Telemark fylkeskommune. Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland. Utgave: 2 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telemark fylkeskommune. Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland. Utgave: 2 Dato: 2013-05-30"

Transkript

1 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utgave: 2 Dato:

2 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Senter og handelsanalyse for Grenland Oppdragsbeskrivelse: Analyse av handel og senterstruktur (Tilbud: Senter og handelsanalyse for Grenland) Oppdragsleder: Paal Grini og Kirsten Hegsvold Fag: Analyse og utredning Tema Byutvikling (storby) Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kirsten Hegsvold, Sigrid Stokke, Terje Simonsen, Øyvind Dalen Faste A. Lynum

3 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Bakgrunn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark...14 SWOT-analyse...15 Attraktivitet Lokalisering og utvikling av arbeidsplasser, tjenester og handel Hovedtrekk ved handlereiser...17 Befolkningsutvikling...18 Lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser...23 Tilgjengelighet...25 Senterfunksjoner...30 Utvikling av varehandel i Grenland...36 Dekningsgradsanalyse Analyser i ATP-handelsmodellen Litt om handelsmodellen...48 Beregningsgrunnlag og sentrale forutsetninger...51 Alternativer i analysen...53 Endring i omsetning og markedsandeler...55 Endring i transportarbeid og CO2-utslipp...63 Svakheter ved input og handelsmodellen...63 Oppsummering, markedsandeler og CO2-utslipp Bærekraftig vekst og attraktivitet Konsentrasjon av handel...65 Konkurransen om de handlende er lokal...66 Flyttemotiver...67 En ny urban generasjon...68 Mulige indikatorer for bærekraft...70

4 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling...71 Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder...72 Referanser...73 Vedlegg SWOT-analysen fra kommunene om gjeldende fylkesdelplan (utdrag)...74 Vedlegg Varegruppeinndeling (NACE 2007)...76 Vedlegg Endring i markedsandeler totalt for alle alternativene...79

5 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 5 SAMMENDRAG Det arbeides med en regional plan for areal- og transport i Grenland (ATP-Grenland). Senterstruktur er ett av flere tema som omhandles i planen. Denne analysen er et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland. Målet er at Grenland utvikles som et attraktivt og miljøvennlig byområde for beboere, bedrifter og besøkende. Det er et mål at regionen samlet sett skal ha et godt handelstilbud og et bredt utvalg Konsentrasjon av handel, senterfunksjoner, arbeidsplasser og bosatte innenfor eller i sentrumsområdene (se figur 1) kan bidra til å skape levende bysentra og reduserte klimagassutslipp som er noen av målene for regionen. Konsentrasjon av handel skaper også størst konkurransekraft. Figur 1. Konsentrasjon av funksjoner gir attraktive sentrum, kortere handlereiser, miljøvennlig transport og redusert CO2 produksjon. Det er gjennomført en analyse av hvordan ulike handelsetableringer påvirker konkurranseforhold og CO2-utslipp. Analysene er blant annet basert på befolknings- og arbeidsplassutvikling. Analysene skal gi grunnlag for å drøfte hvilke valg Grenland har for å fremme attraktivitet, gi vekstimpuls og er nyttig for byutvikling. Dette kan oppsummeres slik 1 Konsentrasjon o Mest attraktivt for handel som helhet, ved større konsentrasjon, og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen o Større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet 1 Kilde: Vestfold fylkeskommune (2009), Fagnotat.

6 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 6 o Sterkere impuls til den kreative byen o Større bidrag av investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser Spredning o Mindre verdifullt for handel totalt sett, men kan gi lettere etablering for enkelte handelskonsepter. o Mindre økonomiske ringvirkning av handel til samfunnet for øvrig. o Kan undergrave et utbyggingsmønster for kompakte byer og tettsteder Arealbehov framover Arealbehovet frem mot 2025 avhenger av forbruksveksten, men en lav forbruksvekst på 1,5 prosent så kan det bli et behov for m 2 BRA til salgsareal. Med en høy forbruksvekst kan behovet for handelsarealer bli tre ganger så stort. Det som er planlagt i de tre kommunene er m 2, og er lokalisert hovedsakelig til Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. Fremtidige handelsareal er fordelt på Kjørbekk og Enger som ikke er definert i senterhierarkiet og til Rugtvedt som er definert som større lokalsenter. Fordeling av arealet til handel er andre steder enn bysentra som kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp.

7 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 7 Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, tilgjengelighet og senterfunksjoner Befolkningsveksten i Grenland har vært lav sammenlignet med andre byer med tilsvarende størrelse den siste tiårsperioden. Befolkningsveksten har imidlertid vært høyere i sentrale områder i Grenland, og da spesielt rundt Porsgrunn sentrum og Skien sentrum slik de gule sirklene på kartet viser Figur 2 Befolkningsendring

8 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 8 Utvikling i antall arbeidsplasser i Grenland har vært svakere enn landsgjennomsnittet de siste årene. Etter den store nedleggingen av industriarbeidsplasser kom veksten i andre næringer. Mange av disse er lokalisert i bybåndet Skien-Porsgrunn. Utviklingen i arbeidsplasser har i stor grad foregått i middels sentrale og til dels lite sentrale områder. I de sentrale områdene de siste årene har det kun vært 10 prosent økning i arbeidsplasser. Figur 3 Endring i sysselsatte Tilgjengelighet Det er god kollektivtilgjengelighet i Porsgrunn, og generelt i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn. For gående og syklende er det også relativt god tilgjengelighet til større deler av bybåndet, og det er mange bosatte innenfor gang- og sykkelavstand). God tilgjengeliget for gående, syklende og kollektivreisende er en viktig forutsetning for å kunne begrense bilbruk og CO2-utslipp ved etablering av handelsvirksomhet eller andre besøksintensive virksomheter.

9 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 9 Senterfunksjoner Antall tilgjengelige tjenester kan brukes som indikator for senterets funksjon lokalt og i regionen. I analysen er det sett på ti ulike funksjoner. Størrelsen eller betydningen vises på figuren med et kakediagram for hvert senter. Skien, Porsgrunn og Stathelle har mer enn halvparten av funksjonene. Skien har ni av ti funksjoner, Porsgrunn har sju funksjoner og Stathelle seks funksjoner. Kjørbekk og Langesund har også seks funksjoner. Bredden i tjenester er størst i Skien sentrum og Porsgrunn sentrum.. Figur 4 Senterfunksjoner 2012.

10 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 10 Handel Status for handelsutvikling Det har skjedd store endringer når det gjelder handel i Grenland fra 2000 til Porsgrunn sentrum med Down Town /Granges dominerte ved årtusenskiftet. I dag har Herkules styrket sin posisjon. I sør dominerer Brotorvet. Etter ombygging i 2012 er dette kjøpesenteret like stort som Down Town, Herkules og Arkaden, og har like mange butikker som Down Town. Omsetningsveksten i Grenland har ikke vært jevnt fordelt. Utbyggingen på Brotorvet er ikke med i grunnlaget for handelsutviklingen, fordi den skjedde i Herkules økte kraftig i perioden , og det samme gjorde Stathelle, et annet senter med særlig sterk vekst innen klær og sko. Omsetningsveksten i disse områdene har særlig gått ut over handelen i bysentrene. Porsgrunn og Skien har omsetningsnedgang for alle varegrupper unntatt dagligvarer. Bysentra i Porsgrunn og Skien har tapt markedsandeler den siste tiårsperioden. Resultater fra dekningsgradsanalysen Dekningsgradsanalysen forteller om en region har balanse mellom tilbud og etterspørsel, overdekning eller handelslekkasje. På fylkesnivå har Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder stort sett 100 prosent dekning, bortsett fra for møbler og hvitevarer hvor Telemark og Vestfold har underdekning og Aust-Agder en overdekning. Ettersom naboregionene er selvforsynte med handel, og på grunn av relativt lang reiseavstand, er det lite sannsynlig at nye handelsetableringer i Grenland vil tiltrekke seg mange handlende fra naboregionene. Resultater fra ATP-handelsmodellen Det er gjort analyser med ATP-handelsmodellen for sju ulike alternativer for en analyseperiode fra 2011 til Handelsmodellen kan brukes til å vurdere konsekvensene av å etablere nye handelstilbud eller utvide eksisterende handelstilbud. Resultatene viser endring i markedsandeler og endring i CO2-utslipp for de ulike utbyggingsalternativene. Modellen fungerer som et lukket område 2, slik at nye etableringer innenfor markedsområde resulterer i at en eller flere aktører taper markedsandeler. Arealet som er brukt i de sju alternativene er summen av planlagt utbygd areal frem til 2025 for kommunene i Grenland, tilsammen m 2. Utbygging med m2 i 2012 på Brotorvet er tatt med i analysen. I utbyggingsalternativene Kjørbekk, Enger og Rugtvedt forutsettes det at det bygges ut m 2 i hvert av alternativene (en regional handelspark). Det samme forutsettes for Herkules 3 og Down Town. I kombinasjonsalternativet ser vi på resultatet dersom handelsvolumet fordeles med m2 i hvert av områdene Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. I sentrumsalternativet er det samme volumet fordelt på de tre bysentra 2 Det er forutsatt at modellen er en konkurransemodell som fordeler kjent omsetning og beregnede innkjøpsturer ved endring av handelsareal. Samlet omsetning og turproduksjon i regionen blir ikke påvirket av at nye virksomheter etableres (Asplan Viak, 2011). 3 Herkules har lite arealreserver for handel i følge Skien kommune.

11 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 11 Skien, Porsgrunn og Stathelle med m2 i hver by. Totalt handelsvolum er satt likt i alle modellerte alternativer, for å få frem de relative forskjellene med hensyn til ulike lokaliseringsvalg. Tabell 1. Endring i markedsandeler (prosentpoeng). Effekt på andre områder Herkules Down Town Kjørbekk Enger Rugtvedt Kombinasjonsalternativet Sentrumsalternativet Stathelle 2,8 % 1,7 % -1,2 % 0,3 % 3,0 % 1,9 % 5,4 % Porsgrunn sentrum -7,6 % -9,2 % -3,6 % -8,0 % -5,7 % 11,0 % 0,7 % Skien sentrum -3,8 % -1,3 % -0,3 % -2,1 % -5,2 % -2,0 % 5,9 % Herkules -5,8 % -2,7 % -0,9 % -3,7 % 14,8 % -3,8 % -5,0 % Sum for bysentrene -8,6 % -8,9 % -5,1 % -9,8 % -7,9 % 10,9 % 12,0 % Sentrumsalternativet og utbygging på Down Town gir størst økning i markedsandeler til de tre bysentra. Det er kombinasjonsalternativet som gir størst nedgang i markedsandeler for bysentrene, se tabell 1 4. Tabell 2. Endring i CO2-utslipp (tonn). Kjørbekk Enger Rugtvedt Herkules Down Town Kombinasjonsalternativet Sentrumsalternativet Hele markedsområde Sentrumsalternativet er det eneste alternativet som i henhold til beregningene vil gi reduserte CO2-utslipp i 2025 (se tabell 2). Utbygging på Enger gir størst økning i CO2-utslipp, og en Kjørbekk-utbygging nest størst økning. Økning i CO2-utslipp er ganske like med en utbygging på Rugtvedt, Herkules, Down Town og kombinasjonsalternativet. Attraktivitet og bærekraft Investeringer i handel bør styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksistrenede sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. 4 Endring i markedsandeler i tabell 1 er beregnet med utgangspunkt i omsetning i 2025 hvor utbyggingsalternativet sammenlignes med et referansealternativ.

12 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 12 Oppsummering av hovedpunkter Det er kommet innspill om etableringer utenfor gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark. Konkret gjelder dette etableringer på Enger i Porsgrunn, Kjørbekk i Skien og Rugtvedt i Bamble. Dette kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om blant annet å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp. Utbygging på Herkules, på Down Town, eller i de tre bysentra med sentrumsalternativet, vil øke markedsandelene til Skien, Porsgrunn og Stathelle. Den største økning i samlet markedsandel for de tre bysentra av de tre utbyggingene vil være med Down Townutbygging. Det er ikke gjort en vurdering av bysentraenes egnethet for utbygging. Kjørbekk-alternativet gir størst nedgang i markedsandel for bysentrene samlet, deretter kommer kombinasjonsalternativet. Det blir økte CO2-utslipp sammenlignet med en framskrivning av dagens situasjon i alle modellkjøringene i ATP-handelsmodellen, bortsett fra i sentrumsalternativet hvor det kan bli en reduksjon i CO2-utslipp. Utviklingen i Grenland har stort sett vært i tråd med fylkesdelplanen, men Kjørbekk er ikke definert i senterhierarkiet og har utviklet seg utenfor fylkesdelplanen. En videre utvikling på Kjørbekk eller på Enger kan føre til mindre konsentrasjon av handelen som kan skape byspredning (se figur 5) i stedet for styrking av eksisterende bysentra. Rugtvedt er definert som større lokalsenter i fylkesdelplanen, men dersom tilbudet utvides så kan også det bidra til svekkelse av de tre bysentraene Skien, Porsgrunn og Stathelle. Figur 5 Spredning av funksjonene reduserer attraktiviteten, øker transportarbeidet, mer krevende å legge til rette miljøvennlig transport og CO2 produksjonen for handlereiser

13 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 13 1 INNLEDNING Analyse for senter- og handelsstruktur utarbeides som en delanalyse i arbeidet med regional plan for samordnet areal- og transport i Grenland og revisjon av kommuneplanenes arealdel i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble. Bystrategi Grenland er et samarbeid mellom Telemark Fylkeskommune og kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan samt Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Sentrale mål er å skape en attraktiv og konkurransedyktig region og følge opp de nasjonale klimamålene. Det er satt opp effektmål for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren med 30 prosent innen 2020, og for høy arealeffektivitet innenfor byområdet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. I tillegg er det egne mål for handel i regionen. «I løpet av planperioden (dvs ) skal Grenland være blant de 20 % mest attraktive regionene i Norge målt gjennom attraktivitetsbarometeret. I løpet av planperioden skal Grenland være blant de 20 % beste regionene i Nærings-NM (ref. Telemarksforsking)». Det er også satt opp mål for utvikling av Grenlandsregionen i Bypakke Grenland, som er en viktig del av Bystrategien. Noen av målene sammenfaller med målene i Bystrategien, blant annet mål om reduserte klimagassutslipp fra transport. For å få til dette, er det viktig med god fremkommelighet for gående og syklende, at det er attraktivt å reise med kollektivtransport, og at det er et levende byområde med korte avstander. Dette sammenfaller med mål i Bypakken. En av utfordringene i Grenland fremover er stadige innspill om etableringer utenfor vedtatt fylkesdelplan for senterstruktur. Det er derfor stort behov for å vurdere dette på regionalt nivå. Konkret gjelder dette ønske om etableringer på Enger i Porsgrunn, Kjørbekk i Skien og Rugtvedt i Bamble. Bystrategi Grenland ønsker å få belyst hvordan dette kan påvirke overordna målsettinger på regionalt og nasjonalt nivå. Utredningen skal spesielt se på de fire kommunene som opprinnelig utgjorde Grenlandsregionen. Hensikten med oppdraget er å etablere et grunnlag som kan identifisere muligheter og utfordringer for å styre senterutviklingen i Grenlandsregionen. En god senterstruktur er nødvendig for å kunne styrke Grenland, redusere transportomfanget og redusere klimagassutslippet i regionen. Analysen skal danne grunnlag for forslag til regional plan og kommunale arealplaner. Det er utarbeidet en dekningsgradsanalyse basert på omsetningsstatistikk og befolkningsstatistikk fra SSB, og det er gjort analyser av ulike handelsalternativer med ATPhandelsmodellen.

14 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 14 2 BAKGRUNN 2.1 Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Fylkesdelplanen fra 2004 viser ulik senterstruktur for regionene i Telemark. Regionene har enten en flerkjernet senterstruktur eller et senterhierarki. Grenlandsregionen har en båndbystruktur med sammenhengende tettbebyggelse gjennom Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland er definert som en region med senterhierarki. En region kan defineres som et geografisk område avgrenset av de funksjonelle sammenhengende mellom et regionsenter og et omland. Grenland er definert som én sammenhengende bo- og arbeidsplassregion. Fylkesdelplanen for senterstruktur, med bestemmelser for handel, skal ivareta formålet i rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (RPB), som er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Ingen sentra er gitt en overordna regional rolle for handel. Nivåene i i senterhierarkiet 5 i fylkesdelplanen fra 2004: Regionsenter: Skien og Porsgrunn, delt funksjon for handel, i tillegg har Herkules rolle som avlastningssenter for Skien sentrum. Gjelder også detaljvarehandel Kommunesenter: Langesund, har delt funksjon med Stathelle, der Stathelle skal være det handelsmessige tyngdepunktet. Bydelssenter: Gjelder kun Brevik og Gulset. Brevik på grunn av sin historiske betydning. Brevik verken har eller hadde i 2000 noen særlig handelsfunksjon. Gulset hadde en større bydelsfunksjon for Gulset-området, men har fått redusert betydning bl.a. gjennom etableringer på Myren. Lokalsenter: Større sentra som skal dekke definerte omland, primært med dagligvare. FDP har ingen retningslinjer knytta til mindre lokalsentra. Nærsenter: Ren dagligvare, men også funksjoner og samlingspunkt for nærmiljøet. FDP har ingen retningslinjer knyttet til nærmiljøsentra Gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark fra 2004 skal revideres og innarbeides i ny regional plan for samordna areal og transport for Grenland (ATP Grenland). I analysene fokuserer vi primært på de høyeste nivåene i hierarkiet. 5 Kjørbekk og Enger er ikke definert i senterhierarkiet i gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur. Rugtvedt er definert som større lokalsenter.

15 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 15 Tabell 3 Senterhierarki for Grenland fra gjeldende Fylkesdelplan for senterstruktur (utdrag) Senterfunksjon/nivå Regionsenter Avlastningssenter Kommunesenter/ Sekundært kommunesenter Bydelssenter Skien sentrum Herkules Porsgrunn sentrum Kragerø Langesund Stathelle Drangedal Siljan Gulset Heistad Brevik I fylkesdelplanen er det definert ganske mange nivåer i senterhierarkiet i Grenland sammenlignet med andre senterstrukturplaner. Det er relativt mange steder som har et handelstilbud i regionen. 2.2 SWOT-analyse Gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur har blitt evaluert av kommunene i Grenland i en SWOT-analyse. I SWOT-analysen er styrker, svakheter, muligheter og trusler ved fylkesdelplanen (se vedlegg 1 for SWOT-analysen)kartlagt Her sammenfatter vi noe av det som kom frem av styrker og svakheter. Styrker: Det er en tydelig senterstruktur hvor handel skal lokaliseres i senterområdene. Kommunene følger opp planen og kan avvise handelsetableringer utenfor senterområdene. I planen er det en enkel definisjon av sentrums rolle og handel. Plasskrevende varer er definert i tråd med den Rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Svakheter: Bransjeglidning blir ikke problematisert og det står ikke noe om storhandel 6 i fylkesdelplanen. Det er ikke definert klare arealer for hvor det kan etableres handel med plasskrevende varer. 2.3 Attraktivitet Telemarksforskning har gjort næringsanalyser med vurdering av fylkers og regioners attraksjonskraft. I næringsanalysene trakk de fram følgende faktorer som viktige for attraktivitet: 6 Storhandel er ikke definert som eget begrep i Plan- og bygningsloven.

16 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 16 Regioner med stor befolkning tiltrekker seg nye innflyttere Stor mulighet for å pendle til arbeidsmarkedet (arbeidsmarkedsintegrasjon) i naboregionene trekker. Høy kafétetthet trekker. Høye boligpriser presser ut. Vekst i arbeidsplasser i naboregioner er positivt. I målene for dette planarbeidet vises det til faktorene fra denne undersøkelsen. Telemarksforskning definerer attraktivitet som «et områdes evne til å trekke til seg nye innbyggere gitt utvikling i arbeidsmarkedet i det samme område» (Telemarksforskning, 2009). Nå inngår dette i attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Attraktivitet er et begrep som benyttes i regional planlegging. Telemarksforskning benytter modellen attraktivitetspyramiden for å forklare steders vekst 7. Her skiller de på tre typer attraktivitet, for bedrifter, for besøk og for bosetting. Bedriftsattraktiviteten er knyttet til basisnæringene, produksjon av varer og tjenester til et større marked. Disse næringene reduseres sterkt i Grenland. Besøksattraktivitet er knyttet til besøksnæringer som kjennetegnes ved at kundene må være fysisk tilstede. Butikkhandel, overnatting, servering og ulike aktiviteter som kultur, underholdning, sport og andre aktiviteter. Her inngår også tjenester. Veksten i disse næringene har vært like sterke som i resten av landet fra 2000 til Fra 2009 har Grenland hatt en nedgang i disse næringene. Handel er den viktigste av besøksnæringene. Den har økt med ca 260 arbeidsplasser fra 2000 til På samme tid var det en nedgang 200 for overnatting og servering. Bostedsattraktivitet, attraktivitetsbarometeret tar utgangspunkt i sammenhengen mellom steders nettoflytting og arbeidsplassvekst. Nettoflyttingen til Grenland har holdt seg høyere enn arbeidsplassutviklingen. I følge Telemarksforskning framstår derfor Grenland som attraktiv. I pyramiden scorer Grenland best når det gjelder besøksnæringene. For basisnæringene er resultatet Grenland nå (2011) dårligere enn i Som bosted har attraktiviteten øket i samme periode. 7 TF-notat nr 91/2012

17 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 17 3 LOKALISERING OG UTVIKLING AV ARBEIDSPLASSER, TJENESTER OG HANDEL Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. Lokalisering av arbeidsplasser, handel og noen typer tjenester er viktig for en god utvikling av Grenland. I dette kapitlet ser vi først litt på handlemønster, og hvor folk bor (befolkningsutvikling), deretter på lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser, så tilgjengeligheten med bil, kollektivtransport og sykkel. Deretter lokalisering av senterfunksjoner, og hvordan handelsutviklingen har vært i regionen. 3.1 Hovedtrekk ved handlereiser Sentrumsnærhet, høy botetthet og stort handelstilbud nær bosted reduserer reiselengden og reduserer bilandelen betydelig. Senterstørrelse, antall tilbud og dominans i markedet øker antall besøk til et spesifikt senter eller en handelssone. Handlereiser skjer i kjeder. Drøyt halvparten starter og stopper i eget hjem. Omlag 14 prosent er knyttet til arbeidsreiser, og øvrige er knyttet til andre daglige rutiner som transport til og fra barnehage. Handlereiser er også knyttet til andre besøk. Mange handlereiser er generelt korte, og rundt halvparten av reisene er under tre km. Reisene varierer med varegruppene (se figur 6). De korteste og hyppigste reisene er knyttet til dagligvarehandel. Det er liten variasjon i noen av de regionene vi har undersøkt. Porsgrunn har de korteste reisene. Figur 6. Lengder på handlereiser. Rundt halvparten av reisene er under 3 km. Nesten 100 prosen av reisene er under 2 mil. Handel i Grenland er altså et bortimot lukket marked upåvirket av handelen i Vestfold og Agder.

18 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 18 Bruk av buss betyr lite for handlereiser. Bare 3 prosent av reisene utføres med kollektivtransport. Det er en høy gang- og sykkelandel i Grenland med 20 prosent (se figur 7), og et potensial for at handleturer kan utføres til fots eller med sykkel. Figur 7. Gang- og sykkelandelen er relativt høy for hele området, men høyest i Skien 3.2 Befolkningsutvikling Befolkningsveksten i for regionen var på fire prosent fra 2000 til Samme tall for landet var 11,3 prosent. På begynnelsen av 2012 var befolkningen i Grenland personer (SSB, 2012). Veksten i Skien kommune har vært under 0,5 prosent i gjennomsnitt de siste tolv årene ( ). Veksten i Porsgrunn har vært gjennomsnittlig 0,6 prosent per år (SSB, 2013). Sammenlignet med andre byer med tilsvarende størrelse har veksten i Porsgrunn og Skien vært lav Befolkningsveksten har vært høyest i sentrale områder i Grenland, bortsett fra Rising som har hatt den største gjennomsnittlige årlige veksten. Veksten rundt sentrum av Skien og Porsgrunn, og i bybåndet har ligget på gjennomsnittlig 1-2 prosent per år. Sentrumsveksten er en del høyere enn for kommunene som helhet. I perioden 2000 til 2010 har Rising vært et utbyggingsområde og har derfor den største endringen. Veksten ellers har funnet sted i store deler av bybåndet fra Enger til Skien. Også på Åfoss er det en positiv utvikling. I Kjørbekkområdet har det vært en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0-1 prosent. På Rugtvedt, Moheim, Stridsklev og Skotfoss har antallet bosatte gått ned. Rundt Porsgrunn og Skien sentrum er det høy befolkningstetthet. Fortettingen fortsetter og er karakteristisk for dagens trend. Rundt Stathelle er det lavere tetthet, og rundt Langesund enda lavere.

19 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 19 Fortetting rundt Porsgrunn og Skien sentrum kan være med på å redusere reisebehovet og bilavhengigheten, og samtidig bidra til å styrke bysentraene. Figur 8. Befolkningsendring i perioden for Grenland. Rising har vært et utbyggingsområde og har derfor den største endringen. Veksten ellers sprer seg i store deler av bybåndet fra Enger til Skien. Også på Åfoss er det en positiv utvikling. Det ser ut til å være en befolkningsnedgang på Rugtvedt, Moheim, Stridsklev og Skotfoss Prognoser for befolkningsutvikling SSB sine prognoser for middels nasjonal vekst viser en økning på totalt 10 prosent i Grenland for perioden (se SSB MMMM i figur 9). For Buskerudbyen forventes det en vekst på 23 prosent, og Drammen kommune drar oppveksten for det kan det bli 25 prosent vekst. Det forventes en høyere vekst i Skien kommune og Porsgrunn kommune, enn for Bamble og Siljan. I Bamble kommune er det kun 3 prosent totalt fra 2012 til Med høy nasjonal vekst kan det bli en vekst i regionen på 15 prosent frem til 2025.

20 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 20 Figur 9. Befolkningsutvikling i Grenland Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB. Befolkningsveksten i Grenland styres av innvandring, som landet for øvrig. Mellom 2007 til 2011 har den årlige innvandringen variert mellom knapt 500 til vel 680 personer 8. Veksten er størst i gruppen over 67 år (figur 10). Figur 10. Befolkningsøkningen vil også i Grenland være størst for gruppen over 67 år Endring i befolkningssammensetningen Befolkningssammensetningen endrer seg, og den eldre andelen av befolkningen vil øke fremover. De neste ti årene er det de unge eldre som vil øke, det vil si fra 67 år og oppover, 8 Vareide, K. og Nyborg Storm, H. (2012) Regional analyse Grenland. Telemarksforskning notat nr 91/2012

21 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 21 og om cirka 20 år vil andelen over 80 år øke. Det er spesielt de store etterkrigskullene som bidrar til dette. Samtidig vil utdanningsnivået i befolkningen øke, fordi andelen som tar høyere utdanning øker. Dette kan endre handlevanene fremover. Inntektsnivået har sammenheng med utdanningsnivået, så det kan bli en ny gruppe med kjøpesterke eldre. De eldste pensjonistene har fått høyere pensjonsinntekter, samtidig som andelen med lav pensjon synker og dette gir økt kjøpekraft. De nye eldre har bedre økonomi og bedre helse, og et mer aktivt liv. Dette kan bety at etterspørsel etter varer og tjenester er i endring. Figur 11. Antall eldre øker. Det gjør også deres kjøpekraft. To damer på bytur i Langesund (Foto fra Bamble kommune) Husholdningene fra 67 år og oppover hadde en gjennomsnittlig forbruksutgift på kroner i 2007/9. Størstedelen av inntekten ble brukt på bolig, lys og brensel med 38 prosent. Utgifter til transport og reiser var kroner i gjennomsnitt, og utgiftene til matvarer og drikke var nesten like store. Den fjerde største var kultur og fritid. Restaurant- og hotelltjenester har hatt en stor vekst, men var fortsatt bare 3 prosent av forbruksutgiften.

22 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 22 Tabell 4. Utgift per husholdning kr. Kroner og Prosent. Kilde: Forbruksundersøkelsen til SSB 2007/9. I følge de to siste Forbruksundersøkelsen til SSB fra 2001/3 og 2007/9 har den største veksten for aldersgruppen over 67 år vært for hotell- og restauranttjenester.

23 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Lokalisering av og utvikling i arbeidsplasser Arbeidsplassene i Grenland ligger i hovedsak i bybåndet med flest arbeidsplasser i sentrum i Porsgrunn og Skien. Kartet (figur 12) viser hvordan kjernene nærmer seg hverandre. På figurene nedenfor går økningen i antall arbeidsplasser fram av størrelsen på sirklene. Fargen angir den prosentvise veksten. Kjørbekk skiller seg ut med sterk vekst i arbeidsplasser både faktisk og prosentvis. Rugtvedt og Enger har også hatt en vekst på mer enn 30 prosent de siste tolv årene, men i absolutte tall så det lavere enn antall arbeidsplasser i sentrum av Porsgrunn og Skien, og flere andre områder i bybåndet som blant annet Tufte, Menstad og Nenset. Figur 12. Endringer i antall sysselsatte i Grenland fra 2000 til Kjørbekk skiller seg med en sterk økning i antall ansatte. Det samme gjelder Gulset, Enger, Moheim, Stathelle og Rugtvedt, alle med en økning på 30 % eller mer. Ser en på utviklingen i faktiske tall, så er økningen sterk i hele bybåndet Porsgrunn Skien. Utviklingen i arbeidsplasser har foregått middels sentralt (27 prosent økning fra 2000 til 2012), og lite sentralt (21 prosent økning), mens det har vært kun 10 prosent økning i arbeidsplasser i sentrale områder de siste årene (tabell 5). Tabellen viser at den prosentvise endringen i arbeidsplasser har vært størst i middels og lite sentrale områder, mens i antall er det fortsatt flest arbeidsplasser som er lokalisert sentralt. Kartet (figur 13) viser sentralitet.

24 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 24 Tabell 5. Lokalisering av arbeidsplasser i forhold til sentralitet Sentralitet Arb 2000 Arb 2012 Endring Prosent Lite Sentralt % Middels Sentralt % Sentralt % Figur 13. Sentralitet i Grenland Grenland har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med landsgjennomsnittet de senere årene. Grenland mistet mange arbeidsplasser i Dette skjedde også i resten av landet, men var større i Grenland. Dette gjaldt spesielt private, konjunkturutsatte arbeidsplasser. I Grenland var det en nedgang i disse næringene også i Etter de store 9 TF-notat 91/2012

25 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 25 nedleggelsene av industriarbeidsplasser kom veksten i gang på andre områder. Antall arbeidsplasser økte med 4,7 prosent til cirka arbeidsplasser ved utgangen av Tilgjengelighet Tilgjengelighet med bil I rapporten «Tilgjenglighetsanalyse Grenland», Asplan Viak 2013 er det sett på hvor mange bosatte det er innenfor 15 minutter kjøring i rushtiden. Figur 14. Bosatte innenfor ulike reisetider til Skien, Porsgrunn og Stathelle. Figur 14 viser at det er totalt bosatte som har kjøretid på 15 minutter eller mindre til Skien sentrum. Til Porsgrunn sentrum er tilsvarende tall , og til Stathelle Det er til dels de samme personene som telles flere ganger, fordi de kan ha kort avstand til flere av bysentraene. Dersom vi summerer grunnlaget med alle bosatte som har 15 minutter eller kortere kjøretid så blir det personer, og folketallet var drøye i Det betyr at det er korte avstander i Grenland, og at tilgjengelighet med bil til bysentrum er god. Tabell 6 viser avstander mellom byene og noen av kjøpesentrene. Tabell 6. Avstander i Grenland (km) Skien sentrum Porsgrunn sentrum Stathelle sentrum Herkules 1,5 8,2 Kjørbekk 4 5,6 Down Town 9 0,9 Enger 11 3 Brotorvet Rugtvedt ,8

26 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 26 Kartet (figur 15) viser biltilgjengeligheten i regionen. Det viser gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte til ethvert sted i Grenland. Gjennomsnittlig reisetid for alle innenfor de fire kommunene er kortest til Porsgrunn. Porsgrunn er dermed det geografiske tyngdepunktet for bosettingen i området. Det vil være mange som har lenger og kortere reisetid. Spredningen i reisetid vil øke mot ytterkantene av analyseområdet, fordi mange da må kjøre gjennom hele området, mens det for deler av Porsgrunn nesten ikke vil være noen som behøver å kjøre gjennom mer enn halve området. Figur 15. Gjennomsnittlig reisetid med bil til områder i Grenland (reisetid i minutter) Kollektivtilgjengelighet Det er høy kollektivtilgjengelighet i Porsgrunn. Også i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn er kollektivdekningen god. Reisetiden er selvfølgelig noe lengre med kollektivtransport enn med bil. Reisetiden til bysentrene bør være akseptable for store grupper. For ytterområdene vil reisetiden med buss være det dobbelte av tiden ved bruk av privatbil.

27 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 27 Figur 16. Kollektivtilgjengelighet, vist som gjennomsnitt reisetid i forhold til områdene med laveste reisetid

28 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 28 Figur 17. Gjennomsnittlig reisetid med kollektivtransport til sentrene i Grenlandsregionen Konkurranseforholdet mellom kollektivtransport og bil bestemmes av den relative reisetiden mellom transportmidlene. I Grenland er det ikke så store variasjoner i reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport (Asplan Viak, 2013). Det betyr at kollektivtransport kan være et konkurransedyktig alternativ til bil både sentralt og i deler av bybåndet. Faktisk reisetid er ofte høyere for kollektivtransport enn for bilreiser, så for de områdene som har lange reiser (rundt 30 minutter med bil) så er bussreiser ofte på 1 time eller mer, og da er kollektivtransport et mindre konkurransedyktig i forhold til bil. Kollektivtransport konkurrerer best på mellomlange reiser, og dårligere på korte reiser og lange reiser Sykkeltilgjengelighet Sykkeltilgjengeligheten i Grenland er god. Kartet leses slik at det for ethvert punkt i kartet er så mange bosatte innenfor sykkelavstand som fargen indikerer. Det gjelder bare for det enkelte punktet. Verdiene kan ikke legges sammen.

29 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 29 Figur 18. Sykkeltilgjengelighet. Bosatte for et hvert punkt i kartet. Konkurranseflaten bil/sykkel er primært aktuell for de korte reisene. Det betyr logisk nok at sykkel er mer konkurransedyktig på kortere reiser, mens bil konkurrerer best på lengre reiser. Reisehensikter som har mange korte reiser, som handlereiser osv, vil ut fra reisetidforholdet favorisere sykkel. Så er det en del andre forhold ved handlereiser (hva kjøper man), som også har betydning. Det er ganske mange korte bilreiser i Grenland, så det er et potensial for å overføre disse bilreisene til sykkel som kan bidra til målet om reduserte klimagassutslipp.

30 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Senterfunksjoner Ved siden av handelsvirksomheten er en rekke andre funksjoner viktig for et sentrums attraktivitet og konkurransestyrke. I henhold til Statistisk Sentralbyrå (SSB) inngår følgende virksomhetstyper i definisjonen senterfunksjoner: Varehandel, inkludert reparasjon av varer til personlig bruk Hotell, cafe- og restaurantvirksomhet Transport (taxi, reisebyrå og turistkontor) Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting (Forskning og utvikling, rådgiving og andre kontorbedrifter) Offentlig forvalting Helse- og sosialtjenester (lege, tannlege, fysioterapi og lignende) Sosiale og personlige tjenester (kino, teater, bibliotek, museum, galleri med mer) Dette er alle virksomheter som er med å gjøre et sentrum attraktivt, både å besøke, bo i, og etablere nye virksomheter i. Et senterhierarki rangerer kommunene med hensyn til sentralitet (Gundersen og Juvkvam, 2013). NIBR, 2013 nevner funksjoner som er relevante i forhold til kommunens funksjonalitet i et senterhierarki. Befolkningsstørrelse (antall personer bosatt i hele tettstedet og i den enkelte kommune i tettstedet), antall arbeidsplasser, antall som pendler inn til kommunen, hvilke tjenester som er tilgjengelige i kommunen, hvilke offentlige institusjoner som kommunen har og sentralitet (reiseavstand) til senterfunksjoner som måles ved SSB sin sentralitetsindeks. En vurdering av disse variablene plasserer kommunen langs en sentrumperiferi-akse Senterfunksjoner i Grenland Antall tilgjengelige tjenester kan brukes som indikator for senterets funksjon lokalt og i regionen. Kartet viser senterfunksjoner i Grenland basert på SSB sin definisjon av senterfunksjoner med utgangspunkt i femsifret NACE-kode. Det er totalt ti funksjoner/tjenester:

31 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Annen personlig tjenesteyting 2. Bygg- og anleggstjenester 3. Detaljvarehandel 4. Finans- og forretningstjenester 5. Tjenester innenfor helse og sosial 6. Hotell- og restauranttjenester 7. Industri (bla er avishus definert som industri) 8. Kulturelle tjenester 9. Offentlig administrasjon 10. Transport- og kommunikasjonstjenester Skien har ni av ti funksjoner, og den eneste de ikke har er annen tjenesteyting. Porsgrunn har sju funksjoner. Det er bygg- og anleggstjenester, detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester, helse- og sosialtjenester, hotell- og restauranttjenester, kulturelle tjenester og offentlig administrasjon. Porsgrunn sentrum har ikke annen tjenesteyting, industri og transport og kommunikasjonstjenester. Stathelle har seks funksjoner. Det er bygg- og anleggstjenester, detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester, helse- og sosialtjenester, hotell- og restauranttjenester og transport og kommunikasjonstjenester. Stathelle har blant annet ingen kulturelle tjenester. Langesund har også mer enn halvparten av funksjonene, og mangler annen tjenesteyting, industri og transport og kommunikasjonstjenester. Kjørbekk har også mange senterfunksjoner med seks av ti funksjoner. Kjørbekk har ikke annen tjenesteyting, helse- og sosialtjenester, kulturelle tjenester eller transport- og kommunikasjonstjenester. Området har mange senterfunksjoner selv om det ikke er definert i senterhierarkiet i gjeldende fylkesdelplan. Figur 19. Senterfunksjoner i Grenland.

32 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 32 Det er flere tyngdepunkter i Grenland hvis vi ser på antall funksjoner. Skien har flest funksjoner, mens Porsgrunn har nest flest. I tillegg har Langesund, Stathelle og Kjørbekk nesten halvparten av funksjonene. Antall sentrumsfunksjoner innenfor ulike næringsgrupper av tjenester indikerer grad av spesialisering, og bredde i tilbudet. Dersom vi ser på antall sentrumsfunksjoner hadde Skien og Porsgrunn nesten like mange i 2012, med 75 sentrumsfunksjoner i Skien sentrum og 74 sentrumsfunksjoner i Porsgrunn sentrum. Begge byene har flest forekomster innenfor finans- og forretningstjenester, og nest flest innenfor detaljvarehandel. Stathelle hadde 36 sentrumsfunksjoner totalt innenfor de ti senterfunksjonene. Halvparten av er innenfor detaljvarehandel. Kjørbekk og Langesund hadde begge 22 forekomster totalt. Tyngdepunktet på Kjørbekk var innen finans- og forretningstjenester. Langesund hadde ikke noe tydelig tyngdepunkt, men en ganske jevn fordeling innenfor detaljvarehandel, finans- og forretningstjenester og helse- og sosialtjenester. Ut i fra antall sentrumsfunksjoner er det Skien sentrum og Porsgrunn sentrum som utgjør tyngdepunktene, som vi ser i tabell 7. Tabell 7. Antall forekomster av femsifret NACE-kode innenfor senterfunksjonene. Tjenester/sted Skien Porsgrunn Stathelle Herkules Kjørbekk Langesund Annen tjenesteyting Bygg- og anleggstjenester Detaljvarehandel Finans- og forretningstjenester Helse- og sosialtjenester Hotell- og restauranttjenester Industri Kulturelle tjenester Offentlig administrasjon Transport- og kommunikasjonstjenester Antall forekomster Det er også mulig å se på antall ansatte innenfor de ulike senterfunksjonstjenestene, som også kan indikere noe om tyngdepunkt. Senterfunksjoner er også ofte virksomheter med mye besøk, som bør lokaliseres sentralt slik at flest mulig kan nå dem med minst mulig transportbehov, i tillegg til at de bør være lett tilgjengelige også for personer som av ulike årsaker ikke disponerer privatbil. Et mangfoldig sentrum vil være et godt økonomisk utgangspunkt for både handel og andre private servicefunksjoner (spisesteder, cafe, helsetjenester, personlig tjenesteyting, med mer).

33 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Offentlige senterfunksjoner Offentlige senterfunksjoner i Grenland er vist på kartet (figur 20). Det er fordelt på helse- og sosialtjenester, kulturelle tjenester, offentlig administrasjon og undervisning. Skien sentrum og Porsgrunn sentrum utgjør de to store tyngdepunktene innenfor offentlige senterfunksjoner. Begge bysentra har alle de fire funksjonene. Kjørbekk og Langesund er omtrent like store, men har ulik sammensetning av offentlige senterfunksjoner. Kjørbekk har en overvekt av undervisning, mens Langesund har mest innenfor helse- og sosialtjenester. Figur 20. Offentlige senterfunksjoner Bysentraene og lokalsenterens funksjon i Grenland Bysentrene i Grenland er sammensatte med flere funksjoner. Bysentrenes skiller seg spesielt ut ved å være tyngdepunkt for opplevelser, kulturelle næringer og hotell/restaurant.

34 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 34 Figur 21. Bilde til venstre: Et nyoppusset torv gir mulighet til å samle folk om felles opplevelser (Foto Porsgrunn kommune). Bilde i midten: Handelstorget i Skien sentrum. (Foto: Tom Riis). Bilde til høyre: Mosaikk i gårdsrom i Skien sentrum. (Foto fra Skien kommune) Lokalsentrene er i hovedsak orientert mot detaljhandel. Kjørbekk er totalt sett størst innen varehandel, hovedsakelig engros- handel, men også motorvogntjenester. Stathelle og Langesund har en tydelig funksjonsdeling slik som forutsatt i Fylkesdelplanen. Figur 22. Fordeling av privat tjenesteyting i sentrene i Grenland

35 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Nybygg og omdisponerte bygg Kartet (figur 23) viser nybygg og omdisponerte bygg i perioden , etter næringsformål og arealstørrelse (BRA). Varehandelen har hatt størst investeringer, lite nyinvesteringer innenfor finans- og forretningsmessig tjenesteyting og lite innenfor hotell og restaurant. Varehandel invester mye, men i liten grad i sentrum. For varehandelen har utviklingen i hovedsak skjedd på Herkules, Kjørbekk, Porsgrunn sentrum og Stathelle. Offentlig forvaltning har hovedsakelig bygget ut i Porsgrunn sentrum og Myren i Skien. Hotell og restaurant har hatt utbygging kun i Skien sentrum. Figur 23. Nybygg og omdisponerte bygg

36 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Utvikling av varehandel i Grenland I dette kapitlet ser vi på handelsutviklingen i Grenland fra 2000 til Handelsutviklingen omtales både ved å se på omsetningstall, endring i omsetning og ved å se på arealutvikling, og litt om hva arealbehovet kan bli frem mot Status for handelsutvikling Det har skjedd store endringer når det gjelder handel i Grenland fra 2000 til Porsgrunn sentrum med Down Town /Granges dominerte ved årtusenskiftet (se figur 24). I dag har Herkules styrket sin posisjon (se figur 25). I sør dominerer Brotorvet. Etter ombygging i 2012 er dette kjøpesenteret like stort som Down Town, Herkules og Arkaden, og har like mange butikker som Down Town. I hovedsak har hovedsentrene styrket seg, i tråd med intensjonene i fylkesdelplanen. Funksjonsfordelingen mellom Langesund og Stathelle er i tråd med den overordnede planen. Kjørbekk har vokst selv om den ikke ligger inne i planen. Årsakene til dette er trolig flere. Det er hjemmel for å hindre denne utviklingen i fylkesdelplanen og de nasjonale kjøpesenterreglene. Porsgrunn Herkules Skien Stathelle Figur 24. Kjøpekraft og omsetning i Grenland i 2000

37 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 37 Porsgrunn Herkules Skien Stathelle Figur 25. Kjøpekraft og omsetning i Grenland i Nedgang i omsetning i Skien og Porsgrunn sentrum Absolutte tall viser at Porsgrunn sentrum hadde størst omsetning av både utvalgsvarer og dagligvarer av områdene i 2011 (se tabell 8). Porsgrunn sentrum hadde også størst omsetning av klær og sko, og møbler og hvitevarer. Skien sentrum hadde den nest største omsetningen av dagligvarer, mens Herkules hadde nest størst omsetning av utvalgsvarer.

38 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 38 Figur 26. Omsetning i 2011 fordelt på viktige varegrupper og senterstrukturen Omsetningsveksten i Grenland har ikke vært jevnt fordelt. Herkules økte kraftig i perioden , og det samme gjorde Stathelle, et annet senter med særlig sterk vekst innen klær og sko. Omsetningsveksten i disse områdene har særlig gått ut over handelen i bysentrene. Porsgrunn og Skien har omsetningsnedgang for alle varegrupper unntatt dagligvarer. Dersom vi ser på de størst endringene i omsetning, så er det Porsgrunn sentrum som har hatt størst nedgang i omsetning av møbler og hvitevarer og Skien sentrum har hatt den største omsetningsnedgang i klær og sko.

39 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 39 Tabell 8. Omsetningsendring (1000 kr). Område Varegrupper Endring Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Utvalgsvarer Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Dagligvarer Skien s Dagligvarer Herkules Utvalgsvarer Stathelle/VestBamble Dagligvarer Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Klær og sko Skien s Utvalgsvarer Herkules Klær og sko Porsgrunn s/ Hovenga/Down Town Møbler og hvitevarer Kjørbekk/Tufte Dagligvarer Skien s Klær og sko Kjørbekk/Tufte Møbler og hvitevarer Herkules Møbler og hvitevarer Stathelle/VestBamble Utvalgsvarer Herkules Dagligvarer Kjørbekk/Tufte Utvalgsvarer Stathelle/VestBamble Klær og sko Skien s Møbler og hvitevarer Stathelle/VestBamble Møbler og hvitevarer Omsetningsveksten har vært sterk for Herkules, Stathelle og Kjørbekk for perioden (figur 25). For varegruppen klær og sko økte Herkules og Stathelle samtidig som Porsgrunn sentrum og Skien sentrum hadde en nedgang i omsetningen. Klær og sko er skilt ut fra fagvarer. For resten av varegruppen fagvarer har det også vært en omsetningsnedgang for Porsgrunn og Skien sentrum, mens Herkules og Stathelle hadde en vekst. Det samme gjelder møbler og hvitevarer hvor de to bysentra har hatt omsetningsnedgang, og hvor Herkules og Kjørbekk/Tufte har hatt en oppgang.

40 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland % 60 % % endring løpende priser 40 % 20 % 0 % Herkules Porsgrunn s/hovenga/down Town Skien s Stathelle/VestBamble Kjørbekk/Tufte -20 % -40 % Dagligvarer Klær og sko Øvrig faghandel ( For Kjørbekk/Tufte inkl. klær og sko Møbler og hvitevarer Figur 27. Omsetningsendring for de største sentrene fra 2008 til Bysentrene taper i kampen om kundene for flere varegrupper.

41 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland Arealutvikling Areal til varehandel i Grenland økte med tilsammen kvm BRA i perioden Veksten har vært sterk i hele bybåndet Skien Porsgrunn. I bysentrene er det særlig Porsgrunn og Stathelle som har vokst (figur 28). I Skien dominerer Herkules og Kjørbekk. Figur 28. Nybygg fordelt på funksjoner i perioden

42 Senterstruktur- og handelsanalyse Grenland 42 Omsetningen av varer har ikke økt i takt med arealutviklingen. Handelsbransjen er generelt opptatt av å effektivisere arealbruken, dvs øke omsetningen pr m 2 salgsareal, men i Grenland har trenden vært en utflating i effektivitet siden Med fortsatt høy investeringsvilje og etablering av nye arealer for handel, forventes det at omsetningen per arealenhet fortsatt vil gå ned. I 2011 har vi beregnet et teoretisk handelsareal for Skien, Porsgrunn og Bamble med utgangspunkt i omsetningsstatistikk og gjennomsnittlig omsetning på kroner per m 2. Dette er en forenkling og tar ikke hensyn til hvilken kapasitet som egentlig finnes i eksisterende bygningsmasse Arealbehov framover Med en forbruksvekst på 1,5 prosent vil behovet for nye arealer til handel i Grenland være cirka m 2 BRA til salgsareal frem til Blir forbruksveksten på 3 prosent øker behovet for nye salgsarealer til drøye m 2 BRA. Ulik forbruksvekst gir derfor store utslag (befolkningsvekst og økt kjøpekraft). BRA - salgsareal Arealbehov netto for Grenland fram mot ,5 % forbruksvekst (Basert på siste års utvikling) 3 % forbruksvekst Figur 29. Arealbehov frem mot Sammenlignet med utviklingen i handelsareal fra var det drøye 7000 m 2 per år, og dersom vi legger det til grunn for utviklingen frem mot 2025 så vil det bli rundt m 2 totalt. Det som er planlagt i de tre kommunene er m 2, og er lokalisert hovedsakelig til Kjørbekk, Enger og Rugtvedt. Fremtidige handelsareal er fordelt på Kjørbekk og Enger som ikke er definert i senterhierarkiet og til Rugtvedt som er definert som større lokalsenter. Fordeling av arealet til handel er andre steder enn bysentra som kan påvirke muligheten til å nå overordnede mål om å styrke bysentra og redusere klimagassutslipp.

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12 Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato:

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2013 63586/2013 2013/5562 113 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/66 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 Høringsuttalelse - forslag til

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer