SAKSPROTOKOLL - PLAN REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SANDVE SKOLE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - PLAN REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SANDVE SKOLE Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 197/14 Behandling: Aarhus (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Det foretas befaring før 2. gangs behandling. Innstillingen med tilleggsforslaget fra Aarhus enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan 1009 for Gamle Sandve Skole med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist på kart datert ). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens og Det foretas befaring før 2. gangs behandling.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Yvonne S Løvseth Arkiv: PLANR 1009 Arkivsaksnr.: 13/2556 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg teknisk PLAN REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SANDVE SKOLE Teknisk sjefs forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 2. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf. plan- og bygningslovens

3 SAKSFRAMSTILLING Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av hovedutvalg for tekniske saker 1.gang i møte den sak 197/14 og følgende vedtak ble fattet: 1. Hovedutvalg for tekniske saker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan 1009 for Gamle Sandve Skole med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist på kart datert ). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf. plan- og bygningslovens og Det foretas befaring før 2. gangs behandling. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Haugaland Kraft Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Statens vegvesen, Rogaland vegkontor B. Private merknader: Sandve Forum Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. Teknisk sjefs samlede vurdering på bakgrunn av de innkomne uttalelser og merknader: Som det fremgår av de innkomne uttalelser og merknader, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet til arealbruken innenfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer.

4 Planforslaget er som følge av behandlingen av uttalelser og merknader vesentlig endret når det gjelder arealdisponering. Disse endringene er etter teknisk sjefs oppfatning så omfattende at de betinger at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn. Endringene består av følgende: Boligfelt BK2 er tatt ut av planen. Bakgrunnen er salg av eiendommene, og at nye eiere opplyser om at det ikke lenger er aktuelt å bygge ut eiendommene. Dette medfører at forelagte planforslag bare omfatter areal for 4 nye boenheter. Lek1 er utvidet til å omfatte tennisbanen/isbanen og noe areal nordvest for denne. Endringen blir gjort som følge av merknad fra lokalsamfunnet. Utvidelsen av Lek1 reduserer potensialet for videre utbygging av FKT1. Kryss Sjoarvegen - fv. 47 er tatt ut av planen. Bakgrunnen er at ved utvidelse av Lek1 på bekostning av FKT1 og at boligfelt BK2 ikke lenger er aktuelt, ansees det ikke reelt at krysset kommer til å bli opparbeidet. Behovet for å utbedre krysset reduseres også ettersom planen ikke lenger legger opp til at forholdene innenfor planens grenser endres mye fra dagens situasjon. Trafo er flyttet fra sørsiden av V1 til nordsiden av FKT1 ettersom den etter kommunal norm kom for nær lekeplassen. Det er gjort noen mindre justeringer av plassering og kurvatur på V1 som følge av utvidelsen av Lek1. Planbestemmelser og planbeskrivelse er endret i overensstemmelse med det nye forslaget til detaljreguleringsplan. Bakgrunnen for oppstart av planarbeidet er at en ønsker å regulere den tidligere skoletomten til et formål som er tjenlig for ny bruk av skolen. Den er i dag brukt som forsamlingslokale og møtested for lokalbefolkningen. Siden det er kommet et konkret innspill fra Sandve Forum om å utvide lekeplassen for å ivareta denne kvaliteten er dette tatt til følge i foreliggende forslag til detaljreguleringsplan. Oversikt over vedlegg: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Skisse til teknisk plan Uttalelser og merknader

5 SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Alle uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til det foreliggende planforslag, er vedlagt. Sammendraget gjengir hovedinnholdet knyttet til de forhold som angår reguleringsplanen. Det fullstendige innholdet i uttalelsen eller merknaden framgår av vedleggene. Uttalelser: Haugaland Kraft, Avhengig av behovet for nytt effektuttak kan det være aktuelt med en ny trafokiosk innenfor planområdet. Vi ser at det er satt av et område TRA i plankartet og med beskrivelse i reguleringsbestemmelsene til dette formålet. Teknisk sjefs kommentar: Siden plankartet viste TRA for nær lekeplass i henhold til kommunal norm, er området flyttet nordover på plankartet. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen, Planen slik den nå er presentert synes i all hovedsak å ivareta de hensyn som fylkesrådmannen tidligere har vektlagt. Det må tilføyes et ønske om at større deler av skolens uteoppholdsareal kan tas vare på som et samlingssted for beboerne på Sandve. Tettstedet ville utvilsomt være tjent med at denne kvaliteten i større grad tas vare på enn hva planforslaget legger opp til. Teknisk sjefs kommentar: Lekearealet er utvidet til å omfatte tennis/isbanen samt nok areal til å flytte lekeapparater i vest som blir berørt ved anlegging av tilkomstvei til FKT1. Planforslaget er ellers vesentlig endret når det gjelder omfang av planen. Dette er kommentert under teknisk sjefs samlede vurdering. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor, Buss skuret i sørgående retning er plassert feil og må justeres lenger sør. I planbestemmelsene fremgår det at det tillates sykkelparkering i tilknytning til leskuret. Det oppfordres til å regulere inn areal til sykkelparkering. I bestemmelsene er det lagt inn at det må sendes inn teknisk plan for godkjenning av Statens vegvesen når den omfatter Statens vegvesens interesser. Statens vegvesen ber om at det også flettes inn at teknisk plan skal utarbeides i tråd med gjeldende håndbøker og vegnormaler. Detaljene rundt plassering av støyskjerm og vegvedlikehold vil Statens vegvesen komme tilbake til når det søkes om oppføring av støyskjermene. Statens vegvesen varslet i sin uttalelse at dersom krysset ikke kunne reguleres i tråd med håndbok N100 måtte det søkes om fravik. Krysset er ikke utført i tråd med håndbok N100. Statens vegvesen fremmer innsigelse til kryss mot fv. 47 som ikke er regulert i tråd med håndbøker og vegnormaler, jfr. Veglovens 13. Statens vegvesen kan frafalle innsigelsen dersom fravikssøknaden kan godkjennes.

6 Teknisk sjefs kommentar: Planen er, på bakgrunn av at eiendommer har skiftet eier og tidligere planer om utbygging ikke lenger er aktuelle, samt innkomne merknader, blir drastisk endret. Som en følge av endringene er kryss mot fylkesvegen tatt ut av planområdet. Dette gjelder også busslomme, leskur og fortau mot fylkesvegen. Private merknader: Sandve Forum, Vi ønsker området hvor tennisbanen/isbanen er vist som lek på plankartet. Området er mye benyttet av barn og ungdom. Teknisk sjefs kommentar: Formålet med oppstarten av planarbeidet var å tilrettelegge for at den gamle skolen skulle kunne benyttes til kulturhus/forsamlingslokale for lokalbefolkningen. Teknisk sjef tar merknad om at eksisterende tennis/isbane er et viktig møtepunkt til følge og endrer planforslaget i henhold til merknaden.

7 Y Y Y TEGNFORKLARING Reguleringsplan PBL 2008 Sikringsonegrense Boligbebyggelse FB Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse BK Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse REN Andre typer bebyggelse og anlegg: Renovasjonsanlegg TRA Andre typer bebyggelse og anlegg: Trafostasjon LEK Lekeplass FKT Forretning/kontor/tjenesteyting V Veg F Fortau Annen veggrunn - grøntareal Sikringsone - Frisikt H410 Infrastruktursone - Krav vedr. infrastruktur Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 Planens begrensning Formålsgrense EIERFORM: Byggegrense o_ f_ Regulert senterlinje offentlig felles Frisiktslinje BASISKART: Geodetisk grunnlag: UTM-sone32v (EUREF89/WGS84) Geodetisk høydegrunnlag: NN1954 Geodatakilde: Karmøy kommune / Geovekst Uttaksdato basiskart: m Ekvidistanse 1m Målestokk 1:1000 Dato REVISJONER: Sign. Nasjonal plan-id: 1149_1009 DETALJREGULERING FOR GAMLE SANDVE SKOLE 1009 BESTEMMELSER SOM EGEN TEKST PLANEN ER UTARBEIDET AV: Karmøy teknisk etat FORSLAGSSTILLER: Karmøy teknisk etat Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: Dato 1.gangs politisk behandling i kommunen HTS-sak 197/14. Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet gangs politisk behandling i kommunen HTS-sak Sign YSL/THS YSL/THS Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) Kunngjøring av kommunestyrets vedtak KST-sak KARMØY TEKNISKE ETAT Arkivsak nr. 13/2556 Revisjon: hts2

8 Planbestemmelser 1009 GAMLE SANDVE SKOLE Arkivsak: 13/2556 Arkivkode: PLANR 1009 Sakstittel: PLAN REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SANDVE SKOLE HTS Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det område som på kartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse b. Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse c. Forretning/kontor/tjenesteyting d. Lekeplass e. Annen type bebyggelse og anlegg II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Kjøreveg b. Fortau c. Annen veggrunn d. Område for støytiltak VII. Hensynssoner a. Infrastruktursone krav vedr. infrastruktur b. Frisiktsoner VII. Fellesbestemmelser I. Rekkefølgebestemmelser

9 I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse 1. I området FB1 FB2 skal det oppføres frittliggende eneboliger med tilhørende anlegg. 2. Ved byggesøknad skal garasje vises på situasjonskartet selv om den ikke oppføres samtidig med bolighuset. 3. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 40% av tomtens nettoareal jm. H 2300 veileder for grad av utnytting. 4. Bebyggelsens gesimshøyder skal ikke overskride 8m fra gjennomsnittlig planert terreng. Takvinkel skal være mellom grader. 5. Garasjer tillates oppført med byggehøyder inntil 5m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje skal ikke benyttes til beboelse. Garasje skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til utforming og material- og fargevalg. 6. På egen eiendom skal det anlegges 2 biloppstillingsplasser for enebolig (garasjeplass medregnet). Bil skal kunne snus på egen grunn. b. Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse 7. I området skal det bygges konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. 8. Før søknad om byggetillatelse, skal det innenfor det enkelte delfelt foreligge en godkjent situasjonsplan. Denne planen skal vise: - bygningers (inkl. garasjers) plassering og utforming - felles lekeplass og utendørs oppholdsarealer i henhold til kommunal norm - adkomst fra offentlig veg og internt vegsystem - evt. felles garasjeanlegg/ parkeringsplasser og gjesteparkeringsplasser - utforming av øvrig fellesareal som renovasjonspunkt 9. Det skal oppføres 4 boenheter i BK Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige %BYA=50% av tomtens nettoareal jm. H 2300 veileder grad av utnytting. 11. Gesimshøyden skal ikke overstige 8m fra gjennomsnittlig planert terreng. Bygningers høyeste punkt (inkludert møner, karnapper, utstikk, opplett, piper og andre bygningsdeler) skal ikke overskride kotehøyde +25 for BK Takvinkel skal være mellom grader. 13. Det skal anlegges 1,5 parkeringsplasser per boenhet.

10 14. Boliger skal ha soleksponert uteplass. Uteplass skal være soleksponert minimum 5 timer ved vårjevndøgn med hovedtyngde rundt kl Støynivå for utendørs og innendørs oppholdsareal skal tilfredsstille de krav som er satt i T 1442 retningslinjer for støy i arealplanlegging. 16. Garasjer tillates oppført med mønehøyde inntil 5m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje skal ikke nyttes til beboelse. Garasje skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til utforming og materialvalg. Det skal ikke anlegges garasjer/carporter på enkelteiendommer. c. Forretning/kontor/tjenesteyting 17. Området skal nyttes til forretning, kontor og/eller tjenesteyting. 18. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 70% av tomtens nettoareal jm. H 2300 veileder for grad av utnytting. Forretninger skal ikke ha total BRA større enn 800kvm innenfor området jm. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Det skal anlegges 0,5 parkeringsplasser per 100 kvm BRA. Det skal anlegges 0,5 sykkelparkeringsplasser per 100 kvm BRA. 20. Før bygging igangsettes skal det foreligge en situasjonsplan godkjent av kommunen. Denne planen skal vise: bygningers høyde og plassering, etasjer, takform, innganger; p- plasser (også sykkelparkering), trafikkregulerende tiltak (merking/skilting); garasjer, snuog manøvreringssoner for varetransport; bruk og behandling av øvrig areal. d. Lekeplass 21. Lekeplasser/ balløkke skal opparbeides som vist i planen i henhold til kommunal norm. Situasjonsplan for lekeplassene skal godkjennes av kommunen. 22.Lekearealer skal være soleksponert minimum 5 timer ved vårjevndøgn med hovedtyngde rundt kl Lekeplasser skal sikres med gjerde mot vegbane, fjellskrent og andre potensielle farer, før de tas i bruk. e. Annen type bebyggelse og anlegg 24. I området merket TRA skal det etableres transformator for strømforsyning og evt. telekommunikasjon m.v. 25. Området merket REN skal tilrettelegges for -og benyttes til- oppstilling av renovasjonsdunker og for innsamling av avfall med renovasjonsbil.

11 II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Kjøreveg 26. Området skal nyttes til kjøreveg med tilhørende anlegg. Kommunale veger skal opparbeides som vist i planen etter kommunens norm. b. Fortau 27. Området skal nyttes til fortau. c. Annen veggrunn 28. Annen veggrunn kan være rabatt mellom riksveg og gang- og sykkelveg, fyllinger og skjæringer, siktsoner mot vegkryss m.v. Arealene skal matjorddekkes og tilsås med plen eller annen lav vegetasjon, og vedlikeholdes av de ansvarlige myndigheter. d. Regulert støyskjerming 29. Støyskjermer skal opparbeides samtidig med bebyggelsen de skal betjene. Tekniske planer for dette skal godkjennes av kommunen og Statens vegvesen. Tiltaket skal være etablert før bebyggelsen den skal sikre får brukstillatelse. VII. Hensynssoner a. Infrastruktursone krav vedr. infrastruktur 30. Ved ytterligere utbygging av felt FKT1 må det innenfor infrastruktursonen tas hensyn til overvann og anlegges flomvei. b. Frisiktsoner 31. Frisiktsonene skal anlegges samtidig med veganlegget for øvrig. I frisiktsonene skal det være fri sikt ned til en høyde av 0,5m over tilstøtende vegers planum.

12 VII. Fellesbestemmelser 32.Prinsipper om universell utforming skal inngå i planlegging av bebyggelse, atkomstforhold, utearealer, lekeplasser samt kjøreveger og gang- og sykkelveger så langt det er mulig. 33.Utbygging av kommunalteknisk anlegg som veg, vann- og avløpsnett skal kun skje i henhold til godkjent teknisk plan. 34. Dersom man støter på gjenstandsfunn i form av fornminner ved gjennomføring av planen må Rogaland fylkeskommune straks varsles og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert/dokumentert funnet (jf. Lov om kulturminner 8, 2. ledd). I. Rekkefølgebestemmelser 35. Lek o_lek1 skal opparbeides samtidig med utbyggingen og ferdigstilles før det blir gitt brukstillatelse for boliger innenfor område BK Veg o_v3 (med tilhørende fortau) skal være ferdig opparbeidet før nye bygninger i område FKT1 får brukstillatelse. 37. Før det blir gitt igangsettingstillatelse skal det foreligge godkjent teknisk plan som viser hvordan vei, vann og avløps, samt overvannshåndtering, skal løses. 38. For alle tiltak som berører riks- eller fylkesveier skal det foreligge teknisk plan godkjent av Statens vegvesen før igangsetting. 39. Matjordressurser som blir til overs ved gjennomføring av planen skal redegjøres for. Deponeringsplan skal godkjennes av landbruksforvalter i kommunen før igangsetting av gjennomføring av planen.

13 Planbeskrivelse 1009 GAMLE SANDVE SKOLE Arkivsak: 13/2556 Arkivkode: PLANR 1009 Sakstittel: PLAN 1009 REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SANDVE SKOLE Innhold 1 Planområdet Oversikt Dagens bruk 5 2 Planstatus Statlige retningslinjer Fylkesdelplaner Kommuneplaner 7 3 Planforslaget Planens dokument Planavgrensing Reguleringsformål 8 4 Planprosess og medvirkning Om planprosessen Oppsummering av innspill samt kommentarer 5 Konsekvenser av planforslaget Krav til KU By- og stedsutvikling Fortetting Barns interesser 12 9

14 5.5 Bebyggelsesstruktur/mønster Formspråk Høyde/terrenginngrep Innsyn og utsikt Demografiske forhold 14 6 Friluftsliv Allmenn ferdsel Muligheter for fysisk aktivitet Ulik høsting av naturressursene 15 7 Landskap Grunnforhold Topografi Naturtype Tiltakets proporsjoner i forhold til landskapet (skala) 8 Lokalklima 16 9 Naturressurser Biologisk mangfold Risiko og sårbarhet Sosial infrastruktur Barnehagetilbud Skole kapasitet, behov for skyss Helsetilbud Møteplasser Teknisk infrastruktur Vann Avløp Renovasjon Snøopplag Utomhusarealer Teknisk plan Trafikkforhold 20

15 13.1 Forholdet til offentlig vei Skolevei Kollektivtrafikk (avstand busstopp, busslomme) Parkering Gjennomføring Begrunnelse for valgte løsninger 14.1 Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Overvannshåndtering 21

16 1. Planområdet: 1.1 Oversikt: Planområdet ligger i Sandve, på sørvestsiden av Karmøy. Området ligger omlag 4 km nordvest for Skudeneshavn og 9,8km sør for Åkrehamn.

17 1.2 Dagens bruk: Planområdet er i dag brukt til forsamlingslokale og enebolig, samt kjørevei. Omkringliggende områder er i hovedsak eneboliger, eller er friområder/lnf områder.

18 Planområdet sett fra luften. 2 Planstatus 2.1 Statlige retningslinjer Rundskriv, NR. T-5/99B Tilgjengelighet for alle. Kommunene skal gjennom sine arealplaner ivareta målsetningen om bedret tilgjengelighet for alle. Planforslag skal ta hensyn til prinsippene som er nedfelt i rundskrivet og krav om universell utforming slik det fremkommer av plan- og bygningsloven. St. melding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Byer og tettsteder skal utvikles med tanke på å fremme miljø, helse og livskvalitet. Dette skal gå igjen i stedsutvikling, tilgjengelige uteareal, og grønnstruktur med forbindelse til tilgjengelige naturområder. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjene skal sikre barn og ungdoms interesser i arealplanlegging. Barn og unge skal delta i planarbeidet, og det skal sikres gode arealer for lek og opphold i tilknytning til hjem, skole og fritid. 2.2 Fylkesdelplaner Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Fylkesdelplanen legger opp til en høy utnyttelse langs sentrale transportkorridorer i regionen, samt kommunesenter og kommunedelsenter. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern Strategi for vern, fredning, sikring, og bevaring innen natur- og kulturvern, tilrettelegging for tilgjengelighet, fysisk aktivitet, kunnskapsformidling og sosialt samvær, samt folkehelseperspektiv innen planlegging. Fylkesdelplan for universell utforming: I fylkesdelplan for universell utforming er det en overordnet målsetting at universell utforming skal være en førende strategi i all fysisk planlegging. Bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle reguleringsplaner der dette er relevant.

19 2.3 Kommunale planer Kommuneplan Kommuneplanen viser området som offentlig tjenesteyting, forretning, offentlig vei, enebolig og uregulert areal Detaljreguleringsplaner: Planområdet inngår i dag i reguleringsplan 111 Vikre-Sandve. Rammebetingelse: Eksisterende bebyggelse rundt planområdet Parkeringsnorm for Karmøy kommune Lekeplassnorm for Karmøy kommune VA norm for Karmøy kommune

20 Området regulert i reguleringsplan 111 Vikre-Sandve.

21 3 Planforslaget: 3.1 Planens dokumenter: Planen består av følgende dokumenter: 1. Plankart med tegnforklaring. 2. Planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Skisse til teknisk plan 5. Vedlegg 3.2 Planavgrensing: Planens omfatter det tidligere regulerte skoleområdet (offentlig tjenesteyting) og forretningsområdet. Planens vestre grense er trukket på vestsiden av Sjoarvegen, som den følger til kryss mot fv 47. Der tar den med nok areal til å vise frisikt og busslomme, før den følger skillet mellom vei og boligområder sørover. I sør er grensen trukket i eiendomsgrensen mellom eneboligene og skoleeiendommen. Etter førstegangs høring er planforslaget endret. Arealet planforslaget omfatter er redusert til bare å omfatte FKT1, BK1, LEK1 og tilgrensende veiareal i Sjoarvegen (V2). 3.3 Reguleringsformål: Byggeområder Konsentrert småhusbebyggelse - Bygninger skal ha sal- eller valmtak. Bebygd areal (%BYA%) inntil 50% av tomtens nettoareal. Mønehøyder skal ikke overskride 8m fra gjennomsnittlig planert terreng. Frittliggende småhusbebyggelse - %BYA=40%. Det skal anlegges 1,5 biloppstillingsplasser per konsentrert boenhet, garasjeplass medregnet. 2 biloppstillingsplasser for eneboliger.snuplass skal ordnes på egen/felles eiendom. Forretning/kontor/tjenesteyting Det kan anlegges inntil 800 kvm nærbutikk. Renovasjon - Området skal brukes til renovasjonspunkt. Trafo området skal brukes til eventuell ny trafostasjon.

22 Samferdsel og infrastruktur Kjøreveg skal opparbeides i henhold til rekkefølgebestemmelser og 18-1 i plan- og bygningsloven som vist i plankartet. Fortau Fortau etableres langs FKT1. Annen veggrunn grøntareal. Hensynssoner H410 Infrastruktursone Krav vedrørende infrastruktur- Det skal anlegges flombasseng i området. Frisikt I områder for frisikt skal det være frisikt i 0,5, over tilstøtende veiers planum. 4 Planprosessen og medvirkning: 4.1 Om planprosessen: Det ble varslet oppstart av planarbeid desember Brev ble sendt til berørte parter og offentlige instanser, og annonse trykket i Karmøybladet. Frist til å komme med merknader var satt til På bakgrunn av innkomne merknader ble planområdet utvidet og nytt varsel sendt ut om utvidet planområdet. Frist for merknader vart satt til Planforslaget ble behandlet i HTS første gang og lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble etter offentlig ettersyn forandret på bakgrunn av de opplysningene som kom inn i høringsrunden. Arealet planen omfatter ble redusert ettersom eiendommen som i første utkast til plan var tenkt til BK2 ble solgt. Ny eier av disse ønsket ikke å bygge ut konsentert boligbebyggelse, men å beholde eksisterende bygg og endre dette til en boenhet. Med denne endringen og utvidelse av LEK1 på bekostning av FKT1 ble det besluttet at det ikke ville være nødvendig eller realistisk å beholde kryss Sjoarvegen Fv 47 i reguleringsplanen.

23 4.2 Oppsummering av innspillene til oppstart av planarbeidet samt kommentarer: Merknader til varsel av planarbeid: Merknad fra Sandve Trelast AS, Vi ser på en endring av planstatus som formålstjenlig utifra at en ikke har klart å få en bruk av arealer og bygningsmasse som samsvarer med de reguleringer som ligger der i dag. Kommentar: Planområdet er utvidet til å innbefatte de ønskede eiendommene. De reguleres til konsentrert småhusbebyggelse. Eiendommene blir regulert etter de krav og retningslinjer som gjelder i dag, og som kommer fra offentlige myndigheter. Ole Brede Melhus, Ønsker at det åpnes for fortettet boligbebyggelse innenfor området (gnr 33 bnr 112, 159 og 160). Ønsker å åpne for endret bruk av eksisterende bygningsmasse samt åpne for bruk av ubebygd areal som ligger uvirksomt på grunn av planstatus. Kommentar: Planområdet er utvidet til å innbefatte de ønskede eiendommene. De reguleres til konsentrert småhusbebyggelse. Eiendommene blir regulert etter de krav og retningslinjer som gjelder i dag, og som kommer fra offentlige myndigheter. Fylkesrådmannen i Rogaland, Det vil herfra ikke være vesentlige merknader til formålsendringen. Det forutsettes at planlagt forretningsdrift ligger innenfor de rammer som er fastsatt i fylkesdelplan for areal og transport hva gjelder handel. I dette tilfellet legges til grunn et butikktilbud og nærservice som er dimensjonert for å dekke et lokalt behov på Sandve. Dette må fremgå av reguleringsbestemmelsene. Avvik fra gjeldende fylkesdelplan vil kunne medføre innsigelse fra regionale planmyndigheter. Kommentar: Planlagt forretningsdrift skal være i henhold til fylkesdelplan, se planbestemmelser for område FKT1. Tidligere regulert forretningsområde omreguleres til boligområder i foreliggende planforslag. Forretningsvirksomhet på Sandve begrenses dermed til det som eventuelt kommer innenfor FKT1.

24 Statens vegvesen, region vest, Planen må vise byggegrense mot fv. 47. Siktlinjer skal være vist og målsatt i plankartet. Trafikkstøy må utredes. Dersom det utløser krav om tiltak skal dette fremgå av plankartet og vises med konkrete tiltak i planbestemmelsene. Tiltakene skal være i tråd med retningslinjer for støy i arealplanlegging T Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det kan bli fremmet innsigelse mot planen dersom krav til universell utforming, trafikksikkerhet og støy ikke tas hensyn til. Kommentar: Byggegrenser og siktlinjer er vist i plankartet. Det er vist støyskjerm i plankartet og knyttet planbestemmelser til oppføring av støyskjerm i forbindelse med utbygging av boliger. Det stilles krav til universell utforming i planbestemmelsene under fellesbestemmelser. Merknader til varsel om utvidet planområde: Statens vegvesen, region vest, Planområdet grenser inn til fv. 47. Fartsgrensen er 50km/t og i rammeplan for avkjørsler og byggegrenser på riks- og fylkesveier har fv. 47 krav om 50m byggegrense. I 2012 hadde fv. 47 an ÅDT på 4000 kjøretøy (før T forbindelsen åpnet). I forhold til utvidelsen av reguleringsplan for gamle Sandve Skole har Statens vegvesen følgende merknader: Plangrensen må utvides til eksisterende busslomme på gnr 33 bnr 205. Begge busslommene i planen må utbedres og gis en universell utforming. Eksisterende kryss til fv. 47 nordvest i planen må utformes i tråd med håndbok 017 og tilfredsstille krav til stigningsforhold og sikt. Dersom krysset ikke kan utformes i tråd med håndbok 017 må det søkes fravik. I reguleringsplanbestemmelsene må det flettes inn krav om at teknisk plan som omfatter del av fv. 47 skal godkjennes av Statens vegvesen. Teknisk plan skal utformes i tråd med håndbok 139. Avkjørsel for gnr 33 bnr 112 ut i fv. 47 må løses via Sjoarvegen. Byggegrensen kan legges til 15m.

25 Kommentar: Den ene av de to busslommene i er tatt med i planen. Busslomme på 33/205 er det ikke reelt at det skal stilles krav til i en reguleringsplan som omfatter 10 boenheter, som også har krav om utbedring av kryss. Det er søkt å utforme kryss i tråd med de retningslinjer som er gitt i håndbok N100. Detaljene rundt utformingen må tas i teknisk plan, som også skal godkjennes av Statens vegvesen. Det er stilt rekkefølgekrav om at tekniske planer som berører fylkesvei skal godkjennes av Statens vegvesen før igangsetting. Avkjørsel for 33/112 blir lagt via Sjoarvegen. Fylkesrådmannen, Saken gjelder endring av tidligere varslet plangrense. Fylkesmannen har ingen merknader til den planutvidelsen som her foreslås, og viser til tidligere brev datert Konsekvenser av planforslaget: 5.1 Krav til KU: Planforslaget skal vurderes om der er behov for konsekvensutredning etter 3 bokstav d; 'detaljregulering som innebærer endring av kommuneplan eller områderegulering'. Planforslaget innebærer en endring fra byggeformål offentlig formål til kombinert forretning/kontor/tjenesteyting, samt fra forretningsformål til boligformål. Planforslaget faller ikke innenfor noen av kriteriene i 4 i forskrift om konsekvensutredninger, og det er derfor ikke utarbeidet konsekvensutredning. 5.2 By- og stedsutvikling Sandve er et lite sted med 316 innbyggere (2013). Garden har trolig vært bebodd siden tidlig jernalder og utviklet etter hvert et klyngetun nord for Sandvesanden, på det som i dag er bruk nummer 6. Klyngetunet vart oppløst rundt 1900 da det ble foretatt utskiftning. Tyngden av bebyggelse flyttet nordover og østover med utbyggingen av Sandve havn i årene , etterfulgt av veien som i dag er fylkesvei 47. På slutten av 1970-tallet ble det regulert boligfelt nord for Sandve havn. Det meste av bebyggelsen i dette området stammer fra den tiden. I dag strekker bebyggelsen i Sandve seg i hovedsak i omlag 1km langs fylkesveien.

26 Planlagt bebyggelse kommer til å ligge omlag på midten av denne strekken. Det planlegges konsentrert bebyggelse av typen rekkehus eller tomannsboliger. Den gamle skolebygningen skal benyttes til forsamlingslokale/lokalt kulturhus. Det åpnes i planen for at det kan anlegges nærbutikk på inntil 800kvm innenfor planområdet. Nordre del av planområdet Fortetting: Planområdet er i dag i liten grad regulert til boligbebyggelse. Tilgrensende områder er eldre og yngre boligbebyggelse. Fortrinnsvis eneboliger på relativt store tomter. Unntaket er havnen som har kombinerte sjøhus/naust. Disse eiendommene dekker omlag bare bygningens omriss. Det er et spesielt miljø og bør ikke legges til grunn for tetthet i foreliggende planområde. Det legges til rette for 10 nye boenheter i planen. De skal fordeles på rekkehus eller tomannsboliger. 4 boenheter planlegges på felt BK1 og 6 boenheter på felt BK2.

27 Sandve er ellers ikke det området som vokser raskest i Karmøy kommune. En fortetting av eksisterende boligområder rundt planområdet anses som lite sannsynlig. Det er dessuten satt av store, regulerte boligområder nord for boligfeltet som er ubebygd. Som følge av endringer i planforslaget etter 1. gangs høring, utgår felt BK2 av planen og det planlegges derfor for 4 nye boenheter i planforslaget. 5.4 Barns interesser Det gamle skoleområdet har opparbeidet lekeplasser og ballbane. En stor del av det som er lekeareal vil med en utbygging etter plan bli borte. Ballbingen sikres med regulering som offentlig lekeplass. Det anlegges en større offentlig lekeplass som skal tjene som lekeplass for ny bebyggelse, samt erstatte noe av det lekearealet som går tapt med omregulering av en tidligere skole. Det legges opp til at fortau langs Sjoarvegen skal videreføres i ny plan, samt at det anlegges en g/s - veg mellom V4 og lekeplass 2 for adkomst fra BK2 i planområdet. Siden det ikke er planlagte adkomster fra fv 47 ned i boligområdet med unntak av fortau langs Sjoarvegen, tas fortau på vestsiden av fv 47 sør for busslommen ut av planforslaget jamført med eksisterende plan. G/s veg er bygd på østsiden av fylkesvegen. Kort oppsummert legges det til rette for at gående og syklende skal følge den mindre trafikkerte Sjoarvegen. Etter endringer i planens omfang er trafikkarelene redusert til å omfatte SJoarvegen (V3) og V1 som må opparbeides. Det er vist fortau langs Sjoarvegen. 5.5 Bebyggelsesstruktur/ mønster Eksisterende bebyggelse i området er eneboliger med tilhørende anlegg, samt sjøhusbebyggelsen langs havnen. Innenfor planområdet står den tidligere skolebygningen, en enebolig, en gammel taxi bod og nedlagt dagligvarebutikk. Bebyggelsen forholder seg i stor grad til havet i vest og i mindre grad til Sjoarvegen som adkomstveg. Bebyggelsen er ellers spredt langs fv 47. Bebyggelsen innenfor planområdet planlegges oppført innenfor sentrum av Sandve. Den vil skille seg fra eksisterende bebyggelse som konsentrert bebyggelse.

28 5.6 Bebyggelsens formspråk Eksisterende bebyggelse har valm- eller saltak. Bygningene er fra hele tidsperioden tallet til i dag, etter oppløsningen av klyngetunet. Noen få bygninger sto i Sandve havn før 1900, men de fleste har kommet til siden. Det er for det meste en tradisjonell trehusbebyggelse som forutsettes videreført i forelagte plan. Planbestemmelsene angir høyder, takform og tilpasning til eksisterende bebyggelse. 5.7 Høyde/terrenginngrep Terrenget er høyest i øst og skråner fra fv 47 ned mot Sandve havn. Øst i planområdet går et høydeskille som gjør at deler av det nordøstre planområdet ligger høyere enn resten. Fv 47 ligger på en høyde sør for busslommen vist i plankartet, mens søre del av BK2 ligger høyere enn V4. Dette skaper to trinn i landskapet før det skråner jevnt mot havnen. Sørlige del av planområdet ligger lavere enn fv 47 med flere høydemeter, og skråner jevnt mot havnen. Mulige terrenginngrep innebærer støytiltak mot fv 47 og planering før utbygging. Maksimal høyde for gesimser settes til 8m over ferdig planert terreng i planbestemmelsene. Bygninger skal ikke overskride høydekote +25 for BK Innsyn og utsikt Bebyggelse på østsiden av fv 47 blir liggende høyere i terrenget enn nye boliger innenfor forelagte plan. Gesims for bolig tvers overfor BK2 er for eksempel ca. 2m høyere enn maksimal byggehøyde for BK2. Nye bygninger vil derfor ikke ha innsyn til eldre bebyggelse på østsiden av vegen. Eldre bebyggelses innsyn til ny bebyggelse må derimot vurderes ved utbygging etter forelagte plan. Uteoppholdsplasser bør anlegges skjermet i forhold til potensielt innsyn. Angivelse av maksimal byggehøyde skal ivareta eksisterende bebyggelses utsikt. Etter endringer i planforslaget er det bare BK1 som planlegges for ny bebyggelse. 5.9 Demografiske forhold: Planområdet er per i dag bebodd med 1 enebolig. Det planlegges 10 nye boenheter innenfor planområdet. Gjennomsnittlig består private norske husholdninger av ca. 2,5 personer. Dette gir en forventet befolkning på ca personer innenfor planområdet.

29 Dersom det brukes en tommelfingerregel om at 100 boenheter genererer 6,5 barn per alderstrinn gir det grovt overslag at foreliggende planforslag vil generere 1,8 barn per alderstrinn. Dette skulle ikke gi utslag i dekning av skole- og barnehageplasser. Endringer i planforslaget gjør at det bare planlegges for 4 nye boenheter innenfor planens grenser. 6 Friluftsliv 6.1 Allmenn ferdsel Planområdet ligger mellom fv 47 med busslommer og Sjoarvegen. Planforslaget viser Sjoarvegen med fortau frem til busslommen på vestsiden av fv 47. En gang og sykkelvege skal binde sammen BK2 med lek2 i planområdet. Uten forbindelser inn i boligområdet og med en bratt adkomst fra fv 47 til boligområdet, reguleres det ikke fortau langs fv 47 sør for busslommen. Det er anlagt gang- og sykkelveg på østsiden av fylkesvegen. Gode krysningspunkter for myke trafikanter bør merkes. Det er i første omgang ved kryss mellom Sjoarvegen og fylkesvegen. Fortau er ellers planlagt langs Sjoarvegen slik at gående og syklende skal følge den mindre trafikkerte vegen. Siden Sjoarvegen er adkomstveg til boligene i boligområdet i vest vil fortau her være av størst nytte også for befolkningen som bor her. Endringer i planforslaget etter 1. gangs offentlig ettersyn med fører at det bare er BK1 som planlegges for ny bebyggelse. Planforslaget er fortsatt vist med fortau langs Sjoarvegen, men kryss Sjoarvegen FV 47 og areal langs fylkesvegen er tatt ut av planen. 6.2 Muligheter for fysisk aktivitet Sandve ligger godt til rette for friluftskativiteter. Det er gåavstand fra planområdet til stier som leder inn i indre del av Karmøy, som er et mye brukt turområde. Det er elles kort vei til Sandvesanden og Mjølhussanden like sør for Sandve. Disse er vakre sandstrender med mulighet for bading og surfing når været tillater det. Mjøhusvegen Røyrvikvegen Syrevegen er en fin sykkelrute fra Sandve til Skudeneshavn. Nordover er området Sandve Ferkingstad utpekt som et meget vakkert landskap i Vakre landskap i Rogaland, utgitt av Stavanger Turistforening årbok Utenom de umiddelbare mulighetene til fysisk aktiviteter er der i omegnen til Sandve rytter- og rideklubber, golfkubb, speidergrupper, turnforening, drill, idrettslag samt andre klubber og foreninger for fritidsaktiviteter.

30 6.3 Ulik høsting av naturressursene Rundt planområdet er der gode muligheter for ferskvanns- og sjøfiske. Nærmeste vann for ferskvannsfiske er Nordre og Søra Rotavatn, samt Grødheimsvatn og Litlavatn. Alle disse ligger omlag 1,8 2 km fra planområdet i luftlinje. Nordre og Søra Rotavatn er tilgjengelig fra tursti mot Sandvefjellet og Sandvevarden. Grødheimsvatn og Litlavatn kommer man til ved å følge Mjølhusvegen eller ved å ta av fra fv 47 ved Kyrkjeleite. Nærmeste sjøfiske til planområdet er Sandve molo i gåavstand fra planområdet. Litt lenger fra planområdet ligger Sandklubben på nordsida av Sandvesanden og Rompanes på sørsiden av Mjølhussanden. Begge disse er anbefalte fiskeplasser for sjøfiske. Dersom man går fra Sandve østover på turstiene i marka er der gode muligheter for sopp- og bærsanking. Det blir drevet jakt på hjort og rådyr i Karmøy kommune, samt fangst av hummer, krabbe og sjøkreps. Utbygging etter forelagte planforslag vil ikke ha innvirking på dette. 7 Landskap 7.1 Grunnforhold Berggrunnen i området er del av Hardangerfjorddekket og består overveiende av kordieritt muskovitt biotittgranitt. Dette er en mørk, middelskornet, foliert granitt rik på xenolitter. enolitter er innsluttninger av eldre bergarter i en magmatisk bergart. Løsmassene er tynn hav-/strandavsetninger og tynt humus/torvdekke. Hav-/strandavsetninger består gjerne av sand på beskyttede steder, grus og stein på mer værutsatte steder. 7.2 Topografi Fv 47 er det høyeste punktet i planområdet. Veien er den østre grensen i planen. I nord fortsetter den nokså flatt langs omlag halve BK2 før terrenget skråner noe og veien blir liggende på en egen høyde. BK2 holder seg forholdsvis flatt før det skråner bratt ned mot V4. I sør ligger fv 47 flere høydemeter over BK1, som har et svakt skrånende terreng mot Sjoarvegen. Sjoarvegen danner den vestlige grensen i planområdet, og ligger på det laveste punktet.

31 Planområdet er tidligere utbygd. Store deler av BK2 er asfaltert i dag. BK1 er et jorde tilsådd med gress. F/K/T er tidligere skole. Noe av skoleområdet har kunstig dekke, men resten er sådd gressplen. Det er ikke åpent vann, bekkedrag eller sjøkant/strandkant innenfor planområdet. Sjoarvegen grenser til bakveggen til de østligste sjøhusene rundt Sandve havn. 7.3 Naturtype Planområdet er tidligere utbygd. De delene som ikke har kunstig dekke er tilsådd med gress. Opprinnelig var planområdet eng, innmark. Dette sees på foto fra Tiltakets proporsjoner i forhold til landskapet (skala) Planområdet ligger i et utbygd område. Det er forholdsvis småskala i forhold til høyder og volum. Nye bygninger skal ikke være signalbygg og tilpasses eksisterende bebyggelse. Hovedaksen i landskapet er fv 47, som blir liggende høyere i terrenget enn planlagt bebyggelse. 8 Lokalklima Karmøy ligger 59 grader nord, men Golfstrømmer sørger for et mildere klima enn breddegraden tilsier. Karmøy har ingen måneder hvor middeltemperaturen kommer under 0 grader C. Skudeneshavn er har høyeste månedlige middeltemperatur i landet med 7,7 grader C. Middeltemperaturen i desember er 1,3 grader celsius. Klimaet preges av milde vintre og kjølige somre, karakteristisk for maritime klima. Høye vintertemperaturer gjør at planteproduksjonen foregår gjennom store deler av året. Med 180 vekstdøgn er Karmøy blant de områdene med lengst vekstsesong i Norge. Årsmiddel for normalperioden for nedbør varierer fra 1270mm mm. Karmøy er utsatt for vestlig og sørvestlig vind, og de fleste stormer forekommer særlig i januar og februar. Forventete klimaendringer i området er mellom annet hyppigere tilfeller av intens nedbør, økt ekstrem- nedbør i alle årstider og økt årsmiddeltemperatur. Små elver,

32 bekkedrag etc og tettbygde strøk vil være spesielt utsatt for flom ved intens eller ekstrem nedbør over kort tid. 9 Naturressurser 9.1 Biologisk mangfold Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern skal vurderes i alle plansaker. Forelagte planområde er tidligere utbygd og har et urbant uttrykk. Kommunen har i sine databaser ikke registrert arter eller miljø innenfor eller inntil planområdet som det må tas spesielt hensyn til ved utbygging etter plan. En utbygging etter forelagte planforslag vil ikke endre forutsetningene for det biologiske mangfoldet, truete arter, økosystem eller miljø. 10 Risiko og sårbarhet Det er foretatt en forenklet ROS analyse. I denne er det kommet frem at det finnes potensielle risikoer knyttet til planområdet. Dette gjelder sterk vind, store nedbørsmengder, brannfare, støy, trafikkulykker på vei og ulykker på nærliggende infrastruktur (luft, damanlegg). Sterk vind og store nedbørsmengder må påregnes overalt langs kysten. Å holde seg til vanlige norske byggestandarder under gjennomføring av planen skal forebygge risiko knyttet til sterk vind. Det er innenfor planområdet planlagt et system for overvannshåndtering med flomveier og kum som leder vannet til sjø, samt fordrøyning på hver eiendom. Brannfare vil ikke være mer enn i boligfelt ellers. Ved utbygging må det sørges for at der er tilgang til brannvann og adkomst for utrykningskjøretøy. Krysset Sjoarvegen fv 47 er ikke godt og trenger utbedring dersom planområdet skal bygges ut. Krysset i planforslaget er dimensjonert slik at redningsbiler skal kunne ta seg frem, samt vareleveranser til en eventuell forretning på FKT1. Etter endringer i planforslaget er krysset tatt ut som følger av at areal for bebyggelse

33 reduseres samt at areal for lek utvides på bekostning av FKT1. Det er derfor mindre sannsynlig med større utbygginger som kan bidra til å realisere endringer av kryss Sjoarvegen fv 47. Potensielle ulykker på nærliggende infrastruktur som kan være en risiko for planområdet er i luft (fly over planområdet) og damanlegg (drikkevannskilder). Sjansen for at fly skal styrte i planområdet regnes som meget liten. Det har siden flyplassens (Haugesund lufthamn Karmøy) åpning i 1975 ikke vært flystyrt med kommersielle fly på Karmøy. Damanlegg i Karmøy kommune er knyttet til drikkevannskildene i kommunen. En alvorlig skade på dam Øvre Brekkevann vil kunne påvirke vannleveransen i Sandve. Det regnes som lite sannsynlig at en slik skade vil forekomme. Dammen ble forsterket i 1973 og det har siden ikke vært uhell. Det utføres jevnlig kontrollmålinger av lekkasje og setningsskader. Dammen er underlagt tilsynsprogram utarbeidet av NVE. 11 Sosial infrastruktur 11.1 Barnehagetilbud Den nærmeste barnehagen til Sandve er i Sandhåland; Sandhåland musikk- og gårdsbarnehage. Dette er en privat barnehage og ligger omtrent 3km nord for planområdet. Sone 1 har ellers 3 private og 1 kommunal barnehage med totalt 341enheter. I barnehageplan for Karmøy kommune viser prognosen at det vil være ca. 20 ledige enheter i 2030 med dagens barnehagedekning i sone Skole kapasitet, behov for skoleskyss Planområdet ligger mellom skoler i Skudeneshavn og Ferkingstad. Elever blir brakt med skoleskyss (buss) eller privatbil til sine respektive skoler. Skudeneshavn skole sto ferdig i Skolen ble nylig påbygd i sammenheng med at Sørhåland skole legges ned og det opprettes privatskole. Barneskolen har i dag 237 elever, med en kapasitet på 322, maksimalt 336, elever. Skudenes ungdomsskole har 184 elever 2014, med kapasitet rundt 250.

34 Ferkingstad skole har i dag 122 elever og påregner et større elevtall fremover. Skolen har kapasitet til å ta imot i alle fall 30 elever til. Det gir et anslag på maksimalt elevtall på elever Helsetilbud legesenter, avstander/tid Skudeneshavn helse- og sosialsenter er lokalisert i Postvegen, ca. 4km fra planområdet. Åkrehamn har legekontor og ligger ca 9,8km fra planområdet. Det tar ca. 40 minutt å kjøre til sykehus i Haugesund Møteplasser Sandve har flere møteplasser. Den tidligere skolen fungerer som forsamlingslokale og cafe i helgene. Der er bedehus, og båtforeningen har egne lokaler. Av 'tilfeldige' møteplasser møtes folk på kaia i Sandve havn, i ballbingen og på lekeplasser. 12 Teknisk infrastruktur 12.1 Vann Vann kan kobles på kommunal 300mm ledning langs Sjoarvegen. Overvann må fordrøyes på hver tomt. Flomveier skal anlegges i overgangen mellom fortau og kjørebane langs Sjoarvegen samt i hensynssone over FKT1. Ved krysset Sjoarvegen Storaruvegen må det legges en ny kum før overvannet føres i ledning i Storaurvegen og ut i havnebassenget. Overvann fra flomvei må strupes før tilførsel til kommunalt nett, derav en ny kum Avløp Avløp kobles til kommunalt nett på FKT1. Slamavskilleren i dette området er overbelastes. Det må enten bygges ny slamavskiller eller den eksisterende må oppdimensjoneres. Utslipp 8.1 Sandve har kapasitet Renovasjon Renovasjonspunkt er vist i plankartet for BK1. På område BK2 må renovasjonspunkt ikke være mer enn 5m fra offentlig vei i henhold til kommunale normer.

35 12.4 Snøopplag På situasjonskart må det vises hvor innenfor områder BK1, BK2 og FKT1 det planleges at snø skal lagres ved brøyting av eiendommene Utomhusarealer Utomhusarealer i foreliggende planforslag er felles private. Lekeplasser er offentlige og dekker til sammen et areal på da. Dette er langt mer enn kommunens norm stiller krav om, men skal delvis kompensere for tap av lekeareal rundt den tidligere skolen. Ballbingen eksisterer i dag. 12. Teknisk plan Det er krav om godkjent teknisk plan før det gis igangsettingstillatelse. Skisse til teknisk plan er vedlagt planforslaget. Skisse til teknisk plan skal vise tenkt tilkobling til offentlig ledningsnett og overvannshåndtering. 13 Trafikkforhold 13.1 Forholdet til offentlige veier Planforslaget er vist med adkomst fra Sjoarvegen. Dette er en kommunal veg som er opparbeid i dag. Der er ikke fortau på nåværende tidspunkt. V1 er ikke opparbeid og er vist som tilkomst til BK1 og østre del av FKT1. Denne er vist som offentlig vei siden det er forutsatt at renovasjonsbil har adkomst til bebyggelsen og det sikres nødvendig adkomst til lekeplassen for vedlikehold. V4 er vist som offentlig vei for å sikre adkomst med renovasjonsbil på byggefelt BK2. Sjoarvegen ender i kryss mot fv 47. Byggegrenser i planforslaget er lagt i tre ulike avstander, 15m til veisenter fylkesvei, 5m til veikant kommunal vei og 3m veikant til felles vei Skolevei Sandve har ikke egen skole. Elevene er fordelt mellom skoler i Ferkingstad og Skudeneshavn. De tar buss fra Sandve til sine respektive skoler, eller blir skysset privat. Bussen følger fv 47. Det er lagt opp til at en skal kunne ta seg sikkert frem på fortau og gang/sykkelveg gjennom hele planområdet til og fra busslommer.

36 13.3 Kollektivtrafikk (avstand busstopp,busslommer) Kollektivtrase går i fv 47. Busslomme er vist med brunt i plankartet, som et avlangt formål i kant med kjøreveg V7. Busslomme i motgående retning er utenfor planområdet, men ligger øst for søre enden av AVG2. Busslommer er altså i gå avstand og det er mulig å følge fortau langs Sjoarvegen og deretter krysse fv 47 på gangfelt dersom en må det. På østsiden av fv 47 er det opparbeidet gang- og sykkelveg. FV47 er hovvedvei nord sør på Karmøy og hovedåre for kollektivtransport. Busslommer i Sandve ligger innen 5 minutters gange til planområdet. Kolumbussrute 10 går hverdager en gang i timen mellom 0700 og Lørdager mellom 1000 og 0100, søndager mellom 1300 og Ellers går rute 23 mellom Kopervik og Skudeneshavn mandag fredag. Arealer langs fv. 47 utgår av planforslaget etter 1. gangs offentlig høring Parkering Det skal opparbeides 1,5 parkeringsplasser per konsentert småhusenhet, inkludert parkering i garasje, i henhold til kommunens norm. Snuplass og parkering skal skje på egen grunn. Planbestemmelser åpner for at parkering kan skje i felles garasje/parkeringsanlegg. Dersom dette skal føres opp må alle boenheters parkeringsplasser inkluderes i prosjektet. 14 Gjennomføring 14.1 Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Det er stilt krav til flomvei i planområdet. Ellers er der stilt rekkefølgekrav til opparbeidelse av lekeplass i forbindelse med boligbygging og opprusting av veg V3 i forbindelse med videre utbygging av FKT1. 15 Begrunnelse for valgte løsninger 15.1 Overvannshåndtering Klimaprognoser viser at det kan forventes våtere og varmere vær. Den tradisjonelle måten med å legge overvann i rør har svakheter som gjør at det vil være nødvendig å planlegge for ekstremnedbør/intens nedbør. I planforslaget legges det opp til fordrøyning på hver enkelt tomt, med flomveier lagt til skillet mellom kjørebanen i

37 Sjoarvegen og fortau, samt i hensynssone over FKT1. Overvannet skal samles i en kum i området ved krysset Sjoarvegen Storaurvegen og ledes derifra ut i havnebassenget via Storaurvegen. Karmøy kommune, teknisk etat, Vedlegg 1. Forenklet ROS - analyse

38 Forenklet ROS analyse Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse Potensiell risiko Merknad Ja Nei Ekstremvær ( Sterk vind Ikke unormalt for regionen. Store nedbørsmengder Det stilles krav til flomveier. Flomfare ( Flom i elver/bekker Springflo Strålefare ( Radon Skredfare ( Jord- og leirskred Kvikkleirskred Løsmasseskred Snø- og isskred Steinras, steinsprang Historisk rasfare Dårlig byggegrunn Setninger Utglidninger

39 Virksomhetsbasert sårbarhet Uønsket hendelse Potensiell risiko Merknad Ja Nei Brann/eksplosjon Brannfare Ikke mer enn vanlig for boliger Eksplosjonsfare Forurenset vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, elver el Nedbørsfelt Grunnvannsnivået Forurensning - grunn Kjemikalieutslipp Annet Forurensning - luft Støy Støv/partikler/røyk Lukt Strålefare ( Høyspentlinje Trafo