Telemark fylkeskommune. Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utgave: 2 Dato:

2 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Senter og handelsanalyse for Grenland Oppdragsbeskrivelse: Analyse av handel og senterstruktur (Tilbud: Senter og handelsanalyse for Grenland) Oppdragsleder: Paal Grini og Kirsten Hegsvold Fag: Analyse og utredning Tema Byutvikling (storby) Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kirsten Hegsvold, Sigrid Stokke, Terje Simonsen, Øyvind Dalen Faste A. Lynum

3 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Bakgrunn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark...14 SWOT-analyse...15 Attraktivitet Lokalisering og utvikling av arbeidsplasser, tjenester og handel Hovedtrekk ved handlereiser...17 Befolkningsutvikling...18 Lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser...23 Tilgjengelighet...25 Senterfunksjoner...30 Utvikling av varehandel i Grenland...36 Dekningsgradsanalyse Analyser i ATP-handelsmodellen Litt om handelsmodellen...48 Beregningsgrunnlag og sentrale forutsetninger...51 Alternativer i analysen...53 Endring i omsetning og markedsandeler...55 Endring i transportarbeid og CO2-utslipp...63 Svakheter ved input og handelsmodellen...63 Oppsummering, markedsandeler og CO2-utslipp Bærekraftig vekst og attraktivitet Konsentrasjon av handel...65 Konkurransen om de handlende er lokal...66 Flyttemotiver...67 En ny urban generasjon...68 Mulige indikatorer for bærekraft...70

4 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling...71 Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder...72 Referanser...73 Vedlegg SWOT-analysen fra kommunene om gjeldende fylkesdelplan (utdrag)...74 Vedlegg Varegruppeinndeling (NACE 2007)...76 Vedlegg Endring i markedsandeler totalt for alle alternativene...79

5 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 5 SAMMENDRAG Det arbeides med en regional plan for areal- og transport i Grenland (ATP-Grenland). Senterstruktur er ett av flere tema som omhandles i planen. Denne analysen er et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland. Målet er at Grenland utvikles som et attraktivt og miljøvennlig byområde for beboere, bedrifter og besøkende. Det er et mål at regionen samlet sett skal ha et godt handelstilbud og et bredt utvalg Konsentrasjon av handel, senterfunksjoner, arbeidsplasser og bosatte innenfor eller i sentrumsområdene (se figur 1) kan bidra til å skape levende bysentra og reduserte klimagassutslipp som er noen av målene for regionen. Konsentrasjon av handel skaper også størst konkurransekraft. Figur 1. Konsentrasjon av funksjoner gir attraktive sentrum, kortere handlereiser, miljøvennlig transport og redusert CO2 produksjon. Det er gjennomført en analyse av hvordan ulike handelsetableringer påvirker konkurranseforhold og CO2-utslipp. Analysene er blant annet basert på befolknings- og arbeidsplassutvikling. Analysene skal gi grunnlag for å drøfte hvilke valg Grenland har for å fremme attraktivitet, gi vekstimpuls og er nyttig for byutvikling. Dette kan oppsummeres slik 1 Konsentrasjon o Mest attraktivt for handel som helhet, ved større konsentrasjon, og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen o Større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet 1 Kilde: Vestfold fylkeskommune (2009), Fagnotat.

6 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 6 o Sterkere impuls til den kreative byen o Større bidrag av investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser Spredning o Mindre verdifullt for handel totalt sett, men kan gi lettere etablering for enkelte handelskonsepter. o Mindre økonomiske ringvirkning av handel til samfunnet for øvrig. o Kan undergrave et utbyggingsmønster for kompakte byer og tettsteder Arealbehov framover Arealbehovet frem mot 2025 avhenger av forbruksveksten, men en lav forbruksvekst på 1,5 prosent så kan det bli et behov for m 2 BRA til salgsareal. Med en høy forbruksvekst kan behovet for handelsarealer bli tre ganger så stort. Det som er planlagt i de tre kommunene er m 2, og er lokalisert hovedsakelig til Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. Fremtidige handelsareal er fordelt på Kjørbekk og Enger som ikke er definert i senterhierarkiet og til Rugtvedt som er definert som større lokalsenter. Fordeling av arealet til handel er andre steder enn bysentra som kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp.

7 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 7 Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, tilgjengelighet og senterfunksjoner Befolkningsveksten i Grenland har vært lav sammenlignet med andre byer med tilsvarende størrelse den siste tiårsperioden. Befolkningsveksten har imidlertid vært høyere i sentrale områder i Grenland, og da spesielt rundt Porsgrunn sentrum og Skien sentrum slik de gule sirklene på kartet viser Figur 2 Befolkningsendring

8 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 8 Utvikling i antall arbeidsplasser i Grenland har vært svakere enn landsgjennomsnittet de siste årene. Etter den store nedleggingen av industriarbeidsplasser kom veksten i andre næringer. Mange av disse er lokalisert i bybåndet Skien-Porsgrunn. Utviklingen i arbeidsplasser har i stor grad foregått i middels sentrale og til dels lite sentrale områder. I de sentrale områdene de siste årene har det kun vært 10 prosent økning i arbeidsplasser. Figur 3 Endring i sysselsatte Tilgjengelighet Det er god kollektivtilgjengelighet i Porsgrunn, og generelt i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn. For gående og syklende er det også relativt god tilgjengelighet til større deler av bybåndet, og det er mange bosatte innenfor gang- og sykkelavstand). God tilgjengeliget for gående, syklende og kollektivreisende er en viktig forutsetning for å kunne begrense bilbruk og CO2-utslipp ved etablering av handelsvirksomhet eller andre besøksintensive virksomheter.

9 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 9 Senterfunksjoner Antall tilgjengelige tjenester kan brukes som indikator for senterets funksjon lokalt og i regionen. I analysen er det sett på ti ulike funksjoner. Størrelsen eller betydningen vises på figuren med et kakediagram for hvert senter. Skien, Porsgrunn og Stathelle har mer enn halvparten av funksjonene. Skien har ni av ti funksjoner, Porsgrunn har sju funksjoner og Stathelle seks funksjoner. Kjørbekk og Langesund har også seks funksjoner. Bredden i tjenester er størst i Skien sentrum og Porsgrunn sentrum.. Figur 4 Senterfunksjoner 2012.

10 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 10 Handel Status for handelsutvikling Det har skjedd store endringer når det gjelder handel i Grenland fra 2000 til Porsgrunn sentrum med Down Town /Granges dominerte ved årtusenskiftet. I dag har Herkules styrket sin posisjon. I sør dominerer Brotorvet. Etter ombygging i 2012 er dette kjøpesenteret like stort som Down Town, Herkules og Arkaden, og har like mange butikker som Down Town. Omsetningsveksten i Grenland har ikke vært jevnt fordelt. Utbyggingen på Brotorvet er ikke med i grunnlaget for handelsutviklingen, fordi den skjedde i Herkules økte kraftig i perioden , og det samme gjorde Stathelle, et annet senter med særlig sterk vekst innen klær og sko. Omsetningsveksten i disse områdene har særlig gått ut over handelen i bysentrene. Porsgrunn og Skien har omsetningsnedgang for alle varegrupper unntatt dagligvarer. Bysentra i Porsgrunn og Skien har tapt markedsandeler den siste tiårsperioden. Resultater fra dekningsgradsanalysen Dekningsgradsanalysen forteller om en region har balanse mellom tilbud og etterspørsel, overdekning eller handelslekkasje. På fylkesnivå har Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder stort sett 100 prosent dekning, bortsett fra for møbler og hvitevarer hvor Telemark og Vestfold har underdekning og Aust-Agder en overdekning. Ettersom naboregionene er selvforsynte med handel, og på grunn av relativt lang reiseavstand, er det lite sannsynlig at nye handelsetableringer i Grenland vil tiltrekke seg mange handlende fra naboregionene. Resultater fra ATP-handelsmodellen Det er gjort analyser med ATP-handelsmodellen for sju ulike alternativer for en analyseperiode fra 2011 til Handelsmodellen kan brukes til å vurdere konsekvensene av å etablere nye handelstilbud eller utvide eksisterende handelstilbud. Resultatene viser endring i markedsandeler og endring i CO2-utslipp for de ulike utbyggingsalternativene. Modellen fungerer som et lukket område 2, slik at nye etableringer innenfor markedsområde resulterer i at en eller flere aktører taper markedsandeler. Arealet som er brukt i de sju alternativene er summen av planlagt utbygd areal frem til 2025 for kommunene i Grenland, tilsammen m 2. Utbygging med m2 i 2012 på Brotorvet er tatt med i analysen. I utbyggingsalternativene Kjørbekk, Enger og Rugtvedt forutsettes det at det bygges ut m 2 i hvert av alternativene (en regional handelspark). Det samme forutsettes for Herkules 3 og Down Town. I kombinasjonsalternativet ser vi på resultatet dersom handelsvolumet fordeles med m2 i hvert av områdene Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. I sentrumsalternativet er det samme volumet fordelt på de tre bysentra 2 Det er forutsatt at modellen er en konkurransemodell som fordeler kjent omsetning og beregnede innkjøpsturer ved endring av handelsareal. Samlet omsetning og turproduksjon i regionen blir ikke påvirket av at nye virksomheter etableres (Asplan Viak, 2011). 3 Herkules har lite arealreserver for handel i følge Skien kommune.

11 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 11 Skien, Porsgrunn og Stathelle med m2 i hver by. Totalt handelsvolum er satt likt i alle modellerte alternativer, for å få frem de relative forskjellene med hensyn til ulike lokaliseringsvalg. Tabell 1. Endring i markedsandeler (prosentpoeng). Effekt på andre områder Herkules Down Town Kjørbekk Enger Rugtvedt Kombinasjonsalternativet Sentrumsalternativet Stathelle 2,8 % 1,7 % -1,2 % 0,3 % 3,0 % 1,9 % 5,4 % Porsgrunn sentrum -7,6 % -9,2 % -3,6 % -8,0 % -5,7 % 11,0 % 0,7 % Skien sentrum -3,8 % -1,3 % -0,3 % -2,1 % -5,2 % -2,0 % 5,9 % Herkules -5,8 % -2,7 % -0,9 % -3,7 % 14,8 % -3,8 % -5,0 % Sum for bysentrene -8,6 % -8,9 % -5,1 % -9,8 % -7,9 % 10,9 % 12,0 % Sentrumsalternativet og utbygging på Down Town gir størst økning i markedsandeler til de tre bysentra. Det er kombinasjonsalternativet som gir størst nedgang i markedsandeler for bysentrene, se tabell 1 4. Tabell 2. Endring i CO2-utslipp (tonn). Kjørbekk Enger Rugtvedt Herkules Down Town Kombinasjonsalternativet Sentrumsalternativet Hele markedsområde Sentrumsalternativet er det eneste alternativet som i henhold til beregningene vil gi reduserte CO2-utslipp i 2025 (se tabell 2). Utbygging på Enger gir størst økning i CO2-utslipp, og en Kjørbekk-utbygging nest størst økning. Økning i CO2-utslipp er ganske like med en utbygging på Rugtvedt, Herkules, Down Town og kombinasjonsalternativet. Attraktivitet og bærekraft Investeringer i handel bør styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksistrenede sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. 4 Endring i markedsandeler i tabell 1 er beregnet med utgangspunkt i omsetning i 2025 hvor utbyggingsalternativet sammenlignes med et referansealternativ.

12 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 12 Oppsummering av hovedpunkter Det er kommet innspill om etableringer utenfor gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark. Konkret gjelder dette etableringer på Enger i Porsgrunn, Kjørbekk i Skien og Rugtvedt i Bamble. Dette kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om blant annet å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp. Utbygging på Herkules, på Down Town, eller i de tre bysentra med sentrumsalternativet, vil øke markedsandelene til Skien, Porsgrunn og Stathelle. Den største økning i samlet markedsandel for de tre bysentra av de tre utbyggingene vil være med Down Townutbygging. Det er ikke gjort en vurdering av bysentraenes egnethet for utbygging. Kjørbekk-alternativet gir størst nedgang i markedsandel for bysentrene samlet, deretter kommer kombinasjonsalternativet. Det blir økte CO2-utslipp sammenlignet med en framskrivning av dagens situasjon i alle modellkjøringene i ATP-handelsmodellen, bortsett fra i sentrumsalternativet hvor det kan bli en reduksjon i CO2-utslipp. Utviklingen i Grenland har stort sett vært i tråd med fylkesdelplanen, men Kjørbekk er ikke definert i senterhierarkiet og har utviklet seg utenfor fylkesdelplanen. En videre utvikling på Kjørbekk eller på Enger kan føre til mindre konsentrasjon av handelen som kan skape byspredning (se figur 5) i stedet for styrking av eksisterende bysentra. Rugtvedt er definert som større lokalsenter i fylkesdelplanen, men dersom tilbudet utvides så kan også det bidra til svekkelse av de tre bysentraene Skien, Porsgrunn og Stathelle. Figur 5 Spredning av funksjonene reduserer attraktiviteten, øker transportarbeidet, mer krevende å legge til rette miljøvennlig transport og CO2 produksjonen for handlereiser

13 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 13 1 INNLEDNING Analyse for senter- og handelsstruktur utarbeides som en delanalyse i arbeidet med regional plan for samordnet areal- og transport i Grenland og revisjon av kommuneplanenes arealdel i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble. Bystrategi Grenland er et samarbeid mellom Telemark Fylkeskommune og kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan samt Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Sentrale mål er å skape en attraktiv og konkurransedyktig region og følge opp de nasjonale klimamålene. Det er satt opp effektmål for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren med 30 prosent innen 2020, og for høy arealeffektivitet innenfor byområdet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. I tillegg er det egne mål for handel i regionen. «I løpet av planperioden (dvs ) skal Grenland være blant de 20 % mest attraktive regionene i Norge målt gjennom attraktivitetsbarometeret. I løpet av planperioden skal Grenland være blant de 20 % beste regionene i Nærings-NM (ref. Telemarksforsking)». Det er også satt opp mål for utvikling av Grenlandsregionen i Bypakke Grenland, som er en viktig del av Bystrategien. Noen av målene sammenfaller med målene i Bystrategien, blant annet mål om reduserte klimagassutslipp fra transport. For å få til dette, er det viktig med god fremkommelighet for gående og syklende, at det er attraktivt å reise med kollektivtransport, og at det er et levende byområde med korte avstander. Dette sammenfaller med mål i Bypakken. En av utfordringene i Grenland fremover er stadige innspill om etableringer utenfor vedtatt fylkesdelplan for senterstruktur. Det er derfor stort behov for å vurdere dette på regionalt nivå. Konkret gjelder dette ønske om etableringer på Enger i Porsgrunn, Kjørbekk i Skien og Rugtvedt i Bamble. Bystrategi Grenland ønsker å få belyst hvordan dette kan påvirke overordna målsettinger på regionalt og nasjonalt nivå. Utredningen skal spesielt se på de fire kommunene som opprinnelig utgjorde Grenlandsregionen. Hensikten med oppdraget er å etablere et grunnlag som kan identifisere muligheter og utfordringer for å styre senterutviklingen i Grenlandsregionen. En god senterstruktur er nødvendig for å kunne styrke Grenland, redusere transportomfanget og redusere klimagassutslippet i regionen. Analysen skal danne grunnlag for forslag til regional plan og kommunale arealplaner. Det er utarbeidet en dekningsgradsanalyse basert på omsetningsstatistikk og befolkningsstatistikk fra SSB, og det er gjort analyser av ulike handelsalternativer med ATPhandelsmodellen.

14 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 14 2 BAKGRUNN 2.1 Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Fylkesdelplanen fra 2004 viser ulik senterstruktur for regionene i Telemark. Regionene har enten en flerkjernet senterstruktur eller et senterhierarki. Grenlandsregionen har en båndbystruktur med sammenhengende tettbebyggelse gjennom Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland er definert som en region med senterhierarki. En region kan defineres som et geografisk område avgrenset av de funksjonelle sammenhengende mellom et regionsenter og et omland. Grenland er definert som én sammenhengende bo- og arbeidsplassregion. Fylkesdelplanen for senterstruktur, med bestemmelser for handel, skal ivareta formålet i rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (RPB), som er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Ingen sentra er gitt en overordna regional rolle for handel. Nivåene i i senterhierarkiet 5 i fylkesdelplanen fra 2004: Regionsenter: Skien og Porsgrunn, delt funksjon for handel, i tillegg har Herkules rolle som avlastningssenter for Skien sentrum. Gjelder også detaljvarehandel Kommunesenter: Langesund, har delt funksjon med Stathelle, der Stathelle skal være det handelsmessige tyngdepunktet. Bydelssenter: Gjelder kun Brevik og Gulset. Brevik på grunn av sin historiske betydning. Brevik verken har eller hadde i 2000 noen særlig handelsfunksjon. Gulset hadde en større bydelsfunksjon for Gulset-området, men har fått redusert betydning bl.a. gjennom etableringer på Myren. Lokalsenter: Større sentra som skal dekke definerte omland, primært med dagligvare. FDP har ingen retningslinjer knytta til mindre lokalsentra. Nærsenter: Ren dagligvare, men også funksjoner og samlingspunkt for nærmiljøet. FDP har ingen retningslinjer knyttet til nærmiljøsentra Gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark fra 2004 skal revideres og innarbeides i ny regional plan for samordna areal og transport for Grenland (ATP Grenland). I analysene fokuserer vi primært på de høyeste nivåene i hierarkiet. 5 Kjørbekk og Enger er ikke definert i senterhierarkiet i gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur. Rugtvedt er definert som større lokalsenter.

15 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 15 Tabell 3 Senterhierarki for Grenland fra gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur (utdrag) Senterfunksjon/nivå Regionsenter Avlastningssenter Kommunesenter/ Sekundært kommunesenter Bydelssenter Skien sentrum Herkules Porsgrunn sentrum Kragerø Langesund Stathelle Drangedal Siljan Gulset Heistad Brevik I fylkesdelplanen er det definert ganske mange nivåer i senterhierarkiet i Grenland sammenlignet med andre senterstrukturplaner. Det er relativt mange steder som har et handelstilbud i regionen. 2.2 SWOT-analyse Gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur har blitt evaluert av kommunene i Grenland i en SWOT-analyse. I SWOT-analysen er styrker, svakheter, muligheter og trusler ved fylkesdelplanen (se vedlegg 1 for SWOT-analysen)kartlagt Her sammenfatter vi noe av det som kom frem av styrker og svakheter. Styrker: Det er en tydelig senterstruktur hvor handel skal lokaliseres i senterområdene. Kommunene følger opp planen og kan avvise handelsetableringer utenfor senterområdene. I planen er det en enkel definisjon av sentrums rolle og handel. Plasskrevende varer er definert i tråd med den Rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Svakheter: Bransjeglidning blir ikke problematisert og det står ikke noe om storhandel 6 i fylkesdelplanen. Det er ikke definert klare arealer for hvor det kan etableres handel med plasskrevende varer. 2.3 Attraktivitet Telemarksforskning har gjort næringsanalyser med vurdering av fylkers og regioners attraksjonskraft. I næringsanalysene trakk de fram følgende faktorer som viktige for attraktivitet: 6 Storhandel er ikke definert som eget begrep i Plan- og bygningsloven.

16 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 16 Regioner med stor befolkning tiltrekker seg nye innflyttere Stor mulighet for å pendle til arbeidsmarkedet (arbeidsmarkedsintegrasjon) i naboregionene trekker. Høy kafétetthet trekker. Høye boligpriser presser ut. Vekst i arbeidsplasser i naboregioner er positivt. I målene for dette planarbeidet vises det til faktorene fra denne undersøkelsen. Telemarksforskning definerer attraktivitet som «et områdes evne til å trekke til seg nye innbyggere gitt utvikling i arbeidsmarkedet i det samme område» (Telemarksforskning, 2009). Nå inngår dette i attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Attraktivitet er et begrep som benyttes i regional planlegging. Telemarksforskning benytter modellen attraktivitetspyramiden for å forklare steders vekst 7. Her skiller de på tre typer attraktivitet, for bedrifter, for besøk og for bosetting. Bedriftsattraktiviteten er knyttet til basisnæringene, produksjon av varer og tjenester til et større marked. Disse næringene reduseres sterkt i Grenland. Besøksattraktivitet er knyttet til besøksnæringer som kjennetegnes ved at kundene må være fysisk tilstede. Butikkhandel, overnatting, servering og ulike aktiviteter som kultur, underholdning, sport og andre aktiviteter. Her inngår også tjenester. Veksten i disse næringene har vært like sterke som i resten av landet fra 2000 til Fra 2009 har Grenland hatt en nedgang i disse næringene. Handel er den viktigste av besøksnæringene. Den har økt med ca 260 arbeidsplasser fra 2000 til På samme tid var det en nedgang 200 for overnatting og servering. Bostedsattraktivitet, attraktivitetsbarometeret tar utgangspunkt i sammenhengen mellom steders nettoflytting og arbeidsplassvekst. Nettoflyttingen til Grenland har holdt seg høyere enn arbeidsplassutviklingen. I følge Telemarksforskning framstår derfor Grenland som attraktiv. I pyramiden scorer Grenland best når det gjelder besøksnæringene. For basisnæringene er resultatet Grenland nå (2011) dårligere enn i Som bosted har attraktiviteten øket i samme periode. 7 TF-notat nr 91/2012

17 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 17 3 LOKALISERING OG UTVIKLING AV ARBEIDSPLASSER, TJENESTER OG HANDEL Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. Lokalisering av arbeidsplasser, handel og noen typer tjenester er viktig for en god utvikling av Grenland. I dette kapitlet ser vi først litt på handlemønster, og hvor folk bor (befolkningsutvikling), deretter på lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser, så tilgjengeligheten med bil, kollektivtransport og sykkel. Deretter lokalisering av senterfunksjoner, og hvordan handelsutviklingen har vært i regionen. 3.1 Hovedtrekk ved handlereiser Sentrumsnærhet, høy botetthet og stort handelstilbud nær bosted reduserer reiselengden og reduserer bilandelen betydelig. Senterstørrelse, antall tilbud og dominans i markedet øker antall besøk til et spesifikt senter eller en handelssone. Handlereiser skjer i kjeder. Drøyt halvparten starter og stopper i eget hjem. Omlag 14 prosent er knyttet til arbeidsreiser, og øvrige er knyttet til andre daglige rutiner som transport til og fra barnehage. Handlereiser er også knyttet til andre besøk. Mange handlereiser er generelt korte, og rundt halvparten av reisene er under tre km. Reisene varierer med varegruppene (se figur 6). De korteste og hyppigste reisene er knyttet til dagligvarehandel. Det er liten variasjon i noen av de regionene vi har undersøkt. Porsgrunn har de korteste reisene. Figur 6. Lengder på handlereiser. Rundt halvparten av reisene er under 3 km. Nesten 100 prosen av reisene er under 2 mil. Handel i Grenland er altså et bortimot lukket marked upåvirket av handelen i Vestfold og Agder.

18 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 18 Bruk av buss betyr lite for handlereiser. Bare 3 prosent av reisene utføres med kollektivtransport. Det er en høy gang- og sykkelandel i Grenland med 20 prosent (se figur 7), og et potensial for at handleturer kan utføres til fots eller med sykkel. Figur 7. Gang- og sykkelandelen er relativt høy for hele området, men høyest i Skien 3.2 Befolkningsutvikling Befolkningsveksten i for regionen var på fire prosent fra 2000 til Samme tall for landet var 11,3 prosent. På begynnelsen av 2012 var befolkningen i Grenland personer (SSB, 2012). Veksten i Skien kommune har vært under 0,5 prosent i gjennomsnitt de siste tolv årene ( ). Veksten i Porsgrunn har vært gjennomsnittlig 0,6 prosent per år (SSB, 2013). Sammenlignet med andre byer med tilsvarende størrelse har veksten i Porsgrunn og Skien vært lav Befolkningsveksten har vært høyest i sentrale områder i Grenland, bortsett fra Rising som har hatt den største gjennomsnittlige årlige veksten. Veksten rundt sentrum av Skien og Porsgrunn, og i bybåndet har ligget på gjennomsnittlig 1-2 prosent per år. Sentrumsveksten er en del høyere enn for kommunene som helhet. I perioden 2000 til 2010 har Rising vært et utbyggingsområde og har derfor den største endringen. Veksten ellers har funnet sted i store deler av bybåndet fra Enger til Skien. Også på Åfoss er det en positiv utvikling. I Kjørbekkområdet har det vært en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0-1 prosent. På Rugtvedt, Moheim, Stridsklev og Skotfoss har antallet bosatte gått ned. Rundt Porsgrunn og Skien sentrum er det høy befolkningstetthet. Fortettingen fortsetter og er karakteristisk for dagens trend. Rundt Stathelle er det lavere tetthet, og rundt Langesund enda lavere.

19 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 19 Fortetting rundt Porsgrunn og Skien sentrum kan være med på å redusere reisebehovet og bilavhengigheten, og samtidig bidra til å styrke bysentraene. Figur 8. Befolkningsendring i perioden for Grenland. Rising har vært et utbyggingsområde og har derfor den største endringen. Veksten ellers sprer seg i store deler av bybåndet fra Enger til Skien. Også på Åfoss er det en positiv utvikling. Det ser ut til å være en befolkningsnedgang på Rugtvedt, Moheim, Stridsklev og Skotfoss Prognoser for befolkningsutvikling SSB sine prognoser for middels nasjonal vekst viser en økning på totalt 10 prosent i Grenland for perioden (se SSB MMMM i figur 9). For Buskerudbyen forventes det en vekst på 23 prosent, og Drammen kommune drar oppveksten for det kan det bli 25 prosent vekst. Det forventes en høyere vekst i Skien kommune og Porsgrunn kommune, enn for Bamble og Siljan. I Bamble kommune er det kun 3 prosent totalt fra 2012 til Med høy nasjonal vekst kan det bli en vekst i regionen på 15 prosent frem til 2025.

20 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 20 Figur 9. Befolkningsutvikling i Grenland Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB. Befolkningsveksten i Grenland styres av innvandring, som landet for øvrig. Mellom 2007 til 2011 har den årlige innvandringen variert mellom knapt 500 til vel 680 personer 8. Veksten er størst i gruppen over 67 år (figur 10). Figur 10. Befolkningsøkningen vil også i Grenland være størst for gruppen over 67 år Endring i befolkningssammensetningen Befolkningssammensetningen endrer seg, og den eldre andelen av befolkningen vil øke fremover. De neste ti årene er det de unge eldre som vil øke, det vil si fra 67 år og oppover, 8 Vareide, K. og Nyborg Storm, H. (2012) Regional analyse Grenland. Telemarksforskning notat nr 91/2012

21 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 21 og om cirka 20 år vil andelen over 80 år øke. Det er spesielt de store etterkrigskullene som bidrar til dette. Samtidig vil utdanningsnivået i befolkningen øke, fordi andelen som tar høyere utdanning øker. Dette kan endre handlevanene fremover. Inntektsnivået har sammenheng med utdanningsnivået, så det kan bli en ny gruppe med kjøpesterke eldre. De eldste pensjonistene har fått høyere pensjonsinntekter, samtidig som andelen med lav pensjon synker og dette gir økt kjøpekraft. De nye eldre har bedre økonomi og bedre helse, og et mer aktivt liv. Dette kan bety at etterspørsel etter varer og tjenester er i endring. Figur 11. Antall eldre øker. Det gjør også deres kjøpekraft. To damer på bytur i Langesund (Foto fra Bamble kommune) Husholdningene fra 67 år og oppover hadde en gjennomsnittlig forbruksutgift på kroner i 2007/9. Størstedelen av inntekten ble brukt på bolig, lys og brensel med 38 prosent. Utgifter til transport og reiser var kroner i gjennomsnitt, og utgiftene til matvarer og drikke var nesten like store. Den fjerde største var kultur og fritid. Restaurant- og hotelltjenester har hatt en stor vekst, men var fortsatt bare 3 prosent av forbruksutgiften.

22 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 22 Tabell 4. Utgift per husholdning kr. Kroner og Prosent. Kilde: Forbruksundersøkelsen til SSB 2007/9. I følge de to siste Forbruksundersøkelsen til SSB fra 2001/3 og 2007/9 har den største veksten for aldersgruppen over 67 år vært for hotell- og restauranttjenester.

23 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser Arbeidsplassene i Grenland ligger i hovedsak i bybåndet med flest arbeidsplasser i sentrum i Porsgrunn og Skien. Kartet (figur 12) viser hvordan kjernene nærmer seg hverandre. På figurene nedenfor går økningen i antall arbeidsplasser fram av størrelsen på sirklene. Fargen angir den prosentvise veksten. Kjørbekk skiller seg ut med sterk vekst i arbeidsplasser både faktisk og prosentvis. Rugtvedt og Enger har også hatt en vekst på mer enn 30 prosent de siste tolv årene, men i absolutte tall så det lavere enn antall arbeidsplasser i sentrum av Porsgrunn og Skien, og flere andre områder i bybåndet som blant annet Tufte, Menstad og Nenset. Figur 12. Endringer i antall sysselsatte i Grenland fra 2000 til Kjørbekk skiller seg med en sterk økning i antall ansatte. Det samme gjelder Gulset, Enger, Moheim, Stathelle og Rugtvedt, alle med en økning på 30 % eller mer. Ser en på utviklingen i faktiske tall, så er økningen sterk i hele bybåndet Porsgrunn Skien. Utviklingen i arbeidsplasser har foregått middels sentralt (27 prosent økning fra 2000 til 2012), og lite sentralt (21 prosent økning), mens det har vært kun 10 prosent økning i arbeidsplasser i sentrale områder de siste årene (tabell 5). Tabellen viser at den prosentvise endringen i arbeidsplasser har vært størst i middels og lite sentrale områder, mens i antall er det fortsatt flest arbeidsplasser som er lokalisert sentralt. Kartet (figur 13) viser sentralitet.

24 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 24 Tabell 5. Lokalisering av arbeidsplasser i forhold til sentralitet Sentralitet Arb 2000 Arb 2012 Endring Prosent Lite Sentralt % Middels Sentralt % Sentralt % Figur 13. Sentralitet i Grenland Grenland har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med landsgjennomsnittet de senere årene. Grenland mistet mange arbeidsplasser i Dette skjedde også i resten av landet, men var større i Grenland. Dette gjaldt spesielt private, konjunkturutsatte arbeidsplasser. I Grenland var det en nedgang i disse næringene også i Etter de store 9 TF-notat 91/2012

25 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 25 nedleggelsene av industriarbeidsplasser kom veksten i gang på andre områder. Antall arbeidsplasser økte med 4,7 prosent til cirka arbeidsplasser ved utgangen av Tilgjengelighet Tilgjengelighet med bil I rapporten «Tilgjenglighetsanalyse Grenland», Asplan Viak 2013 er det sett på hvor mange bosatte det er innenfor 15 minutter kjøring i rushtiden. Figur 14. Bosatte innenfor ulike reisetider til Skien, Porsgrunn og Stathelle. Figur 14 viser at det er totalt bosatte som har kjøretid på 15 minutter eller mindre til Skien sentrum. Til Porsgrunn sentrum er tilsvarende tall , og til Stathelle Det er til dels de samme personene som telles flere ganger, fordi de kan ha kort avstand til flere av bysentraene. Dersom vi summerer grunnlaget med alle bosatte som har 15 minutter eller kortere kjøretid så blir det personer, og folketallet var drøye i Det betyr at det er korte avstander i Grenland, og at tilgjengelighet med bil til bysentrum er god. Tabell 6 viser avstander mellom byene og noen av kjøpesentrene. Tabell 6. Avstander i Grenland (km) Skien sentrum Porsgrunn sentrum Stathelle sentrum Herkules 1,5 8,2 Kjørbekk 4 5,6 Down Town 9 0,9 Enger 11 3 Brotorvet Rugtvedt ,8

26 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 26 Kartet (figur 15) viser biltilgjengeligheten i regionen. Det viser gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte til ethvert sted i Grenland. Gjennomsnittlig reisetid for alle innenfor de fire kommunene er kortest til Porsgrunn. Porsgrunn er dermed det geografiske tyngdepunktet for bosettingen i området. Det vil være mange som har lenger og kortere reisetid. Spredningen i reisetid vil øke mot ytterkantene av analyseområdet, fordi mange da må kjøre gjennom hele området, mens det for deler av Porsgrunn nesten ikke vil være noen som behøver å kjøre gjennom mer enn halve området. Figur 15. Gjennomsnittlig reisetid med bil til områder i Grenland (reisetid i minutter) Kollektivtilgjengelighet Det er høy kollektivtilgjengelighet i Porsgrunn. Også i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn er kollektivdekningen god. Reisetiden er selvfølgelig noe lengre med kollektivtransport enn med bil. Reisetiden til bysentrene bør være akseptable for store grupper. For ytterområdene vil reisetiden med buss være det dobbelte av tiden ved bruk av privatbil.

27 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 27 Figur 16. Kollektivtilgjengelighet, vist som gjennomsnitt reisetid i forhold til områdene med laveste reisetid

28 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 28 Figur 17. Gjennomsnittlig reisetid med kollektivtransport til sentrene i Grenlandsregionen Konkurranseforholdet mellom kollektivtransport og bil bestemmes av den relative reisetiden mellom transportmidlene. I Grenland er det ikke så store variasjoner i reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport (Asplan Viak, 2013). Det betyr at kollektivtransport kan være et konkurransedyktig alternativ til bil både sentralt og i deler av bybåndet. Faktisk reisetid er ofte høyere for kollektivtransport enn for bilreiser, så for de områdene som har lange reiser (rundt 30 minutter med bil) så er bussreiser ofte på 1 time eller mer, og da er kollektivtransport et mindre konkurransedyktig i forhold til bil. Kollektivtransport konkurrerer best på mellomlange reiser, og dårligere på korte reiser og lange reiser Sykkeltilgjengelighet Sykkeltilgjengeligheten i Grenland er god. Kartet leses slik at det for ethvert punkt i kartet er så mange bosatte innenfor sykkelavstand som fargen indikerer. Det gjelder bare for det enkelte punktet. Verdiene kan ikke legges sammen.

29 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 29 Figur 18. Sykkeltilgjengelighet. Bosatte for et hvert punkt i kartet. Konkurranseflaten bil/sykkel er primært aktuell for de korte reisene. Det betyr logisk nok at sykkel er mer konkurransedyktig på kortere reiser, mens bil konkurrerer best på lengre reiser. Reisehensikter som har mange korte reiser, som handlereiser osv, vil ut fra reisetidforholdet favorisere sykkel. Så er det en del andre forhold ved handlereiser (hva kjøper man), som også har betydning. Det er ganske mange korte bilreiser i Grenland, så det er et potensial for å overføre disse bilreisene til sykkel som kan bidra til målet om reduserte klimagassutslipp.

30 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Senterfunksjoner Ved siden av handelsvirksomheten er en rekke andre funksjoner viktig for et sentrums attraktivitet og konkurransestyrke. I henhold til Statistisk Sentralbyrå (SSB) inngår følgende virksomhetstyper i definisjonen senterfunksjoner: Varehandel, inkludert reparasjon av varer til personlig bruk Hotell, cafe- og restaurantvirksomhet Transport (taxi, reisebyrå og turistkontor) Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting (Forskning og utvikling, rådgiving og andre kontorbedrifter) Offentlig forvalting Helse- og sosialtjenester (lege, tannlege, fysioterapi og lignende) Sosiale og personlige tjenester (kino, teater, bibliotek, museum, galleri med mer) Dette er alle virksomheter som er med å gjøre et sentrum attraktivt, både å besøke, bo i, og etablere nye virksomheter i. Et senterhierarki rangerer kommunene med hensyn til sentralitet (Gundersen og Juvkvam, 2013). NIBR, 2013 nevner funksjoner som er relevante i forhold til kommunens funksjonalitet i et senterhierarki. Befolkningsstørrelse (antall personer bosatt i hele tettstedet og i den enkelte kommune i tettstedet), antall arbeidsplasser, antall som pendler inn til kommunen, hvilke tjenester som er tilgjengelige i kommunen, hvilke offentlige institusjoner som kommunen har og sentralitet (reiseavstand) til senterfunksjoner som måles ved SSB sin sentralitetsindeks. En vurdering av disse variablene plasserer kommunen langs en sentrumperiferi-akse Senterfunksjoner i Grenland Antall tilgjengelige tjenester kan brukes som indikator for senterets funksjon lokalt og i regionen. Kartet viser senterfunksjoner i Grenland basert på SSB sin definisjon av senterfunksjoner med utgangspunkt i femsifret NACE-kode. Det er totalt ti funksjoner/tjenester:

31 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Annen personlig tjenesteyting 2. Bygg- og anleggstjenester 3. Detaljvarehandel 4. Finans- og forretningstjenester 5. Tjenester innenfor helse og sosial 6. Hotell- og restauranttjenester 7. Industri (bla er avishus definert som industri) 8. Kulturelle tjenester 9. Offentlig administrasjon 10. Transport- og kommunikasjonstjenester Skien har ni av ti funksjoner, og den eneste de ikke har er annen tjenesteyting. Porsgrunn har sju funksjoner. Det er bygg- og anleggstjenester, detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester, helse- og sosialtjenester, hotell- og restauranttjenester, kulturelle tjenester og offentlig administrasjon. Porsgrunn sentrum har ikke annen tjenesteyting, industri og transport og kommunikasjonstjenester. Stathelle har seks funksjoner. Det er bygg- og anleggstjenester, detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester, helse- og sosialtjenester, hotell- og restauranttjenester og transport og kommunikasjonstjenester. Stathelle har blant annet ingen kulturelle tjenester. Langesund har også mer enn halvparten av funksjonene, og mangler annen tjenesteyting, industri og transport og kommunikasjonstjenester. Kjørbekk har også mange senterfunksjoner med seks av ti funksjoner. Kjørbekk har ikke annen tjenesteyting, helse- og sosialtjenester, kulturelle tjenester eller transport- og kommunikasjonstjenester. Området har mange senterfunksjoner selv om det ikke er definert i senterhierarkiet i gjeldende fylkesdelplan. Figur 19. Senterfunksjoner i Grenland.

32 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 32 Det er flere tyngdepunkter i Grenland hvis vi ser på antall funksjoner. Skien har flest funksjoner, mens Porsgrunn har nest flest. I tillegg har Langesund, Stathelle og Kjørbekk nesten halvparten av funksjonene. Antall sentrumsfunksjoner innenfor ulike næringsgrupper av tjenester indikerer grad av spesialisering, og bredde i tilbudet. Dersom vi ser på antall sentrumsfunksjoner hadde Skien og Porsgrunn nesten like mange i 2012, med 75 sentrumsfunksjoner i Skien sentrum og 74 sentrumsfunksjoner i Porsgrunn sentrum. Begge byene har flest forekomster innenfor finans- og forretningstjenester, og nest flest innenfor detaljvarehandel. Stathelle hadde 36 sentrumsfunksjoner totalt innenfor de ti senterfunksjonene. Halvparten av er innenfor detaljvarehandel. Kjørbekk og Langesund hadde begge 22 forekomster totalt. Tyngdepunktet på Kjørbekk var innen finans- og forretningstjenester. Langesund hadde ikke noe tydelig tyngdepunkt, men en ganske jevn fordeling innenfor detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester og helse- og sosialtjenester. Ut i fra antall sentrumsfunksjoner er det Skien sentrum og Porsgrunn sentrum som utgjør tyngdepunktene, som vi ser i tabell 7. Tabell 7. Antall forekomster av femsifret NACE-kode innenfor senterfunksjonene. Tjenester/sted Skien Porsgrunn Stathelle Herkules Kjørbekk Langesund Annen tjenesteyting Bygg- og anleggstjenester Detaljvarehandel Finans- og forretningstjenester Helse- og sosialtjenester Hotell- og restauranttjenester Industri Kulturelle tjenester Offentlig administrasjon Transport- og kommunikasjonstjenester Antall forekomster Det er også mulig å se på antall ansatte innenfor de ulike senterfunksjonstjenestene, som også kan indikere noe om tyngdepunkt. Senterfunksjoner er også ofte virksomheter med mye besøk, som bør lokaliseres sentralt slik at flest mulig kan nå dem med minst mulig transportbehov, i tillegg til at de bør være lett tilgjengelige også for personer som av ulike årsaker ikke disponerer privatbil. Et mangfoldig sentrum vil være et godt økonomisk utgangspunkt for både handel og andre private servicefunksjoner (spisesteder, cafe, helsetjenester, personlig tjenesteyting, med mer).

33 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Offentlige senterfunksjoner Offentlige senterfunksjoner i Grenland er vist på kartet (figur 20). Det er fordelt på helse- og sosialtjenester, kulturelle tjenester, offentlig administrasjon og undervisning. Skien sentrum og Porsgrunn sentrum utgjør de to store tyngdepunktene innenfor offentlige senterfunksjoner. Begge bysentra har alle de fire funksjonene. Kjørbekk og Langesund er omtrent like store, men har ulik sammensetning av offentlige senterfunksjoner. Kjørbekk har en overvekt av undervisning, mens Langesund har mest innenfor helse- og sosialtjenester. Figur 20. Offentlige senterfunksjoner Bysentraene og lokalsenterens funksjon i Grenland Bysentrene i Grenland er sammensatte med flere funksjoner. Bysentrenes skiller seg spesielt ut ved å være tyngdepunkt for opplevelser, kulturelle næringer og hotell/restaurant.

34 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 34 Figur 21. Bilde til venstre: Et nyoppusset torv gir mulighet til å samle folk om felles opplevelser (Foto Porsgrunn kommune). Bilde i midten: Handelstorget i Skien sentrum. (Foto: Tom Riis). Bilde til høyre: Mosaikk i gårdsrom i Skien sentrum. (Foto fra Skien kommune) Lokalsentrene er i hovedsak orientert mot detaljhandel. Kjørbekk er totalt sett størst innen varehandel, hovedsakelig engros- handel, men også motorvogntjenester. Stathelle og Langesund har en tydelig funksjonsdeling slik som forutsatt i Fylkesdelplanen. Figur 22. Fordeling av privat tjenesteyting i sentrene i Grenland

35 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Nybygg og omdisponerte bygg Kartet (figur 23) viser nybygg og omdisponerte bygg i perioden , etter næringsformål og arealstørrelse (BRA). Varehandelen har hatt størst investeringer, lite nyinvesteringer innenfor finans- og forretningsmessig tjenesteyting og lite innenfor hotell og restaurant. Varehandel invester mye, men i liten grad i sentrum. For varehandelen har utviklingen i hovedsak skjedd på Herkules, Kjørbekk, Porsgrunn sentrum og Stathelle. Offentlig forvaltning har hovedsakelig bygget ut i Porsgrunn sentrum og Myren i Skien. Hotell og restaurant har hatt utbygging kun i Skien sentrum. Figur 23. Nybygg og omdisponerte bygg

36 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utvikling av varehandel i Grenland I dette kapitlet ser vi på handelsutviklingen i Grenland fra 2000 til Handelsutviklingen omtales både ved å se på omsetningstall, endring i omsetning og ved å se på arealutvikling, og litt om hva arealbehovet kan bli frem mot Status for handelsutvikling Det har skjedd store endringer når det gjelder handel i Grenland fra 2000 til Porsgrunn sentrum med Down Town /Granges dominerte ved årtusenskiftet (se figur 24). I dag har Herkules styrket sin posisjon (se figur 25). I sør dominerer Brotorvet. Etter ombygging i 2012 er dette kjøpesenteret like stort som Down Town, Herkules og Arkaden, og har like mange butikker som Down Town. I hovedsak har hovedsentrene styrket seg, i tråd med intensjonene i fylkesdelplanen. Funksjonsfordelingen mellom Langesund og Stathelle er i tråd med den overordnede planen. Kjørbekk har vokst selv om den ikke ligger inne i planen. Årsakene til dette er trolig flere. Det er hjemmel for å hindre denne utviklingen i fylkesdelplanen og de nasjonale kjøpesenterreglene. Porsgrunn Herkules Skien Stathelle Figur 24. Kjøpekraft og omsetning i Grenland i 2000

37 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 37 Porsgrunn Herkules Skien Stathelle Figur 25. Kjøpekraft og omsetning i Grenland i Nedgang i omsetning i Skien og Porsgrunn sentrum Absolutte tall viser at Porsgrunn sentrum hadde størst omsetning av både utvalgsvarer og dagligvarer av områdene i 2011 (se tabell 8). Porsgrunn sentrum hadde også størst omsetning av klær og sko, og møbler og hvitevarer. Skien sentrum hadde den nest største omsetningen av dagligvarer, mens Herkules hadde nest størst omsetning av utvalgsvarer.

38 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 38 Figur 26. Omsetning i 2011 fordelt på viktige varegrupper og senterstrukturen Omsetningsveksten i Grenland har ikke vært jevnt fordelt. Herkules økte kraftig i perioden , og det samme gjorde Stathelle, et annet senter med særlig sterk vekst innen klær og sko. Omsetningsveksten i disse områdene har særlig gått ut over handelen i bysentrene. Porsgrunn og Skien har omsetningsnedgang for alle varegrupper unntatt dagligvarer. Dersom vi ser på de størst endringene i omsetning, så er det Porsgrunn sentrum som har hatt størst nedgang i omsetning av møbler og hvitevarer og Skien sentrum har hatt den største omsetningsnedgang i klær og sko.

39 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 39 Tabell 8. Omsetningsendring (1000 kr). Område Varegrupper Endring Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Utvalgsvarer Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Dagligvarer Skien s Dagligvarer Herkules Utvalgsvarer Stathelle/VestBamble Dagligvarer Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Klær og sko Skien s Utvalgsvarer Herkules Klær og sko Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Møbler og hvitevarer Kjørbekk/Tufte Dagligvarer Skien s Klær og sko Kjørbekk/Tufte Møbler og hvitevarer Herkules Møbler og hvitevarer Stathelle/VestBamble Utvalgsvarer Herkules Dagligvarer Kjørbekk/Tufte Utvalgsvarer Stathelle/VestBamble Klær og sko Skien s Møbler og hvitevarer Stathelle/VestBamble Møbler og hvitevarer Omsetningsveksten har vært sterk for Herkules, Stathelle og Kjørbekk for perioden (figur 25). For varegruppen klær og sko økte Herkules og Stathelle samtidig som Porsgrunn sentrum og Skien sentrum hadde en nedgang i omsetningen. Klær og sko er skilt ut fra fagvarer. For resten av varegruppen fagvarer har det også vært en omsetningsnedgang for Porsgrunn og Skien sentrum, mens Herkules og Stathelle hadde en vekst. Det samme gjelder møbler og hvitevarer hvor de to bysentra har hatt omsetningsnedgang, og hvor Herkules og Kjørbekk/Tufte har hatt en oppgang.

40 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland % 60 % % endring løpende priser 40 % 20 % 0 % Herkules Porsgrunn s/hovenga/down Town Skien s Stathelle/VestBamble Kjørbekk/Tufte -20 % -40 % Dagligvarer Klær og sko Øvrig faghandel ( For Kjørbekk/Tufte inkl. klær og sko Møbler og hvitevarer Figur 27. Omsetningsendring for de største sentrene fra 2008 til Bysentrene taper i kampen om kundene for flere varegrupper.

41 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Arealutvikling Areal til varehandel i Grenland økte med tilsammen kvm BRA i perioden Veksten har vært sterk i hele bybåndet Skien Porsgrunn. I bysentrene er det særlig Porsgrunn og Stathelle som har vokst (figur 28). I Skien dominerer Herkules og Kjørbekk. Figur 28. Nybygg fordelt på funksjoner i perioden

42 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 42 Omsetningen av varer har ikke økt i takt med arealutviklingen. Handelsbransjen er generelt opptatt av å effektivisere arealbruken, dvs øke omsetningen pr m 2 salgsareal, men i Grenland har trenden vært en utflating i effektivitet siden Med fortsatt høy investeringsvilje og etablering av nye arealer for handel, forventes det at omsetningen per arealenhet fortsatt vil gå ned. I 2011 har vi beregnet et teoretisk handelsareal for Skien, Porsgrunn og Bamble med utgangspunkt i omsetningsstatistikk og gjennomsnittlig omsetning på kroner per m 2. Dette er en forenkling og tar ikke hensyn til hvilken kapasitet som egentlig finnes i eksisterende bygningsmasse Arealbehov framover Med en forbruksvekst på 1,5 prosent vil behovet for nye arealer til handel i Grenland være cirka m 2 BRA til salgsareal frem til Blir forbruksveksten på 3 prosent øker behovet for nye salgsarealer til drøye m 2 BRA. Ulik forbruksvekst gir derfor store utslag (befolkningsvekst og økt kjøpekraft). BRA - salgsareal Arealbehov netto for Grenland fram mot ,5 % forbruksvekst (Basert på siste års utvikling) 3 % forbruksvekst Figur 29. Arealbehov frem mot Sammenlignet med utviklingen i handelsareal fra var det drøye 7000 m 2 per år, og dersom vi legger det til grunn for utviklingen frem mot 2025 så vil det bli rundt m 2 totalt. Det som er planlagt i de tre kommunene er m 2, og er lokalisert hovedsakelig til Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. Fremtidige handelsareal er fordelt på Kjørbekk og Enger som ikke er definert i senterhierarkiet og til Rugtvedt som er definert som større lokalsenter. Fordeling av arealet til handel er andre steder enn bysentra som kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp.