i bysentrum. Alt 1 er i samsvar med 0-alternativet. Lagerbygget i planområdet ligger i asken i dag. Lagerbygget er tatt bort, men det ligger fremdeles enetasje 2

3 Telegataaksen: går gjennom et smug. Bildene viser hvordan landskapet synliggjøres bedre i aksen om lagerbygget på jernverkstomta tas vekk. I Alternativ 1 er aksen tettet igjen i 1. Etasjeplanet pga. kjøpesenterets arealbehov. Bildet til høyre viser at man vil miste sikt mot vannet, men man vil ikke miste siktaksen ut mot landskapet selv om den ikke går gjennom på 1. Etasjeplanet. Det kan med fordel legges inn en inngang eller en annen markering i aksen for å knytte kjøpesenteret til bysentrum som en visuell tilknytning fra Telegata. Alternativ 1 er delvis i tråd med 0-alternativet. Elvelandskapet. Byen har delvis vendt ryggen til elva selv om den har vært forutsetningen for byetableringen. Ved å vektlegge elva som strukturerende landskapselement for bebyggelsen på Nesøya og jernverkstomta kan elva få en større tydelighet i bylandskapet i Notodden. Eksisterende og nye ganglinjer langs elva er viktig for å aktivisere elvekanten. Tilknytningen mot Tinfosområdet har stor betydning. Bolig, kultur, idrett, turisme og opplevelsesområder skal knyttes mot elva som en visuelt viktig og historisk betydningsfull nerve i Notodden. I planforum kommenterte Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen viktigheten av å sikre areal mot elva. Det ble ikke lagt føringer for et definert belte langs elva, men mulighet for å beholde en elvebredd for allmenn ferdsel og aktivitet langs elva. For å imøtekomme dette må elvepromenaden gis bredde og form som er tilrettelagt for offentligheten. Ved å legge inn åpne offentlige arealer tilknyttet siktakser og ganglinjer mot elva kan vi oppnå en variert elvekant med varierende bredder som gir mulighet for aktivitet og tilgjengelighet for alle. For å ramme inn elva i bylandskapet og gjøre landskapsrommet tydelig er det hensiktsmessig å etablere en byggelinje mot elva. Med ganglinjer og aktiviteter langs elva vil dette byrommet befolkes. I kommuneplanen er det lagt inn trerekke langs gangvegen. Det vil ha betydning for klima og for det visuelle landskapsrommet. I alternativ 1 vises det bebyggelse som ligger vinkelrett på elva. På den måten etableres siktakser mellom Nesøya og Jernverkstomta. Det gir en visuell tilknytning mellom områdene og øker elva betydning som samlende landskapselement. Det bør sikres noen siktakser på tvers av elva for å oppnå nettopp dette. 3

4 På Nesøya kan elvelandskapet få et bredere belte langs elva som tilrettelegges for strandpromenaden for å understreke at de to sidene har forskjellig karakter og tilrettelegge for aktivitet i elvemiljøet. Det sikres et bredere offentlig park belte langs elva enn det som er lagt til rette i kommuneplanen med en definert byggelinje. Høyder: Bebyggelse langs elva på Nesøya bør være lavere enn på østsiden av elva. Dette vil være en videreføring av strukturer og bebyggelse i eksisterende byområder. Om vi ser på bebyggelsen i Tinnesgt. Og Heddalvegen øst for Tinnelva er den i maks 2 2,5 etasjer, mens på østsiden finner vi bebyggelse på 3 og 4 etasjer. Bebyggelsen på østsiden er gjennomgående høyere og tettere enn på vestsiden. Bildet viser politihuset som har en god høyde. Denne bør være førende på bebyggelse på nabotomta slik at politihuset blir satt inn i en sammenheng. Lenger ut mot Snika kan man vurdere å gå ned en etasje eller variere høydene noe ut mot ytterpunktet. Bylandskapet i Notodden ligger på terrasser ned mot vannet. En markant økning av byggehøyden ute ved vannkanten kan gi byen en viktig markering av endepunktet i byen mot vannet. Hvordan fremtrer byen fra vest. Innkjøringen mot Notodden fra vest. Bysiluetten Planområdet utgjør førsteinntrykket mot vest og bebyggelse og anlegg på Nesøya vil ha stor betydning for hvordan byen fremtrer. I dag er lagerbygget på Jernverkstomta og Politihuset tydelige i bybildet fra vest. Bakenfor ligger de høyeste bygningene på Hydro og markerer seg i bylandskapet.. Denne siluetten gir byen særpreg og er særdeles viktig å bevare når det bygges i framkant. Utbyggingen vil fremtre i flere nivå. Nesøya ligger i front med de grønne friområdene/badestrand og båthavn langs vannet vil utgjøre en grønn forgrunn. En tettere og høyere struktur på Jernverkstomta kommer fram i bakkant. Dette vil bygge videre på de bebyggelsestrukturene som er etablert lenger oppover langs Tinnelva. Det er også i tråd med de formål som er tenkt etablert. Politihuset gir en høyde som kan bli styrende på bebyggelsen. Hydrområdets høye markante bebyggelse gir siluetten. Det er viktig å være klar over at det er Nesøya som vil utgjøre den ytterste odde sett fra vest. Det har stor betydning hvordan denne vannkanten og 4

5 helhetsbildet fremtrer i innkjøringen til byen Dette endepunktet vil også være med å ramme inn utløpet mot Norsjø. Virkning på byens ansikt mot innfartsåre østfra Planområdet er ikke synlig i innkjøringen til Notodden før vi kommer til rundkjøringen. Fra Tveiten er Hydroområdet fremtredende og den kraftige bebyggelsen her gjør at planområdet vil ligge i bakkant av denne flotte fasaden mot vannet. 5

6 Ved rundkjøringen vil planområdet dukke opp og fasaden mot Storgata blir det første man ser av ny bebyggelse. For å rydde i et broket landskap bør høyde på nybygg ha samme høyde som ICA-bygget på andre siden av aksen. Det vil gi en linje i landskapet som binder det til politihuset lang elva som har en tilsvarende høyde. NAV og bensinstasjonen i 1 og 2 etasjer blir liggende som paviljonger i forkant av en mer helhetlig høyere og tettere bybebyggelse. Snika. Snika utgjør et viktig område i bylandskapet ytterst på odden. Matrisen under tar for seg virkning av å legge bebyggelse ut mot odden. Forslaget sammenstilles med Kommuneplanen som foreslår å anlegge grøntdrag langs hele vannkanten fram mot utskipningskaia. Alternativ Virkning TIltak Alt 1 viser utbygging av delområder på Snika. Det beholdes et offentlig parkdrag i forlengelse av vegen her. Offentlig strandpromenade sikres. Grøntdrag integreres i bydelen. Alternativ 1 gir meget verdifulle utbyggingsområder for boliger ut mot vannet i Notodden. Innsyn fra vest: Med utbyggingen langs Heddalsvannet ut mot Snika endres landskapsbildet mot Heddalvannet fra vest. Det kan gi en viktig markering av byens møte med vannet. Det er derfor viktig å gi dette ytterpunktet markert høyde og form. Innsyn fra øst: I innkjøring fra øst vil en utbygging ha liten betydning. Hydro dominerer fremdeles dette bildet. I alternativ 1 er det beholdt et offentlig parkdrag ytterst på Snika tilknyttet strand og elvepromenaden. Utsynet nedover mot Norsjø beholdes, men mister utsynet mot bebyggelsen på Tveiten og Eikeskar. Parkarealet langs elvepromenaden kan økes i bredde ute på odden for å markere offentlig tilgjengelighet. 6

7 Dette parkområdet beholder en viktig posisjon som offentlig tilgjengelig utkikkspunkt på byens ytterste (Not) odde. En viss utbygging kan være med å markere ytterpunktet og utgjøre et skjermet landskapsrom. I Alternativ 1 er det etablert et grøntdrag som en kile inn i bebyggelsen. Dette parkområdets funksjonalitet som brukspark blir større enn det store parkdraget ved vannet både for offentlighet og for beboere i området pga. at det ligger integrert i byområdet og kan benyttes i tilknytning til bebyggelsen. Klimamessig er dette i meget gunstig. De bevaringsverdige traverskranene mister litt av sin posisjon i landskapsbildet. Offnetlig tigjenglighet må sikres ved å tilrettelegge overganger mellom offentlig og privat på en slik måte at det sikrer allmennhetens tilhørighet til fellesområdene. Kommunen bør eie og forvalte offentlig tilgjengelige parkarealer. Konklusjoner: Det er viktig å fortette langs den sentrale nerven, Storgata ned mot vannet for å skape tilknytning mellom bykjernen og vannet og koble sammen bydelene. Alternativ 1 er i tråd med 0-alternativet. Det bør etableres en byvegg på vestre side av Storgata ned mot sjøen for å videreføre den strukturen som allerede ligger i bysentrum. Bebyggelse på vestsiden av Storgataaksen bør ah en høyde som tilsvarere høyden på ICA-bygget. Alt 1 er i samsvar med 0-alternativet. Telegataaksen bør åpnes fra 2. Etasjeplan. Ved å tiltette 1 etasje vil man ikke se vannet men den visuelle siktaksen til landskapet beholdes. Det kan med fordel etableres en inngang i kjøpesenteret i denne aksen for å bidra til å koble sammen bydelene. Elvas linjeføring bør være styrende på plassering av bebyggelse og eksisterende bebyggelse bør være førende på høydene slik at det etableres et landskapsrom omkring elva. Elvelandskapet i Notodden må utvikles og planen bør gi rom for å tilrettelegge for aktiviteter for allmennheten langs elva ved å kultivere områder langs elvepromenaden. Politi- tinghus bør være aktuell høyde på bebyggelse langs elva østside. Høyde og form på bebyggelsen ytterst mot vannet er viktig. Den danner et endepunkt på bylandskapet. Man kan med fordel gi byformen et markering i møte med vannet. Bebyggelsen på Nesøya bør underordne seg høyder på Jernverkstomta slik at bybebyggelsen på østsiden kan fremtre som tyngre og tettere. En andel av området ut mot Snika bør reguleres til byggeområde, men ytterst reguleres et område som offentlig kultivert byparkområde/utsiktsplass. 7