Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS
|
|
- Karoline Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tarminfeksjoner Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS
2 Bakterielle gastroenteritter Clostridium difficile infeksjoner Virale gastroenteritter Parasittære tarminfeksjoner Opportunistiske tarm infeksjoner Veneriske tarminfeksjoner
3 Avgrense til. Bakterielle gastroenteritter basic Clostridium difficile behandling
4 Diaré definisjon >3 avføringer/dag former seg etter toalettskålen Eller: alle løse avføringer hvis ledsaget av feber, kramper, oppkast Reise diaré, når under reise, eller inntil 7-10 dager etter hjemkomst
5 Reisediaré omfang > 50 mill reisende fra i-land til u-land /år Opptil 25% m/ diaré i flg definisjonen Inkludert trivielle 20%-50% av reisende rapporterer diaré første 2 uker
6 Reisediaré risikofaktorer Geografiske: høy/lav risiko regioner Lokal standard Mat: rå, lite kokt (farser etc) rå grønnsaker, salat etc (peel it, steam it, or leave it) Vann av mindre betydning, men obs når vann, så ei heller isbiter trygt Men: Råd følges ikke, kan ikke følges, bør ikke følges (mat halve reisen) intervensjoner ikke vist å ha effekt
7 Vertsrelaterte risikofaktorer Små barn, eldre Mindre utviklet/svekket immunitet Økt eksponering for fekalia Immundefekt HIV, IgA mangel Nedsatt syre produksjon H2 blokkere Proton pumpehemmere Gastrektomerte Kronisk GI sykdom (IBD) Viss men kortvarig (<6 mnd) immunitet etter reise.
8 Vanligste agens bakterier ETEC ikke diagnostikk for påvisning EPEC?? (PCR) EHEC (PCR) Campylobacter (PCR) Salmonella (PCR) Shigella (PCR) (Yersinia) (PCR)
9 Vanligste agens parasitter og virus Giardia (PCR) Cryptosporidia (PCR) Entamøba (PCR) Norovirus (PCR) Astrovirus (PCR) Rotavirus (PCR) Adenovirus (PCR)
10 Kliniske bilder Typisk 3-10 diareer i 3-5 dager Akutt diaré (ikke reise): 50% < 24 timer Fleste m/ abdominalsmerter, kramper Feber/oppkast hos ca 10-20% Blodig avføring: dysenteri ca 10-20% Obs diff diagnose diaré sekundært til sepsis
11 Dysenteri Diaré m/blod og slim, mindre voluminøs Kan starte som vandig diaré, rask overgang til dysenterisk diaré Koloninflammasjon, invasive bakterier Ofte tenesmer ved defekasjon, systemiske symptomer; hodepine, myalgier, allmenn sykdomsfølelse Ofte selvbegrensende men kan bli alvorlig (megakolon, perforasjon) Klassisk: Shigella
12 Vanligste agens og diaré type Enteropathogen Akutt vandig diaré Dysenteri Bacteria Escherichia coli + Enterotoxigenic (ETEC) + Enteropathogenic (EPEC) + Enteroaggregative (EAggEC) + Enteroinavsive (EIEC) + + Enterohaemorraghic (EHEC) + + Shigella spp. + + Salmonella spp. + + Campylobacter spp. + + Yersinia spp. + + Vibrio cholera and other vibrios Protozoa Giardia intestinalis + Cryptosporidium parvum +
13 Persisterende diaré 10% > 1 uke 2% >1 mnd 1% >3mnd Fleste m/ persisterende diaré frisk innen 1 år
14 Årsaker til persisterenede diaré Enteropathogen Bacteria Salmonella spp. Campylobacter spp. Intestinal tuberculosis Protozoa Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Cyclospora cayetanensis (Helminths) (Strongyloides) (Colon schistosomiasis) Annet Inflammatory bowel disease Kolon cancer (Tropical sprue) Post-infectiøs irritabel colon
15 Matforgiftning Toxin fra: S.aureus B.cereus C.perfringens Oppkast dominerer Mye kortere inkubasjonstid: 1-12 timer Mye kortere varighet: 6-24 timer
16 Norovirus (omgangssyke) Hyppigste ikke bakterielle gastroenteritt smittsomt partikler Inkubasjonstid timer Kortvarig 1-2 døgn, kvalme, brekninger, diare 2010 meldt 155 (3500 pas) utbrudd,122 i helseinstitusjon PCR/EIA i faeces (utbrudd) Håndhygiene såpe (ikke alkohol) Isolasjon, barnehage først 48 timer etter sist symptom
17 Behandling Rehydrering Antibiotika Motilitetshemmende Antiemetika
18 Oral rehydrerings løsning 1 strøken teskje salt + (6) 8 strøkne teskjeer sukker per liter vann Sportsdrikker (Gatorade, etc)= WHO orale rehydreringsløsning Brus/farris, eplemost/farris + salte kjeks, buljongsupper Intravenøs behandling unødvendig hos de fleste
19 Antibiotika Ukjent etiologi ( ofte ETEC): Evt moderat til alvorlig sykdom, korte kurer 1-3(5)d Reduserer sykdomsvarighet med 1-2 dager Campylobacter: effektivt gitt tidlig må gis innen 4 dager Makrolid: (erytromycin, azitromycin) Salmonella: nei, øker bærerskap Shigella: ja, reduserer smitte, i RCT redusert diare m/ 2,4 dager, reduserer feber, tenesmer. EHEC: nei, øker HUS? (barn) Yersinia: nei ikke effekt
20 Anti-diaré midler USA registrert 400 midler Dokumentert virksomme kun Loperamid Bismuth subsalicylate (Kaolin) Unngås ved dysenterisk diaré Reduserer diaré m/opptil 1 døgn
21 Konklusjon Epidemiologi, behandling, intet nytt Diagnostikk: PCR
22 C. diff inf (CDI) momenter før behandling Kan pågående antibiotika seponeres? Må pasienten legges inn? Er det første CDI episode? Er det residiv, første gang? andre? Kan behandling gis per os? Er det alvorlig kolitt? Er det fulminant kolitt, kirurgi aktuelt? Er feces installasjon aktuelt, finnes giver?
23 Alvorlig kolitt ESCMID definisjon Et eller flere av følgende tegn på alvorlig kolitt : T>38.5 Frostrier Hemodynamisk ustabilitet Peritonitt tegn inklusive, redusert tarmlyd, ømhet, defence Ileus tegn inklusive oppkast, og manglende avgang av feces Leukocytose > 15 x 10 9 / L, eller markert ve forskyvning > 20% Kreat > 50% av baseline Forhøyet laktat Pseudomembranøs kolitt ved skopi Distendert kolon Fortykket kolonvegg (Rtg), perikolisk fettvevsreaksjon (Rtg) Ascites uten annen forklaring
24 Ikke standardisert Alvorlig komplisert kolitt operasjonsindikasjon Selvstendig kirurgisk indikasjon Toksisk megakolon Progredierende bukstatus Prinsip operere før katastrofe Lpk > 50 x 109 /L og/ eller Lactat> 5 mmol/l Vist seg å indikere spesielt alvorlig prognose, vurdere kirurgi
25 Gjeldende anbefalinger IDSA/SHEA Mild sykdom Metronidazol 500 mg p.o x 3, dager Alvorlig sykdom* Vancomycin 125 mg p.o x 4, dager Komplisert sykdom** Metronidazol 500 mg i.v x 3 + Vancomycin 500 mg x 4 p.o * Ekspert opinion severity score 6 kliniske variabler (Clin Inf Dis 2007;45: ) ** Ileus
26 Behandling av residiv 6-25% får residiv * Fleste residiv etter 1-3 uker, men opptil 2 mnd v/ 2 residiv, 60% fare for ytterligere residiv 1 residiv: ny metronidazol kur 2 og senere residiv: vancomycin kur Vurder Vancomycin nedtrappingsregime Pulset vancomycin * Louie et al. NEJM : Lowy et al NEJM :
27 Dosering nedtrapping pulsing IDSA/SHEA Vancomycin 125 mg x 4 i 10 dager, så 125 mg x 2 i 7 dager 125 mg x 1 i 7 dager 125 mg x 1 hver 3 dag i 2-8 uker ESCMID Vancomycin 125 mg x 4 i 10 dager, så Redusere med 125 mg hver 3 dag 125 mg hver 3 dag i 3 uker
28 Duodenal Infusion of Donor Feces for Recurrent Clostridium difficile Els van Nood, M.D., et al N Engl J Med 2013; 368: January 31, 2013DOI: /NEJMoa
29 Nytt behandling CDI : Faeces instillasjon på vei mot / er blitt 1 linje ved 2 residiv Pragmatisk oppskrift AHUS inf med: 2 gangs residiv: identifisere giver (nær familie/ 1 grad) Situasjonsadekvat giver screening, ikke overdriv Duodenalsonde under gjennomlysning Giver fremskaffer og leverer faeces samme dag som instillasjon Ca g (spiseskje) Slemmes opp i springvann ca ml ( 50 ml sprøyter) Instilleres og sonde trekkes. Residiv etter instillasjon : sonde i 3 dager og 3 påfølgende instillasjoner
30 Konklusjon Faeces instillasjon standardbehandling v/ 2 gangs C.diff residiv
Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerMage/tarminfeksjoner hos barn. Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad
Mage/tarminfeksjoner hos barn Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad Hva vi skal snakke om Størrelsen på problemet i Norge og ellers. Hvilke mikrober har skylda -? Vurderingen:
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerAkuttkurs i Kautokeino
Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerFredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial
DetaljerInflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer Geir Larsson Ulcerøs kolitt (UC) Crohns sykdom (CD) Figure 1 1st case of Crohn s disease reported by Dr. Burril Crohn 1932
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerPåskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus
Påskenøtt 7 Ålesund sykehus Kliniske opplysninger Mann Født 1955 Henvist til nedre endoskopi grunnet løs avføring med friskt blod. Ved coloskopi fant man inflammasjon rundt appendixåpningen, og i rektum
DetaljerBarneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.
Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerKolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling
Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerAkutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus
Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi
Detaljer1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E
X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget
DetaljerMolekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital
Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital Janne Fossum Malmring Spesialbioingeniør Seksjon for diagnostikk Avd. for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital HF Foredragets innhold I. Presentasjon
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerLaboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser
Laboratoriediagnostikk ved Dato: 23.04.2014 Side 1 av 7 Storfe Ved kalvediaré har enteropatogener en avgjørende rolle, men årsaken til et diaréproblem er ofte kompleks og må vurderes ut fra både infeksiøse
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerInfeksiøs gastroenteritt Klinikk, terapi og profylakse unntatt patofysiologi
Infeksiøs gastroenteritt Klinikk, terapi og profylakse unntatt patofysiologi Alfred Halstensen Professor, overlege Universitetet i Bergen & Haukeland universitetssjukehus Infeksiøse tarmsykdommer Svært
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerAkutt og kronisk leversvikt
Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerGI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.
GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerIrritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14
Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14 IBS Gastrointestinalt syndrom karakterisert av kroniske magesmerter og endrede avføringsvaner Ingen påvisbar årsak Den vanligste gastrointestinale lidelse (~10%?) Menn
DetaljerAvføringsprøver - vurdering og tolkning av funn
Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier
DetaljerHepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus
Hepatitt E Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus 2 disposisjon Kasuistikk Virologi Diagnostikk Epidemiologi Klinikk Kronisk HEV Oppsummering 3 Kasuistikk
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerHvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?
Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerGallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015
Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerMikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket
Mikrobiologisk prøvetaking i Laktoseskål (G-) akuttmottaket Frank O. Pettersen Overlege, Phd Infeksjonsavdelingen, OUS Sjokoladeskål Blodskål Rekvisisjonen FOPettersen/OUS/2016 2 Rekvisisjonen Legehenvisning
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerOla Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015
1 Hvordan raskt identifisere de pasientene som er i ferd med å utvikle en alvorlig sykdom blant majoriteten av barn med milde, selvbegrensende infeksjoner? Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter,
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerStråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS
Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerNøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm
Nøytropen feber - og bittelitt onkologi Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Onkologi på gyn i Drammen Utredning på pol. kl Inneliggende pasienter på avdelingen Kjemoterapi på dagenheten
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerDIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten
DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE Olav Trond Storrøsten HVA ER DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM? Akkumulering av tykt,
DetaljerDuodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål
Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse
DetaljerDiaré. Tarmkurs 04.05.2015. Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus
Diaré Tarmkurs 04.05.2015 Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus Diaré; definisjoner Normal avføring 3/døgn - 1/3. døgn Grøtet - hard/ knollete Diaré ulike definisjoner > 200g avføring/ døgn (forskning)
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerInfeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
DetaljerTabletter Hvite, runde, tabletter. Diameter ca. 4,75 mm, tykkelse ca. 4-4,4 mm.
1. LEGEMIDLETS NAVN Loperamid ratiopharm 2 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Loperamidhydroklorid 2 mg Hjelpestoff: laktose 20,5 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt.
DetaljerFinnes det effektive tiltak for å forebygge diaré?
Finnes det effektive tiltak for å forebygge diaré? FIRM august 2015 Jann Storsæter Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Definisjon av Turistdiaré (TD) Klassisk TD: minst 3 løse avføringer/døgn
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
DetaljerBakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerTuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad
Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser
DetaljerAutomatisert fæcesdiagnostikk ved Haukeland Universitetssjukehus. Therese Midtbø. Bioingeniør Haukeland Universitetssjukehus.
Automatisert fæcesdiagnostikk ved Haukeland Universitetssjukehus Therese Midtbø. Bioingeniør Haukeland Universitetssjukehus Introduksjon Molekylærbiologiskseksjon på Mikrobiologisk avdeling, Haukeland
DetaljerInfeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerHvite, filmdrasjerte, runde, bikonvekse tabletter med inskripsjon L2 på den ene siden. Diameter ca. 8 mm, tykkelse ca. 4,1 mm, vekt ca. 233 mg.
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Imodium 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Loperamid. hydrochlorid. 2 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tabletter Hvite,
DetaljerClostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge
Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Nasjonalt referanselaboratorium for Clostridium difficile Oslo universitetssykehus
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
Detaljerwww.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)
www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerNorovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare
Norovirus utbrot Førde sjukehus våren 2018 Hygienesjukepleiar Åse Skare Definisjon av utbrot To eller fleire tilfelle av same infeksjonssjukdom hos pasientar som synes å ha samanheng Ref: FHI Norovirus
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerEbola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerCERTEST Rotavirus+ Adenovirus
ERES Rotavirus+ denovirus ERINNS Rotavirus+denovirus KOMINSJONSKORES ERES IOE S.L. ERES Rotavirus+denovirus Prueba combo de un solo paso para detección de Rotavirus y denovirus en formato cassette ENGELSK
DetaljerBjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold
Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerOkkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus
Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv
DetaljerTrygg mat. Internkontroll
Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er
DetaljerInformasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)
Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerOppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015
Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC
DetaljerE. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg
Detaljer