NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/3 Klager: A Innklaget: Saga Securities ASA, Postboks 1770 Vika, 0122 Oslo Saken gjelder: Aksjekjøp ordreutførelse og levering Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Inge k. Hansen Jan Thomassen

2 I Klager inngav den 27. oktober 1998 kjøpsordre på aksjer i NCL etter at megler først hadde mottatt en ordre på aksjer. Bakgrunnen for endringen av ordren var at megler via høyttalende callingsystem til innklagedes børsmeglere fikk opplyst at det lå selgere for til sammen aksjer til kurs 18,60. Kjøp ble sluttet i samsvar med ordren og ordinær oppgjørsfrist var 30. oktober Klagers betaling knyttet til dette, og enkelte andre kjøp, kom inn til innklagede den 3. november Klager reklamerte på manglende levering første gang 9. november 1998 og de aktuelle aksjer var registrert levert på klagers konto den 11. november Klagers anførsler: II Klager kjøpte den 27. oktober aksjer i NCL. Klager hadde inngitt ordre på aksjer. Under sin kontakt med megler hørte klager at innklagede hadde til disposisjon aksjer og han begrenset da sin ordre til dette antall. Det ble i denne samtalen med megler ikke gitt noen opplysninger om at innklagede selv helt eller delvis deltok i transaksjonen, noe som imidlertid fremkom på sluttseddelen. Klager fremhever at innklagede er å anse som klagers avtalepart og at de som sådan er ansvarlig for oppfyllelse. Klager hevder også at innklagede ikke har gjort tilstrekkelig for å sikre oppfyllelse før etter at klager reklamerte. Klager hevder at han ikke har mottatt de alminnelige forretningsvilkår ved etableringen av forretningsforholdet og heller ikke i forbindelse med den aktuelle handel og at de derfor ikke kan påberopes overfor ham Ved slutning av handelen var kursen kr 18,60 og aksjene skulle vært levert den 30. oktober På dette tidspunkt var kursen kr 19,10. Den 9. november blir klager, ved utskrift fra VPS, klar over at aksjene ikke var levert og han tok da straks kontakt med innklagede og etterlyste levering. Det viste seg da at innklagede ikke var i stand til å foreta levering på dette tidspunkt og klager hevet da kjøpet ved telefaks samme dag. Aksjene ble dog levert 11. november og da var kursen kr 15,20. Klager reiste overfor innklagede spørsmål om innklagede hadde etterlevet verdipapirhandelloven 9-2 og 9-3 og han reiste spørsmål om selger hadde solgt short. Klager ba derfor om dokumentasjon for hvem som var selger. Klager reiser spørsmål om innklagede har overtrådt Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer kapittel 5. Klager har også bragt saken inn for Kredittilsynet. Innklagedes anførsler: III Innklagede hevder at de ikke var motpart i den aktuelle transaksjon og det foreligger derfor ikke noe short-salg fra innklagedes side. Aksjene ble kjøpt i tre poster fra tre forskjellige meglerhus over Oslo Børs. Kjøpene ble gjort til den kurs som var avtalt med klager dvs kr 18,60. Når det gjelder den samtale klager viser til med megler fremhever innklagede at klager må ha misforstått. Samtalen fant sted den 27. oktober 1998 og da megler mottok ordren på aksjer rettet hun en forespørsel via høyttalende callingsystem til innklagedes børsmeglere som på sin side opplyser at det ligger til selgere for til sammen aksjer til kurs 18,60. Når det gjelder den forsinkede levering skyldes dette ene og alene å være forsinket levering fra de selgende meglere. Innklagede kan ikke påvirke disse på annen måte enn ved purring noe innklagede gjorde og aksjene ble levert med 400 aksjer den 9. november, aksjer

3 den 10. november og endelig aksjer den 11. november. På sistnevnte dag ble aksjene overført til klagers verdipapirkonto. Innklagede viser også til at de først den 3. november 1998 mottok betaling og de har også vist til sine forretningsvilkår punkt 11 syvende avsnitt hvor det fremår at: (f)oretaket vil normalt ikke overføre finansielle instrumenter til kundens VPS-konto før kjøpesummen er betalt. Dette gjelder særlig når Foretaket ikke er kontofører for vedkommende kunde. I sitt brev 9. november 1998 viser klager til at de samme dag har registrert levering på VPS, men at faktisk levering tidligst kan kontrolleres den påfølgende dag. Når det gjelder opplysningen om at innklagede var motpart skyldes det ene og alene tekniske grunner idet handlene ble koblet via en internkonto. Innklagede fremhever at de ikke har kunnskap om hvem som var de bakenforliggende selgere og at de derfor ikke kan fremlegge dokumentasjon for dette. Det reises også spørsmål om innklagede kan opplyse om motpartens identitet. Innklagede har dog fremlagt utskrift fra sluttseddelspørring som viser hvilke meglerforetak som var motparter. Når det gjelder klagers påstand om manglende oppfølging overfor de misligholdende selgerne avvises dette. Innklagede viser for øvrig til at aksjer som skal gjøres opp gjennom VPS-oppgjøret fordeles etter forhåndsdefinerte kriterier i VPS som kan medføre at de manglende leveringer ikke nødvendigvis vil være sammenfallende med innklagedes interne sluttseddellegg. Etisk Råd bemerker: IV Klager inngav klage ved brev 27. januar Innklagede inngav tilsvar ved brev 19. februar I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Etter Rådets oppfatning synes det ikke å være nevneverdig uenighet om de faktiske forhold som ligger til grunn for klagen. Således legger Rådet til grunn at klager den 27. oktober 1998 inngav kjøpsordre aksjer i NCL etter at megler først hadde mottatt en ordre på aksjer. Bakgrunnen for endringen av ordren var at megler via høyttalende callingsystem til innklagedes børsmeglere fikk opplyst at det lå selgere for til sammen aksjer til kurs 18,60. Videre legges til grunn at kjøp ble sluttet i samsvar med ordren, jfr sluttseddel og at ordinær oppgjørsfrist var 30. oktober Det synes også uomtvistet at klagers betaling knyttet til dette, og enkelte andre, kjøp kom inn til innklagede den 3. november Klager reklamerte på manglende levering første gang 9. november 1998 og de aktuelle aksjer var registrert levert på klagers konto den 11. november Etter Rådets oppfatning er klagens tema noe uklart idet det kan synes som selve den forsinkede levering er gjenstand for klage så vel som klagers antagelse om at det fra selgersiden skal foreligge et short-salg. Når det gjelder spørsmålet om for sen levering kan det verken utledes av verdipapirhandelloven eller de etiske normene at verdipapirforetaket har et resultatansvar overfor kjøper når aksjene leveres for sent fra selger. Spesielt nevner Rådet at noe slikt ikke kan utledes av vphl Rådet kan vanskelig se at man i praksis kan unngå at et meglerforetak fra tid til annen kommer i den situasjon at aksjene blir levert for sent etter avtalen med kjøper, fordi foretaket vil være avhengig av korrekt oppfyllelse fra selgerens side. Dette er noe som meglerforetaket som regel ikke har herredømme over. Det neste spørsmål blir da om foretaket har gjort det man med rimelighet kunne forvente for å sikre klager levering. For Rådet er det på det rene at verken levering av aksjer eller betaling av kjøpesum skjedde på oppgjørsdag. Utgangspunktet for kjøp og salg av aksjer er som for all annen kjøp og salg levering mot betaling. I tillegg til dette er det etter Rådets oppfatning normalt å ikke overføre kjøpte finansielle instrumenter til en sluttkunde før foretaket har

4 mottatt betaling. Dette har kommet til uttrykk i innklagedes alminnelige forretningsvilkår punkt 11 syvende ledd, en bestemmelse som for øvrig er i samsvar med Forbundets forslag til alminnelige forretningsvilkår. Det er beklagelig at klager ikke har fått oversendt vilkårene, men Rådet kan likevel ikke se det slik at dette forholder til hinder for at den norm som vilkårene inneholder kan tillegges betydning. Rådet vil her vise til at vilkårene er utbredte, anvendes hyppig og er godt kjente i bransjen, herunder blant kundene. Vilkårene må nærmest likestilles med en bransjekutyme. Når en kunde avdekker forsinkelser eller mangler i forbindelse med verdipapirhandel påhviler det kunden en streng reklamasjonsplikt, noe som for øvrig fremgår av de alminnelige forretningsvilkårene punkt 11 annet ledd. Innklagede har ikke påberopt for sen reklamasjon og Rådet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette. Imidlertid følger det av de alminnelige forretningsvilkårene punkt 11 sjette ledd følgende: Etter at Foretaket har mottatt melding om at kunden vil heve avtalen, har Foretaket rett til snarest og senest innen 2 børsdager å levere fysiske finansielle instrumenter, stille finansielle instrumenter til kundens disposisjon eller registrere levering på VPS slik at kunden kan kontrollere på VPS at levering har skjedd. Dersom Foretaket ikke leverer de finansielle instrumentene som nevnt i forrige punktum anses kjøpet som hevet, med mindre annet skriftlig avtales. Denne regel har vært gjeldende i forretningsvilkårene siden disse trådte i kraft i forbindelse med ikraftsettelsen av endringene i verdipapirhandelloven 31. desember 1996 og må etter Rådets oppfatning anses som en presiserende videreføring av reglene i verdipapirhandelloven og 55. Vilkårene og den aktuelle regel er velkjente og i utbredt bruk i bransjen og må nærmest likestilles med en bransjekutyme, jfr foran. Når klager har fått registrert sin levering innen 2 dager etter sin reklamasjon kan Rådet ikke se at innklagede har opptrådt i strid med etiske normer eller annet relevant regelverk. Når det gjelder klagers anførsel i brev 6. januar 1999 vedrørende muligheten for å selge aksjer som ikke var levert, vil Rådet vise til at verdipapirhandelloven - slik den lyder etter ikrafttredelsen 31. desember 1996 uttrykkelig åpner for meglers medvirkning til short-salg, dvs salg av aksjer eller andre finansielle instrumenter selgeren ikke eier, men som han forutsetningsvis har tilgang til, f eks fordi de er kjøpt men ennu ikke levert. Etter dette skulle det være klart at det for så vidt gjelder klagers forhold til innklagede i prinsippet er uten betydning om selgerne dvs de oppgitte motmeglere (og/eller disses kunder) - faktisk solgte short eller ikke. For ordens skyld vil Rådet fremheve at oppgjøret mellom verdipapirforetakene er et oppgjør basert på levering mot betaling gjennom VPS og Norges Bank. Det siste spørsmål Rådet finner grunnlag for å behandle er det forhold at det på sluttseddelen er opplyst at innklagede helt eller delvis er part i handelen. Etter det opplyste og Rådet finner ikke grunnlag for å bestride dette er innklagede ikke part. Opplysningen fremkommer som en konsekvens av at handlene er koblet via en internkonto i handelssystemet. Etter Rådets oppfatning innebærer kravet til opplysning etter verdipapirhandelloven 9-3 at det kun skal opplyses om faktisk motpartsrelasjon og at det således vil være i strid med god forretningsskikk å opplyse om annet. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 1. Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 30. juni 1999

5 Geir Woxholth Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen Jan Thomassen Frede Aas Rognlien (sekretær)