S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

Transkript

1 Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Undergruppen for faglig profilering og organisering har hittil fokusert på faglige synergier som bør tas ut i den første fasen av utviklingsplanen, dvs den fasen som omfatter flytting av NVH og VI til Ås. Undergruppen finner det formålstjenlig å lage en prioritert liste over slike synergieffekter. I denne listen er det skilt mellom interne synergier innenfor NVH, synergier mellom NVH og VI, og synergier mellom NVH og UMB. Innenfor alle disse kategoriene gjelder at man ofte vil finne samarbeidsrelasjoner opp mot mer enn ett annet fagmiljø. Av åpenbare praktiske grunner vil ikke alle disse samarbeidsrelasjonene kunne ivaretas gjennom samlokalisering. Det tvinger frem prioriteringer, og de bør foretas på grunnlag av perspektiver for fagutviklingen ved det nye universitetet på lengre sikt. Det vil derfor være nødvendig å arbeide videre med beskrivelse av samarbeidskonstellasjoner, profilering og utvikling av det nye universitetet utover denne første tidsfasen. For å legge til rette for (videre)utvikling av de samarbeidsrelasjonene som prioriteres, vil det i noen tilfelle være aktuelt med utskifting mellom nybygde og oppussede lokaler. Ved slik utskifting må behov for nærhet til andre fagmiljøer enn de som samlokaliseres ivaretas. Undergruppen vil foreslå følgende prioriterte liste når det gjelder synergi og samarbeid i forbindelse med flyttingen: I. Interne synergier på NVH Prekliniske fag (dvs. veterinærmedisinske basalfag) som anatomi, biokjemi og fysiologi skal samlokaliseres fysisk i nybygg i nær tilknytning til parakliniske og kliniske fag. De prekliniske og

2 parakliniske fagene utgjør en viktig hjørnestein i veterinærmedisinsk forskning, og de undervises i integrerte blokker. Forskningslaboratorier for prekliniske fag bør i en viss grad være felles da en del forskningsverktøy er felles. Anatomi skal i tillegg ligge tett sammen med patologi. Det foreslås at medisinsk genetikk lokaliseres sammen med øvrig genetikkmiljø ved IHA, men skal ha nærhet til de øvrige prekliniske fag og universitetsdyrehospitalet (gangavstand <3 min). Det skal legges til rette for en samlokalisering av veterinærmedisinske fag som har betydelig laboratorieaktivitet. Dette omfatter parakliniske fag som patologi, klinisk patologi, mikrobiologi, endokrinologi, immunologi, parasittologi, farmakologi og toksikologi. Akvamedisin skal samlokaliseres med disse fagene. Dette vil gi en tverrfaglig samlokalisering som kan bidra positivt i utvikling av sterke og robuste forskningsgrupper. Veterinær samfunnsmedisin må bygges ut, og mattrygghet skal være nært knyttet både til infeksjonsfagene (gjelder laboratoriedelen) og til produksjonsdyrmedisin (kontordelen). De kliniske fagene og undervisningsdyrehospitalet skal ha nær tilknytning til veterinærmedisinske basalfag, medisinsk genetikk og til obduksjonsfasilitetene. For undervisningen er en slik nærhet vesentlig for at veterinærutdanningen skal gjennomføres etter en problemorientert læringsmodell, der pre- og paraklinikken aktivt bruker kliniske kasus og problemstillinger i sin undervisning. Samarbeid mellom de kliniske fagene og basalfagene om forskning er helt sentralt både for forskningens kvalitet og relevans. Klinikkene fanger gjennom sin virksomhet opp en rekke relevante og forskbare problemstillinger, men er helt avhengig av å forankre forskningen på slike problemstillinger gjennom bruk av veterinærmedisinsk basalfaglig kompetanse og metoder, inkludert patologi (makro- og mikronivå). Gjennom et slikt samarbeid er det mulig å gjøre hypotesedrevet forskning omkring sykdomsmekanismer. I tillegg til de veterinærmedisinske basalfagene vil andre biologiske basalfag og infrastruktur som finnes på UMB kunne bidra til slik forskning. 2

3 II. Faglige synergier mellom VI og NVH Interrimsstyret ønsker å utvikle de faglige synergiene mellom NVH og VI så langt det lar seg gjøre. En del av de opplagte synergieffektene er foreløpig ikke avklart. Undergruppen for faglig profilering mener VI bør utfordres på dette. Mange av de veterinærmedisinske fagfeltene på VI (med få unntak) finnes også på NVH. Noen eksempler er bakteriologi, virologi, patologi, dyrevelferd, dyrehelse, fiskehelse, mattrygghet og epidemiologi. Det er i dag betydelig faglig samarbeid, spesielt på forskningssiden. Det bør derfor ligge til rette for nærhet og fysisk samlokalisering for en del av disse felles fagfeltene. VI har mange forvaltningsmessige oppgaver og en betydelig del av arbeidet utføres i akkrediterte laboratorier. Dette krever strenge kvalitetssikringssystemer og adgangsbegrensning og kan være til hinder for samlokalisering. Imidlertid kan synergier tas ut hvis det legges til rette for felles kontorenheter og felles forskningslaboratorier for forskere som arbeider innenfor samme fagområde. Samlokalisering av obduksjonsfasilitetene med felles mottak og felles avfallshåndtering/destruksjonsanlegg. Det bør vurderes om det er mulig å få til sambruk av deler av obduksjonsarealet BSL3 laboratorier og BSL3 obduksjonssal skal bygges ved VI, men kan benyttes av NVH ved behov Biblioteket på NVH fungerer i dag også som bibliotek for VI og dette bør videreføres. NVH har i dag nasjonalt bibliotekansvar for veterinærmedisinsk litteratur og dette skal ivaretas på Ås. Det er velvilje til å arbeide for et felles bibliotek for hele universitetet, men dette vil kreve økt bevilgning. Samlokalisering av kontorer innen patologi bør gjennomføres Muligheter for felles forskningslaboratorier innenfor infeksjonsfagene og patologi må avklares 3

4 Felles medieproduksjon, glassvaskeri, spesiallaboratorier og biobank skal ivaretas III. Faglige synergier mellom UMB og NVH Når det gjelder faglige synergieffekter mellom NVH og UMB, er disse størst mellom veterinærmedisin og husdyrfag. Det er også synergieffekter mellom veterinærmedisinske parakliniske fag og deler av IKBM. Universitetet skal ha et samlokalisert dyrefysiologimiljø bestående av dagens miljøer ved NVH og UMB sammen med andre veterinærmedisinske basalfag i nye bygg. Det forutsettes da en nærhet til IHA. Universitetet skal ha et samlokalisert husdyr- og fiskeernæringsmiljø. Det vil være aktuelt å vurdere utskifting og forutsetter i så fall umiddelbar nærhet til veterinærmiljøet eller husdyrmiljøet. Universitetet skal ha et samlokalisert husdyrvelferds- og husdyretologimiljø. Dyrevelferd er en strategisk satsing ved begge institusjoner. NVH ønsker å knytte dette faget tett opp mot øvrige veterinærfag. Det vil være aktuelt å vurdere utskifting. Avhengig av hvor den fusjonerte gruppen lokaliseres kreves nærhet til veterinærmiljøet eller husdyrfag. Faggruppe Molekylær cellebiologi, IKBM bør samlokaliseres med parakliniske fag i veterinærmiljøet. Næringsmiddelkjemi ved MatInf skal samlokaliseres med forskningsgruppe ved IKBM. Universitetet skal ha et samlokalisert genetikk- (husdyrgenetikk og sjukdomsgenetikk) og avlsmiljø. Medisinsk genetikk har spesielt behov for nærhet til de øvrige veterinærmedisinske basalfag, parakliniske fag og undervisningsdyrehospitalet. Det bør søkes å påbegynne utbygging av et læringssenter i fase 1. Dette er tenkt å være et læringssenter som bør inneholde moderne bibliotek, noen auditorier, grupperom og lesesaler. Et slikt felles læringssenter er ikke kostnadsberegnet og var ikke med i grunnlaget 4

5 for arealbehov som ble beregnet for NVH i Imidlertid er det ønskelig å forsøke å få til en første del av et læringssenter innenfor tidshorisont 1 og som må utbygges videre på et seinere tidspunkt. Læringssenteret vil blant annet kunne benyttes for undervisningen i de første semestre av veterinærstudiet. Et slikt læringssenter vil også kunne fungere som et konferansesenter ved det nye universitetet. Et studentsenter (som inneholder velferdsfunksjoner for studentene) bør etableres i fase 1. Her vil det være naturlig å samle kontorer og tjenester som er rettet mot hele studentmassen som f eks studieadministrasjon, informasjonstjeneste, studentkontorer, boligformidling, samt at det bør være møteplasser for studenter/minglerom som f eks kafe. Det vil være hensiktsmessig om et slikt studentsenter kan legges ved et læringssenter, men det kan også ligge et annet sted på campus. MA/