Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015"

Transkript

1 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015

2 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette ved å sende en e-post til msis@fhi.no eller kontakte instituttet. Ved utbrudd av skarlagensfeber i f.eks. barnehager eller skoler skal dette varsles på vanlig måte. Folkehelseinstituttets nettsider 11 april 2014

3 Ukentlig meldte skarlagensfeber i England fra 2008/09 Kilde: Public Health England

4 Melde tilfeller per skarlagensfeber England uke 37/2014 til uke 10/2015 eller alder og kjønn Kilde: Public Health England

5 Historikk Muligens første gang beskrevet i Norge under en epidemi i Halden 1787 Tidlig på 1800-tallet utbredt over hele sørlige Norge, senere på 1800-ytallet utbredt over hele landet og var en fryktet barnesykdom med høy dødelighet. Ca dramatisk forandring av sykdommens karakter med betydelig nedgang i mortalitet. Oppblussing av komplikasjoner og høy mortalitet i Finnmark under annen verdenskrig. I dag er komplikasjoner svært sjeldent.

6 Skarlagensfeber Norge Kilde: Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene Det statistiske Centralbyrå, 1933

7 Skarlagensfeber Norge Kilde: Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene Statistiske sentralbyrå 1962

8 Skarlagensfeber 1:2 Forårsakes av spesifikke toksiner produsert av streptokokkbakterien og immunresponsen på disse toksinene. De vanligste første symptomene på skarlagensfeber er halsonde, hodepine, feber, kvalme og oppkast etterfulgt av finprikket utslett etter timer som ofte starter på brystog magepartier. Rød tunge (jordbær- eller bringebærtunge) er karakteristisk for sykdommen. Etter 1-2 uker etter sykdomsstart ser man ofte hudavskallinger på de steder hvor utslettet har vært mest markert som på hender og føtter. Smitteførende 2-3 uker etter sykdomsdebut hvis ubehandlet

9 Skarlagensfeber 2:2 Smitteførende 2-3 uker etter sykdomsdebut hvis ubehandlet Komplikasjoner kan være bl.a. ørebetennelse, sinusitt, menigitt og lungebetennelse. Det er sjelden man får skarlagensfeber mer enn én gang, og sykdommen betraktes vanligvis som en barnesykdom. Senkomplikasjoner som akutt poststreptokokk glomerulonefritt og akutt revmatisk feber (giktfeber) kan i sjeldne tilfeller opptre 1-5 uker etter halsbetennelse eller asymptomatisk infeksjon.

10 Giktfeber Kan i sjeldne tilfeller opptre 1-5 uker etter halsbetennelse eller asymptomatisk infeksjon. Forekommer meget sjelden hos barn under 2 år og er hyppigst i 5-10-årsalderen Vanligste symptomer på karditt, polyartralgia (ofte store ledd) Et akutt giktfeberanfall kan vare fra uker til måneder. Deretter kommer den inaktive perioden, som kan bli avbrutt av tilbakefall. Det er viktig med forebyggende behandling mot nye streptokokkinfeksjoner, som kan forverre en hjerteaffeksjon. Residiv øker risikoen for hjerteskade. Pasienter som har hatt revmatisk endokarditt som følge av giktfeber skal ha antibiotika ved tannbehandling som involverer blødning fra tannkjøttet.

11 Behandling av halsbetennelse De fleste halsinfeksjoner (mer enn 60 %) er virale, men gruppe A- streptokokker er hovedårsaken til eksudativ tonsillitt Vondt i halsen, feber over 38,5 o C, store og hissige tonsiller, ofte med belegg eller propper, forstørrete ømme glandler på fremre del av halsen og fravær av hoste. Denne gruppen utgjør om lag 20 % av pasientene med vondt i halsen i en vanlig allmennpraksis. Her tas ingen laboratorieprøver. Antibiotikabehandling gis på grunnlag av klinikken alene. Streptokokkinfeksjon er sannsynlig > 75 %. Ved mindre uttalte symptomer med plagsomme halssmerter og rubor i svelget. Hos disse tas fortrinnsvis immunologisk hurtigprøve på GAS Er prøven positiv og pasienten ønsker det gis antibiotika. Hvis prøven er negativ er behandlingen symptomatisk. Er ikke hurtigprøve tilgjengelig, kan CRP og LPK være til diagnostisk hjelp. Fra: Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

12 Behandling streptokokkhals eller/og skarlagensfeber Barn: Fenoksymetylpenicillin 10 mg/kg x 3-4 i 10 dager Voksne: Fenoksymetylpenicillin 660 mg x 3-4 i 10 dager Ved penicillinallergi: Barn < 25 kg: Erytromycin mikstur (etylsuccinat) 10 mg/kg x 4 i 10 dager eller 20 mg/kg x 2 i 10 dager Voksne: Erytromycin enterokapsler 250 mg x 4 eller 500 mg x 2 i 10 dager eller Erytromycin ES 1000 mg x 2 eller 500 mg x 4 i 10 dager Fra :Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

13 Smitteverntiltak skarlagensfeber barnehager Ved GAS halsbetennelse og skarlagensfeber skal barn holdes borte fra barnehage til de har vært på full penicillindose i minst døgn og samtidig er feberfri Ved utbrudd barnehage informasjon til foreldre, barna mest mulig utendørs, vask av leker engangshåndklær, vask felles kontaktpunkter med desinfeksjonsmiddel Bærerundersøkelser og evt. behandling av friske bærere i barnehagen anbefales normalt ikke

14 Konklusjon skarlagensfeber Mulig økning av skarlagensfeber også i Norge Diagnosen stilles vanligvis klinisk Skarlagensfeber er et sikkert tegn på gruppe A streptokokker og skal alltid behandles med antibiotika (fenoksymetylpenicillin) Komplikasjoner er i dag svært sjeldent

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it REUMATISK FEBER OG POST-STREPTOKOKK REAKTIV ARTRITT

www.pediatric-rheumathology.printo.it REUMATISK FEBER OG POST-STREPTOKOKK REAKTIV ARTRITT www.pediatric-rheumathology.printo.it REUMATISK FEBER OG POST-STREPTOKOKK REAKTIV ARTRITT Hva er det? Revmatisk feber er definert som en sykdom utløst av streptokokkinfeksjon. Sykdommen kan forårsake permanent

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Informasjon til foreldre/foresatte med barn i barnehage Bokmål INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Omgangssyke s 4 Feber s 4 Hoste s 4 Øreverk/ørebetennelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. 1 INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

Syke barn i barnehagen. Råd om sykdommer hos barn Barnehagen

Syke barn i barnehagen. Råd om sykdommer hos barn Barnehagen Syke barn i barnehagen. Råd om sykdommer hos barn Barnehagen INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg det spørsmålet Er mitt barn for sykt til å

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

RÅD OM SYKDOM HOS BARN

RÅD OM SYKDOM HOS BARN HOLE KOMMUNE Helse KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? RÅD OM SYKDOM HOS BARN KONTOR- OG POSTADR.: TLF.: 32 16 11 00 ORG.NR. BANKGIRO HOLE HERREDSHUS FAX: 32 15 90 03/32 16 12 90 960 010 833 2335 09 07718 Viksveien.

Detaljer

Infeksjonssykdommer. Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål :

Infeksjonssykdommer. Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål : Infeksjonssykdommer 1. Hvorfor skal man ikke ta antibiotika ved vanlig forkjølelse? 2. Hvorfor er det viktig å ta en antibiotikakur helt ut, selv om symptomene er forsvunnet? 3. Hvilke senskader er vi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar 2009. Barnehager og smittevern nye faglige råd.

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Sykdomspulsen overvåking i primærhelsetjenesten

Sykdomspulsen overvåking i primærhelsetjenesten Sykdomspulsen overvåking i primærhelsetjenesten Smitteverndagene 22. april 2013 Inger Cappelen Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) Hva er Sykdomspulsen? Sanntidsovervåking av smittsomme sykdommer

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I EIGERSUND Syke barn, når må de holdes hjemme fra barnehagen? Oktober 2014 Helsestasjonstjenesten

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 17. Smittevern: Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Akuttilstander i onkologien Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Disposisjon Innledning Kasuistikk Kompresjon av medulla spinalis/cauda equina Vena cava superior syndrom

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.

Detaljer

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. Løten kommune Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. 1 Innhold 1. Innledning 1 2. Allmenntilstand 1 3. Hygiene og smitte 2 1. Standard hygienetiltak

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

barnehager og smittevern

barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehagene i Hamar kommune. barnehager og smittevern morguefile 1 Innhold Shutterstock 1. Innledning 3 2. Allmenntilstand 4 3. Hygiene og

Detaljer

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen 0 Syke barn, når må de holdes hjemme fra skolen? April 2015 Helsestasjonstjenesten i Eigersund Skriveralmenningen 2,

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer