Saksframlegg. Ark.: GNR 40/1 Lnr.: 1850/15 Arkivsaksnr.: 14/1071-8

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: GNR 40/1 Lnr.: 1850/15 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt HANS SKJELLE, V. GAUSDAL- TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ MELDGARDSSETRA G/BNR 40/1 I ESPEDALEN Vedlegg: Tegninger, bilder og situasjonsplan. Kopi av uttalelse fra fylkesmannen, SAMMENDRAG: Hans Skjelle søker om oppføring av tilbygg til vinterstua på Melgardsetra. I 1995 fikk han tillatelse til tilbygget, men har oppført bare grunnmuren. I tillegg har han nå restaurert den gamle delen. Kravet i kommuneplanen om behovsprøving for oppføring av landbruksbygg er ikke oppfylt, og det foreslås at det gis dispensasjon i strid med uttalelsene fra landbrukskontor og fylkesmannen. Dispensasjon begrunnes med sakens spesielle forhistorie. SAKSOPPLYSNINGER: Hans Skjelle fikk i PU sak 114/95 datert tillatelse til å utvide vinterstua. Skjelle har i ettertid tatt ned vinterstua og fått renovert tømmeret og gjenreist den gamle tømmerkassa på ny grunnmur og med nytt tak. Han ønsker nå å bygge tilbygget slik han fikk det godkjent i Bare grunnmuren på tilbygget er blitt oppført. Tillatelsen er utgått, og han søker nå om ny tillatelse på tilbygget. Vinterstua har i dag et bruksareal på 26 m2 og tilbygget er på 44 m2 bruksareal slik at bygget blir totalt 70 m2. Setra ligger på baksiden av Espedalen 940 moh og ligger avsides og usjenert til med 1 km avstand til nærmeste bebyggelse. Bebyggelsen på setertunet består av fjøs, et gammelt dårlig seterhus, et lite uthus og den restaurerte vinterstua på 26 m2 på østsiden av tunet. Forholdet til gjeldende plan: Setra ligger i kommuneplanens LNF-område der det er forbud mot vesentlig utvidelse av fritidsboliger. Retningslinjene til kommuneplanen siteres: Innenfor alle LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt, og krever dermed dispensasjon. En eventuell dispensasjon krever særlige grunner. Bygging av for eksempel vinterstue på setrer eller kårboliger på småbruk vil normalt ikke være nødvendig av hensyn til driften og kan av den grunn ikke påregnes å bli godkjent.

2 Behovsprøving: Elisabeth Skjelle har på vegne av sin far Hans Skjelle i brev datert redegjort for tiltaket og behovet. Hun sier at grunnmuren ble påbegynt like etter at tillatelsen ble gitt, men av flere årsaker bl a sykdom har ikke arbeidet blitt ferdig. Vinterstua ble restaurert i sommer. Vinterstua hadde en utvendig gang som ikke er blitt gjenoppført. De mener at utvidelsen er nødvendig for at det skal være et praktisk bygg der man kan ha overnattingsmulighet i forbindelse med å dyrke og drive jorda, drive med skogrydding og utleie til elgjegere. Vinterstua vil ikke være til sjenanse for hverken forbipasserende eller dem med utsikt fra andre siden av dalen, snarere vil oppføringen vise at eieren ønsker å ta vare på plassen og bygningsmassen. Alternativt at muren blir stående uten bygning synes ikke som noen god løsning. De mener at muren har stått for lenge i utgangspunktet og at den er skjemmende slik den står i dag. De mener at det er mindre skjemmende at tilbygget føres opp slik som tegningene viser. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av behovet opp mot kravet om behov i kommuneplanen: Drifta på Melgarden består i grovfôrproduksjon for salg. Det er ikke husdyrproduksjon på garden. På Melgardsetra er løkka i AR5 i Gardskart klassifisert som innmarksbeite. Løkka har ikke vært benyttet til beite inneværende år. Nylig har Skjelle omsøkt og fått godkjent plan for nydyrking av til sammen 30 daa på Melgardsetra. Dette inkluderer det som allerede ligger som innmarksbeite med tillegg av ca. 10 daa videre nedover fra løkka på inngjerdet areal. Tradisjonelt har setrene vært anlegg beregnet på melkeproduksjon om sommeren med dertil behov for oppholdsrom for budeie og seterfolket. På Melgårdsetra er dette behovet, i likhet med de fleste andre setre, ikke lenger tilstede. Videre var setrene i bruk på senhøsten i forbindelse med hogging av seterved. På mange setre ble det derfor i tillegg oppført vinterstuggu/lunnstuggu. Dette var gjerne mindre hus med noe bedre forhold med tanke på å holde kulda ute. Vinterstuene var gjerne ikke større enn kvm. I Gausdal har det i nyere tid vært en etablert praksis å la gardbrukerne får modernisere disse vinterstuene og i enkelte tilfeller er det tillatt mindre påbygg som inngangsparti/vindfang eller bod. I denne saken er det omsøkt restauring av vinterstua samt utvidelse slik at vinterstua vil få et areal over det dobbelte av den opprinnelige størrelse. I praksis vil dette bli ei fullverdig hytte, dog med enkel standard. Generelt for LNF-områdene heter det at det er tillatt med bygging som er nødvendig med hensyn til driften. Vinterstuer vil normalt ikke være nødvendig med hensyn til driften og kan ikke påregnes å bli godkjent. Planbestemmelsene i LNF-3-kategorien sier at ved eventuell ombygging må det tas hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk. Det er derfor sentralt i denne saken å vurdere tiltaket opp mot bruksmessig behov. Er det ikke behov av hensyn til drifta vil tiltaket være i strid med etablert praksis og i strid med LNF-bestemmelsene. Selv om det ikke setres i tradisjonell forstand, vil husdyrhold normalt innebære at setrene brukes både i forbindelse med onnearbeid, tilsyn av dyr og sanking av beitedyr fra utmark. Det er derfor landbrukskontorets syn at når husdyrholdet på garden er opphørt vil også

3 behovet for seterhus bli noe mindre. Behovet for skogshusvær er med dagens normale driftsmetoder også svært lite. Det finnes et seterhus på setra fra før, som i hovedsak bør dekke det rimelige behovet for oppholdsrom. Behov som ikke kan dekkes av seterhuset bør kunne dekkes innenfor det opprinnelige arealet som var på vinterstugua på Melgarsetra. Landbrukskontorets konkluderer derfor med at det ut fra en landbruksfaglig vurdering ikke er behov for utbygging av ei vinterstue til rundt 70 kvm. En tillatelse til utbygging som omsøkt er således ikke er forenlig med gjeldende planbestemmelse. Dispensasjon: Da det ikke er tilstrekkelig landbruksmessig behov for tilbygget er ikke kommuneplanens vilkår for oppføring av landbruksbygg til stede. Søknaden er i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannen i Oppland har i brev datert frarådet at det gis dispensasjon. Dette begrunnes med at bygget vil fremstå som ei fullverdig hytte som får stor presedensvirkning og at kommuneplanen som redskap dermed blir svekket. Han viser videre til at seterhuset har vært tatt ned fra tomta og ber kommunen vurdere lovligheten av slik gjenreisning. Han etterlyser også en vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av dispensasjon: I forbindelse med søknad fra Hans Skjelle om byggetillatelse for oppføring/utvidelse av vinterstue på Melgardsetra, har Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen vurdert behovet ut fra de landbruksmessige forhold. En er kommet til at det ikke er behov for utvidelse av vinterstua som omsøkt. I kommuneplanens arealdel er det også for LNF-områdene fastsatt at det ikke kan påregnes tillatelse til oppføring av vinterstuer. På mange setre i Gausdal er det såkalte vinterstuer hvor det fra tid til annen omsøkes større eller mindre bygningsmessige utvidelser. Med dagens alminnelige bruk av setrene kan en på generell basis i liten grad begrunne tiltakene med faktiske behov ut fra de landbruksmessige forhold. Likevel har helt enkle tiltak som overbygd inngangsparti etc. blitt godkjent, da det ikke får vesentlige konsekvenser for vinterstuenes brukspotensiale. I denne saken er det tale om en utvidelse til over det doble av opprinnelig areal, noe som ville gitt vinterstua en størrelse som et tradisjonelt setereldhus.

4 Det er landbrukskontorets syn at en dispensasjon til dette tiltaket vil gi en uheldig signaleffekt som lett kan motivere andre setereiere til å fremme søknader om betydelige utvidelser av vinterstuene. Vår tilråding er derfor at dispensasjon avslås. Denne saken har en spesiell historie ut fra at det ble gitt byggetillatelse tilbake i 1995, før någjeldende kommuneplan ble vedtatt. At Skjelle ikke har fulgt opp denne tillatelsen med å gjennomføre prosjektet bør etter landbrukskontorets syn nullstille saken. Vurdering av naturmangfoldlovens Iht til 7 i Naturmangfoldloven skal prinsippene i 8-12 legges til grunn og vurderes når offentlig myndighet treffer beslutning som berører naturmangfoldet. Vinterstugguas beliggenhet er på grensen mellom areal definert som innmarksbeite og jorddekt fastmark (kilde AR5). Vegetasjonen er med andre ord kulturpåvirket. Det er ikke registrert sårbare eller truede arter og det er ikke registrert verneverdige eller viktig naturtyper i området (kilde naturbase). Lokalkunnskap som landbrukskontoret har tilsier heller ikke at det er spesielle verdier i området. I forhold til tiltakets art og størrelse ansees kunnskapen å være tilstrekkelig til å fatte beslutning. 9 føre-var- prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vil etter Rådmannens vurdering ikke medføre negative konsekvenser for natur eller naturmiljø eller de biologiske og økologiske prosesser knyttet til natur eller naturmiljø, jf 10. Det er ikke registrert sårbare arter eller viktige naturtyrper som tiltaket berører og uavhengig av om tiltaket blir gjennomført eller ikke vil vegetasjonen ved Vinterstuggua være kulturpåvirket. Gjennomføring av tiltaket vil med andre ord ikke medføre noen miljøforringelse og 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) har dermed liten relevans i saken. Utførelse og teknikk for oppføring av tilbygget vil heller ikke påvirke naturmangfoldet jf 12, men Gausdal kommune understreker at tiltakshaver må følge vedtak og bestemmelser vedr miljøhensyn. VURDERING: Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De fordelene det siktes til er primært forhold knyttet til den samfunnsmessige areal- og ressursdisponering, og de skal være klart større enn ulempene. Fordeler av privat karakter vil kun unntaksvis kunne vektlegges. Dispensasjon bør heller ikke gis når en høringsuttalelse er negativ som her. Rådmannen kan vanskelig se at tilbygget vil gi negative konsekvenser av betydning hverken for landbruks-, natur- eller friluftsinteressene. Men å gi dispensasjon er prinsipielt betenkelig av hensyn til presedens. Det som imidlertid skiller denne saken fra andre som også ønsker tilbygg på setra er at grunnmuren er oppført lovlig i hht den gang gjeldende byggetillatelse da det ikke var så strengt krav om behovsprøving. Rent estetisk vil bygget fremstå langt penere for omgivelsene med tilbygget enn med en grunnmur som er satt inntil. Inntrykket av muren kan forbedres noe ved at den omdannes til en platting, men vil uansett langt ifra være så pen som et tilbygg. Dessuten kan utvidelsen

5 bidra til at resten av setra vil bli bedre tatt vare på. Dersom tilbygget ikke blir godkjent bør muren fjernes for ikke å virke skjemmende. Etter rådmannens syn blir ikke hensynet det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt, og det er en overvekt av hensyn for å kunne gi dispensasjon. Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon er dermed oppfylt. Den restaureringen som allerede er foretatt ved at tømmerkassa er tatt ned og gjenreist på ny grunnmur er en hovedombygging og har medført verdiøkning av bygget. Byggearbeidene ligger i grenseland for det som kan utføres uten at tiltaket defineres som en søknadspliktig reparasjon etter plan- og bygningslovens 20-1 pkt b. Bygget er imidlertid gjenreist i tråd med god stedlig byggeskikk, og rådmannen ser ingen grunn til å gå nærmere inn på det. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-2 b gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanen og godkjenner omsøkte tilbygg til vinterstue på Melgardssetra g/bnr 40/1. Det gjøres oppmerksom på følgende: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med plan- og bygningsloven, byggeforskriftene, kommunens vedtekter, reguleringsplan med bestemmelser eller annet regelverk (for eksempel jordlov, veglov etc.) Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak. Før tiltaket tillates tatt i bruk, skal dette meldes til kommunen med anmodning om midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Kommunen vil da utstede midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for tiltaket.