Konsept Campus Ås. Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar høringsuttalelsen til etterretning. Ås,

Transkript

1 US-SAK NR: 05/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 11/58 Konsept Campus Ås Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Høringsuttalelse fra UMB b. Konseptrapporten Campus Ås c. Enhetenes tilbakemeldinger Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar høringsuttalelsen til etterretning. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 2 a) Saksfremlegg PG Campus Ås og Statsbygg la 15. desember 2010 fram Campus Ås konsept 15. des Hensikten med denne konseptrapporten er å gi en samlet oversikt over hvordan prosjekteringsgruppen / Statsbygg forstår forståelse av konseptet, sett utenfra og inn, på et mer strategisk og planleggingsmessig nivå. Statsbygg ønsker på denne måten å forankre overordnede løsninger som grunnlag for samlokaliseringen og det videre utviklingsarbeidet. Formålet med konseptrapporten er altså å komme fram til en enighet mellom partene i samlokaliseringsprosjektet om det som gjerne kalles fotavtrykket til de nye bygningene og anleggene. Statsbygg ba om tilbakemelding innen 15. januar UMB måtte dermed sende tilbakemelding uten at denne kunne forankres formelt i universitetsstyret. Den videre prosess i samlokaliseringsprosjektet, etter at man har kommet fram til et omforent fotavtrykk, vil være rettet mot en prosess innenfra og ut. Prosjektets videre bearbeiding går derfor ut på å konkretisere de individuelle rom innenfor de nå utlagte funksjonsarealer. Noen viktige hovedtemaer vil være: Planløse de enkelte avdelinger Koblinger mellom Veterinærinstituttet, NVH og UMB Arealdisponering av tekniske arealer Synliggjøre og utnytte sambruk av arealer ved utarbeidelse av planløsninger Avklare plassering av de enkelte studiearealer Fellesbygg, plassering og funksjon Tilpasse logistikk og plassering av funksjoner i arealene til Veterinærinstituttet Se på muligheter for utvidet bruk av treverk i konstruksjon og overflater UMB har innen rammene av en kort høringsfrist avholdt en bredest mulig høring blant ansatte og studenter. Med bakgrunn i møter og presentasjoner er det kommet inn en rekke uttalelser fra enhetene. Disse følger, sammen med UMBs høringsuttalelse, som vedlegg til saken. De konkrete vurderingene fra UMB framgår av høringsbrevet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SENTRALADMINISTRASJONEN SAKSBEHANDLER: TERJE HOLSEN DIREKTE TLF: E-POST: BESØKSADRESSE: UNIVERSITETSTUNET 3 Statsbygg Att: Per Roar Nordby P.b Dep 0032 Oslo VÅR REF DERES REF: DATO: 14. JANUAR 2011 Innspill fra Universitetet for miljø- og biovitenskap til konseptrapport fra PG Campus Ås, datert 15. desember 2010 Vi viser til oversendt konseptrapport fra Statsbygg, med høringsfrist 15. januar Innenfor tidsrammen fra 15.des-15.jan. har det vært lagt opp til en bredest mulig høringsrunde internt på UMB. Konseptrapporten er omfavnet med stor interesse blant ansatte og studenter. Vi vil som et utgangspunkt berømme Statsbygg og PG Campus Ås for å ha lagt opp til en slik prosess, der vi som brukere trekkes aktivt med. Det såkalte samlokaliseringsprosjektet innebærer at man må finne løsninger på komplekse problemstillinger, der ulike hensyn til dels kan være motstridende. Med visse forbehold tror vi at det foreliggende konseptet for fotavtrykk for selve samlokaliseringsprosjektet gir et godt grunnlag for både å ivareta de rent veterinærmedisinske behovene samt å bidra til utviklingen av et integrert nytt universitet. På et overordnet nivå er de løsningene som presenteres i konseptrapporten positivt mottatt ved UMB. Ved UMB konstaterer vi likevel at hensynene til integrerte faglige løsninger for veterinærmedisin, internt for NVH og mellom NVH og Veterinærinstituttet, så langt ser ut til å ha veid tyngre i prosessen enn forutsetningene om faglig integrasjon på tvers av NVH og UMB. Konseptrapporten viser ikke slike muligheter, noe vi ser det som ønskelig at man burde ha kunnet komme fram til på det nåværende stadiet i prosessen. Faglig integrerte løsninger er ikke kun et spørsmål om tilleggsbevilgninger, men handler også om å se muligheter gjennom sambruk, arealutveksling mv. Utviklingen av et nytt integrert universitet det nye universitetet er dels et spørsmål om utvikling av forskningsmessig synergi og dels et spørsmål om synergi innen undervisning, studierelaterte funksjoner og sosiale møter. Overordnet er dette både spørsmål om kulturell, organisatorisk og administrativ utvikling av det nye universitetet og spørsmål om fysiske løsninger. Med bakgrunn i dette har UMB følgende merknader til konseptrapporten: Vi støtter forslaget om å lokalisere et fellesbygg syd for ny adkomstvei, men kan ikke akseptere den antydede lokaliseringen i Uraksen. Selv et lavt paviljongbygg vil etter vår vurdering med en slik lokalisering fungere som et skille mellom eksisterende og nytt og på denne måten bidra til å skape unødvendig avstand og en dem og vi -holdning. I helhetsplanen er et sammenbindende fellesbygg lagt til området Sagabygget-Jordforskbygget-Jordfagsbygningen, øst for Uraksen. Alternativt kan et fellesbygg legges vest for Uraksen, opp mot Fougnerhaugen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TLF POSTBOKS 5003, 1432 ÅS postmottak@umb.no FAKS

5 Begge lokaliseringer pekes på som mulige i tilbakemeldingene fra ansatte og studenter ved UMB. Også i forhold til den parkmessige helheten på campus vil vi fraråde en lokalisering innenfor den stiplede tomten. Det må derfor arbeides videre med konkret utforming og lokalisering av fellesbygget. Fotavtrykket for samlokaliseingsprosjektet er ikke endelig på plass før man har kommet fram til en enighet om fellesbygget. PG bør også vurdere hvordan bygningsmassen som består av Saga-Jordforsk-Jordfagbygningen kan integreres aktivt i utbyggingsplanene. I den grad det er behov for avklaringer i forhold til eierne av hhv Saga- og Jordforskbygningen bør Statsbygg ta initiativ til dette. For at fellesbygget skal binde sammen må det også fylles med tilstrekkelig mange og riktige funksjoner til at det blir et attraktivt møtested. Vi tror man med fordel kan lokalisere så mye som praktisk mulig av åpne og generelle studentfasiliteter, inklusiv bibliotek og kantine, fra samlokaliseringsprosjektet i dette bygget. I tillegg bør man, som fellesstyret også har vært inne på, bruke viktige deler av tilleggsbevilgningen på 5 % til slike fellesfasiliteter. Det er fra ansatte ved UMB for eksempel vist til at man ved å lokalisere generelle undervisningslaboratorier (ikke smittefasiliteter), generelle auditorier og læresaler med flatt gulv, generelle kollokvie- og grupperom, lesesaler, osv. i fellesbygget vil gi langt større mulighet for felles bruk av disse lokalene. Nærhetsbehov for veterinærer bør på en god måte kunne løses gjennom gangbro- eller kulvertløsninger som sikrer sammenheng med basen og bygningsmasse over denne. Fellesbygget må også sikres integrasjon med eksisterende campus. Det er for UMB uklart når det ble enighet om at Veterinærinstituttet og NVH bør lokaliseres vegg-i-vegg. Dette skaper spesielle utfordringer i forhold til smitteproblemer og bidrar til å vanskeliggjøre integrering innen det nye universitetet. Konseptrapporten er etter vår oppfatning ikke tydelig nok på dette området, og vi etterlyser en mer konkret vurdering av konseptvalget sett i forhold til de overordnede effektmålene som er lagt til grunn for prosjektutformingen (redegjort for på s. 5 i konseptrapporten). Et viktig premiss for helhetsplanen, som er lagt til grunn for arbeidet med samlokaliseringsprosjektet, finner man i grøntdraget fra Kaja i øst, gjennom sentralområdet på campus og via Uraksen til Nordskogen. På denne måte skaper man et tydelig bindeledd gjennom campus for gående og syklende trafikk. Dette bidrar også på en god måte til å integrere campus i lokalsamfunnet. Forslaget om å lokalisere fellesbygget i denne aksen, samt forslaget om å trekke deler av bygningsmassen for Veterinærinstituttet bryter etter vår oppfatning på vesentlige punkter med helhetsplanen. Vi ønsker derfor at man arbeider videre med løsninger der Veterinærinstituttets arealer trekkes tilbake vestover i linje med øvrig bebyggelse langs Uraksens vestside. Etter at konseptrapporten ble lagt fram er det arbeidet videre med løsninger som skal sikre en større avstand mellom Veterinærinstituttets bygningsmasse og den forestående utbygging av ny

6 fjernvarmesentral. UMB er beredt til å bidra positivt til å finne en slik løsning. Dette innebærer imidlertid at videre prosess med bygging av fjernvarmeanlegget ikke forsinkes. Vi viser for øvrig her til de møter mv. som har vært om denne saken. Det er bred støtte ved UMB i planene om ny sentral adkomstvei til campus, med avkjøring i området ved Husdyrfagsbygningen. Man er noe delt i synet på en videreføring av denne veien som en ringvei gjennom eplehagen østover. På et overordnet nivå mener noen at dette er et interessant grep, men det er også kommet klare kritiske merknader. Med bakgrunn i disse merknadene ser UMB prinsipielle og praktiske problemer med en slik vei. Den vil bl.a. kunne medføre uheldig terrenginngrep. Fra UMBs fagmiljø inne frukt- og bærdyrking har det kommet klare uttalelser om at den foreslåtte veiføringen gjennom eplehagen sterkt berører deres forskningsfasiliteter. Fra fagmiljøet uttaler man at: I høringsutkastet kan det ser ut som om forskningsanlegget for frukt og bær oppfattes som en del av parkanlegget og det omkringliggende kulturlandskap og ikke som en forskningsfasilitet. Dette må bero på en misforståelse. Dersom planene ikke endres vil forsøksvirksomhet innen fagområdet frukt og bær ved UMB i praksis være nedlagt. Videre vises det til at: Forskningsanlegget for frukt og bær huser i samarbeid med Norsk genressurssenter også et klonarkiv for epler bestående av ulike sorter med tanke på å ivareta genressurser for fremtiden. UMB har forpliktet seg til å ivareta dette klonarkivet over en periode på 10 år. Samarbeidet med Norsk genressurssenter berører deler av det området nederst og lengst vest i eplehagen som i konseptrapporten er foreslått lagt ut til parkering og en tverrgående vei mellom det sentrale campusområdet og Arboretveien i nord. Det er kommet forslag om å skyve denne veien vestover og legge den langs Uraksens østre avgrensing. Vi vil minne om at parken ved UMB består av en betydelig og verdifull plantesamling som benyttes aktivt i undervisningen av landskapsarkitekter, landskapsingeniører og plantevitere. Deler av plantesamlingen ser ut til å bli berørt av utbyggingen. Det gjelder planteslektene Sorbus (asalslekta) og Prunus (steinfruktslekta) som er plassert bak Urbygningen, med henholdsvis 22 og 10 planteslag. Disse bør innlemmes i planene for den nye Uraksen, om nødvendig på en annen måte enn de er plassert i dag. Vi ber for øvrig om at man i den landskapsmessige tilpassingen av samlokaliseringsprosjektet holder en løpende dialog med UMB for å ivareta plantesamlingen. Vi ser at parkeringsspørsmålet ikke er tilstrekkelig analysert i det foreliggende konseptet. Dette regner vi med at man vil komme tilbake til ved en senere anledning. Man bør da se samlet på hvordan parkeringsspørsmålet skal løses på campus som helhet. Konseptapporten gir ingen beskrivelse av om kostnader ved bygging og ikke minst drift er vurdert for forslaget. Løsningen med en transporttunnel under bygningen gir flere praktiske fordeler spesielt med den kompakte bygningsmassen, men kan også innebære større kostnader både ved bygging og ved drift. Så lenge en ikke har noen holdepunkter på hvordan dette

7 påvirker kostnadene ved bygging og drift er det vanskelig å vurdere løsningen opp mot et alternativ med en mer spredt bygningsmasse. UMB er kjent med høringsuttalelsen fra UMB-studentene. Det er der vist interessante og kreative grep gjennom forslag til alternativ plassering av smådyrklinikken og hesteklinikken. Storfefjøset på UMB, som i utgangspunktet har vært forutsatt revet, har solid fundamentering og det bør gjøres en egen vurdering av fordeler og ulemper ved å bruke denne bygningen som et element i det nye som skal etableres. Med bakgrunn i dette ønsker vi lykke til videre i arbeidet med samlokaliseringsprosjektet. UMB ønsker fortsatt å være en konstruktiv og tydelig samarbeidspartner i dette arbeidet. Vi ser dermed fram til videre samarbeid om bl.a. fellesbygg, veiløsninger, mv. Gjennom riktige justeringer i det framlagte konseptet vil det være mulig å legge forholdene til rette for å tilfredsstille veterinærmedisinske behov samtidig som man bygger fysiske løsninger som bidrar til integreringen av NVH og UMB i det nye universitetet. Med hilsen Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Terje Holsen prosjektdirektør eiendom

8 Fra: Ole-Jørgen Torp Sendt: 17. januar :04 Til: Terje Holsen Kopi: Mari Sundli Tveit Emne: SN innspill Hei Terje Her kommer innspillene fra SN: Konseptrapporten for samlokalisering av NVH, VI og UMB høring. Innspill fra studienemnda: i. Innholdet i og plasseringen av fellesbygget er avgjørende for å få et samlet universitet med integrert undervising ii. IHA bør fysisk integreres bedre med NVH iii. Mest mulig av undervisningslokalene må trekkes ut fra smittesonen iv. SHF trekkes nå så langt bort fra sentralcampus at dette vil gå på bekostning av den problembaserte læringen for IHAstudentene v. Beliggenheten medfører ytterligere strekk i campus. Stort campus medfører ekstra behov for å etablere effektive interne sykkelveier. Vennlig hilsen Ole-Jørgen Torp Studiedirektør Universitetet for miljø- og biovitenskap / Fremtidens utd file:///h /Midlertidig/US/SN%20innspill.htm[ :55:22]

9 Fra: Per Anders Authen Sendt: 12. januar :12 Til: Terje Holsen Kopi: Lisbeth Gunvor Andreassen Emne: FW: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. Hei, Terje Jeg har fått et innspill fra ansatte i POA som jeg gjerne vil formidle fordi jeg synes det er et viktig poeng som tas opp - konkretiseringen av fellesfunksjoner og innhold/utforming av fellesbygg. Per Anders >-----Original Message----- >From: Lisbeth Gunvor Andreassen >Sent: Tuesday, January 11, :58 PM >To: Per Anders Authen >Subject: RE: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. > >Hei - noen tanker > >Har lest fort gjennom dokumentet Campus Ås Det som slår meg at >det i hovedsak omhandler byggene for NVH, og planen ville kanskje i >hovedtrekk har sett slik ut om NVH skulle bygge nytt anlegg uten et DNU. >Sporene i planen av et DNU hvor faglige synergier og integrering skal >stå sentralt, er få. I hovedsak er det nevnt på s 7: Fellesbygg, og s 8 >: Konseptet i relasjon til Helhetsplan UMB. Det siste innebærer så vidt >jeg kan se i hovedsak å tilpasse nybyggene til eksisterende >bygningsmasse og campus - at det skal gi et helhetlig inntrykk og at >nybyggene skal "kommunisere" med eksisterende bygg. Målet med >fellesbygget og hva det skal ivareta, er i liten grad konkretisert. På >s >14 : Tilpasningsdyktighet, understrekes behovet for at byggene må kunne >endres for å imøtekomme nye funksjonelle krav. Krav om >flerfunksjonalitet og fleksibilitet ved nybygging på fellesskapets >regning, er et generelt fenomen og ikke spesielt for DNU. > >Jeg vet ikke hvilke muligheter det er for å få fram ideen om et nytt, >integrert universitet i planen. Det nærmeste måtte vel være å tenke >gjennom og beskrive mer konkret hvilke fellesfunksjoner som vil være >med på å styrke ideen om faglige synergier og styrket posisjon for det >nye universitetet, og som dermed bør gis en plass i fellesbygget. Her >kommer blant annet tanken om læringssenter/bibliotek, spisesteder mv. inn. >Denne type funksjoner stiller krav til lokaler og utstyr, og bør vel >beskrives mer konkret allerede nå. I tillegg bør det ses i sammenheng >med resten av campus, jfr biblioteksaken. > >Lisbeth > > >>-----Original Message----- >>From: Per Anders Authen file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20POA%20%20høring%20om%20plassering%20av%20nybygg.%20Frister..txt[ :53:23]

10 >>Sent: Friday, January 07, :00 PM >>To: Anne Marie Bjørkeng; Christian Elind; Deborah H Oughton; Elizabeth >>de Jong; Jan Reiling; Lena Marie Kjøbli; Lill-Ann Beate Eriksen; >Lisbeth >>Gunvor Andreassen; Mildrid Woll; Tom Ole Johansen; Turid Indrebø >>Subject: FW: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. >> >>Hei, >> >>Se mail nedenfor samt oppslag på intranettet - vi rekker dessverre >>ikke en avdelingsgjennomgang av konseptrapporten før fristen løpet ut. >> >>Har dere kommentarer ber jeg om dere sender dem til meg innen 12 jan >>kl >> >>Per Anders >> >>>-----Original Message----- >>>From: Kai Einar Tilley >>>Sent: Thursday, January 06, :33 PM >>>To: Forkontor; Hans Fredrik Hoen; Ingeborg Hauge Høyland; Jan Olav >>>Aasbø; Mari Sundli Tveit; Ole-Jørgen Torp; Paul Stray; Per Anders >>>Authen; Ragnhild Solheim; Ruth Haug; Siri Margrethe Løksa; Terje >>Holsen; >>>Tonje Grave; ILT epostliste >>>Subject: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. >>> >>>Haster høring om plassering av nybygg >>> >>>I løpet av få dager skal ILT og SLT behandle konseptrapporten for >>>samlokalisering av NVH, VI og UMB på campus. Høringen vil være >>>avgjørende for framtidens campus og muligheter for å skape et nytt >>>universitet. >>> >>>Det er konseptrapporten fra PG Campus Ås om >>>samlokaliseringsprosjektet som er på høring. Rapporten legger klare >>>føringer for utviklingen av campus og viser om nybyggene medvirker >>>til å skape et nytt felles universitet. >>> >>>Viktige frister >>>Fristen er 15. januar for UMBs tilbakemelding til Statsbygg. Fristen >er >>>kort og det er derfor viktig at alle ansatte setter seg inn i >rapporten >>>(godt illustrert). Innspill fra ansatte og enheter (institutter, >>>avdelinger og sentre) behandles lokalt og sendes inn via de >>>respektive lederne - senest 12/1 kl 15. >>> >>>Rapporten legges fram i IDF-møte fredag 7. januar. ILT og SLT >behandler >>>saken mandag 10. januar, universitetsdirektørens ledergruppe tirsdag >>11. >>>januar. >>> file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20POA%20%20høring%20om%20plassering%20av%20nybygg.%20Frister..txt[ :53:23]

11 >>> >>>- >>>nybygg file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20POA%20%20høring%20om%20plassering%20av%20nybygg.%20Frister..txt[ :53:23]

12 Fra: Studentdemokratiet NSO-Ås v/ole Martin Steien PB 1202, 1432 ÅS Til: Statsbygg v/ Per Roar Nordby Ås, Studentdentdemokratiet NSO-Ås uttalese til Statsbygg om Konseptet for nye campus-ås Innledning Studentstyret NSO-Ås takker for muligheten til å komme med tilbakemeldinger til Statsbyggs prosjektgruppe for samlokaliseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljøog biovitenskap på Ås. Studentstyret NSO-Ås er et demokratisk valgt organ i Studentdemokratiet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og representerer UMBs vel studenter ovenfor universitetet, nasjonale studentpolitiske organisasjoner, lokale, nasjonale og internasjonale myndighetene og andre UMBs studenter har interesse av å ha kontakt med. Studentene vil ved ferdigstillelsen av det nye universitetet på Ås være den klart største brukergruppen på campus og vil etter estimatene å dømme telle mer enn Vi synes da det er godt og på sin rette plass at PG og Statsbygg tar studentenes synspunkter til etterretning. Generelt om prosjektgruppens arbeid og konsept for campus-ås. Først av alt skal Statsbygg og PG med tilhørende arkitekter og konsulenter ha mye ros for å vise svært god kunnskap og overbevisende ferdigheter for å jobbe med et slikt avansert, krevende og stort prosjekt som samlokaliseringen har vist seg å være. Ikke bare er dette prosjektet det viktigste de to utdanningsinstitusjonene står ovenfor på mange år, dette er også et svært viktig prosjekt for nasjonens matsikkerhet og dyrevelferd, og det er avgjørende for fremtidens Norge at dette prosjektet lykkes. Studentene er godt fornøyd med målene for prosjektutformingen og særlig at det skal tilstrebes en overordnet grønn miljøprofil og at det legges vekt på et attraktivt campusområde og at det skal legges til rette for styrkede fagmiljø og muligheter for fremtidig vekst gjennom bygningsmassen. Tomten Tomtealternativet som ligger til grunn for utbyggingen oppleves også som riktig og hensiktsmessig med tanke på å avskjerme deler av virksomheten fra publikum og med tanke på fremtidige utbyggingsmuligheter og fortetting og konsentrasjon av en i dag meget spredt campusbebyggelse. Blokkering av naturlig adkomstvei til Nordskogen Nordskogen er for mange studenter og for Ås-befolkningen et viktig og kjært friluftsområde hele året. Slik det nå er tegnet med Veterinærinstituttet som en sperre i Uraksen vil det være svært unaturlig å bevege seg gjennom eventuelle passasjer mellom VI og bioanlegget. Det veil da ikke være noen naturlige inngangsporter til Nordskogen fra campus. Eneste vil være fra kirken.

13 Biobrenselanlegget vil kunne oppleves som et industriområde og hvis da også Vis bygg blir liggende rett opptil anlegget blir det ingen naturlig passasje. Dette ville være svært uheldig og er absolutt ikke ønskelig eller akseptabelt. Det må legges opp til en bred og innbydende passasje fra baksiden av Ur gjennom Uraksen inn mot skogen. Ringvei over Frukthagen Frukthagen og alleen mellom Frederik A. Dahls vei og planteskolen er av viktig historisk og estetisk verdi for mange studenter og for befolkningen. I tillegg benyttes hagene i undervisning og forskning og er ansett som essensielle for de berørte fagmiljøene. I tillegg er terrenget i liten grad gunstig for å bygge vei. Dette vil da bli kostbart og antageligvis sjenerende dersom en må fylle igjen et stort område i bunn av frukthagen. Fellesbyggtomten ødeleggende for Studenterlunden Område bak Ur og mellom Fougnerhaugen og Jordfag/Sagabygningene vil helt klart bli det området med mest trafikk av studenter etter samlokaliseringen. Bevegelse mellom Tårn, Ur, veterinærbygget, Jordfagsbygget og Fellesbygget vil være veldig stor. Dette gir muligheten for et vakkert uteområde for studenter, ansatte og besøkende til campus. Vi ser det som ødeleggende å ha et bygg midt på denne plassen. Fellesbygget må plasseres inntil Fougnerhaugen eller i tilknytning til Saga/Jordfag. Vi må ha en studenterlund der det når er tegnet inn fellesbyggareal! Bygningsmasse Det er imponerende å observere det som virker som veldig gode tekniske løsninger og at det ser ut til å være gjort mye god jobb for å få en effektiv logistikk i den nye bygningsmassen. Særlig bra er også mye av tankene rundt møteplasser og liknende. Likevel er studentdemokratiet meget skeptiske til et par ting. Bastion NVH Slik den nye bygningsmassen nå er foreslått virker det som om vi får et nytt fort på Ås. Vi er i høyeste grad skeptisk til at nærmest alt av ny bygningsmasse skal være i ett bygg. Selvfølgelig er det praktisk, og muligens driftsøkonomisk å samle hele veterinærmiljøet, men vi mener dette i svært liten grad åpner opp mulighetene for mer tverrfaglig samarbeid mellom NVH-delen og UMB-delen. Det at dagens UMB-studenter sannsynligvis ikke vil ha noe å gjøre i bygget, og kanskje også ikke en gang få tilgang til bygget sees på som svært uheldig. Noe av det som i dag er et kjennetegn ved UMB er at studenter og ansatte fra forskjellige fagmiljø møtes jevnlig rundt om kring på campus. Dette er en stor styrke for arbeids- og studiemiljøet. Det er heller ikke nødvendig å tenke høyde og kompakthet når en bygger ute på landet. Området rundt universitetet er stort sett spredt bebyggelse. Slik tegningene ser ut nå vil det kanskje være uheldig for omgivelsene med en så gigantisk blokk av bygg som det ser ut til å bli. Det vil også være fint og inspirerende for studenter og ansatte å måtte komme seg ut frisk luft og ut i det flotte parkanlegget mellom forelesninger og i pauser, enn kun å surre rundt inne i ett bygg. Undervisningsarealer Forelesningsrom og undervisningslaboratorier som i mindre grad skal utsettes for smitte må legges til fellesbygget eller eksisterende bygninger på UMB. Da vil de kunne brukes oftere og veterinærstudenter vil måtte oppholde seg andre steder en kun i ett bygg. Det er også viktig at slike rom og laboratorier bygges i en hensiktsmessig størrelse med tanke på effektive klassestørrelser og effektiv drift. Det savnes at PG også tar UMB-studentenes fremtidige

14 laboratoriebehov inn i prosjektet og ser på bruk av eventuelle andre laboratorier på dagens campus. Fellesbygget Det største og beste muligheten PG og Statsbygg har til å oppfylle Stortingets krav om et integrert campus for det nye universitetet på Ås, er fellesbygget. Både som bindeledd mellom eksisterende campus og ny bygningsmasse, og som rom for fellesfunksjoner. Fellesfunksjonene i fellesbygget må ha studentfokus, da det i størst grad er studenter som ferdes rundt på campus. Et stort og estetisk bygg med blant annet fleksibel felleskantine, læringsarealer, vrimlerom, studiesenter/torg, studentforeninger, bokhandel, undervisningslaboratorier, lesesaler, bibliotekfunksjoner og auditorier er høyst nødvendig for å skape et attraktivt, fungerende og dynamisk campus. alternativt konsept på campus-ås Under kan en se et forslag på hvordan campus ønskes fra studentenes ståsted: I dette friske og noe radikale forslaget til konsept for nye campus-ås har klinikkdelen av VHFbygningen blitt skilt ut og delt mellom klinikk for store dyr og for smådyr. Hesteklinikken er lagt i tilknytting til dagens driftsbygning på UMB. Denne kan brukes som lager, bygges om til stall osv. I tillegg er det store og egnede uteområder for ikke-smitsomme dyr på nedsiden av fjøset.

15 Smådyrklinikken er lagt på nedsiden av Fougnerhaugen med mulig broforbindelser til VHFbygget. Ved en lokalisering av klinikken her blir det enda lettere for pasienter å komme til rett sted med en gang. Det vil antakelig være mulig å ha noe undervisning og noe lab i klinikkbyggene. Det som fremdeles er i det opprinnelige VI/VHF bygget er Hele basen uten hesteklinikk med tilhørende blokker på toppen. I blokkene bør det ikke legges generelle laboratorier eller undervisningsrom. Leseplasser for veterinærstudenter bør heller ikke legges her, annet enn for de èn eller to årskull som har størst behov for nærhet til lab og fagpersoner. Generelle laboratorier, undervisningsrom, leseplasser og grupperom må i størst grad legges til fellesbygget eller eksisterende bygningsmasse. Studentdemokratiet NSO-Ås mener at: - Det må legges opp til en bred og innbydende passasje fra baksiden av Ur gjennom Uraksen inn mot Nordskogen. - Det ikke kan bygges ny bilvei over frukthagen. - Fellesbygget skal ligge tett opp til Fougnerhaugen. - Det legges til rette for en studenterlund bak Ur. - Den nye bygningsmassen må deles opp i flere bygg. - Undervisningsarealer skal ligge i fellesbygget. - PG og Statsbygg må ta studentenes synspunkter til etterretning. Med vennlig hilsen Ole Martin Steien Leder Studentstyret NSO-Ås T: E: leder.nso@umb.no Studentdemokratiet NSO-Ås BOX 1202, 1432 ÅS-UMB T: E: studentstyret.nso@umb.no

16 Campus Ås, konsept DSA har gått gjennom konseptet for Campus Ås, og totalinntrykket er positivt. På enkelte områder har vi noen få, men viktige innspill: Veistruktur: DSA ser positivt på valgt veistruktur med en ringvei som rammer inn den verneverdige delen av campus. Ringveien gir en logisk innkjøring til campus med gode parkeringsmuligheter i tilknytning til denne. Dette gir redusert trafikk i indre område, som igjen gir et miljøvennlig og bilfritt indre campus. Det er viktig at veien knyttes opp mot Fellesbygget og gir en naturlig adkomst til felles resepsjon, varemottak. Dette bør inngå som en del av planene for et fellesbygg. Se under Fellesbygg. Fellesbygg: Fellesbygget bør plasseres slik at det blir enkel adkomst fra ny og eksisterende bygningsmasse. Spesielt Saga-, Mellom-, Jordfag-, Verksted- og Urbygningen bør tilknyttes det nye Fellesbygget. Verkstedbygningen har så stor verdi at den bør kunne beholdes og dermed inngå som en del av bygningskomplekset rundt Fellesbygget. Den foreslåtte plassering av ny bygningsmasse kan med fordel justeres mot øst slik at den kommer på linje med Verkstedbygningen og siktlinjen fra Urbygningen mot nord ivaretas, og dermed den ønskede speilfunksjonen fra sørsiden av Urbygningen. Det står: Plassering av fellesbygget er en viktig del av løsningen med å samlokalisere UMB, NVH og VI. Fellesbygget skal være et samlingspunkt for Det Nye Universitetet. For at dette siste skal bli en realitet, må det være mulig på en enkel måte å forflytte seg både fra ny og eksisterende bygningsmasse til Fellesbygget. Dette kan i praksis kun skje via kulverter, gangbroer eller andre bygningsmessige konstruksjoner. Fellesbygget bør inneholde følgende funksjoner: Resepsjon/servicetorg for Det Nye Universitetet (DNU) DNUs ledelse Dokumenttjenesten Postmottak Varemottak (underetasje) SiT/Karrieresenter Store auditorier ( personer) Læresaler Grupperom Lesesaler Bibliotek Butikker (bokhandel, apotek med mer ) Kantine, Kafe

17 Parkering: Adkomsten til P-plassene fra den nye ringveien bør forenkles slik at innkjørsel blir fra vestsiden av P-plass-områdene. Det bør avsettes egne P-plasser for besøkende til Fellesbygget. Kulverter: Kulverten under den nye bygningesmassen må forlenges slik at den kan tilknyttes eksisterende bygningsmasse. Det bør i hovedsak være gangbar kulvert for driftspersonell samt tekniske føringer. Mellom Fellesbygget og UR-bygningen bør det være dobbelkulvert med persontrafikk i tillegg. Plasseringen av den nye varmesentralen tilsier at en kulvertløsning også vil gi plass for fjernvarmerør herfra mot Campus. I tillegg kommer alle andre tekniske føringer som: vann, avløp, strøm, data, rørpost, evt. søppeltransport (vakuum). Kulvertløsning med transportmulighet er en betingelse for rasjonell drift med reduserte kostnader for vedlikehold, og gravekostnader er eliminert. Kulvertene må gå fra den nye NVH fakultetet via Fellesbygget til Jordfag- og UR-bygningen. Dette vil være en driftsmessig stor fordel og gi reduserte driftskostnader på sikt.ved å ha kulvert for persontrafikk mellom NVH fakultetet og eksisterende bygningesmasse vil Fellesbygget i ennå større grad bli knutepunktet i organisasjonen. Dette vil gi positive ringvirkning i forhold til UR-prosjektet i form av lavere byggekostnader på infrastuktur.

18

19 Fra: Are Halvor Aastveit Sendt: 12. januar :14 Til: Terje Holsen Emne: FW: innspill til workshop laboratorier Hei Du har fått denne og da har ingen andre kommet med innspill til meg. ARe >-----Original Message----- >From: Margaretha Jansen Brovold >Sent: Monday, January 10, :56 PM >To: Terje Holsen >Cc: Vincent Eijsink; Jon Grønli Olafsen; Lena Marie Kjøbli; 'Trond >Sørensen'; Are Halvor Aastveit >Subject: innspill til workshop laboratorier > >Til Terje Holsen, Ås, >Prosjektleder, UMB > >ANGÅENDE TRYGGHET PÅ LABORATORIER VED DET NYE UNIVERSITETET >Undertegnede, leder for vaske/mediefunksjon og HMS koordinator ved >IKBM, har registrert at det skal holdes en workshop vedr. forskning, >laboratorier og undervisning den 25. januar førstkommende i >forbindelse med planlegging av DNU. I den sammenhengen ønsker vi å komme med følgende innspill. >Vi er opptatt av helse, miljø og sikkerhet til de ansatte som arbeider >ved laboratoriet. Vi vet av erfaring, at eksisterende laboratorier ikke >alltid er bygget med det formålet å ivareta dette. Det er derfor viktig >at man har fokus på trygghet for de ansatte og studentene ved bygging >av laboratorier til det Nye Universitetet. >For eksempel: På IKBM blir det i dag destruert (autoklavert) biologisk >avfall på flere forskjellige steder. Dette skjer på rom hvor mye annet >arbeid foregår samtidig. Om denne destrueringen fører til farlige >utslipp av gasser, er det ingen i dag som vet sikkert. Vi har prøvd å >ta våre forholdsregler, men vet ikke om det er godt nok. Dette skjer >også på andre institutter ved UMB. >Ved sammenslåingen med NVH og VI er det viktig at man finner en felles >løsning for destruering av biologisk materiale, som både er trygg å >bruke for de ansatte og hensiktsmessig med tanke på logistikk. >Planleggingen av dette må skje på et så tidlig som mulig tidspunkt. > >Vi har nå også den unike muligheten å differensiere laboratorier etter >farlighetsgrad med tanke på hvilke kjemikalier som brukes. Dette er >viktig ifm et trygt arbeidsmiljø for for eksempel gravide. Det er mange >kvinner i fertil alder blant ansatte og studenter, og gravide vil da >kunne jobbe trygt på de dertil egnede laboratorier. > >Det er også viktig å tenke nå på riktig plassering av bl.a. patogenlab >for ulike fareklasser, eterrom og lignende spesiallaboratorier. > file:///h /Midlertidig/US/Høringsinnspill%20fra%20IKBM%20innspill%20til%20workshop%20laboratorier% txt[ :52:51]

20 >På grunn av de momentene nevnt ovenfor mener vi det er viktig å ha med >brukerne på et tidlig tidspunkt i planlegging av byggingen. Ved >tidligere anledninger har vi sett at feil kunne vært unngått dersom >brukerne hadde vært tatt med tidligere i planleggingen. > >Vi kan gjerne utdype våre synspunkter nærmere om det ønskes. > >Med vennlig hilsen, > >Tone Stokke Molland Margreet Jansen >Brovold >Leder for vaske/mediefunksjonen HMS-koordinator >IKBM, >IKBM ansvarlig for >laboratoriesikkerhet ved UMB > file:///h /Midlertidig/US/Høringsinnspill%20fra%20IKBM%20innspill%20til%20workshop%20laboratorier% txt[ :52:51]

21 Fra: Anne Gravdahl Sendt: 12. januar :48 Til: Terje Holsen Kopi: Siri Margrethe Løksa Emne: Høringsuttalelse til konseptplanen for campus Hei, Dersom vi som jobber med organisk kjemi skal flytte må det beregnes plass utenfor til en nitrogentank for ca 2000 liter flytende N2 som kan kobles til gassanlegget for bygningen forøvrig. Det må også være mulig for en tankbil å kjøre inntil tanken når den skal fylles. Med vennlig hilsen Anne Gravdahl Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap CM Falsensv Ås Fra: Salima Fjeld Sendt: 11. januar :58 Til: Anne Gravdahl; Carl Tomas Jørstad; Frode Hilmarsen; Grete Bloch Emne: FW: Høringsuttalelser til konseptplanen for campus må sendes innen 12. januar kl til Terje Holsen med kopi til Siri M. Løksa Hei Sender denne oppfordringen til dere for å høre om dere har noe innspill til høringen. Denne ligger også ute på intranett siden og fristen for tilbakemelding er i morgen (12 januar) kl 15:00. Med vennlig hilsen. Salima Fjeld Leder NITO-UMB Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Chr. M. Falsensvei Ås Forwarded Message From: Kai Einar Tilley <kai.tilley@umb.no> Date: Tue, 11 Jan :13: To: "Kurt R. Johansen" <kurt.johansen@umb.no>, Birger Svihus file:///h /Midlertidig/US/Anne%20gravdal%20-%20IKBM%20Høringsuttalelse%20til%20konseptplanen%20for%20campus.txt[ :51:51]

22 Pål Sebergsen Rune Grønnevik Salima Fjeld Trond Langseth Bjørn Brenna Signe Kroken Subject: Høringsuttalelser til konseptplanen for campus må sendes innen 12. januar kl til Terje Holsen med kopi til Siri M. Løksa Hei! Jeg minner om at vi nå har muligheten til å påvirke fotavtrykket til den nye bebyggelsen på campus. Jeg oppfordrer alle til å komme med sine innspill. Planen ble gjennomgått mandag 10. januar. Fristen er onsdag 12. januar kl 15. Det er viktig for den videre behandling av saken at de fagforeningene som mener noe om planen formulerer sitt syn i noen få (eller mange) setninger som sendes til Terje Holsen med kopi til Siri M. Løksa (avklart med Per Anders). Her er dokumentet: Vennlig hilsen Kai Tilley Naturviterne End of Forwarded Message file:///h /Midlertidig/US/Anne%20gravdal%20-%20IKBM%20Høringsuttalelse%20til%20konseptplanen%20for%20campus.txt[ :51:51]

23 Fra: Torstein Steine Sendt: 13. januar :29 Til: Terje Holsen Emne: FW: Høring - plassering av nybygg Her er det einaste innspelet eg har fått. Det kjem frå Olav Fjeld Kraugerud via enkelte omvegar. Torstein >-----Original Message----- >From: Kirsti Pettersen >Sent: Wednesday, January 12, :02 AM >To: Torstein Steine >Cc: Rune Eikanger; Margareth Øverland >Subject: FW: Høring - plassering av nybygg > >Hei Torstein, > >Viser til oppslag vedr. høring om plassering av nybygg hvor det står at: >Innspill fra ansatte og enheter (institutter, avdelinger og sentre) >behandles lokalt og sendes inn via de respektive lederne - senest 12. >januar kl 15.. > >Jeg sender derfor innspill fra Olav Fjeld Kraugerud videre til deg som >rett instans. > >Mvh > >Kirsti Pettersen > >>-----Original Message----- >>From: Olav Fjeld Kraugerud >>Sent: Wednesday, January 12, :48 AM >>To: Kirsti Pettersen >>Subject: Høring - plassering av nybygg >> >>Hei Kirsti! >> >>Jmf. oppslaget "Haster høring om plassering av nybygg" fra siden >>" >>- >>nybygg. >> >>Her er mine: >> INSPILL OLAV FK >>S7 kapittel Veterinærinstituttet >>Det står For å oppnå optimal sammenheng mellom VI og NVH, knyttes >>disse sammen >>Meg bekjent er det ikke noe som heter NVH på den nye campusen. At >>fagområdene som er knyttet opp mot VI bør ha lett adgang til VI høres >>fornuftig ut. Setningen bes endres tilsvarende, slik at den >>gjenspeiler det nye universitet. Nytt forslag til formulering: For file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20IHA%20FW%20Høring%20-%20plassering%20av%20nybygg.txt[ :53:03]

24 >>å oppnå optimal sammenheng mellom VI og aktuelle veterinærmiljø ved >universitet, >>knyttes disse sammen >> >>S19, Kapittel 1.10 Flytskjema interntransport og avfall, avsnitt Flyt >>av levende dyr >>-Kan virke som transportveien bør avklares mer, da det i dag står er >>det planlagt mulig. Mulig er en svak form for plan. >> >>S40: Skisse: I dokumentet er det snakket om vindretning og at det nye >>bygget er plassert slik vind driver bort fra det gamle Campusområde, >som >>jo er fint tenkt: S15 Dominerende vindretning fra sørlig retning er >>gunstig i forhold til at lukt fra dyreklinikker vil bli ført vekk fra >>det gamle Campusområdet. På nevnte skisse er Fôrtek-bygget værende er >>der det er i dag, og det er plassert sør for de nye byggene. Jeg vet >>ikke om det er fordi bygget er der i dag, eller om det også skal være >>der i fremtiden. Virksomheten ved FôrTek kan som kjente medføre lukt. >> INSPILL SLUTT >> >>olav file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20IHA%20FW%20Høring%20-%20plassering%20av%20nybygg.txt[ :53:03]

25 Fra: Kai Einar Tilley Sendt: 12. januar :23 Til: Terje Holsen Kopi: Siri Margrethe Løksa; Ørjan Totland Emne: FW: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. Terje, jeg regner med at du skal ha denne! Er det feil, gi beskjed! Kai >-----Original Message----- >From: Ørjan Totland >Sent: Wednesday, January 12, :13 AM >To: Kai Einar Tilley >Cc: Øystein Johnsen; Arild Veidahl; Grethe Delbeck >Subject: RE: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. > >Til den det måtte angå, >Her er innspill fra INA vedr konseptrapporten for samlokalisering av >NVH, VI og UMB på campus Ås. >1. INA er svært skeptisk til plassering av ny vei fra Ferdrik A Dahl >over forsøksfelt for frukttrær, over Åsbakken til Kirkeveien. En slik >vei vil føre til en svært alvorlig reduksjon i UMBs mulighet for å >videreføre sin forskning på frukttrær. Dette er en av de grunnleggende >forsknings- og undervisningsaktivitetene ved UMB, og INA er svært >skeptisk til at areal som brukes i slik aktivitet reduseres og >forringes. En slik vei vil være et alvorlig brudd på forutsetningen om >at samlokaliseringen ikke skal før til negative konsekvenser for UMB. >Det er vanskelig å se hvilken funksjon denne veien skal ha. Svært lite >trafikk til UMB kommer nordfra via Kirkeveien. Videre kan vi ikke se at >denne veien er nødvendig for utgående trafikk fra UMB. Denne trafikken >kan gå i retur på vei fra ny rundkjøring, evt på vei via nytt >varmesentralanlegg. >2. INA mener det nye fellesbygget bør plasseres på nord-øst siden av >Fougnerhaugen. Dagens planlagte plassering bryter med ideen om å ha en >åpen akse fra Urbygningen forbi de nye planlagte bygningene. > >Mvh, Ørjan Totland > >>-----Original Message----- >>From: Kai Einar Tilley >>Sent: Thursday, January 06, :33 PM >>To: Forkontor; Hans Fredrik Hoen; Ingeborg Hauge Høyland; Jan Olav >>Aasbø; Mari Sundli Tveit; Ole-Jørgen Torp; Paul Stray; Per Anders >>Authen; Ragnhild Solheim; Ruth Haug; Siri Margrethe Løksa; Terje >Holsen; >>Tonje Grave; ILT epostliste >>Subject: Haster - høring om plassering av nybygg. Frister. >> >>Haster høring om plassering av nybygg >> >>I løpet av få dager skal ILT og SLT behandle konseptrapporten for >>samlokalisering av NVH, VI og UMB på campus. Høringen vil være file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20INA.txt[ :53:13]

26 >>avgjørende for framtidens campus og muligheter for å skape et nytt >>universitet. >> >>Det er konseptrapporten fra PG Campus Ås om samlokaliseringsprosjektet >>som er på høring. Rapporten legger klare føringer for utviklingen av >>campus og viser om nybyggene medvirker til å skape et nytt felles >>universitet. >> >>Viktige frister >>Fristen er 15. januar for UMBs tilbakemelding til Statsbygg. Fristen >>er kort og det er derfor viktig at alle ansatte setter seg inn i >>rapporten (godt illustrert). Innspill fra ansatte og enheter >>(institutter, avdelinger og sentre) behandles lokalt og sendes inn via >>de respektive lederne - senest 12/1 kl 15. >> >>Rapporten legges fram i IDF-møte fredag 7. januar. ILT og SLT >>behandler saken mandag 10. januar, universitetsdirektørens ledergruppe >>tirsdag >11. >>januar. >> >> >>nybygg file:///h /Midlertidig/US/Høringssvar%20fra%20INA.txt[ :53:13]

27 Campus Ås - Innspill til høring fra faggruppe Grøntmiljø ved IPM Notat av Eva Vike og Per Anker Pedersen Punkt 1.3 Landskapsarkitektur. UMB-parken består i dag av en betydelig og verdifull plantesamling som benyttes aktivt i undervisningen av landskapsarkitekter, landskapsingeniører og plantevitere. Deler av plantesamlingen ser ut til å bli berørt av utbyggingen. Det gjelder planteslektene Sorbus (asalslekta) og Prunus (steinfruktslekta) som er plassert bak Urbygningen, med henholdsvis 22 og 10 planteslag. Disse bør innlemmes i planene for den nye Uraksen, om nødvendig på en annen måte enn de er plassert i dag. (Batta, J. Hansen, O.B. (2001).Trær og Busker i parken ved Norges landbrukshøgskole kart og planteliste. Kartblad 1 og 21a.) Forslaget til ny innkjørsel fra øst vil også kunne berøre samlingen av slektene Forsythia (gullbuskslekta) og Fraxinus (askeslekta), kanskje også deler av bartresamlingen, ved SKP. I planene er det foreslått en revitalisering av Fougnerhaugen. Fougnerhaugen representerer en viktig del av bartresamlingene, og det foretas relativt ofte tynning og nyplanting. Det er viktig at det tas hensyn til de verdifulle trærne som står i området og at videre utvikling av plantesamlingen ikke hindres. Grøntområdene bør utnyttes som pedagogisk ressurs i undervisningen, i tillegg til å ha en rent estetisk verdi og å være et rekreasjonsområde. Demonstrasjon av spesielle plantegrupper, plantebruk i ulike typer voksemiljø som ellers mangler i parken, (for eksempel en fjellhage, lynghage o. l.) kan være aktuelle temaer. Vi ønsker å trekkes inn i planleggingen av de nye grøntområdene.

28 Campus Ås Innspill til Konseptrapporten Michael Heim, førsteamanuensis i geologi, IPM 1. Parkeringsarealer UMB og sikkert også DnU flagger med å være et grønt universitet som setter miljø i fokus og vil ta vare og videreføre de enestående kvalitetene som Campus Ås har. Dette er prisverdig. De forestående byggmessige endringene gir faktisk anledning til ikke bare å endre hovedtrafikkårene på området, men med forholdsvis få tiltak også få bilene vekk fra overflaten. Det bør være et mål for DnU: å få flest mulig av parkeringsarealene, både gamle og nye, under bakkenivå for å gi store, sammenhengende, trafikkfrie grøntarealer. Konkret foreslås det å anlegge en overdekket parkeringshall (evt i to etasjer) utenfor øst-hjørnet av VHF bygget med adkomst fra planlagt kulvert. Hallen bør dekke P-behovet for VHF og VI. Ytterligere P-plasser bør kunne legges i underetasjen av det planlagte Fellesbygg (se figur). De her foreslåtte parkeringsarealene vil faktisk ligge mer sentralt enn de som er inntegnet på situasjonskartet og vil også kunne erstatte tapte parkeringsplasser nordøst for Fougnerhaugen og de på baksiden av Urbygningen, evt også de ved Tårnbygningen. Anleggene ligger også meget nært den nye hovedveien, noe som ytterligere vil redusere biltrafikken på Campus. Dessuten er det miljømessige fordeler å ha bilen parkert innendørs, både sommer og vinter. Vi ser på dette som en vinn-vinn løsning: Bilene er borte fra overflaten, trafikken er minimal og vi får store bil- og trafikkfrie parkarealer på Campus Ås. Overdekket parkeringshall Parkering i underetasjen 2. Naturstein I rapporten nevnes det at det vil bli brukt betong og naturstein i både bygninger og utearealer. I denne forbindelsen ønskes det å peke på at de bestående bygningene på Campus Ås gjenspeiler på enestående måte den skiftende bruken av først og fremst norsk byggemateriale gjennom over 150 år. Dette gjelder lokal og nasjonal naturstein, murstein, teglstein, belegningsstein etc (se: ).

29 Med tanke på diskusjonene rundt bygningen av Operaen (italiensk marmor) og miljøvennlighet (kortreist materiale) ønskes det anvendelse av mest mulig norsk naturstein. Det må heller ikke glemmes at nasjonale naturressurser har en sentral plass i undervisningen på Ås. Vi har et parkanlegg og arboret som aktivt brukes. Geologiundervisningen har hatt en sentral plass i alle tider i Ås, og det kan være en tanke å innlemme geologisk godbiter i den nye bygningsmassen og i utearealene, f eks som del av den kunstneriske utsmykningen. Dette for å supplere det som er nevnt over. Det kan også nevnes at Steinhagen mellom Tårn- og Urbygningen som Steinar Skjeseth i sin tid anla i samarbeid med Follo geologiforening, og som måtte vike for trafo-kiosk, venter på å bli satt opp på nytt sted.

30 Merknader til Høringsutkast Campus Ås (Campus Ås Konsept 15.desember 2010) vedrørende forskningsanlegg innen frukt og bær. PG og statsbygg har i sin rapport (Campus Ås Konsept 15.desember 2010) presentert en mulig løsning når det gjelder plassering av bygninger og utforming av infrastruktur i forbindelse med en fremtidig flytting av NVH og VI til Ås. Slik høringsutkastet ser ut i dag vil IPM sitt forskningsanlegg for frukt og bær (Åsbakken) bli betydelig berørt av vei og av parkeringsplasser (bilde side 4 i rapporten). En slik plassering vil være ødeleggende for den fremtidige aktiviteten innenfor fagområdet frukt og bær ved UMB. Forskningsanlegget i Åsbakken er selve grunnlaget for forskning og undervisning innen fagområdet frukt og bær, og andre relaterte fagområder ved UMB. Forskningsanlegget rommer et stort utvalg av arter og sorter innen frukt og bær. Dette materialet benyttes aktivt innen forskning og forskerutdanning og danner grunnlag for samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner. Av nasjonale samarbeidspartnere som benytter fasilitetene aktivt er Bioforsk og Nofima Mat samt andre eksterne industripartnere. Materialet i forsøksanlegget i Åsbakken benyttes til undervisning på Bachelor- og Masternivå i tillegg til utdanning av PhD studenter. Forskningsanlegget benyttes også til undervisning og masteroppgaver av andre institutter som IKMB og INA. Klimadata registrert i forskningsanlegget danner grunnlag for anbefalinger når det gjelder sprøyting mot skurv på eple. Disse anbefalingene varsles via VIPS (varsling innen planteskadegjørere) og benyttes av kommersielle fruktdyrkere. Forskningsanlegget for frukt og bær huser i samarbeid med Norsk genressurssenter også et klonarkiv for epler bestående av ulike sorter med tanke på å ivareta genressurser for fremtiden. UMB har forpliktet seg til å ivareta dette klonarkivet over en periode på 10 år. I tillegg finnes det også en klonsamling med rabarbra, der IPM har en aktiv rolle i formering og distribusjon av plantemateriale til andre aktører. I høringsutkastet kan det ser ut som om forskningsanlegget for frukt og bær oppfattes som en del av parkanlegget og det omkringliggende kulturlandskap og ikke som en forskningsfasilitet. Dette må bero på en misforståelse. Dersom planene ikke endres vil forsøksvirksomhet innen fagområdet frukt og bær ved UMB i praksis være nedlagt. Dette vil medføre at det vil bli vanskelig å opprettholde forskningsaktivitet innen frukt og bær og den forskningsbaserte undervisningen vil på sikt lide under dette. Vi ber derfor om at trasé for planlagte veianlegg og parkeringsplasser som berører forskningsanlegget legges utenom dette.

31 Naturviterne ved UMB Høringsuttalelse til dokumentet Campus Ås Konsept 15. desember Viser til Stortingets forutsetningene for flytting og samlokalisering av NVH og VI til Ås og UMB: Å bli ein del av eit universitet inneber ei betydeleg styrking av NVH sitt faglege miljø og fagnivå. Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet og at NVH ikkje førast vidare som ei uavhengig eining. Dette vil krevje grundige faglege og administrative prosessar både ved NVH og UMB. Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur. Hentet fra St.prp. nr. 30 ( ): Framtidig lokalisering og organisering av Noregs - veterinærhøgskole Naturviterne har følgende innvendinger til det foreliggende utkast: 1. Dokumentet legger vekt på en grønn og frodig campus uten å definere hva som legges i begrepet. Dermed er det vanskelig å se om det gjenspeiles i planen. Viser blant annet til planens diskusjon om bruk av byggematerialer. 2. Vegsystemet tar ikke hensyn til eksisterende terreng eller kvaliteter på campus, brudd på gammel allé i Åsbakken, skjæring og vanskelig kryss inn på eksisterende offenlig veg fra Meierikrysset mot Nordby. 3. Tar ikke hensyn til innplasseringen av Liv Levende. 4. Ingen føringer for kollektivtransport og løsninger for dette. 5. Foreslått plassering av fellesbygg vil ødelegge uraksen helt. Istedenfor å la Urbygningen trone på bakketoppen og markere enden på en stor åpen plass på begge sider (Storplenen og området fra Nordskogen og fram til Ur), stenges den nå inne av et fellesbygg 6. Naturlig ferdselskorridorer blokkeres med fellesbygget. Inngangen fra UMB blir på den ene siden, fra veterinærene fra den andre. Bygget burde trekkes til siden utenfor grøntområdet (der Sagabygget ligger i dag) og ha en felles inngang. 7. Planen legger klart opp til en egen campus for veterinærene og blir en campus i campus. Konklusjon: Den foreliggende plan klarer i liten grad å oppfylle Stortingets forpliktelser i vedtak over. Planen må følge hovedlinjene i Helhetsplan for campus behandlet av styret i 2010 og sikre åpne korridorer mellom dagens bygninger og den nye bebyggelsen. Fellesbygningen må dermed trekkes ut til siden slik at det blir frie siktlinjer fra Ur til Nordskogen. Ut fra gitt orientering forutsetter Naturviterne at det i det videre arbeid legges stor vekt på å utnytte eksisterende lokaler på UMB og at de funksjonene som har mest med dagens UMB å gjøre legges nærmest eksisterende bebyggelse (eksvis produksjonsdyr).