FYLKESMANNEN I OPPLAND- KLAGE PÅ GITT BYGGETILLATELSE PÅ TILBYGG HYTTE G/BNR 238/1/291 GAUSDAL VESTFJELL TILTAKSHAVER: MARIT PAULSRUD.

Transkript

1 Ark.: GNR 238/1/291 Lnr.: 1253/11 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt FYLKESMANNEN I OPPLAND- KLAGE PÅ GITT BYGGETILLATELSE PÅ TILBYGG HYTTE G/BNR 238/1/291 GAUSDAL VESTFJELL TILTAKSHAVER: MARIT PAULSRUD. Vedlegg: Kopi av klage fra fylkesmannen på gitt hyggetillatelse i Pu sak 7/11. Kopi av brev datert fra miljøverndepartementet til kommunene. SAMMENDRAG: Fylkesmannen i Oppland påklager planutvalgets byggetillatelse på 13 m2 tilbygg til hytte for Randi Paulsrud. Hytta ligger innenfor utvidelsesområde for Ormtjernkampen nasjonalpark. Klagen foreslås ikke tatt til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Beskrivelse av søknaden og naboprotest. Randi Paulsrud søkte 25. juni om tillatelse til å utvide sin hytte ved Skardtjern med 13 m2. Tilbygget består av to soverom og et lite vaskerom. Etter utvidelsen vil samlet bruksareal inkl uthuset bli 53 m2. Avstanden til tjernet er 110 m. Beskrivelse av tomta, reguleringsmessige forhold m.m. Forhold til gjeldende plan. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone tre der det er forbud mot vesentlig utvidelse av bestående hytter. For eksisterende hytter i denne sonen er maks tillatt bruksareal 80 m 2, der alle bygninger skal inngå i beregningsgrunnlaget. Fylkesmannen i Oppland har gjort kommunen oppmerksom på at fordi hytta ligger innenfor forslag til utvidelsesområde for Ormtjernkampen nasjonalpark må søknaden behandles på nytt som søknad om dispensasjon fra vedtatt kommuneplan. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I så fall kan ikke kommunen gi dispensasjon. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Tidligere vurdering og behandling: Beklageligvis har ikke alle i Gausdal kommune vært klar over høringsplikten som gjelder innenfor verneplanområdet for utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark i henhold til miljøverndepartementets brev av 18. september Kommunen har derfor kommet i skade for å behandle saken i henhold til gjeldende kommuneplan, uten at den har vært på høring.

2 Tilbygget ble ikke vurdert som noen vesentlig utvidelse og av den grunn ble det heller ikke ansett for at det var nødvendig med dispensasjon. Derfor ble det i del sak 247/10 datert gitt aksept på bygging av tilbygget. Byggestopp og høringsrunde: Da Gausdal kommune ble kjent med den saksbehandlingsfeilen som var gjort, ble tiltakshaver gjort oppmerksom på dette i brev av Det ble presisert at vedtaket var ugyldig pga saksbehandlingsfeil, og det ble i brev datert nedlagt byggestopp i medhold av PBL Gausdal kommune beklager på det sterkeste at brev av 18. september 1992 ikke har vært kjent i hele organisasjonen, men det er nå heldigvis rettet opp så saksbehandlingsfeilen ikke skal gjenta seg. Marit Paulsrud har i brev datert opplyst at det allerede er investert mye i prosjektet. Materialene er lovlig kjørt fram til hytta. Materialene består bl a av ferdige takstoler, ferdig kappa bjelkelag, reisverk, panel, stubbloft, plater, videre er det kjøpt inn aggregat, sager, ovn med mer. Et steinbord og sittestol av stein er flytta fra hytteveggen og blir vanskelige å få på plass igjen. Fundamentet er allerede påbegynt. Hun opplyser at det bare er ett soverom i hytta i dag, og at tilbygget åpner for at hun kan bruke hytta sammen med barn og barnebarn. Søknaden har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Oppland Fylkeskommune har i brev datert opplyst at dersom kommunen ikke har retningslinjer for hvordan begrepet vesentlig utvidelse skal forstås, bør kommunen vurdere dette i en rullering av kommuneplanen. Etter deres vurdering skal alle bygningsmessige tiltak på fritidsbebyggelse i LNF- sonen behandles som dispensasjonssak. Hytta ligger i et sårbart område og tiltaket vil medføre økt trafikk. At tilbygget vender mot uthuset er dempende for landskapsvirkningen. Sakens forhistorie skal ikke ha noen betydning for presedensvirkningen. At kommunen her har gjort saksbehandlingsfeil skal ikke påvirke beslutningen. Dersom det blir funnet automatiske fredede kulturminner nær tilbygget skal arbeidet stanses og kulturavdelingen skal kontaktes. Under noe tvil er de kommet til at de ikke har innvendinger mot at det gis dispensasjon. Fylkesmannen i Oppland har i brev datert vist til brevet fra miljøverndepartementet datert der kommunene er bedt om å unngå planlegging og iverksetting av tiltak som vil redusere/ødelegge verneverdier i området som er til behandling i samband med langtidsplan for nasjonalparker. Gjennomføring av tiltak i strid med intensjonen i meldingen vil være innsigelsesgrunn for Fylkesmannen ved behandling av enkeltsaker. Forslaget til verneforskrift for Langsua nasjonalpark omfatter forbud mot bla a utvidelse av bygninger. Mindre tilbygg for å kunne dekke behov for lagerplass, utedo, vindfang med mer kan likevel tillates. Utvidelse for å øke sengekapasiteten vil ikke bli tillatt. Da tiltaket er i strid med de forutsetninger som er lagt til grunn i verneforslaget er ikke grunnlaget for å gi dispensasjon til stede. Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra (etablering av Langsua nasjonalpark) blir vesentlig tilsidesatt, og det er større ulemper enn fordeler ved å gi dispensasjon. Saksbehandlingsfeilen skal ikke åpne for dispensasjon innen en kommende nasjonalpark. Fjellstyret har i brev datert avgitt følgende uttalelse:

3 På fritt grunnlag vil Gausdal fjellstyre gå imot søknader om utvidelse av hytter i de indre fjellområdene av Gausdal Vestfjell. Skarbua er en gammel fiskebu satt opp i forbindelse med fiske i de (i sin tid) bygslede Skardtjerna. Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans. Tiltakshaver har handlet i god tro, kappet til og kjørt fram materialene. Av søknaden går det fram at tilbygget vender innover tunet, og ikke beslaglegger større arealer enn før. Samlet blir fortsatt hytten av begrensa størrelse, på 53 m 2 bruksareal, mot 40m 2 tidligere. Tiltaket medfører ikke at bebyggelsen kommer nærmere vannet enn i dag og reduserer ikke den frie ferdselen langs vassdrag. Tiltaket vil kunne øke ferdselen til hytten, da overnattingskapasiteten økes med de to små soverommene. Etter dispensasjonsreglene bør det ikke gis dispensasjon når det foreligger negativ høringsuttalelse slik som her. Dersom det er påvist at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt kan det ikke gis dispensasjon. Rådmannen mener denne saken er svært spesiell. Ut fra den forhistorien som byggesaken har, tiltakets størrelse og beliggenhet er flere argumenter som taler for å gi dispensasjon. I hvor stor grad verneverdien i området vil bli forringet pga utvidelsen i denne konkrete saken bør være grunnlagt for skjønn. Rådmannen mener den økte bruken av fjellet som følge av økt kapasitet på hytta vil gi et ekstremt lite bidrag til forringelsen av naturen og verneverdien. Vi legger vekt på at dette er et engangstilfelle som ikke vil gjenta seg. En eventuell godkjenning vil dermed ikke skape presedens. Etter rådmannens vurdering vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt. Lovens formålsbestemmelse blir heller ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannen har kommet til at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon avveid mot mothensynene. Under noe tvil kom rådmannen til at det bør kunne gis dispensasjon. Planutvalget fattet i Pu sak 7/11 følgende enstemmige vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og godkjenner med dette foreliggende søknad om tilbygg til hytte på g/bnr 238/1 fnr 291. Byggestoppen datert oppheves. KLAGEBEHANDLING: Klage: I brev datert påklager Fylkesmannen i Oppland planutvalgets vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget. I klagen viser Fylkesmannen bl.a. til at kommunen ikke har tatt hensyn til miljøkonsekvensene ved å tillate motorferdsel på barmark med traktor 4 5 km fra Liomsetervegen. Slik transport vil fort påvirke det sårbare området hytta ligger i. Fylkesmannen men det er viktig å håndheve prinsippet om å unngå unødvendige inngrep i verneområder som er under utredning. Videre at en godkjenning vil bidra til å etablere en uønsket praksis i forhold til tilsvarende tiltak både i andre planlagte verneområder og i dette området etter at planen er vedtatt. Fylkesmannen mener det ikke skal legges vekt på at tiltaket allerede er igangsatt. Kommunen har ikke tilstrekkelig vektlagt statlige og regionale rammer og mål, og de har ikke tatt til følge

4 plan- og bygningslovens krav om ikke å dispensere når en direkte berørt part har uttalt seg negativt. Etter Fylkesmannens vurdering blir hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt, og grunnlaget for å gi dispensasjon er ikke til stede. VURDERING AV KLAGEN. Rådmannen oppfatter fylkesmannens klage slik at den bygger på generelle prinsipielle vurderinger. Rådmannen er enige i de prinsipielle vurderingene, men mener at det blir feil å bare legge dette til grunn. Det er ikke riktig slik fylkesmannen fremstiller det at denne saken vil danne presedens både for andre saker i tilsvarende områder og i dette området etter at planen er vedtatt. Byggesaksavdelingen som tidligere ikke kjente til reglene innenfor området kjenner nå disse svært godt, slik at denne feilen ikke skal gjenta seg. Det er ikke slik at dersom kommunen gjør feil en gang vil dette medføre at dette etableres som praksis. Rådmannen vil understreke at praksis nå er endret og at denne godkjenningen ikke vil skape presedens for andre saker. I PBL 19 2 er det angitt at kommunen ikke bør gi dispensasjon fra planer når en direkte berørt regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjon. Ut fra ordlyden bør åpnes det her for et skjønn hvor kommunen likevel kan gi slik dispensasjon, dersom det er tungtveiende grunner for det. Fylkesmannen legger vekt på miljøkonsekvenser ved å tillate transport med traktor på barmark. Transporten har foregått langs en traktorveg fra Liomseter som passerer hytta med ca 400 m avstand. Dette er gamle traktorspor som brukes i forbindelse med landbruk. Da transporten allerede er foretatt på telet mark kan ikke dette argumentet vektlegges for hvorvidt tilbygget bør godkjennes. Fylkesmannen har vist til brev fra miljøverndepartementet datert i tilknytning til ny landsplan for nasjonalparker.vi siterer følgende fra brevet: I forbindelse med utsendelse av NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker uttalte departementet i sitt høringsbrav av følgende: Departementet vil henstille til grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter om ikke å foreta vesentlig inngrep i de foreslåtte verneområdene inntil det er tatt standpunkt til vern. Henstillingen fra 1986 står ved lag. Departementet vil for planleggingsperioden, be berørte kommuner og fylkesmenn å unngå planlegging/og eller iverksetting av tiltak og naturinngrep som vil redusere/ødelegge verneverdier i de områder som er til behandling i forbindelse med den nye landsplanen for nasjonalparker. Når brevet tar utgangspunkt i at man vil unngå vesenlige inngrep som kan redusere verneverdien, mener rådmannen det er usikkert hvorvidt det var ment at dette skulle trekkes så langt som til et så vidt lite tiltak som dette. Rådmannen mener at da denne saken er så vidt spesiell bør den behandles isolert sett og ikke bare i forhold til generelle prinsipper. Rådmannen vil legge vekt på at det verken i høringsrunden eller i klagen er pekt på konkrete skader/ulemper for miljøet som følge av at tilbygget godkjennes. Rådmannen har vanskelig for å se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt slik fylkesmannen hevder. Klagen tilfører etter rådmannens vurdering ikke nye momenter av avgjørende betydning og som gjør at planutvalget bør endre sitt vedtak. Rådmannen viser for øvrig til vurderingene

5 som er gjort i PU sak 7/11. Rådmannen anbefaler at fylkesmannens klage ikke tas til følge, og at planutvalget opprettholder sitt vedtak i PU sak 7/11. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Foreliggende klage fra fylkesmannen i Oppland datert tas ikke til følge, og planutvalget opprettholder sitt vedtak i PU sak 7/11.